Strategiske mål

Et hovedmål for arbeidsmarkedspolitikken er å bidra til høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning i årene fremover. Det vil være viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er også den viktigste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for utformingen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet har også ansvaret for utformingen av et økonomisk sikkerhetsnett for personer som midlertidig står uten arbeid. For å nå målene om et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv, har departementet en rekke virkemidler til rådighet.

Arbeidsmarkedspolitikken har betydelige grenseflater mot departementets andre resultatområder, jf. for eksempel resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet, resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, resultatområde 5 Levekår, resultatområde 6 Integrering og mangfold, resultatområde 7 Pensjoner og resultatområde og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Arbeidsmarkedspolitikken har videre grenseflater mot andre departementers ansvarsområder, herunder finans- og pengepolitikk, utdanningspolitikk, nærings- og innovasjonspolitikk og kommunal- og regionalpolitikk. Politikkutformingen på disse områdene påvirker målet om høy sysselsetting og yrkesdeltakelse.

Individuell bistand og tett oppfølging av arbeidssøkere er sammen med bruk av arbeidsmarkedstiltak viktige virkemidler for å støtte opp om målet om økt sysselsetting. Departementet forvalter et omfattende regelverk som har betydning for at målene skal nås. Dette omfatter blant annet folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven, utlendingsloven, arbeidsmiljøloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven og sosialtjenesteloven. Det samlede sett av virkemidler skal gi økonomisk trygghet og samtidig motivere til overgang til arbeid. En rimelig balanse mellom rettigheter og plikter nedfelt i regelverket for livsoppholdsytelsene skal bidra til dette.

Arbeids- og velferdsetaten står for den operative gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Det vises også til egen omtale av Arbeids- og velferdsetaten under resultatområde 1 Administrasjon, forvaltning og utvikling, Arbeids- og velferdsetaten.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Det har vært økende aktivitetsnivå i norsk økonomi i over fire år. Lave renter og høy inntektsvekst har bidratt til å øke husholdningenes etterspørsel. I tillegg har høye oljeinvesteringer og en svært gunstig utvikling i markedene for eksport bidratt til veksten.

Sett i et internasjonalt perspektiv har Norge et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og god inntektssikring. Situasjonen på arbeidsmarkedet preges for tiden av to forhold. På den ene siden er det storetterspørseletter arbeidskraft. Sysselsettingsveksten fra 2. halvår 2005 til 1. halvår 2007 har vært særlig sterk. En må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende sterk vekst. Dette har gitt et godt arbeidsmarked for personer som tilbyr sin arbeidskraft. Arbeidsledigheten har blitt betydelig redusert siden 2005. På den annen side svekkes gradvis deler av arbeidstilbudet som følge av at de store etterkrigskullene nå er i en alder hvor avgang fra arbeidslivet er mer vanlig.

I sum medfører disse to effektene knapphet på arbeidskraft. Innen visse sektorer er det bedrifter som har utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Arbeidsstyrke og sysselsetting

Mange er utenfor arbeidsstyrken

Fordelingen av befolkningen på ulike hovedgrupper i arbeidsmarkedet endres over tid pga. endret alderssammensetning i befolkningen, økonomiske konjunkturer og andre samfunnsmessige endringer som økt velferd og endrede preferanser for arbeid og fritid. For det første bidrar aldringen av befolkningen til å gjøre arbeidsstyrkens andel av samlet befolkning mindre. For det andre har vi hatt en økende kvinnelig sysselsettingsrate over en lengre periode. For det tredje fører økonomisk vekst, økt velferd og godt utbygde velferdsordninger til økt vektlegging av fritid. Noe av denne fritiden kommer til uttrykk ved kortere gjennomsnittlig arbeidstid pr. år, ved senere inntreden i arbeidslivet og ved tidligere avgang fra arbeidslivet. Økt velferd trekker derfor isolert sett i retning av en lavere arbeidsstyrke og lavere arbeidstilbud. Samlet bidro disse effektene til at vi hadde en nedgang i yrkesdeltakelsen på begynnelsen av dette tiåret. Oppgangskonjunkturen i norsk økonomi siden 2003 med økt etterspørsel etter arbeidskraft, har bidratt til en betydelig stimulering av tilbudet av arbeidskraft. Vi har derfor hatt vekst i yrkesprosenten både i fjor og i år.

Vel halvparten (53 pst.) av den norske befolkningen deltar i arbeidsstyrken. De yngste og de eldste er ikke en del av arbeidsstyrken. Personer under 15 år og over 74 år utgjør en drøy fjerdepart (27 pst.) av befolkningen. En stor gruppe blant de som er i arbeidsfør alder (15 – 74 år), deltar heller ikke i arbeidsstyrken av ulike grunner. Denne gruppen utgjør én femtedel av befolkningen, jf. figur nedenfor.

Kilde: SSBs AKU 2006

I 2006 var det 952 000 personer i aldersgruppen 15-74 år som ikke hadde tilknytning til arbeidslivet. Flere av disse er mottakere av ulike offentlige stønader, jf. resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. Mange av de yngste i denne gruppen er under utdanning, mens mange av de eldste er alderspensjonister. I tillegg kommer en betydelig andel i arbeidsdyktig alder som er uførepensjonister og førtidspensjonister, samt grupper av hjemmeværende som heller ikke inngår i arbeidsstyrken, jf. figur 6.2.

Kilde: SSBs AKU 2006

Videre er til enhver tid en del i arbeidsstyrken midlertidig borte fra arbeid som følge av sykefravær eller arbeidsledighet, jf. omtale nedenfor og under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. En betydelig del av personene i arbeidsdyktig alder som er utenfor arbeidsstyrken eller midlertidig borte fra arbeid, mottar bistand fra offentlige stønadsordninger.

Fortsatt god vekst i sysselsettingen

I OECD-området er Norge blant landene med høyest yrkesdeltakelse og sysselsettingsrate. Sammenlignet med andre land er yrkesdeltakelsen særlig høy blant kvinner og eldre. Den samlede yrkesdeltakelsen i Norge var på 72 pst. i 2006, en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2005. Yrkesdeltakelsen var i 2006 75,6 pst. for menn og 68,4 pst. for kvinner.

Det har vært sterk vekst i sysselsettingen siden vår/sommer 2005. I 2006 økte sysselsettingen med 3,1 pst. eller om lag 72 000 personer ifølge tall fra Nasjonalregnskapet. I juni 2007 var det 2 428 000 sysselsatte i følge SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Dette er det høyeste antall sysselsatte noensinne og hele 84 000 ellet 3,6 pst. høyere enn på samme tid året før.

Sysselsettingen er ventet å øke også i 2008, men med noe lavere vekst. I Nasjonalbudsjettet 2008 anslås en vekst i sysselsettingen på 3,5 pst. (+ 85 000 sysselsatte) i 2007 og 1 pst. (+ 25 000 sysselsatte) i 2008.

Samtidig er gjennomsnittlig arbeidstid pr. sysselsatt lavere i Norge enn i mange andre OECD-land. Dette har sammenheng med at normalarbeidstiden er kortere, men også at det er et relativt høyt innslag av midlertidig fravær og deltidsarbeid. Gjennomsnittlig timeverk i Norge er om lag 80 pst. av gjennomsnittet over OECD-landene (OECD 2006).

Arbeidstilbudet kan økes på flere måter. Én måte kan være ved økt arbeidstid pr. sysselsatt, herunder redusere midlertidig fravær. En annen kan være å begrense avgangen ut av arbeidsstyrken og hindre at folk støtes over på ulike velferdsytelser, herunder utsatt gjennomsnittlig avgangsalder. En tredje kan være å bringe flere personer som i dag er utenfor arbeidsstyrken tilbake. En fjerde kan være ved økt arbeidsinnvandring.

Stigende etterspørsel etter arbeidskraft er også kommet innvandrerbefolkningen til gode

Veksten i sysselsettingen fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 var sterkere blant innvandrere enn blant personer uten innvandrerbakgrunn. Mens sysselsettingsraten blant innvandrere økte med 3 prosentpoeng fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, økte sysselsettingsraten i hele befolkningen med 1,5 prosentpoeng i samme periode. Likevel deltar fortsatt innvandrerbefolkningen i mindre grad i arbeidslivet enn den samlede befolkningen. Arbeidsledigheten er også betydelig høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn blant befolkningen for øvrig, jf. nærmere omtale nedenfor.

Førstegenerasjonsinnvandrere utgjorde i 4. kvartal 2006 7,6 pst. av alle lønnstakere i Norge. De største gruppene her er innvandrere fra Asia (32 pst.) og Norden (18 pst.). Andelen sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere var 60,1 pst. i 4. kvartal 2006, en økning på 3,0 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2005. 1 Blant befolkningen samlet var til sammenligning 70,0 pst. i arbeid i 4. kvartal 2006. Sysselsettingsandelen stiger med botiden i Norge. Sysselsettingen blant innvandrere varierer også med landbakgrunn. Det samlede sysselsettingsnivået er lavest blant personer fra Afrika og Asia, og høyest blant personer fra Norden og EU-landene for øvrig. Kvinner fra Afrika og Asia har lavest sysselsettingsrate med henholdsvis 37,5 og 46,8 pst. i 4. kvartal 2006.

Førstegenerasjonsinnvandrere arbeider i noe større grad deltid enn alle lønnstakere. Om lag 33 pst. arbeidet deltid, mens tilsvarende tall for alle var om lag 28 pst. i 4. kvartal 2006. I forhold til året før var det en reduksjon i andelen med deltid på 1 prosentpoeng for innvandrerne og ½ prosentpoeng for alle. Det var særlig andelen med kort deltid som ble redusert. Som for befolkningen samlet sett er det flere kvinner enn menn blant førstegenerasjonsinnvandrerne som arbeider deltid. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn blant alle lønnstakere.

Tall for etterkommere 2 viser en samlet sysselsettingsrate på 53,8 pst. i 4. kvartal 2006. Det er en økning på 2,1 prosentpoeng fra samme periode i 2005. Raten er noe lavere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere. En må her ta i betraktning at om lag halvparten av etterkommerne i yrkesaktiv alder (15-74 år) er under 20 år, og mange vil følgelig være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Blant gruppen av etterkommere i alderen 20-24 år, var sysselsettingsraten 68,7 pst., tilsvarende 12 prosentpoeng over nivået i samme aldersgruppe blant førstegenerasjonsinnvandrerne og bare 4 prosentpoeng under nivået i befolkningen totalt i denne alderen. Pga. lav gjennomsnittsalder arbeider mange etterkommere deltid.

Lønnsutviklingen

Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i arbeidsmarkedet og lønnsutviklingen, se figur 6.3. Norsk økonomi har vært i kraftig vekst de siste tre årene og lønnsomheten i næringslivet har vist god utvikling. Lønnsveksten var lenge forholdsvis moderat etter at konjunkturoppgangen tok til i 2003. Dette forsterket etterspørselen etter arbeidskraft og har gitt muligheter for jobb for mange personer som tidligere hadde vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. I det siste året har lønnsveksten tiltatt.

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene var lønnsveksten fra 2005 til 2006 4,1 pst. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst de siste 5 årene, men høyere enn lønnsveksten året før som var på 3,3 pst. Tilstrammingen i arbeidsmarkedet bidro imidlertid til at lønnsveksten tok seg opp utover i 2. halvår i 2006 og overhenget til 2007 ble klart høyere enn i de tre foregående årene. Årets lønnsoppgjør i de store forhandlingsområdene har rammer fra 4½ til knapt 5 pst. Med forventet lav prisvekst gir dette en sterk vekst i reallønnen i 2007.

Lønnsoverhenget til 2007, de avtalte tarifftilleggene i år og samme bidrag fra lønnsglidningen som i fjor, gir en lønnsvekst på om lag 5 pst. fra 2006 til 2007. Et strammere arbeidsmarked i 2007 enn i 2006 kan trekke i retning av noe sterkere lønnsglidning i 2007 enn året før. Det norske arbeidsmarkedet har tiltrukket seg mye arbeidskraft fra utlandet de siste årene. Uten et slikt bidrag til arbeidsstyrken, er det grunn til å tro at presset i arbeidsmarkedet hadde vært enda sterkere.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Arbeids- og velferdsetaten

Strammere arbeidsmarked og økt arbeidsinnvandring

Arbeids- og velferdsetatens bedriftsundersøkelse våren 2007 viser at bedriftene har høye forventninger om sysselsettingen ett år fram i tid. I overkant av en tredjedel av bedriftene venter vekst i sysselsettingen det kommende året. Forventningene er oppjustert fra fjorårets bedriftsundersøkelse. Optimismen understøttes av en kraftig vekst i tilgangen av ledige stillinger. Arbeids- og velferdsetatens statistikk viser at tilgangen av ledige stillinger annonsert i media var 29 pst. høyere i 1. halvår 2007 sammenlignet med samme periode i 2006.

Ifølge Arbeids- og velferdsetatens bedriftsundersøkelse for 2007 har rekrutteringsproblemene økt sammenlignet med i 2006. Bedriftene meldte våren 2007 at de manglet 88 000 personer, en økning på 28 000 fra 2006. Det er særlig faglærte arbeidere innen industri og bygg/anlegg det er krevende å rekruttere.

Norge har siden utvidelsen av EU/EØS-området 1. mai 2004 hatt betydelig tilstrømning av arbeidstakere fra noen av de nye EØS-landene, spesielt Polen og de baltiske landene. Det er relativt liten arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det ble utstedt totalt 54 800 tillatelser knyttet til arbeid for personer fra de nye EU/EØS-landene i 2006 tilsvarende en økning på 47 pst. sammenlignet med 2005. Samlet antall tillatelser utstedt i 2006 var 70 900. I 1. halvår 2007 ble det utstedt totalt 45 900 tillatelser knyttet til arbeid. Dette er 43 pst. flere enn i samme periode i 2006. 20 400 av tillatelsene var fornyelser.

De fleste tillatelsene gjelder for relativt kort tid (inntil 6 måneder). Det tyder på at mange jobber på korte oppdrag, for eksempel sesongarbeid, eller blir prosjektansatt av norske arbeidsgivere. En betydelig del blir imidlertid i landet lenger enn den tiden den enkelte tillatelsen gjelder for. Det indikerer at mange av de som får midlertidig arbeid etter hvert får mer langvarig arbeid.

Statistikk fra SSB viser at det var 55 000 sysselsatte lønnstakere i 4. kvartal 2006 som var registrert som ikke-bosatt. 20 000 av disse var fra et annet nordisk land og 18 500 var fra de nye EØS-landene. Til sammenligning var det 33 500 bosatte lønnstakere fra et nordisk land og vel 16 000 fra de nye EØS-landene. Det var 2 200 flere bosatte nordiske borgere og 5 300 flere bosatte arbeidstakere fra de nye EØS-landene enn året før. Antall gitte tillatelser til familiegjenforening underbygger at flere slår seg ned i Norge for en lengre periode.

Arbeidsledighet

Markert nedgang i ledigheten

Sterk vekst i sysselsettingen siden sommeren 2005 har bidratt til klar nedgang i både antall AKU-ledige og antall registrerte ledige. I gjennomsnitt var det registrert 62 900 helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten i 2006, eller om lag 2,6 pst. av arbeidsstyrken. Dette er en nedgang på 20 600 personer (- 25 pst.) fra 2005. I 1. halvår 2007 var det registrert gjennomsnittlig 48 600 (2 pst.) helt ledige ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en nedgang på 19 700 personer (-29 pst.) i forhold til 1. halvår 2006. Ved utgangen av august 2007 var det registrert 48 900 ledige ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette er det laveste nivået som er registrert siden 1988.

Tallene viser en generell nedgang i arbeidsledighet: for begge kjønn, ulike aldersgrupper, fylker og yrkesgrupper. Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsetaten faller ledigheten også for alle utdanningsnivåer. Dette reflekterer bredden i konjunkturoppgangen.

Etter en periode i 2005 med ulik utvikling i AKU-ledige og etatens registrerte helt ledige, har de to målene på arbeidsledighet vist om lag lik utvikling de seneste to årene, jf. figur 6.4. Fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007 var det en nedgang i AKU-ledigheten på nærmere 29 000 personer. I 1. halvår 2007 utgjorde AKU-ledige 2,7 pst. av arbeidsstyrken.

Kilde: SSB

Mange arbeidssøkere har arbeidssøkerperioder av lengre varighet

Bak nivåtallene om arbeidsledighet ligger store endringer og strømmer i arbeidsmarkedet fra det ene året til det andre. Hvert år etableres det og legges ned et stort antall bedrifter og virksomheter. Hvert år skifter også et betydelig antall arbeidstakere jobb og nye arbeidstakere melder seg på arbeidsmarkedet. Totalt 269 000 helt ledige arbeidssøkere registrerte seg i løpet av 2006 ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette var 52 000 færre enn i 2005. Til sammenligning var det i gjennomsnitt 62 900 personer som var registrert som helt arbeidsledig i 2006. Dette viser at mange opplever å bli arbeidsledige i løpet av et år, men at ledighetsperioden er kort for de fleste.

Antall personer som opplever langvarig ledighet har også falt betydelig. Flere indikatorer kan benyttes for å illustrere denne utviklingen:

AKU viser at gjennomsnittlig varighet som arbeidssøker er blitt redusert fra 25,6 uker i 2. kvartal 2006 til 19,4 uker i 2. kvartal 2007. 3 Andelen langtidsledige av alle ledige er redusert og utgjorde 22 pst. i 2. kvartal 2007. Det er særlig ledighetsperioden over ett år som har blitt redusert.

Arbeids- og velferdsetaten har det siste året i større grad brukt begrepet arbeidssøkervarighet i sin statistikk, ettersom man da får informasjon om samlet periode som arbeidssøker ved etaten. I 1. halvår 2007 var det registrert gjennomsnittlig om lag 22 500 helt ledige langtidsarbeidssøkere 4. Andelen helt ledige langtidsarbeidssøkere er tilnærmet lik for kvinner og menn. Andelen langtids arbeidssøkere øker med alderen.

Tall over langtidsledige gir informasjon om arbeidssøkere som har vært registrert sammenhengende helt ledig i 26 uker eller mer ved Arbeids- og velferdsetaten. Andelen langtidsledige har i likhet med andelen helt ledige langtidsarbeidssøkere, blitt redusert den siste tiden, jf. tabell nedenfor.

Antall og andel helt ledige langtidsarbeidssøkere. Antall og andel langtidsledige. Årsgjennomsnitt 2005 til 1. halvår 2007

Et mindre antall langtidsarbeidssøkere mottar ventestønad. Ventestønad gis til arbeidssøkere som fortsatt er ledige etter at de har gått ut en dagpengeperiode på to år, og som i løpet av de fire siste årene forut for dagpengeperioden har vært i arbeid i minst tre år. Ved utgangen av desember 2006 mottok rundt 2 400 personer ventestønad fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en reduksjon på om lag 300 personer fra desember 2005. En årsak til reduksjonen i 2006 var et bedre arbeidsmarked og etatens økte innsats på oppfølging av denne gruppen. Ved utgangen av juni 2007 mottok om lag 1 850 personer ventestønad. Dette er en reduksjon på 950 personer fra juni 2006.

Fallende arbeidsledighet blant unge

Ledighetsprosenten er høyere blant unge enn i andre aldersgrupper. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse har aldersgruppen 15-24 år en ledighet som er om lag tre ganger høyere enn aldersgruppen 25-54 år, målt i pst. av arbeidsstyrken. Unge er i mindre grad enn eldre i arbeidsstyrken pga. av skolegang. Unge som er arbeidssøkere har mindre arbeidserfaring enn eldre, og ungdom går mer inn og ut av arbeid og utdanning enn andre aldersgrupper. De unge har ofte ekstrajobber og engasjementer, som gir en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Det kan forklare at ledighetsprosenten ofte er høyere for denne gruppen. Ledigheten ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse falt mindre blant aldersgruppen 15-24 åringer enn blant eldre arbeidssøkere fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007. Ledighetsperiodene til unge er samtidig betydelig kortere enn for eldre.

Få arbeidsledige seniorer, men høy andel langtidsarbeidssøkere

Det er lav arbeidsledighet blant personer over 55 år. 1. halvår 2007 var det gjennomsnittlig registrert 7 000 helt ledige seniorer ved Arbeids- og velferdsetaten, eller 1,7 pst. av arbeidsstyrken. Selv om arbeidsledigheten blant seniorer er lav, er ledigheten blant denne gruppen gjennomgående av lengre varighet. Blant helt ledige personer over 55 år var 72 pst. langtidsarbeidssøkere i 1. halvår 2007. Denne andelen har gått ned med 0,4 prosentpoeng fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007.

Ledigheten blant innvandrere er betydelig redusert

Innvandrere har betydelig høyere arbeidsledighet enn for hele befolkningen. Nedgangen i ledigheten har imidlertid også kommet blant innvandrerne til gode.

Den registrerte arbeidsledigheten blant førstegenerasjonsinnvandrere var 5 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2007. Dette er en nedgang på 2,3 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal 2006. Ledigheten blant innvandrerne er dermed på det laveste nivået siden 1990. Innvandrere hadde likevel en ledighetsprosent som var nær tre ganger så høy som for arbeidsstyrken i alt. Denne forskjellen har vært stabil over lang tid. Innvandrere fra Afrika har høyest ledighet med 11,2 pst.

Den registrerte ledigheten blant etterkommere utgjorde 2,8 pst. av arbeidsstyrken i 2. kvartal 2007. Arbeidsledige etterkommere er imidlertid en liten gruppe, og teller bare noe over 300 personer.

Fortsatt mange kvinnelige undersysselsatte

Undersysselsatte er sysselsatte med deltid som avtalt arbeidstid og som ønsker mer arbeid. Ifølge AKU var det 108 000 undersysselsatte i 2006, hvorav 76 pst. var kvinner. Det er 10 000 flere deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid i 2006 enn i 2005. I 1. halvår 2007 var det en reduksjon i antall undersysselsatte på om lag 1 000 fra samme periode ett år tidligere. Flertallet av de undersysselsatte jobber innen helse- og sosialtjenester eller i detaljhandel. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde de undersysselsatte om lag 17,6 pst. i 1. halvår 2006 og 17,0 pst. i 1. halvår 2007.

Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere

Moderat nedgang i antall yrkeshemmede

Mens antall arbeidsledige har blitt betydelig redusert siden 2005, har antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Arbeids- og velferdsetaten vist en mer moderat nedgang. I 2006 var det i gjennomsnitt om lag 89 500 registrerte yrkeshemmede. Dette var en nedgang på 4 pst. sammenlignet med 2005. I 1. halvår 2007 var det i gjennomsnitt registrert om lag 85 700 yrkeshemmede, tilsvarende en nedgang på knappe 7 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2006.

Ved utgangen av august 2007 var det om lag 81 000 yrkeshemmede. Nedgangen må ses i sammenheng med styrket innsats for gruppen. Det bedrede arbeidsmarkedet har gjort det enklere for yrkeshemmede å komme i jobb. Det forventes en ytterligere nedgang i antall yrkeshemmede i 2008.

Antall yrkeshemmede påvirkes av tallet på nyregistrerte yrkeshemmede, tiden i utredning og ev. venting på oppstart av tiltak, samt varigheten av attføringen og tiden de står registrert i Arbeids- og velferdsetaten etter avsluttet attføring. Utviklingen i antall yrkeshemmede må ses i sammenheng med utviklingen i antall personer som mottar ulike helserelaterte ytelser fra folketrygden, som sykepenger og rehabiliteringspenger, jf. utviklingstrekk under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak. For å stimulere til økt yrkesdeltakelse og forhindre lange passive stønadsløp med varig utstøting er det de siste årene iverksatt flere omfattende endringer og tiltak. Et høyt antall yrkeshemmede arbeidssøkere har dermed delvis sammenheng med et ønske om at flere skal få mulighet til å delta i arbeidslivet og økt fokus på yrkesrettet attføring.

I 2006 var antall personer som avsluttet yrkesrettet attføring noe høyere enn tilstrømmingen. Denne utviklingen har fortsatt og styrket seg i 2007. Antall yrkeshemmede har dermed vist noe nedgang det siste året. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette i 2008 som følge av den gode situasjonen på arbeidsmarkedet.

Flere yrkeshemmede har behov for omfattende bistand og tilrettelegging. Dette kan føre til lengre varighet av attføringen. Attføringen kan deles opp i flere faser. Først behandles søknad om yrkesrettet attføring etter de inngangsvilkår som gjelder for yrkesrettet attføring. De fleste yrkeshemmede har rettigheter etter kap. 11 i folketrygdloven. I gjennomsnitt tar det to måneder fra søknadstidspunkt til vedtak om innvilget attføring. Dernest blir bistandsbehovet vedkommende måtte ha for å komme i høvelig arbeid kartlagt og avklart i dialog med den enkelte yrkeshemmede. Bistand fra etaten nedfelles i en handlingsplan. Tiden fra vedtak om attføring til godkjent handlingsplan vil variere med de utfordringer den enkelte har, men tar om lag to til tre måneder i gjennomsnitt. Når etaten har funnet et egnet tilbud/tiltaksarrangør, starter vedkommende i tiltaksfasen. Noen yrkeshemmede kan starte raskt på tiltak, mens eksempelvis ventetid i forhold til ordinære utdanning er avhengig av når utdanningen starter. Tiden fra godkjent handlingsplan til start på første tiltak er i gjennomsnitt to måneder. Ved enkelte tilfeller vil det være behov for flere påfølgende tiltak for at vedkommende skal komme i arbeid.

Opplysninger innhentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at tiden i de ulike vente- og kartleggingsfasene gikk noe ned i 2006, sammenlignet med 2005, mens dette har vært om lag uendret fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007.

Som hovedregel vil yrkeshemmede arbeidssøkere tilbringe mesteparten av sin tid i aktive tiltak mens de er registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. I 1. halvår 2007 var i gjennomsnitt 71 pst. av de yrkeshemmede i aktive tiltak. For 1. halvår 2006 var tilsvarende andel 68 pst.

Det er noe flere kvinner enn menn som er registrert som yrkeshemmet. Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de klart største diagnosegruppene. Henholdsvis 32 og 23 pst. av alle yrkeshemmede i 2006 var registrert under disse to diagnosegruppene. Yrkeshemmede omfatter både personer med rett til folketrygdytelser under attføring og andre yrkeshemmede uten slike rettigheter. Når det gjelder utviklingen i antall attføringspengemottakere, vises det til omtale under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak, herunder kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Situasjonen på arbeidsmarkedet for funksjonshemmede

Stortinget har bedt om å få utarbeidet årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf anmodningsvedtak nr. 168 av 15.12.2003, Budsjett-innst. S.nr. 5 (2003-2004) og St.prp. nr. 2 (2004-2005).

Statistisk sentralbyrå foretok den siste tilleggsundersøkelsen om funksjonshemmede i arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2007.

Om lag 45 pst. av personer med funksjonshemninger i alderen 16-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2007. Flere menn enn kvinner med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, hhv. 47 og 43 pst. Forskjellen i sysselsettingsrater mellom personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen totalt har holdt seg om lag uendret i undersøkelsen som har vært gjennomført etter 2000. For befolkningen totalt var sysselsettingsraten 75 pst. i 2. kvartal 2007.

Det har vært en økning i antall ansatte som oppgir at de har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen på 5 prosentpoeng fra 2. kvartal 2006 til 2. kvartal 2007. Over halvparten oppga i 2007 at arbeidssituasjonen var tilpasset funksjonshemningen. Samtidig oppgir færre av de som ikke har fått tilpasset arbeidssituasjonen, at de har behov for tilpasninger. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være en kombinasjon av disse tilpasningene.

Av personer med nedsatt funksjonsevne (16-66 år) oppga 2,4 pst. å være arbeidsledige i 2. kvartal 2007, mot 2,0 pst. av befolkningen totalt. Undersøkelsen viser at 17 pst. av de ikke-sysselsatte med nedsatt funksjonsevne oppgir at de ønsker arbeid.

Andelen deltidssysselsatt er betydelig høyere blant personer med nedsatt funksjonsevne (48 pst.) enn blant befolkningen for øvrig (27 pst.) og betydelig høyere blant kvinner (66 pst.) enn blant menn (29 pst.) i denne gruppen. I befolkningen totalt var andelen deltidssysselsatte kvinner 43 pst. og deltidssysselsatte menn 12 pst.

Av befolkningen oppga litt over 15 pst. å ha en funksjonshemning av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse utgjorde en gruppe på 495 000 personer og er 41 000 flere enn i fjor. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn, hhv. 17,2 pst. og 13,4 pst.

Utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken i 2008:

• Bistå arbeidsgiverne med formidling av arbeidskraft i en tid med stor etterspørsel etter arbeidskraft, herunder forenkle muligheten for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft.

• Bidra til lav ledighet gjennom fokus på målgrupper og virkemiddelbruk rettet mot disse, samt stimulere til jobbsøking.

• Motvirke at personer trekker seg varig ut av arbeidsstyrken, herunder bidra til at flere yrkeshemmede arbeidssøkere kommer i arbeid gjennom et aktivt attføringstilbud.

Målstruktur

I lys av ambisjonene om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften samt utfordringene som er reist ovenfor, legges det til grunn følgende målstruktur under resultatområde 2 Arbeidsmarked for 2008:

En forutsetning for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften er et velfungerende arbeidsmarked slik at tilbydere og etterspørrere av arbeidskraft bringes sammen på en rask og effektiv måte. I et velfungerende arbeidsmarked skal bedriftene få dekket sitt behov for ulike typer arbeidskraft, og personer som tilbyr sin arbeidskraft, skal ha muligheten til å få og beholde arbeid. Dette bidrar til at ledigheten blir lav og motvirker avgang fra arbeidslivet.

Dette målet handler også om å bidra til økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft fra utlandet for å avhjelpe mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer og næringer.

Innsatsen for inkludering i arbeidslivet og lav ledighet krever en målrettet og aktiv arbeidsmarkedspolitikk samt ryddige arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

For den enkelte er deltakelse i arbeidslivet den viktigste sikringen av egen inntekt. Høy sysselsetting og lav ledighet er et avgjørende bidrag til å utjevne levekårene i samfunnet. Samtidig er det viktig med et godt økonomisk sikkerhetsnett for de som faller utenfor arbeidslivet.

Til hovedmålene om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften og inntektssikring for den enkelte er det knyttet ulike delmål, herunder strategier og tiltak som konkretiserer hvordan regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten har et særlig ansvar for å bidra til og å legge til rette for at målene i arbeidsmarkedspolitikken nås. Samtidig vil Utlendingsforvaltningen også understøtte arbeidsmarkedspolitikken gjennom å legge til rette for arbeidsinnvandring, jf. resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring. Nedenfor utdypes departementets strategier og tiltak for 2008, samt rapport og status for 2006 og 1. halvår 2007, under de ulike delmålene.

Hovedmål 1. Høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften

Delmål 1.1. Velfungerende arbeidsmarked

Strategier og tiltak

En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken er å stimulere til aktiv jobbsøking slik at ledighetsperioden blir kortest mulig. Dette er viktig både av hensyn til den enkelte og for å sikre god utnyttelse av ressursene i samfunnet.

Virkemidlene for å sikre aktiv jobbsøking og god mobilitet i arbeidsmarkedet er blant annet god informasjon, rådgiving og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. For å sikre at arbeidssøkere er aktive jobbsøkere stilles det krav til aktivitet i regelverket for ulike livsoppholdsytelser som den enkelte plikter å etterkomme. Dette bidrar til å stimulere jobbsøkingen og fremme overgang til arbeid.

Gode selvhjelpssystemer er viktig for et velfungerende arbeidsmarked. God og dekkende informasjon om de ledige stillingene er en avgjørende forutsetning for Arbeids- og velferdsetatens betjening av de store strømmene på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at etaten må ha god kunnskap om arbeidsgivernes behov og om arbeidsmarkedet lokalt og nasjonalt. Det skal legges til rette for mobilitet i arbeidsmarkedet og effektiv formidling av arbeidskraft. Arbeidssøkere skal i størst mulig grad settes i stand til selv å ta ansvar for å komme i arbeid slik at Arbeids- og velferdsetatens ressurser kan innrettes mot personer som trenger mer omfattende bistand.

De lokale NAV-kontorene er tilretteleggere for en slik strategi. For at brukerne lettere skal kunne registrere seg som arbeidssøkere, orientere seg i arbeidsmarkedet og aktivt søke ledige stillinger, skal etaten motivere og veilede brukerne til å benytte selvbetjeningsløsningene på etatens internettsider.

Det er viktig at myndighetene har et godt samarbeid med lokalt næringsliv og arbeidsgivere slik at ledige stillinger raskt kan besettes. Hvis ikke ledige stillinger besettes, kan det ha betydelige konsekvenser for produksjonen i samfunnet. Arbeidsgivere som melder ledige stillinger direkte til de lokale kontorene, skal derfor gis rask og målrettet rekrutteringsbistand.

Rapport og status

Arbeidssøking, jobbskifter, utdanning/kvalifisering, ansettelser, nyetableringer mv. gjennomføres som oftest uten direkte medvirkning fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Undersøkelser viser at de vanligste søkekanalene for arbeidssøkere er annonser, direkte kontakt mellom arbeidssøker og arbeidsgiver og etatens internettsider. Etatens internettsider inneholder oversikt over tilnærmet alle offentlig utlyste stillinger. Arbeidsgivere med ønske om rekrutteringshjelp melder ledige stillinger direkte til etaten. Tilgangen på ledige stillinger meldt direkte til Arbeids- og velferdsetaten var 12 pst. høyere i 1. halvår 2007 enn i 1. halvår 2006. Tilgangen på ledige stillinger registrert av arbeidsgiver på etatens hjemmesider var også betydelig høyere i 1. halvår 2007 sammenlignet med samme periode i 2006. I tillegg har beholdningen av ledige stillinger utlyst i media økt. Denne utviklingen må sees i sammenheng med den sterke veksten i etterspørsel etter arbeidskraft, jf. omtale om utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

Etaten hadde i 2006 fortsatt fokus på å forbedre sin rolle overfor arbeidssøkerne med sikte på en rask overgang til ordinært arbeid. Tilrettelegging av et bredt spekter av jobbsøkingsaktiviteter i jobbsentrene, tilbudene på etatens internettsider (herunder selvbetjeningssystemet for arbeidssøkere og arbeidsgivere), og målrettet og systematisk oppfølging av arbeidssøkere har bidratt til dette, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferds­etaten.

Tilbudene på etatens hjemmesider innebærer at arbeidssøkerne kan legge inn informasjon om seg selv og sin kompetanse uten oppmøte på det lokale arbeids- og velferdskontoret. Arbeidsgivere kan også selv søke etter arbeidskraft i etatens CV-base på internett som omfatter alle registrerte ledige. Det har vært en jevnt økende andel selvregistrerte arbeidssøkere på etatens hjemmesider siden etableringen av de nye selvbetjeningstjenestene i 2004. Andelen arbeidssøkere som registrer seg selv på etatens internettsider var 72 pst. i 1. halvår 2007 Dette er en økning på 5 prosentpoeng, sammenlignet med tilsvarende periode i 2006.

Arbeids- og velferdsetaten videreførte i 2006 oppfølgingsarbeidet hvor arbeidssøkere skal bli kontaktet av etaten minst hver 3. måned. Fokuset er jobbsøking, samt ev. ytterligere veiledning og kartlegging av bistandsbehov. I mars 2006 implementerte etaten en minimumsstandard for oppfølging av arbeidssøkere. Formålet er å sikre effektiv, helhetlig og god saksbehandling med god kvalitet både på individ- og gruppenivå. Minimumsstandarden skal bedre grunnlaget for å vurdere brukernes behov og i større grad bistå brukerne med individuelt tilpassede tjenester. Etaten melder om at minimumsstandarden bidrar til å kvalitetssikre oppfølgingstjenestene.

Videre har Arbeids- og velferdsetaten i 2006 jobbet målrettet for å styrke kunnskapen og kontakten mot et bredt spekter av arbeidsgivere. Formålet har vært å kunne gi rask og effektiv rekrutteringsbistand til arbeidsgivere som melder oppdrag direkte til etaten. Etaten melder om at det tilvises arbeidssøkere til de fleste utlyste stillinger, men at det i enkelte fylker og i enkelte yrker nå er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft til ledige stillinger. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med de andre europeiske arbeidsmarkedsmyndighetene og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). En hovedoppgave er å betjene norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere arbeidskraft fra andre EU/EØS-land og norske arbeidssøkere som ønsker å søke jobb i andre EU/EØS-land.

Delmål 1.2. Dekke behov for arbeidskraft i næringer og bransjer med mangel på arbeidskraft

Strategier og tiltak

Ifølge Arbeids- og velferdsetatens bedriftsundersøkelse for 2007 er rekrutteringsproblemene særlig store innen industri, bygg og anlegg, jf. omtale av utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

For å bistå arbeidsgivere med å fylle ledige stillinger i en situasjon med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er en hovedstrategi å mobilisere de arbeidskraftsressursene som finnes blant dagens ledige, undersysselsatte og Arbeids- og velferdsetatens øvrige brukere. En del av disse mangler de kvalifikasjoner som arbeidsgiverne etterspør. Det er derfor viktig å sette dem i stand til å kunne gå inn i de ledige jobbene, jf. omtale under delmål 1.3, samt resultatområdene 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak og 6 Integrering og mangfold.

Høy aktivitet og mangel på arbeidskraft i enkelte yrker tydeliggjør også behovet for tilgang på arbeidskraft fra utlandet. Arbeidsinnvandring tilfører ny kompetanse og bidrar til å dempe pris- og kostnadsveksten. EØS-avtalens bestemmelser om fri personbevegelighet og overenskomsten om et felles nordisk arbeidsmarked legger til rette for at arbeidskraftsmobiliteten fra EØS-området kan skje i ordnede former.

Norge har siden mai 2004 hatt overgangsregler for arbeidstakere fra åtte av de nye EØS-medlemslandene. Overgangsreglene vil kunne gjelde fram til mai 2009. Reglene ble utvidet til å omfatte Bulgaria og Romania i august i år. For disse landene vil overgangsreglene i første omgang gjelde fram til 31.12.2008. Deretter kan de forlenges med inntil tre år. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet. En slik vurdering vil bl.a. skje på bakgrunn av behovet for arbeidskraft, overgangsreglenes bidrag til å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår som følge av gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping, samt opphevelse av overgangsordningene i det fleste EU/EØS-land som fører til at konkurransen om arbeidskraften øker, jf. også omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Styrking av arbeidsgiverkontakten og utnytting av EURES-nettverket (EURopean Employment Services) har bidratt til å bistå arbeidsgiverne med å få dekket sine behov for arbeidskraft. EURES-nettverket er derfor et viktig tiltak for å møte behovet for økt rekruttering fra EU/EØS-området.

For arbeidsmigrasjon fra land utenfor EU/EØS-området, legges det opp til en regulert og behovsstyrt innvandring for å dekke arbeidskraftsbehov og tilføre verdifull kompetanse på enkelte områder. Kortere saksbehandlingstid for behandling av søknader om arbeidstillatelser kan bidra til å gjøre Norge mer attraktiv for arbeidsmigranter. Det er derfor viktig at saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet og politiet er innrettet mot å redusere saksbehandlingstiden for søknader som gjelder faglært arbeidskraft utenfor EU/EØS-området, jf. omtale under kap. 690 Utlendingsdirektoratet. Forslag til forenklinger er sendt på høring, og Regjeringen vil vurdere nærmere tiltak som kan gjøre det lettere å hente inn nødvendig kompetanse fra utlandet til norsk arbeidsliv i den kommende Stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon i 2008.

Rapport og status

Innflyttingen til Norge var i 2006 rekordhøy. Det var en bruttoinnvandring på knappe 46 000 og en nettoinnvandring på knappe 24 000. Vel 60 pst. av innvandringen var fra Europa, hvorav majoriteten kom fra enkelte av de nye EØS-landene, spesielt Polen og de baltiske landene. Den høye innflyttingen må sees i sammenheng med det økte behovet for arbeidskraft, jf. omtale under utviklingstrekk på arbeidskmarkedet.

Gjennom EØS-avtalen og EURES-nettverket har norske myndigheter bistått med å få utenlandsk arbeidskraft til Norge. EURES er i Norge en del av Arbeids- og velferdsetaten. I løpet av 2006 var 26 600 arbeidssøkere og 7 200 arbeidsgivere i kontakt med EURES i Norge.

Arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene har så langt bidratt til å lette flaskehalsproblemer innenfor næringer med særlig mangel på arbeidskraft, blant annet bygg- og anleggsbransjen. God tilgang på utenlandsk arbeidskraft har slik bidratt til en høyere verdiskapning her til lands enn hva som ellers hadde vært mulig. Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 Arbeidsmiljø og sikkerhet når det gjelder arbeidet mot sosial dump­ing.

Det er liten, men økende, arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området. Det må bl.a. ses i sammenheng med at mange europeiske land er blitt medlem av EØS. Det vises til omtale under resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring når det gjelder rapport og status for dette.

Delmål 1.3 Høy overgang til arbeid for arbeidssøkere uten arbeid

Strategier og tiltak

Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for høy verdiskapning i årene fremover. For å sikre høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom vil regjeringen føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeids­livet.

Arbeidssøkere har ulike forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet nå er gunstig, med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det fortsatt mange som har problemer med å komme i arbeid. Disse vil ha behov for til dels omfattende bistand for å få fotfeste i arbeidslivet. I en høykonjunktur, med relativt lav arbeidsledighet, er det ofte slik at en høyere andel av arbeidssøkere registrert hos Arbeids- og velferdsetaten har svakere kvalifikasjoner og større bistandsbehov enn i en lavkonjunktur. Det er avgjørende å utnytte den høye etterspørselen etter arbeidskraft for å få ulike grupper i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid, jf. også omtale under utviklingen på arbeidsmarkedet ovenfor.

Virkemidlene og ressursene som er stilt til rådighet for Arbeids- og velferdsetaten skal derfor innrettes mot tett oppfølging av personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det er viktig at bistanden er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov, med sikte på deltakelse i det ordinære arbeidsliv, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Kommunene er viktige medspillere gjennom de virkemidlene som kommunene har ansvar for ved de felles lokale arbeids- og velferdskontorene, jf. resultatområde 1 Administrasjon.

Arbeidsmarkedstiltakene har til hensikt å bedre arbeidssøkernes arbeidsevne og mulighet til å komme i arbeid gjennom blant annet oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening. Tiltak settes inn når jobbsøking og formidlingsinnsats ikke har ført fram, og når tiltak vil øke arbeidssøkerens mulighet på arbeidsmarkedet. Yrkeshemmede skal ha tilbud om hensiktsmessig bistand så tidlig som mulig i attføringsprosessen for å sikre god gjennomstrømming og rask overgang til ordinært arbeid.

I St.meld. nr 9 (2006-2007) foreslår Regjeringen omfattende endringer som gjør at etatens tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra hvilke behov den enkelte har, og ikke avhenger av hvilken inntektssikring vedkommende har rett på. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 148 (2006-2007).

Som et første skritt i denne retningen, samles nå dagens budsjettposter som finansierer arbeidsmarkedstiltak for ordinære og yrkeshemmede til en ny budsjettpost for arbeidsmarkedstiltak post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Dette gir muligheter for økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester overfor ulike arbeidssøkere.

Neste skritt vil være å få til de nødvendige endringer i regelverket som ligger til grunn for tildeling av tiltak og tjenester. Departementet tar sikte på å sende på høring forslag til endringer i regelverket i løpet av 2008.

For 2008 legges det opp til at innrettingen av arbeidsmarkedspolitikken videreføres, selv om dagens to budsjettposter slås sammen til en post. Departementet vil i tiden framover fortsette arbeidet med å konkretisere og følge opp de praktiske implikasjonene av endringer i budsjettstrukturen, herunder vurdere det videre behovet for tilpasninger for styring og prioritering av tiltaksinnsatsen med sikte på gjennomføring i forbindelse med 2009-budsjettet. Det videre arbeidet knyttet til opphevelse av skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere må ses i sammenheng med øvrig oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007), herunder endringer i finansieringssystemet, innføring av ny midlertidig inntektssikring og utvikling av et system for arbeidsevnevurdering i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsevnevurdering vil være et sentralt element i arbeidet med å utvikle arbeidsmetodene i arbeids- og velferdsforvaltningen og i den kompetanseutvikling som skal skje fram mot 2010.

Arbeids- og sosialkomiteen ba i Innst. S. nr. 148 (2006-2007) Regjeringen gjennomgå hensiktsmessigheten i måten Stortinget i dag bevilger ressurser til arbeidsmarkedstiltak på. I St.prp. nr 14 (2006-2007) varslet departementet en nærmere vurdering av rammevilkårene for gjennomføring arbeidsmarkedstiltak. Oppfølgingen av dette vil skje i lys av arbeidet beskrevet ovenfor. Departementet vil informere Stortinget nærmere om ev. endringer på dette området i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2009.

Ordinære arbeidssøkere

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene, jf. kap. 634, post 76, gir rom for å be Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre i alt om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Av disse skal om lag 11 800 plasser sikre at ordinære arbeidssøkere som trenger det, får nødvendig og hensiktsmessig bistand. Dette er en videreføring av tiltaksnivået fra 2007. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Antall helt ledige ble redusert fra 83 500 i gjennomsnitt i 2005 til 62 900 helt ledige i gjennomsnitt i 2006. I 1. halvår 2007 var det registrert gjennomsnittlig 48 600 helt ledige. I samme periode har samtidig tiltaksnivået vært om lag uendret. Det har m.a.o. vært en sterk økning i tiltaksintensiteten (antall tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere i pst. av summen av helt ledige og tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere) fra 2006 til 2007. Med det foreslåtte tiltaksnivået legges det opp til en ytterligere styrking av denne intensiteten i 2008.

Arbeids- og velferdsetaten skal innrette tiltakene etter brukernes behov og ut fra lokale forhold på arbeidsmarkedet. I lys av utfordringene med å få enkelte utsatte arbeidssøkergrupper i arbeid, legges det fortsatt opp til at langtidsledige, innvandrere og ungdom skal prioriteres ved inntak på arbeidsmarkedstiltak.

Langtidsledige som har vært sammenhengende helt ledige de siste to årene eller lenger, og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige de siste seks månedene eller lenger, skal omfattes av en tiltaksgaranti som innebærer tilbud om deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.

Samtidig foreslås ordningen med ventestønad avviklet for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2008 for å øke aktiviteten med sikte på overgang til arbeid blant personer med lange ledighetsperioder. Personer som allerede mottar ventestønad får fortsette på ordningen inntil 1. juli 2008. Avviklingen av ventestønaden må blant annet ses i sammenheng med innføringen av en langtidsledighetsgaranti, tett oppfølging av denne gruppen, og det gode arbeidsmarkedet.

Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, vil få tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom den eksisterende ungdomsgarantien.

Oppfølgingsgarantien for unge arbeidssøkere i alderen 20-24 år som har vært helt ledige de siste tre månedene eller lenger videreføres. Hovedfokuset i oppfølgingsgarantien er aktiv jobbsøking, egenaktivitet og motivasjon. Oppfølgingen skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov, med sikte på raskest mulig overgang til arbeid eller utdanning.

Videre legges det opp til en fortsatt satsing på innvandrere i 2008. Selv om ledigheten har blitt betydelig redusert for denne gruppen, ligger nivået om lag tre ganger så høyt som for resten av befolkningen, og ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt. Sysselsettingen er lavere enn for befolkningen i alt. Innvandrerne utgjør en betydelig arbeidskraftsreserve som det er viktig å mobilisere i en tid med stort behov for arbeidskraft. Flere ledige innvandrere har kvalifikasjoner som arbeidslivet trenger, og det er viktig å ta i bruk disse ressursene i arbeidslivet.

Gjennom lov om introduksjonsordning (introduksjonsloven) og norskopplæring, skal målgruppen sikres tilbud om kvalifisering med sikte på rask overgang til arbeid og selvforsørgelse. Innenfor tiltaksnivået på om lag 11 800 plasser i 2008 legges det opp til fortsatt høy innsats overfor ledige innvandrere, herunder nyankomne innvandrere som deltar på introduksjonsprogram og innvandrere utenfor introduksjonsordningen som har problemer med å få varig tilknytning til arbeidslivet, jf. også handlingsplan for inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen.

Regjeringen har som overordnet og langsiktig mål å avskaffe fattigdom, og vil bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene. Ordningen med kvalifiseringsprogram er et viktig grep for å bidra til at personer som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden, og som står i fare for å komme i en passiv situasjon preget av levekårsproblemer, kommer over i arbeid og aktivitet.

Deltakerne i kvalifiseringsprogrammet vil motta en særskilt stønad (kvalifiseringsstønad) i en gitt periode, mot at de følger et helhetlig kvalifiseringsprogram. Programmet kan blant annet bestå av arbeidsmarkedstiltak, opplæring, arbeidstrening, motivasjons- og mestringstrening mv. Dette kan ev. kombineres med at det settes av tid til medisinsk behandling, opptrening og egenaktivitet i form av jobbsøking mv.

Satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot fattigdom retter seg mot målgrupper som til dels vil være overlappende med målgruppene i kvalifiseringsprogrammet. Fattigdomssatsingen omfatter langtidsmottakere av sosialhjelp, enslige forsørgere, og unge i aldersgruppen 20-24 år som mottar sosialhjelp, samt innvandrere som trenger særskilt bistand for å komme i arbeid. Fra og med 2. halvår 2007 er målgruppene utvidet til også å omfatte innsatte i fengsel som trenger bistand for å komme i arbeid, og som kan nyttiggjøre seg målrettede arbeidsmarkedstiltak. Det er satt av midler tilsvarende om lag 4 500 tiltaksplasser til bekjempelse av fattigdom i forbindelse med Handlingsplan mot fattigdom i 2008. Dette er en videreføring av nivået for 2007. Som følge av at målgruppene overlapper hverandre, legges det til grunn at disse plassene et stykke på vei vil dekke behovet for tiltaksplasser knyttet til kvalifiseringsprogrammet.

Forsøket i Oslo med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak utfases gradvis i takt med etableringen av NAV-kontor i de aktuelle bydelene. For 2008 vil dette forsøket være gjeldende i tre bydeler i Oslo kommune tilsvarende om lag 350 plasser, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Dette er noe færre plasser enn for 2007 og har sammenheng med at Sagene bydel nå har fått etablert NAV-kontor. Arbeids- og velferdsetaten og Oslo kommune skal i samarbeid sikre god utfasing av forsøkene, slik at verdifull erfaring videreføres og videreutvikles innenfor rammen av et felles NAV- kontor.

Regjeringen har som mål å øke den reelle pensjoneringsalderen og få flere seniorer til å stå lenger i arbeid. God oppfølging av arbeidsledige seniorer er dermed viktig. Arbeids- og velferdsetaten skal møte arbeidsledige seniorer med samme tilbud og samme krav som andre arbeidssøkergrupper jf. St.meld.nr. 6 (2006-2007) Om seniorpolitikk og Innst. S. nr 200 (2006-2007). Etatens bistand skal ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og kompetanse og de krav som stilles for å få de tilgjengelige jobbene.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, tas det sikte på å opprette et nytt avklaringstiltak av kortere varighet. Avklaringstiltak har til nå vært forbeholdt sykmeldte og yrkeshemmede, men det legges til grunn at flere arbeidssøkere vil ha behov for en slik tjeneste. Avklaringstiltaket vil inneholde motivasjon, veiledning, kartlegging og utprøving av arbeidsevne. Med det nye regelverket vil det være tilgjengelig ulike former for avklaringstiltak, som til sammen dekker behovet både for brukere med et avgrenset behov for avklaring, og personer med behov for mer omfattende avklaring innenfor skjermet virksomhet.

Det legges også opp til å etablere et nytt oppfølgings- og formidlingstiltak for personer med behov for mer omfattende oppfølging enn hva etaten selv kan tilby. Tett oppfølging er et sentralt virkemiddel for overgang til jobb, og det er viktig at flere brukergrupper gis tilgang til disse tjenestene.

De nye avklarings- og oppfølgingstiltakene skal anskaffes i henhold til lov om offentlige anskaffelser, og innføringen av disse tiltakene vil ikke medføre endringer i regelverket for allerede eksisterende avklaringstiltak og tiltaket Arbeid med bistand.

Samtidig foreslås det å utvide varigheten på opplæringstilbudet AMO overfor grupper av arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forslag til endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak som følge av de nye tiltakene er sendt på høring med sikte på at tiltakene kan igangsettes i løpet av 2008.

Utdanningsmyndighetene og arbeids- og velferdsmyndighetene har viktige grenseflater og ofte overlappende målgrupper. For å styrke samarbeidet mellom kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten, ble det i mai 2007 inngått en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes sentralforbund. Målet er å få flere i arbeid eller utdanning gjennom en effektiv samordning av de ulike partenes samlede virkemidler. Eksempler på dette kan være bedre utdannings- og yrkesveiledning, økt bruk av realkompetansevurdering, utvikling av praksisnær opplæring mv. Avtalen skal danne grunnlag for operative samarbeidsavtaler på regionalt og lokalt nivå. Samarbeidet skal evalueres i 2008. I den sammenheng vil det også vurderes om det er behov for ev. lovendringer og /eller nye tiltak.

Yrkeshemmede arbeidssøkere

Regjeringen har høye ambisjoner for attføringsarbeidet. Behovet for tiltaksplasser til yrkeshemmede arbeidssøkere må ses i lys av en aktiv attføringspolitikk hvor målet er rask tilbakeføring til ordinært arbeidsliv. Valg av attføringen og tiltak skal ta utgangspunkt i en grundig arbeidsevnevurdering som avdekker den enkeltes muligheter og forutsetninger for å ta del i arbeidslivet, samt reflekterer situasjonen på arbeidsmarkedet.

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene, jf. kap. 634, post 76, gir rom for et tiltaksnivå tilsvarende om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Av disse skal om lag 28 200 plasser sikre at yrkeshemmede arbeidssøkere får rask og tilpasset bistand. Dette er en økning på 200 plasser i forhold til 2007 som følge av at innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser styrkes som ledd i strategiplanen for arbeid og psykisk helse, jf. nedenfor.

Til tross for at antall yrkeshemmede som er registrert ved Arbeids- og velferdsetaten ventes å gå noe ned i 2007 og 2008, opprettholdes et høyt innsatsnivå overfor denne gruppen. Innsatsen overfor denne gruppen vil dermed styrkes i 2008. Målet er å utnytte de gode forholdene på arbeidsmarkedet for å få flest mulig over i jobb og unngå varig utstøting fra arbeidslivet. Det er viktig at den enkelte får tilbud om hensiktsmessig tiltak så tidlig som mulig uten at det oppstår unødig ventetid i attføringsprosessen. I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet skal etaten innrette tiltaksinnsatsen mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv. Samtidig skal arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening, for eksempel i attføringsbedrifter.

I tillegg vil mange yrkeshemmede delta på tiltak finansiert over folketrygden, jf. kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring for nærmere omtale. I 2006 deltok om lag 32 500 yrkeshemmede i gjennomsnitt på tiltak finansiert over folketrygden.

I 2007 er det igangsatt forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd. Tidsubestemt lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, samt bidra til å forebygge uførepensjonering. Et tidsubestemt lønnstilskudd vil redusere den økonomiske risikoen arbeidsgiver påtar seg ved å ansette personer med usikker og redusert arbeidsevne. Forsøket er iverksatt i fem fylker i 2007 og gjøres landsomfattende i 2008. Forsøket vil bli løpende evaluert.

En betydelig andel av arbeidssøkerne som er registrert som yrkeshemmet ved Arbeids- og velferdsetaten, har psykiske lidelser. September 2007 ble forslag til strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012 lagt fram. Regjeringens mål med denne planen er å hindre utstøting og å lette inkludering i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser. Strategien viderefører og styrker den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse, og er et supplement til St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Planen vil bidra til å gi personer med psykiske lidelser tilgang til samordnede tilbud fra helse- og sosialtjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen slik at de bedre kan utnytte sin arbeidsevne. Som ledd i denne strategiplanen styrkes innsatsen overfor arbeidssøkere med psykiske lidelser i 2008 med 200 plasser. En nærmere omtale av strategien for satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Ytterligere innsats for å hindre utstøting fra arbeidslivet, er bl.a. omtalt under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak.

Rapport og status

Ordinære arbeidssøkere

Arbeidsledige som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten får tilsendt et enkelt spørreskjema (sluttmeldekort) som kartlegger situasjonen for tidligere arbeidsledige cirka 3 måneder etter siste registrering. Informasjon fra sluttmeldekortet viser at vel 70 pst. av de arbeidsledige meldte om overgang til arbeid i 2006. Andelen som går til jobb har vært relativt stabil på om lag 70 pst. de siste årene.

I 2006 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 11 150 tiltaksplasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er om lag 850 færre plasser enn det som var planlagt for året i gjennomsnitt i Arbeids- og velferdsetatens regi. Den noe lave gjennomføringen må bl.a. ses i sammenheng med et noe lavere antall ventestønadsmottakere enn ventet. I tillegg har Oslo kommune gjennomført om lag 500 plasser som et ledd i forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak. I 1. halvår 2007 ble det gjennomført om lag 12 550 plasser i gjennomsnitt i Arbeids- og velferdsetatens regi. Dette er om lag i samsvar med planlagt gjennomføring for perioden.

Langtidsledige, ungdom og innvandrere har vært prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Av de om lag 11 150 tiltaksdeltakerne i 2006 var det om lag 57 pst. som hadde vært sammenhengende registrert som arbeidssøker i mer enn 6 måneder. Videre utgjorde personer under 20 år om lag 14 pst. av alle tiltaksdeltakerne. Ungdom under 20 år utgjorde samtidig 4 pst av alle registrerte ledige. Førstegenerasjonsinnvandrerne utgjorde om lag 22 pst. av de registrerte ledige i 4. kvartal 2006, men utgjorde på samme tid om lag 36 pst. av alle deltakerne under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, ifølge tall fra SSB. Dette er en økning på 5 prosentpoeng siden tilsvarende periode i 2005. Det er flere kvinner enn menn med innvandrerbakgrunn som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Det vil kunne være noe overlapping mellom målgruppene nevnt over, blant annet vil noen innvandrere være langtidsledige.

Ifølge etatens sluttmeldekortstatistikk svarte 63 pst. av arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn at de hadde overgang til arbeid i 2006. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med 2005.

Det vises for øvrig til omtale under utviklingstrekk når det gjelder situasjonen på arbeidsmarkedet for langtidsarbeidssøkere, ungdom og innvandrere.

Satsingen under handlingsplanen mot fattigdom omfattet i 2006 i alt vel 12 000 personer. Av disse har om lag 75 pst. deltatt på arbeidsmarkedstiltak. Hovedparten av deltakerne var langtidsmottakere av sosialhjelp. En betydelig andel av deltakerne hadde innvandrerbakgrunn.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 ble innsatsen mot fattigdom styrket slik at det i alt er rom for å gjennomføre om lag 4 500 tiltaksplasser som et ledd i handlingsplanen mot fattigdom.

Yrkeshemmede arbeidssøkere

Sluttmeldekortstatistikk fra etaten viser at om lag 45 pst. av alle som avsluttet yrkesrettet attføring i 2006, kom i arbeid. Denne andelen har vært svakt økende det siste året. Overgangen til jobb er større for yrkeshemmede arbeidssøkere som har deltatt på tiltak enn for yrkeshemmede som ikke har vært i tiltak. Overgangen til arbeid avhenger av personens forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet og formålet med de ulike arbeidsmarkedstiltakene. Deltakere på tiltak som tar sikte på tidsubestemt sysselsetting i skjermet virksomhet har for eksempel gjennomgående lavere overgang til ordinært arbeid enn deltakere på tiltak som ligger nært opp til det ordinære arbeidsmarkedet, eller som tar sikte på formidling til ordinært arbeid.

Tiltaksinnsatsen overfor yrkeshemmede har vært finansiert over to budsjettkapitler. Dette gjelder arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71/73) og kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring.

I 2006 var det i alt om lag 60 000 personer i gjennomsnitt på ulike attføringstiltak. Dette tilsvarer om lag 67 pst. av alle yrkeshemmede registrert ved Arbeids- og velferdsetaten. Dette var en økning på 1 prosentpoeng sammenlignet med 2005. I 1. halvår 2007 var tilsvarende andel på tiltak 71 pst. Størst omfang hadde opplæringstiltakene med om lag 26 500 deltakere i gjennomsnitt i 2006, jf. også resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak når det gjelder omtale av yrkeshemmede som får tiltaksdeltakelsen finansiert over folketrygden (kap. 2653.71).

Utviklingen i antall gjennomførte tiltaksplasser for yrkeshemmede (kap. 634.71) Gjennomsnitt 2005 – 1. halvår 2007.

I 2006 ble det i gjennomsnitt gjennomført om lag 26 500 plasser under arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 634, post 71). Dette er om lag 300 færre plasser enn lagt til grunn for året som helhet. Tiltaksgjennomføringen i 2. halvår 2006 var om lag 1 300 plasser lavere enn planlagt for perioden. Som det vises til i St.prp. nr 14 (2006-2007), hadde den lave gjennomføringen i 2. halvår 2006 bl.a. sammenheng med organisatoriske endringer på fylkesnivå i forbindelse med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten. Departementet har bedt etaten om å iverksette tiltak som i større grad sikrer at planlagte måltall nås. I 2007 er det planlagt et gjennomsnittlig nivå på om lag 28 000 plasser for yrkeshemmede under kap. 634. I 1. halvår 2007 ble det gjennomført rundt 28 500 plasser.

Den økte innsatsen på attføringsfeltet har også gitt rom for flere tiltaksplasser blant annet for å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. rapport under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ovenfor, og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Etaten har gjennomført en betydelig innsats overfor yrkeshemmede med psykiske lidelser, blant annet som ledd i oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Personer med psykiske lidelser har ulike behov og kan tilbys tiltak eller andre former for bistand. Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til om lag 13 800 i 2006. Opptrappingsplanens mål om at 4 000 flere personer skal få tilbud gjennom etaten er dermed oppnådd. En nærmere rapportering av satsingen under Opptrappingsplanen for psykisk helse finnes i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2008.

Hovedmål 2. Inntektssikring for den enkelte

Delmål 2.1 Sikre rettigheter til enkeltpersoner slik at de kan sørge for sitt livsopphold

Strategier og tiltak

Det er viktig at personer som opplever tapt arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet, sikres et rimelig inntektsnivå slik at de kan sørge for sitt livsopphold mens de er arbeidssøkere. Etter bestemmelsene i folketrygdlovens kap. 4 gis det rett til dagpenger under arbeidsledighet og permittering på bestemte vilkår. Dagpengene utmåles med utgangspunkt i tidligere inntekt. For å ha rett til dagpenger stilles det blant annet krav om å være reell arbeidssøker. Utformingen av dagpengeordningen og praktiseringen av regelverket er dermed en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Gitt utsiktene på arbeidsmarkedet bør dagpengeordningens krav til den enkelte håndteres konsekvent.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvaret for forvaltningen av ordningen og skal påse at økonomiske ytelser utbetales raskt og effektivt i tråd med det den enkelte har krav på.

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet har regjeringen foretatt endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere statsbudsjett, som for eksempel gjeninnføring av ferietillegget og reduksjon av antall ventedager, jf. Soria Moria erklæringen. Med dagens regelverk ytes ikke dagpenger de første fire dagene i ledighetsperioden. For å sikre bedre kompensasjon for dagpengemottakere ved inntektsbortfall foreslår regjeringen å redusere antall ventedager fra fire til tre dager, jf. kap. 2541 Dagpenger.

Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Kostnadene ved permitteringer fordeles mellom bedriften, de ansatte og folketrygden. De første ti dagene opprettholdes bedriftens lønnsplikt (arbeidsgiverperiode). Deretter påløper fire dager (venteperiode) før dagpenger utbetales (trygdeperiode). I lys av forslaget ovenfor vil venteperioden i 2008 reduseres til tre dager. Hvis driftsstansen skyldes brann, ulykker eller naturomstendigheter, er det ingen lønnsplikt for bedriftene. Videre er fiskeforedlingsbedrifter fritatt for lønnsplikt. Permitterte har hatt mulighet til å motta dagpenger i 34 uker siden 1. januar 2006. Folketrygdlovens hovedregel er at dagpenger kan ytes i inntil 26 uker under permittering.

Antallet helt og delvis permitterte varierer med konjunktursituasjonen, men også endringer i regelverket vil påvirke omfanget. En vesentlig del av de permitterte har gjentatte permitteringsperioder. Det kan tyde på en viss tilpasning fra enkelte bedrifter med bruk av permitteringer for å fri seg fra lønnskostnader i perioder med lav etterspørsel. Permitteringene er konsentrert om yrker innen bygg- og anlegg, industri og primærnæringene. Det er også i disse næringene at en ser størst omfang av gjentatte permitteringsperioder. Det samlede permitteringsomfanget har vært lavt hittil i 2007 sammenlignet med de senere årene, jf. figur. I 2006 ble det registret i gjennomsnitt 3 300 permitterte. 1. halvår 2007 ble det i gjennomsnitt registrert om lag 2 550 permitterte. Det er en reduksjon på om lag 1 800 personer sammenlignet 1. halvår 2006.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

På bakgrunn av situasjonen i arbeidsmarkedet med stort behov for arbeidskraft, og gode utsikter for 2008, foreslås det at perioden med dagpenger under permitteringer reduseres fra 34 uker til 30 uker. Dette er likevel lenger enn folketrygdens hovedregel om at dagpenger kan ytes i inntil 26 uker under permittering, jf. foran.

Samtidig ønsker regjeringen å bedre vilkårene ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien ved å redusere antall ventedager ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien fra fire til null dager.

Endringen i antall ventedager vil bli forelagt Stortinget i en Ot.prp. høsten 2007. Øvrige endringer blir foretatt ved forskriftsendring. For en nærmere omtale av budsjettmessige konsekvenser vises det til kap. 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Rapport og status

Det vises til omtale under kap 2541 Dagpenger under programkategori 33.30 Arbeidsliv for rapportering under dette delmålet.

Strategiske mål

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Med bakgrunn i regjeringens mål på området er det formulert følgende hovedmål:

Et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte.

Hovedstrategien er å bidra til at virksomhetene selv, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, forebygger ulykker og helseskade. Det er arbeidsgiver som har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet og sikkerheten er forsvarlig og tilfredsstillende. Arbeidstaker har rett og plikt til å medvirke i dette arbeidet. Myndighetenes hovedvirkemidler i arbeidet er regelverk, tilsyn, veiledning, kunnskapsutvikling og samarbeid.

Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene skal hindre at forhold ved arbeidet og arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade på menneske, miljø og materielle verdier samt fremme arbeidstakernes evne og vilje til å stå lenger i arbeid. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er således et helt sentralt element i regjeringens arbeid for et inkluderende arbeidsliv.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvarsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innebærer bl.a. ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også ansvaret for bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om tvungen lønnsnemnd samt lov om allmenngjøring av tariffavtaler som er et viktig virkemiddel i forhold til sosial dumping.

For å oppnå best mulig effekter i det forebyggende arbeid, gjennomfører arbeidsmiljømyndighetene et risikobasert tilsyn. Med begrensete ressurser er det viktig å prioritere de yrkesgrupper, bransjer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader og ulykker er størst. Dette er også i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er således ikke arbeidsmiljømyndighetenes ansvar eller rolle å prioritere oppfølging av generelle folkehelsetiltak i arbeidslivet, for eksempel tiltak for bedre kosthold, mosjon eller lignende. Ansvaret for generelle folkehelsetiltak er lagt til helsemyndighetene, som i mange tilfeller vil kunne samarbeide med partene i arbeidslivet om oppfølging av slike problemstillinger.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetenes innsats har også en positiv effekt på det ytre miljø. Det må imidlertid erkjennes at det kan oppstå motstridende interesser i forhold til beskyttelse av arbeidstakere og ytre miljø. Særlig har man sett dette i enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtiltak har ført til en økt risiko for eksponering blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltak for vern av arbeidstakere føre til økte utslipp til miljøet. Kjennskap til at det foreligger slike muligheter for motstridende sektorinteresser gjør at en effektiv forvaltning forutsetter en god koordinering, hvor både helsemessige og miljømessige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak.

Virksomheter på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Underliggende virksomheter:

• Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav ferieloven og deler av tobakkskadeloven er de viktigste. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

• Petroleumstilsynet har ansvar for regelverk og tilsyn med helse, miljø og sikkerhet på sokkelen og enkelte anlegg på land. Tilsvarende som for Arbeidstilsynet gir utlendingsloven og allmenngjøringsloven Petroleumstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

• Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og -helse, og utvikler og formidler kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse gjennom forskning, utredning, opplæring og informasjon. Instituttet samarbeider nært med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Tilknyttede virksomheter (administrativt ansvar):

• Riksmeklingsmannen skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og dermed bevare arbeidsfreden.

• Arbeidsretten behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

• Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene.

• Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og uorganiserte norske arbeidstakere.

• Bedriftsdemokratinemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer. Nemnda er også gitt myndighet til å etablere fellesordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene.

Tilstandsbeskrivelse, utviklingstrekk og utfordringer

Arbeidsmiljøet i Norge er i hovedtrekk godt. Mange arbeidstakere opplever forsvarlige forhold og det drives et forebyggende arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. På tross av dette er det fortsatt store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi har fortsatt et betydelig omfang av sykdom og skade som har sin årsak i arbeidsmiljøet ved at arbeidstakere blir utsatt for eksponering fra kjemikalier eller påkjenninger fra fysiske, kjemiske og ergonomiske faktorer. Det er også utfordringer ved at arbeidstakere blir påført sykdom og skade som følge av psykiske og organisatoriske arbeidsmiljøbelastninger 5. Det er derfor viktig at tilsynsetatene klarer å påvirke virksomhetene til å ta på alvor det ansvar de er pålagt og at de derved forebygger og reduserer uønskede helseeffekter, langtidssykefravær og uførepensjonering. Langtidssykefraværet i Norge er høyt og antall uførepensjonister øker årlig. For de som rammes kan det gi forringelse av livskvalitet og i alvorlige tilfeller en for tidlig død.

Utvikling i sykefravær, uførepensjon, ulykker og skader

Det er gjennomført administrative og statistiske endringer som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Petroleumstilsynet har fra 2004 overtatt ansvar for landanlegg. Det er gjort endringer i sykefraværsordningen og i måten å føre statistikken over sykefravær. Fra 2004 ble tidsbegrenset uførepensjon innført. Når det gjelder tallfesting av meldte arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at underrapporteringen kan være betydelig, særlig innenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde. Tallene er derfor først og fremst egnet til å indikere at selv om antallet arbeidsrelaterte skader har gått ned de seneste årene, så har norsk arbeidsliv fremdeles sikkerhetsmessige utfordringer.

Arbeidsrelatert sykdom

Legemeldt sykefravær er høyest innen helse- og sosialtjenester, transport, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, hotell og restaurantvirksomhet, undervisning og industri. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert, og hvor stor andel som skyldes andre forhold. Noen forskere mener at så mye som 50 pst. av sykefraværet kan være arbeidsrelatert 6. Det er i mange tilfeller vanskelig å ha sikker kunnskap om årsaksforholdene mellom arbeidsmiljø og sykefravær. Flere av de aktuelle studiene bygger på egenrapportering fra pasienter om hva de opplever er årsaken til fravær og sykdom. Praksis blant leger mht å rapportere om arbeidsrelatert sykdom og skade er også meget varierende. For en del lidelser kan det være tale om kombinerte virkninger av både arbeidsmiljø og livsstil. For andre lidelser, som visse typer yrkesbetinget kreft, kan sammenhengene være lettere å påvise. Det er viktig å være oppmerksom på at gjennomsnittstall for sykefravær samlet for hele arbeidsstyrken ikke får fram at sykefraværet varierer svært mye mellom sektorer og mellom enkeltvirksomheter innen sektorene. Det er mange eksempler på at virksomheter som har satset bevisst på et systematisk forebyggende arbeid for et forsvarlig arbeidsmiljø og på god oppfølging av sykmeldte har klart å holde sykefraværet på et lavt nivå. Uansett hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging med sikte på å unngå utstøting fra arbeidslivet og uførepensjonering.

Det er godt dokumentert at sannsynligheten for å miste relasjonen til arbeidslivet og bli varig trygdet er større jo lengre tid den enkelte er ute av arbeid. Dette understreker viktigheten av å påvirke til et forebyggende og systematisk HMS-arbeid slik at arbeidet i minst mulig grad skaper sykdom og i størst mulig grad blir en motvekt til forhold som fører folk ut av arbeidslivet. I tillegg er det en viktig utfordring å påvirke virksomhetene til å tilrettelegge arbeidsforholdene så tidlig som mulig når sykdom, skade eller lignende først har oppstått.

Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser

Statistikken viser at muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser gjennom flere år har vært de klart største diagnosegruppene for langtidsfravær og uførepensjonering. Muskel-/skjelettlidelser bidrar til over 40 pst. av det samlede langtidsfraværet. Diagnosen psykiske sykdommer øker også i omfang. Oversikten over de næringer med høyest sykefravær og rate for uførepensjonering viser at kvinnedominerte bransjer som helse- og sosialsektoren, varehandel, undervisning og hotell- og restaurant er tungt representert.

Muskel-/skjelettlidelser som rygg-, nakke- og skulderplager og korsryggsmerter kan i betydelig grad ha arbeidsmiljøfaktorer som årsak. Individuelle forskjeller kan ofte være medvirkende til å avgjøre om personer med lettere plager, for eksempel ryggsmerter, blir sykmeldt. Muskel-/skjelettlidelser kan være relatert til ergonomiske og fysiske årsaksfaktorer og kan handle om ensidig gjentakende bevegelser, tunge løft og for dårlig utforming av arbeidsprosesser. Men lidelsene kan også i tillegg ha årsak i psykososiale faktorer og handle om opplevelse av tidspress og et stressende og/eller monotont arbeid, opplevelse av «begrenset» arbeidsinnhold, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og opplevelse av liten sosial støtte fra kollegaer og overordnede. De som har lav utdannelse, lav inntekt, jobber med tungt fysisk arbeid, skiftarbeid, nattarbeid, stort innslag av overtid eller som går vakter, er overrepresentert blant de som har vært sykmeldt pga muskel-/skjelettlidelser.

Psykiske sykdommer kan også i betydelig grad være relatert til arbeidsmiljøfaktorer og da særlig psykososiale og organisatoriske forhold. Forskningen legger vekt på sammenhengen mellom krav, kontroll og støtte. Anstrengende jobber med høye psykiske/mentale krav, og lite påvirkningsmuligheter ift. egen tid og arbeidsutførelse, medfører den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Sosial støtte fra kollegaer og/eller ledelse blir sett på som en motvirkende faktor som minsker negativt stress og risiko for sykefravær. Studier viser at langtidssykemeldte i høyere grad enn normalbefolkingen opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Andelen jobber med denne typen krav til ansatte har vært økende.

For arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene er det en hovedutfordring å bidra til at virksomhetene forebygger slike helseproblemer gjennom å ivareta de aspektene ved arbeidsmiljøet som er særlig relevante i forhold til disse lidelsene, dvs. de ergonomiske/fysiske og de psykososiale/organisatoriske forholdene.

Økende krav til lønnsomhet på kort sikt og skjerpet konkurranse, også internasjonalt, skaper behov for raske, dyptgripende og omfattende omstillinger i næringslivet. Omstilling kan være nødvendig og ønskelig for at næringslivet skal kunne skape verdier og sikre arbeidsplasser over tid. Innen offentlig sektor kan omstilling være nødvendig og ønskelig for å oppnå en bedre ressursutnyttelse og økt velferd. I Levekårsundersøkelsen 2003 fremgår det at om lag halvparten av arbeidstakerne i løpet av de siste par år har opplevd omstillinger og endringer bl.a. i form av omorganiseringer og nedbemanninger. Flere studier peker i retning av at omstilling og særlig nedbemanning også kan ha negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, den enkelte arbeidstaker og for samfunnet i form av økt sykefravær og varig utstøting fra arbeids­livet

Arbeidsmiljømyndighetenes utfordring er å bidra til at omstillingsprosesser gjennomføres på en forsvarlig måte, herunder at arbeidsgiver sørger for tilfredsstillende informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling.

Undersøkelser har vist at en del norske arbeidstakere oppgir at de blir utsatt for mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet. Konflikter, mobbing og trakassering er en alvorlig belastning for de som rammes og kan i mange tilfeller gi langtidseffekter i form av sterkt redusert helse og funksjonsevne. Et aktivt og systematisk arbeid mot mobbing i arbeidslivet, både fra myndighetenes og partenes side, og i den enkelte virksomhet, er viktig for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv.

Luftveissykdommer, hudsykdommer og yrkesrelatert kreft

Arbeidsrelatert kreft, luftveislidelser og hudsykdommer kan spores tilbake til kjemisk eksponering i arbeidsmiljøet. Det er fortsatt et alvorlig problem i deler av det norske arbeidslivet at arbeidstakere utsettes for kjemisk eksponering og derved helsefare. Å motvirke dette er utpekt som satsningsområde, både i Norge og i EU. Bakgrunnen er blant annet at mellom 5 000 og 10 000 personer har diagnosen yrkesrelatert astma eller KOLS og at et betydelig antall arbeidstakere hvert år får diagnostisert yrkesrelaterte kreftsykdommer. Arbeidstilsynet anslår at over 500 personer dør årlig som følge av yrkesrelatert kreft og yrkesrelatert KOLS/astma. Hudlidelser kan oppstå eller bli forverret på grunn av kjemikaler i arbeidet.

Utfordringen for myndighetene er å gjøre virksomhetene oppmerksomme på risikoen, bidra til å øke kunnskapsnivået om helsefarlige stoffer og produkter, oppfordre til substitusjon, føre tilsyn med utforming av arbeidsprosesser og sikkerhetsrutiner og oppfordre til opplæringstiltak og ledelsesinvolvering.

Dødsulykker og arbeidsskader

Som det fremgår av tabellen, omkom det 31 personer som følge av ulykker i arbeidet i landbasert virksomhet utenom petroleumsanlegg i 2006. Dette er det laveste antallet siden registreringen startet. I 2006 er det ikke registrert dødsfall i petroleumsvirksomheten verken til havs eller på landanlegg. Det er helt nylig konstatert en dødsulykke ifm. kran- og løfteoperasjoner til havs. Før dette var siste dødsulykke i petroleumsvirksomheten til havs i 2002. Antallet dødsulykker i det landbaserte arbeidslivet har vist en fallende tendens fra slutten av 1990-tallet da nivået lå i overkant av 60 per år.

Antall meldte arbeidsskader i landbasert virksomhet er redusert fra om lag 32 000 i 1998 til om lag 23 000 i 2006. På produksjonsinnretninger i petroleumssektoren har frekvensen av alvorlige personskader også vist en positiv utvikling. Nivået i 2006 er statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet for perioden 1996-2005. For flyttbare innretninger er frekvensen stabil og tilnærmet uforandret fra 2005, og ligger innenfor gjennomsnittsnivået for de ti foregående årene.

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Jordbruk og fiske, bergverk og industri, bygg- og anlegg samt deler av offentlig tjenesteyting har i flere år vært blant de klart mest ulykkesbelastede næringene.

Hjelpepleiere i kommunal sektor utgjør bare 14 pst. av de ansatte i kommunene men rammes av 33,5 pst. av de registrerte arbeidsulykkene. 37 pst. av de hjelpepleierne som blir utsatt for en ulykke blir varig uføre. Over 50 pst. av ulykkene skyldes overanstrengelse, vridnings- og fallskader som oppstår i forbindelse med løfting av pasienter samt voldsskader.

Fallulykker er en av de største årsakene til arbeidsskader i bygg- og anleggsnæringen. Men blant bygningsarbeiderne har ofte fallskader mye større alvorlighetsgrad enn i andre bransjer. Arbeidsskader i bygg- og anleggsbransjen fører oftere til behov for behandling ved akuttmottak og legevakt enn ulykker i andre næringer.

Nedgangen som er oppnådd både mht dødsulykker og arbeidsskader antas å være resultatet av et styrket fokus fra myndighetenes side for å påvirke virksomhetene til å drive et mer systematisk og forebyggende sikkerhetsarbeid. Men endringene kan også ha å gjøre med endringer teknologi og produksjonsprosesser og endringer i næringsstruktur

Ulykker er ofte relatert til manglende tilrettelegging og planlegging av arbeidet, mangelfull ledelsesinvolvering, for dårlig utviklet sikkerhetskultur og manglende systemer for styring av risiko og sikkerhet, samt for dårlig opplæring og manglende fysiske barrierer og fysisk sikring. Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene å skape forståelse for en bred tilnærming og forebygging i forhold til årsaksfaktorene bak dødsulykker og ulykker som fører til personskader.

Sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten

I petroleumsvirksomheten er det et potensial for storulykker med store negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. I 2006 var det en stor gasslekkasje på en produksjonsinnretning som lett kunne ha medført ulykke med katastrofalt omfang. Læring og forbedringstiltak etter slike hendelser er svært viktig.

Resultatene fra prosjektet «RisikoNivå Norsk Sokkel» (RNNS) er helt sentrale i vurderingen av risikoen for storulykke. Mens det var en negativ utvikling i tidsrommet 1996 til 2004, har det etter 2000 vært forholdsvis store årlige variasjoner. Det er fortsatt ingen vedvarende positiv utvikling i sikkerhetsnivået. Gode resultater i sikkerhetsarbeidet på enkeltområder har imidlertid vist seg å ha en klar sammenheng med myndighetenes og industriens fokusering på disse, for eksempel mht hydrokarbonlekkasjer. Industrien nådde sitt mål om å halvere antall lekkasjer over en treårsperiode, og har nå satt seg et nytt mål om en ytterligere halvering innen 2008.

En kan ikke, basert på resultatene fra RNNS prosjektet i 2006, etablere en direkte sammenligning av risikonivået på sokkelen og på landanleggene. Det må akkumuleres data for indikatorene for risikonivå på landanleggene over noen år før sammenligninger kan utføres. Så langt viser de tilsynelatende mest robuste indikatorene for landanleggene resultater som ligger i forventet område. Det er imidlertid store variasjoner mellom anleggene. Forskjeller i rapporteringskultur og forståelse av rapporteringskriteriene kan forklare noe av variasjonene.

Et godt arbeidsmiljø er viktig i seg selv, men er også en viktig forutsetning for å opprettholde en lav storulykkesrisiko. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må de faktorer som er gjensidig avhengig av hverandre, teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur, ses i sammenheng. Styring av storulykkesrisikoen krever en forståelse av disse komplekse sammenhengene.

Myndighetenes utfordring er å formidle viktigheten av et godt samspill mellom disse ulike faktorene og gjennom dette bidra til at næringen skaper en god HMS-kultur.

Enkelte aktører styrer allerede deler av driften av virksomheten på sokkelen elektronisk fra anlegg på land. De teknologiske mulighetene er også til stede for at den totale driften av et felt kan styres fra land. Denne utviklingen innebærer en utfordring både for selskapenes risikostyring og myndighetenes tilsyn. Arbeidstidsordninger, det å arbeide under konstant overvåking, ansvarsfordeling mellom land og sokkelpersonell er noen av utfordringene Petroleumstilsynet har identifisert.

Det er nå åpnet for petroleumsvirksomhet i deler av Barentshavet som er et miljøsårbart område. Regelverket krever sikkerhets- og beredskapstiltak som står i forhold til risikoen. Utfordringen for myndighetene vil være å se til at det blir foretatt gode nok risikoanalyser og at regelverket etterleves, herunder slik at man gjennomfører aktive forebyggende sikkerhetstiltak som forhindrer akutte utslipp. På grunn av det store skadepotensialet i petroleumsvirksomheten er det viktig at det til enhver tid er god beredskap dersom det skulle skje en ulykke. Bevisste destruktive handlinger er en trussel som fremdeles må ha stor oppmerksomhet fordi petroleumsvirksomheten er sårbar og har stor internasjonal betydning.

Arbeidsinnvandring og sosial dumping

Arbeidsinnvandring dekker et viktig arbeidskraftbehov i Norge. Aktiviteten i norsk økonomi er høy og innenfor enkelte bransjer er det en tiltakende mangel på arbeidskraft. Anslag viser at det er mellom 80 000 – 100 000 arbeidstakere fra de nye EØS-landene som arbeider enten for en norsk arbeidsgiver, er innleid eller på midlertidig oppdrag for utenlandsk virksomhet i Norge. De fleste arbeider i bygg- og anleggsbransjen i østlandsområdet, men i løpet av det siste året har det vært en økning over hele landet også i andre bransjer som industri, transport og renhold. Det er grunn til å tro at arbeidsinnvandringen vil være betydelig også i årene som kommer, samtidig som den vil påvirkes av konjunkturforhold. Med utvidelsen av EØS til også å omfatte Bulgaria og Romania må det forventes et økende antall arbeidsinnvandrere også fra disse landene.

Alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er særlig viktig for den enkelte arbeidstaker, men også for at Norge fremover skal være et attraktivt arbeidsmarked for arbeidsinnvandrere.

Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Det foreligger ikke eksakte opplysninger om omfanget av sosial dumping, men vi kjenner mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere har fått uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, ikke minst i byggebransjen. Innsatsen for å sikre utenlandske arbeidstakere gode vilkår i Norge og for å motvirke sosial dumping må ses i nær sammenheng med arbeidet mot skatteunndragelser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. I denne sammenhengen er samarbeidet med arbeidslivets parter og mellom involverte myndigheter særlig viktig.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere er i samsvar med kravene i allmenngjøringsforskrifter og med utlendingslovens vilkår for arbeidstillatelser. Dette arbeidet er blitt langt mer effektivt etter at etatene fra 1. desember 2006 fikk fullmakt til å bruke pålegg, tvangsmulkt og stansing, på samme måte som de har ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven.

I sin halvårsrapport for 1. halvår 2007 skriver Arbeidstilsynet at etatens strenge praksis med bruk av stansing som pressmiddel dersom dokumentasjonen ikke utleveres innen en gitt frist, ser ut til å fungere. Dokumentasjon blir lagt frem innen fristen og ulovlige forhold rettes opp. Det har bare vært nødvendig å benytte stansing for manglende dokumentasjon i 40 tilfeller så langt i år.

Totalt benyttes stansing i hvert tredje tilsyn med virksomheter som benytter arbeidsinnvandrere. Dette nivået har ikke endret seg vesentlig fra 2006 til 2007. Stansing gjennomføres nesten bare i byggebransjen. Etter Arbeidstilsynets mening er dette høye tall, som viser at det ofte fanges opp farlige arbeidsforhold for arbeidsinnvandrere.

Arbeidstilsynets erfaring er at det er forskjell mellom den organiserte og den uorganiserte delen av byggebransjen. I den organiserte delen av bransjen ser det ut til at kontrollen med lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere er blitt bedre. De groveste bruddene på norsk regelverk avdekkes i utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere.

Omfanget av politianmeldelser har gått ned som følge av at Arbeidstilsynet selv kan benytte reaksjoner mot brudd på allmenngjøringsloven og utlendingsloven. I første halvår 2007 er 14 virksomheter politianmeldt for alvorlige brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår og mistanke om dokumentfalsk. I 2006 ble totalt 59 virksomheter politianmeldt. Nedgangen er et uttrykk for at etaten ved bruk av egne reaksjoner får ordnet opp i de fleste tilfellene og at det bare er de groveste tilfellene som nå politianmeldes. I 2006 ble to virksomheter anmeldt for å ha organisert virksomheten med fiktive selvstendige næringsdrivende. Hittil i år er ingen virksomheter anmeldt for slike forhold.

Også i petroleumsvirksomheten er arbeidsinnvandring nødvendig for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. I første rekke gjelder dette for anleggsarbeidene ved de store utbyggingene på Melkøya (Snøhvit) og Nyhamna (Ormen Lange). Petroleumstilsynets hovedinntrykk er at lønns- og arbeidsforhold følges opp på en systematisk måte og det er bare påvist mindre uregelmessigheter. Etter Petroleumstilsynets oppfatning kan dette tilskrives at aktørene i stor grad er bevisst sitt ansvar og en tilstedeværende og aktiv fagbevegelse. Petroleumstilsynet har imidlertid identifisert betydelige utfordringer på grunn av språk- og kulturforskjeller og har særlig oppmerksomhet rettet mot den betydning dette kan ha for helse, miljø og sikkerhet på anleggene.

Mål for arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet

Delmål: 1 Bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker og fremme inkludering

Strategier og tiltak

Virksomhetene /arbeidsgiver har ansvar for å etterleve gjeldende regelverk, samt sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved å gjennomføre et systematisk og godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid), slik at risikoen for yrkesrelaterte skader, sykdommer og ulykker reduseres. Arbeidsmiljømyndighetenes mål er å bidra til at virksomhetene på denne måten selv forebygger at mennesker blir syke eller skadet.

Arbeidstilsynetskal konsentrere innsatsen mot de arbeidsmiljøforholdene som vurderes som de viktigste årsaker til helseskader og utstøting fra arbeidslivet, samtidig som tilsynet gir et viktig bidrag i innsatsen mot sosial dumping (se nærmere under delmål 3). Disse arbeidsmiljøforholdene relaterer seg til påvirkning som fører til psykisk helseskade, helseskadelige ergonomiske forhold, helseskadelig kjemisk og biologisk påvirkning, samt alvorlig ulykkesrisiko.

Petroleumstilsynet skal følge opp petroleumsselskapene for å bidra til at de retter forebyggende innsats mot de grupper som har høyest risiko. Dette innebærer vurdering av eksponering for risikofaktorene samtidig som en tar hensyn til rammebetingelser og strukturelle forhold som kan påvirke risikobildet. Fokusering på menneskelige, tekniske og organisatoriske forhold i tilsynet med selskapene i petroleumsvirksomheten skal videreutvikles for å redusere risiko for skade, sykdom og storulykker (se nærmere om storulykker under delmål 2).

Tilsynsmyndighetene påser at virksomhetene som ledd i det systematiske HMS-arbeidet også har innarbeidet rutiner og aktiviteter for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er de sykdomstilstandene som klart hyppigst fører til langvarig sykefravær og varig utstøting fra arbeidslivet, jf. tidligere omtalt. Det er derfor viktig at myndighetene har et særlig fokus på virksomhetenes oppfølging i forhold til denne type lidelser.

Regelverk

Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen er det sentrale virkemiddelet for regulering av arbeidsgivers og arbeidstakeres rettigheter, plikter og atferd. Regelverket for petroleumsvirksomheten i tillegg sikre forsyningsregularitet av olje og gass. Lovgivningen skal blant annet fremme et godt og sikkert arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte, trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Regelverket danner utgangspunkt for virksomhetenes systematiske HMS-arbeid.

Tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal bidra til at virksomhetene etterlever arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen gjennom å føre tilsyn og gi veiledning i tråd med de overordnede prioriteringer av arbeidsmiljø- og sikkerhetsforhold og basert på grundige vurderinger av i hvilke virksomheter risikoen for helseskader og ulykker er størst (risikobasert tilsyn). I dette arbeidet benyttes ulike virkemidler som for eksempel kontroll, veiledning og informasjon.

Et eksempel på en tilnærmingsmåte er Arbeidstilsynets kampanjer i bransjer som er utvalgt på bakgrunn av risikoanalyser (se nærmere nedenfor om blant annet God vakt og Rett hjem kampanjene, som er rettet mot henholdsvis arbeidsmiljøet ved sykehus og hjemmetjenesten). Kampanjene kan ha fokus på flere aktuelle tema, for eksempel belastningslidelser, organisatoriske problemstillinger mv. Denne tilnærmingsmåten gir tilsynsmyndighetene en grundig innsikt i bransjespesifikke problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø, i tillegg til kontrollen med etterlevelsen av regelverket.

Bransjeprosjektet

I tidsrommet 2007-2009 skal Arbeidstilsynet, i samarbeid med partene i arbeidslivet, gjennomføre et prosjekt rettet mot enkelte bransjer for å fremme inkludering og hindre sykefravær. På denne måten kan en prøve ut om dialog og samarbeid mellom myndighetene og partene på bransjenivå kan resultere i at effektive arbeidsmiljø- og tilretteleggingstiltak blir identifisert og iverksatt ute på arbeidsplassene. Det vesentlige er at myndigheter og bransjeorganisasjoner som likeverdige parter søker å enes om utfordringer, mål og tiltak slik at deltakerne føler et eierskap til konklusjonene og sammen kan stå bak råd og anbefalinger til virksomhetene, samt benytte sine respektive virkemidler for å påvirke virksomhetene. Bransjene som er valgt ut til å delta i prosjektet er sykehjem og kjøtt- og fjørfeindustrien.

Samhandlingsprosjektet

Samhandlingsprosjektet mellom Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ble avsluttet sommeren 2007. Prosjektet har vurdert hvordan etatene hver for seg og i samarbeid kan arbeide mer effektivt på sykefraværs- og tilretteleggingsområdet for å motvirke at sykemeldte arbeidstakere og arbeidstakere som får sin arbeids-/funksjonsevne redusert, forlater arbeidslivet og blir mottakere av passive trygdeytelser. I tilknytning til prosjektet er det også gjennomført et FoU-prosjekt om norske virksomheters oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte og utsatte arbeidstakere. Samhandlingsprosjektet har tydeliggjort den nære sammenhengen mellom arbeidsmiljølovregime og folketrygdlovregime på sykefraværs- og tilretteleggingsområdet. Det er avdekket et stort behov for nært samarbeid og bedre samordning mellom Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Det er lagt et godt grunnlag for dette gjennom prosjektet.

Blant tiltak som foreslås er å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler mellom de tre etatene både på sentralt og regionalt nivå som ramme for et planmessig samarbeid. Videre planlegges en utstrakt utveksling av gjensidig relevant informasjon, statistikk og dokumentasjon. Tverretatlige kompetansetiltak skal gjennomføres på relevante områder. Et annet sentralt tiltak vil være å utarbeide en felles veileder overfor virksomhetene som beskriver og konkretiserer arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar overfor sykemeldte og andre utsatte arbeidstakergrupper. For øvrig vil det bli igangsatt et ytterligere utviklingsarbeid mellom de tre etatene bl.a. med sikte på hvordan de to forvaltningsområdene samlet sett kan bli bedre og mer samordnet i oppfølgingen av virksomhetenes arbeid med å tilrettelegge og følge opp de enkelte sykemeldte med sikte på å forhindre unødig utgang fra arbeidslivet.

Styrking av Arbeidstilsynets innsats i forhold til sykefravær

Som oppfølging av Sykefraværsutvalgets rapport er det vedtatt å styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet til sykefraværsproblematikk, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Arbeidstilsynet ble styrket med 20 mill. kroner i 2007. Helårsvirkning på 24 mill. kroner foreslås lagt inn i 2008, jf. budsjettforslag kap. 640, post 01. Hensikten vil være både en styrking av den forebyggende innsatsen mot forhold i arbeidsmiljøet som fører til sykdom og fravær, og bedre tilsyn med virksomhetenes konkrete oppfølging av plikten til å tilrettelegge for sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Arbeidstilsynet arbeider med å iverksette nye tilsynssatsninger innenfor bransjer og yrkesgrupper med særlige utfordringer knyttet til høyt og økende sykefravær som kan relateres til risiko ved arbeidet og arbeidsbetingelsene. Noen aktuelle bransjer er renhold, detaljhandel og undervisning. Det skal utarbeides og gjennomføres en samlet informasjons- og kommunikasjonsstrategi som har til formål å øke bevisstheten om helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom og skade på arbeidsplassen.

Sykefraværssatsingen skal også omfatte en styrking av myndighetenes oppfølging av virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten. I dette ligger både kontroll med at de virksomhetene som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste benytter seg av kvalitativt gode ordninger, og veiledning/veivising til virksomheter og bedriftshelsetjenester om riktig bruk av bedriftshelsetjenesten. Bedre oppfølging av bedriftshelsetjenestene i forhold til veiledning, koordinering, formidling mv. er m.a.o. viktig, og det er etablert et nært samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten) i denne sammenheng.

Som ledd i sykefraværssatsingen, skal det også igangsettes et tiltak med tema varsling, konflikter og mobbing, der det blant annet legges vekt på at virksomhetene har rutiner for varsling og for håndtering av konflikter og mobbing.

Videreutvikling av bedriftshelsetjenesten

Departementet har i 2006 og 2007 gjennomført et prosjekt i samarbeid med berørte parter og myndigheter for videreutvikling av bedriftshelsetjenesten. Departementet arbeider nå med oppfølgingen.

Oppfølging av kjemikalieområdet

Det er et høyt prioritert område å utvikle kunnskap om og føre tilsyn med bruk av kjemikalier i arbeidslivet i dag. Samtidig er det en utfordring å fremskaffe god dokumentasjon over tidligere kjemikalieeksponering og hvordan denne ev. har forårsaket helseskader blant arbeidstakerne. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene skal i 2008 prioritere tilsyn med virksomhetens innsats som følge av kjemikalieeksponering i arbeidslivet, både på land og i petroleumsvirksomheten.

Rapport på Petroleumstilsynets prosjekt om «Kjemisk arbeidsmiljø offshore» ble lagt frem i juni 2007. Rapporten viser at petroleumsnæringen mangler et helhetlig risikobilde på kjemikalieområdet, både når det gjelder nåværende situasjon og historiske forhold (se rapport og status). Departementet har overfor partene i petroleumsvirksomheten understreket at det er av den største betydning at disse resultatene følges opp, både ved at næringen innhenter eksisterende historiske data og ved igangsettelse av systematiske kartlegginger/målinger og risikovurderinger, både av nåværende håndtering av, og eksponering for kjemikalier offshore og på landanleggene. Oljeindustriens landsforening (OLF) koordinerer næringens oppfølging av saken. OLF vil komme tilbake til myndighetene høsten 2007 med en redegjørelse for hvordan næringen skal sørge for bedre etterlevelse av regelverket på kjemikalieområdet og innhente og systematisere eksisterende dokumentasjon på historisk eksponering.

Resultatene fra Arbeidstilsynets kjemikaliekampanje (se rapport og status) viser at det er tilsvarende utfordringer på landsiden som i petroleumsvirksomheten. Arbeidstilsynet må særlig adressere de aktuelle bransjer for at de skal få bedre oversikt over kjemikaliebruken og nødvendige tiltak i den sammenheng.

Regjeringen skal videre prioritere oppbygging og bedre utnyttelse av eksisterende datagrunnlag gjennom overvåking og bedre innsamling og systematisering av data. Herunder skal det vurderes en mulig utvidelse av deklarasjonsplikten til Produktregisteret, samt å utarbeide et system slik at eksponeringsdata fra virksomhetene systematisk oversendes Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet for innlegging i EXPO-basen i Statens arbeidsmiljøinstitutt. Se nærmere under delmål 4.

Rapport og status

Tilsyn

Arbeidstilsynet gjennomførte i tidsrommet 2002-2007 en landsdekkende kampanje i hjemmetjenesten («Rett hjem – bedre hverdag i hjemmetjenesten»). Det er gjennomført totalt om lag 2 300 tilsyn i alle landets kommuner. Hovedmålet med kampanjen har vært å redusere de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i helsetjenesten. Kampanjen ble avsluttet i juni 2007 og de viktigste funnene ble presentert høsten 2007, jf. omtale i boks 6.4.

Kampanjen « God vakt!» (2005-2007) har rettet fokus mot arbeidsmiljøet ved sykehus. En nasjonal rapport med oppsummering og vurdering av den samlede arbeidsmiljøsituasjonen i norske sykehus ble offentliggjort i november 2006. Kampanjen har hatt fokus på fem hovedområder; 1) organisering, kultur og teknologi, 2) omstilling, 3) psykiske og sosiale belastninger, 4) ergonomiske belastninger og 5) kjemisk og biologisk helsefare.

Sykefraværsutvalget (Ot.prp.nr. 6 (2006-2007))

Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) inneholder endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte (og er en oppfølging av Sykefraværsutvalgets rapport 6. november 2006). Samtidig ble Arbeidstilsynets tilsynsinnsats mot sykefravær styrket fra 2007, jf. omtale under strategier og tiltak.

Følgende endringer i arbeidsmiljøloven ble vedtatt etter behandlingen av proposisjonen:

• Utarbeiding av oppfølgingsplaner innen 6 uker

• Lovfestet krav til dialogmøte etter 12 uker

• Presisering av arbeidstakers plikt til å delta i dialogmøter

Kjemikalieområdet

Arbeidstilsynet har gjennomført en kjemikaliekampanje i årene 2003-2006 og sluttrapport fra denne forelå i juni 2007. Det er gjennomført rundt 2 100 tilsyn i utvalgte bransjer: bilverksteder, verksted- og mekanisk industri, GUP-bransjen (plastbåtindustrien), samt grafisk bransje. Alle disse er bransjer som i svært stor grad benytter seg av kjemiske substanser som utgjør en fare for mennesker på arbeidsplassen. Resultatene viser bl.a. at:

• Om lag 75 pst. av virksomhetene ikke har gjennomført en risikovurdering eller utarbeidet handlingsplaner.

• Over 50 pst. mangler eksponeringsmålinger og har ingen kunnskap om type eller mengde forurensinger på arbeidsplassen.

• I ett av tre tilfeller har arbeidstakerne ikke fått opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot kjemikalier, og bruk av f.eks. punktavsug og nødvendig verneutstyr er manglende.

Petroleumstilsynets rapport «Kjemisk arbeidsmiljø offshore» ble utarbeidet for å kartlegge eksisterende kunnskap om eksponering for kjemikalier offshore. Rapporten peker på kunnskapshull bl.a. på områder som eksponeringsbilde ved varmt arbeid, eksponering for produksjonsstrømmer og produsert vann, eksponering for boreslam, forurensing under hyperbare forhold, samt behov for FoU-aktiviteter som kan utdype historisk eksponering og risiko på kjemikalieområdet. Oppfølging av rapporten omtales under strategier og tiltak over. Resultatene fra sluttrapportene er også videreformidlet til Norges forskningsråd med sikte på prosjektoppfølging, bl.a. i regi av PETROMAKS-programmet.

Prosjektet Jobbing uten mobbing

Prosjektet har fokusert på veiledning, premissgivning og videreutvikling av metoder. Det er avholdt om lag 70 foredrag og informasjonsmøter og prosjektet har hatt om lag 40 ulike oppdrag knyttet til sine pilotbedrifter. Om lag 450 ledere og om lag 350 verneombud og tillitsvalgte tilknyttet pilotbedriftene vil ha gjennomgått et opplæringskurs innenfor temaet mobbing og personalkonflikter.

Vedlikeholdsstyring i Petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har ført tilsyn innen vedlikeholdsstyring med et representativt utvalg av aktører de to siste årene. Dette tilsynsprosjektet viser gjennomgående svakheter i aktørenes prosesser for å prioritere vedlikehold. Aktørene har ikke en god nok oversikt over hvor det er behov for vedlikehold, hvor stort vedlikeholdsbehovet egentlig er, hvor mye ressurser det krever, og hva som er risiko for personell som utfører vedlikehold. Også kravene til kompetanse er manglende eller mangelfulle. Petroleumstilsynet har iverksatt tiltak for å ansvarliggjøre samtlige aktører til å skaffe seg nødvendig status på vedlikeholdsutfordringer i egen organisasjon, samt iversette forbedringstiltak som bidrar til å løfte hele næringen på området.

Oppfølging og identifisering av risikoutsatte arbeidstakergrupper i petroleumsvirksomheten

Innsats i forhold til risikoutsatte grupper er én av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer i 2007. Risiko for å få arbeidsbetinget sykdom og skade er ulikt fordelt blant grupper av arbeidstakere. For en del grupper finnes det god kunnskap om eksponeringsforhold, for andre grupper er slik kunnskap mangelfull. Petroleumstilsynet har arbeidet med tre grupper som eksempler på mulige risikoutsatte grupper, dette er ISO-gruppen (isolasjon, stillas og overflatebehandling), brønnservicepersonell og forpleining. Petroleumstilsynet samler og sammenstiller data om disse gruppene med sikte på å lage en generisk risikoprofil for gruppene. I denne profilen ønsker etaten også å inkludere rammebetingelser som faktorer med betydning for risiko. Disse gruppene blir fulgt opp i særskilte møter, tilsyn og kartlegginger.

Styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleiningsansatte i petroleumsvirksomheten

Forpleiningsansatte i virksomheten til havs har et høyt sykefravær. For å bidra til forbedring av arbeidsmiljøet ble det partssammensatte prosjektet «Løft for forpleining» satt i gang i 2001. Rapport forelå i 2003. For å følge opp intensjonene i prosjektet gjennomførte Petroleumstilsynet i samarbeid med Helsetilsynet i Rogaland i 2006 tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljøforhold for forpleiningsansatte innen Statoils ansvarsområde. Pålegg ble gitt for mangler ved styringen av renhold og arbeidsmiljøforhold. Petroleumstilsynet er tilfreds med den planen operatørselskapet og forpleiningsselskapet har lagt fram for å gjennomføre nødvendige forbedringer i forhold til regelverkskravene på dette området. Erfaringer fra disse tilsynsaktivitetene er lagt til grunn ved en pågående tilsynsaktivitet som gjennomføres i samarbeid med Helsetilsynet i Rogaland der alle operatører, redere og forpleiningsselskap er bedt om selv å vurdere egen styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø og vurdere ev behov for tiltak.

Kran og løfteoperasjoner

I petroleumsvirksomheten viser data om ulykkeshendelser at en betydelig andel av alvorlige personskader skjer i forbindelse med kran- og løfteoperasjoner. Dette aktualiseres ytterligere etter dødsulykken i august 2007. Oversikten viser at kran- og løfteutfordringer er en utfordring også på landanleggene, og da særlig de av disse med stor anleggsvirksomhet. Tilsynsmyndighetene retter betydelig innsats mot de ansvarlige selskapenes innsats for å oppnå forbedring på dette området.

Dykking

Petroleumstilsynet har tatt initiativ overfor Oljeindustriens Landsforening (OLF) for at industrien skal etablere et system for helsemessig langtidsoppfølging av dykkere. Videre har Petroleumstilsynet etablert en database for å registrere og systematisere opplysninger om hendelser i forbindelse med bemannede undervannsoperasjoner. Rapporten fra databasen for 2006 inneholder statistikker og analyser basert på data fra perioden 1985-2006 og er tilgjengelig på www.ptil.no.

Alle tiltak under delmål 2 vil også bidra til måloppnåelse for delmål 1 ved at det å redusere risiko for storulykker samtidig vil bidra positivt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader/ulykker.

Delmål 2: Bidra til reduksjon av risiko for storulykker i petroleumssektoren og forebygge skade på ytre miljø.

Alle strategier og tiltak under dette delmålet vil også bidra til delmål 1, men for helhetens skyld er de kun omtalt her.

Strategier og tiltak

Som nevnt under delmål 1 er det virksomhetene selv som har ansvaret for at regelverket etterleves (og for å redusere risikoen for storulykker). En viktig forutsetning for dette er blant annet at Petroleumstilsynet formidler foreliggende kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til risiko for storulykker, slik at næringen og myndighetene har et omforent risikobilde. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene faktisk etterlever gjeldende regelverk. Tilsynet som føres er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

Håndteringen av storulykkesrisiko er en sentral utfordring i petroleumsvirksomheten. Det er i den sammenheng viktig å ha et helhetlig perspektiv på samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Dette er også grunnleggende i forhold til tilnærmingen fra myndighetssiden. Videreutvikling av kunnskap og kompetanse innenfor dette området er derfor av stor betydning, jf. delmål 4 bl.a. omtale av RNNS.

I arbeidet med å redusere storulykkesrisikoen i petroleumsvirksomheten, inngår også forebygging av skade på ytre miljø. Næringen må legge vekt på å forebygge skade på ytre miljø og redusere utslippsmengde ved kilden. Dette vil blant annet kreve en satsing på risikostyring og FoU. Petroleumstilsynet har med grunnlag i HMS-regelverket ansvar for oppfølgingen av virksomheten på dette området, og er dermed en viktig bidragsyter til at det er en lav sannsynlighet for ikke-planlagte utslipp fra virksomheten.

Ledelsesinvolvering

For å bidra til bevisstgjøring i selskapene knyttet til ledelsens engasjement for å redusere storulykkesrisikoen, skal Petroleumstilsynet gjennom sine tilsyn følge opp at ledelsen i petroleumsnæringen faktisk og aktivt orienterer seg om realitetene i selskapet i forhold til risikofaktorer for storulykke.

Teknisk integritet

Myndighetene vil spesielt se hen til at aktørene følger opp innretningenes tekniske og operasjonelle integritet. Her inngår blant annet utfordringer knyttet til aldring av innretningene og behov for å bruke disse utover opprinnelig levetid som sentrale problemområder. Videre er det for enkelte typer brønner avdekket svakheter i brønnsikkerheten. Det er derfor satt i gang et prosjekt som involverer myndighetene og partene for å få en bedre oversikt over den tekniske og sikkerhetsmessige tilstanden til brønnene på norsk sokkel for å kunne iverksette forbedringstiltak der det er nødvendig.

Integrerte operasjoner

Petroleumstilsynet vil i tilsyn med integrerte operasjoner, særlig fokusere på aktørenes oppfølging av sikkerheten i systemet. Målet er at risikoen for storulykker ikke øker og samtidig at arbeidsmiljøet for de som skal operere systemet både på land og sokkel er bra. For Petroleumstilsynet innebærer integrerte operasjoner at de må sikre nødvendig kompetanse hos tilsynspersonellet for å kunne forstå risikopotensialet og hvordan systemet fungerer. Petroleumstilsynet har allerede tatt tak i utfordringene og har i samarbeid med næringen satt i gang en rekke tiltak, blant annet for å skape en felles forståelse av hvilke utfordringer integrerte operasjoner kan medføre. Videre er det opprettet en egen arbeidsgruppe for regelverksutvikling på dette området, og det utføres tilsyn mot de selskapene som allerede har innført delvis fjernstyring fra land. Regjeringen foreslår å styrke Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner i 2008 til etablering av elektroniske samhandlingsløsninger for å sikre at tilsynsmyndighetene, også i fremtiden, har nødvendig kompetanse og teknologi til å ivareta sine oppgaver og roller. Dette er en videreføring av tiltak som ble igangsatt i revidert budsjett 2007, jf. omtale under kap. 642 post 01.

Aktørbildet

Det endrede aktørbildet på norsk sokkel, med bl.a. mange små aktører med begrenset kunnskap og erfaring med norsk regelverk og ett stort selskap som følge av sammenslåingen av Statoil og Hydro, utfordrer strategiene for oppfølging av virksomheten. Petroleumstilsynet må følge opp at de nye, små aktørene har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å ivareta sine oppgaver/plikter. Det nye selskapet Statoil/Hydro vil bli en stor og dominerende aktør og Petroleumstilsynet vil i tiden fremover følge opp at det nye selskapet sikrer at fusjonsprosessen og integreringen av de to organisasjonene ikke medfører en svekking av sikkerheten eller arbeidsmiljøet på de feltene selskapet er ansvarlig for. Det foreslås derfor å styrke Petroleumstilsynets utgifts- og inntektsramme med 7 mill. kroner i 2008 for å øke kapasiteten i tilsynet i forhold til et stadig mer komplekst aktørbilde, en ytterligere styrking på 3,5 mill. kroner ift tiltak i revidert budsjett 2007, jf. Omtale under kap. 642 post 01.

Rapport og status

Tilsynsmetoder

Petroleumstilsynet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle tilsynsmetodene, særlig med hensyn på å tydeliggjøre aktørenes ansvar for å drive virksomheten forsvarlig. Slik metodeutvikling foregår på flere områder i tilsynet. Som et eksempel har Petroleumstilsynet i 2006 videreført en type tilsyn som ble påbegynt i 2005 og som retter seg mot måten aktørene selv vurderer sikkerheten i sin virksomhet på, spesielt i forhold til storulykkesrisiko. Her etterspørres selskapenes vurdering av linjeledernes direkte bidrag til å forstå og påvirke risikoen for storulykke. Denne tilnærmingen sikter mot å ansvarliggjøre og bevisstgjøre selskapenes ledelse med hensyn til hva som er av betydning for å kunne drive en potensielt farlig virksomhet på en sikker måte.

Fagkompetanse og risikoforståelse

Fagkompetanse og risikoforståelse for hvilke forhold som kan utgjøre en storulykkesrisiko er sentral hos personell som er involvert i drift og vedlikehold av anlegg og innretninger i petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har rettet særlig oppmerksomhet mot dette i 2006 og har fått synliggjort forbedringspotensial som vil kreve videre oppfølging.

Samsvarsuttalelser (SUT)

Ordningen med samsvarsuttalelse har bidratt til å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen overfor selskapene som står for driften av flyttbare boreinnretninger og samtidig gitt økt forutsigbarhet for næringen. Petroleumstilsynet har registrert økt kunnskap om regelverk og risikoforhold, og antallet avvik fra regelverket er redusert. I juni 2006 ble ordningen utvidet til også å omfatte boliginnretninger, innretninger for produksjon, lagring og avskipning, samt brønnintervensjonsinnretninger som er registrert i et skipsregister.

Hydrokarbonlekkasjer

Hydrokarbonlekkasjer, særlig i gassform, innebærer et betydelig risikopotensiale på innretningene og anlegg i petroleumsvirksomheten. De er derfor gjenstand for stor oppmerksomhet både fra myndighetssiden og fra industrien selv. Myndighetene har sammen med partene identifisert problemområder og utformet en strategi for håndteringen av disse. Industrien har nådd sin målsetting om en halvering av slike lekkasjer over en treårsperiode, og har nå satt som nytt mål en ytterligere halvering av denne typen lekkasjer.

Større gasslekkasje

En hendelse på Visund i januar 2006 førte til en gasslekkasje som, ved små endringer i hendelsesforløpet, kunne ha fått konsekvenser med mulig tap av menneskeliv og innretning. Petroleumstilsynets granskning avdekket flere avvik fra regelverket. I tillegg til umiddelbare tiltak for tilsvarende utstyrskomponenter, gjennomførte operatørselskapet med utgangspunkt i denne hendelsen et program for på en systematisk måte å søke å avdekke andre mulige, latente feil på innretningen. Gjennomgangen avdekket forhold som operatøren vil arbeide videre med for å minimere risikoen for uønskede hendelser. Det er positivt at slike hendelser, når de først inntreffer, brukes målrettet og aktivt i læringsprosessen for å unngå uønskede hendelser i fremtiden.

Brønnsikkerhet

Det er boret over 2 000 lete- og produksjonsbrønner på den norske kontinentalsokkelen. Enhver brønn representerer et bidrag til risikoen for storulykker, både i forhold til mennesker, miljø og økonomiske verdier. Petroleumstilsynet gjennomførte i 2006 et prosjekt der det er innhentet informasjon om tilstanden til over 400 brønner hos syv oljeselskaper. Gjennomgangen viste at hver femte brønn viser usikkerhet og svakheter i brønnintegriteten. Studien viser at det er en overrepresentasjon av brønner boret på 90-tallet. Dette kan ha sammenheng med aktivitetsvariasjoner, nedskjæringer og kostnadsfokusering i denne perioden. Myndighetene har utfordret industrien til samarbeid for å sikre en god teknisk tilstand på brønnene gjennom praktiske tiltak.

Studien viste at lekkasjer i brønnens produksjonsrør medførte trykkoppbygging og økt belastning i de ytre delen av brønnene (ringromstrykk). Lekkasjene ble i hovedsak funnet å være i gjengepartier, sammenføyninger og tetningsringer og i mindre grad i selve stållegeringene. Det fremkom erfaringer som tilsa at sikker brønnstyring gir god økonomi fordi brønner boret på 90-tallet hadde større utfordringer enn en del eldre brønner med robust brønndesign. Det er sannsynlig at aktivitetsvariasjoner, nedskjæringer og kostnadsfokusering i denne perioden på 90-tallet er blant årsakene.

Aldring av innretninger

Petroleumstilsynet har i 2006 spesielt rettet oppmerksomhet mot sikkerhets- og arbeidsmiljømessige aspekter knyttet til aldring av innretninger og levetidsforlengelse av disse. Innsatsen omfatter kartlegging av hvilke aspekter ved aldringen som representerer en risiko, samt å undersøke og vurdere hvordan disse forholdene følges opp av selskapene.

Innsynking av Valhall og Ekofisk

Det er i 2006 gjennomført tilsyn mot operatørselskapenes håndtering av de sikkerhetsmessige konsekvensene av at havbunnen synker på feltene Valhall og Ekofisk, noe som medfører at den frie høyden mellom havoverflaten og dekkonstruksjonene blir redusert. Under stormen «Borgny» i 2006 oppsto det som følge av dette betydelige skader på innretninger på Valhall. Nye innretninger på disse feltene er under prosjektering. Inntil disse er ferdigstilt vil sikkerheten måtte ivaretas gjennom skjerpede operasjonelle prosedyrer som blant annet kan bety nedstenging av feltet. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at slike prosedyrer utvikles og iverksettes, og med de kriterier selskapene legger til grunn for iverksetting av prosedyrene.

Delmål 3: Bidra til å hindre sosial dumping

Handlingsplan mot sosial dumping

Strategier og tiltak

Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når de utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Flere grunnleggende hensyn taler for å ta i bruk sterke virkemidler i kampen mot sosial dumping, først og fremst hensynet til vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Uten reaksjoner mot de aktørene som bevisst bryter regelverket, vil den useriøse og kriminelle delen av arbeidslivet kunne få fotfeste, i en tid hvor behovet for arbeidskraft er stort. Dette krever innsats og samarbeid fra flere aktører, og at det iverksettes ulike former for tiltak. Regjeringens tiltakspakke fremgår av handlingsplanen mot sosial dumping, som ble lagt frem i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Svært mange av tiltakene i handlingsplanen har i første rekke hatt effekt i byggebransjen, spesielt fordi mange tiltak er knyttet opp mot ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler. Dette har imidlertid vært naturlig. Det er byggebransjen som mottar flest arbeidsinnvandrere og hvor de fleste tilfellene av sosial dumping har blitt avdekket. Arbeidstilsynets rapporter viser at det er viktig å ha fortsatt stor oppmerksomhet rette mot denne bransjen. Det avdekkes fremdeles mange tilfeller av ulovlige lønninger, og ikke minst brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket. Det kreves en aktiv og vedvarende innsats for å få bukt med disse problemene.

Det er imidlertid grunn til å også følge med på hva som skjer i andre deler av norsk arbeidsliv, for å unngå at den positive effekten av økt arbeidsinnvandring blir snudd til noe negativt som følge av sosial dumping. Som omtalt foran, har det i løpt av det siste året vært en økning i antallet arbeidsinnvandrere også i industrien (særlig verft og næringsmiddel), i transportsektoren og i renholdsbransjen. Disse bransjene står til dels overfor andre utfordringer en det man ser i byggebransjen. I samarbeid med arbeidslivets parter vil regjeringen følge utviklingen nøye i tiden fremover, og eventuelt drøfte om det vil være nye tiltak som bør og kan iverksettes. Dette må også ses i sammenheng med den vurderingen som skal foretas knyttet til om overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene bør oppheve, jf. også omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked og resultatområde 10 Beskyttelse og innvandring.

Handlingsplanen mot sosial dumping

Mange av tiltakene i handlingsplanen er allerede iverksatt, men planen er en del av en dynamisk ­prosess hvor regjeringen på bakgrunn av erfaringer fra arbeidslivet, forskning, statistikk mv. stadig vil vurdere å iverksette nye og hensiktsmessige tiltak, jf. også uttalelsen i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) s. 6.

Nærmere om enkelte av tiltakene i handlingsplanen

Styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet – ressurser og andre virkemidler

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fikk fra 1. desember 2006 hjemmel til å ta i bruk sine ordinære virkemidler, pålegg, stansing og tvangsmulkt, også ved tilsyn med allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Tilsynsetatene har samarbeidet om å utarbeide retningslinjer for hvordan de nye virkemidlene skal brukes. Arbeidstilsynet har rapportert at de nye virkemidlene har god effekt. I det videre arbeidet vil det legges opp til en rask reaksjonskjede overfor virksomhetene, og stansing vil bli brukt i større grad enn det som er vanlig praksis etter arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal samarbeide tettere med andre offentlige etater for å oppnå bedre samspill i virkemiddelbruken. Lokalt skal det tilpasses ulike typer av samhandling mellom Arbeidstilsynet og andre statlige og kommunale myndigheter, knyttet opp mot aksjoner og aktiviteter.

Tilsyn rettet mot sosial dumping skal samkjøres med andre etater i aksjonsuker og kampanjer mot arbeidsplasser med høy risiko for denne type problemer. Det gjelder særlig innenfor byggebransjen, men Arbeidstilsynet vil også ha oppmerksomhet rettet mot industri, landbruk, transport og renhold. Tilsynsetatene legger opp til en offensiv og streng reaksjonsbruk, slik at virksomheter som bryter norske regler ser at det kan få alvorlige konsekvenser. Slike fellessatsinger gir flere positive effekter, ikke minst i form av medieoppmerksomhet. Felles tilsyn, dvs. hvor flere myndighetsorganer samordner innsatsen mot utvalgte virksomheter, har også vist seg å ha god effekt i virksomhetene.

Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet styrkes med 10 mill. kroner for å muliggjøre ytterligere forsterket innsats mot sosial dumping, herunder å videreføre oppfølgingen av det utvidede tilsynsansvaret i forbindelse med regelverksendringene om påseplikt for oppdragsgivere og innsynrett for tillitsvalgte som ble vedtatt av Stortinget i juni 2007 på bakgrunn av forslagene i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). Dette er en oppfølging av tiltak i revidert budsjett 2007.

Endringer i inn- og utleieregelverket og allmenngjøringsordningen

Med bakgrunn i handlingsplanen vedtok Stortinget i juni i år endringer i regelverket for inn- og utleie og allmenngjøringsloven, jf. Ot.prp. nr. 56 (2006-2007). Endringene innebærer for det første en innstramming i adgangen til innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter. Videre skal det i forskrifter fastsettes regler om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår, utvidet ansvar for oppdragsgivere til å påse at oppdragstakere etterlever allmenngjøringsforskrifter og en godkjenningsordning for vikarbyråer. Det tas sikte på at regelendringen og forskriftene skal tre i kraft fra årsskiftet 2007/2008.

Krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbudsprosesser

ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter er implementert i norsk rett ved et rundskriv fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I rundskrivet pålegges alle statlige virksomheter underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet å ta inn klausuler i bygge- og tjenestekontrakter om at oppdragstakeres arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med norske tariffavtaler eller det som ellers er vanlig i Norge. Av handlingsplanen følger det at en utvidelse av kravene i konvensjonen til også å gjelde kommunal sektor skal gjennomføres i løpet av 2007. Forslag til nødvendig lovendring for dette i lov om offentlige anskaffelser vil bli lagt frem for Stortinget i høst. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt ut et forslag til forskrifter på høring. Den foreslåtte utvidelsen vil innebære at all offentlig virksomhet som faller inn under virkeområdet til lov om offentlig anskaffelser blir forpliktet til å etterleve kravene i ILO-konvensjonen.

Utvikling av statistikk og analysegrunnlag

Vi har i løpet av de siste årene fått vesentlig bedre oversikt over arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder både den individuelle innvandringen og tjenesteinnvandringen, men særlig tjenesteinnvandringen er fortsatt et felt der mangelfulle registre svekker muligheten for en god kontinuerlig oversikt. Det vil derfor bli lagt vekt på tiltak som kan bidra til å øke andelen som oppfyller sine rapporterings- og registreringsplikter overfor norske myndigheter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har initiert og finansiert flere forskningsprosjekter med arbeidsinnvandring som tema. Et eksempel er Fafos undersøkelse av bl.a. lønns- og arbeidsvilkår for polske arbeidsinnvandrere i Oslo-området. Undersøkelsen er en del av Fafo sitt omfattende arbeid i instituttprogrammet om EU/EØS-utvidelsen og arbeids- og bedriftsvandringer. Den varslede stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring vil bidra til økt kunnskap om hvem som kommer, hva slags behov norsk næringsliv har, effekten av arbeidsinnvandringen på norsk økonomi, lønns- og arbeidsforhold og den norske arbeidslivsmodellen.

Nye tiltak

Videre oppfølging av evalueringen av allmenngjøringsordningen

En rekke av tiltakene i departementets evalueringsrapport fra 2005 er allerede fulgt opp. Andre tiltak og sider ved allmenngjøringsordningen, bl.a. tvisteløsningsmekanisme og regler for fortsatt allmenngjøring, er til vurdering i departementet.

Strategi for bedre, raskere og enklere informasjon til arbeidsinnvandrere

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utvikle en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig informasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft.

Med utgangspunkt i det arbeid som allerede gjøres vil departementet arbeide videre med blant annet følgende elementer:

• Bidra til etablering og videreutvikling av et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere

• Støtte andre etablerte og nye samarbeidsprosjekter, som for eksempel felles brosjyrer og felles kampanjer.

• Bidra til å kartlegge og samordne nettbasert informasjon fra ulike offentlige myndigheter og gjøre den lett tilgjengelig for målgruppen.

• Bidra til å videreutvikle Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets arbeid for å gi en samlet, målrettet og god informasjon.

God og målrettet informasjon til arbeidsinnvandrerne og deres arbeidsgivere er avgjørende for å gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å komme til Norge, for norske arbeidsgivere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, men også for å hindre en todeling i norsk arbeidsliv. Bedre informasjon er viktig for at arbeidsinnvandrerne selv skal kunne bidra til og bli en del av et godt og lovlig arbeidsliv, med skikkelige og trygge lønns- og arbeidsvilkår, uten skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet. Undersøkelser viser at nettopp gode lønns- og arbeidsvilkår og ryddige forhold er en viktig faktor som gjør at arbeidsinnvandrerne ønsker å komme til Norge og å bli i Norge. Også for norske arbeidstakere og virksomheter er det viktig å opprettholde et godt og seriøst arbeidsmarked, slik at konkurransen om jobber og oppdrag skjer på tilnærmet like vilkår.

Det finnes allerede en god del informasjon tilgjengelig for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere om norske forhold og om norske lover og regler. Det foregår også et utstrakt samarbeid om informasjon mellom ulike aktører. Nedenfor er noen eksempler på informasjonstiltak som allerede foreligger eller er under utarbeidelse:

• Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet, Politiet og Arbeidstilsynet etablerer i høst et servicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere i Oslo. Senteret skal bl.a. behandle søknader om arbeids- og oppholdstillatelse og skattekort og skal også kunne informere og veilede. Servicesenteret skal bemannes med medarbeidere fra de tre etatene, og håndtere henvendelser på engelsk og polsk, i tillegg til norsk. Formålet med senteret er å gi utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere ett felles kontaktpunkt for viktige deler av kontakten med norske myndigheter.

• Arbeidstilsynet har utarbeidet brosjyren «Velkommen som arbeidstager i Norge», i samarbeid med partene i byggebransjen. Brosjyren er trykket opp i om lag 60 000 eksemplarer og er en kortfattet og enkel publikasjon rettet mot arbeidsinnvandrere om reglene som gjelder i byggebransjen. Brosjyren finnes på polsk, baltiske språk, russisk og engelsk.

• Arbeids- og velferdsetaten har utarbeidet brosjyren «Hvordan finne jobb i Norge?» som er trykket på polsk, litauisk, latvisk, estisk, slovakisk, slovensk, tsjekkisk og ungarsk. Brosjyren ble utarbeidet i forbindelse med EØS-utvidelsen i 2005, og er myntet på personer som planlegger å arbeid i Norge i en begrenset tid.

• Skattedirektoratet har laget en miniguide for utenlandske arbeidstakere på flere språk som er lagt ut på nettet. Den er også distribuert til alle norske ambassader.

• Utlendingsdirektoratet gjennomfører et omfattende informasjonsarbeid også rettet mot arbeidsinnvandrere.

• Skattetaten, Petroleumstilsynet, Utlendingsdirektoratet, NAV og Arbeidstilsynet har i samarbeid utarbeidet brosjyrene «Driver du virksomhet i Norge?», «Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS/EFTA-området?» og «Skal du arbeide i Norge?» Publikasjonene tar for seg en rekke forhold knyttet til arbeidsinnvandring, som krav til oppholdstillatelse, arbeidsmiljøloven, regler om skatt og trygd, herunder trygderegler for EØS-borgere, og viktig kontaktinformasjon.

• Nærings- og handelsdepartementet utreder i samarbeid med andre ansvarlige myndigheter, og som en overbygning til andre prosjekter, etableringen av en informasjonskilde som skal gi orientering om plikter og rettigheter for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere som opererer i Norge, og for utenlandske virksomheters tjenesteleveranser til og i Norge.

• Også arbeidslivets parter informerer om rettigheter og plikter for norske virksomheter som bruker utenlandsk arbeidskraft og for arbeidstakerne. Fellesforbundet har omfattende informasjon på en rekke språk på sin nettside og har også knyttet til seg tolker på forskjellige steder i landet, som bistår i arbeidet mot utenlandske arbeidstakere. Et annet eksempel er sjekklisten NHO har utarbeidet for sine medlemmer for bruk av utenlandsk arbeidskraft, som gir en god og systematisk gjennomgang av hvilke regler og prosedyrer arbeidsgivere må forholde seg til når de benytter utenlandsk arbeidskraft.

Mange utenlandske arbeidstakere synes likevel det er vanskelig å finne ut hvilke plikter og rettigheter de har, og arbeidsgivere har pekt på mangelen på lett tilgjengelig, systematisert og forståelig informasjon om hvilke regler som gjelder for ansettelse og arbeid for utenlandske arbeidstakere, hvilke tillatelser som må skaffes osv. I rapporten «Effektiv og målrettet informasjon og kommunikasjon med innvandrergrupper» har Statskonsult på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet undersøkt hvilke informasjonsbehov nyankomne innvandrere, herunder arbeidsinnvandrere, har og gjennom hvilke kanaler og i hvilken form de foretrekker å motta informasjonen. Rapporter viser at arbeidsinnvandrere er opptatt av å få mer informasjon på sitt eget språk. Få arbeidsinnvandrerne er internettbrukere, og de ønsker mer skriftlig informasjon lagt ut på offentlige kontorer. Helst ville de ha foretrukket å få tilsendt informasjon direkte til seg på sitt eget språk. Flere var opptatt av at myndighetene burde være mer proaktive, og ikke overlate til innvandrergruppene selv å oppsøke informasjonen.

Den sterke veksten i omfanget av arbeidsinnvandring til Norge etter EØS-utvidelsen i 2004 gjør at behovet for å se helhetlig på informasjonen som gis til arbeidsinnvandrerne og deres arbeidsgivere har økt.

Eksemplene over viser at det ikke først og fremst er mangel på informasjon som er problemet, heller manglende samordning og tilgjengelighet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil med utgangspunkt i det arbeid som allerede pågår utvikle en strategi for å samordne og gjøre bedre tilgjengelig innformasjon knyttet til rettigheter og plikter for utenlandske arbeidstakere og virksomheter som skal jobbe i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å benytte utenlandsk arbeidskraft. I dette arbeidet vil departementet også samarbeide med partene i arbeidslivet og andre berørte myndigheter. Dette arbeidet vil også være en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 38, 16. november 2006, jf. omtale av anmodningsvedtak i del I.

Rapport og status

Det vises til oversikt ovenfor i tabellen foran for rapport og status for tiltakene i handlingsplanen.

I 2006 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 1 150 tilsyn på arbeidsplasser som sysselsetter arbeidsinnvandrere. I 2007 er planen å utføre om lag 1 700 tilsyn. Hittil i 2007 har Arbeidstilsynet brukt reaksjoner i nærmere 7 av 10 tilsyn på grunn av farlig arbeid og ulovlige lønns- og arbeidsvilkår. Per 30. juni 2007 har Arbeidstilsynet brukt stansing som virkemiddel 290 ganger i tilknytning til tilsyn med arbeidsinnvandring. Stansing brukes særlig ved akutt fare for liv og helse, men i 40 av tilfellene er stansing brukt fordi virksomhetene ikke har kunnet dokumentere at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjøringsforskrifter eller utlendingslovens krav.

Tallene viser at omfanget av brudd på reglene om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrere fortsatt er utbredt i deler av arbeidslivet. Samtidig er Arbeidstilsynets erfaring at flere arbeidsgivere og arbeidstakere etter hvert kjenner til hvilke regler som gjelder og konsekvenser dersom alvorlige lovbrudd blir oppdaget.

Mer systematisk bruk av tolketjenester har styrket mulighetene for å få og bedømme opplysninger under tilsyn. Dette har vært positivt mottatt, og bidrar til å øke forståelsen for norske krav og håndteringen av det norsk helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket. Tiltaket vil derfor bli videreført i 2008.

Det er indikasjoner på at det er en høyere ulykkesfrekvens for utenlandske enn for norske arbeidstakere i sammenlignbare jobber. I tilsyn som er særlig rettet mot sosial dumping inngår derfor ikke bare kontroll med etterlevelsen av allmenngjøringsforskrifter. Også etterlevelsen av HMS-regelverket er en viktig del av tilsynsarbeidet.

Tilsynet med allmenngjøringsforskriften på landanleggene i petroleumsvirksomheten har vist at selskapene stort sett etterlever kravene til lønns- og arbeidsvilkår for utenlandsk arbeidskraft. Det er i 2006 ikke avdekket brudd på allmenngjøringsforskriftene. Petroleumstilsynet har imidlertid avdekket forbedringsområder knyttet til håndtering av språk- og kulturforskjeller på anleggene.

Petroleumstilsynet har arbeidet med forebygging av sosial dumping gjennom ulike typer aktiviteter som kartlegging, informasjonsvirksomhet og tilsyn. Informasjon til og ansvarliggjøring av byggherre/operatør har vært en viktig del av tilnærmingen. Dette har ført til at operatørene/byggherrene på landanleggene har fulgt opp allmenngjøringsforskriften blant annet gjennom informasjons- og tilsynsaktiviteter og gjennom kontraktsfesting av innsynsrett.

Petroleumstilsynet legger til grunn at det i 2008 vil bli betydelig færre arbeidstakere på Nyhamna, Melkøya og gasskraftverket på Kårstø da disse går over fra anleggsfase til driftsfase.

Det har vært et problem at tilsynsmyndighetenes politianmeldelser av brudd på allmenngjørings- og utlendingsloven i liten grad har ført til strafferettslige reaksjoner. Blant annet på bakgrunn av innspill fra Arbeidstilsynet har Riksadvokaten tatt inn i det siste prioriteringsrundskrivet for politiet, at enkelte former for sosial dumping skal ansees som alvorlig (økonomisk og annen) kriminalitet. Politidirektoratet har for øvrig arbeids­miljøkriminalitet som satsingsområde de neste tre årene.

Informasjon

Det er iverksatt en rekke samordnede informasjonstiltak. Arbeidstilsynet har iverksatt en svartjeneste for polskspråklige arbeidstakere hvor spørsmål besvares på polsk per telefon en dag i uken. Det er også mulighet for å få svar via e-post andre dager. I samarbeid med partene i byggebransjen har Arbeidstilsynet laget en ny kortfattet og enkel publikasjon på flere språk rettet mot utenlandske arbeidstakere i byggebransjen.

Delmål 4: Øke omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsrett, arbeidsmiljøforhold og stor ulykkesrisiko

Strategier og tiltak

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er svært kunnskapsintensivt og faglig sammensatt. Det spenner fra teknisk, medisinsk, kjemisk, biologisk til juridisk og samfunnsvitenskapelig forskning, og har et spesielt og utfordrende behov for kunnskap om samvirkende eksponeringsforhold og effekter. Samtidig er det et stort behov for å se arbeidsmiljøforskning i sammenheng med forskning bl.a. om arbeidsmarkedets og sosial- og trygdeordningenes funksjonsmåte.

Det er behov for bedre kunnskap om både fysiske og psykososiale/organisatoriske faktorers betydning for arbeidsmiljø, helse, sykefravær og uføretrygding. Arbeidstid og ansettelsesforhold er også sentrale tema. Det samme gjelder organisasjonsforhold, tariffavtaler og andre spørsmål innenfor det tariffrettslige området. Lønns- og arbeids­vilkår for utsatte grupper, bl.a. som følge av stadig økende arbeids- og tjenesteinnvandring, er også et område der kunnskapsbehovet er stort. I denne sammenhengen er sosial dumping og HMS-konsekvenser av økt arbeidsinnvandring sentrale stikkord.

Skape og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet på området arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet vil i årene fremover rette oppmerksomheten mot feltene kjemisk/biologisk yrkeseksponering og helseeffekter, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, samt psykososialt og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold, og vil spesielt arbeide for å styrke forskningsinnsatsen på de sistnevnte felt. Instituttet vil utnytte sin erfaring på vekselvirkninger mellom disse faktorene ved flerfaglig integrering av kompetanse for å bidra med vitenskapsbasert kunnskap på arbeidsmiljøfeltet generelt, samt bidra til arbeidet med et inkluderende arbeidsliv og til overvåking av arbeidsmiljøfaktorer av betydning for helse. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper for samarbeid er arbeidskivets parter, helsevesenet og forskningsmiljøer.

Bedre samordning av eksisterende kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse

Det har gjennom flere år vokst fram en økende erkjennelse av at vi i Norge har behov for en bedre oversikt over og samordning av data og dokumentasjon som kan gi en samlet status/tilstandsbeskrivelse av utviklingen av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, samt utviklingen innen arbeidsrelatert helse. Denne erkjennelsen deles av arbeidsmiljømyndighetene, arbeidslivets parter og av øvrige aktører.

For å imøtekomme dette behovet, er Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og –helse (NOA) etablert som en avdeling under Statens arbeidsmiljøinstitutt. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle eksisterende informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre relevant data og informasjon tilgjengelig for aktuelle aktører på arbeidsmiljøfeltet, enten dette er myndighetene, arbeidslivets parter, forsknings- og utredningsmiljøer eller allmennheten for øvrig. NOAs målsetning er å utvikle et godt, felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet slik at disse på et best mulig grunnlag kan utforme politikk, strategier og prioriteringer på både virksomhets- og bransjenivå og på nasjonalt nivå. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, NAV og Statistisk sentralbyrå er blant de viktigste leverandørene av data til overvåkingssystemet.

Sammenhengen mellom arbeidsmiljøfaktorer, helse og utstøting

Det er et stort behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget om faktiske årsaksforhold mellom arbeidsmiljøfaktorer og utfall som sykdom, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. På den andre siden er det også behov for mer vitenskapelig kunnskap om hvilke faktorer ved arbeidet som bidrar til trivsel og velvære, og som bidrar til å fremme helse og å holde folk i arbeid. Arbeidslivsforskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd er blant de mest sentrale satsningene på forskning om et mer inkluderende arbeidsliv. Etter revisjonen av programplanen fra 2006, har helserelaterte forhold fått en mer fremtredende plass i programmet. (Se også omtale under kap. 601, post 50)

Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet startet arbeidet med å styrke satsningen på forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Denne satsningen skal også ses som en oppfølging av tidligere forskningsinnsatser på området «arbeid og helse». Satsingen vil gå over ti år. Formålet med satsningen er bl.a. å bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet, herunder betydningen av arbeidsmiljø og arbeidsforhold for deltakelse i og utstøting fra arbeidslivet. (Se også omtale under kap. 601, post 50)

Utviklingsprosjekt for faget arbeidsrett

Det etableres et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett som bidrar til å sikre nødvendig kompetanse for fremtiden. Formålet er å sikre at faglig kompetanse blir bevart og utviklet på høyt nivå for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner. I formålet inngår det å styrke fagkompetansen nasjonalt, og å utvikle internasjonale relasjoner som kan bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling.

En grunnleggende forutsetning for at arbeidsrettens regler skal fungere tilfredsstillende, er at de som skal bruke dem, har kunnskap om gjeldende regler og hvordan disse anvendes. Likeledes er det en grunnleggende forutsetning at regelverket er gjenstand for kontinuerlig analyse og vurdering, bl.a. for å se endringsbehov. For å ivareta dette er en velfungerende arbeidsrettslig forskning og kunnskapsformidling av vesentlig betydning.

Fagprosjektet forankres ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo der den vitenskaplige kompetansen finnes. Det foreslås et tilskudd på på 3,1 mill. kroner i 2008, jf. kap. 648 post 70.

Et omforent risikobilde for petroleumssektoren

For å redusere risikoen for storulykker i petroleumssektoren, er det viktig å øke kunnskapen om risikoforholdene i virksomhetene på en måte som gjør disse i stand til å gjennomføre nødvendige tiltak på relevante områder. Videreutvikling av kunnskap og kompetanse innenfor dette området hos næringen og myndighetene er derfor viktig (jf. også omtale av delmål 2).

I petroleumsvirksomheten er det viktig å videreutvikle datagrunnlaget i prosjektet «RisikoNivå Norsk Sokkel (RNNS) slik at det fanger opp nye trender og utfordringer i næringen. Sammen med trepartssamarbeidet «Sikkerhetsforum» bidrar RNNS til å danne en omforent forståelse av risikobildet i virksomheten.

Påfølgende gransking etter kritiske hendelser bidrar også til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko. Det er positivt at slike hendelser, når de først inntreffer, brukes målrettet og aktivt i læringsprosesser. Operatørselskapet har i denne sammenheng også delt sine erfaringer med den øvrige næringen.

I St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er det pekt på en rekke utfordringer hvor behovet for økt kunnskap og utvikling står sentralt, og hvor et langsiktig forskningsprogram vil være et sentralt virkemiddel. På denne bakgrunn er det igangsatt en ny HMS-satsing i tilknytning til PETROMAKS-programmet i regi av Norges forskningsråd. Stikkord for forskningstema i inneværende programperiode (2007-2011) er helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet, storulykkesrisiko, og arbeidsmiljø og helse. (Se også omtale under kap. 601, post 50.)

Rapport og status

Statens arbeidsmiljøinstitutt

I 2006 ble det publisert 43 internasjonale vitenskapelige arbeider fra Statens arbeidsmiljøinstitutt innenfor temaområder som kjemisk/biologisk/fysisk arbeidsmiljø, arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser og psykososiale/organisatoriske arbeidsmiljøforhold. I 2006 ble det ved instituttet arbeidet på over 100 pågående prosjekter innenfor disse feltene. Dette inkluderte prosjekter om hvordan kjemiske stoffer kan påvirke biologiske mekanismer i kroppen og bidra til sykdom. På området muskel- og skjelettlidelser og kroniske smerter arbeidet Statens arbeidsmiljøinstitutt i 2006 også bl.a. med forskning knyttet til, frisører, elektrikere og personer med kontorarbeidsplasser. Psykososiale og organisatoriske forhold i arbeid som bidrar til plager og kronisk sykdom ble studert i flere prosjekter, bl.a. i prosjektet «Den nye arbeidsplassen», som søker sammenhenger mellom arbeid, helse og yrkesdeltakelse blant ansatte som påvirkes av nye trender i arbeidslivet.

Statens arbeidsmiljøinstitutt bidro med fagkunnskap til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i stor grad, og bidro til å gjøre sammenhengen mellom arbeid og helse kjent gjennom målrettet og popularisert informasjon til målgruppene ved bruk av nyhetsbrev, kurs og seminarer.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse (NOA)

I 2006 har etableringen av nysatsingen NOA vært en sentral aktivitet i ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidet har involvert nyrekruttering av medarbeidere, kompetanseoverføring, etablering av overvåkingssystemet, arbeidsform og kontakter med eksterne dataeiere/datakilder. I tillegg har det blitt arbeidet intensivt med ferdigstillelse av NOAs første årsrapport, «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2007». Den første årsrapporten ble utgitt sommeren 2007. Det vil ta tid å utvikle et fullgodt overvåkingssystem, men NOA begynner å ta form både mht datainnsamling, datasammenstilling og formidling.

En viktig faktor ved etableringen av NOA har vært å øke utvalgsstørrelsen i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø slik at det blir mulig å detaljere opplysninger om yrke/næring og unngå kjønnsblandede data. I arbeidsmiljøundersøkelsen 2006 har derfor Statistisk sentralbyrå, ved hjelp av finansiering fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, hatt muligheten til å firedoble utvalgsstørrelsen i forhold til tidligere undersøkelser samt å etablere et paneldesign som gjør det mulig å fremskaffe nøyaktige og gode forløpsdata for arbeidsmiljø og -helse.

RisikoNivå Norsk Sokkel (RNNS)

Resultatene fra den siste fasen i RNNS-prosjektet (data fra 2006) viser at antall hendelser relatert til storulykkesrisiko har gått ned eller holdt seg på et stabilt nivå i 2006. Likevel er totalindikatoren for storulykke og tap av menneskeliv uendret sammenlignet med foregående år. Potensialet i hendelsestilløpene er nemlig ikke blitt redusert på samme måte som hendelsesfrekvensen. I 2006 er det for første gang blitt innhentet data fra landanleggene. Samarbeidet med selskapene på dette området har vært godt, og industrien har gitt uttrykk for at det er en nytteverdi i å systematisere og rapportere slike data. Petroleumstilsynet har aktivt formidlet kunnskap til næringen om resultatene fra prosjektet bl.a. gjennom diskusjon og drøfting av ulike risikofaktorer i det partsammensatte «Sikkerhetsforum». De årlige resultatene fra prosjektet er tilgjengelig for allmennheten via etatens nettsider og trykt årsrapport.

Arbeidstid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren

Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, har Petroleumstilsynet i 2006 og 2007 gjennomført to pilotprosjekter om hhv. HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger/skiftarbeid og kjemisk arbeidsmiljø i petroleumssektoren offshore. Prosjektene har bl.a. hatt som mandat å peke på kunnskapsbehov på disse områdene. Resultatene og videre oppfølging av pilotprosjektet på kjemisk arbeidsmiljø omtales under delmål 1.

På arbeidstidsområdet peker sluttrapportene fra pilotprosjektene bl.a. på forskningsbehov knyttet til helse/redusert arbeidsevne og sikkerhet/faktorer som påvirker risikoen for ulykker. Særlig på feltet konsekvenser av arbeidstidsordninger, skift- og nattarbeid, pekes det på en rekke spørsmål vedrørende helse og arbeidsevne som bare kan besvares gjennom studier over flere år.

Delmål 5: Sikre et forsvarlig og brukervennlig regelverk, herunder arbeidstakernes rettigheter og medbestemmelse

Strategier og tiltak

Regelverket på arbeidsrett, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, både på land og på norsk sokkel, er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal være effektivt, brukervennlig og tilgjengelig, og samtidig håndtere arbeidslivets utfordringer.

HMS-regelverket i petroleumsvirksomheten utarbeides og håndheves av de tre HMS-etatene (Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Statens forurensingstilsyn) i fellesskap, med Petroleumstilsynet som koordinerende myndighet. Regelverket er mer funksjonelt enn på land og det henvises i større grad til standarder.

Både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har etabl­ert samarbeidsfora med partene i arbeidslivet som benyttes aktivt i forbindelse med regelverksutvikling.

Regelverksforenkling

Arbeidstilsynet har i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgått forskriftene til arbeidsmiljøloven for å få en bedre og mer helhetlig struktur. 47 forskrifter skal erstattes av 6 forskrifter. Forskriftene er nå på høring. Det tas sikte på at Arbeidstilsynet skal implementere det nye forskriftsverket i 2008. Arbeidstilsynet skal sammen med arbeidslivets parter gjennom aktiv utadrettet virksomhet gi informasjon og veiledning om den nye regelverksstrukturen. Videre skal Arbeidstilsynet tilpasse og utarbeide kommentarer og veiledninger til denne nye strukturen.

Petroleumstilsynet har utarbeidet et forslag til et nytt felles regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på nærmere angitte anlegg på land. Arbeidet har foregått i samarbeid med partene i næringen. Petroleumstilsynet sammen med arbeidslivets parter skal bidra til at ikrafttredelsen og implementeringen av dette regelverket foregår på en godt tilrettelagt og brukervennlig måte. Det arbeides nå med et nytt revidert forslag til felles regelverk.

Teknisk og språklig revisjon av arbeidstvistloven

Det er nå igangsatt en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven, jf. NOU 2001: 14 og Ot.prp. nr. 46 (2001-2002). Arbeidet gjøres i nært samarbeid med en referansegruppe der partene i arbeidslivet, Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet er representert. Videre skal det foretas en gjennomgang av arbeidstvistlovens prosessregler i samarbeid med ovennevnte referansegruppe. Det tas sikte på å sende et forslag til endringer i arbeidstvistloven på høring innen utgangen av 2007.

Rett til redusert arbeidstid for arbeidstakere over 62 år

Regjeringen har i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden foreslått at alderspensjonen til folketrygden skal kunne tas ut helt eller delvis etter fylte 62 år, og at det skal være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen. Dette forutsetter at arbeidstakere over 62 år får en reell mulighet til å arbeide redusert tid. På denne bakgrunn har departementet hatt på høring et forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som styrker retten til redusert arbeidstid for denne arbeidstakergruppen. Forslaget innebærer at arbeidstakere over 62 år skal ha rett til redusert arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Høringsfristen gikk ut 31. august 2007. Departementet tar sikte på å følge opp saken høsten/vinteren 2007/2008.

Utredning om bruk av representasjonsrettigheter

Flere rapporter, blant annet fra Fafo, BI og Yrkesorganisasjonenes Fellessammenslutning har vist at arbeidstakernes rett til representasjon i de styrende organene ikke blir benyttet i en rekke selskaper. Det skal derfor igangsettes en undersøkelse for å finne ut mer om årsakene til at disse representasjonsrettighetene ikke benyttes, i hvilke bransjer og typer selskaper dette er. I tillegg vil departementet undersøke i hvilken grad kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes valgte representanter er fulgt opp i de selskapene dette kravet er innført. Resultatene av denne undersøkelsen vil være viktige for å kunne vurdere hvilke tiltak som eventuelt vil være aktuelle for å øke andelen som benytter seg av sin rett til representasjon.

Ferieloven

I forbindelse med behandlingen av dokument nr. 8:60 (2003-2004) vedrørende forslag om lovfesting av rett til fem ukers ferie, ble det opplyst at departementet skulle ta initiativ til en kartlegging av erfaringene med ferieloven. En slik kartlegging ble gjennomført i 2005 ved at hovedorganisasjonene ble invitert til å komme med konkrete og generell innspill i forhold til endringsbehov i ferieloven. Resultatet av denne kartleggingen viste at hovedinntrykket var at ferieloven var en velfungerende lov. Det ble imidlertid pekt på enkelte endringsbehov.

Som et ledd i arbeidet med å kartlegge endringsbehov i ferieloven, fant departementet det også hensiktsmessig å innhente grunnlagsinformasjon om utbredelsen av avtalefestet ferie utover ferielovens krav om fire uker og én dags ferie. Fafo-rapporten « Hvor lang er ferien?»fra 2006 viser at mellom 12 og 18 pst. av arbeidstakerne i privat sektor bare har den lovbestemte ferien. Dette dreier seg om 160 000-260 000 lønnstakere. Andelen arbeidstakere med den lovbestemte ferien er størst i små bedrifter og innen bransjer som detaljhandel og hotell- og restaurantvirksomhet, mens arbeidstakere med yrker som krever høyere utdanning (inkludert administrative ledere) oppgir oftest å ha fem ukers ferie. Det er ingen forskjeller mellom menn og kvinner i andelen med den lovbestemte ferien.

I etterkant av kartleggingen har EF-domstolen avsagt en dom vedrørende fortolkningen av Europaparlamentets og Rådets direktiv 03/88/EF om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden (arbeids­tidsdirektivet) som etter departementets syn nødvendiggjør endringer i ferieloven. På bakgrunn av de innspillene som departementet fikk og som følge av EF-domstolen dom, har departementet sendt på høring et forslag om endringer i ferieloven.

Rapport og status

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har ledet prosjektet for regelforenkling. Arbeidet har pågått over flere år, og utkast til ny forskriftsstruktur for Arbeidstilsynet er sendt på høring med frist september 2007. Arbeidstilsynets regelverksforum har fungert som referansegruppe for etatens arbeid, og er nå etablert som et permanent samarbeidsforum for Arbeidstilsynet og arbeidslivets parter for utvikling av regelverk.

De forskriftene som etaten har felles med andre myndigheter og som er gitt med hjemmel i lover som ikke forvaltes av Arbeidstilsynet, er holdt utenfor regelverksprosjektet. Fellesforskriftene med andre etater vil bestå som egne publikasjoner.

Parallelt med arbeidet med å forenkle forskriftsverket, har Arbeidstilsynet arbeidet med revisjon og utvikling av forskrifter, særlig implementering av EØS-regleverk. Det er dessuten satt i gang et arbeid med å revidere dykkeforskriften.

Petroleumstilsynet

Forslaget til et nytt felles regelverk for petroleumsvirksomheten ble sendt på høring høsten 2006. Saken er imidlertid kompleks i og med at det dreier seg om å etablere et helhetlig regelverk hvor flere myndigheters regelverk etter planen skal inngå. Fortsatt gjenstår det en del arbeid før ferdigstillelse, og det må påregnes en ny høringsrunde i løpet av 2007.

Brukerrettede internettilbud – regelhjelp.no

Regelhjelp.no er en internettbasert regelverksveiviser som skal gjøre det enklere, særlig for små og mellomstore bedrifter, å finne ut hvilke krav på HMS-området som er særlig viktig for dem. Veiviseren ble etablert for 10 bransjer 1. september 2005 og omfatter regelverket til etatene for næringslivsrettet tilsyn, dvs. Statens forurensingstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Mattilsynet. Veiviseren bygges nå suksessivt ut og skal innen utgangen av 2007 omfatte om lag 50 bransjer. Nettstedet har i oppbyggingsfasen vært organisert som et prosjekt. Spørsmålet som nå er under avklaring er om prosjektfasen kan avsluttes, hvorvidt flere etterspurte myndigheters regelverk skal innlemmes, tilknytning til Altinn, redaktøransvar og videre finansiering.

Varsling

Gjennom Ot. prp. nr. 84 (2005-2006) har regjeringen styrket vernet av ansatte som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingsretten er styrket ved at vi har fått nye regler som lovfester arbeidstakers rett til å varsle, som styrker vernet mot gjengjeldelser og som pålegger arbeidsgivere å legge forholdene til rette for varsling i virksomheten. Reglene ble vedtatt ved lov av 1. desember 2006 og trådte i kraft 1. januar 2007. Departementet og Arbeidstilsynet har i fellesskap utarbeidet en veiledning til varslerbestemmelsene.

Delmål 6: Sikre enhetlig og samordnet myndighetsinnsats på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

Strategier og tiltak

Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt skal alle rette innsats mot å bidra til at norsk arbeidsliv holder en høy standard på helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal begge føre tilsyn med virksomhetenes etterlevelse av arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivningen. Utfordringene knyttet til arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål er i stor grad overlappende, men kan også være til dels forskjellige i petroleumsvirksomheten og landbasert virksomhet. Petroleumsvirksomheten har et større sikkerhetsfokus / storulykkespotensial enn landsiden. Det er viktig at tilsynsetatene opptrer enhetlig og samordnet samt har god kjennskap til hverandres kunnskap og kompetanse, regelverksfortolkning og håndhevingspraksis samt virkemiddelbruk og effekter av denne.

Likeledes er det viktig at Statens arbeidsmiljøinstitutt er deltagende i kunnskaps- og kompetanseutvikling slik at den helhetlige tilnærmingen til utfordringer på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet baseres på en felles forståelse av utviklingstrekk og utfordringer samt rolleutøvelse og virkemiddelbruk.

For å sikre en enhetlig og samordnet tilnærming til utfordringer og oppgaver på området samt tilstrebe størst mulig grad av felles regelverksforståelse og håndheving vil departementet bidra til å skape arenaer hvor etatene møtes for både gjensidig utveksling av kunnskap og for utvikling av virkemiddelbruk.

Som tilsynsmyndigheter er Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet avhengig av å ha tillit og troverdighet i forhold til offentligheten. For å opprettholde autoritet og legitimitet på sine ansvarsområder må etatene sikre at deres beslutninger og vedtak er basert på tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Det er også viktig at tilsynene har høy faglig integritet slik at det ikke skapes usikkerhet i forhold til hvilke vurderinger som ligger til grunn for deres beslutninger og vedtak.

Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse. Instituttet skal blant annet drive grunnforskning innenfor sitt område og må derfor ha tilstrekkelig grad av frihet for å kunne virkeliggjøre dette.

Det er derfor vesentlig for etatsstyringen på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet at det fokuseres på og tilstrebes å gi etatene tilstrekkelig frihetsgrad for å underbygge deres behov for tillit, autoritet, legitimitet og faglig integritet mht å gi råd til departementet som fagdirektorat og overfor offentligheten.

For å kunne gi og formidle dette må departementet sikre at etatene har nødvendig evne til å utføre sine oppgaver, nå fastsatte mål i tråd med Stortingets intensjoner. Innen tilsynsutøvelse og kunnskapsproduksjon er det få naturlige resultatindikatorer som kan gi løpende styringsinformasjon i forhold til kvaliteten på etatenes arbeid. Det er derfor viktig å gjennomføre planmessige og systematiske undersøkelser av hvordan etatene fungere i forhold til intensjonene.

Departementet vil derfor gjennomføre evalueringer av etatene for å sikre informasjon om hvordan og i hvilken grad etatene har evne til utføre sine oppgaver og nå de mål som er satt samt gjennomføre tiltak for eventuelt å utbedre nødvendige forhold.

Rapport og status

Evaluering av Petroleumstilsynet

I 2006 ble det gjennomført en bred evaluering av Petroleumstilsynet for å kartlegge hvordan Petroleumstilsynet fungerer som tilsynsmyndighet og hvordan Petroleumstilsynet løser sine pålagte oppgaver / når sine mål. Evalueringen skulle også kartlegge rolleutøvelse, virkemiddelbruk og evne til å styre og utvikle egen organisasjon.

Evalueringsrapporten viser at Petroleumstilsynet i stor grad fungerer godt etter formålet. Etaten gjennomfører sitt strategiarbeid på en bred og involverende måte som bidrar til å sikre at etaten klarer å være i forkant når det gjelder å se hvilken betydning de ulike utviklingstrekkene og utfordringene har for helse, miljø og sikkerhet. Det er bred enighet blant eksterne aktører og egne ansatte om at kompetanse er en av etatens sterkeste sider. Det er etablert solide og systematiske systemer for innhenting og utvikling av kunnskap og kompetanse, bl.a. gjennom et utstrakt samarbeid med arbeidslivets parter i bransjen.

Evalueringen viser at Petroleumstilsynet ivaretar den nødvendige uavhengighet i sine tilsynsoppgaver og tilsynsobjektene gir uttrykk for at etaten i all hovedsak opptrer forutsigbart og i tråd med god forvaltningskikk.

Rapporten peker også på enkelte utfordringer av mer intern karakter. Petroleumstilsynet har utarbeidet forslag til oppfølgingsplan som vil bli ferdigbehandlet av departementet høsten 2007.

Evaluering av Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet ble sist evaluert i 2002. Den forrige evalueringen resulterte i beslutninger om iverksetting av ny strategi og en omfattende omorganisering. Gjennomføringen av de nevnte endringene er godt i gang, men de har dels virket i relativt kort tid og noen beslutninger er enda ikke fullt ut iverksatt.

Det vil i 2007 bli gjennomført en underveisevaluering med følgende hovedspørsmål:

• Hvordan etaten har iverksatt de overordnede beslutningene om ny organisasjon og strategi, særlig med hensyn til prioriteringer og avveininger innen virkemiddelbruk/rolleutøvelse, forvaltning og utvikling av kompetanse og samvirke mellom sentralt og regionalt nivå.

• Hvordan etaten, i sin overordnede planlegging og i sin daglige drift, håndterer de siste års nye utviklingstrekk på arbeidslivsområdet, herunder økning i sykefravær, utstøting og sosial dumping.

• Hvordan etaten har etablert og praktiserer systemer for styring av egen organisasjon og for god ressursutnyttelse, og hvordan sammenhengen er mellom etatens pålagte oppgaver og de tildelte ressursene.

Andre saker

ILO (International Labour Organisation) – Vedtak på Arbeidskonferansen juni 2006

På ILOs arbeidskonferanse juni 2006, ble det vedtatt en konvensjon og én rekommandasjon om helse og sikkerhet på arbeidsplassen (konvensjon 187 og rekommandasjon 197). Det ble videre vedtatt en rekommandasjon om ansettelsesforholdet (rekommandasjon 198).

De aktuelle tekstene legges ved i norsk oversettelse. I henhold til ILOs konstitusjon Artikkel 19 skal tekstene forelegges Stortinget til informasjon. Departementet vil komme tilbake til ratifikasjonsspørsmålet og nærmere omtale av innholdet i disse ILO-instrumentene i egen proposisjon til Stortinget.

Strategiske mål

Regjeringen vil ha flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og gjøre stønadsforvaltningen enklere og bedre tilpasset brukerne. Med dette utgangspunktet skal regjeringen:

• bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked

• sikre inntekt ved sykdom, rehabilitering, attføring, uførhet og for enslige forsørgere

• ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse

Regjeringen vil gjennom samarbeidet med partene i arbeidslivet legge grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Det vil derfor bli lagt til rette for høy yrkesdeltakelse, samtidig som Regjeringen vil bekjempe utstøtingen og gjøre terskelen for å komme inn i arbeidslivet lavere, samt heve tersklene ut av arbeidslivet. Dette er av stor betydning for produksjonen og velferden i samfunnet. Deltakelse i arbeidslivet er den beste sikringen mot fattigdom og for at enkeltindividet skal få utnyttet sine muligheter. Regjeringen vil bidra til å forebygge sykefravær, og legge til rette for gode arbeidsrettede løp slik at flest mulig skal ha og få mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Regjeringen vil videreutvikle avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at alle mål i avtalen blir vektlagt.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for folketrygdens helserelaterte inntektssikringsordninger og stønad til enslige forsørgere, oppfølgingen av sykefraværet, gjennomføring og oppfølging av tiltak i forbindelse med medisinsk rehabilitering og yrkesmessig attføring.

Arbeids- og velferdsetaten har det operative ansvar for forvaltningen av disse ordningene. Etaten skal påse at arbeidsrettede tiltak iverksettes så tidlig som mulig i samarbeid med stønadsmottakeren.

Tilstandsvurdering, utviklingstrekk og utfordringer

Utviklingen i antall mottakere av helserelaterte ytelser

Siden andre halvdel av 1990-tallet har det vært en betydelig vekst i antall mottakere av helserelaterte ytelser. Nivået har de siste 4 år vært noe mer stabilt, veksten i tilgangen har avtatt og flere vender nå tilbake yrkeslivet etter en periode som mottaker av en helserelatert ytelse.

¹ Tallene avviker fra tidligere års statistikk, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), grunnet endringer i tellemåte.

Fra 2005 til 2006 gikk det totale sykefraværet opp fra 6,7 til 6,9 pst. (årstall). Statistikken viser at både antall sykmeldte og varigheten på sykmeldingsperioden har økt noe i løpet av året. Det har vært en økning for samtlige næringer. I løpet av 2. halvår 2006 stoppet imidlertid veksten i sykefraværet opp og fra 1. halvår 2007 er sykefraværet noe redusert. Reduksjonen i sykefraværet antas å ha sammenheng med Sykefraværsutvalget og derigjennom økt fokus på sykefravær, jf. Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006. Som et ledd i oppfølgingen av Sykefraværsutvalgets rapport ble det fra 1. mars 2007 innført nye regler for oppfølging av sykmeldte. Den seneste tids utvikling kan i noen grad ha sammenheng med regelendringene.

Nedgangen i antall mottakere av rehabiliteringspenger fortsatte i 2005, med en viss utflatning i 2006. Samtidig var det en nedgang i antall mottakere av attføringspenger i 2006 etter flere år med betydelig vekst. Gjennomsnittlig var det 65 600 mottakere av attføringspenger i 2006. I forhold til 2005 er dette en nedgang på 3,2 pst. Nedgangen i antallet attføringspengemottakere har sammenheng med et bedret arbeidsmarked som både har ført til lavere tilgang og økt avgang fra ordningen.

Uføreytelsene er delt i tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Fra 2002 til 2006 økte antall personer med uføreytelser med vel 35 600 personer. Dette tilsvarer en økning på over 12 pst. Ved utgangen av 2006 var det 327 800 personer som mottok en uføreytelse, noe som er en økning på 2,4 pst. i forhold til 2005. Veksten i antall mottakere av uføreytelser er imidlertid avtakende og har vært noe lavere i 2006 enn den har vært tidligere år.

Fra 2002 til 2006 ble antall personer med overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn redusert fra 45 100 til 37 700. Nedgangen i antall mot­takere kan trolig sees i sammenheng med et bedret arbeidsmarked.

Utfordringer

Regjeringen vil legge forholdene til rette for at flest mulig får mulighet til å delta i arbeidslivet. Samtidig skal de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Målet om flere i arbeid og færre på trygd er grunnleggende for å kunne møte det framtidige behovet for arbeidskraft og de finansielle utfordringene som velferdsstaten står overfor. Deltakelse i arbeidslivet er også viktig for den enkelte ved at det normalt gir høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. For å få flest mulig tilbake i arbeid er utfordringen å komme tidlig i gang med tilpassede tiltak. Regjeringen er opptatt av at alle som mottar helserelaterte ytelser skal få en god og målrettet oppfølging med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet.

Regjeringen la høsten 2006 fram St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, som ble behandlet av Stortinget våren 2007 (Innst. S. nr. 148 (2006-2007)). Meldingen er en oppfølging av NAV-reformen: Ny arbeids- og velferdsforvaltning (St.prp. nr. 46 (2004-2005), Innst. S nr. 198 (2004-2005), Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O. nr. 55 (2005-2006)). I stortingsmeldingen beskrives Regjeringens politikk for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av mål, strategier og virkemidler for å støtte opp under arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker, og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne.

Ambisjonene i stortingsmeldingen er å kombinere og balansere målene om arbeid, selvforsørging, økonomisk trygghet, fordeling, forutsigbarhet, enkelhet og aktiv brukermedvirkning. Ett av hovedforslagene i meldingen er å innføre en enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring. Virkemidlene skal gjøres mer fleksible og bedre samordnet, slik at de skal kunne tilpasses den enkeltes bistandsbehov.

Det viktigste oppfølgingsarbeidet skjer på arbeidsplassen. Arbeidsgiver og arbeidstaker har fått et større ansvar, blant annet for å kartlegge arbeidstakerens funksjonsevne, muligheter og behov for tilrettelegging og oppfølging. Dette arbeidet må imidlertid kunne trekke på et helhetlig og koordinert støtteapparat, noe som krever innsats fra ulike aktører på tvers av etats- og fagskiller. Regjeringen mener at etableringen av den nye Arbeids- og velferdsetaten er et viktig grep for å kunne yte en slik bistand.

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen har Regjeringen fremmet forslag om kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med tilhørende stønad (Ot.prp. nr. 70 (2006-2007)). Kvalifiseringsprogrammet vil særlig være rettet mot personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, se også omtale under resultatområde 5 Levekår. Det tas videre sikte på å sende ut høringsbrev angående forslag om ny tidsbegrenset inntektssikring i løpet av høsten 2007. Ved å innføre en enklere og mer målrettet tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ønsker Regjeringen å vri ressursbruken fra stønadsforvaltning til aktive tiltak og oppfølging. Tilsvarende arbeides det med forslag på tiltakssiden som er i tråd med forslag fremmet i stortingsmeldingen.

Det tas for øvrig sikte på å igangsette en evaluering av ordningen med tidsbegrenset uførestønad i løpet av 2008.

Oppfølging av andre saker fra Stortinget

Arbeids- og sosialkomiteen viser i Innst. S. nr. 148 (2006-2007) til at det vurderes mindre justeringer i overgangsstønaden for enslige forsørgere og avventer Regjeringens tilbakemelding på dette. Tilbakemelding vil bli gitt i tilknytning til lovforslaget om ny midlertidig inntektssikring.

I samme innstilling ber komiteen også om at mulighetene for å etablere en overgangsordning med inntektssikring og kvalifisering vurderes, for dem som mangler inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid etter langvarig uformell omsorgsinnsats overfor pårørende. Komiteen viser til tilsvarende merknad fra Helse- og omsorgskomiteen i behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet er i gang med å utrede strategier og tiltak som kan gjøre det lettere for yrkesaktive å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for nære pårørende. Departementet tar sikte på å legge fram et høringsnotat med vurdering av mulige tiltak. Det vises også til Dokument nr. 8:88 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli og Martin Engeset om forslag til lovbestemmelser som gir rett til permisjon og ordninger for inntektssikring i forbindelse med omsorgsoppgaver.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ba Stortinget Regjeringen vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere slik at også uføre aleneforsørgere som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, omfattes av dette regelverket. En slik endring vil innebære en utvidelse av ordningen for uføre, enslige forsørgere som kan ha behov for økonomisk støtte til barnetilsyn. En eventuell ny ordning vil derfor ikke høre hjemme i ordningen for enslige forsørgere, men i uføreordningen. Enslige forsørgere som har uførepensjon har barnetillegg som generelt forsørgingstillegg til barnet er 18 år. Tall fra det tidligere Rikstrygdeverket viser at enslige forsørgere med full overgangsstønad (uten arbeidsinntekt) og barn i barnehage ikke kommer bedre ut økonomisk enn enslige forsørgere med uførepensjon (minstepensjon) og barn i barnehage. En endring i regelverket kan derfor etter departementets vurdering ikke begrunnes med at enslige forsørgere med uførepensjon og barnetillegg i utgangspunktet er økonomisk dårligere stilt enn de som i dag mottar stønad til barnetilsyn. Det vil på denne bakgrunn ikke bli foreslått endringer i reglene nå. Departementet vil foreta en gjennomgang av tilleggsytelsene til uføre i forbindelse med oppfølgingen av Uførepensjonsutvalgets innstilling, NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Etter departementets vurdering er behov for å oppdatere retningslinjene for praktiseringen av alvorlighetskravet i pleiepengeordningen. Det er satt ned en arbeidsgruppe med leger, sykepleiere, sosionomer, brukere og Arbeids- og velferdsetaten som har fått i oppdrag å lage forslag til nye retningslinjer. Det vises også til Innst. S. nr. 127 (2006-2007) om endringer i regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for barn som er født for tidlig og syke barn og til arbeids- og inkluderingsministerens svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 970 (2006-2007).

Målstruktur

I lys av de politiske ambisjonene om et mer inkluderende arbeidsliv og utfordringene som er reist ovenfor, legger departementet til grunn følgende målstruktur under resultatområde 4 Inntektssikring og arbeidsrettede tiltak for 2008:

Mål for resultatområde 4

Til hovedmålene er det knyttet ulike delmål som konkretiserer hvordan regjeringens ambisjoner skal nås. Arbeids- og velferdsetaten vil ha et særlig ansvar for å bidra til og legge til rette for å oppfylle disse delmålene. Nedenfor utdypes Regjeringens strategier og tiltak under de enkelte målene for 2008, samt rapport og status for disse tiltakene for 2006 og 2007.

Hovedmål 1: Inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv innebærer at forholdene på arbeidsmarkedet legges til rette for de som helt eller delvis ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver grunnet sykdom, skade eller lyte og for de som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å skape et mer inkluderende arbeidsliv må forankres på den enkelte arbeidsplass. Et godt arbeidsmiljøarbeid som fokuserer løpende og systematisk på forebygging og tilrettelegging er en forutsetning for å fange opp arbeidstakere som er i ferd med å utvikle et helseproblem og hindre at disse faller ut av arbeidslivet. Det forebyggende og tilretteleggende arbeidsmiljøarbeidet gir også erfaringer og kunnskap som kan bidra til å redusere barrierene for rekruttering av arbeidstakere med tilretteleggingsbehov. Arbeidsgiverens ansvar for å forebygge utstøting og legge til rette for utsatte arbeidstakere er løftet fram og tydeliggjort i arbeidsmiljøloven.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv av 14. desember 2005 og tillegg av 6. juni 2006 skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og for samfunnet. Avtalen skal bl.a. bidra til at sykefraværet og antall nye mottakere av uføreytelser reduseres.

Høsten 2006 var Regjeringen i dialog med partene i IA-avtalen for å komme fram til nye tiltak som kunne bidra til å redusere sykefraværet. På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets rapport av 6. november 2006 er det fra 1. mars 2007 innført nye rutiner for oppfølging av sykmeldte. I tillegg var det enighet om å avvikle seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år for å styrke virkemidlene i IA-avtalen herunder ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester.

Delmål 1.1 Bidra til å forebygge sykefravær og motvirke utstøting fra arbeidslivet

Strategier og tiltak

IA-avtalen av 14. desember 2005 har to overordnede mål:

• å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre «utstøting» fra arbeidslivet

• å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

De tre delmålene fra den forrige IA-avtalen er videreført i sin struktur, men er konkretisert både på nasjonalt nivå og på virksomhetsnivå. Det er en hovedmålsetting at andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser skal reduseres i forhold til nivået pr. 31. desember 2005.

Delmål 1 om reduksjon av sykefraværet fra den forrige IA-avtalen er videreført. Målet er at sykefraværet i avtaleperioden skal reduseres med 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Delmål 2 i IA-avtalen om å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne er omtalt under delmål 1.2 nedenfor. Delmål 3 i IA-avtalen er å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minimum 6 måneder for perioden 2001-2009.

I Sykefraværsutvalget var det enighet om å innføre nye rutiner for oppfølging av sykmeldte. De nye rutinene er iverksatt fra 1. mars 2007 gjennom endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Lovendringene forsterker ansvaret arbeidsgiver har for tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. Det stilles nå krav til mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden. Arbeids- og velferdsetatens ansvar er styrket både overfor sykmeldte og overfor virksomheter i oppfølgingen av sykmeldte. Videre har etaten gjennom endringene fått styrket sine muligheter for kontroll, og sanksjonsmulighetene er utvidet. Arbeidstilsynets innsats knyttet til sykefraværsproblematikk er styrket. Hensikten er en styrking av den forebyggende innsatsen mot forhold i arbeidsmiljøet som fører til sykdom og fravær, og bedre tilsyn med virksomhetenes konkrete oppfølging av plikten til å tilrettelegge for sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. omtale under resultatområde 3, delmål 1. Endringene er i hovedsak knyttet til at arbeidsgiver i enda større grad enn tidligere skal tilrettelegge for og følge opp sykmeldte, samt at arbeidstaker og lege/sykmeldende behandler har fått større medvirkningsplikt.

På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets rapport styrket Regjeringen virkemidlene i IA-avtalen i 2007. Styrkingen av IA-virkemidlene ble finansiert gjennom å avvikle seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften. Helårseffekten av avvikling av seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften utgjør 1 120 mill. kroner. 5/6 deler av dette ble omdisponert i budsjettet for 2007, dvs. totalt 932 mill. kroner. Resteffekten på 188 mill. kroner vil Regjeringen foreslå går til en styrking av eksisterende IA-virkemidler i 2008. Det foreslås å styrke følgende virkemidler fra 1. januar 2008:

• Tilretteleggingstilskuddet styrkes med 30 mill. kroner.

• Forsøk med finansiering av utdanningsvikariater og utdanningspermisjoner styrkes med 3 mill. kroner. Ordningen finansieres over kap. 634, post 76.

• Arbeidslivssentrene i Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 5 mill. kroner.

• Forsøk med tilretteleggingsgaranti er iverksatt i fem fylker i 2007. Ordningen gjøres landsdekkende fra 1. januar 2008. Ordningen styrkes med 2 mill. kroner til oppfølging.

• Kjøp av opptrenings- og helsetjenester til lettere psykiske og sammensatte lidelser styrkes med 3 mill. kroner. Ordningen finansieres over kap. 726, post 71 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, men midlene vil bli stilt til disposisjon for Arbeids- og velferdsetaten.

• Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester styrkes med 127 mill. kroner. Den samlede satsing til denne ordningen er dermed 762 mill. kroner. Av denne rammen foreslår Regjeringen å sette av 20 mill. kroner til ny forskningssatsing på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, jf. omtale under kap. 601, post 50 Norges forskningsråd. Videre foreslår Regjeringen at 464 mill. kroner stilles til disposisjon over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og 138 mill. kroner stilles til disposisjon for Arbeids- og velferdsetaten. De resterende 140 mill. kroner fordeles senere på bakgrunn av erfaringene med ordningen. For en samlet omtale av fordelingen av tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester viser det til omtale under kap. 601, post 73.

• Arbeids- og velferdsetaten styrkes med 6 mill. kroner i 2008 til oppfølging av sykmeldte.

• Arbeidstilsynets driftsbudsjett økes med med 4 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under resultatområde 3 delmål 1.

• Kompensasjon til legene for deltakelse i dialogmøter. Rammen for legeerklæringer over kap. 2652, post 71 økes med 8 mill. kroner.

I forbindelse med etablering av nye rutiner for oppfølging av sykmeldte skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte senest innen 12 uker for arbeidstaker som har vært 100 pst. sykmeldt. Lege eller annen sykmeldende behandler skal delta dersom det er ønskelig.

Rapport og status

Andelen personer som mottar sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uføreytelser i alderen 18-66 år har vært stabil på rundt 19 pst. i perioden 2005 t.o.m. 1. halvår 2007.

Det totale sykefraværet økte fra 6,7 pst. i 2005 til 6,9 pst. i 2006. I løpet av 2. halvår 2006 stoppet imidlertid veksten i sykefraværet opp og i løpet av 1. halvår 2007 er sykefraværet noe redusert. Utviklingen i regnskapstallene for det trygdefinansierte sykefraværet pr. august 2007 indikerer at reduksjonen i sykefraværet har fortsatt. Sykefraværet pr. 2. kvartal 2007 er 7,6 pst. lavere enn nivået i tilsvarende kvartal i 2001. Det legemeldte sykefraværet er redusert fra 5,8 pst. i andre kvartal 2006 til 5,7 pst. i andre kvartal 2007. Utviklingen i sykefraværet i IA-perioden har i stor grad vært lik for kvinner og menn, men kvinner har i hele perioden hatt et høyere fravær enn menn. Dette henger sammen med sykefraværsutviklingen innen kvinnedominerte næringer. Det legemeldte sykefraværet viser en nedgang i alle næringer. Sykefraværet er fortsatt klart høyest innen helse og sosiale tjenester med 8,1 pst. Sykefraværet er også høyt innen hotell og restaurant (6,4 pst.) og transport og kommunikasjon (6 pst.). Til sammenligning er sykefraværet 3 pst. innen olje- og gassutvinning og 3,5 pst. innen kraft- og vannforsyning.

Etter en moderat nedgang fra 2001 til 2003, har forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år økt de siste par årene. Den forventede pensjoneringsalderen ved fylte 50 år var i 2006 på 63,5 år. Dette er samme nivå som i 2001 og litt høyere enn på slutten av 1980-tallet. Analyser som Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført viser at det ikke er empirisk belegg for å si at forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år de siste 20 årene har utviklet seg i negativ retning.

Delmål 1.2 Øke andelen personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid

Strategier og tiltak

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det lovfestet at attføring skal starte så tidlig som mulig i stønadsforløpet. Fra 1. januar 2005 ble kravet om at hensiktsmessig attføring skal være forsøkt før en uføreytelse innvilges, skjerpet. Alle som søker om en uføreytelse skal ha gjennomført eller forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg, med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig.

Alle som får innvilget rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad har et lovfestet krav om individuell oppfølgingsplan og oppfølging i hele stønadsperioden. Stønadsmottaker har en lovfestet plikt til å medvirke til dette. I disse planene er det viktig å snu fokus fra sykdom og begrensninger til funksjon og muligheter.

Arbeidet med å bistå uføre som har mulighet til å gå tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen videreføres. Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en del av den samlede innsatsen for å nå Intensjonsavtalens delmål 2: «Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne».

De nasjonale målene under delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert i tilleggsavtale av 15. mai 2007 på følgende måte:

1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykmeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 pst.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2 pst.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 pst.

IA-avtalen er et viktig strategisk grep for å nå målet om å øke andelen av personer med nedsatt funksjonsevne som går fra en trygdeytelse over til arbeid. I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen understreket at det er viktig å bekjempe utstøting og å gjøre terskelen for å komme seg inn i arbeidslivet lavere. Samtidig er det en utfordring å finne frem til arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft og motivere disse til å gi personer med redusert funksjonsevne/arbeidsevne mulighet til å komme tilbake i arbeid.

Et tiltak i arbeidet med delmål 2 er IA-plasser. Målgruppen er personer som Arbeids- og velferdsetaten vurderer har behov for å videreutvikle sin funksjonsevne/arbeidsevne. En IA-plass innebærer utprøving i en IA-virksomhet og kommer som et supplement til eksisterende ordninger. Arbeidslivssentrene vil få en sentral rolle i implementeringen av ordningen med IA-plasser. Ordningen vil bli iverksatt i løpet av høsten 2007.

Et annet virkemiddel er «Tilretteleggingsgarantien» som er gjennomført som ett forsøk i 5 fylker i 2007. Erfaringene fra forsøket vil danne basis for ordningen, når denne skal gjøres landsdekkende fra 1. januar 2008. Gjennom denne ordningen skal arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne få en garanti for tilrettelegging og oppfølging gjennom Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgivere som stiller opp og gir disse personene et reelt arbeidstilbud skal følges opp av Arbeids- og velferdsetaten.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd er planlagt utvidet som et landsomfattende tiltak fra 1. januar 2008. Målet er å øke yrkesdeltakelsen og forebygge uførepensjonering blant personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen ser det som naturlig at Tidsubestemt lønnstilskudd etter hvert avløser tiltakene Lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister og Uførepensjon som lønnstilskudd, jf. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering. De to sistnevnte ordningene vil være utfaset i løpet av 2010. Se også omtale under resultatområde 2 Arbeidsmarked.

Rapport og status

Om lag 37 pst. av de som avsluttet en rehabiliteringspengeperiode i 2006 er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Dette omfatter personer som har overgang til hel stilling eller en kombinasjon av trygd og arbeid.

I løpet av 2006 har omtrent 2700 uførepensjonister kommet tilbake i arbeid på heltid, deltid, eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Den tidligere trygdeetaten var i 2006 i kontakt med 8000 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake i arbeid, eller øke arbeidsinnsatsen. Manuelle registreringer viser at over halvparten av disse, nesten 5000, har sagt at de vil forsøke å komme ut i arbeid igjen.

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2006 omfattet dette om lag 1050 personer, eller 0,4 pst. av det totale antallet uførepensjonister.

De nasjonale målene under delmål 2 i IA-avtalen er konkretisert i tilleggsavtale av 15. mai 2007. Andelen som går fra arbeid til passive trygdeytelser er beregnet på grunnlag av andelen personer som har vært sykmeldt i 13 uker eller mer av sykepengeperioden og som er (tilbake) i arbeid 4 uker etter dette. Det er et mål at andelen som kommer tilbake i arbeid er over 70 pst. Måltallet utgjorde 69,5 pst. pr. 1. kvartal 2007, men det observeres en ganske betydelig kvartalsvis variasjon. Når en sammenligner 1. kvartal i årene 2004 til 2007, ser det ut til at utviklingen går i riktig retning.

Andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet (ekstern) attføring i sykmeldingsperioden tar utgangspunkt i alle sykmeldte som har avsluttet mottak av sykepenger. Deretter registreres det hvor stor andel av disse som har vært på yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden. Det er et mål at andelen er minst 2 pst. Oversikt over denne utviklingen viser andelen er relativt stabil, men med en viss antydning til nedgang den senere tid. Det må imidlertid understrekes at andelen vil bli påvirket av en økning i antall sykepengetilfeller med kort varighet, da personer med kortvarig sykefravær i mindre grad vil være aktuelle for attføring.

Andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid skal gjenspeile i hvilken grad IA-arbeidet bidrar til at personer med redusert funksjonsevne kommer i eller tilbake til arbeid. Eksterne forhold som blant annet konjunkturutvikling, demografi og regelverksendringer har betydning, i tillegg til virkemiddelbruken. Måleindikatoren er andel personer på helserelaterte ytelser (rehabilitering, yrkesrettet attføring og uføreytelser) som går til arbeid. Det er et mål at andelen økes til 45 pst. Siste oppdaterte tall er 3. tertial 2006, da utgjorde andelen 37 pst. Dette er en nedgang fra 3. tertial 2005 da andelen utgjorde 40 pst. men det observeres en ganske betydelig variasjon fra tertial til tertial.

Tilleggsundersøkelsen til arbeidskraftsundersøkelsen om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet for 2. kvartal 2007 viser at 45,3 pst. av personer med funksjonshemninger i alderen 16-66 år oppga at de var sysselsatt i 2. kvartal 2007. Dette er på samme nivå som i 2006. Til sammenligning er 74,8 pst. av befolkningen i alderen 16-66 år sysselsatt. Flere menn enn kvinner med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, hhv. 47,4 og 43,5 pst. Mens sysselsettingen blant funksjonshemmede menn har gått noe ned i løpet av det siste året, har sysselsettingen blant funksjonshemmede kvinner økt.

Blant de funksjonshemmede som ikke er sysselsatt er det 17 pst. som oppgir at de ønsker å komme i arbeid. Dette er en nedgang i forhold til tidligere år.

Arbeidsledigheten blant personer med nedsatt funksjonsevne er lav. Av personer med nedsatt funksjonsevne (16-66 år) oppga 2,4 pst. å være arbeidsledige i 2. kvartal 2007, mot 2,0 pst. av befolkningen totalt.

53 pst. av de ansatte med funksjonshemminger har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemmingen i 2. kvartal 2007. Andelen er 5 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2006. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller i arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være snakk om kombinasjoner av disse tiltakene.

Hovedmål 2: Stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse

Å stimulere til inntektsgivende arbeid og selvforsørgelse innebærer at inntektssikringsordningene legges til rette slik at flere ønsker å øke sin yrkesdeltakelse.

Delmål 2.1 Stimulere mottakere av helserelaterte ytelser til inntektsgivende arbeid

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for å øke andelen av personer med helserelaterte ytelser som har inntektsgivende arbeid.

Situasjonen på arbeidsmarkedet er for tiden gunstig, med stor etterspørsel etter arbeidskraft. Men det er fortsatt mange som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er viktig å utnytte den høye etterspørselen etter arbeidskraft og å øke andelen blant mottakere av helserelaterte ytelser som har inntektsgivende arbeid, jf. omtale under resultatområde 1, delmål 1.3.

I arbeidet med å legge til rette for økt yrkesdeltakelse er oppfølging sentralt. For de helserelaterte ytelsene går aktivitetskravene i hovedsak ut på at stønadsmottakeren må gjennomgå medisinsk behandling, og at stønadsmottaker og behandler samarbeider om behandling og tiltak for bedring av arbeidsevnen. De siste årene har reglene til krav om aktivitet for de helserelaterte ytelsene blitt skjerpet. Mottakere av syke- og rehabiliteringspenger skal prøve ut attføring på et tidligere tidspunkt, og kravene til aktivitet ved oppfølging av sykmeldte er skjerpet både for arbeidstaker, arbeidsgiver og lege. Videre er sykmeldingsblanketten endret slik at det må dokumenteres at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelatert aktivitet iverksettes. Det stilles også krav om at det skal utarbeides en individuell oppfølgingsplan for stønadsmottaker. Samtidig må Arbeids- og velferdsetaten bistå med nødvendig veiledning og oppfølging av mottakere av helserelaterte ytelser. Et kontinuerlig og forsterket fokus på oppfølging og aktivitet har vært et viktig tiltak i arbeidet for å motvirke den negative utviklingen i sykefraværet og den økte tilstrømmingen til uføreytelsene.

Tettere oppfølging av sykmeldte fra 1. mars 2007 understreker behovet for å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass og understreker at dialog må være grunnlaget for iverksetting av tiltak.

For å sikre at yrkesrettet attføring blir gjennomført på en effektiv måte blir det gitt kompensasjon for ulike typer utgifter i tilknytning til gjennomføring av et yrkesmessig attføringsløp. Dette gjelder særlig utgifter til skolegang.

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering har Regjeringen foreslått at den midlertidige inntektssikringen som gis gjennom folketrygden skal forenkles. Dagens inndeling i rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad foreslås erstattet av en ny tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden. Regelverket for ordningen vil i hovedsak følge dagens system for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Dette vil frigjøre ressurser i forvaltningen knyttet til å fastlegge hvilken inntektssikring den enkelte til enhver tid har krav på. I tillegg flyttes fokus til hvilke tiltak og tjenester mottakerne har behov for. Slik vil ressursbruken vris fra stønadsforvaltning til aktive tiltak, oppfølging av brukerne og utvikling av nødvendig kontakt med arbeidsliv og arbeidsgivere. Erfaringer viser at det er en økning i antallet som går over i arbeid ved utløpet av stønadsperioden. I forvaltningen av den nye ordningen må det etableres klare avklarings- og eventuelle stoppunkter for den enkeltes tilgang til stønaden og rutiner for nødvendig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Departementet planlegger å legge fram lovproposisjon om den nye midlertidige inntektssikringsordningen for Stortinget våren 2008.

Rapport og status

Som følge av de nye sykmeldingsreglene som ble iverksatt fra 1. juli 2004 økte andelen mot­takere av graderte sykepenger. Samtidig gikk andelen mottakere på aktiv sykmelding kraftig ned. I 2005 og 2006 har andelen løpende sykefraværstilfeller med gradert sykemelding ligget stabilt på 18,4 pst.

En del mottakere av rehabiliteringspenger har graderte ytelser, gjennomsnittlig utbetalingsgrad på rehabiliteringspenger var i 2006 på 88 pst., dvs. omtrent samme nivå som i 2005.

Gjennomsnittlig uføregrad for alle mottakere av uføreytelser er 92 pst. Andelen mottakere med gradert ytelse er vesentlig høyere for de som mottar tidsbegrenset uførestønad.

Av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2005, hadde 23 pst. en arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.

Delmål 2.2 Stimulere enslige forsørgere til økt yrkesaktivitet og utdanning

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for at enslig mor eller far kan delta i arbeidslivet enten helt eller delvis. Sammen med mer aktiv oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten vil de gode forholdene på arbeidsmarkedet bidra til å gjøre det enklere for enslige forsørgere å komme inn i eller beholde et arbeidsforhold.

Rapport og status

Analyser av inntektsutviklingen blant enslige forsørgere viser en generell positiv utvikling, mens enkelte grupper fortsatt forblir i lavinntektsgruppen.

Stadig flere enslige forsørgere har redusert stønad. Dette gjelder særlig enslige forsørgere med yngste barn over 3 år.

Halvparten av enslige forsørgere med yngste barn under 3 år er aktive (i arbeid eller under utdanning). Når yngste barn er over 3 år, øker andelen aktive til vel 90 pst.

Hovedmål 3: Inntektssikring

Inntektssikring innebærer rask og effektiv forvaltning av folketrygdordninger som sikrer inntekt ved egen sykdom (sykepenger), ved midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen (rehabiliterings- og attføringspenger), i forbindelse med uførhet og ved aleneomsorg for barn.

Delmål 3.1 Livsoppholdsytelser ved sykdom og aleneomsorg for barn

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at mottakere av helserelaterte trygdeytelser skal ha en sikker, trygg og forutsigbar inntektssikring.

Utmåling av helserelaterte ytelser er fastsatt i folketrygdloven. Ytelsesnivåene tar utgangspunkt i tidligere inntekt. For å sikre et rimelig inntektsnivå har de fleste ytelsene en garantert minsteytelse.

Hovedutfordringen er å begrense utstøting fra arbeidslivet og forebygge varig uførhet. Oppfølging av den enkelte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet må starte så tidlig som mulig. I denne sammenhengen må funksjon, muligheter og ressurser vektlegges. Ordningen for enslige forsørgere har som mål å sikre disse personene inntektssikring i en overgangsperiode og bidra til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Arbeidsgivere har en viktig rolle både i forhold til de som står i fare for å falle ut fra arbeidslivet og i forhold til de som skal rekrutteres inn i arbeidslivet. Det er ønskelig at en større del av kvalifiseringen og arbeidstreningen skjer i ordinært arbeidsliv. Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet blitt enige om å iverksette IA-plasser som en utprøvingsordning for personer med redusert funksjonsevne/arbeidsevne, jf. omtale under delmål 1.2.

Rapport og status

Gjennomsnittlig sykepengegrunnlag for alle grupper av mottakere av sykepenger (arbeidstaker, selvstendige mv.) var i 2006 på 265 427 kroner. Dette er en økning på nærmere 3,7 pst. fra 2005 hvor grunnlaget var på 255 866 kroner.

Om lag 41 pst. av mottakerne med en rehabiliteringsgrad på 100 pst. mottar en samlet ytelse på over 3 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. 33 pst. i denne gruppen mottar en ytelse mellom to og tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Om lag 26 pst. av mottakerne med en rehabiliteringsgrad på 100 pst. mottar en ytelse på inntil to ganger folketrygdens grunnbeløp. Av rehabiliteringspengemottakerne med minsteytelse mottar om lag halvparten en gradert ytelse.

Gjennomsnittlig ytelse til rehabiliteringspengemottakere var i 2006 på 168 880 kroner. Gjennomsnittlig utbetalingsgrad på rehabiliteringsspenger var i 2006 på 88 pst., som er omtrent samme nivå som i 2005.

Gjennomsnittlig ytelse til attføringspengemottakere var i 2006 på 163 940 kroner.

Om lag 20 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uføregrad mottar en ytelse på tre ganger folketrygdens grunnbeløp. 50 pst. har en ytelse mellom to og tre ganger folketrygdens grunnbeløp og 20 pst. har en uførepensjon som er mindre eller lik minstepensjonen på 1,7933 ganger grunnbeløpet. Om lag 40 pst. av mottakerne av tidsbegrenset uførestønad med en uføregrad på 100 pst. har en ytelse på mer enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, mens 25 pst. har en ytelse som er mindre eller lik minsteytelsen på 1,8 ganger grunnbeløpet.

Av enslig mor eller far med barn under 3 år mottok 61,9 pst. full overgangsstønad i desember 2006. Denne andelen er noe lavere enn i de foregående årene. Denne utviklingen har trolig sammenheng med forholdene på arbeidsmarkedet og tilbudet av barnehageplasser. Blant enslig mor eller far med stønad og yngste barn 3 år eller eldre har andelen med full overgangsstønad gått noe ned fra 2005 til 2006.