Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for arbeids- og inkluderingspolitikken

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap – en politikk som skal styrke den enkeltes personlige trygghet gjennom sterke felles velferdsordninger og rettferdig omfordeling.

Regjeringens politikk skal gi lav ledighet og høy yrkesdeltakelse. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for å delta aktivt i samfunnet for å redusere sosiale forskjeller. Arbeidslivet skal være inkluderende, med plass til ulike mennesker og hvor alle kan arbeide etter evne. Dette krever ryddige arbeidsforhold, et godt arbeidsmiljø og en målrettet arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen vil avskaffe fattigdom ved å styrke de offentlige sikkerhetsnettene og ved å gi arbeidsledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid.

Regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk skal være forankret i Norges internasjonale forpliktelser, og en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Regjeringens integreringspolitikk skal gi nyankomne innvandrere rask mulighet til å bidra i det norske arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for et åpent og inkluderende samfunn fritt for rasisme og diskriminering. Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter – uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsevne.

Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur, språk og næringer. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

1.1 Strategiske målsettinger

Det overordnede målet for politikken på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde er at den skal bidra til like muligheter for arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, og innvandrings- og integreringspolitikk gir. Departementet skal også ivareta urbefolkningens og de nasjonale minoritetenes rettigheter.

Ett av regjeringens hovedmål er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning i årene fremover. Dette er viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter.

Det er en sentral målsetting for Regjeringen å gjennomføre NAV-reformen som planlagt, der det bl.a. tas sikte på at alle landets kommuner skal være dekket av et NAV-kontor i løpet av 2009. Formålet med å etablere en felles arbeids- og velferdsforvaltning er å bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, at det blir enklere for brukerne og tilpasset brukeres behov, og at en får en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Regjeringen legger vekt på at reformen skal gjennomføres som et likeverdig samarbeid mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten og at det stilles tilstrekkelig ressurser til rådighet slik at reformen kan gjennomføres uten at det skal gå utover den løpende tjenesteproduksjonen i forvaltningen.

Regjeringen vil bygge opp under den norske arbeidslivsmodellen med blant annet trepartssamarbeid og et regulert arbeidsmarked som samtidig har betydelig fleksibilitet og omstillingsevne.

Å skape et mer inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet er et av regjeringens viktigste mål. Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene legges til rette for dem som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og forankres på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen ønsker å styrke oppslutningen om avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefraværet, legge til rette for effektive attførings- og rehabiliteringsløp og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Regjeringens mål med arbeidsmiljøpolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet. Det er virksomhetene selv som har ansvar for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade.

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Regjeringen vil føre en politikk for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Å unngå for store forskjeller og bidra til inkludering er også viktig for å sikre oppslutningen om den norske velferdsmodellen.

Personer som midlertidig står utenfor arbeidslivet pga. nedsatt funksjonsevne eller aleneomsorg for små barn, skal sikres gode velferdsordninger med et rimelig inntektsnivå og som legger til rette for økt arbeidsinnsats.

Regjeringen vil bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Regjeringen legger samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid. Personer som lever med funksjonsnedsettelser må sikres levekår og livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen.

Regjeringen vil motarbeide et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn befolkningen som helhet. Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre at de raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Gjennom økt innvandring har befolkningssammensetningen endret seg. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester for en mer mangfoldig befolkning og til bred innsats for å sikre oppslutning om samfunnets grunnverdier. På integrerings- og mangfoldsområdet omfatter dette målrettet kvalifisering for nyankomne flyktninger, tilrettelegging for et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse, og en helhetlig politikk for inkludering gjennom samordning mellom ulike sektorer. Dette stiller krav til tilrettelegging av tjenester på alle samfunnsområder.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre framtidens pensjoner. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene for framtidens pensjonister. Et bærekraftig system innebærer at den økonomiske belastningen for de yrkesaktive ikke blir urimelig stor, og den framtidige alderspensjonen i folketrygden skal derfor bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Regjeringen legger som følge av dette opp til at det skal være en sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt gjennom livet og årlig pensjonsytelse enn hva som er tilfellet i dag. Samtidig skal folketrygdens alderspensjon ha en god sosial profil. Det nye pensjonssystemet skal videre være enkelt og forståelig.

Regjeringen vil legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også bidra til at personer som tilhører nasjonale minoriteter får anledning til effektiv deltakelse i offentlige saker som berører dem.

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Beskyttelse til flyktninger og styrt innvandring til det beste for samfunnet er strategiske målsettinger for regjeringen. Norge arbeider for at flyktninger skal kunne sikres beskyttelse nær konfliktområdene, men der dette ikke er mulig vil Norge bidra med å ta imot personer som ikke kan sikres slik beskyttelse, og gi dem en trygg framtid her i landet.

Regjeringen ønsker en samfunnstjenlig, styrt innvandring i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og avtaler, og legger vekt på at behov for utenlandsk arbeidskraft kan dekkes. En effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning skal legge til rette for at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer til landet og raskt kan begynne å arbeide. Det er en forutsetning at arbeidstakerne sikres norske lønns- og arbeidsvilkår og sosial dumping vil bli aktivt motarbeidet. Det er viktig å legge til rette for mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling og for at innvandrere som bosetter seg i Norge, får gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Det er også et mål at personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så snart som mulig.

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2008 er på om lag 252,8 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 226,5 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med om lag 90 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 11,9 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 4,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007. Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2008 på om lag 10,5 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst på omlag 2,4 mrd. kroner, til sammen på om lag 12,9 mrd. kroner. Dette innebærer en reell nedgang i bevilgningene på om lag 1 mrd kroner eller 0,4 pst. Nedgangen skyldes først og fremst reduksjon i dagpenger, ytelser til yrkesrettet attføring kroner og noe redusert sykefravær.

2.2 Satsinger

Regjeringens viktigste satsinger på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område i 2008

2.2.1 Arbeidsmarkedspolitikken

Regjeringen vil legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Dette krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø.

Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet nå er gunstig, med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det fortsatt mange som har problemer med å komme i arbeid. Disse vil ha behov for til dels omfattende bistand for å få fotfeste i arbeidslivet.

For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Individuell bistand og tett oppfølging av arbeidssøkere vil sammen med bruk av arbeidsmarkedstiltak være særlig viktige virkemidler for å støtte opp om målet om høy yrkesdeltakelse. Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid. For yrkeshemmede som deltar på attføring er det viktig at disse får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen.

En samlet budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) foreslår Regjeringen omfattende endringer som gjør at etatens tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke avhenger av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 148 (2006-2007).

Som et første skritt i denne retningen, samles nå dagens budsjettposter som finansierer arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede til en ny budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Dette gir muligheter for økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere.

Bakgrunnen er at Regjeringen i St.meld. nr. 9 (2006-2007) har gått inn for å oppheve det tradisjonelle skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere. Begrepsinndelingen avvikles dels fordi den ikke gir et operasjonelt og nyttig skille i arbeidsmarkedspolitikken, og dels fordi den kan oppfattes som stigmatiserende.

Neste skritt vil være å få til de nødvendige endringer i regelverket som ligger til grunn for tildeling av tiltak og tjenester. Departementet tar sikte på å sende på høring forslag til endringer i regelverket i løpet av 2008.

For 2008 legges det opp til at innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken videreføres, selv om dagens budsjettposter slås sammen til en post. Departementet vil i tiden framover fortsette arbeidet med å konkretisere og følge opp de praktiske implikasjonene av endringer i budsjettstrukturen. Denne oppfølgingen må ses i sammenheng med øvrig oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) og ta høyde for utviklingen av et system for arbeidsevnevurdering i Arbeids- og velferdsetaten.

Tiltak for arbeidssøkere

For 2008 gir bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene, jf. kap. 634, post 76, rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre i alt om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt. Av disse skal om lag 11 800 plasser sikre at ordinære arbeidssøkere som trenger det, får nødvendig og hensiktsmessig bistand. Samtidig skal om lag 28 200 plasser sikre at yrkeshemmede arbeidssøkere får rask og tilpasset bistand. Dette er om lag en videreføring av tiltaksnivåene som gjelder for 2007, men i lys av at ledigheten er betydelig redusert og at antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Som et ledd i strategiplanen for arbeid og psykisk helse styrkes den arbeidsrettede innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser i regi av Arbeids- og velferdsetaten med i alt 75 mill. kroner. Dette gir rom for 200 nye tiltaksplasser med tilsvarende personressurser til veiledning og oppfølging.

Strategien med styrket og målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak i en høykonjunktur har gitt gode resultater i form av en markert nedgang i ledigheten. Denne nedgangen er bredt fundert, og det siste halvannet året har også antallet yrkeshemmede blitt redusert, jf. omtale under resultatområde 2. Strategien med et høyt tiltaksnivå videreføres derfor i 2008.

Langtidsledige som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger, og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger, skal omfattes av en tiltaksgaranti som innebærer tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Samtidig foreslås ordningen med ventestønad avviklet for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2008 for å øke aktiviteten med sikte på overgang til arbeid for personer med lange ledighetsperioder. Avviklingen av ventestønaden må blant annet ses i sammenheng med innføringen av en langtidsledighetsgaranti, tett oppfølging av denne gruppen og det gode arbeidsmarkedet.

Den gjeldende ungdomsgarantien for ungdom under 20 år og oppfølgingsgarantien rettet mot unge arbeidssøkere i alderen 20-24 år videreføres.

Regjeringen har som overordnet og langsiktig mål å avskaffe fattigdom, og vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i 2008.

Det nye kvalifiseringsprogrammet er et viktig grep for å bidra til at personer som har ingen eller svært begrensede ytelser i Folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer over i arbeid og aktivitet. Målgruppene for kvalifiseringsprogrammet vil til dels være overlappende med målgruppene i fattigdomssatsingen. Det legges derfor til grunn at behovet for tiltaksplasser i kvalifiseringsprogrammet delvis vil bli dekket innenfor rammen av målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr 9 (2006-2007) tas det også sikte på å opprette flere nye tiltak i 2008 for arbeidssøkere med bistandsbehov. Formålet er å bedre kvaliteten i etatens bistand til arbeidssøkere slik at denne i større grad tilpasses den enkeltes behov. Et nytt avklaringstiltak av kortere varighet som inneholder motivasjon, veiledning, kartlegging og utprøving av arbeidsevne vil bli innført. Et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak vil bli innført overfor personer med behov for mer omfattende oppfølging enn hva Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby. Videre vil det bli foreslått å utvide varigheten på opplæringstilbudet AMO overfor grupper av arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forslag til endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak knyttet til dette er sendt på høring.

I 2007 er det igangsatt forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker. Forsøket, som er en oppfølging av St.meld. nr 9 (2006-2007), gjøres landsomfattende i 2008. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering.

Arbeidsinnvandring

For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i en oppgangstid, vil en hovedstrategi for regjeringen være å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. Mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for god tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører kompetanse og bidrar til å dempe pris- og kostnadsveksten.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av de nye EØS-medlemslandene. Overgangsreglene vil kunne gjelde fram til mai 2009. Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i august i år. For disse landene vil overgangsreglene i første omgang gjelde fram til 31.desember 2008. Deretter kan de forlenges med inntil tre år. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet. En slik vurdering vil bl.a. skje på bakgrunn av behovet for arbeidskraft, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår som følge av gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping, samt opphevelse av overgangsordningene i det fleste EU/EØS-land som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

For arbeidsmigrasjon fra land utenfor EU/EØS-området, legges det opp til en regulert og behovsstyrt innvandring for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Regjeringen vil vurdere nærmere tiltak som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon i 2008.

Forbedring av dagpengeordningen

Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fire dagene i ledighetsperioden. For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall foreslår regjeringen å redusere antall ventedager fra fire til tre dager fra 1. januar 2008.

Regjeringen ønsker også å bedre vilkårene ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien ved å redusere antall ventedager ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien fra fire til null dager.

Enkelte endringer for å øke arbeidstilbudet i lys av behovet for arbeidskraft

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet med stort behov for arbeidskraft og gode utsikter for 2008, gjennomføres flere endringer for å bidra til å dekke behovet for arbeidskraft.

Regjeringen vil satse på tiltak som kan øke arbeidstilbudet blant eldre, og vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon innenfor dagens pensjonssystem. Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og Regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lengre i arbeid. Regjeringen foreslår derfor å øke aldersgrensen for inntektsprøving til 68 år.

Regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner på kap. 2670 til å oppheve inntektsprøvingsreglene for personer mellom 67 og 68 år.

Videre foreslår Regjeringen følgende endringer for å øke tilgangen på arbeidskraft:

• Maksimal periode med dagpenger under permitteringer foreslås redusert fra 34 uker til 30 uker, jf. resultatområde 2 Arbeidsmarked.

• Ordningen med ventestønad foreslås avviklet for å øke aktiviteten med sikte på overgang til arbeid blant personer med lange ledighetsperioder, jf. omtale ovenfor og under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

• Perioden med attføringspenger etter endt attføring i påvente av arbeid foreslås redusert fra seks til tre måneder jf. omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

2.2.2 Bekjempelse av sosial dumping – ytterligere styrking av Arbeidstilsynet

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, og avgjørende for at Norge også fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere. Målet er at vi ved en aktiv innsats skal unngå sosial dumping i Norge, men uten å legge unødvendige hindringer i veien for arbeidsinnvandringen.

Arbeidstilsynets tilsynsarbeid bekrefter bildet som er fremkommet i media; at utenlandske arbeidstakere risikerer å bli utsatt for utnytting i form av vesentlig lavere lønninger og dårligere arbeidsmiljøstandard enn det som er akseptabelt på det norske arbeidsmarkedet.

Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner for å muliggjøre ytterligere forsterket innsats mot sosial dumping. Økningen i tilsynsetatens ressurser vil også sikre at Arbeidstilsynet kan ivareta det utvidede tilsynsansvaret i forbindelse med regelverksendringene om påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). Dette er en oppfølging av tiltak i revidert budsjett 2007.

God og målrettet informasjon til arbeidsinnvandrerne og deres arbeidsgivere er avgjørende for å gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å komme til Norge, for norske arbeidsgivere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, men også for å hindre en todeling i norsk arbeidsliv. Bedre informasjon er viktig for å gi arbeidsinnvandrerne en mulighet til å bidra til og bli en del av et godt og lovlig arbeidsliv, med skikkelige og trygge lønns- og arbeidsvilkår, uten skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.

Departementet har som målsetting å samordne og gjøre tilgjengelig på hensiktsmessig måte informasjon om rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft.

Sosial dumping er nærmere omtalt under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

2.2.3 Ny arbeids- og velferdsforvaltning

NAV-reformen er en viktig organisatorisk reform for å utvikle en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Hovedmålet med reformen er at flere skal være i arbeid eller aktiv virksomhet og at færre skal ha trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Videre tar reformen sikte på en mer brukervennlig, samordnet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

I samarbeid med kommunene skal Arbeids- og velferdsetaten etablere NAV-kontorer innen 2010. Kontorene skal være det samlende kontaktstedet i forvaltningen slik at brukerne får ett sted å henvende seg. Regjeringen mener etableringen av disse kontorene vil være et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om flere i jobb, og innen utgangen av 2007 vil om lag 135 NAV-kontorer være etablert. I 2008 tas det sikte på å etablere ytterligere om lag 140 NAV-kontorer, og i løpet av 1. halvår 2008 skal det etableres fylkesvise spesialenheter for forvaltning. En pilot spesialenhet for forvaltning vil bli etablert i Aust-Agder i løpet av høsten 2007. Pilot spesialenheten skal teste ut den praktiske oppgavedelingen mellom NAV-kontorene og spesialenhetene og vil gi viktig læring før etablering av de øvrige spesial­enhetene.

For 2008 foreslås det satt av 1 121,3 mill. kroner til statlige utgifter knyttet til NAV-reformen. Kommunesektoren kompenseres for dekning av sine utgifter knyttet til reformen med om lag 250 mill. kroner over kommunenes rammetilskudd.

Fram mot 2010 skal det gjennomføres tre store reformer parallelt i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder NAV-reformen, pensjonsreformen og at forvaltningen av helserefusjonsområdet skal skilles ut fra Arbeids- og velferdsetaten. Samtidig vil etaten ha betydelige oppgaver i forbindelse med oppfølgingen av Sykefraværsutvalget, herunder forvaltning av ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester. Det gjennomføres også flere endringer i innretningen av de virkemidlene som Arbeids- og velferdsetaten har tilgjengelig, bl.a. gjennom oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.

Etaten er nå inne i en reformfase hvor det brukes betydelige ressurser på omstilling og utvikling for å oppnå bedre resultater på lengre sikt. En hovedutfordring for Arbeids- og velferdsetaten i 2008 vil derfor være å sikre god gjennomføring av de reformene som etaten har ansvaret for, og samtidig ivareta en god og balansert oppfølging av den løpende virksomheten. De to neste årene vil på denne bakgrunn være en svært krevende gjennomføringsperiode for Arbeids- og velferdsetaten.

2.2.4 Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen vil avskaffe fattigdom og redusere sosiale og økonomiske forskjeller gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi flere anledning til å delta i arbeids­livet.

De sentrale elementene i Regjeringens innsats mot fattigdom er:

• En økonomisk politikk som legger til rette for høy sysselsetting, stabil økonomisk vekst og bærekraftige velferdsordninger

• Videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen

• Et bredt forebyggende perspektiv

• Målrettede tiltak mot fattigdom

Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er rettet inn mot 3 delmål:

• at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid

• at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg

• å bedre levekårene for de vanskeligst stilte

I statsbudsjettet for 2008 følger Regjeringen opp handlingsplanen med en ytterligere styrking på 336,1 mill. kroner, samtidig med at tiltakene fra 2007 videreføres. Handlingsplan mot fattigdom er innrettet mot å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene.

Handlingsplan mot fattigdom inneholder tiltak på flere departementers ansvarsområder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Justis- og politidepartementet.

Bevilgningene til tiltak mot fattigdom er betydelig styrket etter at Stoltenberg II-regjeringen tiltrådte. Etter regjeringsskiftet 2005 ble innsatsen i 2006 styrket med omlag 500 mill. kroner utover forslaget fra Bondevik II-regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. Disse forslagene omfattet blant annet økt barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringsytelser, tiltak for rusmiddelavhengige, heving av boutgiftstaket i bostøtteordningen, undervisningstiltak og tannhelsetjeneste i fengsler og tiltak for barn som rammes av fattigdom. Flere av tiltakene som ble foreslått samtidig med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006), ble videreført i 2007. Dette gjaldt blant annet en styrking av innsatsen mot bostedsløshet (20 mill. kroner), opptrappingen av de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (200 tiltaksplasser – om lag 13 mill. kroner).

Innsatsen mot fattigdom ble ytterligere styrket med 710 mill. kroner i 2007. Tiltakene omfatter bl.a. styrket innsats når det gjelder målrettede arbeidsmarkedstiltak, kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre, barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, tiltak for ungdom i risikosonen og tiltak for å skaffe varig bolig for bostedsløse. De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble i 2007 økt med 5 pst. ut over ordinær prisstigning.

Regjeringens forslag for 2008 innebærer en økning med om lag 1,6 mrd. kroner i årlige bevilgninger til tiltak mot fattigdom under denne regjeringen. Med videreføring av tiltakene fra Bondevik II-regjeringen er den samlede årlige bevilgningen til målrettede fattigdomstiltak øket med omlag 3,2 mrd. kroner fra 2001.

Regjeringens styrkede innsats mot fattigdom¹

Satsingen i 2008 fordeler seg på følgende tiltak:

På Helse- og omsorgsdepartementets område er det i 2008 i tillegg foreslått en styrking på 940 mill. kroner til opptrappingsplanen for psykisk helse. Tiltak innenfor denne planen har relevans for Regjeringens innsats mot fattigdom. Blant annet er det avsatt 100 mill. kroner til en nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Innvandrerbefolkningen er i dag overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 også å styrke innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen med ytterligere 142,3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.6 nedenfor.

Nedenfor følger en beskrivelse av tiltakene i regjeringens styrkede innsats for fattigdom.

Kvalifiseringsprogram mv. for utsatte grupper (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 183,5 mill. kroner)

I Ot.prp. nr 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover, har Regjeringen fremmet forslag om nytt kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og den tilhørende kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet til å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 62.

Lovendring om voksnes rett til utdanning (Kunnskapsdepartementet 21 mill. kroner)

En økende gruppe voksne mangler rett til videregående opplæring. Dette gjelder personer som er født etter 1978 og som ikke har tatt videregående opplæring, eller som har falt fra underveis. Kunnskapsdepartementet foreslår at opplæringslovens bestemmelser endres slik at voksne som har fylt 25 år og som har fullført grunnskole eller tilsvarende får rett til videregående opplæring etter søknad. Manglende videregående utdanning øker sannsynligheten for å falle utenfor arbeidsmarkedet. At flere voksne får mulighet til å ta videregående opplæring, vil gi flere mennesker bedre muligheter til å fungere godt i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Det tas sikte på at lovendringsforslaget skal fremmes våren 2008. Det vises til egen omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet.

Forsterket innsats overfor barn og unge i risikosoner (Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet 20 mill. kroner)

I 2007 ble det bevilget midler til kompetanse- og utviklingstiltak i sosialtjenesten og barnevernet for å forebygge og redusere barnefattigdom, tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre og tiltak for ungdom i risikosonen. Det foreslås en forsterket innsats overfor barn og unge i risikosoner med 20 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63, og i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet.

Tiltak overfor rusmiddelavhengige ­(Helse- og omsorgsdepartementet 76 mill. kroner)

I tilknytning til Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet foreslås det avsatt på Helse- og omsorgsdepartementets område til sammen 76 mill. kroner til tiltak overfor de mest utslåtte i rusmiljøene; 10 mill. kroner til styrking av kapasiteten innen LAR (legmiddelassistert rehabilitering), 7 mill. kroner til tannbehandling for LAR-pasienter, 23 mill. kroner til individuell plan og personlig veiledning, lavterskeltilbud og oppfølging av LAR-pasienter i kommunene, og 36 mill. kroner til styrking av akutt- og avrusingskapasiteten, samt ambulante team.

Styrket brukermedvirkning mv. (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner)

Regjeringen vektlegger en god dialog med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. Dialogen vil bli styrket og videreutviklet i 2008. Det vises til kap. 601, post 70.

Styrking av bostøtten (Kommunal- og ­regionaldepartementet 19 mill. kroner)

Bostøtten blir styrket med 19 mill. kroner i 2008 som følge av at deltakere i det nye kvalifiseringsprogrammet blir inkludert i personkretsen til bostøtteordningen. For å få bostøtte må søkeren eller en i vedkommendes husstand være støtteberettiget. Personer som har rett til bostøtte er blant annet barn under 18 år og personer som må antas å ha behov for kontinuerlig økonomisk sosialhjelp i minst ett år og ikke har annen inntekt. En stor del av de aktuelle deltakere til kvalifiseringsprogrammet er i en situasjon hvor de ville ha oppfylt minst ett av disse kriteriene. Det totale antallet mottakere av bostøtte vil likevel kunne øke noe i forhold til i dag som følge av at alle deltakere på kvalifiseringsprogrammet inkluderes i personkretsen for bostøtte. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet.

Styrke tilskuddet til frivillighetssentraler – 13 nye frivillighetssentraler (Kultur- og kirkedepartementet 6,6 mill. kroner)

I 2007 er det om lag 300 etablerte frivillighetssentraler, og det planlegges opprettet 13 nye i 2008. Finansieringen av sentralene er delt med 60 pst. fra staten og 40 pst. lokalt. I 2007 er tilskuddet fra staten til etablerte sentraler 255 000 kroner. Formålet med bevilgningen til frivillighetssentraler er å legge til rette for lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats lokalt. Sentralene mobiliserer, formidler og samordner den lokale frivilligheten. Det vises til omtale i St. prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet.

2.2.5 Handlingsplan mot tvangsekteskap

Regjeringen vil motvirke handlinger og tradisjoner som hindrer unge mennesker å leve sine liv slik de selv ønsker. Bekjempelse av tvangsekteskap krever en bred tilnærming, og gode resultater avhenger ikke minst av om vi lykkes i likestillings- og inkluderingspolitikken. Det er behov for tiltak direkte rettet mot tvangsekteskap, og et bredt fokus på strategier og tiltak for å styrke inkluderingen. For å følge opp den nye Handlingsplan mot tvangsekteskap foreslår Regjeringen en styrking på 70 mill. kroner.

Det foreslås 70 mill. kroner i nye satsingsmidler, hvorav 50 mill. kroner på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett og 20 mill. kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap

Minoritetsrådgivere ved videregående skoler (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 30 mill. kroner)

Det skal opprettes et team med minoritetsrådgivere med tanke på forebyggende arbeid mot tvangsekteskap i videregående skole. Arbeidet skal ses i sammenheng med minoritetselevers gjennomføring av videregående opplæring, herunder elever med lite norskkunnskaper og kort botid i Norge. Arbeidet skal både være individ- og systemrettet, med individuell oppfølging i skolesituasjonen og etablering av avtaler med aktuelle samarbeidspartnere på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt med frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 650 post 01.

Integreringsattachestillinger (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner)

Det skal opprettes integreringsattachéstillinger som blant annet skal bidra til styrket informasjon til utenriksstasjonene og til å styrke saksbehandlingen rundt saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål. Integreringsattachéene skal videre bidra til å øke kompetansen om opprinnelsesland i forvaltningen. Tjenesten skal være ambulerende, slik at den til enhver tid kan flyttes til den utenriksstasjonen der behovet er størst. Integreringsattachéene skal være tilknyttet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og gjennomføre et kompetansehevingsprogram i regi av IMDi. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 650 post 01.

Tilskudd til frivillige organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 10 mill. kroner)

Det skal etableres en ny tilskuddsordning i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte. Det skal gis støtte til holdningsskapende/forebyggende arbeid, herunder informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre. Målgruppen for tilskudd vil primært være eksisterende nasjonale og andre frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle miljøer. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til tiltaket. Det vises til nærmere omtale under kap. 651, post 71.

Boligtilbud for unge (BLD)

Regjeringen foreslår 20 mill. kroner på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett til ytterligere botilbud for unge under og over 18 år som på bakgrunn av konflikt med familien på grunn av tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte kan bli nødt til å bryte med familien for en kortere eller lengre periode. Det vises til nærmere omtale under kap. 854, post 21 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet.

2.2.6 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Regjeringen vil føre en aktiv integrerings- og inkluderingspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i samfunnet. Den samlede innsatsen innenfor integrerings- og inkluderingsfeltet har derfor blitt vesentlig styrket de siste årene.

I 2007 la Regjeringen frem Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Handlingsplanen inneholder både nye tiltak, videreføringer og styrking av tidligere igangsatte tiltak. Samlet inneholder handlingsplanen tiltak for 306,1 mill. kroner. Tiltakene omfattet blant annet økning av integreringstilskuddet, styrking av den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere, styrking av norskopplæringen, samt utvidelse av ordningen med gratis kjernetid. I tillegg ble gratis kjernetid styrket med 9,8 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2007. Handlingsplan for integrering og inkludering må sees i sammenheng med Handlingsplanen mot fattigdom, da vedvarende lavinntekt er et større problem i innvandrerbefolkningen enn befolkningen som helhet.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta grunnleggende kvalifisering som er viktig for bred deltakelse i samfunnet. I budsjettet for 2006 ble rett og plikt til introduksjonsordningen for familiemedlemmer til personer med opphold på humanitært grunnlag gjeninnført. Bevilgningen på integreringstilskuddet ble derfor økt med 100 mill. kroner til dette tiltaket. Grunnleggende ferdigheter i norsk er viktig når barna begynner på skolen. Regjeringen har som mål at alle barn som er født og oppvokst i Norge skal kunne snakke norsk når de begynner på skolen. For 2006 ble det derfor avsatt 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid for å øke representasjonen av minoritetsspråklige barn, da disse er underrepresentert i barnehagene.

I 2008 vil Regjeringen videreføre og styrke innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Tiltakene i handlingsplanen for 2007 videreføres, samtidig som det settes inn ekstra ressurser til blant annet styrking og forbedring av norskopplæringen og utvidelse av ordningen med gratis kjernetid. I handlingsplanen for 2008 foreslår Regjeringen at det bevilges 142,3 mill. kroner til styrking av feltet. I tillegg foreslår Regjeringen at det bevilges 70 mill. kroner til arbeid mot tvangsekteskap, jf. Handlingsplan mot tvangsekteskap, og 18 mill. kroner til bekjempelse av kjønnslemlestelse på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. I løpet av høsten 2007 vil det bli lagt frem en handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Gode norskkunnskaper er en forutsetning for deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Arbeid er den beste sikring mot fattigdom, og viktig for å redusere sosiale forskjeller. En forutsetning for at nyankomne innvandrere raskt får tatt i bruk sine ressurser i samfunnslivet, er kunnskaper i norsk og generelle samfunnsforhold. Kommunene må derfor ha muligheter til å tilby god norskundervisning. Regjeringen foreslår flere tiltak for å bedre norskopplæringen.

Barnehagen er en god arena for å lære norsk og å forberede seg til skolestart. Regjeringen arbeider derfor for at en større andel av barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og viderefører ordningen med gratis kjernetid for fire- og femåringer i barnehager i områder med høy andel innvandrere. Regjeringen viderefører og styrker områdesatsingen på Groruddalen, og utvider områdesatsingen med noen tiltak til Søndre Nordstrand.

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Den samlede styrkingen 2006 – 2008 på integrerings- og inkluderingsfeltet er på til sammen 650,7 mill. kroner i perioden 2006-2008.

Regjeringens styrkede innsats for integrering og inkludering¹

Regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen for 2008 innebærer en styrking på feltet på 142,3 mill. kroner.

Handlingsplan for integrering og inkludering – styrking 2008

Styrking av opplæring i norsk- og samfunnskunnskap og kvalitetsheving (Arbeids- og inkluderings­departementet 95 mill. kroner og 5 mill. kroner)

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og integreringstilskuddet er statens viktigste virkemiddel for å få til et godt bosettings- og integreringsarbeid i kommunene. Tilskuddene utgjør kommunenes hovedfinansiering av integreringsarbeidet. Tilskuddene virker sammen og skal føre til at kommunene bosetter flyktninger og gir et tilbud til nyankomne som raskt fører frem til arbeid eller utdanning. Tilskuddet til norskopplæring styrkes derfor med 95 mill. kroner i 2008. Det vises til nærmere omtale under kap. 651, post 61.

Videre er det satt av 5 mill. kroner til kvalitetsheving av opplæringen. Midlene vil bl.a. gå til kompetanseoppbygging for ledere og lærere gjennom etter- og videreutdanning. Det er også behov for utvikling av læremidler, særlig til 50 timer samfunnskunnskap. Det vil bli avsatt midler til å oversette lærebøker og å utvikle læremidler, først og fremst i samfunnskunnskap, men også for norskopplæringen. Kommunene finner det i tillegg krevende og kostbart å organisere opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap med god kvalitet på et språk innvandreren forstår. Det er derfor behov for tiltak som kan støtte kommunene i organiseringen. Det vises til nærmere omtale under kap. 651, post 22.

Videreutvikling og styrking av Nasjonalt introduksjonsregister og overtakelse av forvaltningen av norsktilskuddet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 5 mill. kroner)

Nasjonalt introduksjonsregister inneholder opplysninger om personer som er omfattet av ordninger i introduksjonsloven og deres deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram. Personer som skal søke om bosettingstillatelse er avhengig av at informasjon om gjennomført norskopplæring er korrekt registrert i NIR. Regjeringen foreslår å videreutvikle registeret for å øke brukervennligheten og styrke datakvaliteten i registeret, slik at personene som er registrert får sine rettigheter ivaretatt. Dette vil også gi mulighet for bedre rapportering om resultatoppnåelse i forhold til introduksjonsordningen. Det vises til omtale under delmål 1.3 og kap. 650. post 01

Gratis kjernetid i barnehager (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 23,5 mill. kroner)

Regjeringen viderefører tilbudet om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. Utvidelsen av ordningen til også å omfatte 4-åringer videreføres jf revidert nasjonalbudsjett med 23,5 mill. kroner. Samlet bevilgning til tiltaket i 2008 blir 50 mill. kroner. Formålet med tiltaket er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forbrede barna på skolestart, bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn. Tilbud om gratis kjernetid skal sees i sammenheng med kommunens norskundervisning for foreldrene, og i særdeleshet mødre, egne motivasjons- og arbeidstiltak. Det vises til nærmere omtale under kap. 651, post 62.

Etablere utdanningstilbud i introduksjonsordningen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2 mill. kroner)

Kommunalt ansatte programrådgivere for deltakere på introduksjonsprogram er tillagt et stort ansvar når det gjelder å forvalte introduksjonsloven på en god måte. Det foreslås derfor å etablere en egen utdanning (modul) på høyskolenivå for programrådgivere, og for andre som har vesentlige oppgaver knyttet til gjennomføringen av introduksjonsloven. Det foreslås avsatt midler til å utvikle opplæringsmateriell, for eksempel selvstudier på internett og til opplæring av kursholdere. Se nærmere omtale under kap. 651, post 21.

Samarbeid med partene om økt rekruttering til arbeidslivet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 5 mill. kroner)

Etter initiativ fra arbeidslivspolitisk råd foreslås flere tiltak som har som mål å styrke koplingsarbeidet mellom arbeidsgivere med behov for arbeidskraft og aktuell arbeidskraft hos personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Ett av disse tiltakene er «Mangfoldsløftet» som innebærer at det rundt om i landet etableres konkrete samarbeidsprosjekter for rekruttering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn til arbeidslivet. Aktørene i Mangfoldsløftet er staten ved NAV og IMDi, aktuelle kommuner, lokale arbeidsgivere og partene i arbeidslivet. Det vises til nærmere omtale under kap. 650, post 01.

Styrket innsats i Groruddalen/Søndre Nordstrand (Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet til sammen 4,5 mill. kroner)

Skole med mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever og språkløftet, 2 mill. kroner

I Handlingsplan 2007 ble det satt av 6 mill. kroner til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever. Deler av midlene gikk til skoler i Groruddalen. Formålet med ordningen er å stimulere skoler til å håndtere spesielle utfordringer disse skolene har og bedre elevenes utbytte av opplæringen. Det ble og satt av 5 mill. kroner til oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonene (språkløftet). Språkløftet skal legge til rette for bedre norskkunnskaper innen skolestart.. Regjeringen vil styrke satsningen. Det settes av ytterligere 2 mill. kroner til en utvidelse av tiltakene i Groruddalen og Søndre Nordstrand i 2008. Tiltaket omtales i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet kap. 226, post 21.

Helsetiltak, 2,5 mill. kroner

Det ble i Handlingsplan 2007 satt av 3 mill. kroner til etablering av lavterskeltilbud for fremme fysisk aktivitet og gode kostvaner som ledd i å forebygge livstilssykdommer og fremme tannhelse hos risikogrupper i innvandrerbefolkningen. Tiltaket blir implementert i bydeler i Groruddalen i Oslo. For å videreføre og utvide dette arbeidet, som blant annet inneholder satsing på fysisk aktivitet, foreslås det ytterligere 2,5 mill. kroner til bydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Tiltaket omtales i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet kap. 719, post 60.

Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2,3 mill. kroner)

Innvandrere skal få informasjon som er tilpasset deres behov. Særlig nyankomne har behov for kunnskap om og innføring i det norske samfunnet. Mange vil også ha behov for veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet. Regjeringen vil derfor sette av midler for å prøve ut en ordning hvor frivillige organisasjoner kan gi målrettet informasjon og veiledning til innvandrere. Formålet vil være bl.a. å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og om lover og regelverk i det norske samfunnet.

Det settes av 2,3 mill, kr til informasjonstiltak rettet mot innvandrere. Midlene kan også benyttes til veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, etter mønster av ordningen med flyktningguider. Målgruppen vil i hovedsak være personer som ikke omfattes av introduksjonsordningen, herunder arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, og andre familiegjenforente. Tiltaket er omtalt under kap. 651, post 71.

2.2.7 Samiske formål

En stortingsmelding om samepolitikken vil bli lagt fram våren 2008. Regjeringen vil bl.a. prioritere tiltak for å styrke de ulike samiske språkene. Fra 2006 ble Tysfjord kommune som den første lulesamiske kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Regjeringen foreslår at Snåsa kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 2008. Sørsamisk språk vil dermed likestilles med norsk som administrasjonsspråk i Snåsa. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i 2008 til dette formålet. Med dette forslaget følger Regjeringen opp sin målsetning fra Soria Moria-erklæringen om at tospråklige kommuner skal få dekket sine merutgifter til forvaltning på samisk og norsk.

Regjeringen foreslår at det i 2008 etableres et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner. Det foreslås satt av 6,5 mill. kroner til formålet. Regjeringen foreslår også at det settes av 1,5 mill. kroner til arbeidet med kartlegging, dokumentasjon og videreføring av samers tradisjonelle kunnskap.

Samlet fremstilling av satsing på samiske formål

2.2.8 Utlendingsforvaltningen

Kvalitet i saksbehandlingen og nedbygging av antall ubehandlede saker i Utlendingsdirektoratet (UDI)

Kommisjonen som gransket UDI våren 2006 reiste kritikk mot kvaliteten på saksbehandlingen, og anbefalte tiltak som skulle sikre en kvalitativt forsvarlig saksbehandling, jf. NOU 2006:14. I etterkant av granskningen har det vært gjennomført et større oppfølgingsarbeid både i departementet og i UDI. Arbeidet har vært basert på statsrådens redegjørelse for Stortinget våren 2006, Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling (Innst. S. nr. 237 (2006-2007)) og anbefalingene fra granskingskommisjonen. På basis av oppfølgingsarbeidet har UDI gjennomført en rekke tiltak for å sikre nødvendig kvalitet i saksbehandlingen. Dette innebærer at UDI nå bruker mer ressurser per sak enn tidligere.

Regjeringen ønsker å videreføre satsingen på kvalitet i saksbehandlingen, jf. St.prp. nr. 3 og 56 (2006-2007), og å redusere antallet ubehandlede saker. Det legges her vekt på at mange ubehandlede saker og lang saksbehandlingstid oppleves som en stor belastning for søkerne. Lang saksbehandlingstid for asylsøkere har dessuten en vesentlig utgiftsside knyttet til at lang oppholdstid i mottak øker mottakenes driftsutgifter. Videre vil lang oppholdstid i Norge vanskeliggjøre arbeidet med retur av personer som får endelig avslag på søknad om asyl. For de som får opphold fører lang saksbehandlingstid til at arbeidet med å sikre en rask integrering og inkludering i det norske samfunnet forsinkes.

Utlendingsforvaltningen skal bidra til at etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer til landet og raskt kan begynne å arbeide. Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelse vil være et viktig bidrag til dette. Regjeringens satsing tar høyde for en forventet økt saksinngang, spesielt på oppholdssaker. Såfremt prognosene for innkomne saker og sakenes kompleksitet ikke endres vesentlig, vil UDI kunne redusere antall ubehandlede saker. Satsingen vil dermed bidra til å redusere saksbehandlingstiden i UDI.

Det forslås å styrke bevilgningen på kap. 690, post 01 med til sammen 82 mill. kroner for å sikre kvalitet i saksbehandlingen og nedbygging av antall ubehandlede saker i UDI.

Økt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsnemnda (UNE)

Som det er redegjort for over har lang saksbehandlingstid betydelige negative konsekvenser både for den enkelte søker og for samfunnet. For å sikre god saksflyt er det nødvendig å se på saksbehandlingskapasiteten i utlendingsforvaltningen som helhet. Utlendingsnemnda (UNE) behandler alle klager på vedtak som UDI treffer i første instans etter utlendingsloven og statsborgerloven.

Regjeringen foreslår å øke saksbehandlingskapasiteten i UNE. Den foreslåtte satsingen vil sette UNE i stand til å håndtere en forventet økning i antall klager på vedtak truffet i UDI. Forventet økning følger direkte av styrkingen av UDIs saksbehandlingskapasitet.

Det er også nødvendig å styrke UNEs driftsbudsjett som følge av at UNE over tid har fått en mer komplisert saksportefølje. Det er tatt høyde for en økning i sakenes kompleksitet i forslaget til budsjett for 2008.

Det forslås å styrke bevilgningen på kap. 691, post 01 med til sammen 37,1 mill. kroner. Dette skal sikre at UNE kan håndtere både økt saksinngang og en mer komplisert saksportefølje.

Elektronisk saksbehandling

I revidert nasjonalbudsjett for 2007 bevilget Regjeringen 15 mill. kroner til å starte utvikling og implementering av et elektronisk saksbehandlingssystem for utlendingsforvaltningen. Elektronisk saksbehandling vil i betraktelig grad forbedre kommunikasjonen mellom de ulike instansene på utlendingsfeltet, og på sikt gi betydelige effektiviseringsgevinster for hele utlendingsforvaltningen. Et elektronisk saksbehandlingssystem vil også bidra til å gi søkerne og andre brukere av utlendingsforvaltningen bedre service. Systemet slik det fremstår i dag gjør det vanskelig å gi publikum god informasjon om hvor saken ligger og hvor lang tid den vil ta. Med det nye systemet vil det bli store forbedringer. Et elektronisk saksbehandlingssystem vil også gi mulighet for søkere til å levere enkelte typer søknader og dokumenter elektronisk, og vil på den måten være langt mer brukervennlig enn dagens system.

Innføringen av et elektronisk saksbehandlingssystem skal gjøres over en fireårsperiode, og har en total kostnadsramme på om lag 90 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 34 mill. kroner på kap. 690, post 01 Driftsutgifter til dette i 2008.

Økning av vertskommunekompensasjon

Vertskommuner for asylmottak skal få kompensert for utgifter som følger av det å ha mottak i kommunen. Denne vertskommunale kompensasjonen dekkes av bevilgningen på kap. 690, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. For 2008 foreslår Regjeringen å styrke ordningen med 10 mill. kroner. Dette er midler som i hovedsak vil gå til kommuner som har asylmottak med forsterkede avdelinger.

Styrking av returarbeidet

Retur er en viktig forutsetning for at asylinstituttet skal fungere. Regjeringen har gjennom de siste årene prioritert arbeidet med retur og tilbakevending. Regjeringen ønsker å øke bruken av sambandsmenn/ utlendingsattacheer, som bl.a. skal analysere situasjonen i vertslandet og bistå ved verifisering av ID-opplysninger, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette i 2008. Av den foreslåtte bevilgningen foreslås 1 mill. kroner avsatt på UDIs driftspost, kap. 690, post 01, 1 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett, kap. 440, post 01 og 8 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett, kap. 100, post 01.

Yttergrensefondet

Opphevingen av personkontrollen på de indre Schengen-grensene medfører behov for et utstrakt samarbeid mellom landene bl.a. når det gjelder kontrollen på yttergrensene og for harmonisering av visumreglene. Det enkelte Schengen-land kontrollerer sin del av grensen på vegne av de øvrige landene. Norge har ansvar for sin del av EU/Schengens yttergrense og for en rekke andre forpliktelser som følger av samarbeidet. Det er besluttet å opprette et yttergrensefond i Schengen som skal bidra til en økonomisk byrdefordeling mellom deltakerlandene. Norge vil delta dersom Stortinget samtykker. Norsk deltakelse i fondet vil få budsjettmessige konsekvenser først og fremst på Justisdepartementets område, men også på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område. Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, hvorav 1 mill. kroner føres på kap. 600, post 01 Driftsutgifter og 2 mill. kroner føres på kap. 690, post 01 Driftsutgifter.

Midler til utenrikstjenesten som følge av justering av visumpraksis

Regjeringen har varslet at den ønsker at det skal bli lettere for pakistanske borgere med søsken i Norge å få visum. En justering av praksis vil følges av kontrolltiltak med sikte på å motvirke misbruk av visum og avhopp i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til ambassaden i Islamabad til saksbehandling av disse visumsakene. Bevilgningen legges til UDs budsjett, kap. 100, post 01.

2.2.9 Styrking av forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting

Regjeringen vil fra 2008 styrke program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting i Norges forskningsråd med 20 mill. kroner.

Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur med historisk lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltakelse i befolkningen. I mange sektorer er behovet for arbeidskraft stort, samtidig som vi har en stor andel av den potensielle arbeidsstyrken på trygd. Det er likevel lite som tyder på at befolkningens helsetilstand har blitt dårligere. Den egenvurderte helsetilstanden har vært uforandret i lang tid, samtidig som medisinske helseindikatorer som levealder og spedbarnsdødelighet er blant de beste i verden. Årsakene til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet må derfor søkes blant flere faktorer enn i diagnoser og sykdom alene. På denne bakgrunn startet regjeringen i 2007 en ny forskningssatsning på årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting. Satsningen er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen.

Formålet med satsningen er:

• Å bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet.

• Å sikre forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler for å forebygge sykefravær og uførhet og for å nå regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv.

• Å styrke forutsetningene for at undervisningsvirksomheten til relevante utdanninger blir mer forskningsbasert.

Satsingen skal også sees som en oppfølging av tidligere forskningssatsinger på arbeid og helse.

I 2008 finansieres satsningen med 20 mill. kroner over kap. 601, post 50 og 10 mill. kroner fra avkastningen av forskningsfondet. Finansieringen av satsingen på 20 mill. kroner skjer gjennom omdisponering av IA-midler, jf. kap. 601 post 73. Det vises også til kap. 286, post 50 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet.

2.2.10 Styrking av Petroleumstilsynet til opprettholdelse av et høyt HMS-nivå i petroleumssektoren

Integrerte operasjoner mellom land og hav og mellom innland og utland er i ferd med å bli bredt implementert i petroleumsnæringen pga. utviklingen av IKT som gjør det mulig å integrere arbeidsprosesser som før var atskilt. Dette reiser nye utfordringer på HMS-området.

Petroleumsnæringen i Norge har opparbeidet et høyt nivå på Helse, miljø og sikkerhet blant annet gjennom et utstrakt og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Petroleumstilsynet må derfor både ha god kunnskap om og selv bruke tilsvarende arbeidsmetoder og teknologi som næringen.

Regjeringen foreslår å styrke Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner i 2008 til etablering av elektroniske samhandlingsløsninger for å sikre at tilsynsmyndighetene, også i fremtiden, har nødvendig kompetanse og teknologi til å ivareta sine oppgaver og roller. Dette er en videreføring av tiltak som ble igangsatt i revidert budsjett 2007.

Aktørbildet på norsk sokkel er i stadig endring. Det er kommet til mange nye og forholdsvis små aktører i tillegg til at fusjonen mellom Statoil og Hydro bidrar til å gjøre bildet enda mer komplekst. Petroleumstilsynet må følge opp at de nye, små aktørene har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å ivareta sine oppgaver/plikter og at fusjonen mellom Statoil og Hydro ikke medfører en svekking av HMS – nivået. Det foreslås derfor å styrke Petroleumstilsynets utgifts- og inntektsramme med 7 mill. kroner i 2008 for å øke kapasiteten i tilsynet i forhold til et stadig mer komplekst aktørbilde, en ytterligere styrking på 3,5 mill. kroner ift tiltak i revidert budsjett 2007. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

2.2.11 Styrking av faget Arbeidsrett

Det er behov for å etablere et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett som bidrar til å sikre nødvendig kompetanse for fremtiden. Det overordnede formålet vil være å sikre at faglig kompetanse blir bevart og utviklet på høyt nivå for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner. I formålet inngår det å styrke fagkompetansen nasjonalt, og å utvikle internasjonale relasjoner som kan bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling.

Fagprosjektet forankres ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo der den vitenskaplige kompetansen finnes. Det foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner i 2008. Det vises til nærmere omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

2.3 Andre sentrale satsingsområder

2.3.1 Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering

Regjeringen la høsten 2006 fram St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, som ble behandlet av Stortinget våren 2007. Meldingen beskriver Regjeringens politikk for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Meldingen er en oppfølging av NAV-reformen: Ny arbeids- og velferdsforvaltning (St.prp. nr. 46 (2004-2005).

Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne. Stortinget sluttet seg til innholdet i meldingen, jf. Innst.S. nr. 148 (2006-2007).

Som ledd i oppfølgingen av meldingen, har Regjeringen fremmet forslag om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med tilhørende stønad (Ot.prp. nr. 70 (2006-2007)). Kvalifiseringsprogrammet vil særlig være rettet mot personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Det tas sikte på at programmet skal tas i bruk i enkelte kommuner innen utgangen av 2007. Det er bevilget 53 mill. kroner til dette formålet i 2007 og foreslås ytterligere 183,5 mill. kroner for 2008. Det tas videre sikte på å sende ut høringsbrev angående forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring i løpet av høsten 2007. Ved å innføre en enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Tilsvarende arbeides det med forslag på tiltakssiden som er i tråd med forslag fremmet i stortingsmeldingen. Tiltak og tjenester skal gjøres mer arbeidsrettede og tilpasses den enkeltes behov. Dette skal bidra til å senke tersklene inn i arbeid og heve tersklene ut av arbeid.

2.3.2 IA-arbeidet

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver og for de som midlertidig eller varig har nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Regjeringen ble sammen med partene i arbeidslivet enig om en forsterket oppfølging av sykmeldte, jf. rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november 2006. Regjeringen har som en følge av denne enigheten endret aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven med virkning fra 1. mars 2007.

Virkemidler for å understøtte IA-arbeidet er styrket som følge av at ordningen med redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år er avviklet fra 1. januar 2007. Bokført verdi av ordningen, som utgjør 5/6 av helårsverdien, ble omdisponert i budsjettet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Tillegg nr. 4. Den resterende 1/6 er justert inn i budsjettet for 2008. Dette medfører i hovedsak en styrking av tilretteleggingstilskuddet og ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester. Styrkingen er fordelt i henhold til tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 og rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november 2006. Fordelingen har vært drøftet med partene i arbeidslivet.

Gjennom ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester er det etablert et nytt tiltak i Arbeids- og velferdsetaten for å bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. 2007 var oppstarten for den nye ordningen med gjennomføring av drøftinger med partene i arbeidslivet om fordeling av midlende og anbudsplasser. En stor andel av midlene vil derfor først komme til utbetaling i 2008. I 2008 vil fokus bli rettet mot bruk av de aktuelle tiltakene. På bakgrunn av erfaringer med ordningen i Arbeids- og velferdsetaten og de regionale helseforetakene skal det spesielt vurderes om en større andel av midlene skal gå gjennom Arbeids- og velferdsetaten.

De tre delmålene fra den forrige IA-avtalen er videreført i sin struktur, men er konkretisert både på nasjonalt nivå og på virksomhetsnivå, jf. tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006.

Delmål 1 i IA-avtalen er en reduksjon i sykefraværet i avtaleperioden på 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Konkrete målindikatorer innen delmål 2 ble fastsatt i tilleggavtale av 15. mai 2007 på følgende måte:

1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykemeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

IA-avtalen er et viktig strategisk grep for å nå målet om å øke andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid. Et tiltak i arbeidet er IA-plasser. Målgruppen for tiltaket er personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart har behov for å videreutvikle sin funksjonsevne/arbeidsevne. En IA-plass er utprøving i en IA-virksomhet og kommer som et supplement til eksisterende ordninger. Arbeidslivssentrene vil få en sentral rolle i implementeringen av ordningen med IA-plasser.

Fra 1. januar 2008 vil tilretteleggingsgarantien bli innført som en landsdekkende ordning. Gjennom denne ordningen skal arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og arbeidsgivere få en garanti for tilrettelegging og oppfølging gjennom Arbeids- og velferdsetaten.

2.3.3 Pensjonsreformen

Regjeringen vil gjennomføre pensjonsreformen som forutsatt og vedtatt, og legger opp til at gjennomføringen gjøres i tre trinn:

Gjennom Stortingets vedtak om pensjonsreform av 26. mai 2005 ble hovedprinsippene for et nytt pensjonssystem vedtatt.

Det ble vedtatt å innføre en ordning med levealdersjustering, som innebærer at man må jobbe noe lenger for samme pensjon hvis levealderen i befolkningen øker. Videre ble det vedtatt nye prinsipper for regulering av pensjoner under utbetaling, at alle år i arbeid skal telle ved beregning av årlig pensjon og at det skal innføres fleksibilitet i pensjonssystemet med mulighet for å ta ut pensjon fra 62 år.

Regjeringen fulgte opp vedtaket med forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden i St.meld. nr. 5(2006-2007). I vedtak av 23. april 2007 sluttet Stortinget seg til innholdet i denne meldingen med enkelte unntak, blant annet at årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende, og at det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak med en lovproposisjon med forslag til lov for ny alderspensjon i folketrygden.

Folketrygdens pensjonssystem er en hovedpilar i det norske velferdsstaten. Regjeringen legger avgjørende vekt på å trygge framtidens pensjoner slik at den enkelte skal føle sikkerhet for sin framtidige pensjon. Det er også viktig for Regjeringen at pensjonssystemet skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt standard. Samtidig skal personer som ikke har hatt inntekt få en god grunnsikring i alderdommen. Regjeringen legger også vekt på at alle som har hatt inntekt skal få noe igjen i tillegg til grunnsikringen.

Den beste garantien for framtidens pensjoner er at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. I tillegg mener regjeringen at pensjonssystemet skal ha en god fordelings- og likestillingsprofil, og være enkelt.

Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006 er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Dermed er den største urettferdigheten i pensjonssystemet opphevet, forskjellen mellom de som har og ikke har tjenestepensjon. Mange er i tillegg omfattet av supplerende tidligpensjonsordninger. Det er en forutsetning for å nå målene for pensjonsreformen at en ikke vurderer folketrygdens alderspensjon isolert, men ser på pensjonssystemet samlet.

Arbeids- og inkluderingsministeren har oppnevnt et utvalg som skal utforme en AFP-ordning for privat sektor som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Det er også nødvendig å foreta tilpasninger i øvrige supplerende ordninger slik at disse støtter opp om en god samlet pensjonsreform.

Som følge av pensjonsreformen må det etableres nye IKT-systemer og rutiner for håndtering av pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen foreslår en bevilgning til IKT pensjonsprosjektet i 2008 på 493,9 mill. kroner. Bevilgningen skal blant annet brukes til implementering av gjeldende pensjonsregler i nye IKT-løsninger og oppstart av arbeidet med å implementere de nye pensjonsreglene. Det vises for øvrig til omtale av IKT-prosjektet under kap. 604.

2.3.4 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for koordineringen av regjeringens politikk for personer med nedsatt funksjonsevne.

Sektoransvarsprinsippet står sentralt. Dette innebærer at hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas innenfor de ulike departementers ansvarsområder.

Regjeringen legger samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn for sitt arbeid rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom skal ha en livskvalitet på linje med den øvrige befolkningen. Regjeringen vil gjennomføre brukermedvirkning som prinsipp.

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, aktiv deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut i fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere.

Regjeringen følger opp forslaget fra Syseutvalget i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, og vil fremme forslag om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne. Krav til universell utforming av bygg, anlegg og opparbeidede uteområder vil bli sett i sammenheng med utformingen av ny plan- og bygningslovgivning.

Manglende tilgjengelighet er en barriere for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på linje med andre i samfunnet. For blant annet å følge opp forslagene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov har regjeringen startet arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet. Det legges opp til at satsingsområdene skal være bygg, uteområder/planlegging, transport IKT og arbeid.

I et eget høringsforslag foreslår Regjeringen endringer i sosialtjenesteloven slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene for å motta praktisk bistand og opplæring, og som har behov for omfattende tjenester, får en rett til å få hele eller deler av denne tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Videre foreslås det at en bruker som innvilges brukerstyrt personlig assistanse skal ha rett til å bestemme arbeidsgivermodell og hvem som skal være assistent. Forslaget vil stimulere kommunene til å organisere praktisk bistand på nye måter og bidra til større valgfrihet og brukermedvirkning.

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av forvaltning, organisering, finansiering på hjelpemiddelområdet. Gjennomgangen må bl.a. ses i lys av NAV-reformen og St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.

Lov om råd eller anna representrasjonsordning i kommunar og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne trer i kraft fra i høst og vil gjelde for de nye kommunestyrene og fylkestingene som nå er valgt. Utgiftene til rådene blir finansiert gjennom kommunenes frie inntekter.

For å sikre personer med nedsatt funksjonsevne muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning videreføres forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser i 2008. Ordningen har tidligere vært et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Ordningen vil i sin helhet legges til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

2.3.5 Minstepensjonister og unge uføre

I forbindelse med årets trygdedrøftinger ble partene enige om å kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for minstepensjonistene og unge uføre som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling. I den etterfølgende kontakten har man blitt enige om å ta opp med Statistisk sentralbyrå spørsmålet om opplegg for og gjennomføring av en nærmere kartlegging. Opplegget vil bli drøftet nærmere med organisasjonene.

3 Sentrale utviklingstrekk

3.1 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor arbeids- og sosialsektoren, innvandringsfeltet og integrerings- og inkluderingspolitikken

Arbeidsliv

Norge er blant landene i OECD-området med høyest yrkesdeltakelse og lavest ledighet. Lave renter og høy inntektsvekst har bidratt til å øke husholdningenes etterspørsel. I tillegg har høye oljeinvesteringer og en svært gunstig utvikling i markedene for eksport bidratt til veksten.

Sysselsettingsveksten fra 2. halvår 2005 til 2007 har vært særlig sterk. En må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende sterk vekst. I 2006 økte sysselsettingen med 3,1 pst. eller om lag 72 000 personer ifølge tall fra Nasjonalregnskapet. I juni 2007 var det 2 428 000 sysselsatte ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse. Dette er det høyeste antall sysselsatte noensinne og hele 84 000 ellet 3,6 pst. høyere enn på samme tid året før.

Denne utviklingen har ført til redusert ledighet. Fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007 var det en nedgang i AKU-ledigheten på nærmere 29 000 personer. I 1. halvår 2007 utgjorde AKU-ledige 2,7 pst. av arbeidsstyrken. Antall registrerte helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten har blitt redusert siden årsskiftet 2003/2004. Ved utgangen av august 2007 var det registrert 48 900 helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette er det laveste som er registrert siden 1988. Nedgangen i ledighet er bredt fundert og det er nå en positiv utvikling for de fleste arbeidssøkergrupper, jf. Resultatområde 2 Arbeidsmarket.

Regjeringen legger videre til grunn en sysselsettingsvekst i 2007 på 3,5 pst. tilsvarende 85 000 personer. I 2008 forventes sysselsettingen å øke ytterligere med 10 pst. tilsvarende 25 000 personer.

I St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008 anslås arbeidsledigheten målt gjennom AKU å være 2,5 pst. i gjennomsnitt for både 2007 og 2008.

Antall personer registrert som yrkeshemmede i Arbeids- og velferdsetaten har siden starten av 2005 gått ned. I 1. halvår 2007 var det i gjennomsnitt om lag 85 700 yrkeshemmede registrert i Arbeids- og velferdsetaten. Dette var en nedgang på nær 7 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2006. Ved utgangen av august 2007 var det om lag 81 000 yrkeshemmede. Den sterke økningen i antall yrkeshemmede fra 2001 til 2005 synes dermed å ha blitt erstattet med en markert reduksjon. Nedgangen må blant annet ses i sammenheng med styrket innsats for gruppen. Det bedrede arbeidsmarkedet har også gjort det enklere å komme i jobb. Det forventes en ytterligere nedgang i antall yrkeshemmede i 2008.

Arbeidsmiljøet i Norge er i hovedtrekk godt. Mange arbeidstakere opplever forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det fortsatt store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade som har sin årsak i arbeidsmiljøet ved at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske, kjemiske og ergonomiske faktorer, og fra psykiske og organisatoriske arbeidsmiljøbelastninger. Langtidssykefraværet i Norge er høyt og antall uførepensjonister øker årlig. For de som rammes kan det gi forringelse av livskvalitet og i alvorlige tilfeller en for tidlig død.

Det er således en hovedutfordring for arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvar de er pålagt gjennom lovgivning og at de selv, gjennom systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, forebygger og reduserer uønskede helseeffekter, langtidssykefravær og uførepensjonering.

Det må rettes spesielt fokus mot arbeidsgivers forebygging av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som er de klart største diagnosegruppene for langtidsfravær og uførepensjonering. Det er også viktig å bidra til at virksomhetene gjennomfører omstillinger på en slik måte at man kan unngå negative konsekvenser som igjen kan føre til langvarig fravær og uførepensjonering.

Årsaksforholdene mellom arbeidsmiljø- og sykefravær/utstøting fra arbeidslivet er sammensatte og komplekse. Det er derfor fortsatt stort behov for kunnskapsutvikling og forskning både på «gamle» og nye utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

I petroleumsvirksomheten er det et potensial for storulykker med store negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må de faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre: teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. Styring av storulykkesrisikoen krever en forståelse av disse komplekse sammenhengene, og aktiv involvering fra ledere på alle nivåer i beslutninger med rekkevidde for sikkerhet. Kontinuerlig læring og iverksetting av forbedringstiltak etter nestenulykker og hendelser med storulykkespotensial, er svært viktig.

Etter et betydelig fall i sykefraværet rundt sommeren 2004 var sykefraværet relativt stabilt fram til høsten 2005. Deretter var det en vekst i sykefraværet fram til 4. kvartal 2006. Økningen i sykefraværet avtok ut over i 2006. I 1. halvår 2007 har sykefraværet vist en svak reduksjon. Regjeringen ble sammen med partene i arbeidslivet enig om en forsterket oppfølging av sykemeldte, jf. rapport fra Sykefraværsutvalget av 6. november 2006. Endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er iverksatt med virkning fra 1. mars 2007

Innvandring

I 2006 nådde nettoinnvandringen av utenlandske borgere til Norge i underkant av 24 000, det høyeste nivået noensinne. Det kom klart flest fra Polen (6 800 mot 2 900 året før), dernest fra Tyskland (1 600) og Sverige (1 300). Dette var hovedsakelig arbeidsmigrasjon og noe påfølgende familieinnvandring. Samlet var nettoinnvandringen av utenlandske borgere fra Sentral- og Øst-Europa og fra Asia (11 200 og 6 800) størst. For norske borgere var det en liten nettoutvandring på 1 200 personer.

Det kan skilles mellom fire hovedgrunnlag for innvandring til Norge: familieforhold, arbeid, utdanning eller behov for beskyttelse. Statistikk fra SSB viser at i perioden 1990-2005 innvandret 254 000 personer. For hele perioden sett under ett var 43 pst. familieinnvandring, 31 pst. innvandring av personer med behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, 14 pst. var arbeidsinnvandring og 11 pst. var internasjonale studenter, au-pairer eller lignende. De siste årene har tendensen vært økt andel arbeidsmigrasjon (26 pst. i 2005) og synkende andel innvandring på grunn av behov for beskyttelse (17 pst. samme år). Norge skiller seg i så måte lite ut fra den generelle tendensen i mange europeiske stater. Sammensetningen og omfanget av innvandringen til Norge varierer noe fra år til år. Innvandringen endres blant annet som følge av endringer i det internasjonale konfliktbildet, velstandsutviklingen i andre land, etterspørselen etter arbeidskraft og i nasjonale regler for familieinnvandring.

Fra 2002 til 2004 så man en vesentlig nedgang i antallet asylsøkere til Norge, herunder antallet grunnløse søknader. De siste årene har det imidlertid vært en stabil tilstrømning til Norge. I 2006 søkte 5 300 personer om asyl i Norge, 80 færre enn i 2005. Utviklingen i første halvår av 2007 viser at i overkant av 2 400 har søkt per 1. juli, hvilket er omtrent det samme som i første halvår 2006. Tall fra juli og august 2007 kan tyde på at antall asylsøkere igjen er økende. De viktigste opprinnelseslandene i 2006 var Irak, Somalia, Russland, Serbia/Montenegro og Eritrea, mens det i 1. halvår 2007 var Irak, Russland, statsløse, Eritrea og Serbia.

Integrering og inkludering

I 2007 bor til sammen 415 300 personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Dette tilsvarer 8,9 pst. av befolkningen. I innvandrerbefolkningen under ett er det omtrent lik kjønnsfordeling. 341 800 var førstegenerasjonsinnvandrer, og 73 500 var etterkommere av to utenlandskfødte foreldre. Om lag tre av fire i innvandrerbefolkningen i ikke-vestlige land.

Deler av innvandrerbefolkningen har ikke fått innpass i arbeidslivet og utgjør en uutnyttet ressurs. Sysselsettingen blant innvandrere har økt betydelig, og 60 pst. av innvandrerne var i jobb 4. kvartal 2006. Sysselsettingsøkningen var størst for mannlige innvandrere. I noen landgrupper er svært få kvinnelige innvandrere i arbeid. De fleste etterkommere (56 200 av 73 500) er under 15 år, og svært få er over 30 år. Etterkommere under 25 år generelt – både gutter og jenter – har et godt fotfeste innenfor utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Foreløpig er det lite som tyder på at store grupper av ikke-vestlige etterkommere faller utenfor jobb eller utdanning. Etterkommere fra ikke-vestlige land har en andel sysselsatte og under utdanning som ligger nær opptil nivået blant ungdom uten innvandrerbakgrunn. Etterkommere under 25 år med asiatisk og afrikansk bakgrunn ligger høyt over førstegenerasjon fra de samme regionene i utdannings- og yrkesdeltaking. Unge innvandrere ligger derimot mye lavere, men blant de som innvandret som barn, ses en tilnærming til etterkommeres nivå.

Siden 1. september 2004 har innvandrere hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og siden 1. september 2005 har innvandrere hatt rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målsettingen er at innvandrere så snart som mulig etter ankomst til landet skal tilegne seg grunnleggende kunnskap slik at de kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Etter to år med introduksjonsprogram var det 3 600 som hadde avsluttet programmet og 53 pst. av dem var i utdanning eller arbeid, og 34 pst. var arbeidssøkere eller på tiltak. Målet er at andelen som går over i arbeid eller utdanning skal øke. Det er de avsluttende norskprøvene som gir oss kunnskap om innvandreres norskferdigheter. Hittil er det forholdsvis få innvandrere som har avlagt avsluttende prøver. Av de innvandrere som hadde fem års botid ved utgangen av 2005 og 2006 var det henholdsvis 17,3 pst. og 30,3 pst. som hadde avlagt prøve. Ikke alle besto prøven. Av dem som hadde fem års botid ved utgangen av 2005 var 13,6 pst. som hadde bestått muntlig og 11,7 pst. hadde bestått skriftlig. Andelen med fem års botid ved utgangen av 2006 som hadde bestått, var 23 pst. (muntlig) og 18,2 pst. (skriftlig). Målsettingen er at flere skal gå opp til prøve og at flere skal bestå.

Fattigdom

Flertallet i befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Alle deler av befolkningen har nytt godt av inntekts- og velstandsutviklingen i det norske samfunnet, men et mindretall har blitt hengende etter. Norge har, som de andre nordiske landene og enkelte andre land, en relativt lav andel med lav inntekt og lav inntektsulikhet. Inntektsulikheten i Norge har økt i årene etter 1990, men er fortsatt lav i internasjonal sammenheng.

Fattigdom er et flerdimensjonalt og sammensatt problem, både på samfunnsnivå og individnivå. Det er derfor lite formålstjenelig å bruke en enkelt definisjon eller indikator for å beskrive fattigdom. Regjeringen tar utgangspunkt i en vid forståelse av fattigdom, og vil måle og følge utviklingen gjennom et bredt sett av indikatorer.

Enkelte personer har økonomiske ressurser og en levestandard som avviker betydelig fra det som er alminnelig i samfunnet. Disse har i mindre grad enn andre muligheter til å skaffe seg goder og delta i aktiviteter. Lav inntekt er en viktig indikator på fattigdom selv om også andre forhold er av vesentlig betydning for levekår. Det er registrert en økning i andelen av befolkningen med vedvarende lavinntekt etter perioden 1998-2000, når lavinntekt måles ved halvparten av medianinntekten 1. I treårsperioden 2003 – 2005 hadde 3,0 pst. av befolkningen eksklusive studenter en inntekt under halvparten av medianinntekten (OECD-skala 2), og dette er uendret fra perioden 2002-2004. Også målt ved 60 pst. av medianinntekten har andelen med vedvarende lavinntekt i de senere årene vært relativt stabil. I treårsperioden 2003–2005 var 7,9 pst. av befolkningen registrert med inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala), som er noe lavere enn målingen for perioden 2002-2004.

Innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, er betydelig overrepresentert blant personer med langvarig lav inntekt sammenlignet med befolkningen som helhet, og andelen med lavinntekt holder seg på et relativt høyt nivå. Det er et mål at andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres.

3,8 pst. av alle barn under 18 år, eller om lag 34 000 barn, bodde i husholdninger med vedvarende lav inntekt i perioden 2003-2005 målt ved halvparten av medianinntekten. Dette er en liten økning i fra perioden 2002 – 2004. Innvandrerbarn er klart overrepresentert blant barn i lavinntektshusholdninger. I treårsperioden 2003-2005 levde om lag hvert fjerde barn under 18 år med innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt når lavinntekt måles ved halvparten av medianinntekten (OECD-skala). Dette tilsvarer 14 000 barn. Målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) levde hvert tredje barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektshusholdninger. Dette tilsvarer 19 000 barn. Sammenligningsvis tilhørte hhv. 3,8 (halvparten av medianinntekten) og 6,1 pst. (60 pst. av medianinntekten) av alle barn husholdninger med vedvarende lavinntekt i samme periode. Dette betyr at barn med ikke-vestlig bakgrunn etter begge definisjoner utgjør i størrelsesorden 35 – 40 pst. av alle barn med vedvarende lavinntekt.

Personer med lav inntekt og dårlige levekår har gjennomgående svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og er i stor grad avhengige av offentlige stønader.

Sannsynligheten for å være yrkesaktiv øker med utdanningsnivå. Om lag hver femte person i alderen 18-24 år har ikke fullført videregående opplæring og deltar ikke i opplæring eller utdanning, og risikerer å bli stående permanent utenfor arbeidsmarkedet. Det er i Norge over 400 000 voksne som har svake grunnleggende ferdigheter, og som vil kunne ha problemer med å fungere godt i et moderne arbeidsliv.

Lav inntekt kan bidra til at enkelte har problemer med å komme inn på boligmarkedet og beholde boligen. Andelen leietakere og andel med høy boutgiftsbelastning er høyere blant personer med lav inntekt enn i befolkningen for øvrig. En kartlegging anslår antall bostedsløse i Norge til 5 500 i 2005. Dette er en svak økning siden forrige kartlegging i 2003.

Det er en klar sammenheng mellom helseproblemer og fattigdom. Selv om befolkningen som helhet har fått bedre helse består de sosiale ulikhetene, og det er mye som tyder på at helseforskjellene er i ferd med å øke. Det vises til St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, som Regjeringen la fram våren 2007.

Økonomisk sosialhjelp

Mottakere av økonomisk sosialhjelp er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt, og har hatt langt svakere inntektsvekst enn befolkningen ellers siden midten av 1990-tallet. Mange sosialhjelpsmottakere har vedvarende og sammensatte levekårsproblemer.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå mottok 122 400 personer vel 4,6 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2006. Sammenlignet med 2005 er dette en nedgang på 5 pst. i antallet mottakere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp gikk i 2006 ned med 7 pst. sammenlignet med året før målt i 2006-kroner. I gjennomsnitt fikk hver mottaker 37 600 kroner. Dette innebærer en nedgang med om lag 2 pst. sammenlignet med 2005 målt i 2006-kroner. Gjennomsnittlig stønad pr. måned med utbetaling var i 2006 på 7 100 kroner. Nærmere omtale av økonomisk sosialhjelp er gitt under resultatområde 5 Levekår.

Departementet har fra 2001 gitt veiledende retningslinjer for kommunenes utmåling av stønad til livsopphold (sosialhjelp). I brev til Sivilombudsmannen av 14. august 2007 varsler departementet at retningslinjene vil bli evaluert. I forbindelse med en slik evaluering vil departementet også vurdere hensiktsmessigheten av en form for minstesats, for eksempel en minste normering av sentrale kostnadskomponenter for livsopphold. Flere hensyn må avveies i en slik vurdering. Det gjelder blant annet målsettingen om å stimulere til arbeid, effekter av og forholdet til kvalifiseringsprogrammet, og at utmålingen skal tilpasses den enkeltes behov.

3.2 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor folketrygden

Nedenfor vises en oversikt over antall mottakere av stønader fra folketrygden for utvalgte stønadsgrupper.

Mottakere¹ av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2004-2006 (utvalgte stønadsgrupper):

Antallet alderspensjonister har de siste årene vært relativt stabilt. De senere årene har det vært en svak økning. Det forventes en moderat økning i årene fram mot 2010, og deretter en meget sterk økning. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 38 pst. i 2000 til om lag 29. pst. i 2006.

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger (kap. 2650) var på 26 823 mill. kroner i 2006. Det utgjør en økning på 9,4 pst. sammenlignet med 2005. For arbeidstakere (post 70) var økningen på 11,1 pst. (løpende kroner). Økningen i utgiftene skyldes økning i antall tilfeller og økning i inntektsgrunnlaget. På grunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, er det for 2007 lagt til grunn at reduksjon i sykefraværstilbøyeligheten vil bli 2 pst., mot en økning på 1 pst. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 4.

Fra 2004 til 2006 har det vært en reduksjon i antall rehabiliteringspengemottakere på 8,0 pst. Ved utgangen av 2006 var det om lag 46 500 mottakere. Nedgangen var størst fra 2004 til 2005. Nedgangen i 2005 er i høy grad en konsekvens av at tilgangen inn i rehabiliteringspengeordningen i 2005 har avtatt, hvor utviklingen i sykefraværet bidro til et fall i antall nye mottakere.

Antall attføringsmottakere er først og fremst betinget av utviklingen i stønadsordningene sykepenger og rehabiliteringspenger. Utviklingen i arbeidsmarkedet generelt, grad av omstillinger og nivået på arbeidsledigheten påvirker også tilstrømningen til attføring. Som følge av utviklingstrekkene på tilstøtende stønadsområder har antall attføringspengemottakere vokst betydelig fram til 2005 hvor det var om lag 68 000 mottakere. I 2006 har det vært nedgang på 4,4 pst., til om lag 64 000 mottakere.

Fra 2004 til 2005 har andelen med overgang fra sykepenger til rehabiliteringspenger og attføringspenger vært omtrent uendret. Av de som har avsluttet en periode på rehabiliteringspenger har det vært en stabil andel som har overgang til andre trygdeytelser. Om lag 35 pst. hadde ikke overgang til andre trygdeytelser i 2006, samme andel som i 2005. Blant avgangen fra attføringspenger er det en større andel som ikke har overgang til andre trygdeytelser. I 2006 var andelen om lag 58 pst., og i 2005 var den om lag 57 pst.

Fra 2002 til 2006 økte antall mottakere med uføreytelser med vel 35 600 personer.

Tilgangen av nye uføre (tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon) var høyere i 2006 enn i 2005. Videre er det slik at pensjonsgrunnlaget er høyere for de nye uførepensjonistene enn hva det er for de som går ut av ordningen. I 2006 har det kommet til om lag 32 350 nye uføre. Disse fordeler seg med om lag 42 pst. på tidsbegrenset uførestønad og 58 pst. på uførepensjon.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for utviklingen på uføreområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2003. Etter et betydelig fall i sykefraværet rundt sommeren 2004 var sykefraværet relativt stabilt fram til høsten 2005. Deretter har det vært en vekst i sykefraværet gjennom 2006. Hittil i 2007 viser sykefraværsstatistikken en svak reduksjon i fraværet. Hvordan denne utviklingen vil få effekt for tilgangen på uføreområdet er usikkert.

Uføretilbøyeligheten øker med alder. Den demografiske utviklingen vil derfor isolert sett gi en økning i antallet som mottar uføreytelser de nærmeste årene. For å kunne begrense utstøtingen fra arbeidslivet er hovedutfordringen å forebygge varig uførhet.

Fra 2000 til 2001 ga omlegging av stønadsordningen for enslige forsørgere en nedgang i antall personer med overgangsstønad. På grunn av kravet om yrkesrettet aktivitet var nedgangen størst for enslige forsørgere med yngste barn over tre år. Antall mottakere har imidlertid økt noe fra slutten av 2003 og videre ut i 2004. Dette skyldes endringer i regelverket som åpner for utvidet stønadsperiode for enkelte grupper enslige forsørgere. Veksten fra 2004 til 2005 har vært betydelig lavere. Fra 2005 til 2006 har det vært en reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad. Hovedårsaken til denne reduksjon er trolig et bedre arbeidsmarked og økt barnehagedekning.

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Det forutsettes aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Den bedrede utviklingen på arbeidsmarkedet, med en markert nedgang i ledighet, har bidratt til at dagpengeutbetalingene og antall dagpengemottakere er betydelig redusert de siste årene. I 1. halvår 2007 var det i gjennomsnitt om lag 36 200 dagpengemottakere, tilsvarende en reduksjon på 19 500 personer, eller 35 pst. sammenliknet med samme periode året før.

3.3 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter

En vesentlig del av folketrygdens utgifter under programområdene 29 og 33 og en del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2008 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik:

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2006 økte grunnbeløpet med 2 193 kroner til 62 892 kroner, dvs. med 3,61 pst. Fra 1. mai 2007 ble grunnbeløpet hevet med 3 920 kroner eller 6,23 pst., til 66 816 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 5,38 pst. fra 2006 til 2007.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2007 fra 112 788 kroner til 119 820 kroner, dvs. med 7 032 kroner pr. år for enslig og fra 206 712 kroner til 219 600 kroner, dvs. med 12 888 kroner pr. år for ektepar. Fra 2006 til 2007 økte dermed gjennomsnittlig pensjon med 5,38 pst. både for enslig minstepensjonist og for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven § 3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

• alderspensjon etter kapittel 19,

• uførepensjon etter kapittel 12,

• overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

• overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

• pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av¹:

4 Anmodningsvedtak

De anmodningsvedtakene som omtales i denne proposisjonen følger av omtalen nedenfor.

4.1 Anmodningsvedtak nr. 406, 23. april 2007

«Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:

1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.

2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.

3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.

4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.

5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).

6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.

7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.

8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007).»

Regjeringen vil følge opp vedtakets punkter 1- 6 i det videre arbeidet med ny alderspensjon i folketrygden og kommer tilbake til Stortinget med en lovproposisjon.

Regjeringen har fulgt opp vedtakets punkt 7 om skattestimulert individuell pensjonsordning, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2007, avsnitt 3.9, side 62-64. Det framgår her at en lovproposisjon vil bli fremmet innen utgangen av september 2008. Det antas da at Stortinget vil kunne vedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008

4.2 Anmodningsvedtak nr. 38, 16. november 2006

«Stortinget ber Regjeringen snarest vurdere forslag om tiltak som medfører at utenlandske arbeidstakere i Norge får lett tilgjengelig og samlet informasjon om rettigheter og plikter som blant annet sikrer lovlige ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for denne gruppen. Regjeringen bes særlig vurdere å opprette en egen enhet for å ivareta denne oppgaven i regi av Arbeidstilsynet. (jf. Innst. O. nr. 5)».

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utvikle en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig informasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft. Med utgangspunkt i det arbeid som allerede gjøres vil departementet arbeide videre med blant annet følgende elementer:

• Bidra til etablering og videreutvikling av et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere

• Støtte andre etablerte og nye samarbeidsprosjekter, som for eksempel felles brosjyrer og felles kampanjer.

• Bidra til å kartlegge og samordne nettbasert informasjon fra ulike offentlige myndigheter og gjøre den lett tilgjengelig for målgruppen.

• Bidra til å videreutvikle Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets arbeid for å gi en samlet, målrettet og god informasjon.

For nærmere omtale av anmodningsvedtak nr. 38 vises det til resultatområde 3 arbeidsmiljø og sikkerhet, nye tiltak under delmål 3 Bidra til å hindre sosial dumping.

4.3 Anmodningsvedtak nr. 346, 11. mai 2006

«Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til budsjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endringer i kravet om tre års botid før trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet»

I St.prp. nr. 1 for 2006-2007 pkt. 4.1 viste Regjeringen til de betydelige problemene ved å fastlegge de økonomiske konsekvensene av en endring. Det ble videre vist til at man ønsket å vurdere saken i lys av arbeidet i Uførepensjonsutvalget.

I det videre arbeidet er det blitt klart at utgiftsmessige anslag at merutgiftene ved en endring i stor grad vil avhenge av det løsningsalternativ som velges. I den forbindelse har man lagt vekt på at en løsning i utgangspunktet ikke bør begrenses til nye tilfelle, men innebære en løsning også for dem som allerede har fått avslag på et pensjonskrav på grunn av treårsvilkåret. De mest vidtgående løsningsalternativene vil da medføre merutgifter i en slik størrelsesorden at budsjettmessig prioritering er nødvendig.

Regjeringen ønsker fortsatt å vurdere saken i forbindelse med oppfølgingen av forslagene i NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, som er på høring med frist 1. oktober 2007. Endringsforslag vil derfor tidligst kunne fremmes i vårsesjonen 2008.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2007 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

5.2 Årsverksoversikt

5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49