Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og strategier i energipolitikken

Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en helhetlig energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av natur­ressursene.

1.1 Olje og gass

Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Den utgjør en viktig del av norsk økonomi og har i stor grad bidratt til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En vesentlig del av inntektene fra virksomheten tilfaller staten og bidrar til statens solide finansielle situasjon. Virksomheten genererer også betydelig industriell aktivitet i Norge.

Petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Om lag 30 pst. av petroleumsressursene er produsert frem til i dag. Dette illustrerer at de største verdiene i petroleumsvirksomheten fremdeles ligger foran oss og at virksomheten derfor er en svært langsiktig og viktig næring i Norge.

De gjenværende ressursene kan gi betydelige inntekter for samfunnet i lang tid fremover. Dette forutsetter at ressursene forvaltes på en effektiv og bærekraftig måte, og at petroleumssektoren tar nødvendig hensyn til grunnleggende miljø- og fiskeriinteresser.

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen har frem til i dag vært dominert av investeringer knyttet til de store olje- og gassfeltene, oppbygging av gasstransportsystemene samt kompetanseoppbygging i norsk industri. Vi høster nå av disse investeringene og vil kunne fortsette å gjøre det i flere tiår fremover. For å utvinne nye ressurser og forlenge produksjonen fra eksisterende felt, er det imidlertid nødvendig med store nye investeringer.

Det er flere mulige utviklingsbaner for den norske kontinentalsokkelen. Disse er naturlig nok avhengige av blant annet utviklingen i olje- og gass­markedene, herunder prisutviklingen, strukturelle endringer i olje- og gassindustrien, ny teknologi og miljøutfordringene industrien står overfor. Utviklingen er også avhengig av en målrettet olje- og gasspolitikk for å maksimere verdiskapingen fra virksomheten. Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 38 (2003–2004) Om petroleumsvirksomheten ga bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten.

Gjennom aktiv politikk er det Regjeringens klare mål å sikre at forholdene legges til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan sammenfattes som verdiskaping, bærekraftig petroleumsvirksomhet og videreutvikling av kompetansen i den norske petroleumsklyngen.

Verdiskaping

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren forblir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av ­velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet, også i fremtiden. Regjeringen vil legge forholdene til rette for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskaping og industriell utvikling i Norge.

Økt utvinning fra eksisterende felt

Modne felt på norsk kontinentalsokkel preges av fallende produksjon og fortsatt høye driftskostnader. Dersom ikke driftskostnadene på feltene reduseres, utvinningen økes og tilleggsressurser fases inn, vil store verdier forbli urealisert og arbeidsplasser gå tapt. Regjeringen vil derfor arbeide for at nødvendige tiltak gjennomføres på modne felt for å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon.

Økt leteaktivitet

Myndighetenes estimater viser at betydelige deler av de gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel er uoppdagede. For å realisere de store verdiene som uoppdagede ressurser utgjør, er det viktig at industrien får tilgang til prospektive områder på norsk kontinentalsokkel. Det knytter seg i dag spesielt stor interesse til nordområdene. Dette er områder med stort potensial, men som samtidig er svært lite utforsket. I kommende konsesjons­runder vil Regjeringen legge grunnlaget for en effektiv utforskning av også disse områdene, herunder Barentshavet sør. Regjeringen har holdt et meget høyt tempo når det gjelder tilgang til areal og vil fortsette med å fokusere på dette gjennom 19. konsesjonsrunde og tildelinger i forhåndsdefinerte områder.

Redusert kostnadsnivå

Det høye kostnadsnivået påvirker lete- og utbyggingsvirksomheten på en negativ måte. For å opprettholde norsk kontinentalsokkel som et attraktivt område for nye investeringer er det avgjørende å få kostnadsnivået under kontroll. Regjeringen vil derfor støtte industriens bestrebelser for å få ned kostnadene på kontinentalsokkelen, samt foreta en gjennomgang av reguleringen av petroleumsvirksomheten.

Bærekraftig petroleumsvirksomhet

Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet med sameksistens med andre næringer og miljø. Regjeringen vil at petroleums­virksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og at den skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen

For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi opprettholder et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen i Norge. Næringen må være internasjonalt konkurransedyktig. Regjeringen vil derfor samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.

Forskning og utvikling

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleums­industrien. Forskning og utvikling i petroleumssektoren er også svært viktig for nyskaping i øvrig næringsliv og en viktig del av Regjeringens innovasjonssatsing. Regjeringen vil bidra med offentlig finansiering av forskning rettet mot petroleums­virksomheten.

Internasjonalisering

Regjeringen har som mål at norsk olje- og gass­industri skal bidra til verdiskaping også utover ­ressurspotensialet på norsk kontinental­sokkel.

Regjeringen vil bidra til internasjonalisering av den norske olje- og gassnæringen. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressurs­grunnlaget på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen vil videreutvikle Intsok og Petrad, samt arbeide for at industrien får likeverdige internasjonale markedsvilkår. Videre vil departementet arbeide for at spørsmål knyttet til samfunnsansvar, etikk og menneske­rettigheter blir ivaretatt både på myndighetsnivå og i næringen.

1.2 Innenlands energiforsyning

Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere. Det gjelder både i industrien, næringslivet for øvrig, offentlig sektor og i husholdningene. Forbruket av energi henger nært sammen med utviklingen i velstanden og produksjonen.

Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle. I de andre nordiske og europeiske landene er det mer utbredt med vannbårne varmesystemer og direkte bruk av gass til oppvarming. Utviklingen fra begynnelsen av 1970-årene og fram til i dag har forsterket elektrisitetens posisjon i Norge på bekostning av fyringsolje.

Norge har store muligheter for verdiskaping gjennom foredling og bruk av de tilgjengelige naturressursene. Vannkraft står i dag for nær all elektrisitetsproduksjon i Norge. Dette gjør at norsk elektrisitets­produksjon er tilnærmet fri for miljøskadelige utslipp til luft. Vannkraftens rolle i energiforsyningen innebærer imidlertid at den norske energiforsyningen er sårbar for nedbørssvingninger.

Det er et hovedmål i energipolitikken å sikre en effektiv og konkurranse­dyktig energiforsyning. I Norden er det etablert en felles markedsbasert kraftomsetning. Det nordiske markedet er viktig for å oppnå en effektiv bruk av de samlede ressurser og sikre forsyningssikkerheten. Det nordiske el-markedet blir stadig mer knyttet til det europeiske markedet. Dette innebærer at energimarkedene i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere.

Miljøhensyn står sentralt i energipolitikken. I lys av at kraftmarkedet blir stadig mer internasjonalt og at mange av miljøproblemene har en internasjonal karakter, kan slike problemer løses best gjennom en felles internasjonal innsats. Kyoto-protokollen og protokoller under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har særlig konsekvenser for bruken av fossilt brensel. I internasjonal sammenheng er norsk energiforsyning svært miljøvennlig.

Energiforsyningens sårbarhet for svikt i nedbøren har økt. Det henger sammen med at produksjons- og overførings­kapasiteten de senere årene gjennomgående har økt vesentlig mindre enn økningen i forbruket av elektrisitet. Kapasitetsutnyttelsen av produksjonsapparatet i Norden er blitt vesentlig høyere enn tidligere. Det samme gjelder utnyttelsen av det sentrale overføringsnettet. Den buffer som en tidligere hadde i forhold til svikt i nedbøren har derfor blitt mindre.

Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang. De prosjektene som vil bli fullført i årene fremover vil gi relativt beskjeden vekst i produksjons- og overføringskapasiteten. Samtidig må det regnes med fortsatt vekst i forbruket. Det må derfor også i de nærmeste årene regnes med en svak utvikling i produksjons- og overføringskapasitet i forhold til veksten i forbruket.

Regjeringen har derfor stor oppmerksomhet mot sikkerheten i energi­forsyningen. Det er i dag tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på konvensjonell teknologi for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er foreløpig benyttet. En realisering av disse prosjektene kunne vært et viktig bidrag for å redusere sårbarheten. For å bedre forsyningssikkerheten legger Regjeringen stor vekt både på tiltak for en mer robust kraftforsyning og tiltak for å bedre håndteringen av framtidige situasjoner med svikt i tilsiget. Det er den samlede innsatsen som vil gjøre energiforsyningen bedre rustet i år med lite nedbør.

Utviklingen av renseteknologi for gasskraft er et viktig element i den langsiktige satsingen på en miljøvennlig og sikker energiforsyning. Etableringen av innovasjonsvirksomheten i Grenland vil bli et hovedvirkemiddel i arbeidet for å utvikle slike teknologier.

Vannkraft vil i mange år framover fortsette å være vår dominerende energikilde. Regjeringen vil legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjonen. Det er fortsatt nye vannkraft­prosjekter som kan bli realisert. Regjeringen vil i tillegg øke innsatsen for å modernisere og ruste opp eksisterende vannkraftanlegg.

Framover vil imidlertid andre energibærere enn elektrisitet og andre energikilder enn vannkraft måtte spille en større rolle i norsk energi­forsyning. Regjeringen legger i denne forbindelse stor vekt på satsingen på nye fornybare energi­kilder. Det er etablert nye ambisiøse mål for denne satsingen.

Økt innenlands bruk av gass kan gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling, og et bedre miljø. En langsiktig strategi for økt bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringen ser potensialer til økt bruk av naturgass. Regjeringen vil bidra med finansiering, slik at gass over tid kan gjøres tilgjengelig i flere områder.

Regjeringen ser det i tillegg som viktig å bidra til forskning, utvikling og kommersialisering av nye teknologier for mer bruk av naturgass til energiformål.

1.3 Vannressursforvaltning

Norge har store vannressurser med mange og ulike interesser knyttet til bruken av disse. Vannkraftproduksjon er den økonomisk viktigste, men i tillegg kommer blant annet drikkevannsforsyning, fiske, fiskeoppdrett og friluftsliv. Ivaretakelse av miljøhensyn skal fortsatt være et bærende prinsipp i vannressursforvaltningen.

Regjeringen ønsker at flest mulig skal bruke vassdragene på en allsidig måte til nytte og glede for brukerne. Bruken må skje innenfor den rammen som vassdragene tåler, og slik at brukerinteressene trekkes med i beslutnings­prosessen. Regjeringen bruker aktivt konsesjonssystemet som sitt viktigste verktøy innenfor vassdragsforvaltningen. EUs rammedirektiv for vannressurser vil være et viktig grunnlag for vannressursforvaltningen i fremtiden.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er departementets fagdirektorat og innehar den sentrale nasjonale ekspertise innenfor generelle vannressursspørsmål. Regjeringen ønsker at NVE fortsatt skal være et moderne forvaltnings­organ med en best mulig kunnskapsbase. Det vil derfor være viktig å prioritere arbeidet med å skaffe et godt faglig grunnlags­materiale for de beslutninger og faglige vurderinger som skal foretas.

1.4 Forskning

Regjeringens målsetting med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums- og energisektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft i berørt industri, samt å sikre en samfunnsøkonomisk forvaltning av Norges naturressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnads­effektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.

Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.

Regjeringen ønsker videre å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet.

Petroleumssektoren

Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskaping. Virkningene for sysselsettingen i landet, ikke minst i distriktene, er betydelig. Næringen gir sterke impulser til innovasjon og teknologisk utvikling både innen næringen og norsk næringsliv for øvrig. Studier viser at sterke etablerte næringer og kunnskapsmiljøer er blant de viktigste faktorene for å drive frem nye næringer og produkter. Ingen annen næring har lignende forutsetninger når det gjelder å bidra til industriell utvikling og inntekter til det norske samfunn.

Det er viktig at den norske kunnskapsbasen på dette feltet ikke forvitrer. Kunnskapsbasen forvaltes både av offentlige institusjoner, deriblant universiteter og høyskoler, og av private virksomheter. Denne kunnskapsbasen er avgjørende for videre verdiskaping og vekst.

Den norske petroleumsforskningen er av høy internasjonal kvalitet. Statistikk som sammenlikner norsk vitenskaplig publiseringsaktivitet med andre land viser at Norge gjør det godt innen fag rettet mot petroleums­virksomheten. Miljøene som er utvalgt til Senter for fremragende forskning viser høy kvalitet på den petroleumsrelevante forskningen. Dette nivået må opprettholdes gjennom god rekruttering til og videreutvikling av fagmiljøene. Det er derfor nødvendig med en tilstrekkelig og stabil offentlig finansiering av forskning rettet mot petroleumsvirksomheten.

I 2004 ble det store programmet PETROMAKS etablert av Forskningsrådet. Regjeringen foreslår en betydelig bevilgningsvekst for dette programmet i 2005. Gjennom PETROMAKS vil det særlig bli lagt vekt på forskning som knytter seg til økt utvinning og mer effektiv leting. Regjeringen ønsker med dette å bidra til å realisere de ambisiøse mål som har fremkommet i den nasjonale ­teknologistrategien for petroleumsnæringen, OG21, og sikre økt verdiskaping gjennom en høy utvinningsgrad.

En økt satsing på prosjektrettet teknologiutvikling er også en viktig del av Regjeringens innsats for å øke verdiskapingen fra petroleumssektoren. Programmet Demo 2000 vil være viktig for utvikling av nye teknologiske løsninger og produkter, både for norsk kontinentalsokkel og eksport.

Energi- og vassdragssektoren

Med Norges rike energiressurser og høye kompetanse innenfor energi­området, ligger det et stort potensial for verdiskaping innen denne sektoren også i fremtiden. Innenfor energi- og vassdragssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.

Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for energiomleggingen, det vil si å begrense energibruken og produsere mer ­miljøvennlig energi på en effektiv måte. Fra en sentral energiproduksjon basert på elektrisitet som energibærer, kan vi i fremtiden se et mer mangfoldig energisystem med sentral og lokal energiproduksjon, både i form av varme og elektrisitet, og på lengre sikt hydrogen. Dette er viktige premisser for energiforskningen.

Et hovedmål for energiforskningen er å utvikle internasjonalt konkurranse­dyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke til å fremme et miljøvennlig energisystem, og til å øke verdiskapingen på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette forutsetter også internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.

Forskning og utvikling ses i sammenheng med energipolitikken for øvrig ved at nye muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet. Gjennom reforhandling av avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF om forvaltningen av Energifondet, er forholdene lagt bedre til rette for støtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg for teknologier som omfattes av Energifondets virkeområde.

Gasskraft kan gi viktige bidrag både til forsyningssikkerheten for energi og til den innenlandske verdiskapingen. Regjeringens videreføring av strategien i St.meld. nr. 9 (2002–2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. for utvikling av miljøvennlige gasskraftverk ble lagt fram i St.meld. nr. 47 (2003–2003) Om innovasjons­verksemda for miljøvenlege gasskraft­teknologiar mv. Etableringen av innovasjonsvirksomheten i Grenland og opprettingen av et nasjonalt gassteknologi­program vil samlet bli et hoved­virkemiddel i arbeidet for å utvikle slike teknologier. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble det vedtatt å opprette et fond på 2 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal benyttes til støtte utvikling av miljøvennlig gasskraftteknologi.

2 Oversikt over budsjettforslaget

2.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2005 helt eller delvis kan foretas i 2006 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 70, post 75 og kap. 1825, post 74 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.

3 Fornying, organisasjons- og strukturendringer innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde

Videreutvikling av systemet for konsesjonstildelinger på norsk kontinentalsokkel

I forbindelse med tildeling av utvinningstillatelser i 18. konsesjonsrunde på norsk kontinentalsokkel har Olje- og energidepartementet gjennomført endringer i rammebetingelsene. Endringene er gjennomført for å bedre konsesjonssystemets virke og derigjennom bidra til mer leteaktivitet på norsk kontinentalsokkel. Det er innført et system med tidsfrister for aktiviteter i den initielle perioden. Reglene for tilbakelevering av areal er også lagt om, slik at selskapene ved utløpet av den initielle perioden får beholde de områdene hvor det er påvist ressurser ved boring. Øvrige områder må tilbakeleveres. Hensikten er å sikre at det finner sted tilstrekkelige aktiviteter på tildelt leteareal. Dette er en videreføring av prinsippene fra tildelinger i forhånds­definerte områder 2003, og vil sikre rask og effektiv utforskning av de tildelte områdene.

Strategi for økt etablering av små vannkraftverk

Olje- og energidepartementet la i desember 2003 frem en strategi for økt etablering av små vannkraftverk. Hovedmålsetningene bak strategien er å lette saksbehandlingen, legge til rette for gode økonomiske rammevilkår og satse på økt informasjon om rammebetingelsene og potensialet for slike etableringer. Departementet har som ledd i dette forenklingsarbeidet tidligere delegert konsesjonsmyndighet til NVE i saker som gjelder kraftverk inntil 5 MW, og som behandles etter vannressursloven. I løpet av høsten 2004 vil delegasjon av myndighet bli hevet til 10 MW.

En lovendring om heving av konsesjonsplikten etter industrikonsesjonsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2004. Regjeringen foreslo i forbindelse med fremlegging av St.prp. nr. 75 (2003–2004) ­Supplering av Verneplan for vassdrag å tillate konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (installert effekt opp til 1 MW) i vernede vassdrag, og å heve grensen for prosjekter som skal behandles i Samlet plan for vassdrag fra 1 til 10 MW installert effekt.

E-drift eller integrerte operasjoner – fremtidens driftspraksis på norsk kontinentalsokkel

E-drift eller integrerte operasjoner er en ny driftspraksis på norsk kontinental­sokkel. E-drift er å oppnå hurtigere og bedre beslutninger ved å bruke IKT-løsninger som inkluderer (nær) sanntidsdata til å integrere arbeidsprosesser på tvers av fag og organisasjoner. Ved hjelp av e-drift kan operasjoner styres uavhengig av avstand for eksempel mellom hav og land. E-drift blir utviklet i petroleumsbransjen med hjelp av andre industrier, inkludert IKT-næringen. Det er industrien selv som i hovedsak driver frem den nye driftspraksisen, men verdipotensialet ved overgang til e-drift er så stort at myndighetene har hatt som mål å være en pådriver i denne utviklingen.

4 Olje- og energidepartementets redegjørelse for likestilling

Olje- og energidepartementet (OED) og underliggende etater arbeider målrettet for likestilling innenfor virksomhetene. Arbeidet for likestilling er en integrert del av virksomhetene som det fokuseres spesielt på ved tilsettinger og utnevnelse av ledere. Målsettinger og tiltak om likestilling er nedfelt i tilpasningsavtaler og personalpolitiske retningslinjer.

Kjønnsfordelingen mellom ansatte menn og kvinner i hele departements­området er på henholdsvis 59,2 pst. menn og 40,8 pst. kvinner. For kategorien ledere er andelen 74,4 pst. menn og 25,6 pst. kvinner, mens kjønnsfordelingen for nyrekrutterte i 2003 var på 55,7 pst. menn og 44,3 pst. kvinner.

Oljedirektoratet

I Oljedirektoratets (OD) personalpolitikk fra 2003 fremgår det at OD skal fremme likestilling mellom kjønnene. Arbeidet for likestilling skal være en integrert del av virksomheten som fokuseres ved:

• tilsetting

• utfordrende oppgaver som innebærer større ansvar og eksponering internt i OD, hos næringen og departement

• lagsammensetning

• formelle ledere – tidsbegrenset tilsetting/utpeking

• andre ledelsesfunksjoner som pådriver og koordinator

• eksterne kontaktpunkter

I vurderingen av behov for nye medarbeidere inngår en analyse av alders- og kjønnssammensetningen i forhold til aktuelt fagområde.

I ODs tilpasningsavtale fremgår det at lønnsfastsetting skal baseres på kjønns­nøytrale kriterier.

Norges vassdrags- og energidirektorat

I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det et uttalt mål å øke andelen kvinnelige ledere, og under ellers like vilkår prioriterer NVE kvinner til nye lederstillinger.

Det er etablert et eget nettverk for kvinnelige mellomledere for erfarings­utveksling og motivasjon.

Forhandling av ny særavtale om likestilling i NVE planlegges gjennomført i 2004, integrert i ­Tilpasningsavtalen til Hovedavtalen for statsansatte.

Olje- og energidepartementet

I OEDs tilpasningsavtale er det nedfelt at OED skal legge vekt på å stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, blant annet:

• Den enkelte leder skal bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter til faglig og personlig utvikling i departementet. Avdelingslederne har et særlig ansvar for at likestillingsarbeidet følges opp i egen avdeling.

• Hensynet til likestilling skal være et av kriteriene som legges til grunn ved rekruttering til ledige stillinger.

• Følge opp likestillingsrelaterte funn i OEDs årlige personalstatistikker.

• OED har egen likestillingstillitsvalgt som blant annet har som oppgave å kommentere de årlige personalstatistikkene og har uttalelsesrett i alle tilsettingssaker og utnevnelser til embeter i departementet.