2 Miljøprofilen i budsjettforslaget

Kommunal- og regionaldepartementet la høsten 2000 fram en miljøhandlingsplan for perioden 2001-2004. I miljøhandlingsplanen er det satt opp sektorvise mål, status og tiltak som skal bidra til at de nasjonale resultatområdemålene for miljøet blir nådd. 2001 var handlingsplanens første virkeår. For en oversikt over de miljøvernpolitiske sektortiltakene vises det til Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan og Miljøprofilen i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Nedenfor følger en gjennomgang av Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområder med hensyn til miljøvernpolitiske sektormål og rapportering og oppfølging.

Programkategori 13.21 Nasjonale minoriteter og 13.40 Samiske formål

Kommunal- og regionaldepartementet har et samordningsansvar for departementenes samepolitikk og politikk overfor nasjonale minoriteter. Kommunal- og regionaldepartementet har få egne virkemidler på disse områdene, og må drive utforming og gjennomføring av politikken i samarbeid med fagdepartementene. På det samepolitiske området er enkelte virkemidler overført til Sametinget.

Tradisjonelle samiske næringer som duodji, reindrift, fiske og utmarksnæringer er nært knyttet til naturen. Miljøperspektivet og bærekraftig utvikling er derfor viktige elementer i samiske næringer og i samiske områder. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregimer vil departementet påse at det legges vekt på samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner.

I arbeidet med kulturminner vil departementet også sørge for at hensynet til kulturminner tilknyttet nasjonale minoriteter ivaretas.

Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikken

Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan understreker at departementet først og fremst påvirker miljøperspektivet i virkemiddelforvaltningen gjennom styringssignaler. De generelle signalene om miljøperspektiv på alle distrikts- og regionalpolitiske satsinger og tiltak innarbeides i aktuelle stortingsmeldinger, årlige redegjørelser i Stortinget, statsbudsjett, tildelingsbrev mv. Øvrig oppfølging gjøres gjennom det løpende arbeidet.

SND finansierte også i 2001 en rekke prosjekt med forventet positiv miljøgevinst. Det ble i 2001 satt økt fokus på integrering av miljøforhold i SNDs saksbehandling gjennom utvikling av et eget saksbehandlingsverktøy. Det er i tillegg laget informasjonsmateriell til bedriftene; spesielt nevnes SNDs anbefaling til bedriftene om å bli miljøsertifisert. I 2001 ble en handlingsplan for miljø for SNDs drift ferdigstilt og tatt i bruk.

Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold

Sektormål:

Forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene skal medvirke til bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet.

Rapportering og oppfølging:

Temaet 'biologisk mangfold' er inkludert i SNDs miljøsjekkliste. For øvrig blir miljøaspektet i forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene ivaretatt gjennom arbeidet til miljøkonsulentene i fylkeskommunene, i tillegg til i SND.

Resultatområde 2: Friluftsliv

Sektormål:

Forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene skal medvirke til å gi befolkningen bedre muligheter til aktivt friluftsliv ved å legge til rette for lett tilgang til natur og naturmiljø.

Rapportering og oppfølging:

Miljøperspektivet i reiselivssatsingen er signalisert i tildelingsbrev til SND og fylkeskommuner. Temaet friluftsliv er inkludert i SNDs miljøsjekkliste.

Resultatområde 3: Kulturminne og kulturmiljø

Sektormål:

Forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene skal medvirke til bærekraftig bruk av kulturminner og kulturmiljø i næringssammenheng.

Rapportering og oppfølging:

Temaet kulturminner/kulturmiljø er inkludert i SNDs miljøsjekkliste. SND og Riksantikvaren utarbeider eksempelsamling og kunnskapsstatus som nevnt over.

Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

Sektormål:

Deltakelse i internasjonale regional- og distriktsutviklingsprogram skal medvirke til kunnskapsøkning og kunnskapsspredning om miljøperspektivet i regionalt utviklingsarbeid.

Rapportering og oppfølging:

I Kommunal- og regionaldepartementets Interreg-satsing innarbeides og synliggjøres miljøprofil og miljørelaterte resultater i prosjekter i relevante organer og sammenhenger. Departementet deltar i Arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling i Arktisk Råd, i nært samarbeid med MD og UD. Norge finansierer bl.a. prosjektene "Bærekraftig reindrift" og Turisme i nordområdene".

Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker

Miljøutfordringene

Miljøvernpolitikkens mål stiller bolig- og byggsektoren overfor store utfordringer. Miljøkonsekvensene av sektoren er betydelige og på en rekke områder økende. Sektoren står for ca. 40 pst. av energibruken og materialbruken i samfunnet. 40 pst. av avfall til deponi er byggavfall. Miljøhensyn er allerede delvis integrert i virkemiddelapparatet i sektoren, men det står fortsatt mye igjen før disse hensynene er tilstrekkelig ivaretatt. For bolig- og byggsektoren er følgende miljøutfordringer av særlig betydning:

• høyne arealeffektiviteten og øke hensynet til biologisk mangfold

• energibruken i bygningsmassen må dempes

• helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten må kartlegges bedre og bruken må reduseres

• byggavfallsmengdene må reduseres, gjenvinning og ombruk av byggematerialer må økes

• satse på god kvalitet og god byggeskikk

• tilrettelegge for miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold

• øke kunnskap om og erfaring med miljøvennlig bygging og forvaltning

Mål og rapportering for bolig- og byggsektoren

Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold

Sektormål

1. Bidra til at bebygde områder utvikles og forvaltes slik at det biologiske mangfoldet ivaretas best mulig.

2. Bidra til at utbygging av byggefelt foregår slik at lokale naturkvaliteter bevares og forbedres.

3. Bidra til at naturlige, sammenhengende grøntområder innenfor byggesonene beskyttes og/eller etableres, grått brakkareal gjenvinnes og biologiske monokulturer unngås.

4. Bidra til at byggematerialer og innsatsfaktorer i byggevirksomheten i minst mulig grad gir negative konsekvenser for biomangfoldet.

Rapportering og oppfølging:

I forbindelse med nybygging gir Husbanken lånetillegg til utomhuskvaliteter, dvs. terreng og vegetasjon, utearealer og trafikksikkerhet. Tiltakene som støttes, bidrar bl.a. til å stimulere det biologiske mangfoldet. Lånetillegget var på kr 80 000 pr. bolig i 2001 og ble økt til kr 140 000 1. februar 2002. Over kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 71 Tilskudd til boligkvalitet har Husbanken gitt tilskudd til gode kvaliteter i boligområder i forbindelse med utbedring og fornyelse.

Husbanken har gitt støtte og deltar i et prosjekt som har som mål å avklare reelt behov for bolig- og besøksparkering i ulike situasjoner og finne organisering som sikrer gjennomføring av gode løsninger. Samarbeidspartnere er Miljøverndepartementet, Vegdirektoratet, Bærum kommune og OBOS.

Resultatmål 2: Friluftsliv

Sektormål:

1. Bidra til at det i tettbygde strøk blir avsatt nok areal til grønt- og friluftsområder, og at sammenhengende grøntstrukturer blir tatt vare på eller opparbeidet.

2. Bidra til at boligområder har enkel tilgang på og trygg adkomst til arealer for rekreasjon og friluftsliv.

3. Bidra til trivelige og trafikksikre boligområder med gode oppholdsarealer for barn, eldre og andre med begrenset aksjonsradius.

Rapportering og oppfølging:

Statens bygningstekniske etat vil støtte et prosjekt om arealeffektivisering (se resultatområde 6) som vil muliggjøre en mer effektiv utnyttelse av tomteareal og dermed sikre større grønt- og friluftsområder i bebygde områder. Prosjektet skal resultere i kunnskapsformidling til bl. a. arkitektnæringen.

Departementet samarbeider med Husbanken og Statens bygningstekniske etat om vurdering av bolig- og bomiljøkvaliteter.

Utviklingstilskudd er gitt til et prosjekt som vurderer endringer i parkeringsnormer og praksis for å kunne frigjøre areal i de tette byområdene.

Husbanken og Det Norske Hageselskap samarbeider om kursopplegg for å øke kompetansen hos planleggere om terreng og vegetasjon knyttet til bebyggelsesplaner.

Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljø

Sektormål:

1. Vedlikehold og fornyelse av eksisterende bygningsmasse må skje med respekt for arkitektoniske verdier, god byggeskikk og ut fra hensynet til miljøvern.

2. Byfornyelse i de større byene må gjennomføres med god kvalitet og på en måte som sikrer de kulturhistoriske verdiene i tidligere tiders arkitektur og bygningsmiljø.

3. Nye bygg og anlegg må ha god kvalitet, estetisk, funksjonelt og i miljøsammenheng. Byggverkene må formes med respekt for sted og miljø. Det skal tas hensyn til kulturlandskap og eksisterende natur ved nybygging i mer spredt bebyggelse.

4. Nye og eksisterende bygg skal kunne framheve hverandre positivt slik at de som helhet er uttrykk for en funksjonell og god byggeskikk, med varige løsninger og godt håndverk.

Rapportering og oppfølging:

Hensynet til arkitektoniske verdier og god byggeskikk er integrert i flere prosjekter under arbeid i Statens bygningstekniske etat.

Statens bygningstekniske etat vil, gjennom Godkjenningsordningen av foretak for ansvarsrett, bidra til at godkjente foretak har nødvendige forutsetninger for å sikre en best mulig estetisk utforming av byggetiltak.

Arbeidet med å sikre god estetisk utforming av byggverk vil bli videreført i nært samarbeid med Husbanken. Herunder vil det bli arbeidet med informasjon og veiledning om gode løsninger.

Statens bygningstekniske etat har, sammen med Riksantikvaren, vurdert behovet for kompetanse ved arbeider knyttet til verneverdige bygg. Dette må ses i sammenheng med og tilpasses arbeidet med å forenkle godkjenningskatalogen. Det må videre fokuseres i foretakenes styringssystemer.

Husbankens arbeid med arkitektur og byggeskikk er viktig for bolig- og byggsektorens kunnskaper og bevissthet om kulturminner og kulturmiljø. Arbeidet er langsiktig og holdningsskapende i sin karakter. Husbankens byggeskikkarbeid omfatter bl.a. :

• Utdeling av Statens byggeskikkpris.

• Utgivelse av Byggeskikkbladet.

• Samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Byggesakskolen om fjernundervisningsprogram om byggeskikk, estetikk og stedsforming. Tilbudet er på nettet fra sommeren 2002 etter at det har vært testet ut av utvalgte brukermiljøer.

• Fagdager om byggeskikk, estetikk og stedsforming ved Husbankens regionkontorer med bred oppslutning fra kommuner og andre virksomheter.

• Samarbeid med Boligprodusentene og Forum for byggesak om kursserien "Byggeskikk og byggesak".

• Deltakelse i Miljøverndepartementets program om "Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene".

• Deltakelse i referansegruppe i et forskningsprosjekt om "Evaluering av forvaltningsmyndighetens og foretakenes endrede praksis i forhold til estetisk kvalitet".

• For å stimulere til god byggeskikk i nybygde boliger kan Husbanken gi lånetillegg til prosjekter med god arkitektonisk utforming og god tilpasning til eksisterende bygningsmiljø

• Avslutning av prosjektet "Byggeskikk" ved Husbankens regionkontor - fremtidig organisering og drift av Husbankens byggeskikkarbeid.

Videre er det gitt støtte til å utvikle et digitalt bildearkiv over norsk arkitektur gjennom tusen år og til formidlingsopplegg for prosjektet "Bærekraftig byggeskikk". Kommunal- og regionaldepartementet har støttet arkitektnæringens arbeid med utvikling av kompetanse og kunnskap om bærekraftig byggeskikk gjennom tilskudd til NABU- Norske arkitekter for bærekraftig utvikling.

Innenfor Norsk Forskningsråds program om evaluering av endringene i plan- og bygningslovgivningen pågår et prosjekt som omhandler de styrkede estetikkbestemmelsene og virkningene av disse.

Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning

Sektormål

1. Nye installasjoner i bygg- og anlegg skal ikke medføre utslipp av olje til grunnen.

2. Bidra til at mengden avløpsvann og forbruk av tappevann reduseres for boliger og andre bygg.

Rapportering og oppfølging:

Statens bygningstekniske etat bygger opp en tilsynsordning for byggevarer. Ordningen vil medvirke til at grunnleggende krav til bl.a. miljø blir oppfylt og innebærer at oljetanker må utformes slik at lekkasje av olje til miljøet/grunnen forhindres.

Problemene knyttet til oljeforurensning vil også reduseres som følge av økt bruk av nye fornybare energikilder til oppvarming av bygninger (se resultatmål 7 Klimaendringer).

Resultatområde 5: Helse og miljøfarlig kjemikalier

Sektormål:

1. Bidra til å øke kunnskapsnivået om helse- og miljøfarlige kjemikalier som benyttes i bygg og anleggsektoren slik at farlige stoffer utfases.

2. Bidra til at byggevarer og produkter til bruk i bygninger velges ut fra hensyn til et godt og sundt inneklima og ved lavest mulig forurensningsbelastning til naturen.

3. Bidra til at byggverk plasseres, oppføres, brukes og fjernes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø.

4. Bidra til at det utvikles miljøindikatorer knyttet til forbruk av kjemikalier og miljøfarlig avfall i bolig og byggsektoren.

Rapportering og oppfølging:

Regjeringen har nedsatt et lovutvalg som skal vurdere bygningslovgivningen. Fokus i utvalgets arbeid vil ligge på forenklinger i loven, men utvalget er også bedt om å vurdere i hvilken grad klare miljøkrav skal inntas i plan- og bygningsloven. Utvalgets oppgave er å vurdere selve lovkravet, mens de konkrete valg av løsninger hører inn under et senere forskriftsarbeid.

Statens bygningstekniske etat (BE) deltar i en arbeidsgruppe knyttet til utbygging av Pilestredet Park i Oslo der Statsbygg har stilt miljøkrav til utbyggingen og utarbeidet en miljøoppfølgingsplan som skal evaluere de konkrete løsninger og resultater. BE deltar for å innhente praktiske erfaringer som grunnlag for å videreutvikle det bygningstekniske regelverket, bl. a. knyttet til miljøvennlige produkter og materialer.

Statens bygningstekniske etat sluttførte i 2002 en temaveileder om byggevarer, med vekt på hvordan miljø- og brannegenskaper kan dokumenteres. Veilederen gir informasjon om etablerte merkeordninger for helse- og miljøfarlige kjemiske produkter, miljødeklarasjonsordninger, samt listen over stoffer som miljømyndighetene ønsker utfaset (OBS-listen). En stor andel av stoffene på OBS-listen benyttes i byggevarer. Substitusjonsplikten i Produktkontrolloven, sammen med økt miljøbevissthet hos prosjekterende, vil gi nedgang i bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i byggsektoren.

Miljødeklarasjoner for byggevarer gir bl.a. informasjon om innhold av skadelige stoffer. Statens bygningstekniske etat vil, gjennom temaveiledningen nevnt over og økonomisk støtte til informasjonskampanje, medvirke til at miljødeklarasjonsordningen gjøres bedre kjent. Målet er å øke antallet miljødeklarerte byggprodukter slik at produktspekteret dreies over mot mer miljøriktige produkter.

Husbanken gir lånetillegg for Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved oppføring av nye boliger. Lånetillegget var på kr 80 000 pr. bolig i 2001 og ble økt til kr 140 000 1. februar 2002. Både i 2001 og 2002 er det blitt gitt tilskudd til HMS på kr 10 000 pr. bolig. Lånetillegg og tilskudd skal stimulere til økt gjenbruk av naturressurser og materialer. Tilskudd er gitt til utarbeidelse av lærebok og video om "Økologisk boligbygging".

Kommunal- og regionaldepartementet tok i 2001 initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom departementet, Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Norges byggforskningsinstitutt for å utvikle miljøindikatorer for bolig- og byggsektoren. Prosjektet skal bidra til en forbedret miljørapportering for bolig- og byggsektoren, knyttet til energi, byggavfall, bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten mv.

Departementet har videre gitt tilskudd til en rekke informasjons- og kunnskapsformidlingsprosjekter om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren, bl.a. til NABUs - Norske Arkitekter for Bærekraftig Utvikling - aktiviteter og til ØkoBygg, bygg- og anleggsbransjens utviklingsprogram for økt miljøeffektivitet i bransjen som avslutter en femårig innsats i 2002.

ØkoBygg-programmet har økt næringens kompetanse om miljøriktig byggevirksomhet og har resultert i at næringen fokuserer mer på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og anlegg. I tillegg til å ha stor energi- og miljøbetydning, innebærer dette bedre ressursøkonomi på bred basis. BAE-rådet, bygg- anleggs- og eiendomsnæringens felles samarbeidsorgan, har besluttet å videreføre arbeidet til ØkoBygg- programmet. KRD vil vurdere hvordan videreføringen best kan stimuleres, på grunnlag av de evalueringene av programmet som vil foreligge i løpet av 2002. ØkoBygg-programmet kan vise til en rekke positive resultater, bl.a.:

• En samlet entreprenørstand har gått sammen om en nasjonal handlingsplan for vesentlig reduksjon av bygningsavfall.

• En samlet BAE-næring har gått sammen om en nasjonal handlingsplan for energieffektive bygg.

• Prosjekterende arkitekter og ingeniører har fått utviklet deler av nødvendig redskap for større miljøeffektivitet, selv om mer arbeid og viktig implementering gjenstår.

• Boligprodusenter har engasjert seg aktivt for å gi nye boliger en langt bedre energi- og miljøprofil.

• Statsbygg og Forsvarsbygg, som to sentrale statlige byggherrer, har gjennom ØkoBygg-prosjektet fått utviklet holdninger og redskap som gjør dem langt bedre i stand til å oppnå sine miljøambisjoner.

• Telenor Eiendom har, i samarbeid med ØkoBygg, demonstrert høy grad av energi- og miljøeffektivitet i sine to nybygg i Bergen og på Fornebu.

• Nye store utbyggingsplaner i Stavanger by satser på miljøprofil, i samarbeid med ØkoBygg. Det samme er signalisert av utbyggerne i Bjørvika.

• Skolebygg er utviklet med langt bedre energi- og miljøprofil, også innemiljø, og bygninger er utformet slik at energi- og miljøprofilene kan inngå i det pedagogiske arbeidet.

Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning

Sektormål:

1. Bidra til at generert mengde avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet reduseres.

2. Bidra til at andelen avfall til deponi innenfor bolig- og byggsektoren reduseres.

3. Bidra til økt ombruk og gjenvinning av bygg- og anleggsavfall.

Rapportering og oppfølging:

Miljøverndepartementet har gitt kommunene myndighet etter forurensningsloven til å kreve opplysninger om disponering av bygg- og anleggsavfall. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider om tiltak, bl.a. knyttet til forurensningslovgivningen og bygningslovgivningen, som skal bidra til å redusere mengdene av bygg- og anleggsavfall. Statens bygningstekniske etat vil vurdere hvorvidt krav om avfallsplaner på sikt bør tas inn som en del av byggeregelverket jf. resultatområde 5 om utarbeidelse av en temaveiledning som omhandler dokumentasjon av produkter i hht. blant annet miljø. Veiledningen forventes på lengre sikt å bidra til at byggavfallet reduseres.

For å innhente innspill til videreutvikling av Teknisk forskrift har Statens bygningstekniske etat i 2002 gitt støtte til et prosjekt om arealeffektivitet i boliger. Arealeffektive løsninger vil bidra til mindre bruk av materialer, mindre energibruk, mindre forurensning og lavere avfallsproduksjon.

Forlengelse av levetiden til bygg gir redusert avfallsproduksjon. Statens bygningstekniske etat deltar i Norges Byggstandardiseringsråds komité Levetid for bygninger. Standarder skal gi prosjekterende veiledning for å kunne forlenge levetiden, senke livsløpskostnadene og forbedre miljøkvalitetene i bygninger og konstruksjoner.

I Statsbyggs miljøoppfølgingsplan for gjennomføring av utbygging i Pilestredet Park, Oslo er det lagt til grunn 90 pst. gjenbruk av rivingsmaterialer. Gjennom Statens bygningstekniske etats deltakelse i arbeidsgruppen (se rapportering under resultatmål 5) innhentes erfaringer fra ombruk og materialgjenvinning av bygge- og anleggsavfall. Denne kunnskapen vil nyttes i den generelle informasjons-og veiledningsvirksomheten på miljøområdet.

Byggenæringen har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall som bl.a. har som mål at alt miljøfarlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte og at innen utgangen av 2005 skal maksimalt 30 pst. av byggavfallet deponeres. Videre er målet at mengden avfall som oppstår pr. kvm nybygg i 2003 skal være halvert i forhold til 1998-nivå. Statens bygningstekniske etat vil følge arbeidet og vurdere behov for supplerende virkemidler dersom målene synes vanskelige å nå.

Husbanken gir lånetillegg og tilskudd til helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS) som bidrar til redusert forbruk og økt gjenbruk av naturressurser og materialer, noe som også gir redusert avfall. Det vises også til omtale av arbeidet med utvikling av Økoprofil for boliger under resultatmål 7.

Husbanken har gitt tilskudd til FoU-prosjekter der avfallshåndtering og kildesortering har stått i fokus.

Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy

Sektormål

1. Bidra til at klimaforpliktelsene kan nås ved å redusere veksten i elektrisitetsforbruket i bolig- og byggsektoren, og samtidig forhindre økende bruk av fossile brensel.

2. Bidra til at det innen år 2010 frigjøres 4 TWh elektrisk kraft i bolig- og byggsektoren.

3. Bidra til at samlet energibehov i nye bygninger senkes i forhold til dagens standard.

4. Bidra til at andelen rentbrennende ovner øker.

5. Bidra til at nye bygg har radonkonsentrasjon i inneluften under 200 Bq/m3 og til at antall eksisterende bygninger med konsentrasjoner over anbefalt tiltaksnivå reduseres med 15 000 over 4 år (tilsvarer ca. 10 pst. av norske boliger med radonkonsentrasjon over anbefalt tiltaksnivå).

6. Bidra til at grenseverdiforskriften på 45 dB(A) innfris innen 2005 for eksisterende boliger.

Rapportering og oppfølging:

Statens bygningstekniske etat har igangsatt et prosjekt for å få fram en metode for enkel og helhetlig miljøvurdering av byggverk. På grunnlag av prosjektets resultater skal det utarbeides en temaveileder til Teknisk forskrift til PBL (Plan- og bygningsloven).

Husbanken har i 2002 gitt støtte til økt utbredelse av ordningen med byggsertifisering. Byggsertifisering skal bidra til bedre dokumentasjon av egenskaper til, og kvaliteter på, fast eiendom.

Statens bygningstekniske etat og Husbanken har deltatt i utviklingen av Økoprofil for boliger, et prosjekterings- og dokumentasjonsverktøy som gir dokumentasjon på energi- og miljøforhold i boligene. Økoprofil skal både kunne brukes ved nybygging og rehabilitering. Økoprofil vil bli en integrert del av ordningen med byggsertifisering.

Energikravene i Teknisk forskrift (TEK) vurderes med sikte på mer energieffektive bygg, økt bruk av nye fornybare energikilder og økt sikkerhet i energiforsyningen.

Husbanken driver et aktivt arbeid, særlig gjennom Husbankes avdelingskontorer i Hammerfest og Bodø for å øke kunnskap og interesse for klimatilpassing av boliger. Byggeskikkarbeidet har vektlagt klimariktig stedstilpassing i sitt arbeid, bl.a. gjennom Byggeskikkbladet og seminarer. Det er avholdt et landsdekkende seminar i Tromsø om emnet.

Husbanken gir også lånetillegg for klimatilpassing av boliger i værharde strøk. Det er gitt utviklingstilskudd til en rekke prosjekter vedrørende tiltak for reduksjon av energi og klimatilpassing av boliger. Utvikling av Økoprofil som prosjekteringsverktøy for boliger forutsettes på sikt å bli samordnet med dagens retningslinjer for HMS. Det er gitt tilskudd til flere prosjekter vedrørende fuktskader og andre tiltak for å bedre inneklimaet.

I Hammerfest ble det holdt en konferanse om de ulike arkitektur- og miljøkvalitetene ved gjenreisningsarkitekturen, der bebyggelsen under nordlyset sto sentralt.

Husbanken støtter prosjektet Energifleksible og kostnadseffektive varmeanlegg i boliger.

Husbanken har videre støttet prosjektet Bruksanvisning og dokumentasjon. Målet er å etablere en felles bransjenorm for bruksanvisning og dokumentasjon til nye boliger. Normen skal tas i bruk av alle medlemsbedrifter i Boligprodusentenes Forening og være tilgjengelig for andre. Normen skal sikre at boligen brukes og vedlikeholdes på en miljø- og kostnadseffektiv måte.

Husbanken har også støttet utarbeidelse og utgivelse av et temahefte med tittelen "Smått og flott - arealeffektive boliger for ungdom". Ønsket med heftet er å vise modeller for ungdomsboliger som både er ressurseffektive og kostnadseffektive - uten at dette går på bekostning av boligkvalitetene.

Nasjonale standarder stiller strenge krav til nye ildsteders utslipp av partikler. Statens bygningstekniske etat deltar i Technical Committee 295, en EU-komite som utarbeider standarder for ildsteder og søker å få aksept for den norske prøvemetoden som en Europeisk standard.

Statens bygningstekniske etat deltar i utarbeidelse av veileder om installasjon og drift av pelletsanlegg. Dette arbeidet vil bidra til redusert forurensing fra fyringsanlegg, samt økt bruk av fornybare energikilder.

Statens bygningstekniske etat samarbeider med Statens Strålevern og Husbanken om tiltak for å redusere forekomsten av den kreftfremkallende gassen radon i eksisterende boliger. Statens bygningstekniske etat har utgitt en veileder om radon. Husbankens tilskuddsordning mot radon videreføres. I tillegg er det gitt utviklingstilskudd til Norges byggforskningsinstitutt for å komme fram til bedre og sikrere metoder for effektive, radonreduserende tiltak i det enkelte bygg. Det er også gitt tilskudd til å gjennomføre fire kurs om tiltak mot radon i bygninger. Det er gitt tilskudd til Fylkeslegen i Vest-Agder for systematisk radonarbeid i fylkets kommuner. Husbanken har støttet sluttføring av prosjektet Tiltak mot radon i nye og eksisterende boliger.

Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene

Sektormål:

1. Bolig- og byggsektoren skal være i inngrep med de mest betydningsfulle samarbeidskonstellasjoner internasjonalt m.h.p. miljøvern; standardisering, forskning og utvikling samt implementering av nye kunnskaper i byggenæringen.

2. Norge skal delta i EUs rammeprogrammer og relevante europeiske fora som European Organisation for Technical Approvals (EOTA) og Union Europeenne pour l'Agrêment technique dans la construction, med sikte på økt fokus på miljøaspekt i byggevirksomheten.

3. Miljø innarbeides som tema i det nordiske samarbeidet i bolig- og byggsektoren.

4. Miljøhensyn skal vektlegges i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid i bosettingssektoren innenfor FN og i regionale, europeiske samarbeidsorganisasjoner.

Rapportering og oppfølging:

Statens bygningstekniske etat deltar i en rekke internasjonale samarbeidsfora og aktiviteter som har stor relevans for miljøområdet. Det gjelder EFTAs ekspertgruppe for byggevaredirektivet, EUs stående byggeutvalg, EUs preparatory group for bygg, konsortium for europeisk bygningskontroll, inter-juridisk samarbeidskomité for regulering og samarbeidsgrupper for standardisering på bygg- og miljøområdet. I nordisk sammenheng deltar Statens bygningstekniske etat i samarbeidskomite for nordiske byggemyndigheter, inneklimagruppe, energiutvalg og økologigruppe.

Kommunal- og regionaldepartementet formidler informasjon, data og erfaringer om norske forhold knyttet til miljøvennlig bolig- og byggsektor og byggevirksomhet til OECD, nordiske myndigheter og EU.

EUs boligministere har i flere sammenhenger diskutert behovet for å samordne erfaringer og kunnskapsformidling innenfor miljøvennlig byggevirksomhet. Boligministrene har støttet et nederlandsk initiativ om å etablere et felles nettsted med data om de europeiske lands virkemidler for fremme av en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor. Kommunal- og regionaldepartementet støtter dette initiativet.

Kommunal- og regionaldepartementet er kontaktorgan i Norge overfor FNs Bosettingsprogram Habitat og ledet Norges deltakelse på Habitat II+5-konferansen i New York, juni 2001, samt på Habitats fagarrangement World Urban Forum i april/mai 2002 som hadde "pre-conference"-status for WSSD (Rio +10) i Johannesburg, august/september 2002. Habitat har i FN-systemet gjennomføringsansvar for bl.a. kap. 7 i Agenda 21 og for Habitat-agendaen.

Høsten 2002 hadde Norge ansvar for "Sustainable Building 2002", en global konferanse om bærekraftig bygging og byutvikling som samlet nærmere 1000 deltakere i privat og offentlig sektor med tilknytning til bygg, - anlegg- og eiendomsområdet. Arrangementsansvarlig var ØkoBygg- programmet (jf. rapportering under resultatmål 5). Programmet er interessant i en internasjonal sammenheng som et bredt miljøinitiativ fra BAE- næringen i samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter.

Vurdering av virkemidler og tiltak

Det eksisterende virkemiddelapparatet i bolig- og byggsektoren har medvirket til effektiv ressursbruk gjennom en årrekke selv om virkemidlene ikke eksplisitt har vært motivert ut fra miljøvernhensyn. Viktige mål med de boligpolitiske virkemidlene har vært å bidra til god boligfordeling, bidra til god boligkvalitet og trivelige bomiljø i husbankfinansierte boligområder. Viktige mål med de bygningspolitiske virkemidlene har vært å redusere helse- og ulykkesrisiko, redusere bruk av helse- og miljøfarlige materialer og redusere energiforbruket. Etter hvert som miljøutfordringene er tydeliggjort i sektoren, bl.a. gjennom framleggingen av Habitat-meldingen, har også miljøvernhensyn blitt tydeligere i sektorvirkemidlene.

Innenfor Kommunal- og regionaldepartementet er de sentrale virkemidlene rettet mot bolig- og byggsektoren følgende:

• lån og tilskudd/ rentekompensasjon gjennom Husbanken til boliger, boligområder, omsorgsboliger, sykehjem, barnehager og skoleanlegg

• byggebestemmelsene i plan- og bygningsloven med forskrifter

• økonomisk støtte til utredings- og utviklingsprosjekter

• kunnskaps- og informasjonsformidling

Økonomiske virkemidler

Husbanken gir lån til nybygging og utbedring av eksisterende boligområder. Husbankens lånetilbud vurderes som gunstige og lite kostnadskrevende virkemidler for å fremme en mer miljøvennlig bolig- og byggsektor. For å få husbanklån til nye boliger stilles ikke særskilt formulert miljøkrav til boligprosjekter. Det gjelder imidlertid kostnads- og arealbegrensninger som bidrar til nøktern ressursbruk. Husbankens minstestandard sikrer at boligene har en kvalitet som gir brukbarhet over tid. Fra 1996 har Husbanken gitt lånetillegg til særlige kvaliteter som livsløpstandard/heis, gode utearealer, helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Gjennomsnittlig antall kvm i nybygde, husbankfinansierte boliger er betydelig lavere enn tilsvarende gjennomsnitt for nye, privatfinansierte boliger. Slik bidrar den husbankfinansierte boligmassen på sikt til et lavere ressursbruk både av materialer, energi og helse- og miljøfarlige produkter.

Tilskudd til boligkvalitet (kap. 581, post 71) har bidratt til å fremme god og miljøvennlig boligutvikling. Tilskudd er gitt til nybyggingsprosjekter og til å forbedre eksisterende bebyggelse i byer og tettsteder i et miljøvennlig og bærekraftig perspektiv. Aktuelle satsingsområder har vært sikring av minimumsstandard på boligene, miljøtiltak, herunder energieffektivitet, god byggeskikk, tilgjengelighet og opprusting av utearealer i nedslitte boligområder.

Det foreligger ikke gode, statistiske data om hvor mange miljøvennlige boliger/ prosjekter som finansieres gjennom Husbanken. Årsaken er at miljøhensyn ofte er ett av flere samfunnsnyttige formål som ivaretas innenfor den enkelte låne- og tilskuddsordningen. For å få bedre grunnlagsdata har Kommunal- og regionaldepartementet tatt initiativ til et prosjekt om utvikling av miljøindikatorer for bolig- og byggsektoren.

Juridiske virkemidler - PBL

Plan- og bygningslovgivningen stiller en rekke krav for å dempe miljømessig uheldige utslag av byggevirksomhet. Kravene gjelder først og fremst for nye tiltak, men kan i noen tilfeller også gjøres gjeldende for bestående bebyggelse. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) er sentral i forhold til miljøkonsekvenser av byggevirksomheten. Forskriftene ble gjennomgående revidert i 1997, og kravene til miljøkvaliteter ved byggverk ble skjerpet. De tekniske byggeforskriftene er funksjonsbasert og inneholder ikke detaljerte, spesifikke krav til byggverket eller dets installasjoner. Det kreves kun at løsningen er miljømessig god nok. Hvordan dette skal oppnås, angis i standarder og andre allment aksepterte løsninger, f.eks. som angitt i NBIs Byggdetaljblader. Veiledning til Teknisk forskrift, utgitt av Statens bygningstekniske etat, viser til de ovennevnte standarder mv. og anbefaler spesifikke løsninger som kan tilfredsstille forskriftens minimumskrav. Plan- og bygningsloven inneholder krav til bygningers utforming, både når det gjelder byggets selvstendige arkitektoniske kvaliteter, og i forhold til omgivelsene.

Bygningslovgivningen er sentral for å fremme en mer miljøvennlig utvikling i byggevirksomheten. Krav tvinger byggenæringens ulike aktører til å skaffe seg kunnskap om hvordan miljøhensyn kan integreres i byggevirksomheten. Det skaper et marked for miljøvennlige alternativer og gir erfaringer i å gjennomføre miljøvennlig byggevirksomhet. Som nevnt er det nedsatt et lovutvalg som skal se nærmere på byggebestemmelsene. Vurdering av miljøhensyn inngår i utvalgets mandat.

Virkemidler for utredning, utvikling og kunnskapsformidling

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for flere tilskuddsordninger som bl.a. kan nyttes til å fremme kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. Det gjelder ordningen med tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk (kap. 581, post 78) og tilskudd til forskning over kap. 581, post 71. Inntil 2003 var også ordningen med tilskudd til opplysningsformål og informasjon, kap. 581, post 73 sentral for kunnskapsformidling om miljøforhold. De nevnte postene har de senere år i økende grad vært brukt til å formidle informasjon om miljørelaterte forhold i sektoren.

Kunnskapsformidling knyttet til økonomiske virkemidler er en effektiv strategi for å fremme en miljøvennlig boligsektor. I Husbanken legges det økende vekt på formidling av kunnskap og informasjon gjennom skriftlige medier, også via Internett, seminarer, kurs, utstillinger, undervisningsopplegg, arkitektkonkurranser mv. for å bidra til økt bevissthet og motivasjon til miljøsatsing.

På den bygningstekniske siden gjør Statens bygningstekniske etat, gjennom blant annet bladet Benytt, meldinger, veiledninger til bygningslovgivningen og over Internett en omfattende informasjonsinnsats, der miljø har vært et sentralt tema de senere år.