Intsok

Intsok er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Intsoks mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse som norsk petroleums­industri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

Intsok markedsfører norsk olje- og gassindustri i utvalgte markeder. Dette gjøres gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene som skal øke deres gjennomslagskraft i internasjonale markeder. Slike fellestiltak kan være nettverksmøter, seminarer og presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av Intsoks lokale rådgivere.

Det operative målet for Intsok er å bidra til å øke den norske olje- og gass­relaterte omsetningen utenlands fra et estimert beløp på om lag 35 mrd. kroner i 2003 til 50 mrd. kroner innen 2005.

Siden 1997 har antall medlemsbedrifter vokst til 108, inkludert datterselskaper er tallet på om lag 150.

Resultatmål 2005

I 2005 vil Intsok videreføre sine aktiviteter innen:

• Profilering og relasjonsbygging under statsbesøk og delegasjoner ledet av norske ministere til prioriterte markeder. Blant annet vil det organiseres tematiske seminarer innen miljøteknologi og oljevern­beredskap, gasskjeden, arktisk teknologi, undervannsløsninger og krav til lokalt innhold.

• Kundedialogen, herunder økt innsats for kvalifisering av Intsok partnere for leveranser til prioriterte kunder.

• Markedsinformasjon: Innhente relevant informasjon fra Intsoks markeder og internasjonale prosjekter.

• Læring i nettverk: Videreutvikle Intsok som en nettverksorganisasjon ved gjennomføring av nettverksmøter på prioriterte markeder og relevante temaer, herunder bedriftenes samfunnsansvar.

• Opplæring og kompetansebygging: Gjennomføre opplæringstiltak for industriorganisasjoner og bedrifter i utviklingsland, herunder Angola, Nigeria og Kazakhstan.

Intsok vil videreutvikle lokal markedsrådgivning. Intsok har allerede et nettverk av lokale rådgivere på konsulentbasis i sine hovedmarkeder. Intsok vil videreutvikle nettverket av rådgivere for små og mellomstore bedrifter (SMB) på prioriterte utestasjoner.

En styrking av Intsoks nettverk ute i markedene vil måtte ses i sammenheng med Innovasjon Norge slik at det samlede virkemiddelapparatet kan utnyttes best mulig for næringen.

I tillegg vil Intsok introdusere en ny tjeneste, bedriftsstøtteordning – rådgivning for SMB gjennom etablering av en «pool» av strategiske rådgivere. Disse skal på oppdrag fra bedriftene hjelpe til med strategisk markedsrådgivning og støtte selskapene i å forbedre markedsføringen av sine produkter og tjenester til kundene.

Petrad

Petrad er en stiftelse med formål å utvikle og gjennomføre opplæringsprogram i petroleumsforvaltning og administrasjon, rettet mot ledere innen petroleumsvirksomhet fra utviklingsland og land med overgangsøkonomi.

I sin opplæringsvirksomhet benytter Petrad forelesere fra norsk petroleums­industri og forvaltning, og trekker på den måten med og profilerer norsk industrikompetanse. I tillegg til bistandsperspektivet er intensjonen at Petrad skal bidra til internasjonalisering gjennom nøytral profilering av norsk petroleumsindustri og kompetanse.

Resultatmål 2005

Petrad vil avholde to åtte ukers kurs i Norge. Petrad vil også gjennomføre seminarer internasjonalt, blant annet i samarbeid med Intsok i prioriterte markeder.

Petrad vil fortsette sitt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr engelskspråklig Masterprogram innen petroleumsfag. Formålet er å styrke Petrads tjeneste­spekter og markedsføringen av norsk petroleums­kompetanse gjennom felles tiltak. Videre vil Petrad oppgradere sin datakapasitet/webportal for oppfølging av tidligere kurs- og seminardeltakere.

Prosjektmidler

Norge har en betydelig og velfungerende petroleumssektor. Det er derfor stor interesse for hvordan vi har organisert og utviklet denne virksomheten. Vi har i dag nære relasjoner både på politisk, forvaltnings­messig og industrielt plan med en rekke land. Med flere land, blant annet Aserbajdsjan, Iran, Angola, Nigeria, Russland, Mexico og Venezuela, er det inngått samarbeids­avtaler på ulike nivåer. Det er økende etterspørsel og interesse for norsk kompetanse, teknologi, og etter vår erfaring med forvaltning av petroleums­sektoren. Dette gjenspeiler seg i blant annet en stor pågang av delegasjons­besøk fra ulike petroleumsnasjoner.

Norsk petroleumsindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjeneste­leveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk olje- og gassindustri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er derfor behov for midler som kan understøtte et slikt industri- og myndighetssamarbeid.

Formålet er å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleums­sektoren i land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. Overordnede problemstillinger, så vel som tiltak som adresserer særlige behov, er aktuelle å støtte. Eksempler på relevante problemstillinger er oljevernberedskap, lokalt innhold i vare- og tjenesteleveranser og opplæring innen spesifikke fagområder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Resultatmål 2005

OED vil fortsatt støtte prosjekter som kan bidra til overføring av kompetanse, samt erfaringer fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til petroleumsproduserende land der norsk industri har interesser.

Det vil bli lagt vekt på oppfølging av de prosjekter som er påbegynt i 2004, herunder kartlegging av markedspotensiale og samarbeidsmuligheter i Nord-Afrika. Det er også tilsvarende planer for utvalgte land i Midt-Østen og Sørøst-Asia. Det vil bli arbeidet med å bringe inn nødvendig ekstern finansiering. En del prosjekter vil være aktuelle kandidater for norske bistandsmidler og/eller i samarbeid med norske myndigheter.

Verken Intsok, Petrad eller enkeltbedrifter kan løfte denne type prosjekt alene. Ovennevnte prosjekter har en delvis forankring på myndighetsnivå, men samtidig en betydelig kommersiell side fordi de bidrar til å styrke relasjoner og markedsadgang for norske bedrifter.

Intsok, som den sentrale aktør når det gjelder internasjonalisering av den norske olje- og gassindustrien, er tillagt ansvaret for forvaltningen av hoveddelen av prosjektmidlene.

Det ble i 1998 inngått en samarbeidsavtale mellom Norge og Aserbajdsjan, hvor norske myndigheter forpliktet seg til å være vert for aseriske studenter som skal gjennomføre et toårig Master of Science studium ved NTNU i Trondheim. Studiene er en del av NTNUs oppdragsundervisning for NORAD. I budsjettet for 2005 er det tatt høyde for at inntil to aseriske studenter vil få sine studier ved NTNU finansiert av OED.

Finansieringen av driften av NOM 1999–2004

Driften av museet finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, fondsmidler og offentlige tilskudd. Driftstilskuddet fra OED har økt gradvis gjennom de tre siste årene etter hvert som startkapitalen fra det statlige driftsfondet er blitt uttømt. I 2004 vil om lag 43 pst. av NOM sine inntekter komme fra offentlige finansieringskilder.

Tilskudd fra det offentlige

NOM mottar årlige driftstilskudd fra OED og Stavanger kommune. Driftstilskuddet fra OED har økt fra 1 mill. kroner i 2002 til 4 mill. kroner i 2004. Driftstilskuddet fra Stavanger kommune (om lag 1,6 mill. kroner i 2004) har ligget fast med tillegg av en indeksregulering hvert år.

OED bidro også med 10 mill. kroner til etableringen av et driftsfond i 1999. Dette fondet har vært en viktig inntektskilde for NOM, og har blitt tappet for å dekke underskudd på driften gjennom flere år. Tabell 5.4 viser hvordan OED har finansiert driften av museet gjennom driftsfond og tilskudd siden 1999. Driftsfondet vil være tømt ved utgangen av 2004.

Inntekter fra sponsorfond/forskningsfond

Oljeindustrien har i løpet av 2002 og 2003 bidratt til et sponsorfond med en samlet grunnkapital på 27,7 mill. kroner. Fondet er organisert som en egen stiftelse med separat regnskap. Det er kun den årlige avkastningen på fondet som benyttes av NOM. For 2005 budsjetterer museet med en avkastning på om lag 1,6 mill. kroner fra sponsorfondet. I tillegg til sponsorfondet disponerer NOM et forskningsfond som er bygget opp av bidrag til museets forskningsaktiviteter. For 2005 budsjetterer museet med et uttak fra dette fondet på 0,2 mill. kroner.

Prosjektinntekter

Prosjektinntekter er eksterne inntekter knyttet til utvikling av det museums­faglige arbeidet ved museet, særlig innen dokumentasjon og forskning. Ekofisk-prosjektet går nå mot sin avslutning. Dette har vært en viktig inntektskilde for museet de siste tre årene og NOM arbeider med å erstatte aktiviteten som er generert gjennom Ekofisk-prosjektet med nye prosjekter av liknende karakter.

Driftsinntekter

Driftsinntektene består av billettinnteker, kurs/konferanse og leieinntekter. Besøkstallet og billettinntektene har vært svakt synkende siden museet åpnet i 1999. I et langsiktig perspektiv forventes det en stabilisering omtrent på dagens nivå, som utgjør om lag 60 000 besøkende pr. år. 60 000 besøkende gir museet inntekter på om lag 3 mill. kroner pr. år.

Driftsutgifter

Den samlede arbeidsinnsatsen ved museet utgjør om lag 18 årsverk. I tillegg til dette kommer to stillinger som sivilarbeidere.

Siden åpningen av museet i 1999 har det ikke vært gjennomført noen vesentlige utskiftninger eller fornyelser i den permanente delen av utstillingen. I hovedsak har fornyelsen skjedd i det arealet der det har vært skiftende utstillinger av varierende omfang. En stor del av disse utstillingene har blitt til i samarbeid med sponsorer, slik at kostnadene for museet har vært holdt på et moderat nivå.

Andre driftsutgifter går til å dekke markeds­føring, publikumstjenester, administrative fellestjenester og teknisk drift.

Nye oppgaver for NOM

NOM har arbeidet med et dokumentasjons- og utstillingsprosjekt knyttet til Nordsjødykkingens historie. I den forbindelse har NOM fått ansvaret for koordinering, prosjektering og iverksettelse av diverse prosjekter som skal dokumentere, bevare og hedre pionerdykkernes innsats. Det er bevilget 10 mill. kroner til dette formålet over Arbeids- og administrasjons­departementets budsjett, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004).

NOM har fått i oppdrag å utarbeide en kulturminneplan for petroleums­sektoren som kan bidra til å skape et felles kunnskapsgrunnlag for fremtidige vurderinger og prioriteringer i spørsmål som angår kulturminne­vernet. OED og OD vil til sammen bidra med 1,6 mill. kroner fordelt over 2005–06. Det er forutsatt at Oljeindustriens landsforening bidrar med 1,2 mill. kroner til å fullfinansiere prosjektet.

Budsjettforslag 2005

OED foreslår at det bevilges et statlig driftstilskudd på 4,45 mill. kroner for 2005. I tillegg vil OED og OD gi et samlet tilskudd på 0,8 mill. kroner til kulturminneprosjektet i 2005 over kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1810. Størrelsen på statstilskuddet fremover vil i tillegg til NOMs arbeid og ambisjoner være avhengig av Regjeringens prioriteringer. Dette vil derfor bli vurdert årlig i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjett.

Resultatrapport 2003

Olje- og gassforvaltningen

I 2003 ble det foretatt myndighetsgodkjennelse for utbygging av Oseberg Sør J struktur, Oseberg Vestflanken og Ekofisk Vekst.

OED gjennomførte i 2003 tildelingen i første runde i forhåndsdefinerte områder i modne deler av kontinentalsokkelen (TFO 2003). Departementet gjennomførte også tildelinger i Nordsjørunden 2002, samt utlyste 18. konsesjonsrunde. Departementet har videreført arbeidet med å effektivisere tildelings­systemet.

Departementet sluttførte arbeidet med utredningen av helårig petroleums­virksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). Denne utredningen lå til grunn for Regjeringens beslutning om å åpne for helårig petroleums­virksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentshavet syd.

Departementet har fulgt opp og videreutviklet norsk oljemarkedspolitikk og norske oljemarkedsinteresser.

Departementet arbeidet også i 2003 for å påse at eksisterende norske klimaforpliktelser og andre miljøforpliktelser innfris på en kostnadseffektiv måte, og at eventuelle nye miljømål baseres på kost/nyttevurderinger.

Departementet har arbeidet for å styrke norsk kontinentalsokkels konkurransekraft for å sikre fremtidige investeringer i petroleumssektoren. Departementet har også arbeidet for å videre­utvikle en norskbasert, konkurransedyktig petro­leums­næring.

Energi- og vassdragsforvaltningen

Det ble arbeidet videre med forskrifter og generell oppfølging av spørsmål knyttet til vannressursloven som trådte i kraft i 2001.

Det ble gitt ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden mm. i Otra­vassdraget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk i samsvar med Stortingets samtykke.

Det ble gitt konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene i samsvar med Stortingets samtykke.

Det ble gitt tillatelse til flere mindre kraftutbygginger.

Ot.prp. nr. 8 (2003–2004) om endringer i energiloven § 5A-2 og delegasjon til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon i forbindelse med rasjonering ble fremmet 24. oktober 2003. Forslaget ble behandlet av Stortinget ved Innst. O. nr. 21 og Besl. O. nr. 15 (2003–2004). Lov­endringen trådte i kraft 1. januar 2004.

Forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (natur­gassforskriften) ble utarbeidet og vedtatt ved kgl.res. 14. november 2003. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2004.

Forskrift om endring i forskrift om Energifondet knyttet til endring av satsen for påslaget til Energifondet ble vedtatt 1. desember 2003, og trådte i kraft 1. januar 2004. Satsen på påslaget ble økt fra 0,3 til 0,8 øre/kWh.

I alt syv klagesaker om kraftledninger og fire klagesaker vedrørende vindkraft­verk ble sluttbehandlet av departementet, herunder ny 420 kV kraftledning Klæbu – Viklandet og vindkraftverk på Hundhammerfjellet. Syv øvrige klagesaker knyttet til energiloven ble behandlet, blant annet klagesak vedrørende konsesjon til mobile gasskraftverk. Det ble behandlet én sak knyttet til bygging og drift av nedstrøms distribusjonsnett for naturgass.

Den anstrengte kraftsituasjonen 2002/03 fikk stor oppmerksomhet. Departementet håndterte i denne perioden et stort antall henvendelser fra publikum og media. Som bakgrunn for den senere evalueringen av kraftsituasjonen fikk departementet gjennomført en rekke utredninger våren 2003. Regjeringen la fram St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. høsten 2003. I meldingen presenterte Regjeringen en politikk som både styrker energiforsyningen og forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

St.meld. nr. 9 (2002–2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. ble behandlet i Stortinget våren 2003.

Regjeringen startet oppfølgingen av meldingen i 2003:

• Regjeringen bidro til at det ble etablert et nasjonalt kompetansesenter for bruk av naturgass på Haugalandet fra januar 2004.

• Departementet satte i gang arbeid med analyser av økonomien i alternative måter å føre gass fram til aktuelle brukere i Norge.

• Departementet satte i gang arbeid med analyser av finansieringsformer og statlig deltagelse i infrastruktur.

Departementet startet et samarbeid med svenske myndigheter med sikte på å etablere et svensk-norsk sertifikatmarked for fornybar elektrisitet.

Regjeringen la fram en stortingsmelding om tariffer for overføring av kraft og toveiskommunikasjon, jf. St.meld. nr. 41 (2002–2003). I meldingen ble det blant annet gjort rede for hovedprinsippene for tariffering, bakgrunn for geografiske forskjeller i tariffene og ulike modeller for utjevning av tariffer. Videre ble ulike modeller for finansiering av frivillige ordninger med toveiskommunikasjon drøftet.

I 2003 nedsatte Regjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede konsesjons­lovgivningens bestemmelser om konsesjonsvarighet og hjemfallsvilkår. Arbeidet skal avsluttes i 2004.

Som oppfølging av Stortingsvedtak nr. 161 (2002–2003) ble retningslinjene for fastsettelse av konsesjonskraftprisen vedtatt endret 7. april 2003 med virkning fra 1. januar 2003.

Regjeringen nedsatte ved kgl.res. av 20. juni 2003 et offentlig utvalg som skulle fremme forslag til videre satsing på hydrogen som energibærer gjennom utforming av et nasjonalt hydrogenprogram, jf. Stortingsvedtak VI i Innst. S. nr. 167 (2002–2003). Utvalgets utredning NOU 2004: 11 Hydrogen som fremtidens energibærer, ble lagt fram 1. juni 2004.

Departementet har fulgt opp det internasjonale samarbeidet i Koalisjonen for fornybar energi som ble etablert i Johannesburg under FNs Verdens­toppmøte for bærekraftig utvikling i 2002.

Departementet har fulgt opp nye forslag til EU-direktiver innenfor energiområdet, forberedt EØS-vedtak og gjennomføring av direktiver i norsk lovgivning. Departementet har også fulgt opp løpende energiprogrammer hvor Norge deltar innen rammen av EØS-avtalen. Saker til behandling i EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har også medført ressursbruk i 2003.

Beredskapslagre for drivstoff

Som ledd i avviklingen av OEDs eierforhold i Humla drivstoffanlegg og overdragelse av eiendommen til Ålesund kommune ble det gjennomført miljøsanering av helse- og miljøskadelige stoffer, riving av byggtekniske anlegg og istandsetting av området for etterbruk.

Intsok

Intsok har også i 2003 organisert delegasjonsreiser og seminarer til prioriterte markeder, noe som har økt mulighetene for å synliggjøre norske produkter, teknologi og kompetanse. Blant annet har Intsok arbeidet for å kartlegge og tilrettelegge forholdene for industrielt samarbeid med «nye markeder», herunder Russland og Kina.

Intsok har foretatt en analyse av verdensmarkedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester som grunnlag for en langsiktig strategi mot 2010. I dette arbeidet har det også inngått en sammenlikning av virkemiddelapparatet med de ordninger som Storbritannia, Frankrike og Canada benytter for å støtte internasjonaliseringen av sin olje- og gassindustri.

For å styrke sin gjennomslagskraft i prioriterte markeder, har Intsok bygget opp sin lokale representasjon i utvalgte land. I 2003 ble det rekruttert en lokal rådgiver i det canadiske markedet.

Petrad

I 2003 gjennomførte Petrad to åtteukers kurs og ett fire ukers kurs i Nigeria, samt 15 seminarer. I tillegg har Petrad organisert studiebesøk og bidratt med rådgivning. I alt har 752 personer deltatt på disse aktivitetene.

Petrad har utviklet en ny tjeneste Training Needs Assesment for land som etterspør tiltak for kompetanseutvikling i petroleumssektoren. Petrad har utviklet dette konseptet sammen med blant annet Høgskolen i Stavanger. Formålet er å kunne tilby denne type tjenester i samarbeid med norsk petroleumsindustri og undervisningsinstitusjoner.

Prosjektmidler

Eksempler på tiltak som er gjennomført eller påbegynt i 2003 er:

• Støtte til det nasjonale petroleumsinstituttet i Angola. Det er etablert et offentlig opplæringstilbud innen undervannsteknologi på yrkesfaglig nivå. Prosjektet vil avsluttes med eksamen for de første 30–35 studentene i 2004.

• Nigeria er, som Angola, i en fase hvor det arbeides for å oppnå høyere nasjonalt innhold i oljeindustrien. I 2002 ble det påbegynt en studie for å kartlegge muligheter for utvikling av privat sektor i nigeriansk oljevirksomhet. Kartleggingen er fullført, norsk ekspertise har gjennom Intsok bidratt med synspunkter på nigeriansk regelverk for lokalt innhold.

• Kompetanseutvikling for ledelsen i iranske oljeselskap innen drift og vedlikehold av felt til havs. Prosjektet ble i gangsatt i 2002. Et delmål er å etablere et norsk leverandørmiljø innen drift og vedlikehold i Iran. Besøksprogram i Norge har blitt gjennomført. Prosjektet vil bli videreført.

• Norsk olje- og gassrelatert industri retter i større grad sin interesse mot Russland, og russiske oljeselskap etablerer nå omfattende samarbeid med vestlige leverandørbedrifter. Det ble i 2003 benyttet prosjektmidler for å identifisere teknologibehov i russiske oljeselskaper og etablere samarbeid med lokal russisk industri for å integrere norske leverandørbedrifter i russiske leverandørkjeder. Prosjektet vil bli avsluttet i 2004.

Resultatrapport 2003

1. Kostnadseffektiv leting

OD har bidratt til en effektiv utforskning av umodne områder ved å gi vurderinger i en tidlig fase i forbindelse med 18. konsesjonsrunde. Videre har direktoratet foretatt en analyse av hvorfor det i de senere år har blitt boret færre undersøkelsesbrønner enn tidligere på norsk kontinentalsokkel.

OD har arbeidet med forberedelse til 18. konsesjonsrunde ved blant annet å oppdatere letemodeller og foreta en gjennomgang av prospektdatabasen. Direktoratet har kommet med forslag til areal for utlysning, utredet forskjellige problemstillinger innenfor de aktuelle områder og startet opp arbeidet med egne evalueringer og geologiske tolkninger av det utlyste arealet.

Direktoratet har hatt økt fokus på utvinningstillatelser med liten eller ingen leteaktivitet. OD har gjennomført en møteserie med aktuelle oljeselskaper, og det er utarbeidet et notat til departementet hvor det foreslås tiltak som kan redusere antall fremtidige utvinningstillatelser med lav aktivitet.

I lys av den pågående diskusjon om petroleumsvirksomhet i mer kystnære områder, har OD i 2003 foretatt en forhåndsvurdering av ressurspotensialet i Nordland VI og Nordland VII, bidratt til Utredningen Lofoten-Barentshavet og hatt fokus på problemstillinger knyttet til sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og annen virksomhet.

OD ledet en arbeidsgruppe for petroleumsaktivitet i kystnære områder med fokus på 18. konsesjonsrunde.

Direktoratet har bidratt til introduksjon av forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av kontinentalsokkelen.

I 2003 vurderte og ga OD anbefaling om prekvalifisering til OED i forbindelse med søknader fra ni selskaper.

1. Kostnadseffektiv uttak av petroleum, utnyttelse av infrastruktur og samordning på tvers av utvinningstillatelser

OD videreførte i 2003 arbeidet med å kartlegge potensialet for økt verdiskaping på felt i drift. I forbindelse med dette arbeidet er det etablert en database for å kartlegge og følge opp prosjekter for økt utvinning. Databasen holdes oppdatert, og OD har holdt flere statuspresentasjoner for departementet. I videreføringen er det lagt vekt på fremdriften av de enkelte prosjektene og ODs tiltak for å fremme disse.

OD har hatt en særlig tett oppfølging av verdipotensialet på feltene i Osebergområdet. OD har fokusert på tiltak for økt utvinning, sluttfaseproduksjon, samt optimalt gassuttak i forhold til oljeutvinning.

OD har gitt innspill i prosessen som vil lede frem mot områdeplanen for Tampen. Arbeidet i Tampen 2020-prosjektet er fulgt opp gjennom møter, dokumentgjennomgang, brev, rapporter mv. OD har bidratt til større fokus på reservoarstudier, blandbar gassinjeksjon på Gullfaks, tiltak for økt utvinning på Snorre, tidlig nedstengning av Statfjord A-plattformen, oljerør, regionale trykkeffekter mm. Mye gjenstår likevel før en har funnet frem til en tilfredsstillende løsning. OD har vurdert utkast til områdeplan og konseptvalg for Statfjord senfase som begge ble lagt frem i 2003.

ODs arbeid med Norskehavet har inkludert identifisering av økt verdiskaping gjennom å se flere områder og terminaler i sammenheng, samt det å se ressursutfordringer og transportløsninger i sammenheng. I dette arbeidet har OD pekt på både de kortsiktige utfordringer knyttet til sammenhengen mellom manglende modning og manglende transport­kapasitet og den mer langsiktige utfordringen knyttet til utvikling av norske gassressurser, herunder langsiktig utnyttelse av infrastruktur både på land og i havet.

OD har i 2003 videreført oppfølgingen av utbyggingsplanene for Ormen Lange. Tilsyn mot skredfare ble ferdigstilt i 2003. Direktoratet har gitt kommentarer til Konsekvensutredningen, der faren for store skred utelukkes. Både tidsplanen og kostnadene for landanlegg er kritisk. OD har derfor utført omfattende sensitivitetsvurdering og avholdt flere møter med sentrale partnere for å få deres vurderinger. Videre er det gjennomført flere møter med operatør med hensyn på teknologikvalifisering.

Som en følge av begrensninger knyttet til gassavsetning fra Norskehavet, har OD fokusert arbeidet med transport- og områdestudier på sammenhengen mellom felt og funn som i løpet av kommende fem til syv års periode har behov for transportkapasitet ut fra Norskehavet. Herunder spesielt fokus på Njord, Skarv, Tyrihans, Ormen Lange og hvordan valgt avsetningsløsning for Norskehavet påvirker Kårstø og Tampenområdet.

OD har bidratt med vurderinger knyttet til oppfølging av avslutningsplanen for Frigg. Det er gjennomført jevnlige møter med britiske sikkerhetsmyndigheter angående disponeringsspørsmål.

1. Faktagrunnlaget

OD har fokus på kvalitetsheving og effektivisering ved oppdatering og vedlikehold av de nasjonale ressursdatabaser i direktoratet. Oppdaterte fakta fra disse er en forutsetning for informasjon til myndigheter og næring. Direktoratet har økt omfanget av fakta- og informasjons­publisering på eget nettsted. Næringen har gitt gode tilbakemeldinger, særlig i forhold til tilgjengeligheten av brønndata.

Anslag over uoppdagete ressurser er revidert og publisert i en ny ressursrapport utgitt i juni 2003.

1. Reduksjon av utslipp til det ytre miljø

OD har i 2003 hatt en tett oppfølging av næringen for å påse at forholdene blir lagt til rette for å oppnå nasjonale mål og innfri internasjonale forpliktelser. Denne oppfølgingen har blant annet bestått i å vurdere konsekvensutredninger i forbindelse med PUD, miljøvurdering for både Statfjord senfase og Tampen 2020 prosjektene, kartlegge de enkelte innretningers muligheter for å oppnå ytterligere utslippsreduksjoner knyttet til fakling og oppfølging av CO₂-avgiftens virkning. Dette har blant annet skjedd gjennom seminar med operatørselskapene og SFT.

Petoro AS

Petoro AS ble stiftet 9. mai 2001 på bakgrunn av restruktureringen av det statlige engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. St.prp. nr. 36 og Innst. S. nr. 198 (2000–2001), samt Ot.prp. nr. 48 (2000–2001). Ordningen med SDØE er som tidligere, men med Petoro som ny ivaretager.

Petoro har kontor i Stavanger. Selskapet har 60 ansatte.

Hovedoppgaver og målsettinger for Petoro

I følge Petoros formålsparagraf, som er fastsatt i § 2 i selskapets vedtekter, skal Petoro «ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette».

På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumsloven kapittel 11, selskapets vedtekter og relevante stortingsdokumenter, har OED som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretagelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler.

Herunder skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser.

• Gjennom ivaretagelsen av SDØE, sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift og sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks. Det skal sikres at det oppnås en høyest mulig samlet verdi av statens og Statoils petroleum. Videre skal det sikres en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten, herunder sikre periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

• Forestå regnskapsføring for SDØE-porteføljen; herunder oppfølging og kvalitetssikring av regnskap, budsjett og prognoser.

OED legger til grunn at Petoros bruk av driftstilskudd, ressurser og selskapets kompetanse, konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med disse. De danner grunnlaget for selskapets virksomhet.

Selskapet vil på mange måter skille seg klart fra andre selskaper i petroleumsindustrien. Petoro er rettighetshaver og ikke eier av andeler på kontinentalsokkelen. Statoil forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen. Målsettingen for avsetningsordningen er størst mulig verdiskaping fra avsetningen. Petoro erverver ikke inntekter fra ivaretagelsen. Alle kostnader og inntekter SDØE genererer, kanaliseres over statsbudsjettet. Alle inntekter fra Statoils avsetning av statens petroleum går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Resultatrapport 2003

I 2003 fokuserte Petoro blant annet på følgende områder:

• Tampen, Oseberg og Norskehavet er SDØE-porteføljens viktigste områder. Effektivt samspill mellom de ulike feltene i områdene er avgjørende for fremtidig verdiskaping. I 2003 arbeidet Petoro med å bidra til effektive områdeløsninger.

• Trollfeltet er den største enkelteiendelen i SDØE-porteføljen. Feltet oppnådde i 2003 en gjennomsnittlig dagsproduksjon av olje på 364 000 fat. Petoro har hatt stor oppmerksomhet på tiltak for å øke produksjonen på Troll.

• Bruk av ny teknologi: Petoro utvikler ikke egen teknologi, men selskapet har vært en pådriver for å ta i bruk ny teknologi i interessentskap hvor det kan føre til lavere kostnader. Et eksempel på dette kan være bruk av «smart drift», som er en fellesnevner for teknologi som muliggjør mer effektiv drift på norsk kontinentalsokkel. Dagens teknologi for overføring av sanntidsdata mellom plattform og land gir muligheter for langt mer effektiv bruk av kompetanse og bedre samhandling mellom land og hav, mellom installasjonene samt mellom operatør og leverandør. Slike nye løsninger vil kunne redusere kostnadsnivået, øke produksjonen og øke utvinningen.

• Økt utvinning: Petoros arbeid for økt utvinning har i 2003 særlig dreid seg om å sikre økt sirkulasjon og injeksjon i utvalgte felt i porteføljen og å forankre dette i berørte utvinningstillatelsers handlingsprogram. Spesielt gjelder dette utnyttelse av vanninjeksjonskapasitet for feltene Gullfaks og Snorre, samt synliggjøring av behov for ytterligere gasskapasitet for injeksjon og sirkulasjon i Oseberg.

• Kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel: Petoro har ledet et arbeid vedrørende kostnadsreduserende tiltak som del av Kon-kraftprosessen. Kostnadsreduserende tiltak vil ha stor betydning for verdien av SDØE-porteføljen og er følgelig en naturlig oppgave for Petoro. Et slikt arbeid vil kunne bidra til forlenget levetid og økt effektivitet på de produserende feltene.

• Miljø: Med bakgrunn i at industrien står overfor strengere miljøkrav, blant annet gjennom kravet om null skadelige utslipp til sjø fra 2005, har Petoro i 2003 gjennomført kost-nytte vurderinger av teknologier og metoder for rensing av utslipp fra plattformene.

Petoros arbeid og virksomhet

I Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003–2004) ber energi- og miljøkomiteen om en mer utdypende beskrivelse av Petoros arbeid og virksomhet. Nedenfor følger en slik redegjørelse.

For å sørge for en effektiv oppfølging i interessentskapene har Petoro kategorisert porteføljen og derigjennom definert graden av operasjonell oppfølging som er påkrevd. Denne kategoriseringen er gjort basert på verdimessig og strategisk betydning, tidskritikalitet, og Petoros påvirkningsmulighet. Over tid vil feltenes plassering i de ulike kategoriene endres i tråd med modenhet og verdiendringer.

For å løse selskapets hovedoppgaver, arbeider Petoro langs to hovedlinjer; oppfølgerrollen og pådriverrollen. Hvilken rolle selskapet inntar bestemmes ut fra kategoriseringen som er beskrevet i avsnittet over.

Oppfølgerrollen inkluderer den kontinuerlige og operasjonelle oppfølgingen i de enkelte interessentskapene, økonomistyringen av disse og overvåking av avsetningsinstruksen. Hoveddelen av Petoros driftsbudsjett knyttes til dette arbeidet.

Innen enkelte strategisk viktige områder søker Petoro å være en pådriver for økt verdiskaping. Petoro har som mål å være pådriver for økt verdiskaping i de utvinningstillatelser der staten har deltagerandeler, herunder å realisere verdiskapingsmuligheter som ikke blir adressert av andre aktører.

Selskapet har valgt å fokusere på samordning og feltutvikling i kjerneområder, verdiskaping i gasskjeden, tidlig anvendelse av teknologi samt langsiktig reservetilgang.

Kjøp av studier og ekstern spisskompetanse

I Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 48 (2000–2001), ved opprettelsen av Petoro, ble det lagt til grunn at selskapet skal ha 60 ansatte og at selskapet skulle bruke forretningsførere og ekstern spisskompetanse.

For enkelte andeler av SDØE-porteføljen, har Petoro inngått forretnings­føreravtaler. Forretningsfører skal representere Petoro i de interessentskap der Petoro er rettighetshaver på vegne av SDØE, og har fullmakt til å opptre på Petoros vegne. Bruk av forretningsfører i utvalgte utvinningstillatelser setter Petoro bedre i stand til å være pådriver for økt verdiskaping innen enkelte strategisk viktige områder, herunder å realisere verdiskapings­muligheter som ikke blir adressert av andre aktører.

Petoros arbeid bygger på at selskapet identifiserer områder eller enkelt­prosjekter der selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter som ikke adresseres av andre aktører. Selskapet vil da sette i gang en studie for å underbygge selskapets syn. Petoro vil så benytte studien til å selge inn ideen i det aktuelle interessentskapet.

For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro avhengig av støtte fra flertallet i interessentskapene. Hvert enkelt interessentskap har et sett stemmeregler som bestemmer hvordan et flertall dannes. Stemmereglene varierer mellom interessentskap, men alle har som et prinsipp at Petoro og Statoil ikke kan danne flertall alene. Petoro er derfor avhengig av å søke støtte fra flere partnere for sine forslag.

Kjøp av ekstern spisskompetanse er essensielt for at selskapet med sine 60 ansatte skal kunne være en pådriver for verdiskapende tiltak. Alle kostnader forbundet med slike tiltak finansieres over Petoros driftsbudsjett. Kjøp av studier og bruk av eksterne konsulenter setter selskapet i stand til å være en pådriver for verdiskapende tiltak i de enkelte utvinningstillatelsene der staten har andel.

Budsjett

Tabell 5.6 viser utviklingen i Petoros budsjett fra oppstart i 2001 til forslag til bevilgning for 2005.

I 2001 og 2002 var Petoro i oppstartsfasen. Budsjettene for disse årene gjenspeilte dette. 2003 var selskapets første ordinære driftsår. Fra og med 2003 var Petoro også merverdiavgiftspliktig.

I følge Petoro er selskapets kostnader i all vesentlighet faste. Petoro har beregnet selskapets faste kostnader i 2004 til 190 mill. kroner. Den største enkeltposten er lønn og sosiale kostnader. Med utgangspunkt i selskapets ansvar for en stor og sammensatt portefølje og nødvendigheten av å gjøre helhetlige vurderinger på et aggregert nivå, er det rekruttert medarbeidere med lang og bred erfaring. Størrelsen på posten reflekterer dette, samt konkurransesituasjonen i olje- og gassindustrien.

Kilde: Petoro AS

Petoros styre har informert OED om at budsjettrammen for 2004 er svært stram og at dette går utover selskapets mulighet til å ivareta SDØEs interesser på en best mulig måte. Styret har vurdert det slik at 203 mill. kroner ikke er tilstrekkelig til å dekke de midler selskapet trenger for å utføre sine oppgaver. Selskapet har derfor sett det nødvendig å benytte den frie egenkapitalen på 7,6 mill. kroner for å dekke driften av selskapet.

Ressursbehovet vil variere fra år til år, avhengig av spesifikke utfordringer og oppgaver selskapet står overfor det enkelte år. Som beskrevet over innebærer arbeidet i interessentskapene at det bygges konsensus og at Petoro samarbeider med øvrige partnere i interessentskapene. En slik arbeidsmetode medfører at det er vanskelig å konkret tilskrive eventuelle gevinster til enkeltaktører.

I 2005 skal Petoro blant annet arbeide med store og kompliserte utbygginger som Ormen Lange, Langeled, Snøhvit og Kristin. I tillegg kommer flere mindre utbygginger. Olje- og energidepartementet ønsker videre at selskapet fortsatt skal prioritere sitt arbeid med å se på tiltak for å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel og økt utvinning for utvalgte felt. SDØE utgjør en svært betydelig inntekt for staten, og beslutninger som tas i 2005 har innvirkning på statens fremtidige inntekter. Det er viktig at Petoro har midler til å kunne følge opp porteføljen og enkeltprosjektene på en best mulig måte. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke Petoros driftstilskudd med 16,9 mill. kroner, til 219,9 mill. kroner i 2005.

Resultatrapport 2003

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

Etter at vannressursloven trådte i kraft 1. januar 2001 har NVE lagt stor vekt på kompetanseoppbygging og informasjonsvirksomhet omkring det nye lovverket, og NVE brukte mye ressurser på dette arbeidet også i 2003.

Arbeidet knyttet til implementering av EUs vanndirektiv ble gitt høy prioritet. Som en del av arbeidet startet NVE opp etableringen av en nasjonal elvenettverksdatabase som vil være et viktig grunnlag for registrering, rapportering, forvaltning og analyser knyttet til vassdragene. I 2003 ble databasen ferdigstilt for pilotvassdragene.

NVE oversendte sitt forslag om supplering av Verneplanen for vassdrag til departementet. NVE anbefalte vern av 40 vassdrag. Arbeidet ble samordnet med omleggingen av Samlet plan for vassdragene og sikringen av de nasjonale laksevassdragene.

På konsesjonssiden hadde NVE økt pågang når det gjelder bygging av små vannkraftverk som er konsesjonspliktige etter vannressursloven. I 2003 vurderte NVE konsesjonsplikten etter vannressursloven for 381 saker, hvorav 74 gjaldt små kraftverk.

NVE ferdigbehandlet tre større saker om vilkårsrevisjon av eldre regulerings­konsesjoner.

Det ble gjennomført om lag 35 miljøtilsyn basert på Internkontrollforskriften som ble vedtatt i februar 2003.

NVE fortsatte arbeidet med videreutvikling og forbedring av kvalitets­sikringssystemene på vassdrags- og hydrologisiden. I andre halvår 2003 ble over 50 vannføringsstasjoner modernisert og automatisert.

For å følge opp etatens kulturminneansvar er Museumsordningen fra 1. januar 2003 en permanent virksomhet i NVE. Ordningen skal sørge for at NVE tar sektoransvar for museumsdrift og kulturminner innenfor sektoren. NVE har inngått avtaler med de sentrale samarbeidspartnerne Norsk Skogmuseum på Elverum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Sikre samfunnet mot vassdragsulykker og ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen

Program for økt sikkerhet mot leirskred ble fulgt som planlagt i 2003. Til sammen 60 pst. av de kjente kvikkleireområdene er inndelt og klassifisert etter skredfare, konsekvens og risiko. Risikoklassifiseringen har i 2003 omfattet hele eller deler av 13 kommuner. Resultatene overleveres kommunene fortløpende i form av digitale datasett/kart som de straks kan nytte i sine geografiske informasjonssystemer og i arealplanleggingen.

En tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner ga grunnlag for oppstart av viktige sikringstiltak mot kvikkleireskred langs Skienselva og Skaun i Sør-Trøndelag. Tiltakene blir strengt prioritert etter den samfunnsmessige nytten (nytte/kostvurderinger) med spesiell vekt på faren for tap av menneskeliv. I utførelsen blir det lagt stor vekt på god miljøtilpasning.

Etter uvanlig stor nedbør på kort tid på Nordvestlandet og i sørlige deler av Sør-Trøndelag medio august 2003 oppsto det stor flom i flere vassdrag. Flommen medførte mange skader på bebyggelse og kommunikasjonsanlegg som veier og jernbane. NVE hadde en aktiv rolle både som rådgiver og bistandsyter under flommen, og det ble satt i verk en rekke skade­forebyggende tiltak.

Arbeidet med å digitalisere kart over alle sikringsanlegg, og legge dem inn i et geografisk informasjonssystemer i hovedsak ferdig. Systemet gir et nødvendig grunnlag for kommunenes tilsyn med anleggene.

Klimaendringers mulige lokale effekt på flommer og flomforløp er viktig å kartlegge. Det er derfor startet et omfattende arbeid for å forbedre og kvalitetssikre datagrunnlaget for flomberegninger og flomanalyser.

På vassdragssiden er det gjennomført en vassdragsøvelse (RS) i 2003 som ledd i bedre oppfølging av beredskap ved vassdragsulykker. Flommen i Midt-Norge høsten 2003 viste for øvrig at det regionale beredskapsopplegget fungerer godt.

I Flomsonekartprosjektet ble det i 2003 ferdigstilt flomsonekart for 12 del­prosjekter. Med det er 47 av i alt 119 delprosjekter med prioritet 1 og 2 i flomsonekartplanen av 2003 ferdig kartlagt. NVE jobber systematisk for å påvirke beredskapsansvarlige og arealplanleggere til å bruke flomsonekartene aktivt.

Situasjonen i kraftmarkedet vinteren 2002/03 medførte at det i deler av 2003 ikke ble gjennomført ordinært beredskapstilsyn. I stedet ble det brukt betydelige ressurser på å operasjonalisere rasjoneringsforskriften.

I 2003 har det blitt avholdt beredskapsøvelser i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Fylkesmannen i Oslo. I november ble en nettside for felles bruk av beredskapsutstyr satt i drift. Det ble også gjennomført et større antall dambruddsbølgeberegninger i 2003.

NVE har fortsatt arbeidet med å utvikle og implementere et helhetlig beredskapskonsept, og fortsatt samarbeidet med andre myndigheter og aktører i Norge og Norden. Arbeidet baseres i hovedsak på anbefalinger gitt i Sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000: 24) og BAS III-prosjektet. NVE overtok ledelsen av det nordiske samarbeidet på området i 2003.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

NVE ga i 2003 konsesjon til i alt ti små vannkraftverk med en samlet årlig produksjon på 78 GWh.

NVE avga innstilling til OED i ytterligere åtte saker som kan gi i underkant av 200 GWh ny kraftproduksjon.

Selv om det fortsatt kommer enkelte større kraftutbyggingssaker til konsesjonsbehandling, synes det som om mye av interessen også hos de etablerte kraftselskapene dreier seg om små kraftverk med installasjon under 10 MW. I tillegg er det fortsatt stor interesse, ikke minst hos grunneiere, for bygging av mikro-, mini- og småkraftverk.

For å følge opp interessen har NVE startet et eget FoU-prosjekt for småkraftverk. Formålet med prosjektet er blant annet å bidra til å sikre kvalitetskontroll av teknisk utstyr og å spre kunnskap om småkraftverk slik at disse lettere kan bli realisert.

Det er meddelt to fjernvarmekonsesjoner i løpet av 2003 med en samlet ytelse på 39 MW.

NVE la ned betydelige ressurser i konsesjonsbehandlingen av en rekke nye vindkraftsaker og større overføringsanlegg. Interessen for vindkraft er i fortsatt vekst. NVE ga i 2003 anleggskonsesjon til tre vindkraftanlegg med en samlet installasjon på 48,2 MW (Kjøllefjord, Utsira og Nygårdsfjellet i Narvik). I tillegg ble det meddelt justerte konsesjoner til Hitra vindpark og Smøla trinn II.

Noen av de viktigste utfordringene i forbindelse med NVEs behandling av vindkraftsaker er spørsmål om nettkapasitet, forsvarsinteresser og reindriftsinteresser.

NVE videreførte i 2003 arbeidet med avklaring av vindmøllers mulige negative virkninger for Forsvarets installasjoner. Oppfølgingen av en ny rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt vedrørende vindkraft og Forsvarets interesser medførte en ny gjennomgang av de vindkraftprosjektene som NVE har til behandling, samt en bedre tilbakemelding fra Forsvaret til aktører som planlegger vindkraftanlegg som kan være i konflikt med Forsvarets interesser.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

NVE følger løpende utviklingen og effektiviteten i kraftmarkedet. I 2003 var det betydelig variasjon i kraftprisen og stor prisspredning, i hovedsak som følge av kraftsituasjonen vinteren 2002/03. Dette resulterte blant annet i rekordmange leverandørskifter. I 2003 ble det samlet gjennomført i overkant av 480 000 leverandørskifter i Norge. Kraftsituasjonen preget også NVEs arbeid betydelig 1. halvår 2003. Mye ressurser ble benyttet til overvåknings-, analyse- og beredskapsarbeid.

Effektiv konkurranse forutsetter blant annet like konkurransevilkår for alle aktører, og NVE har derfor blant annet hatt en tett oppfølging av nett­selskapenes nøytralitet og utført utredninger vedrørende denne.

For å sikre et effektivt tilsyn med kraftmarkedet har Konkurransetilsynet, Kredittilsynet og NVE etablert et samarbeid og et forum hvor tilsynene drøfter felles problemstillinger.

NVE har gjennomført løpende kontroll og tilsyn med konsesjonsbetingelser for kraftutveksling med utlandet. Det er ikke funnet forhold som gir grunn til å tro at gjeldende konsesjonsvilkår ikke er overholdt.

NVE følger opp sine kontroll- og rapporteringsrutiner knyttet til Statnett SFs utøvelse av systemansvaret.

NVE startet i 2002 opp en evaluering av regelverket for fakturering av husholdinger for blant annet å vurdere sammenhengen mellom el-forbruket og fakturering. Prosjektet avsluttes i 2004.

NVE har foretatt effektbristberegninger for det norske kraftsystemet. Foreløpige resultater viser at sannsynligheten for effektbrist og muligheten for ikke-levert energi vil kunne variere betydelig avhengig av geografiske forhold. 

NVEs oppfølging av effektbalansen vinteren 2002/03 viste på landsbasis at maksimalforbruket var en god del lavere enn maksimal produksjons­kapasitet. Effektbalansen var om lag uendret fra foregående vinter til tross for at maksimal tilgjengelig vintereffekt ble redusert. Dette hadde sammenheng med at reduksjonen i maksimalt forbruk også var stor. Studier av effektsvikt­sannsynligheter for ulike regioner i Norge vinteren 2002/03 viste lav sannsynlighet for svikt, med unntak for Trøndelags-området.

NVE har videreført samarbeidet med reguleringsmyndigheter i andre land gjennom Forum of Nordic Energy Regulators (FNER) i Norden og gjennom Council of European Energy Regulators (CEER) i EU.

Spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet i det nordiske kraftsystemet har vært høyt prioritert i NVE og i første halvår 2003 ble det avholdt flere møter mellom FNER og Nordel for å diskutere ulike utfordringer knyttet til den knappe kraftsituasjonen. NVE har videre reist spørsmål rundt utviklingen av samarbeidet mellom de systemansvarlige nettselskapene og disse selskapenes roller, deriblant flaskehalshåndteringen overfor FNER.

NVE arbeidet i 2003 med vurderinger av hovedprinsippene for regulering av nettvirksomhetens økonomiske vilkår fra 2007. NVE gjennomførte en åpen prosess med faglige og prinsipielle analyser knyttet til nettreguleringen. NVE overleverte en rapport til departementet i mars 2004.

Gjennomsnittlig nettleie (overføringstariff) for husholdninger med et årlig forbruk på 20 000 kWh var i 2003 29,3 øre/kWh, inklusive merverdiavgift og eksklusiv forbruksavgift. Dette er en økning på om lag 10,6 pst. i forhold til 2002. Økningen skyldes blant annet justering for nettselskapenes mer- og mindreinntekt. 

NVE har arbeidet med et forslag til ny forskrift om leveringskvalitet. Den ble sendt på høring våren 2004 med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2005.

I 2003 ble det lagt ned betydelige ressurser i konsesjonsbehandling av en rekke større overføringsanlegg, herunder nødvendige nettforsterkninger i tilknytning til Ormen Lange. Disse sakene kjennetegnes ved at de ofte er omstridte og krever en stadig økende ressursinnsats.

Det ble fattet 175 enkelt­vedtak og tre prosessuelle vedtak (KU-program) i medhold av energiloven og plan- og bygningsloven for slike anlegg i 2003. I alt syv klage­saker ble behandlet og oversendt departementet for klage­behandling. Det ble avholdt fire sluttbefaringer. En stor andel av de meddelte område- og anleggskonsesjonene var knyttet til konsesjonspliktige omorganiseringer, konsesjonsfornyelser og mindre endringer i eksisterende anlegg. Som ledd i saksbehandlingen ble det avholdt ca. 30 folkemøter og ca. 50 møter med kommuner/fylkesmenn/fylkeskommuner.

Post 70 Tilsudd til lokale el-forsyningsanlegg

I 2003 er det registrert 80 fastboende husstander som ikke er tilknyttet det alminnelige ledningsnettet. Av disse mottar 55 drifts­støtte. Samlet utbetaling av driftsstøtte til uforsynte husstander var i 2003 på om lag 0,3 mill. kroner. I tillegg ble det utbetalt om lag 0,35 mill. kroner i investeringstilskudd til lokale el-forsyningsanlegg i 2003.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal bidra til å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett i de områder av landet med høyest overføringskostnader.

I 2003 ble det utbetalt 20 mill. kroner under ordningen som omfattet ti distribusjonsnett med til sammen om lag 45 000 slutt­brukere.

Forbrukere i distribusjonsnett som har høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 30,91 øre/kWh (terskelverdi) mottok tilskudd på mellom 1,53 øre/kWh og 7,2 øre/kWh. Dette medførte at ingen distribusjonsnett i 2003 hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 32,22 øre/kWh.

Post 75 Tilskudd til sikringstiltak

For sikring av kraftforsyningens drift ved krise­situasjoner i fred og forberedelse til beredskap/krig, har NVE i 2003 gitt om lag 1,95 mill. kroner i tilskudd til sikringstiltak og anskaffelse av reservemateriell og nødstrøms­aggregater.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vann­kraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever en langsiktig omlegging av energiproduksjon og energibruk. Regjeringen fører en ambisiøs politikk for energiomlegging. Satsingen tar utgangspunkt i hovedlinjene i St.meld. nr. 29 (1998–1999) Om energipolitikken (energi­meldingen). Det vises til at Stortinget, i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, jf. Innst. S. nr. 122 (1999–2000), og ved opprettelsen av Energifondet og Enova SF, jf. Innst. O. nr. 59 (2000–2001), sluttet seg til ­energiomleggingen, samt til de konkrete målene på 3 TWh/år økt vindkraft­produksjon og 4 TWh/år vannbåren varme, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme.

Energiomleggingen er en langsiktig satsing på utviklingen av et marked for alternative løsninger for energiproduksjon og energibruk. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Ulike løsninger må utfordre hverandre, slik at det skapes konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å bygge opp et marked for nye løsninger, slik at de er levedyktige også uten støtte.

Energiomleggingen finansieres av Energifondet. Ansvaret for oppfølgingen av de konkrete målene og forvaltningen av Energifondet er delegert til Enova SF.

Energifondet

Energifondets formål er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energifondet skal være en langsiktig finansieringskilde for omleggingsarbeidet. Energifondet forvaltes av Enova SF. Olje- og energidepartementet og Enova SF har inngått en avtale om forvaltnings­oppdraget, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). I St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. signaliserte Regjeringen en økning av ambisjonene for Enovas virksomhet. Departementet og Enova SF har gjennomført en reforhandling av avtalen og økt målene. I henhold til den nye avtalen skal Enova bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energi­sparing tilsvarende 12 TWh/år innen utgangen av 2010. Dette er en økning på 2 TWh/år i forhold til den tidligere avtalen. Minimum 4 TWh/år skal være økt tilgang på vann­båren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper og minimum 3 TWh/år skal være økt produksjon av vindkraft. Innenfor gjeldende avtaleperiode til og med 2005, skal Enova utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon tilsvarende 5,5 TWh/år. Dette er en økning på 1 TWh/år i forhold til den tidligere avtalen. I tillegg til de kvantitative målene skal Enova støtte demonstrasjon av ny teknologi som støtter opp under energiomleggingen på lang sikt. Videre skal Enova ha et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester som på kort og lang sikt bygger opp under målene for energiomleggingen.

Tildelings og oppfølgingskriterier

Enova tildeler midler i henhold til de mål og kriterier som er nedfelt i avtalen med Olje- og energidepartementet om forvaltningen av Energifondet. Tildeling skjer på grunnlag av en vurdering av ulike prosjekter og aktiviteter etter en felles referanseramme. Enova søker å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av midlene.

Viktige kriterier er blant annet at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk eller energiproduksjon. Støtten skal være utløsende for prosjektene. Videre vektlegges aktørenes gjennomføringsevne, prosjektenes ring­virk­nings­effekter og betydning for markeds­utviklingen.

Inntekter 2005

Erfaringene fra vinteren 2002/03 med høye kraftpriser viser at det blant annet er viktig å satse videre på ny fornybar energi og redusert energibruk i arbeidet med å gjøre energiforsyningen mindre avhengig av vannkraften, samtidig som de langsiktige målene står fast. Det er derfor viktig å styrke Energifondet i 2005.

Energifondet finansieres gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Påslaget på nettariffen ble økt fra 0,3 til 0,8 øre/kWh fra 1. januar 2004, og videre til 1,0 øre/kWh fra 1. juli 2004. Det vil øke inntektene fra påslaget med om lag 150 mill. kroner i 2005, til om lag 645 mill. kroner.

Det foreslås ingen bevilgning over statsbudsjettet til Energifondet i 2005. Dette innebærer en reduksjon på 60 mill. kroner i forhold til revidert budsjett 2004.

Totale inntekter til Energifondet, eksklusiv renteinntekter, vil øke med om lag 90 mill. kroner, fra 555 til 645 mill. kroner i 2005.

Det vises til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om revidert nasjonalbudsjett 2004 hvor det heter:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet».

Olje- og energidepartementet vil vurdere justeringer i utformingen av påslaget som kan imøtekomme dette hensynet. Det tas sikte på at eventuelle justeringer i innkrevingen av påslaget er robust i forhold til regelverket om statsstøtte. Videre vil det bli lagt vekt på at regelverket skal være enkelt å administrere samtidig som overføringene til Energifondet blir store nok til at ambisjonene for energiomleggingen kan ivaretas.

Utbygging av infrastruktur for varme, oppfølging av St.meld. nr. 18 (2003–2004)

Det vises til St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. som ble lagt frem i desember 2003. I meldingen heter det blant annet at: «En mer stabil energitilgang enn i dag krever at Norges energiforsyning gjøres mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer». I meldingen går derfor Regjeringen inn for en ny målrettet satsing på utbygging av infrastruktur for varme. Målet er å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en periode på fem år. Målet er satt på grunnlag av kjente planer for fremtidige fjernvarmeutbygginger. Måloppnåelsen er avhengig av en rekke faktorer.

Bakgrunnen for satsingen er at en svakt utbygd infrastruktur for varmedistribusjon er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i energiforsyningen. Samtidig er fjernvarme, på lik linje med el-nettet, forbundet med store grunnlagsinvesteringer og usikkerhet knyttet til det fremtidige kundegrunnlaget. I en tidlig utbyggingsfase vil derfor kostnadene kunne være større enn inntektene. Dette innebærer at fjernvarmeutbygginger som kan være konkurransedyktige på lang sikt ikke fremstår som konkurransedyktige alternativer på kort sikt. Dette fører videre til at det er vanskelig å skaffe nødvendig finansiering, og å skaffe de første kundene som må til for å komme i gang med utbyggingen. Økonomisk støtte i en tidlig utbyggingsfase vil derfor kunne bidra til å sikre etablering av fjernvarme der det ligger til rette for det.

Økte inntekter til Energifondet har skapt et betydelig rom for økt satsing på blant annet miljøvennlig varme. Sett i lys av denne utviklingen går derfor Regjeringen inn for at en økt satsing på infrastruktur for vannbåren varme bør ivaretas innenfor Enovas mål og virkemidler. I og med at enkelte prosjekter vil kreve betydelige støttebeløp vil behovet for støtte kunne variere fra en periode til den neste. I tråd med rammene for forvaltningen av Energifondet vil Enova veie satsingen på infrastruktur opp mot andre tiltak, for eksempel økt brensel- og varmeproduksjon. Andelen levert energi pr. støttekrone vil fortsatt være et viktig kriterium ved tildeling av støtte til infrastrukturprosjekter. I henhold til avtalen mellom Enova og Olje- og energidepartementet vil det være opp til Enova å velge endelig form og omfang for den videre satsingen på infrastruktur for varme.

Regjeringens målsetting om å utløse et potensiale for økt fjernvarme­kapasitet på 4 TWh/år i løpet av en femårsperiode vil også avhenge av andre faktorer enn økonomisk støtte. Det vises til at Regjeringen i forbindelse med forslaget om å innføre direktivet om energieffektivitet i bygninger vil iverksette nye byggeregler som blant annet skjerper kravene til vurdering og valg av oppvarmingssystem og som tar hensyn til den positive virkningen ved bruk av nær- og fjernvarme, jf. St.prp. nr. 79 (2003–2004). Videre vil Regjeringen fortsatt ha fokus på kompetanseoppbygging i kommunene og energi­planlegging. Kommunen spiller en avgjørende rolle når det gjelder å legge til rette for og skape forutsigbarhet i utbyggingen av fjernvarme, jf. St.meld. nr. 18 (2003–2004). Det vises ellers til at i forbindelse med den pågående vurderingen av fjernvarmereguleringen har Norges vassdrags- og energidirektorat igangsatt et større utredningsprosjekt. Målet med prosjektet er blant annet å forbedre faktagrunnlaget omkring fjernvarme og få vurdert hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for den videre reguleringen. Norges vassdrags- og energidirektorat tar sikte på å sluttføre utredningsprosjektet i løpet av våren 2005.

Resultatrapport 2003

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2003 ble midlene i hovedsak benyttet til kontingent for Norges deltagelse i EUs rammeprogram for energi (SAVE og ALTENER) som var forløperen til Intelligent Energy – Europe programmet.

Post 50 Overføring til Energifondet

I løpet av 2003 er det inngått kontrakter som gir et samlet energiresultat på 1 827 GWh/år. Dette er et resultat som fremkommer ved å legge sammen energimengdene i kontraktene Enova SF tegner med aktørene som er tildelt midler til sine prosjekter. Prosjektene som inngår i resultat­rapporteringen er derfor ikke nødvendigvis ferdigstilte i løpet av 2003. Flere av prosjektene er av en slik størrelse at de gjennomføres over flere år. Tildelte støttemidler skal tilbakebetales dersom prosjektene ikke blir gjennomført som forutsatt. I gjennomsnitt ble det gitt om lag 21,5 øre i tilskudd for hver kilowattime spart eller produsert pr. år. Dersom man tar hensyn til forventet levetid for de støttede prosjektene, gir det en nominell gjennomsnittlig støtte over levetiden på om lag 1,4 øre/kWh.

Det ble i 2002 oppnådd et resultat på 921 GWh. Resultatet for 2003 er altså nær det dobbelte av resultatet for 2002. Økningen skyldes en mer målrettet organisering av Enovas arbeid med energiomleggingen og en økt tilgang på gode prosjekter. En må være forberedt på at ny tilgang på gode prosjekter kan bli noe redusert i forhold til nivået i 2003. Den anstrengte situasjonen i kraftmarkedet vinteren 2003 førte til en generelt økt oppmerksomhet om energiomleggingen.

Enova SF hadde en disponibel ramme på om lag 539 mill. kroner i 2003, hvorav om lag 393 mill. kroner ble benyttet til tilsagn og administrasjon. De resterende midlene er tenkt benyttet til fremtidige store vindkraftprosjekter som foreløpig ikke er igangsatt.

Energibruk

Det er gitt tilsagn på om lag 101,4 mill. kroner til prosjekter innen Enovas programområde Energibruk. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 424 GWh/år. Programmet retter seg mot energibruk i bygg, anlegg, næringsvirksomhet og industri.

Vindkraft

Enovas programmer for vindkraft retter seg mot aktører som investerer i bygging av nye vindkraftanlegg. Det ble i 2003 gitt tilsagn på om lag 92,1 mill. kroner med et kontraktsfestet energiresultat på 450 GWh/år. Tilsagnene er gitt til syv nye vindkraftprosjekter, som antas å bli realisert i løpet av 2004 og 2005.

Varme

Enovas varmeprogram retter seg mot aktører både innen varmedistribusjon og varmeproduksjon. Det er gitt tilsagn på om lag 97,6 mill. kroner til totalt 28 prosjekter. Dette gir et kontraktsfestet energiresultat på 953 GWh/år.

Pålagte oppgaver

I tillegg til å oppnå konkrete resultater i form av energibesparelser eller ny fornybar energiproduksjon skal Enova drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivingstjenester. Hensikten med arbeidet har vært å øke oppmerksomheten om energibruk og energiløsninger og å øke kjennskapen til Enova som aktør i energiomleggingen.

Som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny og mer kostnadseffektiv struktur for landsdekkende informasjons- og rådgivningstjeneste er det i regi av Enova etablert en nasjonal svartjeneste. En samling av aktivitetene har sikret jevnt høy kvalitet på tjenesten og medført en betydelig kostnadsreduksjon. Denne svartjenesten består av et grønt nummer for å betjene husholdninger, samt en svartjeneste for profesjonelle aktører for å gi råd om Enovas programmer.

Opplæring av teknisk personell, barn, unge og pedagogisk personell i skolen har vært et satsingsområde. Opplæring er organisert som eget område og understøtter Enovas øvrige aktiviteter.

Analyser

Enova SF har i løpet av 2003 utført en rekke analyser og utredninger for å sikre beslutningsgrunnlaget ved utformingen av sine virkemidler. Bygge­sektoren og varmemarkedet var blant annet gjenstand for omfattende utredninger.

Administrasjon

I 2003 mottok Enova SF 35,8 mill. kroner fra Energifondet i administrasjons­honorar. Administrasjonshonoraret dekker ordinær drift av Enova SF for forvaltningen av Energifondet. Foretaket hadde et årsresultat etter netto finansposter på om lag 0,1 mill. kroner, som er overført til foretakets frie egenkapital. Det ble i 2002 avsatt 15 mill. kroner fra Energifondet til etablering og organisasjonsutvikling av Enova SF. Det er i 2003 inntektsført 2,5 mill. kroner av dette tilskuddet. Totalt er det benyttet 11 mill. kroner.

Post 70 Tilskuddsordning for elektrisitetssparing i private husholdninger

Regjeringen la i St.prp. nr. 42 (2002–2003) frem forslag om en tidsavgrenset tilskuddsordning for elektrisitetssparing i husholdningene. I en situasjon med høye strømpriser ønsket Regjeringen å bidra til en fornuftig energiomlegging også for private husholdninger. Formålet med ordningen var å gjøre husholdningene bedre i stand til å velge alternative oppvarmingsløsninger eller andre fornuftige sparetiltak som ville gjøre dem mindre avhengige av elektrisitet. Ordningen trådte i kraft 1. februar 2003 med søknadsfrist 15. mars 2003.

Det ble i utgangspunktet bevilget 50 mill kroner til ordningen, jf. Innst. S. nr. 133 (2002–2003). På grunn av den store søkermassen ble det i revidert nasjonalbudsjett 2003 gitt en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner, samt en fullmakt til å overskride bevilgningen på 150 mill. kroner. Total ramme for ordningen ble dermed 225 mill. kroner.

Kriteriene for ordningen ble utformet av Enova SF på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Ordningen ga private husholdninger mulighet til å søke om inntil 20 pst. støtte til installasjon av varmepumper, pelletskaminer og styringssystemer for elektrisk oppvarming. Støtten ble begrenset oppad til kr 5 000 for varmepumper og pelletskaminer og kr 2 000 for styrings­systemer. Det ble videre stilt krav til tekniske spesifikasjoner og installasjon. Ved tilsagn ble det gitt informasjon om de kriteriene som måtte være oppfylt for at støtten ville bli utbetalt. De ble satt en frist på fire måneder for å gjennomføre investeringen.

Det ble totalt mottatt 50 589 søknader. Av disse var om lag 46 500 støtteberettiget. Av de støtteberettigede søknadene var 92,1 pst. knyttet til varmepumper, 6,2 pst. knyttet til pelletskamminer og 1,7 pst. knyttet til styringssystemer. Det ble utbetalt totalt 83,3 mill. kroner til 19 691 søkere.

Enova skal evaluere ordningen i løpet av 2004. Foreløpige vurderinger tilsier at ordningen har bidratt til å øke den allmenne kjennskap til alternative oppvarmingsløsninger. 2003 ser ut til å bli et nytt toppår for installasjon av varmepumper, og økt konkurranse på tilbudssiden har ført til at prisene pr. installasjon har gått ned.

Post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft

Enova forvaltet i 2003 en ordning med produksjonstøtte til vindkraft. Det ble utbetalt totalt kr 725 000 til ni produksjons­anlegg med en produksjon på om lag 15 GWh.

Post 74 Naturgass

I 2003 ble det utbetalt 16,9 mill. kroner til Naturgass Vest. Prosjektet omfatter bygging av mottaksanlegg for LNG. Tildelingen er en oppfølging av tidligere flertallsmerknad fra Stortinget, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000–2001).

Etableringen av en innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland

Bakgrunn

Som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (2002–2003) Om innenlands bruk av gass, la Regjeringen fram St.meld. nr. 47 (2003–2004) Om Innovasjonsverksemda for miljøvenlege gasskraft­teknologiar mv. i august 2004. I meldingen gjøres det rede for hoved­trekkene i politikken for å realisere gasskraft med CO₂-håndtering, herunder opprettingen av et nytt organ i Grenland for å fremme innovasjons­virksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier.

En viktig forutsetning for å skape et større markedspotensiale for miljø­vennlige gasskraftteknologier er fortsatt teknologiutvikling, kostnads­reduksjoner og en reduksjon i økonomisk og teknologisk risiko knyttet til ulike teknologikonsepter. Det legges i Regjeringens budsjettforslag opp til at Norges forskningsråd opprettholder sin satsing på forskning og utvikling på området, jf. kap. 1830, post 50 Norges forskningsråd. Utprøving av kvalifiserte teknologikonsepter i pilot- eller demonstrasjonsanlegg er imidlertid en viktig del av innovasjonsprosessen. Satsingen på utprøving og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraft­teknologier skal derfor være hovedoppgaven til det nye innovasjonsorganet. Regjeringen vil komme tilbake til om økt bruk av hydrogen også skal inngå i virksomhetens satsingsområder. Virksomheten skal opprettes fra 1. januar 2005.

Målsetninger og oppgaver

Innovasjonsvirksomheten skal ved å gi støtte til prosjekter for utprøving og demonstrasjon bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO₂-håndtering.

Innovasjonsvirksomheten skal ha fokus på å delfinansiere prosjekter som vurderes å ha et klart kommersielt potensiale og en markedsbasert ­forretningsplan. Det skal stilles krav til industriell deltakelse fra leverandører og brukere nasjonalt og internasjonalt. Ved tildeling av støtte skal hensynet til EØS-reglementet for statstøtte ivaretas.

Innovasjonsvirksomheten vil ha ansvar for å koordinere og samordne de ulike aktivitetene i ­innovasjonskjeden for miljøvennlige gasskraft­teknologier.

Virksomheten skal i samarbeid med Norges forskningsråd opprette et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, jf. egen omtale nedenfor. Blant annet skal det arbeides videre med hensiktsmessige støtteordninger og typer prosjektfinansiering i ulike faser av teknologiutviklingen.

Virksomheten skal fungere som rådgiver for departementet. Innovasjons­virksomheten kan få i oppdrag å delta i relevante samarbeidsprosjekt internasjonalt og nasjonalt, som representant for myndighetene.

Virksomheten skal arbeide mål- og resultatrettet og ta en markedsnær pådriverrolle knyttet til utviklingen av miljøvennlig gasskraftteknologi.

Organisering og finansiering av virksomheten

På bakgrunn av de oppgavene som tillegges innovasjonsvirksomheten er det vurdert som mest hensiktsmessig å organisere virksomheten som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Innovasjonsvirksomheten vil være underlagt Olje- og energidepartementet som vil stå for styringen av virksomheten.

Regjeringen foreslår at virksomheten gis fullmakt til nettobudsjettering, jf. Forslag til vedtak XIII. Videre vil Regjeringen vurdere å gi tilskudds­virksomheten unntak fra forvaltnings­lovens bestemmelser om begrunnelses­plikt og klageadgang slik tilfellet er for flere andre organer som yter tilskudd på energiområdet (jf. Norges forskningsråd, Enova med flere).

Virksomheten skal ha et fåtall ansatte og skal i hovedsak basere seg på personell med spesiell kompetanse på fagområdet.

Organet skal årlig rapportere til Olje- og energidepartementet om framdriften i ulike teknologikonsepter som virksomheten har støttet, samt øvrige aktiviteter. Resultatene fra det nasjonale gassteknologiprogrammet skal evalueres jevnlig.

Et nasjonalt gassteknologiprogram

En vellykket satsing på gasskraft med CO₂-håndtering krever et sterkt samspill mellom de ulike fasene i teknologiutviklingen. Dette sikres best gjennom et koordinert virkemiddeltilbud som favner alle faser i innovasjons­prosessen fra forskning til demonstrasjon av nye løsninger. På denne bakgrunn samles tilgjengelige virkemidler innenfor rammen av et nytt forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprogram for gasskraftteknologier. Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO₂-håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for:

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen

• kompresjon av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av enten injeksjon,

• deponering eller andre bruksområder.

Programmet skal kunne gi støtte til aktiviteter i alle faser av teknologi­utvikling og kommersialisering av nye løsninger.

Det nye gassteknologi­programmet skal administreres gjennom et nært samarbeid mellom Norges forskningsråd og innovasjonsvirksomheten i Grenland. Dette oppnås ved etablering av en felles sekretariatsfunksjon for programmet basert på en fordeling av oppgaver mellom Forskningsrådet og innovasjonsvirksomheten. Organisasjons­modellen skal sikre en felles brukerfront med et kontaktpunkt for brukerne. Samtidig vil teknologi­konseptene evalueres av et samlet støtteapparat med kompetanse langs hele innovasjonskjeden. En bred basis for vurderingen av demonstrasjons­prosjekt vil bidra til at de beste teknologiene blir støttet.

På programnivå legges det opp til administrativ beslutningsmyndighet uten eksternt programstyre. Forskningsrådet får sine viktigste føringer innenfor energiområdet gjennom tildelingsbrev fra Olje- og energidepartementet. Tildelingsbrev og stiftelses­dokumenter vil være departementets viktigste styringsredskap i forhold til innovasjons­virksomheten. Innovasjons­virksomheten vil ha de nødvendige fullmakter innenfor eget kompetanse­område til å fatte bevilgningsvedtak. Det tas sikte på at vedtak ikke skal kunne påklages til departementet. Finansieringen av programmet i 2005 følger de føringer som er beskrevet gjennom revidert nasjonalbudsjett 2004, St.meld. nr. 47 (2003–2004) og denne budsjettproposisjonen. FoU-aktivitetene vil i tråd med tidligere praksis hovedsakelig bli finansiert gjennom øremerkede bevilgninger fra Olje- og energi­departementet til Forskningsrådet. Prototyp- og demonstrasjons­aktivitetenes primære finansieringskilde blir avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi. Regjeringen vil også kunne vurdere eventuelle fullmakter og bevilgninger utover avkastningen fra fondet for å sikre tilstrekkelig finansiering av aktuelle pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk under kap. 1830, post 50 Norges forskningsråd vil inngå som en del av det nye gassteknologi­programmet sammen med en støtteordningen over kap. 1827, post 51 Overføring til innovasjons­virksomheten. Innovasjons­virk­som­heten skal ta initiativ til den videre utformingen av et nasjonalt program for miljø­vennlig gassteknologi, jf. St.meld. nr. 47 (2003–2004).

Petroleumssektoren

Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 38 (2001–2002) Om petroleums­virksomheten ga bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Realisering av denne krever blant annet at alle potensielt lønnsomme petroleumsressurser på kontinentalsokkelen blir produsert. Dette gir oljeproduksjon fra norsk kontinentalsokkel i over 50 år fremover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv. Dette krever en betydelig teknologiutvikling og forskningsinnsats.

Statlig medvirkning gjennom universitets- og høgskolesektoren og de offentlige forskningsprogrammene i regi av Norges forskningsråd har vært viktig for å sikre tilstrekkelig teknologiutvikling. Erfaring viser at målrettet, langsiktig FoU-satsing er en nødvendig innsatsfaktor i utviklingen av olje- og gassvirksomheten. Ikke minst har teknologi­satsingen vært avgjørende for å bygge opp en konkurransedyktig norskbasert leverandør­industri.

Snøhvit har latt seg realisere fordi det gjennom en 10–20 årsperiode er nedlagt et systematisk forsk­ningsarbeid innen LNG-teknologi og flerfase­transport. Denne forskningsinnsatsen har skjedd i et nært samarbeid mellom universiteter, petroleumsinstitutter, Norges forskningsråd og industrien. Utviklingen av Ormen Lange-feltet som en plattformfri løsning hvor prosesseringen skjer på land, hadde ikke latt seg gjøre uten utviklingen av et unikt IKT-verktøy for design av rørleggingsoperasjoner. Dette er utviklet av norske forskningsmiljøer gjennom langsiktig innsats og er enestående i verden.

Vi har i dag utnyttet 1/3 av våre anslåtte petroleumsressurser. Det er et stort ressursgrunnlag og inntektspotensiale igjen. På samme måte som dagens utbygginger er et resultat av forsknings­investeringer gjort på 70-, 80- og 90-tallet, er det avgjørende at vi i dag foretar tilsvarende investeringer innen tema som for eksempel leting, økt utvinning og integrert produksjons­styring (inkludert fjerndrift) for å ha kunnskap og menneskelige ressurser som er i stand til å håndtere utfordringer fremover. Fremtiden vil også preges av arbeid i miljøsensitive områder, hvor en stor del av ressursgrunnlaget ligger. Dette må adresseres i forskningen fremover.

På bakgrunn av de utfordringer norsk petroleumsvirksomhet står overfor, er det særlig tre hovedområder som er kritiske for å realisere den langsiktige utviklingsbanen:

• Økt utvinning.

• Mer effektiv leting.

• Miljøvennlige løsninger for aktiviteter i sårbare områder.

Påviste ressurser utgjør hovedtyngden av ressursbasen og representerer det største verdiskapingspotensialet på norsk kontinentalsokkel. Det er et mål å øke utvinningsgraden for olje til 50 pst. eller mer. Oppgaven med å sikre forskning og teknologutvikling som gir økt utvinningsgrad er tidskritisk.

Viktige deler av ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel knytter seg til uoppdagede ressurser. Ressurstilveksten i de senere år har avtatt som følge av at prospektene blir mindre og vanskeligere å påvise. Mindre prospekter og mer krevende leting gjør at det blir stadig vanskeligere å erstatte produserte ressurser med ny ressurstilvekst. Fallende påviste volumer har også ført til at enhetskostnadene innen leting øker. Det vil være en sentral utfordring fremover å kompensere for denne negative utviklingen gjennom utvikling og bruk av mer effektiv leteteknologi.

Betydelige deler av ressursene på norsk kontinentalsokkel ligger i områder hvor miljøutfordringene er krevende. Regjeringen besluttet før jul å tillate fortsatt helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet sør med visse unntak. Det er behov for teknologiutvikling som er direkte rettet mot målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet også i miljøfølsomme områder.

PETROMAKS

Petroleumsforskningen vil i 2005 hovedsakelig være organisert i ett stort program kalt PETROMAKS. Programmet har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling og forskning som underlag for politikk­utforming. Eksisterende programmer innen strategisk og brukerstyrt forskning og prosjektrettet teknologiutvikling innen petroleumssektoren, samordnes med det nye store tverrgående programmet PETROMAKS. OED vil drøfte dette nærmere med Forskningsrådet, blant annet under hensyntagen til teknologistrategien OG21.

PETROMAKS skal, sammen med Demo 2000, bidra til å oppfylle målene; økt utvinning, mer effektiv leting, samt miljøvennlig løsninger for aktiviteter i sårbare områder, samt til at den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen, «Olje- og gass i det 21. århundret» (OG21) gjennomføres.

Hovedmålene og delmål til PETROMAKS er:

• Optimal ressursforvaltning: finne og utvikle flere petroleumsressurser, øke utvinningen av petroleumsresursene og tilrettelegge for en optimal HMS.

• Næringsutvikling basert på olje og gass: bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og bidra til styrking av eksisterende næringsliv.

• Internasjonal konkurransekraft: økt eksport av petroleum og petroleumsrelaterte varer og tjenester.

PETROMAKS vil involvere universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet og bidra til samarbeid mellom aktørene i disse forskningsmiljøene. For forskerprosjekter (FP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) er det et krav at utdanning integreres i prosjektet. Den tredje kategorien prosjekter er brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP).

Etter første utlysningsrunde av PETROMAKS-prosjekter, er indikasjonen at det er en svært stor søknadsmasse i forhold til tilgjengelige midler.

Annen strategisk forskning

Annen strategisk forskning vil i 2005 bestå av strategiske institutt- og universitetsprogrammer, samt det internasjonale forskningsprogrammet EUROMARGINS.

Et viktig mål for de strategiske institutt- og universitetsprogrammene er at de skal bidra til kompetanseoppbygging på områder som er knyttet til reservoarkarakterisering og reservoarstyring, samt til utvikling av teknologi for optimal leting/prospektidentifisering.

Norge deltar i det femårige internasjonale forskningsprogrammet EUROMARGINS, som gjennom integrerte flernasjonale prosjekter blant annet har som mål å utvikle bedre letemodeller innenfor petroleumssektoren. Videre vil forskning rundt stabilitetsforhold på kontinentalsokkelen være viktig i forhold til utbygging av nye installasjoner. Programmet bidrar til rekruttering av marinegeologisk og -geofysisk personale med internasjonal erfaring fra petroleumsindustrien.

Aktivitetene fra det tidligere strategiske programmet PETROFORSK (Grunnleggende petroleumsforskning) videreføres innenfor PETROMAKS.

Annen brukerstyrt forskning

Den teknologiske brukerstyrte petroleumsforskningen vil fra 2005 samles i PETROMAKS ved at Olje- og gassprogrammets aktiviteter og prosjekter overføres til dette programmet. Også det samfunnsvitenskapelige programmet PETROPOL videreføres i 2005 som et eget program innenfor PETROMAKS. Det samme gjelder også for programmet Effekter av utslipp til sjø, PROOF.

Prosjektrettet teknologiutvikling (Demo 2000)

Hovedmål for programmet Demo 2000 er å omsette OG21-prioriteringene til konkrete prosjekter for utvikling, demonstrasjon og testing av nye teknologiske løsninger for norsk kontinentalsokkel og for eksport. Programmet spiller en sentral rolle i å fremme forslag til større pilotprosjekter som er velegnet for samarbeid mellom flere utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

Demo 2000 har en stor søknadsmasse i forhold til tilgjengelige midler. De statlige midlene er svært viktige når det gjelder å utløse prosjekter. Statens finansieringsandel i et Demo 2000 prosjekt er om lag 25 pst.

Energi- og vassdragssektoren

Energisektoren er preget av en rekke utfordringer knyttet til klimautslipp, leveringssikkerhet, effekt- og energibalanse og fleksibilitet. På alle disse feltene er offentlig forskningsinnsats nødvendig for å sikre en tilfredsstillende utvikling og verdiskaping i sektoren gjennom nye teknologiske og organisatoriske løsninger.

De største utfordringene i dag er å utvikle mer miljøvennlig teknologi for energiproduksjon. For å redusere presset på miljøet er det samtidig nødvendig med endringer i forbruksmønsteret av energi. Begge deler kan lettere oppnås gjennom et mer fleksibelt energisystem som nytter flere energibærere, mer desentral produksjon og en bedre energiutnyttelse på brukersiden. Dette vil bidra til å øke leveringssikkerheten og stabiliteten i elektrisitetssystemene.

Et godt samspill mellom forskningsmiljøer og bedrifter er viktig, slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi har et stort potensial for næringsutvikling – markedet for nye fornybare energikilder er et av de raskest voksende markedene internasjonalt.

Det er en kontinuerlig utfordring for den brukerstyrte forskningen å dekke de kortsiktige kunnskapsbehov som endringer i energisektoren krever. Samtidig ønsker man å stimulere industri og næringsliv til samarbeid med forsknings­miljøer med en mer langsiktig horisont, både for fremtidig næringsutvikling og som grunnlag for et fremtidig energisystem karakterisert av energi­effektivitet og miljøvennlig ressursforvaltning.

Forskningsinnsatsen skal være robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Bred deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer er viktig.

Forskningsrådet skal i tett samarbeid med Enova SF og NVE bidra til en målrettet kompetanseoppbygging med sikte på å nå målsettingene innenfor energisektoren på en mest mulig robust og kostnadseffektiv måte. Det er også viktig med et tett samspill med det virkemiddelapparatet som finnes i Innovasjon Norge.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

Det meste av energiforskningen ble i 2004 organisert i ett stort program kalt RENERGI – Fremtidens rene energisystem. Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk skilt ut som et eget satsingsområde. Regjeringen foreslår å styrke forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi med 10 mill. kroner knyttet til utvikling av fremtidens rene energisystem. Satsingen er særlig rettet mot innovasjon innenfor energisektoren og utvikling av hydrogen som energibærer.

RENERGI har stor faglig spennvidde og omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling, og forskning som underlag for politikk­utforming.

Programmet skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for bærekraftig forvaltning av landets energiressurser og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling knyttet til energisektoren. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en tilfredsstillende måte. Dette krever en bevisst satsing på rekrutteringstiltak innen alle aktiviteter. Samtidig må det stimuleres til innovasjon og langsiktighet i energiforsyningen og den tilhørende leverandør- og tjenesteindustri.

Sentrale forskningstemaer innenfor RENERGI vil være:

• Fornybare energikilder

• Energiproduksjon uten utslipp

• Effektiv og fleksibel energibruk hos sluttbruker

• Hydrogen – produksjon, lagring og anvendelse

• Bruk av naturgass til energiformål

• Utvikling av nødvendige samfunnsmessige rammebetingelser for fornyelse av energisystemene

RENERGI vil ha en egen systematisert «fremsynsprosess» (foresight) løpende parallelt med fremdriften i programmet. Hensikten er å fange opp nye forskningsbehov og forskningsmuligheter slik at programmet kan tilpasse seg disse.

På kort og mellomlang sikt vil RENERGI ha følgende forskningsprioriteringer:

• Nye teknologier, systemer og løsninger som bidrar til energiomlegging gjennom effektivisering av energiproduksjon og energibruk, økt energitilgang og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

• Miljøvennlig energisystem gjennom reduserte utslipp av klimagasser, annen luftforurensning, arealbruk med mer.

• Nye internasjonalt konkurransedyktige varer og tjenester tilknyttet energisektoren.

• Kunnskap som gir støtte til myndighetenes og næringslivets langsiktige strategier på energiområdet, offentlig debatt og utforming av offentlige virkemidler.

• Internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer på prioriterte fagområder med omfattende samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og ulike typer brukere.

Annen strategisk forskning

Den strategiske forskningen vil dels være en integrert del av RENERGI og dels programmer utenfor RENERGI. Disse vil ha som mål å bygge opp kompetanse på områder av strategisk betydning for energisektoren.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (2000–2006) er et eget program utenfor RENERGI. Programmet skal gi økt kompetanse på foredling av naturgass og skal bidra til økt verdiskaping innen norsk kjemisk industri. Grunnleggende forskning innenfor katalyse skal i hovedsak rettes mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som for eksempel metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. En annen del av satsingen, finansiert i sin helhet av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), belyser ulike temaer innen organisk syntetisk kjemi.

Strategiske institutt- og universitetsprogram ligger også utenfor RENERGI. Programmene brukes strategisk av instituttene og universitetene til å bygge opp sin kompetanse på områder der det er marked for forskningsprosjekter knyttet til verdiskaping og ressursforvaltning på energiområdet.

Programmet Energi for fremtiden ble i 2004 integrert i RENERGI.

Utvikling av renseteknologi for gasskraftverk

Fra og med 2005 er midlene til utvikling av renseteknologi for gasskraft­verk skilt ut fra RENERGI og blir et eget satsingsområde i Forskningsrådet. Dette har sammenheng med etableringen av den nye innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland og opprettelsen av et nytt nasjonalt gassteknologiprogram, jf. omtale under kap. 1827. Det nye gassteknologiprogrammet skal administreres gjennom et nært samarbeid mellom Norges forskningsråd og innovasjonsvirksomheten i Grenland. Programmet vil finansieres dels fra Forskningsrådets midler til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk og dels fra avkastningen på fondskapitalen over kap. 1827. Programmet vil i første omgang rette seg mot forskning, utvikling og utprøving av teknologi for gasskraft med CO₂-håndtering. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for:

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen

• kompresjon av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av enten injeksjon, deponering eller andre bruksområder

Det foreslås avsatt 50 mill. kroner over kap. 1830, post 50 til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk i 2005, en videreføring av saldert budsjett 2004.

Resultatrapport 2003

Petroleumssektoren

Strategisk forskning

Hovedmålet for den strategiske forskningen er å oppnå faglig styrking på internasjonalt nivå av de enkelte universitetene og instituttene på relevante områder gjennom å bygge opp kompetanse på internasjonalt nivå, utdanne forskere og utvikle anerkjente miljøer. OEDs bevilgning til strategisk forskning innen petroleumssektoren var på 38,3 mill. kroner i 2003.

Virkemidlene innenfor strategisk forskning er nettverksprogram, strategiske instituttprogram og strategiske universitetsprogram.

Antall programmer og resultater av grunnleggene kompetanseoppbygging for 2003 var:

• 1 nettverksprogram

• 7 strategiske instituttprogrammer

• 2 strategiske universitets- og høyskoleprogram

• 17 doktorgrader

• 16 postdoktorstipend

De vitenskapelige aktivitetene i den strategiske forskningen rapporteres å være god og av gjennomgående høy faglig kvalitet.

Forskningsprogrammet Grunnleggende petroleumsforskning (PetroForsk), som ble etablert for perioden 1998–2004 fokuserer primært på utvikling av relevant kunnskap og kompetanse innen basisdisiplinene. PetroForsks faglige visjon er å støtte forskning som kan bidra til å fremskaffe teknologi som overflødiggjør letebrønner og som bringer utvinningsprosenten i operative og fremtidige felt opp på det teoretisk maksimale nivå. Den samlede prosjektporteføljen teller 37 prosjekter. Et eksempel på en vellykket satsing innenfor PetroForsk er:

Automatisk overvåking av mikrojordskjelv. I et PetroForsk-prosjekt ved NORSAR er det utviklet et dataprogram som automatisk analyserer mikroseismiske hendelser (en slags mikroskopiske jordskjelv) i petroleumsreservoarer, gruver etc. De mikroseismiske hendelsene presenteres grafisk og visuelt, og programmet er blant annet et hjelpemiddel for å vurdere om forkastninger i området er passive eller aktive. Dette bidrar til økt olje- og gassutbytte fra reservoarer og til å gjøre malmgruver tryggere. Prosjektet har ført til at mikroseismikk nå har blitt etablert som et nytt fagfelt ved NORSAR.

For nærmere informasjon om resultater fra de enkelte teknologiprogrammer vises det til Forskningsrådets hjemmeside på, www.forskningsradet.no.

Brukerstyrt forskning

Den brukerstyrte petroleumsforskningen har i 2003 vært organisert innenfor programmene Olje- og gass (OG), PETROPOL og langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF). OEDs bevilgning til brukerstyrt forskning innenfor petroleumssektoren var på 44,7 mill. kroner i 2003.

Det største prosjektvolumet for teknologidelen av OG-programmet lå innenfor temaene prosessering, flerfase og brønntransport og reservoar- og utvinningsteknologi.

Resultatmålene for teknologidelen av OG-programmet ble i stor grad nådd, med følgende konkrete resultater:

• 6 nye KMBer

• 3 nye doktorgrader

• 1 nytt postdoktorstipend

• 2 nye bedriftskunder

• 1 nyetablering og 4 nye forretningsområder i eksisterende bedrifter

• 1 prosjekt med formelt internasjonalt samarbeid

• 3 nye patenter

• 16 forbedrede produkter/prosesser/tjenester

Et eksempel på vellykket satsing innen OG-programmet er:

Oljeselskapene bruker i dag milliarder av kroner på tørre letebrønner. Statoil og senere EMGS har vist at en ny metode som baserer seg på elektromagnetiske bølger kan ha stort potensial for å redusere disse kostnadene. OG-programmet har et prosjekt for å utvikle ny sensorteknologi som bidrar til at metoden får et større anvendelsesområde som gir sikrere estimater. I dag virker metoden best for større og grunnere reservoarer på dypt vann.

I PETROPOL har det foruten igangsetting av nye prosjekter lagt stor vekt på formidling av resultater. Det ble i 2003 avholdt en konferanse i Oslo, «En oljeverden mellom terror og enevelde. Om vilkår for utvikling og internasjonal petroleumsvirksomhet i Midt-Østen etter krigen i Irak».

PROOF-programmet har i 2003 vært i en oppstartsfase. De totalt 25 prosjektene som inngår i programmets portefølje dekker til sammen alle de prioriterte fagområdene. Foreløpig finansierer programmet to doktorgradsstipendiater og en postdoktorstipendiat.

Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000)

Til sammen 29 prosjekter var aktive i 2003. Prosjektene omfattet alle teknologiområdene som er dekket av Demo 2000-programmet (undergrunnsteknologi, boring og brønn, prosessering på havbunn/nedihulls, dypvann og gassutnyttelse), med særlig vekt på prosessering på havbunnen.

Den femte søknadsrunden av Demo 2000 ble utlyst i januar 2003 og 16 nye prosjekter ble vedtatt støttet. Flere av prosjektene ble ført frem til vellykket pilot og demonstrasjon på felt i full skala i løpet av 2003.

For nærmere informasjon om resultater fra de enkelte teknologi­programmene vises det til Forskningsrådets hjemmeside, www.forskningsradet.no.

Energi- og vassdragssektoren

Strategisk forskning

Antall programmer og resultater av grunnleggende kompetanseoppbygging i 2003 var:

• 2 nettverksprogram

• 5 strategiske instituttprogram

• 1 strategisk universitetsprogram

• 25 doktorgrader

• 11 postdoktorstipend

Energi for fremtiden (2000–2006) har i 2003 hatt sin andre store utlysning. Programmet hadde en prosjektportefølje på 13 prosjekter. ¾ av programmets midler gikk til prosjekter innen områdene naturgass og hydrogen. Andre viktige områder er bioenergi og CO₂-fri kraftproduksjon. Samlet gikk 85 pst. av programmets midler til å støtte økt kunnskap om Norge som energileverandør i fremtiden. Særlig innenfor temaet lagring av hydrogen er det finansiert flere prosjekter, blant annet innenfor lagring av hydrogen i faste stoffer. Det er arbeidet med grunnleggende materialtekniske problemstillinger for anvendelse blant annet innenfor membranteknologi, elektrolytter i brenselceller og elektolysører. Det er også sett på hvordan hydrogen og hydrogenbaserte brensler vil forbrenne i et mikrobrennkammer. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/enerfram/.

Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) (2000–2006) har en prosjektportefølje på 35 prosjekter. Midler fra OED gikk i sin helhet til katalyseprosjekter. Katalyseprosjektene er konsentrert på områdene fremstilling og bruk av syntesegass, fremstilling og videreforedling av olefiner og direkte konvertering av metan/lette olefiner. Det er gitt støtte til stipendiatstillinger ved universitetene og til ulike instituttprosjekter. Flere av prosjektene dreier seg om produksjon av syntesegass/hydrogen. Det foretas studier av katalysatorer, reaktorsystemer og reaksjonsbetingelser. Blant annet ses det på hydrogenering av CO, som er en viktig del av fremtidige prosesser for konvertering av naturgass til flytende drivstoffer. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/kosk/.

Brukerstyrt forskning

Innenfor energisektoren har forskningsmidlene gått til brukerstyrte innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter i programmet Energi, Miljø, Bygg og anlegg (EMBa) og samfunnsfaglige prosjekter i SAMSTEMT-programmet. Det har vært særlig fokus på å styrke kunnskapen innenfor områder man ser vil få stor betydning, men hvor det fortsatt er store uløste utfordringer. To sentrale temaer har vært hydrogen og renseteknologi for gasskraftverk.

Resultatmålene som ble satt for 2003 er stort sett oppnådd. Ett unntak er antall nyetablerte bedrifter. Dette kan skyldes at programmet i noen grad har dreiet sin profil mot mer grunnleggende forskning og kompetanseutvikling. Måltallet om stipendiater er oppnådd. Det er høy norsk deltakelse i EU-prosjekter. De konkrete resultatene som ble oppnådd gjennom prosjektene i 2003 var:

• 91 årsverk utført av doktorgradsstipendiater, hvorav 15 avlagte doktorgrader

• 83 SMB-foretak har deltatt

• 1 ny bedrift/foretak er etablert basert på sektorens FoU-resultater

• 22 nye eller forbedrede produkter/prosesser/tjenester er blitt utviklet

• 13 nye patenter er registrert

• 28 bedrifter som deltar i EU-prosjekter er støttet

• 55 artikler i vitenskaplige tidsskrifter med referee er publisert

EMBa har hatt stor pågang av søknader til programmet. Programmet hadde i 2003 en portefølje på til sammen 169 prosjekter. Myndighetenes fokus på energiomlegging er reflektert ved høy fokusering på distribuerte løsninger, og forskning omkring energisystem og energibruk.

Det blir for eksempel innenfor energibruk arbeidet med lavenergibygg. Her ser man på mulighetene for å redusere bruken av energi til oppvarming ved hjelp av økt isolering, bedre tetting og økt passiv solutnyttelse. Dette reduserer behovet for teknisk kompliserte oppvarmingssystemer. På forsyningssikkerhetsområdet er det utviklet et systemvern som er helt nytt i sitt slag. Resultatet er bedre kapasitetsutnyttelse og leveringssikkerhet i det norske sentralnettet.

Innenfor den delen av EMBa som er rettet mot utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, er det etablert en omfattende portefølje av prosjekter. På grunn av bevilgningsreduksjonen fra 2002 til 2003 ble det ikke startet opp nye prosjekter i 2003. Sentrale temaer i prosjekter som fortsetter er membran­separasjon, hydrogen- og oksygenanriket forbrenning, nye kraftprosesser og brensel­celler.

I det internasjonale prosjektet «Carbon Capture Project – CCP» deltar norske forskningsmiljøer og industriaktører sammen med ledende internasjonale partnere for å se på mulighetene for kostnadsreduksjoner for gasskraftverk med CO₂-håndtering. Etter tre års innsats, ble det i 2003 identifisert og videreutviklet lovende teknologier som kan gi betydelige reduksjoner. Arbeidet omfatter både forbedringer innenfor dagens teknologier med eksosgassrensing, men spesielt er nyere og mer integrerte løsninger (såkalte «pre-combustion» teknologier) fremhevet, fordi disse teknologiene samtidig bidrar til overgangen til et fremtidig hydrogensamfunn.

EMBa-programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/emba/.

I SAMSTEMT-programmet ble det tildelt midler til 12 nye prosjekter. Totalt var det 20 prosjekter i porteføljen i 2003 med til sammen syv stipendiater. Mens hovedtema «Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk» var det største i tidligere utlysningsrunder, ble hovedtema «Energimarkeder og energibruk» størst i runden i 2003. I programmet er det blant annet kartlagt hvordan energi- og klimapolitikken i Vest-Europa påvirker energiproduksjon, energihandel og utslipp av CO₂og SO₂under markedsintegrasjon på kort og lang sikt. Det er også gjort undersøkelser om hvordan vannbåren varme basert på fornybar energi påvirker Norges effekt-, energi- og klimagassbalanse i et sammenkoblet nordeuropeisk kraftmarked. Programmets hjemmeside er www.program.forskningsradet.no/samstemt/.

Budsjettforslag 2005

Det foreslås bevilget totalt 9,9 mill. kroner til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak i 2005, en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Økningen har sammenheng med økte utgifter til Nordisk energiforskningsprogram som følge av at Norges BNP-andel har økt.

Nordisk energiforskning

Nordisk energiforskning (NEFP) er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet. Den skal styrke de nasjonale energiforsknings­programmene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk ­interesse. Institusjonen forestår også strategiarbeid og rådgivning i forhold til prosjekter i Nordisk Ministerråd. Institusjonen samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mill. kroner årlig etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Norges andel er i 2005 på 7,2 mill. kroner.

De tematiske forsknings­aktivitetene som det vil bli arbeidet med skal støtte opp under kjerneområder som er utpekt av energiministrene som hoved­satsingene i det nordiske energisamarbeidet: Det nordiske el-samarbeidet, klimaspørsmål og regionalt samarbeid. Ut i fra dette er det i den nye virksomhetsperioden (2003–2006) blitt valgt ut fem tematiske områder:

• integrasjon av energimarkedet

• fornybare energikilder

• energieffektivitet

• hydrogensamfunnet

• konsekvenser av klimaendringer på energi­området.

Mål og strategier

Nordisk energiforskning skal bidra til kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høyskoler og andre forsknings­institusjoner, og gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene, mellom forskning og næringsliv og med regionale aktører. Det er også et mål å øke nordiske forskningsmiljøers internasjonale konkurransekraft, samt å øke interaksjonen med Nordens nærområder, det vil si Østersjøregionen og enkelte arktiske områder. Tildeling av stipendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og forskere står sentralt.

Resultatrapport 2003

I 2003 ble syv fagprogram for perioden 1999–2002 avsluttet. Resultatene er rapportert gjennom årsrapporter og sluttrapporter som kan finnes på www.nefp.info. I 2003 ble det etablert 15 nye prosjekter innenfor de fem tematiske satsingsområdene. Gjennom institusjonens prosjekter er om lag 250 personer fra sentrale FoU-aktører i Norden og nærområdene involvert. Til sammen er det i 2003 gitt støtte til 82 doktorgradstipend og 22 postdoktorstipend innenfor de ulike fagområdene. Av de involverte var 21 norske. Aktivitetene rettet mot Nordens nærområder er videreført og gode kontakter er knyttet med forskergrupper i Baltikum og Nord-Vest Russland. Det har vært engasjert 22 doktorgradstipendiater fra Baltikum og Russland. NEFP har også etablert samarbeid med prosjekter og programmer som gjennomføres i EU og IEA-regi. NEFP er forvaltningsorgan på vegne av Nordisk Ministerråd for fire forvaltningsprosjekter.

IEA-prosjekter

Eneregiinformasjonsutveksling

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram Energy Technology Data Exchange (ETDE). Programmet er konsentrert omkring oppbygging av en felles, internasjonal energidatabase.

Enova SF er ansvarlig for oppfølgingen fra norsk side, mens det praktiske arbeidet ivaretas av Institutt for energiteknikk (IFE) som innhenter relevant informasjon på energiområdet og bearbeider og formidler denne videre til energidatabasen. Databasen er tilgjengelig via Internett. IFE er norsk administrator og tildeler brukernavn og passord. Markedsføring av denne basen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover.

For 2005 er det satt av 1,7 mill. kroner til ETDE, en videreføring av saldert budsjett 2004.

Resultatrapport 2003

IFE fortsatte i 2003 overvåking av norsk energilitteratur og utarbeidet og la inn emnemessige og bibliografiske beskrivelser til ETDE. Det ble til sammen lagt inn 605 dokumenter til den internasjonale energidatabasen.

Forskning og utvikling innenfor olje- og gassområdet

IEA er en sentral koordinator og tilrettelegger for internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor forskning og utvikling på energisektoren. På olje- og gassområdet har norske selskaper og myndigheter vært aktive deltagere gjennom mange år. Deler av midlene vil bli brukt til å støtte IEAs «Energy technology perspective (ETP)». ETP-prosjektet er en viktig premissleverandør i forbindelse med forskning på fremtidens teknologisystem. Videre vil deler av bevilgningen bli brukt til å støtte andre utviklingsprosjekter innenfor petroleumssektoren. Totalt sett foreslås det bevilget 1 mill. kroner til dette formålet.

Resultatrapport 2003

IEA har arbeidet videre med å styrke vektleggingen av olje og gass i sitt arbeid med energiteknologi basert på videre oppfølging av dette området i berørte fora i 2003. Gjennom IEAs hovedkomite for energiforskning og teknologi, CERT, ble et klarere fokus på olje og gass forankret i Working Party for Fossil Fuels som til nå hovedsakelig har fokusert på kull. Gjennom norsk formannskap i IEAs olje- og gassteknologigruppe har også teknologisamarbeidsavtalen innen økt oljeutvinning blitt trukket sterkere inn i IEAs overordnede teknologiarbeid.

Resultatrapport 2003

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 576 mill. kroner i 2003 mot 445 mill. kroner i 2002. Av foretakets årsresultat er 518 mill. kroner utbetalt i utbytte, tilsvarende om lag 90 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003–2004). Driftsinntektene i 2003 var på 5 885 mill. kroner mot 9 435 mill kroner i 2002. Nedgangen skyldes i all hovedsak reduksjon i salg av spot og regulerkraft. Omsetningen av spotkraft inngikk i regnskapet frem til andre halvår 2002. Da ble Nord Pool Spot AS skilt ut fra Nord Pool ASA og føres nå som tilknyttet selskap. Driftsresultatet var 1 006 mill. kroner i 2003 mot 922 mill. kroner i 2002.

Resultatforbedringen kan blant annet ses i sammenheng med lavere kostnader vedrørende energitap ved kraftoverføring, lavere netto finans­kostnader samt gevinster ved salg av regionalnett og av datterselskapet Statnett Entreprenør AS våren 2003.

Statnett SF oppnådde for 2003 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 13 pst. etter skatt og den bokførte egenkapitalandelen var på 38,2 pst. pr. 31. desember 2003. De tilsvarende ­tallene for konsernet var 12,8 pst. og 38,9 pst.

Tertialrapport pr. 30. april 2004

Konsernet hadde pr. 1. tertial 2004 et resultat etter skatt på 130 mill. kroner og et driftsresultat på 257 mill. kroner. For 1. tertial 2003 var resultatet etter skatt og driftsresultatet henholdsvis 192 og 346 mill. kroner. Konsernet hadde en omsetning på 1 825 mill. kroner pr. 1. tertial 2004 mot 2 297 mill. kroner på samme tid i 2003.

Resultatendringen skyldes i hovedsak økte kostnader for systemtjenester og redusert inntektsramme for Statnett fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat.