Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse og involvering i departementets arbeid og deres kompetanse og sentrale plass når det gjelder å spre informasjon. Derfor må Norges innsats for å bidra til fred og forsoning ses i sammenheng med viktigheten av frivillige organisasjoner og andre som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering m.v.

Det foreslås avsatt kr 2 454 000 til formålet i 2008.

Nordisk samarbeid

Tilskuddet i 2008 er øremerket Nordisk administrativt forbund.

Det foreslås avsatt kr 120 000 til formålet i 2008.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper om europeisk samarbeid. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål, samt oppmuntre ikke-offentlige aktører til nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper og en bred geografisk spredning.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette. Denne tilskuddsordningen bidrar til å styrke de mange frivillige organisasjoner som arbeider med europapolitiske spørsmål, og den bidrar til et stort mangfold i europadebatten i Norge.

Det foreslås avsatt kr 5 287 000 til formålet i 2008.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2008.

Det foreslås avsatt kr 475 000 til formålet i 2008.

Tilskudd til nedrustningsformål

De sikkerhetspolitiske utfordringer er i dag meget komplekse og er særlig knyttet til spredning av masseødeleggelsesvåpen, internasjonale terrorisme, stater i oppløsning og organisert kriminalitet. Frivillige organisasjoner og andre nettverk spiller en viktig rolle på områdene nedrustning, konfliktløsning og annet fredsarbeid.

Det foreslås avsatt kr 340 000 til formålet i 2008.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling

Midlene benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Midlene skal bidra til kunnskapsutvikling som grunnlag for samfunnsdebatt og utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien. Bevilgningen i 2007 gikk i hovedsak til europaforskning, herunder til gjennomføringen av et løpende strategisk instituttprogram 2006-2008 i regi av Norges Forskningsråd, og som grunnbevilgninger til forskningsprogrammet ARENA ved Universitetet i Oslo samt Avdeling for russlandstudier ved NUPI.

Det vil også i 2008 bli lagt opp til å prioritere forskning om europeiske samarbeidsspørsmål. Dette er i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføringen av europapolitikken, som slår fast at regjeringen vil bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø i Norge.

Det foreslås avsatt kr 4 700 000 til formålet i 2008.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen legger vekt på at arbeidslivets organisasjoner skal delta i den europapolitiske dialog og bidra til å bygge den sosiale dialog i hele EØS. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS)

Det foreslås avsatt kr 450 000 til formålet i 2008.

NORSAR

Situasjonsbeskrivelse

Norwegian Seismic Array (NORSAR) på Kjeller har ansvar for å operere de seks norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT) utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet (International Monitoring System – IMS). NORSARs aktivitet knyttet til norsk gjennomføring av Prøvestansavtalen er et viktig bidrag for å hindre ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Mål

NORSAR skal gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til Prøvestansavtalen i samsvar med internasjonale forpliktelser og de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-1999) «Om ratifikasjon av traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT).»

Rapport 2006

Sekundærstasjonen på Jan Mayen (AS 73) ble sertifisert i juni 2006. Sekundærstasjonen i Longyearbyen (AS 72) avventer sertifisering. Byggingen av infralydstasjonen (IS 73) i Karasjok er blitt forsinket fordi det er reist lokale innsigelser mot det foreslåtte stedsvalg. NORSARs stasjoner gjorde svært gode registreringer av den annonserte prøvesprengningen gjennomført av Nord-Korea i oktober 2006, og bidro til å gi et helhetlig bilde av hendelsen.

Budsjett 2008

For 2008 planlegges en videre utbygging av det internasjonale overvåkningssystemet, inklusive de norske stasjonene på Jan Mayen og ved Longyearbyen.

Det foreslås et årlig tilskudd på kr 10 300 000 til NORSAR til verifikasjonsoppgaver under Prøvestansavtalen. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Det tekniske sekretariatet i den forberedende kommisjon for prøvestansavtalens organisasjon (PTS) tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter. Senterets virksomhet omfatter tematiske og landspesifikke programmer, blant annet om menneskerettigheter i Kina, Indonesia og Sør-Afrika. Disse internasjonale programmene finansieres hovedsaklig gjennom støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksdepartementets støtte gis over kap. 163, post 71.

Senteret ble i 2001 gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet er fastsatt av FN. For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon har i forhold til Staten ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2008 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet og overføres til Utenriksdepartementet.

Det foreslås bevilget kr 6 087 000 til formålet i 2008.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nye medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Det foreslås opprettet en ny tilskuddsordning for 2008 for å fremme samarbeid og utvikling av prosjekter mellom arbeidslivets parter og partnere i de nye EU-landene i tilknytning til EØS-finansieringsordningene.

Det foreslås avsatt kr 1 000 000 til formålet i 2008.

Informasjon og debatt om globalisering

Departementet har igangsatt et prosjekt med fokus på norske interesser i en globalisert verden. Prosjektet skal søke å kartlegge hva globalisering og endrede internasjonale rammevilkår innebærer for utviklingen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk, og foreslå prioriteringer og satsinger. Det er planer om å legge frem en stortingsmelding i løpet av 2008.

I lys av dette arbeidet og den store interessen for globaliseringsspørsmål, foreslås det opprettet en ny tilskuddsordning. Målet med ordningen er å bidra til å øke debatten og informasjonen om mange av de spørsmålene globaliseringen reiser.

Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til formålet i 2008, hvorav kr 500 000 under denne posten. 1 mill. kroner av bevilgningen skal kunne rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA), og foreslås bevilget under kap. 160, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig, og Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle målsettingene i Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtet i 2005.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt 393 mill. kroner fordelt med 106 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 287 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2006-2007 er fastsatt til omlag USD 4,2 mrd. Regulært budsjett for 2008-2009 vil bli vedtatt på FNs 62. generalforsamling høsten 2007. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker.

Rapport 2006

Generalforsamlingen 2006 var preget av enkelte tilbakeslag for reformene som ble vedtatt på forrige generalforsamling. Skiftet av generalsekretær ved inngangen til 2007 har gitt preg av en overgangstid. De underliggende konfliktene mellom nord og sør, og mellom Generalforsamlingen og særlig de dominerende maktene som har fast plass i Sikkerhetsrådet, som ble satt på spissen under reformprosessen, har fortsatt satt sitt preg på arbeidet i organisasjonen. Det samme gjelder for arbeidet med å modernisere FN og FN-apparatets arbeidsformer. På den annen side er det grunn til å merke seg at arbeidet i Fredsbyggingskommisjonen har kommet godt i gang, særlig i det landspesifikke formatet (Burundi og Sierra Leone). Rapporten fra reformpanelet som så på utviklings-, miljø- og humanitær bistand, under ledelse av Norges statsminister samt statsministrene fra Mosambik og Pakistan, som ble fremlagt i midten av november 2006, har fått stor oppmerksomhet og er blitt fulgt opp i FN-organene gjennom 2007. Positivt i så måte er at pilotprosjekter for ett FN på landnivå er kommet i gang i åtte land. Reformpanelet foreslo også organisatoriske tiltak for styrking av FNs evne til å fremme kvinners rettigheter og likestilling, et tema Norge og Norden har vært pådrivere for å følge opp.

FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstilling i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Budsjett 2008

I henhold til den nye bidragsskalaen som ble vedtatt av FNs 61. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,782 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03. Norges andel av Capital Master Plan for 2008 anslås til 14,1 mill kroner.

For 2008 foreslås avsatt 106 mill. kroner under programområde 02. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for regulært bidrag til FN, jf. forslag til romertallsvedtak.

2 FNs fredsoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FN er det viktigste internasjonale instrument for fredelig bileggelse av konflikter og bygging av varig fred og stabilitet. Fredsoperasjonene står i den sammenheng sentralt. Ved utgangen av 2006 deltok rundt 100 000 personell i til sammen 18 FN-ledede fredsoperasjoner. De fleste av FNs operasjoner er på det afrikanske kontinentet. Norges bidrag utgjorde på det tidspunkt 212 personell, med hovedtyngden i det maritime bidraget til UNIFIL-operasjonen i sør-Libanon. Dette var en tallmessig markant økning i forhold til tidligere år.

Styrket norsk deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Regjeringen har en ambisjon om å delta mer i FN-ledede operasjoner, med særlig vekt på Afrika. Etter at deltakelsen i UNIFIL ble avviklet i april 2007 vil innsats i den felles FN/AU-styrken i Darfur-provinsen i Sudan utgjøre det viktigste elementet i Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner. Norge har, i samarbeide med Sverige, tilbudt en ingeniøravdeling til en felles FN-/AU-operasjon i Darfur. Regjeringen vil komme tilbake til saken, herunder med kostnadsberegninger og budsjettforslag, dersom forutsetningene for å sende et slikt bidrag blir oppfylt.

I tillegg støtter Norge arbeidet for å reformere og styrke FNs evne til å planlegge og lede stadig mer komplekse fredsoperasjoner. Et viktig bidrag i den sammenheng er det norsk-ledede prosjektet om FNs flerdimensjonale, integrerte operasjoner, der formålet er at sikkerhetsdimensjonen, politisk prosess, humanitær innsats og utviklingsaspekter sees i sammenheng. Gjennomføringen av Sikkerhetsresolusjonen 1325 vedrørende kvinner, fred og sikkerhet tillegges også stor vekt.

Mål

• Understøtte internasjonal fred, stabilitet og utvikling, og dermed også vår egen sikkerhet gjennom deltakelse i FNs fredsoperasjoner.

• Styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre flerdimensjonale og integrerte operasjoner.

• Vektlegge fredsoperasjoner i Afrika spesielt, da utfordringene her er større enn på noe annet kontinent. Utplassere den norsk-svenske ingeniørbataljonen i Darfur.

Rapport 2006

Norge bidro til å utvikle den integrerte, multidimensjonale tilnærmingen til FNs fredsoperasjoner gjennom bl.a. konferanser for å støtte opp under den interne FN-reformprosessen. Totalbudsjettet for FNs fredsoperasjoner utgjorde omlag 5,3 mrd. USD (om lag 32,4 mrd. kr) i 2006. Ved utgangen av 2006 deltok Norge med 212 personer i FN-ledede fredsbevarende operasjoner, 178 militære og 34 sivilt politi.

Budsjett 2008

Norges andel forventes å være ca 0,782 pst. av totalbudsjettet. Det vil tilsvare 287 mill. kroner for år 2008.

FNs særorganisasjoner

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Margaret Chan tiltrådte 1. januar 2007 som ny generaldirektør.

Frivillige bidrag utgjør langt den største andelen av WHOs budsjett, noe som medfører en usikker og uforutsigbar finansieringsbase for WHO. Vedtatt budsjett for programperioden 2008-2009 er på 4 milliarder dollar og innebærer en økning på vel 15 pst. fra inneværende periode. Forventede frivillige bidrag utgjør 78 pst. av totalbudsjettet, en større andel enn noen gang. Norge og andre likesinnede land arbeider for å effektivisere den frivillige finansieringen av WHO ved å harmonisere bidragene og arbeide for at de ikke øremerkes givernes egne nasjonale prioriteringer, men i økt grad brukes til å finansiere prioriteringene som er gjort av WHOs styrende organer.

WHO har påtatt seg lederroller i FN-reformsammenheng. Gjennom deltakelse i komiteen for ledelse arbeider WHO for harmonisering av praksis i FN-systemet herunder felles regnskapsstandarder, sikkerhetssystemer, felles metoder for innsamling av data om kjønnsdimensjonen og forbedring av innkjøpsrutinene.

Mål

WHO har som mandat å bidra til bedre helse for alle. I likhet med de øvrige særorganisasjoner har WHO et globalt mandat knyttet til utvikling av standarder, retningslinjer og normer på helseområdet. Hoveddelen av WHOs totale ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

Rapport 2006

WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet med å få på plass systemer for kontroll og forebygging av fugle- og humaninfluensa. Mange medlemsland har fått faglig bistand fra WHO, og WHO har i 2006 etablert et globalt lager av 3 mill. behandlingsdoser. WHO har laget en global handlingsplan for å øke tilbud om vaksine. Planen legger vekt på økt sesongvaksinering, økt produksjonskapasitet og mer forskning. I tillegg til den etiske dimensjonen ved prioriteringer som må håndteres av landene selv, arbeider WHO for at det på oppfølgingssiden legges mer vekt på å utvikle systemer for raskere utveksling mellom laboratoriene av virus samt øke den alminnelige tilgangen til vaksiner i et globalt perspektiv.

Et annet område som i økende grad får fokus er ikke-smittsomme kroniske sykdommer.

Det er gjort betydelige fremskritt i forhold til tuberkulosekontroll, men det gjenstår likevel store utfordringer. Den ekstreme situasjonen i Afrika er først og fremst hiv-relatert, og tuberkulose er erklært som regional krise.

I erkjennelsen av at det står dårlig til med helseinformasjonssystemer mange steder, særlig blant lavinntektslandene, ble det i 2005 lansert et system for å styrke helsestatistikk og informasjonssystemer på landnivå. Arbeidet har så langt fokusert på utvikling av rammeverk og verktøy for analyse og måling av helsesystemprestasjon og kapasitetsutvikling. Totalt 65 land har mottatt pengestøtte for å gjennomføre gjennomganger og utvikle handlingsplaner.

WHO har videre fokusert på behovet for internasjonal enighet om ordninger som sikrer utviklingslandene tilgang til livreddende medisiner av god kvalitet og til priser de kan betale.

Budsjett 2008

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2008-2009 er fastsatt til om lag 0,7 pst av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 70 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2008 foreslås avsatt kr 5 972 000 under programområde 02. Det fremlegges i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WHO, jf. forslag til romertallsvedtak.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder etc. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Globaliseringens gjensidige avhengighet, der ett lands arbeidsmarkedspolitikk har direkte innvirkning på andre lands politikk, har gitt ILO større synlighet og relevans de senere årene, noe organisasjonen bl.a. følger opp gjennom sitt arbeid for anstendig arbeid. ILOs generaldirektør Juan Somavia var på offisielt besøk til Norge i 2006. Utviklingsministeren benyttet dette besøket til å undertegne ny toårig programavtale med ILO, der våre frivillige bidrag økes med 25 pst. Programavtalens innhold omtales under kap. 170.76.

Mål

ILOs overordnede målsetning er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsetninger:

• Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

• Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

• Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

• Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2006

ILOs generalforsamling diskuterte hvordan en kan sikre anstendige arbeidsvilkår i en globalisert økonomi. Særlig fokus ble satt på kampen mot barnearbeid, der ILO kunne rapportere om viktige målbare resultater av sin virksomhet: Antall barn i arbeid og alvorlighetsgraden av barnearbeid ble begge rapportert å være på vei ned. Styrking av ILOs bistandsvirksomhet og organisasjonens samarbeid med andre internasjonale organisasjoner, herunder ILOs rolle i forbindelse med FN-reform, sto også sentralt på dagsorden i 2006. Blant annet tok ILO et initiativ for å sikre samsvar mellom og systematisere samarbeidet med Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og Verdens handelsorganisasjon.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 11 221 000. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i ILO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Av det regulære bidraget klassifiseres 15 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene. FAO har 190 medlemsland. FAO har programmer i nærmere hundre av de fattigste medlemslandene, og bidrar med informasjon, kapasitetsbygging og faglig veiledning til landbruksdepartementer og andre sentrale institusjoner.

Mål

• Arbeide for å oppnå matsikkerhet, herunder bedret ernæring for alle,

• Arbeide for mer effektiv jordbruksproduksjon, bærekraftig fiskeri og skogdrift

• Gjennom økt produktivitet i primærnæringene, bidra til næringsutvikling og vekst i verdensøkonomien.

Rapport 2006

Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økende andel av verdensøkonomien. Den økte internasjonale handelen utgjør imidlertid en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder (Codex Allimentarius) og bærekraftig fiske. FAO bistår land med bl.a. spredning av informasjon samt med konkrete tiltak på landnivå.

FAO har spilt en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd var begrenset i 2006. FAOs nyopprettede senter for krisehåndtering gjør organisasjonen i stand til å respondere raskt på den type epidemier fugleinfluensa representerer, så vel som på spredning av sykdom og skadedyr som skader avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser.

Arbeidet i styrende organer var i 2006 fortsatt preget av generalsekretærens reforminitiativ som ble initiert året før. En del funksjoner ble desentralisert, en omorganisering av FAOs hovedkontor ble dels gjennomført, og enkelte administrative endringer påbegynt. Man avventer imidlertid utfallet av evalueringen før man iverksetter større endringer.

FAOs enhet for nødhjelp ble ytterligere styrket i 2006, og arbeider tett med Verdens matvareprogram(WFP) for å kunne bidra med utviklingsrelaterte aktiviteter i krisesituasjoner. Arbeidet med en uavhengig evaluering av organisasjonen ble igangsatt. Resultatene vil bli lagt frem for Generalkonferansen som finner sted i slutten av 2007.

Budsjett 2008

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,786 pst. i 2008 og 2009. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2008 foreslår bevilget kr 10 146 000 under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i FAO, jf. forslag til romertallsvedtak.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

NATO har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming og tilpasning til nye oppgaver. For Norge er det viktig at denne omformingen videreføres for å sikre NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. Toppmøtet i Riga i slutten av november 2006 trakk opp rammene for NATOs videre utvikling. Utenriksministermøtet i Oslo våren 2007 bekreftet den brede enigheten blant de allierte om organisasjonens nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen er i dag involvert i stabiliseringsoperasjoner på Balkan, i Afghanistan og Sudan. Den samarbeider nært med Russland, Ukraina og et trettitalls andre land i Europa, Asia og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. I tilegg har Alliansen et eget samarbeid med Russland og Ukraina. På toppmøtet i Bucuresti april 2008 vil NATOs operasjoner, en mulig ny utvidelsesrunde, styrking av samarbeidet med Russland, nedrustning og ikkespredning samt fortsatt politisk og militær omforming være viktige spørsmål på Alliansens dagsorden.

Mål

• Videreføre og styrke NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges internasjonale engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet ved politiske og militære midler, med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i Alliansens operasjoner.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetsspørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i Alliansen som med Russland og andre partnerland, med FN, EU, OSSE og Den afrikanske union (AU).

• Sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

Rapport 2006

Arbeidet i 2006 var i stor grad preget av forberedelsene til toppmøtet i Riga 28.-29. november. Hovedsaken på toppmøtet ble den NATO-ledete stabiliseringsstyrken i Afghanistan. Fra norsk side var det viktig å reise debatten om koordinering av bistand og utvikling, samt en bedre samordning av sivile og militære virkemidler. Dette sto sentralt både i NATO og andre internasjonale organisasjoner. På norsk initiativ fikk man fram mot toppmøtet en grundig diskusjon om behovet for en mer helhetlig tilnærming til utfordringene i Afghanistan. Oppfølgingen av vedtakene fra Riga-møtet viser at det er bred støtte blant de andre allierte til den norske tilnærmingen. En annen hovedsak på toppmøtet var erklæringen av full operasjonell kapasitet for NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NATO Response Force – NRF). Det anses som et viktig bidrag til NATOs evne til krisehåndtering. Toppmøtet besluttet også å invitere de tre nye medlemmer fra det tidligere Jugoslavia, Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro, i NATOs partnerskapsordning (Partnership for Peace – PfP). Norge var en av pådriverne for dette vedtaket som var et viktig håndslag til de reformorienterte kreftene i disse landene. De fikk med sitt PfP-medlemskap et klart signal fra NATO om Alliansens vilje til å videreføre innsatsen for å fjerne de gjenværende skillelinjer på Balkan, og integrere dem i det europeiske og transatlantiske samarbeid.

Alliansen videreførte i 2006 stabiliseringsoperasjonen i Afghanistan (ISAF), fredsoperasjonen i Kosovo (KFOR), treningsmisjonen i Irak (NTM-I), samt den maritime overvåkningsoperasjonen i Middelhavet (OAE). NATO fortsatte også å støtte AU med transport og trening til AUs fredsbevarende styrker i Darfur. Disse ulike operasjonene illustrerer klart NATOs etter hvert brede ansvarsområde.

Samarbeidet mellom NATO og EU forble også i 2006 begrenset. Man maktet ikke å utvikle det strategiske partnerskap mellom de to organisasjonene, som Norge og et flertall andre allierte mener er viktig.

Samarbeidet mellom NATO og Russland utviklet seg langsomt. Det ble mot slutten av året preget av misnøye blant NATO-landene, inkludert Norge, med flere aspekter av Russlands utenrikspolitikk og innenrikspolitiske utvikling. Russisk bruk av energileveranser som politisk pressmiddel er ett konkret eksempel på dette. På russisk side var det tilsvarende misnøye med aspekter ved NATOs og enkelte alliertes politikk, herunder de amerikanske planene om rakettforsvar og manglende ratifikasjon av den tilpassede avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen). Disse motsetningene preget det politiske samarbeidet, men det viste seg tross alt mulig å videreføre en løpende dialog, også om spørsmål der det hersker uenighet. Dette viser at samarbeidet har en viktig kontaktfunksjon. Den praktiske kontakten, særlig på militær side, viste en positiv utvikling gjennom 2006.

Samarbeidet mellom NATO og partnerlandene utviklet seg betydelig i løpet av året. Dette gjaldt også kontakten med land i Middelhavsregionen og i Midtøsten og med de såkalte kontaktlandene. Riga-møtet munnet ut i enighet om oppdatering av partnersamarbeidet, inkludert et eget treningsinitiativ overfor landene i Midtøsten. I 2006 omfattet partnersamarbeidet praktisk samvirke og politisk dialog med mer enn 30 ikke-allierte stater.

Arbeidet med å styrke NATOs militære evne til å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer ble videreført. Som følge av de økende problemer med å skaffe til veie viktige styrkekomponenter, ble spørsmålet om endrede finansieringsformer stadig mer diskutert. Det er nå en tendens i retning av større rom for felles finansiering av konkrete operative behov, herunder utplassering av NRF.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt 18,4 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling og kr 5 310 000 til bygging av det nye hovedkvarteret.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Norge spiller en lederrolle internasjonalt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning og for å styrke det internasjonale samarbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Som leder av det såkalte 7-landsinitiativet har vi etablert et internasjonalt samarbeid på tvers av politiske og geografiske grupperinger. Arbeidet for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og for å oppnå ytterligere kutt i de kjernefysiske arsenaler står overfor betydelige utfordringer. Det er bl.a. stor usikkerhet forbundet med Irans kjernevåpenprogrammer. Samtidig er det fare for at flere land ønsker å skaffe seg kjernevåpen. Det er også fare for at terroristorganisasjoner er ute etter å skaffe seg tilgang til masseødeleggelsesvåpen. For å møte disse utfordringene kreves effektive internasjonale instrumenter. Blant de viktigste er Avtalen om forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT), Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT). Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen.

Med unntak av Kjemivåpenkonvensjonen er det betydelige utfordringer forbundet med å styrke disse avtalene. Det samme gjelder Konvensjonen om inhumane våpen (CCW), hvor det har vist seg vanskelig å starte forhandlinger om et forbud eller regulering av bruk av klaseammunisjon, som har uakseptable humanitære konsekvenser. En konferanse i Oslo i feb. 2007 endte med tilslutning til Oslo-erklæringen som slår fast at det skal forhandles fram en internasjonal avtale om klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Prosessen er nå godt i gang, og den første oppfølgingskonferansen ble holdt i Lima i mai. I tillegg til en rekke regionale møter i prosessen vil det være en ny konferanse i Wien i desember, etterfulgt av konferanser i Wellington og Dublin første halvdel av 2008. Det rapporters at over 80 land støtter Oslo-erklæringen.

Norge står overfor en særlig utfordring i forbindelse med Russlands erklæring om å trekke seg fra Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). FNs handlingsprogram fra 2001 for forebygging, bekjempelse og utrydding av ulovlig handel med håndvåpen er det viktigste globale instrumentet for samarbeid på området og også den viktigste rammen for Norges innsats i felt. Norge støtter også aktivt arbeidet for en konvensjon om kontroll med den internasjonale handelen med konvensjonelle våpen.

Mål

• Arbeide aktivt for fortsatte nedskjæringer i antallet kjernevåpen.

• Styrke det internasjonale arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.

• Videreføre den lederrolle Norge har internasjonalt for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime parallelt med kutt i de kjernefysiske arsenaler.

• Videreføre arbeidet i den såkalte 7-landskretsen for å fremme ikke-spredning av kjernevåpen og reduksjoner i antallet kjernevåpen.

• Fortsette å bygge ut nettverket med norske og internasjonale fagmiljøer i arbeidet med å identifisere nye og realistiske nedrustningsforslag.

• Videreføre arbeidet for å begrense bruken av klaseammunisjon.

Rapport 2006

Det var stor usikkerhet knyttet til Irans og Nord-Koreas kjernefysiske aktiviteter. Samtidig har et voksende antall land etterlyst en sterkere fremdrift på nedrustningsområdet. For Norge har det vært en overordnet målsetning å fremme en bred internasjonal enighet som bidrar til kjernefysisk nedrustning, og som styrker arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. Arbeidet innenfor det såkalte 7-landsinitiativet under norsk ledelse ble konsolidert. I tillegg har Norge innenfor denne kretsen gjennomført ulike tiltak for å fremme økt oppslutning om og iverksettelsen av nødvendige ikke-spredningstiltak i utviklingsland. Innenfor Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) var hovedfokus på nasjonal gjennomføring av destruksjonsforpliktelser under kjemivåpenkonvensjonen.

Norge videreførte sin økonomiske støtte til bygging av et destruksjonsanlegg i Russland. Videre har Norge støttet tiltak i OPCW-regi for universalisering og oppfølging og gjennomføring av avtaleverket i Afrika. Innenfor Biologivåpenkonvensjonen fortsatte Norge samarbeidet med likesinnede land for å styrke konvensjonen. Dette engasjementet bar frukter på Biologivåpenkonvensjonens sjette tilsynskonferanse i 2006, hvor man ble enige om et nytt arbeidsprogram fram til 2011. Norge spilte en aktiv rolle som leder for flere av forhandlingene under konferansen. Innenfor Konvensjonen om inhumane våpen (CCW) trådte Protokoll V om krigens eksplosive etterlatenskaper i kraft 12. november 2006. Til tross for at det var høyt prioritert i 2006 lyktes man ikke under den tredje tilsynskonferansen i november å vedta noen ny protokoll om anti-kjøretøyminer.

Norge videreførte i 2006 arbeidet for å få til mer omfattende forpliktelser i forhold til begrensninger på bruk av klaseammunisjon, men tilsynskonferansen kom bare til enighet om et diskusjonsmandat. Dette var bakgrunnen for at Norge tok initiativ til et møte i Oslo i 2007 uavhengig av CCW, med sikte å komme fram til et forbud mot klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser. Den tredje tilsynskonferansen for Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) fant sted i 2006 uten at man kom noe nærmere ratifikasjon av den tilpassede avtalen som ble vedtatt i 1999. Landene i NATO mener at Russland først må fullt ut oppfylle de øvrige forpliktelsene man ble enige om fra den tilpassede avtalen ble vedtatt (Istanbul-forpliktelsene). Dette innebærer at alt russisk militært materiell må trekkes ut av Georgia og Moldova.

Budsjett 2008

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), Konvensjonen om inhumane våpen (CCW), Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE), og forhandlinger om sikkerhets- og tillitskapende tiltak. For 2008 foreslås avsatt kr 11 325 000.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet har en sentral rolle i arbeidet for å sikre menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper, og er det fremste forumet for utvikling av regelverk og standarder på dette området i Europa. Europarådet er derfor viktig for å skape stabilitet, motvirke konflikter og bygge demokratiet i vår verdensdel. Europarådet står videre sentralt i arbeidet med å bidra til større forståelse og kontakt mellom kulturer, og har lagt særlig vekt på utdanning og ungdom i dette arbeidet. Samarbeidet er i de senere årene utvidet og omfatter blant annet utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner.

Europarådet forvalter over 200 internasjonale avtaler og konvensjoner som pålegger medlemslandene en rekke forpliktelser. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg er helt sentral for Europarådets arbeid med å styrke menneskerettighetenes stilling ved å sikre at medlemslandene overholder sine forpliktelser. Utenriksdepartementet samarbeider med en rekke av fagdepartementene om Europarådets aktiviteter.

Mål

Å følge opp målsettingene i den politiske erklæringen og handlingsplanen fra Europarådets tredje toppmøte i Warszawa i 2005 med operative retningslinjer for samarbeidet fremover, bl.a.:

• Sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

• Styrke arbeidet med interreligiøs og interkulturell dialog, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper.

• Bedre koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

• Arbeide for å få en mer kostnadseffektiv og åpen organisasjon.

Rapport 2006

Arbeidet med å følge opp Handlingsplanen fra toppmøtet var et hovedanliggende i 2006. Det ble arbeidet med forslag for å bedre situasjonen for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg som ved utgangen av 2006 hadde over 90 000 saker til behandling. Denne restansen utgjør en alvorlig utfordring for Domstolen. Norge har tatt initiativ til å opprette et frivillig fond (Trust Fund) for menneskerettigheter, forvaltet av Europarådets Utviklingsbank, som kan støtte reformarbeidet i enkeltland og dermed på sikt også avhjelpe Domstolens situasjon.

Flere Europakampanjer for sårbare grupper ble igangsatt og fulgt opp i 2006, bl.a. mot menneskehandel, mot diskriminering og intoleranse, og for funksjonshemmedes og barns rettigheter. Utarbeidelse av en hvitbok over arbeidet med interkulturell dialog ble påbegynt. Hvitboken ventes ved ferdigstillelsen i 2007 å bli et verdifullt oversikts- og referansedokument for iverksatte tiltak i Europa.

Forhandlingene om en ny samarbeidsavtale mellom Europarådet og EU for å styrke den politiske dialogen var blant de mest sentrale sakene i 2006. Avtalen ble underskrevet i mai 2007. Samarbeidet med OSSE på de fire identifiserte områdene toleranse og ikke-diskriminering, menneskehandel, nasjonale minoriteter og kamp mot terrorisme, er i god framgang.

Tiltak for å rasjonalisere arbeidet i organisasjonen ble identifisert, bl.a. var ulike organisasjonsmodeller for arbeidet som gjøres i sekretariatet og i ekspertkomiteene til diskusjon.

Den rådgivende komitéen for Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Ekspertkomiteen for Minoritetsspråkpakten, samt Den europeiske komiteen for sosiale rettigheter avla Norge besøk i 2006 med sikte på å rapportere om sine funn i 2007. Det fant sted muntlige høringer i Domstolens storkammer i to saker mot Norge, og det ble avsagt en dom mot Norge i 2006.

Budsjett 2008

Underposten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

For 2008 foreslås avsatt 35,7 mill. kroner.

Internasjonale råvareorganisasjoner

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold innenfor denne sektoren når det gjelder informasjonsutveksling, samarbeidsprosjekter rettet mot kompetansebygging for å forbedre produksjonsforhold, arbeidsforhold, samt leveranser og kvalitet. Norge er en av verdens største konsumenter av kaffe og har således interesse av godt samarbeid og gode produksjonsforhold samt sikre leveranser av kaffe av god kvalitet.

Budsjett

For 2008 foreslås avsatt kr 187 000.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Mål

Norge har vært medlem av Østersjørådet siden det ble etablert i 1992. Norsk deltakelse i Rådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk. Medlemskapet i organisasjonen gir mulighet for å bidra til en styrking av europeisk sikkerhet og politisk stabilitet i østersjøregionen, blant annet gjennom sosial og økonomisk utvikling. Rådet er et samarbeidsforum der Russland er medlem og utgjør således en møteplass både for konkret samarbeid og politisk dialog med Russland. EU-kommisjonen er også medlem, og EU-deltakelsen gir muligheter for dialog også med EU om utvikling og samarbeid i østersjøregionen med særlig vekt på Nordvest-Russlands sørlige del.

Det er i 2007 igangsatt en gjennomgang av Østersjørådets struktur og funksjon med sikte på å tilpasse Rådet bedre til dagens endrede situasjon i østersjøregionen og gjøre det mer effektivt. Blant annet innebærer utvidelsen av EU, med Polen og de baltiske land som nye medlemmer, nye forutsetninger.

Rapport 2006

Østersjørådet er det sentrale koordinerende organ for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm. En del av bevilgningen er øremerket sekretariatets arbeid med miljøsaker i østersjøregionen, «Baltic 21». Under islandsk og svensk formannskap har Østersjørådet i 2006 fortsatt sitt arbeid med å legge forholdene til rette for samarbeid i østersjøregionen på en rekke områder og spilt sin rolle som aktivt dialogforum for de 11 medlemslandene og EU-kommisjonen. Norske hovedprioriteringer har vært bekjempelse av organisert kriminalitet med særlig vekt på handel med mennesker herunder barn, økonomisk og sosial utvikling, utdanning, atomsikkerhetstiltak og energispørsmål samt regionalt og lokalt samarbeid.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 1 238 000. Beløpet vil i likhet med tidligere år i sin helhet gå til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm, inklusive sekretariatets arbeid med miljøsaker, og utgjør Norges andel på 12 pst.

2 Det europeiske institutt

Gjennom samarbeidet med amerikanske myndigheter, Kongressen, EU-kommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington. Instituttets mål er å spre informasjon om betydningen av transatlantisk samarbeid. Det har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjennom instituttets arrangementer mulighet til å presentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir inntak i europeiske prosesser og europeiske samtalepartnere.

For 2008 foreslås avsatt kr 100 000.

3 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Partene i konvensjonen kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. I tråd med prinsippet om avtalefrihet er hovedregelen imidlertid at partene selv løser sine tvister. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. Domstolen holdt sitt første møte i 1996, og har siden avsagt dom i en rekke saker. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2006

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2006. Den publiserte i juni 2006 en veiledning i forhold til saker som behandles av domstolen. Videre har domstolen avholdt et regionalt seminar i Dakar om Havrettsdomstolens rolle i internasjonal tvisteløsning. Domstolens saker den senere tid har i hovedsak dreid seg om omgående frigivelse av tilbakeholdte skip. Havrettsdomstolen har for øyeblikket kun en sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU, som gjelder spørsmål om bevaring og bærekraftig utnyttelse av sverdfiskbestanden i det sørøstlige Stillehavet.

Budsjett 2008

Havrettsdomstolens budsjett for 2007/08 er på 17,2 mill. euro og ble vedtatt i juni 2006 under Statspartsmøtet til FNs havrettskonvensjon. For 2008 foreslås avsatt kr 660 000 til dekning av Norges pliktige bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for Den internasjonale havrettsdomstol, jf. forslag til romertallsvedtak.

4 FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland, og dens hovedanklager er Carla del Ponte fra Sveits. President er Fausto Pocar fra Italia.

Rapport 2006

ICTY opererer nå med full kapasitet; seks rettssaker fordelt på to skift i tre rettssaler. Domstolen arbeider for å avslutte alle saker i første instans innen utgangen av 2008, og alle saker i ankeinstansen innen 2010, i tråd med Sikkerhetsrådets ønske uttrykt i 2003 (resolusjon 1503). Dette forutsetter at tiltalte personer blir pågrepet og overlevert til domstolen, men domstolen opplever fremdeles samarbeidsproblemer med stater i det tidligere Jugoslavia. Domstolen arbeider med å overføre saker som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av nasjonale rettssystemer basert på demokratiske prinsipper. Domstolen har iverksatt interne effektivitetstiltak for å implementere avviklingsstrategien. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i Jugoslaviadomstolen, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge er en av ti stater som har inngått soningsavtale med domstolen. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat innen 2010.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda, samt rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Hassan Bubacar Jallow fra Gambia er domstolens hovedanklager. Domstolen har sitt sete i Arusha, Tanzania. Tribunalets president er Dennis C. M. Byron fra St. Kitts and Nevis. Den norske lagdommeren Erik Møse har vært dommer ved domstolen siden 1999. Møse var domstolens president fra mai 2003 til mai 2007.

Rapport 2006

Rettssaker gjennomføres parallelt i de fire domskamrene, mye takket være tilførsel av tilleggsdommere (dommere som tilkalles ved behov). Som følge av en vedtektsendring i 2003 kan totalt ni tilleggsdommere sitte i domskamrene til enhver tid, og de kan også sitte i forundersøkelseskammeret i sin utnevnelsesperiode.

Domstolen arbeider med å gradvis gjennomføre sin avslutningsstrategi som bl.a. innebærer at domstolen skal konsentrere seg om de hovedansvarlige og overføre saker som involverer mellomledere til nasjonale domstoler. Rettssaker gjennomføres nå parallelt i fire domskamre. Det tas sikte på å avvikle all aktivitet i første instans innen 2008 og alt arbeid innen 2010. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i Rwandadomstolen, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, forutsetter utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunnet arbeider for å oppnå disse. Det følger av avviklingsstrategien at noen av sakene skal overføres til straffeforfølgning i samarbeidende tredjestater. Hovedanklager forespurte Norge i februar 2006 om mulig overføring av straffeforfølging i Bagaragaza-saken i henhold til statuttenes 11 bis. Norge stilte seg positive til denne forespørselen. Domstolen avslo imidlertid forespørselen i mai 2006, under henvisning til at den norske straffeloven ikke inneholder en særskilt bestemmelse om folkemord. Ankedomstolen stadfestet i juli 2006 denne avgjørelsen. Norge har også støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle.

Budsjett 2008

Det foreslås avsatt kr 13 829 000 til å dekke Norges pliktige bidrag til de to domstolene i 2008.

5 Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 som Norge ratifiserte i 1996. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2006

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet for muligheten for lete- og utvinningstillatelser for 15 år. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. I 2006 fortsatte drøftelsene om regler om undersøkelse og utvinning av flermetalliske sulfider. Forhandlinger om regulering knyttet til koboltrike skorper vil bli det bli forhandlet videre om når sulfid-reguleringene er på plass.

Budsjett 2008

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for toårs perioder og er basert på et nullvekstprinsipp. Budsjettet for 2007/08 ble vedtatt under Havbunnsmyndighetens 12. sesjon i august 2006 og er på USD 12,2 mill. For 2007 foreslås avsatt kr 327 000 til dekning av Norges andel. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak for Havbunnsmyndigheten, jf. forslag til romertallsvedtak.

6 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland. Philippe Kirsch (Canada) er Domstolens president og hovedanklager er Luis Moreno-Ocampo (Argentina).

Rapport 2006

Domstolen er nå fullt operativ. Den har hittil fått henvist tre situasjoner fra statsparter: situasjonen vedrørende Herrens frigjøringshær i Uganda, situasjonen i Ituri i DR Kongo og situasjon i Vest-Afrika i tiden etter landets ratifikasjon av Roma-vedtektene i 2002. I tillegg har FNs sikkerhetsråd referert situasjonen i Darfur til domstolen (resolusjon 1593). Hovedanklageren har åpnet etterforskning i alle fire situasjonene. Domstolen har bekreftet hovedanklagers tiltale mot Thomas Lubanga Dyilo på grunnlag av anklager om krigsforbrytelser i DR Kongo. Domstolen har videre vedtatt arrestordre mot to personer for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur og fem personer (hvorav en senere har død) for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i Uganda.

Domstolen disponerer midlertidige lokaler frem til 2012. Det arbeides derfor med å skaffe et permanent fremtidig hovedkvarter for domstolen. Diskusjonene er tildels byggeteknisk krevende, og av den grunn anbefales det at det settes av midler til deltagelse fra representanter med byggteknisk ekspertise på ekspertmøter i Den Haag. Det forventes at det vil være aktuelt å delta på 2 slike møter i 2008, av en varighet på 3 dager. Ekstrakostnadene for en slik deltagelse vil beløpe seg til kr 25 000. I tillegg vil det være behov for bistand til å evaluere byggeprosessen underveis.

Budsjett 2008

Domstolens budsjett for 2008 vil bli vedtatt på Domstolens fjerde statspartsmøte i november 2007. Basert på tallene for 2007 foreslås det avsatt kr 11 978 000 for å dekke Norges pliktige bidrag for 2007.

7 Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Samarbeidet i Arktisk råd omfatter alle de åtte arktiske statene; Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i Rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblant Samerådet, har status som faste deltakere.

Barentsrådet omfatter Norge, Sverige, Finland, Russland, Island, Danmark og EU-kommisjonen. Formålet er, gjennom samarbeid over grensene, å bedre økonomi, levekår og samarbeidsforhold i Barentsregionen. Det eksisterer innenfor Barentssamarbeidet en arbeidsgruppe for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere, samt et eget urfolkskontor, i tillegg til at urfolkenes representanter alltid inviteres til Barentsrådets møter.

Mål

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samer og russiske urfolk. Deltakelse og nettverksbygging for kvinner tillegges særlig vekt.

Rapport 2006

Midlene gikk i 2006 i all hovedsak til dekning av Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk råds møter.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 600 000.

8 Sekretariatet for Antarktis-samarbeidet

Mål

Norge har lenge arbeidet for å gi det internasjonale samarbeidet mellom partene i Antarktistraktaten et fast sekretariat. Dette ble opprettet på midlertidig grunnlag i Buenos Aires i 2004.

Rapport 2006

Stortinget fattet 13. juni 2006 vedtak om å godkjenne opprettelsen av sekretariatet. Sekretariatet innebærer en vesentlig styrking av samarbeidet under Antarktistraktaten. Viktige oppgaver er betjening av det årlige konsultative møte under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) og informasjonsspredning. Sekretariatet har for tiden seks ansatte i full stilling.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 225 000. Beløpet er for 2008 lavere enn normalt som følge av overskudd i sekretariatet tidligere år.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Mål

• OSSE skal være en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som gjennom politisk samarbeid skal forebygge konflikter og håndtere nye trusler mot europeisk sikkerhet som organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

• OSSE skal være pådriver for militær nedrustning og tillitsskapende tiltak mellom landene i regionen.

• OSSE skal bidra til utviklingen av stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene og en bærekraftig økonomisk utvikling som et ledd i arbeidet for et fredelig og enhetlig Europa.

• OSSE skal bistå deltakerlandene i å bygge demokratiske institusjoner, gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og styrke rettsstaten, og således bistå deltakerlandene i å oppfylle sine OSSE-forpliktelser.

• OSSE, som en regional samarbeidsorganisasjon under FN, skal bistå deltakerlandene i å gjennomføre forpliktelser landene har påtatt seg i FN og andre internasjonale organisasjoner når disse forpliktelsene faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

Rapport 2006

Gjennom sendelagene gjorde OSSE også i 2006 en viktig praktisk innsats for demokratisering og institusjonsbygging. OSSEs største sendelag befinner seg fremdeles på Balkan og OSSE bidrar der til at landene oppfyller de standarder som kreves for at de kan komme videre i sin prosess mot tettere euroatlantisk integrasjon. OSSE har støttet opp under tidligere president Ahtisaaris arbeid med å etablere en plan for Kosovos fremtidige status.

OSSE har fortsatt arbeidet med å finne fredelige løsninger på de interne regionale konfliktene i Georgia, Armenia/Aserbajdsjan og Moldova. Det har vært noe fremgang i forhandlingene om en fredsplan for Nagorno-Karabakh, men det er fremdeles usikkert om Armenia og Aserbajdsjan kan bli enige om en avtale. OSSE arrangerte i 2006 en giverkonferanse for oppbygging av Sør-Ossetia som er en viktig del av Georgias fredsplan for denne utbryteregionen. OSSEs formann meglet også i konflikten mellom Russland og Georgia knyttet til arrestasjonen av russiske offiserer i Georgia mistenkt for spionasje.

Den tilpassede avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) kunne heller ikke i 2006 tre i kraft. NATO-landene har motsatt seg å ratifisere avtalen før Russland innfrir sine forpliktelser fra OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999 om å trekke tilbake alle sine styrker og alt materiell fra Moldova og Georgia. Russland og Georgia er imidlertid blitt enige om en tidsplan for uttrekning. Denne er langt på vei gjennomført. Uenighet om formuleringer knyttet til Istanbul-forpliktelsene forhindret for fjerde år på rad en politisk slutterklæring fra OSSEs ministermøte. Arbeidet med å effektivisere organisasjonens strukturer og virkemåte ble på det nærmeste sluttført.

OSSE observerte totalt 10 valg i OSSE-området i 2006. Det årlige møtet om gjennomføringen av OSSEs forpliktelser i henhold til menneskerettigheter og demokrati ble avholdt i Warszawa. Det ble avholdt to egne høynivå-konferanser om fremme av toleranse og interkulturell og interreligiøs dialog. Temaet for årets økonomiske forum var transport. Norge bidro med å arrangere en konferanse om forholdet mellom transport, miljø og sikkerhet. Transportsikkerhet er viktig for å beskytte miljøet og bidra til energi- og klimavennlige transportveier, og for Norge er det viktig å dele våre erfaringer fra Nordområdene og det regionale samarbeidet i nord med andre land og regioner i OSSE-området.

Norge har i OSSE særlig engasjert seg for kampen mot menneskehandel, likestilling og gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, politi- og sikkerhetssektorreform, destruksjon av overskuddsammunisjon og -småvåpen, samt menneskerettighetsforsvarernes stilling. Norge har også arbeidet for at OSSE skal konsentrere seg om områder der organisasjonen har komparative fortrinn og bli bedre til å samarbeide med andre internasjonale organisasjoner.

Budsjett 2008

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst.

For 2008 foreslås avsatt totalt kr 38 575 000 .

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

Situasjonsbeskrivelse

EFTA ble opprettet i 1960 for å bygge ned handelshindringene medlemslandene imellom. De nåværende medlemsland er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTAs virksomhet er delt mellom EØS, der Norge, Island og Liechtenstein er medlemmer, og utviklingen av frihandelsavtaler med tredjeland hvor også Sveits deltar. EFTA-konvensjonen ble revidert i 2001.

EFTA-familien består av tre separate organisasjoner: Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Målet er at alle på hver sin måte skal bidra til en riktig og effektiv gjennomføring av EØS-avtalen. EFTA skal også fremme det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, på grunnlag av EFTA-konvensjonen, samt ivareta EFTA-landenes behov for frihandelsavtaler med land utenom EU og EFTA.

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk. I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2006

EFTA/EØS-samarbeidet ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte i 2006. Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 340 rettsakter i EØS-avtalen. Viktige rettsakter som ble innlemmet gjaldt blant annet bekjempelse av fugleinfluensa og beskyttelse av dyr under transport, utslipp fra motorvogner, større fleksibilitet for myndighetene med hensyn til offentlige innkjøp, sikkerhetskrav for tunneler, opprettelse av felles europeisk luftrom, urimelig handelspraksis overfor forbrukere og forbrukervernsamarbeid.

Frihandelsavtalen med SACU–statene (Tollunionen i sørlige Afrika – Afrika, Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland) ble undertegnet 26. juni 2006 i forbindelse med EFTAs ministermøte i Island. Forhandlingene med Canada, Egypt og Thailand ble videreført og det ble satt i gang forhandlinger med GCC (Gulf Cooperation Council: Saudi Arabia, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrain og Oman). Det ble arbeidet med å utvide kretsen av frihandelspartnere.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2006

Hovedoppgaven i 2006 var knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2006 var antall bindende EØS-rettsakter ca. 5450. Norge hadde pr. desember 2006 gjennomført 99,3 pst. av direktivene for det indre marked, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

3 EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2006

Domstolen ferdigbehandlet fem saker i 2006, hvorav tre dommer, en rådgivende uttalelse og en beslutning om å avslutte saken etter at den ble trukket.

Budsjett 2008 for EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2008 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2007 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 52,31 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2008 foreslås avsatt totalt 200 mill. kroner til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Mål

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir forvaltet av Nordisk Ministerråd. Statsministrene har det overordnete ansvar for samarbeidet, og samarbeidsministrene har det løpende og overordnede koordineringsansvaret. Samarbeidet tar utgangspunkt i områder der de nordiske land har felles interesser og som gir nordisk merverdi. For Norge er særlig samarbeidet innenfor utdanning og forskning, miljø, Nordvest-Russland, Arktis og samarbeidet med EU viktig.

Rapport 2006

I 2006 hadde Norge formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet. Norge la særlig vekt på Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen og kunnskap, fornyelse og verdiskaping. Dessuten videreførte formannskapet satsingene for å fjerne grensehindringer og for å gjøre det nordiske budsjettet mer tydelig og transparent.

Det ble startet et eget Russlandsprogram med vekt på et kunnskapsoppbyggings- og nettverksprogram for å bidra til en demokratisk samfunnsutvikling, åpne relasjoner over grensene og en regulert markedsøkonomi. Ministerrådet åpnet eget kontor i Kaliningrad. Et nytt samarbeidsprogram for Arktis ble iverksatt og samarbeidet ble evaluert. Samarbeidet med Barentsrådet ble styrket, og et eget program ble utarbeidet for økt samarbeid med frivillige organisasjoner i Russland og Hviterussland. Ministerrådet deltok aktivt i EUs nordlige dimensjon, og engasjerte seg med EU i demokratisering i Hviterussland ved å støtte et eksiluniversitet i Litauen. Samarbeidet i Vest-Norden økte gjennom Nordisk Atlantsamarbeid.

Angående velferdsmodellen ble det nedsatt et nordisk ungdomspanel som ga anbefalinger for fremtidens nordiske velferdssamfunn, med vekt på miljø, mobilitet og synliggjøring. Norge tok initiativ til en rekke prosjekt for å fremme nordisk samarbeid om universell utforming, bl.a. sammen med Russlands formannskap i Europarådet. Det avsluttede nordiske velferdsforskningsprogrammet ble fulgt opp gjennom en rekke nye initiativ, særlig i regi av Nordforsk.

Kunnskap, fornyelse og verdiskaping ble fulgt opp gjennom strategier og konkrete tiltak i de berørte fagministerråd og institusjoner. I effektiviseringsarbeidet ble det gjennomført en bred reformprosess av det nordiske budsjettet. I arbeidet med grensehindringer mellom de nordiske land ble det bl.a. vedtatt opprettet særskilte pådriverordninger på sentrale samarbeidsområder.

Budsjett 2008

Budsjettet for 2008 videreføres på samme nivå som i 2007. Norges andel av budsjettet i 2007 var 25,2 pst, og blir 26,6 pst i 2008. Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel. Det foreslås avsatt 248,4 mill. kroner i 2008.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Mål

OECD består av 30 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien inklusive alle G-7 landene. OECD har unike forutsetninger for å håndtere felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet. Organisasjonen har de senere år styrket sitt arbeid med en bred gruppe ikke-medlemsland. Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre.

Rapport 2006

OECDs nye generalsekretær Angel Gurria tiltrådte stillingen 1. juni 2006. Viktige vekstsentra i verdensøkonomien ligger utenfor dagens medlemskrets i OECD. På ministerrådsmøtet i mai 2006 ble det derfor besluttet å igangsette arbeidet med å identifisere land som kan inviteres til å slutte seg til organisasjonen samt å se på de finansielle konsekvenser av utvidelse av medlemstallet. På ministerrådsmøtet i mai 2007 ble det besluttet å invitere Russland, Chile, Estland, Slovenia og Israel til å innlede forhandlinger om medlemskap.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås det avsatt kr 25 231 000 som også omfatter byggeprosjektet Site project. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Mål

WTOs målsetting er å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

WTO administrerer et omfattende regelverk for internasjonal handel, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. WTO er også forum for forhandlinger om økt markedsadgang og nye regler for handelen. I den pågående forhandlingsrunden («Doha Development Agenda», DDA) forhandles det blant annet om markedsadgang for industrivarer (inkludert fisk og fiskeprodukter), om tjenester og landbruk, og om endringer i regelverket blant annet for antidumpingtiltak. Målet er å trekke de fattigste landene med.

Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen vil videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre DDA frem til et sluttresultat. Regjeringen vil i den forbindelse legge stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene, samtidig som norske interesser ivaretas. Det regelbaserte internasjonale handelssystemet i WTO videreutvikles til et best mulig redskap for rettferdig global styring.

Rapport 2006

Norge videreførte sin aktive deltakelse i den pågående forhandlingsrunden i 2006. Utover dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Norges ambassadør til WTO i Geneve var i 2006 leder for WTOs hovedråd. Særlig vekt er blitt lagt på å følge arbeidet i WTOs tvisteløsningssystem, der Norge i 2006 for første gang reiste en sak alene («laksesaken» mot EU). Videre har Norge videreført sin aktive deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land som hittil ikke har vært medlemmer, med særlig vekt på Russland, Ukraina og Vietnam. Vietnam ble opptatt som medlem i WTO på slutten av 2006.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 8 051 000. Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Mål

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar blant annet for å styrke byråets innsats innen forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2006

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Budsjett 2008

Det foreslås at det avsettes kr 1 235 000 for 2008.

2 Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Samtidig legger organisasjonen til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland i å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall.

Mål

• Arbeide for bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran og Nord-Korea.

• Styrke IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats i forhold til kjernefysisk trygghet og når det gjelder bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

Rapport 2006

Norge var medlem av IAEAs styre i perioden september 2005 – september 2007. Det har i hele styreperioden vært stor oppmerksomhet om Irans kjernefysiske program. IAEA har i rapporter til FNs Sikkerhetsråd slått fast at Iran fortsatt ikke har utvist det samarbeid og den åpenhet som er nødvendig for å gjenopprette sin internasjonale troverdighet. Sikkerhetsrådet vedtok i 2006 to resolusjoner, hvorav den siste innførte målrettede sanksjoner. Norge har i IAEAs styre arbeidet for å få Iran til å etterkomme de internasjonale påleggene, og samtidig understreket ønsket om å nå frem til en politisk forhandlingsløsning.

Norge har i styret gått inn for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg er i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler. IAEA har intensivert arbeidet for å sikre at statspartene til ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser gjennom de forsterkede verifikasjonsmekanismene (tilleggsprotokollen).

Norge leder an i arbeidet med å få begrenset bruken av høyanriket uran i sivil sektor og arrangerte sammen med IAEA en internasjonal konferanse i Oslo i juni 2006 om dette spørsmålet. Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale mekanismer for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av dets avfall. Dette er viktig for å hindre at nye land utvikler slik produksjonskapasitet som kan representere både en spredningsrisiko og en miljørisiko. Norge har også arbeidet for at IAEA skal få økt utviklingspolitisk uttelling for sin omfattende tekniske bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking. I lys av den forventede økningen i bruken av kjernekraft har Norge tatt et initiativ for å sikre IAEA en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av trygghetsarbeidet.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt 18 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IAEA, jf. forslag til romertallsvedtak. 

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Mål

IEA er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon på energisektoren. Hovedmålsettingen er å sikre medlemslandene energiforsyninger gjennom en beredskapsplan for olje og et langsiktig energiprogram. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeide. Norge deltar i samarbeidet ved en særavtale som ivaretar vår stilling som betydelig eksportør av olje og gass. IEA har de senere år lagt an en bred tilnærming med vekt bl.a. på energieffektivisering og bærekraftig utvikling, i tillegg til at man har etablert dialog med ikke-medlemsland. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energipolitikk, og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2006

Hovedinnsatsområdene i 2006 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Energisparing og fornybare energiformer, herunder teknologiutvikling, og samarbeid med ikke-medlemsland har stått sentralt. Forsyningssikkerhet innen gass er også blitt gitt økende oppmerksomhet. Den norske støtten i 2006 omfattet også bidrag til IEA-publikasjonen World Energy Outlook som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier, herunder innvirkningen av energibruk på klima og miljø. Publikasjonen er et sentralt referanseverk for energispørsmål som er med på å sette dagsorden for den internasjonale energidebatten. Hovedtema for årets utgave er Kina og India. Fra norsk side er det lagt vekt på klima- og utviklingsproblematikk knyttet til disse landenes energiutvikling.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 1 735 000. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IEA, jf. forslag til romertallsvedtak.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Mål

ECT gjenspeiler ønske om større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2006

51 stater og EU-kommisjonen hadde ved utgangen av 2006 undertegnet avtalen. Norge har undertegnet men ikke ratifisert, da traktatens tvisteløsningsmekanisme i investor-stat-forhold kan reise rettslige problemer.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 524 000.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Aktiviteten i de multilaterale eksportkontrollregimene har økt betydelig siden 2001. Det er vedtatt en rekke nye forpliktelser når det gjelder nasjonale tiltak for å hindre spredning av våpen, militært materiell og flerbruksvarer for masseødeleggelsesvåpen til ikke-statlige aktører. I tillegg arbeides det med å styrke eksportkontrollen for å hindre spredning av kjernefysiske våpen og leveringssystemer for masseødeleggelsesvåpen. Fra norsk side arbeides det aktivt innenfor regimene for å sikre at retningslinjer og varelister er relevante i forhold til dagens spredningstrussel og den teknologiske utviklingen. Den såkalte Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. Gjennom det multilaterale arbeidet søkes det å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder. Norge vil fortsette å bidra aktivt i dette arbeidet.

Rapport 2006

Etter terroranslagene i USA i september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter og Norge deltok også aktivt i dette arbeidet i 2006. Norge hadde formannskapet i Nuclear Suppliers Group (NSG) i perioden juni 2005 – juni 2006. I formannskapsperioden gjennomførte Norge også en omfattende dialog med en rekke ikke-medlemmer for å oppnå større forståelse for effektiv eksportkontroll.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 100 000 til Wassenaar-samarbeidet, som er eneste eksportkontrollregime med pliktig bidrag.

Marine ressurser

Den internasjonale hvalfangstkommisjon og Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis.

Mål

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) har som formål å sikre bærekraftig forvaltning globalt av de store hvalartene. Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål og er en pioner i utvikling og innføring av internasjonale metoder for å bekjempe 3U-fiske. Flere norske fartøyer fisker i CCAMLR-området, og interessen er stigende.

Rapport 2006

IWCs årsmøte i 2006 vedtok en erklæring om normalisering av organisasjonens arbeid, slik at det i fremtiden baseres på bl.a. konvensjonen og prinsippene om bærekraftig utnyttelse og om vitenskapelig grunnlag for vedtak. Erklæringen fikk imidlertid knappest mulig flertall, og møtet gjorde ingen fremskritt i arbeidet med å ferdigstille et nytt forvaltningsregime. Organisasjonen fungerer derfor ennå ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst. Norge vil likevel fortsette sine anstrengelser for å få organisasjonen til å fungere som det forvaltningsorgan det er ment å være.

CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (IUU- fiske) gjennom blant annet svartelisting av IUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukter. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Norske fartøy deltar i fisket etter både tannfisk og krill. I 2007-08 vil det bli gjennomført et norsk forskningstokt i Sørishavet ledet av Havforskningsinstituttet i Bergen. 

Budsjett 2008

For 2008 foreslås avsatt kr 1 212 000.

EØS-finansieringsordningen

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 er EØS/EFTA-landene (Island, Liechtenstein og Norge) forpliktet til å bidra med totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgarias og Romanias søknader om å bli part i EØS-avtalen er det avtalt at den eksisterende EØS-finansieringsordningen skal utvides til å også omfatte Bulgaria og Romania fra og med 1. januar 2007. Operasjonalisering av dette vil skje gjennom rammeavtaler mellom EØS/EFTA-landene og hhv. Romania og Bulgaria som forventes undertegnet høsten 2007. Ovennevnte vil medføre at EØS/EFTA-landene skal bidra med ytterligere om lag 72 mill. euro i perioden 1. januar 2007- 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen blir etter dette 672 mill. euro, eller om lag 5,43 mrd. kroner. Norges andel av dette utgjør ca. 94,6 pst. 1 Mottakerland under EØS-finansieringsordningen er etter utvidelsen i 2007 Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

Den norske finansieringsordningen

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og Det europeiske fellesskap om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen bidrar Norge med 567 mill. euro, eller om lag 4,59 mrd. kroner i samme periode (1. mai 2004 – 30. april 2009). Mottakerlandene under den norske finansieringsordningen er de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004, dvs. Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Bulgaria og Romania inngår ikke i den norske finansieringsordningen, men er underlagt egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74.

For begge ordningene må prosjektforslag godkjennes innen 30. april 2009, mens utbetalinger normalt må finne sted innen 30. april 2011. Hovedansvar for gjennomføring av prosjekter er lagt til mottakerlandene. Utenriksdepartementet har forvaltningsansvar for ordningene på norsk side, mens et eget sekretariat, Financial Mechanisms Office (FMO), bistår i den daglige forvaltningen. Det er etablert en egen styringskomité for EØS-finansieringsordningen, Financial Mechanism Committee (FMC), bestående av de tre giverlandene. Administrative utgifter knyttet til forvaltningen av ordningene dekkes over postene. I alle landene som omfattes av ordningene er det risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Det er derfor lagt stor vekt på krav til kontroll og revisjon i regelverket som er etablert.

Mål

Formålet med ordningene er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS gjennom å identifisere og finansiere gode prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor områdene:

• Miljøvern og fremme av bærekraftig utvikling.

• Bevaring av den europeiske kulturarv.

• Utvikling av menneskelige ressurser.

• Helse og barneomsorg.

• Akademisk forskning innen de nevnte områdene.

For å bidra til å styrke de nye medlemslandenes evne til fullt ut å delta i det indre marked i EØS er det under den norske ordningen i tillegg mulighet for å støtte:

• Schengen-tilpasning og styrking av rettsvesenet

• Regionalpolitikk

• Grenseoverskridende samarbeid

• Gjennomføring av EU-regelverket

Det er i norsk interesse å bidra til å redusere de økonomiske sosiale forskjellene i Europa. I tillegg er det et politisk mål å styrke de bilaterale relasjoner mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene fastlegger nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett er tversgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som støttes.

Rapport 2006

Ved utgangen av 2006 var rundt 65 pst. av midlene gjort tilgjengelig i mottakerlandene enten ved utlysninger av midler til prosjekter eller ved opprettelse av fond. I 2006 ble 91 søknader innvilget, på totalt 131 mill. euro, eller i overkant av 1 mrd. kroner. Tretten av disse gjelder fond; stipend-, frivillige organisasjoner-, såkornfond, samt fond for teknisk assistanse, for til sammen rundt 250 mill. kroner. Seks søknader ble avvist. Det ble i 2006 utbetalt 39 mill. kroner over post 72, og 49,6 mill. kroner over post 73.

De fleste mottakerland kom godt i gang med gjennomføringen av ordningene, og utlysning av midler ble gjennomført eller påbegynt i alle land unntatt Hellas. Det har vært stor interesse for ordningene i mottakerlandene, der man på åpne utlysninger i gjennomsnitt har fått inn søknader for 10 ganger tilgjengelig beløp. Malta, Polen, Slovenia og Tsjekkia er kommet lengst i gjennomføringen, mens Hellas, Kypros og Latvia er kommet kortest. Det er gjennomført årlige møter med mottakerlandene, med fokus på fremdrift, åpenhet i forvaltningen og gode kontrollrutiner. Samarbeidet mellom giverland og mottakerland fungerer bra.

Figuren viser fordeling på målområder av godkjente prosjekter og fond i 2006. Over 1/3 av prosjektene som ble godkjent i 2006 var støtte til kulturarv, dette skyldes at disse prosjektene i mange land har vært prioritert, fordi det er større investeringsprosjekter som tar lang tid. Den relative andelen av kulturarvprosjekter vil bli betydelig redusert kommende år. Miljø og bærekraftig utvikling forventes å bli det største området for ordningene totalt sett. Andre områder hvor det forventes mye støtte er helse og barn, forskning, utvikling av menneskelige ressurser, kulturarv og Schengen-tilpasning.

Likestilling og kvinner er ikke et eget målområde definert i avtalene med EU, men kvinne- og likestillingsprosjekter kan støttes som en del av andre målområder. Det er bl.a. gitt støtte til et rehabiliteringssenter for kvinner med rusproblemer i Tsjekkia, og et prosjekt for å støtte personer som er utsatt for vold i nære relasjoner i Warszawa, Polen. Totalt er det gitt støtte til 6 kvinne- og likestillingsprosjekter på totalt ca. 41,5 mill. kroner. I tillegg vil det gjennom fondene for frivillige organisasjoner i noen land bli rettet spesiell oppmerksomhet rundt kvinner og likestilling.

Gjennom kontakt og informasjonsutveksling med fagdepartementer, institusjoner, frivillige organisasjoner, arbeidslivets parter og norsk næringsliv, la Utenriksdepartementet til rette for at norske aktører skal kunne nyttiggjøre seg muligheter under ordningene der det er naturlig. Av de 91 søknader som ble innvilget i 2006 hadde 9 prosjekter norsk samarbeidspartner. En rekke av de fond som er opprettet vil også legge til rette for styrket bilateralt samarbeid.

Stipendfond ble opprettet i Tsjekkia og Ungarn. De vil bidra med finansiell støtte til utveksling og samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner i mottakerlandene og de tre giverlandene. I løpet av 2007 vil stipendfond bli opprettet også i flere andre mottakerland. Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er koordinator på norsk side.

Det skal opprettes fond for frivillige organisasjoner i nesten alle mottakerland, og i 2006 ble det opprettet slike fond i Tsjekkia og Ungarn (på miljøområdet). Den norske Helsingforskomité har bistått i arbeidet med å formidle kontakt mellom norske frivillige organisasjoner og organisasjoner i mottakerlandene.

Norske ambassader i mottakerlandene er aktive i arbeidet for å tilrettelegge for økt bilateralt samarbeid, og flere seminarer og informasjonsmøter er blitt avholdt i Norge og i mottakerlandene. Det er lagt ned mye arbeid med å gjøre informasjon tilgjengelig i Norge og i mottakerlandene, og egne nettsider oppdateres jevnlig med informasjon om status for ordningene og vedtatte prosjekter. I tillegg legges informasjon ut på Europaportalen, og det er opprettet egne hjemmesider om ordningene i alle mottakerland.

Budsjett 2008

Det foreslås bevilget 750 mill. kroner under kap. 116, post 72 EØS-finansieringsordningen og 650 mill. kroner under kap. 116, post 73 Den norske finansieringsordningen. Det foreslås videre at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt på 2 900 mill. kroner under kap 116, post 72 EØS-finansieringsordningen og 2 500 mill. kroner under kap. 116, post 73 den norske finansieringsordningen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Malawi

Den økonomiske situasjonen i Malawi ble kraftig forbedret i 2006. BNP-veksten økte til nærmere 8 pst., i første rekke som resultat av økt jordbruksproduksjon. Inflasjonen er redusert til 9 pst. Finanspolitikken anses fremdeles som god, selv om utenlandsk gjeldslette og opptakten til 2009-valget har skapt forventninger om økte offentlige utgifter. Husholdsundersøkelsen fra 2005 viste at halvdelen av Malawis vel 12 millioner mennesker levde under fattigdomsgrensen. Nyere undersøkelser viser imidlertid en viss reduksjon; også for gruppen ekstremt fattige. Selv om Malawi fortsatt er et av verdens fattigste land, er det en positiv utvikling med pågående offentlige reformer, institusjonsbygging og infrastrukturutvikling. Presidentens handlingsrom begrenses imidlertid av at hans parti har mindretall i Parlamentet. Langvarig strid mellom Regjeringspartiet og de to største opposisjonspartiene har over tid medført store utfordringer knyttet til Parlamentets beslutningsdyktighet. Konflikten har hatt en uheldig effekt på styresettsituasjonen. Perioden fram mot valget i 2009 vil være avgjørende for demokratiutviklingen i landet. Til tross for en positiv trend, er korrupsjon fortsatt et omfattende problem.

Norsk støtte til Malawi bygger på landets nasjonale fattigdomsstrategi. Støtten konsentreres rundt styresett inkludert budsjettstøtte, tjenestelevering på helse, hiv og aids, miljø- og naturressursforvaltning samt klimatilpasning gjennom bærekraftig landbruk. Særlige tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel unngås i samarbeidet.

Mosambik

Mosambik kan vise til en økonomisk realvekst på vel 8 pst. det siste året, men veksten er ujevnt fordelt. Det føres en markedsorientert økonomisk politikk. Parlamentet og det sivile samfunn er meget svake, og det er tendenser til at en elite dominerer både politisk og økonomisk. Regjeringspartiet Frelimo har siden 1975 vært det statsbærende parti. Den største utfordringen for videre demokratisering i Mosambik er å få en mer aktiv opposisjon og større grad av politisk pluralisme. På tross av at grunnleggende menneskerettigheter er nedfelt i grunnloven, utgjør fattigdom og korrupsjon betydelige hindre for at menneskerettighetene blir innfridd, spesielt for kvinner. Regjeringens anti-korrupsjonsstrategi fokuserer på mange viktige tiltak, men det er store utfordringer knyttet til gjennomføringen av strategien. Blant annet er framdrift i reformer på grunnleggende områder som justis- og domstolssektoren svak. Bistand utgjør om lag 40 pst. av nasjonalinntektene og 50 pst. av statsbudsjettets utgiftsside, og giversamfunnet har betydelig innflytelse på myndighetens utviklingspolitikk.

Norsk støtte til Mosambik bygger på landets ­fattigdomsstrategi. Ny intensjonsavtale fra 2006 med Mosambik angir hovedsamarbeidsområdene helse, naturressursforvaltning/miljø/fiskeri og energi, samt godt styresett, inkludert budsjettstøtte.

Zambia

Zambia hadde en positiv økonomisk utvikling i 2006 med fortsatt makroøkonomisk stabilitet og 6 pst. vekst. Inflasjonen var ved utgangen av året på under 10 pst., for første gang på flere tiår. Mye av veksten i 2006 skyldtes økt produksjon av kopper og høye kopperpriser, samt økt eksport av landbruksprodukter. Samtidig har det vært en markant oppgang i utenlandske investeringer, først og fremst i gruvesektoren, men også til turistnæringen og andre sektorer. Økonomisk fremgang har imidlertid bare i begrenset grad ført til fattigdomsreduksjon, selv om den har snudd en negativ trend. Mens den absolutte fattigdomsraten i 2004 var på 68 pst., vil den bevege seg ned mot 60-62 pst. i løpet av 2007. Det ble avholdt president- og parlamentsvalg i 2006, som av uavhengige observatører ble ansett som fritt og rettferdig. Grunnlovsreform betraktes imidlertid som nødvendig for å ytterlige konsolidere Zambias demokrati. Fremdriften i viktige nasjonale reformprosesser, herunder privatsektorreform og desentralisering er svak.

Norsk støtte til Zambia bygger på prioriteringer i landets nye nasjonale utviklingsplan, og konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte, miljø og naturressursforvaltning samt utdanning. Anti-korrupsjonsarbeid og mer åpenhet rundt offentlig forbruk er sentrale utfordringer.

Burundi

Etter nærmere 13 år med væpnet intern konflikt har Burundi siden august 2005 hatt en demokratisk valgt regjering. Dette er den lengste perioden med demokratisk styre i landets historie, og til tross for fortsatte utfordringer synes den politiske situasjonen i landet relativt stabil. Burundi er i dag et av verdens fattigste land. Fattigdom er identifisert som en av de største utfordringene for å sikre fortsatt fred i landet. Fred i Burundi vurderes som et viktig bidrag for å sikre stabilitet og utvikling i hele Great Lakes regionen. Norges engasjement i Burundi har økt som et bidrag til å sikre fred, stabilitet og utvikling både i Burundi og dermed også i hele regionen. I 2006 besluttet Norge å opprette en ambassadeseksjon i Bujumbura. Norge er vise-formann i FNs Fredsbyggingskommisjon og leder kommisjonens arbeid knyttet til Burundi.

Norsk bistand til Burundi vil være et bidrag til å sikre overgangen fra konflikt til fred i landet. Den norske støtten vil i all hovedsak kanaliseres som budsjettstøtte gjennom Verdensbanken. Norge fortsetter å støtte tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne. Den norske innsatsen i Burundi har fokus på oppfølging av sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Uganda

Uganda ble på 90-tallet referert til som en av suksesshistoriene innen bistand. Imidlertid har Uganda de siste årene opplevd en viss stagnasjon når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Den økonomiske veksten er redusert til om lag 5 pst. og trues ytterligere av en alvorlig energikrise. Befolkningsveksten på 3,4 pst., en av de høyeste i verden, reduserer effekten av den økonomiske veksten. I løpet av de siste årene har det også vært en noe bekymringsfull utvikling både når det gjelder økonomisk og politisk styresett. Risikoen ved å gi bistand til Uganda har derfor økt. Forsøkene på politiske innstramninger og underminering av rettsstaten har imidlertid blitt møtt med sterke motkrefter både fra det sivile samfunn, media, politikere tilhørende både opposisjonen og regjeringspartiet, og ikke minst statlige etater selv. Valget i 2006 ble gjennomført på en tilfredsstillende måte rent teknisk, men opposisjonen påklaget valgresultatet til høyesterett, som pekte på en rekke ikke-demokratiske forhold ved valget. Opposisjonen økte likevel sin representasjon i parlamentet og det er rom for opposisjon og motstand. Utfordringen består i å sørge for tilstrekkelig politisk rom for å sikre de institusjoner som er viktig for en demokratisk og positiv utvikling. Forhandlinger mellom myndighetene og opprørshæren LRA (Lord Resistance Army) om fred i Nord-Uganda gir håp om en slutt på den lange konflikten og befolkningens lidelser som følge av den. Prosessen er imidlertid svært sårbar og vanskelig.

Norsk bistand til Uganda støtter opp om landets egen innsats for å redusere fattigdommen i landet, og til en fredelig løsning av landets interne konflikter. I rammen av Ugandas felles giverstrategi, konsentreres norsk støtte om budsjettstøtte, godt styresett inklusiv korrupsjonsbekjempelse og offentlig finansforvaltning, energi og miljøsektoren samt likestilling.

Madagaskar

President Ravalomanana ble gjenvalgt for en ny femårs periode i desember 2006. Valgene ble av internasjonale valgobservatører ansett som frie og uavhengige selv om enkelte mangler og feil ble påpekt. Mer enn to-tredeler av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og livnærer seg i hovedsak gjennom jordbruk. De siste årene har landets økonomi og investeringsklima hatt en positiv utvikling. Men med en befolkningsvekst på nesten 3 pst., er den nåværende vekstraten på litt under 5 pst. (2006) langt fra tilstrekkelig for å få bukt med den omfattende fattigdommen. Landets fattigdomsstrategi har som ambisjon å sikre fortsatt stabil økonomisk vekst og er fundert på tre søyler: Godt styresett; bedre fordelingspolitikk , samt bedre tilgang på offentlige tjenester, spesielt utdanning og helse.

Norsk støtte til Madagaskar bygger på landets egne planer for fattigdomsbekjempelse. Styresett og utdanning videreføres som hovedsektorer for samarbeidet. En ny bilateral avtale om samarbeidet mellom Norge og Madagaskar planlegges undertegnet ved årsskiftet 2007/2008.

Etiopia

Etiopias beslutning om en reduksjon i staben ved den norske ambassaden, begrenser kapasiteten til forvaltning av bilateralt utviklingssamarbeid. Nesten 50 pst. av Etiopias BNP kommer fra landbrukssektoren og økonomien varierer med nedbørsmengden. Til tross for at Etiopia har hatt en gjennomsnittlig vekst på drøye 6 pst. i perioden 2002 – 2006, fikk nærmere 10 millioner mennesker matvarebistand i 2006. Myndighetene har betydelige finansieringsproblemer som følge av stopp i budsjettstøtte etter valgene i 2005, og gjennomføringen av Etiopias fattigdomsstrategi er ­forsinket. Reformene i offentlig forvaltning går langsomt og har liten forankring i befolkningen. Giverne er enige om at bistandsdialogen må knyttes til dialog om styresett og menneskerettigheter. Usikkerhet knyttet til de forestående lokalvalgene ved årsskiftet og den regionale spenning i forholdet til Somalia og grensekonflikten med Eritrea, innebærer åpenbare risikoelementer i arbeidet med å nå målene for utviklingssamarbeidet med Etiopia.

Gjennom bistanden til Etiopia bidrar Norge til å støtte opp om Etiopias evne til å takle landets fattigdomsproblemer. Samarbeidet inkluderer tiltak for å styrke demokrati og menneskerettigheter i landet, inkludert kvinners rettigheter og likestilling. Det arbeides også for å bidra til en løsning på vedvarende forringelse av miljø og den sårbare matvaresituasjonen. Hovedtyngden av bistanden til Etiopia går gjennom FN-systemet og frivillige organisasjoner.

Tanzania

Tanzania er inne i en periode med stabil økonomisk årlig vekst på om lag 6 pst. Det internasjonale pengefondet (IMF) er svært positive til de siste års utvikling i Tanzania, i forhold til inflasjon og renteutvikling, økt skatteinngang og reformer i finanssektoren. Kampen mot korrupsjon blir en viktig indikator på regjeringens reformvilje framover. Den økonomiske veksten, som forventes å overstige 7 pst. i 2007, må øke ytterligere for å holde tritt med befolkningsveksten. Det vil bli viktig å øke inntektene fra utnyttelsen av Tanzanias naturressurser, bl.a. gjennom bedre avtaler med internasjonale selskaper og større åpenhet i forvaltningen av ressursene. Vekst på landsbygda, særlig innen landbruket, blir svært viktig. Tanzania er svært sårbar for klimaendringer. Landbruket er helt avhengig av nedbør, og elektrisitetsforsyningen er i stor grad basert på vannkraft. Den politiske situasjonen er preget av stabilitet. En mer frittalende presse og et mer aktivt parlament gjør at regjeringen i større grad ansvarliggjøres. Dette gjelder bl.a. i kampen mot korrupsjon, en mer effektiv statsadministrasjon og en politisk løsning på konfliktspørsmål knyttet til Zanzibar. Situasjonen på Zanzibar har i mange år ført til spenninger mellom regjering og opposisjon. Forhandlinger mellom partene pågår, og det er håp om en snarlig løsning.

Norsk støtte til Tanzania bygger på landets nasjonale fattigdomsstrategi gjennom budsjettstøtte supplert med støtte til finansforvaltning og korrupsjonsbekjempelse, godt styresett, naturressursforvaltning og energi. Tanzania er også et viktig land i regjeringens satsing på tusenårsmål 4 og 5 om reduksjon av barne- og mødredødelighet. I samarbeidet med FN vektlegges FN-reform på landnivå der Tanzania er et pilotland. Norge støtter opp under finansreformarbeidet og utviklingsdialogen med Zanzibar.

Sudan

Den økonomiske veksten i BNP i Sudan var i 2006 på om lag 11 pst., men den økonomiske utviklingen skjer hovedsakelig i de sentrale områdene i nord. En hovedutfordring for Sudan er de massive forskjellene i inntekter og tilgang til grunleggende sosiale tjenester.

Gjennomføringen av fredsavtalen fra 2005 mellom nord og sør går saktere enn forventet og på flere sentrale punkter har det vært lite framgang. Dette gjelder særlig forberedelsene til folketelling og valg og spørsmålet om hvor grensen går mellom nord og sør. Det er fortsatt viktig at det internasjonale samfunn støtter opp om gjennomføringen av avtalen både finansielt og politisk. I Sør-Sudan er det sentrale regjeringsapparatet på plass, mens administrasjonen på delstats- og kommunenivå fortsatt er svakt. Sør-Sudans regjering har tatt viktige skritt for å sikre åpenhet og hindre korrupsjon, men med svak offentlig forvaltning er risikoen for misbruk betydelig. Det legges stor vekt på dette i innrettingen av bistanden. Den økonomiske situasjonen for regjeringen i Sør-Sudan er sårbar da over 90 pst. av dens inntekter er overføringer av oljeinntekter fra nord. God utnyttelse av oljeinntektene vil være avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse i alle deler av landet.

Den norske støtten gis hovedsakelig til Sør-Sudan og andre krigsrammede områder, men det gis også støtte til nasjonale tiltak som er av betydning for en fredelig utvikling. I tillegg vil Norge ha et direkte bilateralt samarbeid med regjeringen i Sør-Sudan på utvalgte områder og med den nasjonale regjeringen i Khartoum om petroleumsspørsmål. I Sør-Sudan vil Norge arbeide gjennom et giverkontor som opereres i fellsskap av Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Canada .

Andre land

I samsvar med intensjonsavtalen om utviklingssamarbeid med Kenya for perioden 2004-2008, støttes arbeid for å fremme godt styresett og bekjempelse av korrupsjon med særlig fokus på justis­sektoren, offentlig finansforvaltning og sivile samfunnsaktørers rolle.

Samarbeidet med Angola konsentreres rundt energi med fokus på petroleum, godt styresett og menneskerettigheter, og utdanning. Det arbeides med å legge om samarbeidet med en gradvis utfasing av den tradisjonelle bistanden til økt fokus på faglig samarbeid med vekt på petroleumssektoren.

Støtten til Eritrea kanaliseres til de mest sårbare og utsatte gruppene av befolkningen, med fokus på matvaresikkerhet, naturressursforvalgning, samt kvinner og likestilling.

Støtten til Mali konsentreres om styresett og menneskerettigheter, utdanning og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Forvaltningen av samarbeidet er delegert til Sverige.

Samarbeidet med Nigeria konsentreres rundt petroleumsforvaltning og styresett, herunder demokrati og menneskerettigheter med særskilt vekt på kvinners rettigheter. Nigeria er også et viktig land i Regjeringens satsing på tusenårsmål 4 og 5 om reduksjon av mødre- og barnedødlighet.

Samarbeidet med Sør-Afrika konsentreres om miljø- og naturressursforvaltning, forskning og høyere utdanning, styresett og menneskerettig­heter, og energi. Fram mot 2010 arbeides det med å fase ut tradisjonelt, bilateralt bistandssamarbeid og å dreie innsatsen mot faglig samarbeid og regionale utfordringer.

Rapport 2006

Rapport for 2006 gjenspeiler budsjettstrukturen før omleggingen etter 2007. For mer utfyllende landvise rapporter vises det til departementets årsrapport over bilateral bistand.

Rapport 2006, post 70 – Malawi

Styresett og menneskerettigheter

Med støtte bl.a. fra Norge er grunnloven revidert. Dette har vært en inkluderende prosess og viktige styresettspørsmål er løftet fram. Norge har bidratt til at Menneskerettighets-kommisjonen, Ombudsmannskontoret og Antikorrupsjonsbyrået fortsetter sitt virke. Det er med visse unntak god framdrift i behandlingen av korrupsjonssaker. Som følge av fraværet av folkevalgte representanter på lokalt nivå, var Norges direkte støtte til desentraliseringsprosessen svært begrenset.

Helse, hiv og aids

Norge delfinansierte sektorprogrammet for helse og den nasjonale aidskommisjonen. Målinger fra 2004-2006 viser at antallet pasienter på antiretroviral behandling er økt fra 40 000 til 60 000 og barnedødeligheten er sunket fra 133 til 118 pr 1000. Den norske støtten til Malawi College of Medicine har bidratt til at deres mål om en tredobling av antall utdannede leger pr år til 60 nesten er nådd. Andelen kvinnelige studenter er samtidig økt til nær 40 pst.

Landbruk

Støtten til det nasjonale såfrø- og kunstgjødselsprogrammet bidro til et betydelig maisoverskudd, i motsetning til den alvorlige matmangelen i forrige sesong. Støtten til den nasjonale organisasjonen for småbønder styrket bøndenes forhandlingskraft og kvinnenes stilling i organisasjonen, ved at det for første gang ble utnevnt en kvinnelig studieleder. Som leder av givergruppen for landbruk har Norge fått en særlig rolle i dialogen med myndighetene om langsiktig landbruksutvikling. Miljø og bærekraftig forvaltning har vært sentrale problemstillinger i dialogen rundt landbrukssektoren. I tråd med prioritet nummer en i Malawis handlingsplan for klimatilpasning, ble det i 2006 iverksatt to nye partnerskap med vekt på bærekraftig naturressursforvaltning, irrigasjon og vannforvaltning.

Økonomiske reformer/budsjettstøtte

Samlet sett vurderes oppfyllelsen av indikatorene for budsjettstøtte som tilfredsstillende. Den makroøkonomiske situasjonen er kraftig forbedret i form av økt vekst og betydelig lavere inflasjon og rentenivå. Etterslep i avlevering av statsregnskap og revisjonsrapporter fortsetter å være en utfordring. Støtten til statistikkbyrået har vært et viktig bidrag i produksjon av årlig statistikk om fattigdomsutviklingen i Malawi. Arbeid med revidering av nasjonalregnskapstall ble videreført og en omfattende landbrukstelling ble påbegynt. Den norske støtten til Riksrevisjonen var bl.a. knyttet til opplæring og forbedringer av revisjonsstandarder.

Rapport 2006, post 71 – Mosambik

Helse, hiv og aids

Så godt som hele den norske støtten til helsesektoren gikk til de etablerte giverfondene. 23 nye helsesentre ble ferdigstilt og antall rådgivningsklinikker for ungdom økte fra 89 til 149. Ved utgangen av 2006 mottok 44 100 personer antiretroviral behandling på 150 klinikker, men fremdels mottar bare 20 pst. av de som kvalifiserer til det, behandling. Det ble vedtatt en plan for utdanning av 2000 nye helsearbeidere fram mot 2010. Vaksineprogrammets mål om at 95 pst. av alle barn skal bli vaksinert ble nådd. Norge bidro gjennom UNFPA til at temaene reproduktiv helse, hiv og aids kom inn i pensum på ungdomsskoler.

Energi

Norge støttet utbygging av linjenettet og kapasitetsbygging i energiministeriet og petroleumsinstituttet. I løpet av året hadde 8,5 pst. av befolkningen tilgang til strøm, og målet om å nå 10 pst. i 2009 er realiserbart. Elektrifisering av landsbygda i Gurue, Cuamba, Lichinga og Namacurra ble sluttført, og programmet for landsbygdelektrifisering fortsetter. Økt støtte til et svakt energiministerium, med Norge som ledende giver, ble forberedt for oppstart i 2007. Norsk støtte til petroleumssektoren gikk blant annet til Miljøverndepartementet (miljøkonsekvenser). En større evaluering av norsk oljebistand vurderte støtten til Mosambik gjennom to ti-år som svært viktig for utviklingen av rammebetingelsene for sektoren.

Fiskeri

Samarbeidet mellom fiskerimyndighetene og bl.a. Havforskningsinstituttet i Bergen ga positive resultater for forskningsbasert ressursforvaltning, og den norske støtten bidro til økt kompetanse i fiskeriforvaltningen. Forbedret ressursforvaltning bidro til at total fangst økte med 7 pst. Et integrert landsbygdutviklingsprogram for småskalafiskere viste god progresjon i 2006. Mosambik videreførte arbeidet med kvalitetskontroll og rehabilitering av havner.

Budsjettstøtte

I 2006 ble 65,1 pst. av Mosambiks samlede budsjettmidler brukt på utgiftsområder prioritert i strategien for fattigdomsbekjempelse. Skatte- og avgiftsandelen av BNP var i 2006 14,2 pst., noe i underkant av målsettingen på 14,8 pst. Reformene innenfor finansforvaltning viste framgang. Situasjonen i justissektoren er fortsatt dårlig og det var få resultater å vise til i kampen mot korrupsjon. Norsk støtte til statistikkinstituttet styrket forutsetningene for måling av fattigdomsutviklingen, noe som vies stor oppmerksomhet blant både myndigheter og givere.

Korrupsjonsbekjempelse og kvalitetssikring

Norge fulgte opp regjeringens antikorrupsjonsstrategi blant annet ved å skaffe profesjonell hjelp til å følge anbudsprosessene i et større elektrisitetsprosjekt.

Rapport 2006, post 72 – Tanzania

Styresett og menneskerettigheter

Reform av lokalforvaltningen og et samarbeidsprosjekt med det norske Finansdepartementet var hovedsatsinger. Norge har bidratt til bedre resultater og rapportering fra revisjon av nasjonalbudsjettet, større åpenhet og deltakelse av parlamentet i kontrollprosessen, generell framgang i finansforvaltningsreform, en positiv start på inkludering av Zanzibar i reformene, oppdatert skattelov, ny lov i 2006 mot å gi gaver til velgere under valg og ny generell lov mot korrupsjon vedtatt i 2007.

Infrastruktur

35 km distriktsvei og 70 km hovedvei ble oppgradert. 45 000 husstander på Zanzibar har fått mulighet for tilkobling til strømnettet. En undersjøisk kabel for å forsyne Pemba med elektrisitet fra fastlandet er under planlegging. Innføring av en revidert og mer bærekraftig elektrisitetstariff er under etablering.

Miljø

Forvaltningen av skogressursene ble forbedret i flere distrikt i Tanzania. Norge finansierte en studie som satte fokus på korrupsjon i forbindelse med tømmereksport fra Tanzania. Norge har bidratt til bedre klima gjennom tiltak som skogplanting, utvikling av mer effektive vedovner for husholdninger og for produksjon av trekull.

Hiv og aids

Støtten til bekjempelse av hiv og aids bidro med utbygging av blodbank, opplæring og utplassering av spesialopplært personell til helsesektoren og tiltak gjennom sivile organisasjoner via et samarbeid med andre utviklingspartnere. Støtten til Haydom Hospital bidro til dekning av helsetjenester til over 400 000 mennesker.

Utdanning

Støtten til høyere utdanning gikk i hovedsak til de tre universitetene University of Dar es Salaam, Sokoine University of Agriculture, og Mzumbe University. Norsk støtte har gradvis blitt dreid mot kvalitative sider blant annet ved forskning og kunnskapsformidling. Antall kvinnelige studenter er nå på ca. 40 pst.

Budsjettstøtte

Norge hadde en strategisk posisjon i ledertroikaen blant giverlandene for budsjettstøtteprogrammet fram til juni 2006. Dialogen om budsjettstøtte gjorde gode framskritt. Sivilt samfunn deltok i gjennomgangen for første gang. Tanzanias oppfyllelse av de vesentligste indikatorene for å gi budsjettstøtte er generelt tilfredsstillende. Tanzania rapporterer også om at giversamarbeidet har vært tidsbesparende for myndighetene og effektiviserende for bistanden.

Rapport 2006, post 73 – Uganda

Styresett og menneskerettigheter

Norge bidro til å styrke sentrale offentlige institusjoner knyttet til godt styresett. I anti-korrupsjonsarbeidet ble det gitt støtte til finansforvaltningsprogrammet FINMAP, til Ugandas riksrevisor, til justissektoren og til media.

Økonomisk vekst og næringsutvikling

Norge støttet kapasitetsbyggingsprogram for Uganda Electricity Transmission Company Limited og for Petroleum Exploration and Production Department i Energiministeriet. Gjennom økonomisk og politisk støtte til National Forestry Authority ble det gitt bidrag til en bedre offentlig forvaltning av skogsektoren.

Sosial utvikling

Norge har i flere år støttet Makerere Universitet, og det er etablert enheter ved hvert fakultet som jobber med integrering av kvinne- og likestilling­hensyn. Dette fokuset er også et uttalt mål i universitetets strategiske plan. Sammen med Sveriges statlige bistandsorganisasjon, Sida, har Norge støttet UNIFEM for økt deltagelse og synliggjøring av kvinner i fredsforhandlingene i Nord-Uganda.

Budsjettstøtte

Den norske budsjettstøtten som gis i rammen av Ugandas egen fattigdomsstrategi, er øremerket et fattigdomsfond konsentrert om sosiale sektorer. I henhold til resultater fra årlig budsjettstøttegjennomgang vises det til at fremdriften innen tjenesteleverandør-sektorene, som Norge bidrar til, ble vurdert som generelt tilfredsstillende (helse, utdanning, landbruk, vann og sanitær).

Nord-Uganda

I tillegg til å støtte bestrebelsene for en fredelig løsning på konflikten i Nord-Uganda, gir Norge betydelige midler til tiltak for de mange internt fordrevne i Nord-Uganda.

Rapport 2006, post 74 – Zambia

Utdanning

Gjennom en felles finansieringsordning og et institusjonssamarbeid med det norske Kunnskaps­departementet bidro den norske støtten til ansettelse av 7100 lærere og ferdigstilling av 151 skoler med 250 nye klasserom. Gjennom strategisk partnerskap med Redd Barna og Kirkens Nødhjelp er det gitt støtte til kirkesamfunns- og lokalsamfunnsbaserte skoler.

Styresett og menneskerettigheter

Gjennom norsk støtte og institusjonssamarbeidet mellom norsk og zambisk riksrevisjon har den zambiske riksrevisjonen fått bedre kvalitet og økt kapasitet. Ni nye provinskontor er etablert. Innen anti-korrupsjonsarbeidet er 81 korrupsjonssaker forfulgt rettslig.

Støtten til justissektoren har bidratt til at mer en 40 000 personer har oppsøkt lokale sentre som gir folk informasjon og råd om rettigheter og hjelp med tvisteløsning. Det ble gitt rettshjelp til folk med lav inntekt i 1500 nye saker. Ventetiden i domstolen er redusert i Lusaka som følge av et nytt rettssalskompleks.

Miljø, naturressursforvaltning og matvaresikkerhet

I nasjonalparkene South Luangwa og Kafue har Norge bidratt til at krypskyting er redusert. Inntektene fra økt turisme i South Luangwa ga ca. 1000 husholdninger inntekter. Et program for naturressursbevarende næringsutvikling ga rundt 40 000 bønder et bedre inntektsgrunnlag og mindre behov for å livnære seg ved krypskyting. Innen matvaresikkerhet og landbruk har en videreført landbruksstøtten via Nederland, og undertegnet ny avtale med Sverige. En omfattende støtte til etablering av et mer miljø- og klimatilpasset jordbruk er påbegynt.

Budsjettstøtte

En gjennomgang av budsjettstøtten viste at denne har vært med på å gi fortsatt solid framgang på områder som makroøkonomi, offentlig finansforvaltning, utdanning og helse. Landet har opplevd lav inflasjon, økt vekst, overskudd i utenriksregnskapet og lave underskudd i statsbudsjettet. Det er økte allokeringer av midler i statsbudsjettet til utdanning og helse.

Rapport 2006, post 78 – Regionbevilgning for Afrika

Angola

Styresett og menneskerettigheter

Institusjonssamarbeidet for å bygge opp kompetanse på statistikk bidro til gjennomføringen av en husholdsundersøkelse som omfattet 12 000 huststander. Støtten til rettssektoren bidro til at 895 enkeltpersoner fikk assistanse til å ta opp brudd på menneskerettighetene og sju saker ble ført til høyesterett. Støtte til kurs for sentrale rettsmyndigheter bidro til opplæring om menneskerettigheter i politiet, til etablering av en lovreformkommisjon og til løslatelse av flere hundre fengslede uten lov og dom. Borgerrettsopplæring ble støttet tilknyttet kommende valg, og støtten til minerydding resulterte i Angolas første nasjonale database over mineområder.

Energi

En stat-til-stat avtale ble inngått for videreføring av institusjonssamarbeid mellom petroleumsdepartementet og norske fagressurser.

Utdanning

Den norske bistanden har bidratt til etterutdanning av samtlige lærere på første skoletrinn, skoledirektører i grunnskolen samt utdanningsdirektører, seksjonsledere og inspektører. Det er gjennomført en studie om kjønnsforskjeller i skolen, med formål å styrke jenters utdanning.

Støtten har bidratt til at over 28 000 elever som har falt utenfor det ordinære skolesystemet pga. krig og uroligheter, har fått et utdanningstilbud. Av disse var 44,5 pst. jenter.

Eritrea

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

En spent innenriks- og utenrikspolitisk situasjon la store begrensninger på bistandssamarbeidet med Eritrea. Svak institusjonell kapasitet førte til forsinket fremdrift i planene for statistikkutvikling og lærerutdanning, og ga begrenset rom for demokratiutvikling gjennom støtte til det sivile samfunnet. Kun sju internasjonale frivillige organisasjoner er igjen i landet, mens uavhengige lokale frivillige organisasjoner er ute av stand til å spille en vesentlig rolle. Hiv og aids- programmet støttet gjennom UNICEF og UNFPA oppnådde gode resultater. Innsatsen mot kjønnslemlestelse, som Norge støtter gjennom UNFPA, har myndighetenes fulle støtte.

Fred, forsoning og stabilitet

Av internt fordrevne ble 20 600 personer gjenbosatt ved hjelp av UNDP i 2006. Internasjonale frivillige organisasjoners planlagte medvirkning i programmet, herunder Kirkens Nødhjelp, ble imidlertid sterkt redusert grunnet svak koordinering, og delvis manglende godkjenning av organisasjonenes planer og programmer fra myndighetenes side. Planlagt støtte til rehabilitering av mineofre ble forsinket grunnet manglende planleggings- og gjennomføringskapasitet i UNDP og gjennomførende linjedepartement.

Etiopia

Fred, forsoning og stabilitet

Betydelig diplomatisk innsats er nedlagt for å reetablere politisk dialog om grensekonflikten med Eritrea og i forhold til andre regionale sikkerhetsspørsmål. En million kvadratmeter minebelagte veier og landbruksareal ble ryddet i 2006 ved hjelp av minehunder. Norge har bidratt til studier for regional dialog om felles utnyttelse av Nilen-vassdraget.

Menneskerettigheter, demokrati og styresett

Støtte er gått til velgeropplæring, kapasitetsbygging av den nasjonale valgkommisjonen og til parlamentet og ombudsmannen. Støtte til menneskerettighetsopplæring av dommere, påtalemyndighet og politi nådde ut til 80 pst. av alle dommere på regionsnivå. Etiopia er pilotland for regjeringens internasjonale handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Landbruk

Økt vektlegging av lokalsamfunnets rolle i identifiseringen av sentrale utfordringer og løsninger har hatt særlig betydning for bærekraftig landbruksutvikling. Norsk støtte har blant annet bidratt til opprettelsen av landsbystyrte grupper som samarbeider om jordbruk og forvaltning av naturressurser. Norge har også bidratt til rehabilitering av mer enn 300 000 hektar jordbruksareal, planting av 317 millioner trær og opplæring av 30 000 bønder i bærekraftig arealbruk.

Hiv og aids

I samarbeidet med UNICEF og UNFPA var det fokus på kvinner og unge jenters generelle reproduktive rettigheter.

Kenya

Justissektoren

Støtten til Rettsreformprogrammet ble gjennomgått i 2006 og bekreftet at programmet har bidratt til opplæring og tilførsel av nytt utstyr, særlig IT-utstyr og transportmidler. Programmet har bidratt til modernisering, men ikke til de mer ambisiøse reformmålene. Gjennomgangen viste behov for videre desentralisering og klarere like­stillings­fokus. Gjennomføring ble noe forsinket, men i hovedtrekk etter planen. Både mangfold av givere og mistillit mellom myndigheter og sivilt samfunn bidrar til lavere framdrift.

Sivilt samfunn

Norge har bidratt til styrking av kvinners politiske representasjon gjennom mer enn 30 lokale kvinneorganisasjoner i 140 valgkretser. Den norske støtten har i tillegg bidratt til landsdekkende folkeopplysningsprogram om menneskerettigheter og demo­krati, oppretting av menneskerettighetsnettverk, opp­lysningsprogram om kjønnslemlestelse rettet mot jenter, styrking av politiske partier og utarbeiding av lovutkast mot menneskehandel, og innledet et samarbeid om selvregulering og profesjonalisering av media.

Offentlig finansforvaltning

Avtaleinngåelse om norsk støtte til et bredt nytt reformprogram for finansforvaltningen ble utsatt til 2007 grunnet forsinkelser i planleggingsfasen. 

Madagaskar

Utdanning

Støtten til programmet om utdanning for alle gikk særlig til styrking av lærerutdanningen og utvikling av læremateriell. Mer enn 57 000 lærere fikk intern videreutdanning. 21 000 lærere fikk annen type pedagogisk opplæring. Andelen barn som fullfører obligatorisk skolegang økte med rundt 3 pst.

Styresett

Norge var en av de viktigste støttespillerne i kampen mot korrupsjon. Støtte gikk blant annet til anti-korrupsjonsbyrået BIANCO og arbeidet med å etablere en anti-hvitvaskingsenhet. Norsk bistand har bidratt til tiltak for å skape større åpenhet i offentlig forvaltning, utarbeidelse av retningslinjer for finansiering av politiske partier og reform av det nasjonale dommerrådet.

Mali

Utdanning

Norge støttet Malis nasjonale program for utvikling av utdanningssektoren. Gjennom programmet har antall skoler økt vesentlig og andelen barn som begynner på skolen økte til 70 pst. for gutter og 58 pst. for jenter.

Demokrati og menneskerettigheter

Norsk støtte til UNICEFs program for rettigheter bidro bl.a. til å opprette en database for fødselsregistrering og til en allianse for å avskaffe barneekteskap og etablere en familielov.

Norge støttet også et program for bedre beslutningsprosesser i lokaldemokratiet som bl.a. har ført til at kvinner og ungdom er blitt mer rettighetsbevisst.

Naturressursforvaltning

Det ble gitt støtte til arbeidet for å sikre lokalsamfunn større inflytelse over egne ressurser og investeringer. Lokalbefolkningens deltakelse var høy.

Nigeria

Petroleumsforvaltning

Norge har bidratt til at nigerianske petroleumsmyndigheter og oljemiljøer har fått økt kompetanse innen gassutnyttelse og forvaltning av petroleumsdata. Prosesser for en mer transparent gjennomføring av oljelisensrunder er kommet på plass. Norge har videre bidratt med kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) relatert til olje- og gassvirksomheten.

Et opplæringssenter for arbeidere i oljeindustrien og for sertifisering av nigerianske leverandørbedrifter som skal øke lokalt innhold i oljesektoren, er etablert.

Styresett og menneskerettigheter

Den norske støtten har bidratt til utarbeidelse av et styringsverktøy for nasjonal konfliktløsning og produksjon av en håndbok for embetsverket rettet inn mot anbud, kontraktsregler og anti-korrupsjon. Det er gjennomført opplæring av politi i menneskerettighets- og kvinne/familierelaterte spørsmål og etablert menneskerettighetskontorer for å gi kvinner adgang til rettshjelp. Det rapporteres om positive resultater fra støtten til kvinner som rammes negativt av sharialovgivningen i nord.

Sør-Afrika

Styresett og menneskerettigheter

Norsk støtte har bidratt til at lokalsamfunn og enkeltpersoner har fått gjennomslag for rett til bolig og bedrede sanitære forhold. Behandlingen i domstoler av saker knyttet til seksuelt misbruk av barn er bedret. Lov mot seksualforbrytelser er under utarbeidelse. Opplæring av personell som kommer i kontakt med voldsofre er gjennomført. Rådgivningssentre for aidssykes pasientrettigheter er styrket.

Miljø- og naturressursforvaltning

Norge har bidratt til at kapasitetsbygging i sørafrikansk miljøforvaltning er styrket. En nasjonal miljøtilstandsrapport er utarbeidet. Opplæring på provinsnivå i bruk av strategiske miljøanalyser ble gjennomført. Fiskeri- og kystdirektoratet har fått økt kompetanse i utforming av politikk og lovverk og studier og testing av arter med kommersielt potensial.

Forskning og høyere utdanning

Norge har bidratt til tiltak for rekruttering, bedret læringsmiljø, akademisk støtte og oppgradering av administrative systemer ved ni universiteter. Rekrutteringen til Sør-Afrikanske universiteter har økt og ca 65 pst. av økningen er ikke-hvite studenter. Partnerskap er etablert mellom universitetene i Malawi, Namibia, Zambia og Western Cape i Sør-Afrika for å bekjempe hiv og aids. Forskningsrådene i Sør-Afrika og Norge innledet fase II av sitt samarbeid.

Energi

En handlingsplan for fornybar energi ble utarbeidet og fem studier på alternative energikilder er utført. Strategi for CDM (Clean development mechanisms) i Sør-Afrika er utarbeidet.

Rapport 2006, post 79 – Tiltak i tidligere samarbeidsland

I Zimbabwe ble den politiske undertrykkelsen og folks levekår ytterligere forverret i 2006, og det sivile samfunn møtte nye vansker i sitt arbeid både politisk og økonomisk. Den norske støtten til forsvar av menneskerettigheter og ytringsfrihet ble videreført og forsterket. I Botswana fortsatte samarbeidet innen helsesektoren med vekt på hiv og aids samt utdanning av helsepersonell.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 2 838,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative plantall for fordelingen av bevilgningen: Malawi 245,0 mill. kroner, Mosambik 423,0 mill. kroner, Tanzania 565,0 mill. kroner, Uganda 208,0 mill. kroner, Zambia 362,0 mill. kroner, Etiopia 70,0 mill. kroner, Madagaskar 90,0 mill. kroner, Mali 50,0 mill. kroner, Burundi 60,0 mill. kroner, Sudan 75,0 mill. kroner og regionalt samarbeid og andre land i regionen 690,5 mill. kroner.

Afghanistan

Politisk preges situasjonen av utviklingen sør i landet, og dens betydning for den relative maktbalansen mellom de ulike etniske gruppene. Spesielt gjelder dette frykten blant den gamle Nordalliansen for at pashtunerne vil få større makt, på bekostning av andre grupper. Staten er svak og sentralisert. Det er mangel på felles visjoner og strategier og et pålitelig byråkrati. Utarbeidelsen av strategien for fattigdomsreduksjon innen mars 2008 og omfattende kompetanse- og kapasitetsbygging vil forhåpentligvis bøte noe på dette. Sikkerhetssituasjonen er alvorlig. Parlamentet som tiltrådte i desember 2005 mangler erfaring med lovbehandling og politikkutforming og derfor også forståelse av sin egen rolle. Provinsrådene er svake og har liten innflytelse. Reform av offentlig administrasjon og sikkerhetssektor går sakte. Korrupsjon i offentlig sektor er et stort problem, og antikorrupsjonsarbeidet er fragmentert. Økonomien domineres fortsatt av narkotikahandelen, og produksjonen økte igjen i 2006. Den kraftige veksten i BNP de første årene etter 2002 har det ikke vært mulig å opprettholde, men det har likevel vært store økninger år for år i statlig inntjening og investeringer. Afghanistan kvalifiserte i april 2007 for HIPC-status. Utdanningstilbudet for både jenter og gutter er betydelig styrket. Kvinners deltagelse hemmes og de lider i særlig grad under mangelen på personlig sikkerhet.

Med sitt engasjement i Afghanistan gir Norge bidrag til å fremme varig og stabil fred gjennom hovedpillarene økt sikkerhet, godt styresett/respekt for menneskerettighetene, økonomisk og sosial utvikling med hovedvekten på landsbygdutvikling og utdanning. Kvinners deltakelse i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Bangladesh

Bangladeshisk politikk har siden gjeninnføringen av demokrati i 1991 vært preget av sterke motsetninger mellom de to ledende partiene. Korrupsjonen er omfattende. Det har vært en langvarig trend med stabil økonomisk vekst på 5-6 pst. p.a. tross landets tradisjonelt svake styresett og hyppige naturkatastrofer. Fattigdommen er redusert, men de økonomiske forskjellene har økt. Annet halvår 2006 var preget av voldelige demonstrasjoner i forbindelse med forberedelsene til parlamentsvalget, som etter planen skulle ha vært holdt i januar 2007. Den 11. januar 2007 erklærte presidenten unntakstilstand og utsatte valget. En overgangsregjering støttet av hæren overtok. Overgangsregjeringen har bred støtte i befolkningen for den aktive innsatsen for å bekjempe korrupsjon og fremme av godt styresett. Det er satt i gang reformprosesser i institusjoner som Anti-korrupsjonskommisjonen, Valgkommisjonen, Kommisjonen for offentlig forvaltning, i bankvesenet, innen justissektoren og i administrasjonen av landets største havn. Det tas sikte på å holde valg innen utgangen av 2008.

Norsk støtte til Bangladesh bygger på landets nasjonale fattigdomsstrategi og konsentreres om støtte til godt styresett, økt respekt for menneskerettigheter, grunnutdanning, næringsutvikling og energi. Kvinners deltakelse i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Nepal

2006 ble et dramatisk år i Nepals historie. Den folkelige motstanden mot kongens regime kuliminerte i et nitten dagers folkeopprør i april. Kongen måtte til slutt gi makten tilbake til de demokratiske kreftene. Våpenhvile ble inngått mellom maoistgeriljaen og myndighetene, og en fredsprosess påbegynt. Underskrivingen av fredsavtalen i november 2006 satte punktum for ti år med væpnet konflikt mellom myndighetene og maoistene. Det var samtidig startskuddet på en omfattende endringsprosess hvor det overordnete målet er å skape en mer inkluderende og rettferdig demokratisk stat. 1990-grunnloven ble erstattet med en overgangsgrunnlov hvor kongen ble fratatt all makt. Maoistpartiet ble medlem av en overgangsregjering sammen med syvpartialliansen tidlig i 2007. Overgangsregjeringen skal etter planen gjennomføre valg til grunnlovgivende forsamling i november 2007. Myndighetenes hovedutfordring er å svare på folkets høye forventninger om konkrete strukturelle endringer, større deltakelse og bedre tilgang til de politiske prosessene. Den økonomiske veksten var omkring 2 pst. i 2006. Til tross for dette har Nepal de siste årene klart å redusere andelen fattige fra 42 til 31 pst. av befolkningen.

Norsk støtte til Nepal bygger på landets egen fattigdomsstrategi. Formålet er å bidra til en fredelig og demokratisk utvikling i Nepal gjennom hovedinnsatsområdene godt styresett/menneskerettigheter, utdanning og næringsutvikling/energi. Kvinners deltakelse i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Pakistan

Den politiske situasjonen i 2006 var preget av partienes posisjonering frem mot valget på nasjonal- og provinsforsamlinger som fant sted i november. Gjennom disiplinert økonomisk politikk og implementering av en rekke reformer i kapital- og finansmarkedet, skatt- og avgifter, styresett og privatisering, har Pakistan over de siste seks år i stor grad stabilisert økonomien. Det kan vises til vekst i snitt opp mot 7 pst. Fortsatt høy vekst er betinget av hvordan landet kan løse den kritiske mangelen på vann og energi. Dette er også avgjørende for nødvendig ressursmobilisering for å nå tusenårsmålene. Fattigdommen og analfabetismen er omfattende, inntektsulikhetene øker, og det er tegn på organisert destabiliserende virksomhet. Menneskerettighetssituasjonen i Pakistan er fortsatt bekymringsfull. Kampen mot terror føres videre. Presiden Musharraf er under kraftig press fra mange hold, noe som bl.a. har kommet til uttrykk gjennom en rekke terroraksjoner. På den ene siden beskylder islamistene Musharraf for å være for ettergivende overfor press fra USA, mens Afghanistan og deler av det internasjonale samfunn beskylder Pakistan for ikke å gjøre nok for å hindre infiltrasjoner over grensen. Det er imidlertid tegn som tyder på en bedre gjensidig forståelse mellom Afghanistan og Pakistan.

Norsk støtte til Pakistan er rettet inn mot godt styresett med vekt på menneskerettigheter/likestilling, demokratiutvikling, grunnutdanning, kultur og klimarelaterte tiltak. Pakistan er et viktig land i regjeringens satsning på tusenårsmålene 4 og 5 om reduksjon av barne- og mødredødelighet. Pakistan er også valgt som pilotland for prosjektet migrasjon og utvikling og ett FN på landnivå.

Sri Lanka

Det siste året er konflikten kraftig opptrappet. Selv om ingen av partene har sagt opp våpenhvilen fra 2002, har myndighetenes militære styrker og De tamilske tigrene (LTTE) vært engasjert i omfattende kamphandlinger. LTTE er drevet ut av områdene organisasjonen kontrollerte i øst. Kamphandlingene har forverret sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen, og skapt et stort behov for humanitær hjelp. Hundretusener sivile er drevet på flukt, og et stort antall sivile er drept. Trusler og vold mot pressefolk, sivilsamfunnsledere og hjelpearbeidere har økt. Den nordiske observatørstyrken er halvert etter at EUs terrorlisting av LTTE førte til at LTTE ikke lenger aksepterer observatører fra EU-land. I samarbeid med India, USA, Japan og EU, har Norge gjort gjentatte forsøk på å dempe konflikten og bringe partene tilbake til forhandlinger. Partene hevder de ikke tror at konflikten kan løses med militære midler, og de ønsker at Norge fortsetter som tilrettelegger for fredsprosessen. Til tross for en økonomisk vekst på 7,3 pst. i 2006, er utsiktene preget av økende inflasjon, mang­lende likviditet, budsjettunderskudd og underskudd i handelsbalansen. En vekst på 4-5 pst. siste tiår har ikke redusert fattigdommen på landsbasis, og veksten har vært ujevnt fordelt geografisk. Opptrapping av konflikten har forsinket rehabiliteringsarbeidet etter Tsunami-katastrofen, men en rekke prosjekter ble ferdigstilt i 2007.

Norsk støtte til Sri Lanka bidrar til å fremme varig og stabil fred, og til å støtte opp om Norges rolle som tilrettelegger for fredsprosessen. Hovedinnsatsområdene er fredsbygging og økonomisk utvikling.

Øst-Timor

Øst-Timor har store olje- og gassforekomster on- og offshore. Øst-Timor er imidlertid fortsatt Asias fattigste nasjon og har den høyeste fødselsrate i verden. En politisk og humanitær krise ble utløst i april i 2006 etter uroligheter og påstander om diskriminering internt i forsvaret. Krisen førte til at sikkerhetsstrukturen brøt sammen og 150 000 mennesker flyktet fra sine hjem. Det er i 2007 avholdt president – og parlamentsvalg. Valgene gikk rolig for seg, og tidligere statsminister Ramos Horta ble ny president. Sikkerhetssituasjonen er bedret, men skjør. Øst-Timor har fortsatt begrenset kapasitet innen styresett og administrasjon. Faglig bistand i årene fremover er derfor nødvendig for å videreutvikle et godt styrsett og en velfungerende administrasjon.

Norsk støtte til Øst-Timor er bidrag til myndighetenes arbeid for godt styresett, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. Norsk innsats konsentreres om godt styresett, olje og energi, støtte til forsoningsprosessen, og kvinner og likestilling. Miljøhensyn inngår som en sentral komponent i olje og energiinnsatsen.

Andre land

Samarbeidet med India skjer innenfor rammen av en bilateral handlingsplan som vektlegger faglig samarbeid innen en rekke områder: politisk dialog, næringsliv, miljø- og klimaspørsmål, kultur, forskning og utdanning. I tillegg er India valgt som samarbeidspartner i Norges bidrag for å redusere barne- og mødredødeligheten (tusenårsmål 4 og 5).

Samarbeidet med Vietnam støtter opp om landets arbeid for fattigdomsreduksjon og reformarbeid, og konsentreres om støtte til godt styresett, miljø og kvinner og likestilling. Det gis også støtte til næringsutvikling (fiskeri og energi), og utdanning. Vietnam er pilotland for reformen ett FN, som Norge støtter.

Norge har et målrettet miljøsamarbeid med Kina, med hovedsatsing på forurensning og klima, og med kapasitetsbygging som et tverrgående tema. Det gis videre støtte til godt styresett og til menneskerettighetstiltak.

Den norske støtten til Indonesia er et bidrag til den pågående demokratiseringsprosessen, samt til bedre miljø og naturressursforvaltning. Dette gjøres gjennom støtte til godt styresett, kvinner og likestilling og klima/energi.

Rapport 2006 – Kapittel 151 Bistand til Asia

Rapport for 2006 gjenspeiler budsjettstrukturen før omleggingen etter 2007. For mer utfyllende landvise rapporter vises det til departementets årsrapport over bilateral bistand.

Rapport 2006, Post 70 – Bangladesh

Utdanning

Norge er en av giverne til sektorprogrammet for grunnutdanning. Programmet hadde i 2006 god framdrift målt etter tall for trykking og distribusjon av lærebøker, bygging av nye klasserom og latriner, samt antall lærere. 66 000 jenter er inkludert i stipendprogram. Statistikk for utdanningssektoren ble utarbeidet Støtten til private organisasjoner gir skoletilbud til 235 000 fattige barn, herunder for 56 000 jenter.

Næringsutvikling og energi

To norskstøttede prosjekt for landsbygdelektrifisering som ble avsluttet i 2006 bidro til at over 700 000 nye forbrukere på landsbygda ble tilkoblet elektrisitetsnettet. 13 000 arbeidsplasser, herav om lag 4 000 for kvinner, ble etablert gjennom et norskstøttet kreditt- og rådgivningsprogram innen privat sektor.

Styresett og menneskerettigheter

Undersøkelser og avsløringer av korrupsjon fikk bred medieomtale. På grunn av svak kapasitet hos myndighetene ble støtten til bedre styresett og økt respekt for menneskerettigheter kanalisert gjennom frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettigheter, likestilling og godt styresett. Norge støttet overvåking av forberedelsene til valget som var planlagt i januar 2007. Valget ble imidlertid utsatt og unntakstilstand erklært. En del av de planlagte aktivitetene ble likevel gjennomført med tanke på senere valg. Norge ga støttet til Transparency International i Bangladesh. Norge viderefører støtten til UNDP’s program for utvikling og tillit i konfliktområdet Chittagong Hill Tracts.

Rapport 2006, Post 71 – Nepal

Styresett og menneskerettigheter

Norge støttet arbeidet for å styrke menneskerettighetene gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Gjennom støtten til et sektorprogram for desentralisering av myndighet til lokalt nivå ble kvinner, lavkaster og urfolk mobilisert til politisk deltakelse. Antikorrupsjonsarbeidet ble satt på dagsorden. Norge bidro i betydelig grad til at det internasjonale samfunnets støtte til fredsprosessen ble så godt koordinert og så effektiv som mulig.

Utdanning

Sektorprogrammet for utdanning for alle, som har mottatt norsk støtte gjennom mange år, bidro til at 87 pst. av barna er innskrevet i skolen, og det ble lagt vekt på marginaliserte barn og barn i konfliktsituasjon. Andelen kvinnelige lærere økte fra 26 pst. til 30 pst. Arbeidet med reform av utdanningssektoren ble videreført.

Næringsutvikling og energi

Norge støtter flere tiltak for elektrifisering av landsbygda. Flere tusen husholdninger er blitt elektrifisert, og i tillegg har flere tusen husholdninger fått tilgang til annen alternativ energi. Norske interesser var engasjert med tanke på ytterligere investeringer i vannkraftsektoren.

Rapport 2006, Post 78 – Regionbevilgning for Asia

Afghanistan

Utdanning

Norsk budsjettstøtte bidro til å betale lønninger for lærere, til å bygge 70 skoler og gjøre 246 skoler klare til oppstart. 26.000 lærere, derav 10.300 kvinner, fikk opplæring. Gjennom frivillige organisasjoner bidro Norge til å bygge 11 skoler i tre provinser, hvorav de fleste i Faryab. Støtten gjennom UNICEF har ført til at 50.000 flere barn fikk skolegang, 62.000 lærere fikk opplæring og skolemateriell ble delt ut til 2,7 millioner barn. All støtte til utdanning skjer i overensstemmelse med myndighetenes nasjonale utdanningsplaner.

Nasjonsbygging og styresett

Norge bidro til å få i gang et institutt for utdanning av ledere innen offentlig administrasjon, samt andre tiltak for styrking av faglig kompetanse og koordineringskapasitet i forvaltningen. Samarbeidet har bidratt til utvikling av en nasjonal plan for bekjempelse av korrupsjon. Det ble satt i gang et program for styrking av provinsmyndighetenes kompetanse gjennom UNDP. Det ble inngått en 3-årig avtale med flergiverfondet ARTF for å sette myndighetene bedre i stand til å tilby nødvendige tjenester for befolkningen. Støtte til UNIFEM har bidratt til at kvinner i økende grad deltar i beslutningsprosesser på alle nivåer i samfunnet. Norge støttet prosjekter for yrkesopplæring og for psykososial hjelp til kvinner utsatt for vold.

Landsbygdutvikling

Et nasjonalt solidaritetsprogram med særlig fokus på landbruksutvikling og fattigdomsreduksjon på landsbygda mottok norsk støtte til å opprette omlag 16.500 lokalsamfunnskomiteer. Det ble gitt støtte til bygging av 500 husly i Faryabprovinsen for hjemvendte flyktninger. Gjennom frivillige organisasjoner ble det gjennomført prosjekter innen jordbruk, infrastruktur, markedstilgang, mikrofinans og husdyrhold. Norge bidro på ulike måter til at bønder kunne finne lovlige alternative leveveier til narkotikaproduksjon, bl.a. gjennom yrkesopplæring innen jordbruk og husdyrhold. Det ble gitt støtte til prosjekter innen enkel solcellebasert energi i tre provinser.

Indonesia

Styresett

Norge gav støtte til ulike multilaterale og nasjonale organisasjoner og forskningsinstitusjoner til analyser og kartlegging av demokratiutviklingen. Støtten har resultert i seminarer, publisert materiale, omfattende data, politisk analyse og forskning rettet mot å styrke det sivile samfunn og øke demokratisk deltakelse, herunder kvinners deltakelse og rettigheter.

Miljø- og naturressursforvaltning

Norge støttet et forskningsprosjekt for å kartlegge tsunamiens skadevirkninger på marine ressurser. Prosjektet har resultert i forskningsdata som er relevant for hvordan man utvikler fiskerinæringene i de tsunamirammede områdene.

Det ble også gitt avsluttende støtte til et flerårig miljøprogram med det indonesiske miljøverndepartementet for å utarbeide miljøhandlingsplaner for utvalgte områder.

Kina

Norge støttet flere miljøprosjekter som har bidratt til å styrke kapasitetsoppbygging og erfaringsoverføring, eksempelvis innen miljømessig forsvarlig disponering av miljøfarlig avfall gjennom forbrenning i sementovner, styrket kunnskaper om å redusere miljø- og helsekonsekvenser av utslipp av kvikksølv, styrket kapasitet hos lokale miljøvernmyndigheter i miljøkontroll av forurensende industri, samt økt sektorintegrering for beskyttelse av biodiversitet i Dongting Lake, Kinas nest største innsjø. Det ble også inngått avtaler som har som hovedmålsetning å fremme økt folkelig miljøbevissthet og medvirkning. Ulike informasjonskampanjer har vært gjennomført, blant annet en større fotoutstilling om fornybar energi på Kinas landsbygd. Utstillingen baserte seg på lokalbefolkningens fotografier av energieffektivisering i egen hverdag.

Det ble videreført støtte til en policy-dialog om regional utjevning mellom NIBR og en kinesisk forskningsinstitusjon. Målsettingen er å videreutvikle kinesisk interesse for den nordiske samfunnsmodellen.

Pakistan

Utdanning

Norsk støtte har et særlig fokus på jenters skolegang. Innskriving av barn i skolepliktig alder har økt fra 33 til 48 pst. mellom 1998 og 2005, og andelen lese- og skrivekyndige økte fra 45 til 53 pst. fra 2001 til 2005. I stammeområdene på grensen mot Afghanistan ble det gitt støtte til skolegang for både jenter og gutter i 350 skoler drevet av lokalsamfunnet. Gjennom disse har over 30 000 barn fått skoletilbud i områder der det tidligere ikke var slikt tilbud. 40 pst. av elevene er jenter. Norge har bidratt til prosessen knyttet til utvikling av et subsektor program for grunnskolen i den nordvestlige grenseprovinsen.

Styresett og menneskerettigheter

Norge støttet myndighetenes desentraliseringsprosess gjennom et fond for å stimulere til folkelig deltakelse i utvikling av lokalsamfunn. 3659 mennesker fikk opplæring gjennom fondet, noe som medførte at 1708 nye lokale prosjekter ble utviklet og framsendt for godkjenning. I alt 5,25 mill. mennesker mottar midler fra fondet. Det er etablert særskilte tiltak for å fremme kvinners deltakelse. Støtten til presseklubber i 23 distrikter og advokatforeninger i 24 distrikter ble videreført som ledd i arbeidet med styrking av lokalt styresett. Norge støttet et program for blant annet kjønnssensitivt budsjettarbeid. To pilotprosjekt i Punjab har gitt opplæring til departementsansatte. Det viste seg at budsjettprosessen ble endret ved økt fokus på likestilling i planarbeidet.

Etter det største jordskjelvet i Pakistans historie, bidro Norge blant annet til gjenoppbygging av systemer for forsyning av rent vann og bedring av de sanitære forhold, med sterkt fokus på lokal mobilisering og folkelig engasjement.

Sri Lanka

Fredsbygging

Norge la stor vekt på å støtte arbeidet for mobilisering av lokale folkegruppers innsats for forsoning og fredelig sameksistens. Arbeidet ble støttet gjennom lokale frivillige organisasjoner. 262 lærere og 115 prester fra ulike religiøse grupper fikk opplæring og tok eksamen i fredsmekling. Det ble gitt støtte til journalistutdanning på Sri Lankas presseinstitutt og til et organ som tilsvarer pressens faglige utvalg. Det nasjonale integreringsprogrammet ble avsluttet i 2006.

Økonomisk utvikling

Et kredittprogram for små og mellomstore bedrifter i konfliktområdene i øst bidro til at 670 kredittmottakere ble sikret arbeidsplasser. Norge bidro videre til yrkesopplæring av 2600 unge mennesker, hvorav en tredel var kvinner. Omlag 1200 kvinner ble gitt små lån til å starte eget inntektsgivende arbeid. I øst ble det ferdigstilt 54 km vei som benyttes av ca. 150 000 mennesker. 60 000 mål landbruksareal ble opparbeidet. 50 elektrifiseringsprosjekter med 10 000 tilknytninger ble ferdigstilt. Dette representerer bare 62 pst. av planlagt aktivitet på grunn av sikkerhetssituasjonen. I Jaffna-området ble 12 innsjøer og 118 km med irrigasjonssystemer rehabilitert.

Oppfølging etter tsunamien

Til tross for de vanskelige arbeidsforholdene ble det gjennom den norske tsunami-støtten i 2006 bygget 22 skoler i regi av Flyktninghjelpen og 260 hus i regi av FORUT. 146 mindre fiskebåter og 1050 fiskegarn ble distribuert og et stort antall båter og båtmotorer ble reparert. Mange lokalsamfunn er hjulpet på fote igjen, også gjennom andre tiltak som dekker grunnleggende behov.

Vietnam

Styresett

Støtte til offentlig forvaltning, lovreformstrategi og kapasitetsutvikling i justissektoren ble kanalisert gjennom UNDP. Gjennom et flergiverfond i regi av Verdensbanken ble det gitt støtte til offentlig finansreform, inkludert skatteadministrasjon. Norge støttet ILOs arbeid med konfliktløsningsmekanismer i arbeidslivet. Sammen med andre givere ble det gitt støtte til arbeidet mot korrupsjon. Norge deltok i prosessen rundt Vietnam som pilotland for ett FN på landnivå.

Grunnutdanning

Norge ga budsjettstøtte til et nasjonalt utdanningsprogram som blant annet omfatter grunnutdanning, læreropplæring, yrkesopplæring og utdanning for etniske minoriteter. I tillegg er det samfinansiert et prosjekt om grunnutdanning for vanskeligstilte barn. Det er bygget 1000 klasserom og 400 lærerrom, og 1500 lærerassistenter har fått opplæring. I Dien Bien provinsen er det gitt læreropplæring i et område med etniske minoriteter. Norge samarbeidet i 2006 med UNICEF i et prosjekt for tospråklig utdanning av barn fra etniske minoriteter.

Kvinner og likestilling

Samarbeid ble innledet med National Committee for the Advancement of Women (NCFAW), med besøk i Norge september 2006 av en delegasjon for å studere norsk likestillingspolitikk. Avtale ble inngått i november om prosjekt for å heve andelen av kvinner til Vietnams Nasjonalforsamling ved valget i mai 2007.

Næringsutvikling

Norge har støttet tiltak innen helse-, miljø- og sikkerhet, samt ressursvurderinger, i Petrovietnam. Den nasjonale planen for vannkraftutbygging, med studier av miljømessige og sosiale konsekvenser, ble ferdigstilt i 2006. Det er inngått ny avtale med Miljødepartementet om lisensiering av bruk av vannressurser til kraftproduksjon. Samarbeid med norske universitet har styrket opplegg for utdanning innen akvakultur på masternivå. Fiskerilovprosjektet har vist positive resultater.

Øst-Timor

Styresett

Norge støttet tiltak rettet mot styrking av justissektoren og parlamentet. Justissektoren kom under ytterligere press med økt arbeidsbyrde etter krisen i 2006. Det ble også gitt støtte til et prosjekt i samarbeid med UNICEF om rettsvern av barn og fødselsregistrering.

Energi og naturressursforvaltning

Norge har vært en sentral giver på vannkraft og strømforsyning siden landet ble selvstendig, bl.a. ved installering av «pre-paymentmeters» som vil gi inntekter til statskassen. Krisen i 2006 førte til store ødeleggelser på det norskfinansierte elektrisitetssystemet i Dili, og midler ble brukt til reparasjonen av dette. Krisen førte også til noen forsinkelser i byggingen av et småkraftverk. Norge finansierte ni rådgivere relatert til oljesektoren innen oljebeskatning, investering, kapitalforvaltning, geologi, forhandlingsrett og parlament. Det ble gitt bistand til myndighetene i verifiseringsprosessen av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

Budsjettstøtte

Støtten til et flergiverfondet har som en av målsettingene å bedre finansforvaltningssystemet. Visse resultater innen helse og utdanning ble oppnådd i 2006. Krisen resulterte imidlertid i at flere departementer var stengt i lange perioder, og forbruket av midler var svært lavt.

Rapport 2006, Post 79 – Tiltak i tidligere samarbeidsland

Posten ble i 2006 benyttet til å oppfylle tidligere inngåtte forpliktelser knyttet til institusjonelt samarbeid, primært innen miljøsektoren, samt til tiltak for å begrense spredning av hiv og aids og omfanget av barnearbeid.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 878,6 mill kroner. Det legges opp til følgende indikative plantall for fordelingen av bevilgningen: Bangladesh 97,5 mill kroner, Nepal 128,0 mill kroner, Sri Lanka 55,0 mill kroner, Pakistan 109,0 mill. kroner, Øst-Timor 52,5 mill. kroner, Afghanistan 170,0 mill. kroner og regionalt samarbeid og andre land i regionen 266,6 mill kroner.

Det palestinske området

Norge støttet aktivt president Abbas’ bestrebelser for å etablere en palestinsk samlingsregjering som grunnlag for å normalisere forholdet til giverlandene og Israel. Etter at samlingsregjeringen ble etablert i mars 2007 gikk Norge i bresjen blant giverlandene for å gjenetablere de politiske og økonomiske forbindelsene. Etter at samlingsregjeringen ble oppløst har Norge støttet president Abbas og kriseregjeringen som er oppnevnt.

Israels tilbakeholdelse av palestinske inntekter og den internasjonale sanksjonslinjen overfor Hamas har hatt meget alvorlige økonomiske, politiske og humanitære konsekvenser for den pale­stinske befolkningen. Offentlig ansatte har ikke mottatt full lønn siden februar 2006, og det har vært langvarige streiker blant lærere og helsepersonnell. Dette har svekket selvstyremyndighetenes evne til å tilby grunnleggende tjenester for befolkningen, og bidratt til å aksellerere fattigdomsutviklingen. Det er fare for at de palestinske institusjoner som er bygget opp med giverlandenes støtte over mange år er i ferd med å forvitre.

Det er bred internasjonal enighet om at humanitær støtte til befolkningen må fortsette. Samtidig er det viktig å opprettholde den langsiktige statsbyggingsagendaen som målsetting for norsk bistand til Det palestinske området. Som leder av giverlandsgruppen (AHLC) holder regjeringen løpende kontakt med partene og de ledende giverlandene for å medvirke til samlende løsninger.

Gjennom støtte til Det palestinske området gis bidrag for å forhindre et sammenbrudd i palestinske statsinstitusjoner som vil undergrave mulighetene for utviklingen av en bærekraftig palestinsk statsdannelse og en varig tostatsløsning.

Rapport 2006

Det palestinske området mottok i 2006 bilateral norsk bistand på totalt 563 mill. kroner hvorav 136 mill. kroner kom fra Regionbevilgningen. Libanon mottok total støtte på 178 mill. kroner hvorav 2,2 mill kroner over Regionbevilgningen.

Det palestinske området

Utdanning

I alt ble 1574 nye klasserom bygget, hvorav 211 ble finansiert av Norge. Norge finansierte gjenoppbygging av flere skoler i Gaza som var blitt ødelagt etter de israelske militære aksjonene sommeren 2006. Det ble finansiert bygging av 12 verksteder for yrkesskolen i Tulkarem. Samlet fikk 5250 lærere og 420 kurslærere videreutdanning gjennom den norske innsatsen. Satsingen på å styrke det videregående skoletilbudet i lokalmiljøet har bidratt til at flere jenter tar videregående utdanning.

Energi

Norsk finansiering bidro til at reparasjoner på det elektriske forsyningsnettet i 19 landsbyer er ferdigstilt. Norge har finansiert arbeidet med å knytte det palestinske energinettet opp mot det regionale arabiske nettet i Jordan.

Styresett

Grunnet den internasjonale sanksjonslinjen overfor Hamas-regjeringen ble støtten fokusert på sivilt samfunn, uavhengige institusjoner som statistisk sentralbyrå og den palestinske valgkommisjonen og presidentens kontor. For å bidra til integrering av kvinnehensyn i politiske prosesser og samfunnsliv ga Norge støtte til informasjons- og påvirkningsarbeid til en paraplyorganisasjon for palestinske kvinneorganisasjoner. Det er også gitt støtte til kapasitetsbygging av kvinnelige ledere, opplæring av nyvalgte kvinner i kommunestyrer på Vestbredden og støtte til dagsentre for kvinner i Gaza.

Budsjettstøtte

Et viktig formål med budsjettstøtten var å opprettholde offentlige tjenester for den palestinske befolkning, og hindre et økonomisk sammenbrudd for de palestinske selvstyremyndighetene. Midlene ble utbetalt på grunnlag av bilaterale avtaler eller gjennom internasjonale fondsmekanismer forvaltet av Verdensbanken og Europakommisjonen.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 170.5 mill kroner. Det legges opp til følgende indikative plantall for fordelingen av bevilgningen: Det palestinske området 155.5 mill kroner og Libanon 15,0 mill kroner.

Nicaragua

Nicaragua er Latin Amerikas nest fattigste land, og Norges samarbeidsland i regionen. BNI per innbygger lå i 2005 på 958 USD 2. En levekårsundersøkelse fra 2005 viser at 48 pst. fortsatt lever under fattigdomsgrensen, av disse 17 pst. i ekstrem fattigdom. Nicaragua oppnådde i 2006 en vekst på 4 pst. mens inflasjonen var 9,1 pst. Nicaragua er ved hjelp av ulike gjeldsletteordninger i ferd med å få kontroll over utenlandsgjelden. Den interne gjelden er tyngende og bistandsavhengigheten stor. En ny regjering utgått av sandinistenes parti overtok makten i januar d.å. og Daniel Ortega ble innsatt som president. Den nye regjeringen har så langt høstet anerkjennelse for å ville sette kampen mot fattigdom øverst på dagsorden, samtidig som den har lovet å videreføre en ansvarlig økonomisk og investeringsvennlig politikk. Det er en klar forutsetning at den økonomiske veksten må økes vesentlig dersom landet skal kunne nå tusenårsmålene. Korrupsjon og hvitvasking av penger fra narkotikahandelen utgjør fortsatt et stort samfunnsproblem. I Transparency Internationals Corruption Perceptions Index for 2006 gis Nicaragua 2,6 på en skala der 10 er «null korrupsjon» og 0 er «totalt korrupt». Det kan likevel vises til positive utviklingstrekk som resultat av de siste årenes innsats fra Regjeringsadvokaten, en aktiv og pågående presse og sivilt samfunn. Ny politiledelse har intensivert kampen mot narkotikatrafikken. Hva gjelder menneskerettighetene, er utfordringene i Nicaragua først og fremst relatert til fattigdommen, dvs. de sosiale og økonomiske rettighetene, herunder kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter.

Støtten til Nicaragua bidrar til godt styresett, herunder budsjettstøtte, fremme av menneskerettigheter og bidra til bærekraftig bruk av naturressurser innenfor rammen av den nasjonale utviklingsplanen. Anti-korrupsjonsarbeidet står sentralt innenfor alle områder der Norge yter støtte.

Andre land

Gjennom samarbeidet med Guatemala gir Norge bidrag til gjennomføringen av fredsavtalen fra 1996 med vekt på fremme av godt styresett og sikring av menneskerettigheter.

Norge opprettet en ambassadeseksjon i La Paz, Bolivia i 2007. Den norske innsatsen i Bolivia konsentrerer seg hovedsakelig om demokratiutvikling og støtte til naturressursforvaltning, særlig gjennom Olje for Utvikling-programmet. I tillegg gis støtte gjennom regionale programmer til demokratiutvikling og sosial og økonomisk inkludering i Andes-landene, og til bevaring av regnskogen og bærekraftig utvikling av Amazonas. I forhold til Brasil vil samarbeidet innenfor miljø og sosial dialog videreutvikles og videreføres.

Rapport 2006, Post 78 – Regionbevilgning for Latin-Amerika

For mer utfyllende landvise rapporter vises det til departementets årsrapport over bilateral bistand.

Nicaragua

Styresett og menneskerettigheter

Norge fortsatte støtten til tiltak for bekjempelse av vold mot kvinner og barn og har også, sammen med fire andre givere, etablert et felles fond for fremme av likestilling og forsvar av seksuelle- og reproduktive rettigheter. Norge fortsatte støtten til anti-korrupsjonsfondet, etablert i 2002. Støtten fra fondet har bl.a. bidratt til styrking av regjeringsadvokatens etterforskningskapasitet og etablering av et system for innsyn i offentlig saksbehandling og dokumenter. Støtten til etablering av offentlige innkjøpsordninger ble videreført i 2006. Programmet er et samarbeid mellom en rekke givere, herunder den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken. Støtten til programmet for undersøkende journalistikk har som siktemål å sette et kritisk søkelys på korrupsjonen i Nicaragua.

Ressursforvaltning

Norge videreførte støtten til bærekraftig utnyttelse av naturressurser i spesielt utsatte områder. Programmene vektlegger matvaresikkerhet og omfatter mer enn 3000 familier på landsbygda. Det kan vises til positive endringer i bøndenes inntekter og dokumenterer gode resultater når det gjelder bevaring av jordsmonn, vann og skogressurser. Programmene har høy kvinnedeltakelse. Norge inngikk avtale med myndighetene om støtte til et omfattende sektorprogram for utvikling av landsbygda. Støtten til faglig samarbeid om overvåking og regulering av naturressurser innenfor fiskeriadministrasjon og oljeutvinning ble videreført.

Budsjettstøtte

Norge har siden 2005 gitt generell budsjettstøtte til Nicaragua. Budsjettstøtten har vist seg å være et særdeles viktig verktøy i dialogen mellom giverne og myndighetene. Denne dialogen har bidratt til at viktige reformer er gjennomført, som for eksempel innføring av en tjenestemannslov, en ny finans- og administrasjonslov samt rutiner for revisjon av nasjonalbudsjettet.

Guatemala

Styresett

Norsk støtte har bidratt til institusjonalisering og demokratisering av politiske partier, samt til gjennomføring av demokratiske valg. Det er gitt støtte til det nasjonale jordregistret og til prosjekter for konfliktløsning. Den norske støtten til det sivile samfunn la vekt på offentlig innsyn i forvaltningen, tilgang til rettsapparatet samt fred- og forsoningstiltak, og har medvirket til at korrupsjon i dag er et sentralt tema på den nasjonale dagsorden.

Menneskerettigheter

Norge ga støtte til det nasjonale menneskerettighetsombudet og støttet et eget urfolksprogram med vekt på jordrettigheter og tospråklig utdanning med kvinner og politisk deltakelse som tverrgående hensyn. Selv om urfolk representerer flertallet av befolkningen, er urfolk en marginalisert gruppe og kommer dårligst ut på alle sosiale indikatorer. Noe forbedring for urfolk kan spores innen sosial og politisk deltakelse.

Regionalt

Bærekraftig naturressursforvaltning

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biodiversitet gjennom organisasjoner med regionale mandat. Et konkret resultat i 2006 var utarbeidelse av nasjonale rapporter om status på kunnskap om biodiversitet i hvert av landene i regionen.

Styresett og menneskerettigheter

Norge støtter Det interamerikanske institutt for menneskerettigheter (IIDH), den mellom-amerikanske menneskerettighetsdomstolen og CEJIL, en organisasjon som fremmer konkrete saker for domstolen.

Rapport 2006, Post 79 – Tiltak i tidligere samarbeidsland

Posten ble i 2006 nyttet til avslutning av tidligere inngåtte forpliktelser overfor Cuba innenfor fiskerisamarbeid.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 261,5 mill kroner. Det legges opp til følgende indikative plantall for fordelingen av bevilgningen: Nicaragua 60,0 mill kroner og Guatemala, regionalt samarbeid (Mellom-Amerika) og land i Sør-Amerika (inkl regionale tiltak) 201,5 mill kroner.

Humanitær innsats

FN har en sentral rolle i den humanitære innsatsen, spesielt som internasjonalt koordinerende organ og ved at en rekke FN-organer har betydelig operasjonelle innsatser på det humanitære området. Norske bidrag til FNs nødhjelpsfond (CERF) dekkes dels over denne posten og dels kap. 163, post 70 Naturkatastrofer. Sentrale FN-organisasjoner i den humanitære innsatsen er FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnefond (UNICEF), FNs matvareprogram og FNs høykommissær for menneskerettigheter.

I tillegg til FN-organisasjonene er Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Leger uten grenser de viktigste kanalene for norsk humanitær bistand. Disse organisasjonene har sammen med Redd Barna utviklet spesialkompetanse og operasjonell kapasitet på ulike felt innenfor humanitær bistand.

Den norske humanitære innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, der Norge har spesielle forutsetninger for å bidra eller der tiltakene støtter opp under freds- og forsoningsprosesser. Prioriterte grupper er barn, kvinner, minoriteter og urfolk. Denne posten er også relevant for oppfølgingen av FNs tusenårsmål, i første rekke tusenårsmål fire (barnedødelighet) og fem (mødredødelighet) i humanitære kriser.

Humanitære kriser rammer kvinner og menn, barn, unge og eldre ulikt. Det er en viktig utfordring for det internasjonale humanitære systemet å tilpasse innsatsen etter disse ulikhetene, slik at alle gruppers behov, rettigheter og deltakelse kan sikres. Med norsk støtte har FN, i samarbeid med Røde Kors og frivillige organisasjoner innenfor koordineringsorganet Inter-Agency Standing Committee (IASC), utarbeidet en håndbok for integrering av kjønnsperspektiver i humanitær innsats, som er et viktig redskap i dette arbeidet.

Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre samordning mellom humanitære og andre politiske tiltak. Økende fokus vil rettes mot forebygging av humanitære kriser. Dette innebærer bl.a. at humanitær innsats ses i sammenheng med støtte til politiske prosesser for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak samt overgangsbistand og langsiktig utviklingsbistand.

Regjeringen er opptatt av å sikre størst mulig klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats, slik at humanitære grunnprinsipper om humanitet, upartiskhet og nøytralitet ikke undergraves.

Miner, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. Regjeringen har engasjert seg sterkt for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon på grunn av de humanitært uakseptable konsekvensene bruk av slike våpen har, og Norge har sammen med en rekke land forpliktet seg til å fremforhandle et nytt internasjonalt instrument om klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Regjeringen vil fortsette støtten til ofre for klaseammunisjon, rydding av blindgjengere i felt og være en pådriver i den internasjonale prosessen for et forbud mot klaseammunisjon for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Regjeringen vil fortsatt støtte gjennomføring av Minekonvensjonen og vil videreføre vår omfattende innsats på mineområdet. Rydding av miner og klaseammunisjon og støtte til ofre kan være avgjørende for gjenoppbygging og normalisering av livsgrunnlaget i samfunn som har vært rammet av krig og konflikt. Tiltakene omfatter støtte til ofre, rydding, forebyggende tiltak, og støtte til annet arbeid under Minekonvensjonen. Styrking av nasjonal kapasitet og kompetanse vektlegges i alle områder. Innsatsen ses i nær sammenheng med tiltak under kap. 164, post 72 Utvikling og nedrustning.

Menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner uttrykker et sett av normer som er blitt anerkjent av verdens stater. Normene fastlegger statenes ansvar for å innfri grunnleggende friheter og rettigheter overfor sine borgere. Det er et viktig humanitært anliggende å sikre at menneskerettighetene respekteres. Samtidig er arbeid for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper et bidrag til den stabile internasjonale rettsorden Norge er avhengig av.

Norges arbeid gjennom multilaterale MR-organer, frivillige organisasjoner, bilaterale MR-dialoger og annen politisk kontakt skal videreføres.

MR-dialogene med Kina, Indonesia og Vietnam er et viktig ledd i Norges menneskerettighetsarbeid. Det vil bli økt satsing på dialogene og samarbeidsprosjekter mellom norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner/institusjoner i dialoglandene.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff i multilaterale fora og tar opp spørsmålet bilateralt med en rekke land. Fra norsk side deltok man på høyt embetsnivå på den tredje verdenskonferansen mot dødsstraff avholdt i Paris i februar 2007. Det vil bli lagt fortsatt stor vekt på arbeidet mot dødsstraff.

Barnekonvensjonen og dens prinsipper om barnets beste, ikke-diskriminering, overlevelse og utvikling samt deltakelse, vil være førende for Norges rolle som politisk aktør og bistandsaktør multilateralt og på landnivå. Det vil bli lagt særlig vekt på en helhetlig tilnærming til beskyttelse og styrking av barn mot vold, misbruk og utnyttelse i fredstid og i konfliktrelaterte situasjoner.

Utviklingssamarbeidet skal benyttes til å styrke samarbeidslandenes evne til å gjennomføre sine menneskerettighetsforpliktelser.

I Norges multilaterale innsats prioriteres støtte til FNs MR-arbeid gjennom FNs generalforsamling, FNs menneskerettighetsråd, FNs høykommissær for menneskerettigheter og oppfølging av FNs menneskerettighetskonvensjoner. Vi søker også å styrke rettighetsbaseringen i andre FN-organers arbeid.

Norges vertskap for sekretariatet til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) tilsier økt norsk lederskap innenfor dette området. Initiativet tar sikte på å fremme åpenhet om inntektsstrømmene fra olje- og gruveindustriene. Støtte til EITI-sekretariatet og Verdensbankens fond for implementering prioriteres. Norge skal i 2009 ha formannskapet i Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Rememberance and Research (ITF), og skal som ledd i dette bidra til ITFs arbeid.

Norges prioriteringer på menneskerettighetsområdet omfatter menneskerettighetsforkjempere, likestilling, diskriminering, dødsstraff og tortur, barn og unges rettigheter, ytrings- og forsamlingsfrihet, tros- og livssynsfrihet og rettighetstilnærming til mat, vann, helse og utdanning.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

Humanitær bistand:

• bidra til rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand og beskyttelse, til flyktninger, internt fordrevne personer og andre risikoutsatte grupper som er rammet av nødssituasjoner. Dette gjøres gjennom politiske tiltak og betydelig støtte gjennom FN, Røde Kors-systemet og frivillige organisasjoner

• bidra til kunnskap om og respekt for humanitære grunnprinsipper om humanitet, uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet. Arbeide for bedre koordinering og en klar arbeidsdeling mellom humanitære og militære aktører i tråd med disse prinsippene, bl.a. i FN

• styrke innsatsen for forebygging av humanitære katastrofer ved å underbygge politiske prosesser for fred og forsoning, fremme av menneskerettigheter, herunder integrering av kjønnsperspektivet, demokratitiltak, samt gjennom tiltak for økt internasjonal kriseberedskap og støtte til oppbygging av lokal krisekapasitet. Dette skal gjøres i samarbeid med FN, andre internasjonale organisasjoner, enkeltland og frivillige organisasjoner

• bidra til reform av det internasjonale humanitære responsapparatet, som ledes av FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA). Regjeringen vil støtte reformtiltak som omfatter både arbeidet med naturkatastrofer og komplekse humanitære kriser og støtte tiltak for bedre koordinering, bedre integrering av kjønnsperspektivet, bedre responskapasitet og bedre finansiering, herunder forutsigbar og betydelig støtte til FNs nødhjelpsfond, CERF

• arbeide for å sikre at rettigheter, deltakelse og beskyttelse integreres i den humanitære bistanden, med vekt på kjønnsdimensjonen, jf. oppfølging av Regjeringens handlingsplan om oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet og andre sentrale referansedokumenter. Arbeidet for å hindre vold mot kvinner og barn vil bli opprettholdt, herunder menneskehandel. Det vil bli lagt vekt på å øke kvinners, barns og berørtes deltakelse og innflytelse

• videreføre arbeidet for internasjonal oppfølging og statspartenes implementering av Minekonvensjonen og støtte til humanitære minetiltak. Fortsatt støtte til arbeidet for å hindre humanitære problemer knyttet til illegal omsetning og bruk av håndvåpen

• ha en fortsatt ledende rolle i arbeidet for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon i samsvar med Oslo-erklæringen, og støtte humanitære tiltak knyttet til bruk av klaseammunisjon

• støtte opp om det normative og operative arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger slik at organisasjonen forblir en sterk aktør på det humanitære området. Arbeide for at UNHCR får et klarere ansvar for internt fordrevne personer

Menneskerettigheter:

• støtte arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter

• videreføre innsatsen for menneskerettighetsforkjempere, herunder journalister og redaktører

• vektlegge arbeidet for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religions- og livssynsfrihet, rettsstatsprinsipper, barn og unges rettigheter, bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne

• styrke uavhengige medier rettslig og faglig, bidra til medienes mangfold og mulighet til innsyn, kontroll og etterrettelighet

• styrke rettighetstilnærmingen til sentrale økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

• styrke arbeidet for beskyttelse av menneskerettighetene i land i overgangsfaser, i forbindelse med fredsprosesser og i postkonflikt

• styrke arbeidet med menneskerettighetsdialoger Kina, Indonesia og Vietnam

• støtte tiltak som understøtter næringslivets samfunnsansvar og normer for bedrifter med internasjonalt engasjement, blant dem FNs Global Compact og Global Reporting Initiative, Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), Voluntary Principles on Security and Human Rights, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper samt tiltak for oppfølging av den internasjonale konferansen om samfunnsansvar og partnerskap som ble avholdt i Oslo i mars 2007

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2006

Humanitær bistand

Generelle tiltak

Norge videreførte i 2006 innsatsen for å styrke koordineringen av den humanitære bistanden, bl.a. gjennom 50 mill. kroner i kjernestøtte til OCHA. Norge var en aktiv støttespiller for etableringen av FNs reviderte nødhjelpsfond (CERF) og bidro med totalt 200 mill. kroner til fondet over kap. 163 i 2006. Fondet har vist seg som et meget viktig bidrag til hurtigere respons og finansiering i de første kritiske dagene av en humanitær katastrofe, og har bidratt til å dekke underfinansierte humanitære kriser. Selv om erfaringene med CERF er positive, må retningslinjene for bruk av fondet videreutvikles. Fondet blir fortløpende evaluert, og resultatene fra evalueringer i 2007 vil bli lagt til grunn for nivået på videre norsk støtte.

Norge har bidratt aktivt til å fremme integreringen av kjønnsperspektivet i den humanitære innsatsen, både i forholdet til FNs humanitære organisasjoner, Røde Kors og frivillige organisasjoner. Vi har arbeidet aktivt for at kjønnsdimensjonen i sterkere grad skal integreres i den internasjonale humanitære reformprosessen. Fra 2006 ble det stilt krav om at alle mottakere av tilskudd over kap. 163 skulle rapportere om prosjektets kjønnsdimensjon, herunder oppfølging av SR-resolusjon 1325. Støtten til spesifikke tiltak som bidrar til å styrke kvinners og barns deltakelse og beskyttelse ble økt. Det norske engasjementet har møtt betydelig gjenklang og har bidratt til en vesentlig høyere bevissthet om dette temaet hos våre samarbeidspartnere.

Erfaringene fra humanitær bistand etter tsunamien og jordskjelvet i Pakistan, illustrerte behovet for koordinering og arbeidsdeling mellom humanitære og militære aktører for å sikre effektivitet, god ressursutnyttelse og ivareta prinsipper om uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet i humanitær innsats. Fra norsk side har vi hatt en aktiv profil på dette området, både i dialogen med frivillige organisasjoner, i FN og i andre internasjonale fora. Norge har også arbeidet aktivt for å bidra til et hensiktsmessig sivil-militært samvirke i Afghanistan, bl.a. i forbindelse med NATOs og Norges engasjement i Provincial Reconstruction Teams (PRT) og innenfor FNs flerdimensjonale og integrerte fredsoperasjoner.

Norge har siden Minekonvensjonen ble vedtatt i 1997 engasjert seg aktivt i støtte til humanitære minetiltak som assistanse til mineofre og mineryddingstiltak, og bidro i 2006 med totalt om lag 223 mill. kroner til slike tiltak. Mineryddingstiltak har også medført rydding av andre eksplosive etterlatenskaper som klaseammunisjon. Norge initierte i 2006 en prosess for et internasjonalt forbud mot visse typer klaseammunisjon som har uakseptable humanitære konsekvenser, som ledet frem mot den internasjonale konferansen i Oslo i februar 2007, hvor en lang rekke land forpliktet seg til en slik prosess.

Håndvåpen utgjorde også i 2006 et stort humanitært problem i flere deler av verden, og Norge har engasjert seg innen flere tiltaksområder. Det ble gitt støtte til praktisk rettede prosjekter i regioner som er særlig rammet, samt støtte til kartlegging av de ulike problemstillingene og innsatsområdene for tiltak framover.

Afrika

Afrika hadde de største humanitære behovene og det største antallet flyktninger og internt fordrevne i 2006. Halvparten av verdens om lag 25 mill. internt fordrevne befinner seg i Afrika, med Sudan, Uganda og DR Kongo som de mest omfattende konfliktene. I tillegg til at mange land preges av konflikter, er lav matvaresikkerhet og feil- og underernæring et vedvarende problem i det sørlige Afrika, Øst-Afrika og på Afrikas Horn. Dette skyldes flere forhold, men kombinasjoner av fattigdom, hiv og aids, dårlig styresett og tørke er hovedfaktorer. Seksualisert vold og andre grove menneskerettighetsbrudd var utbredt i flere konflikter i Afrika, bl.a. i Sudan, Nord-Uganda og DR Kongo. I mange av disse konfliktene er misbruk av barn også et alvorlig problem.

Etter inngåelsen av fredsavtalen mellom regjeringen i Sudan og SPLM/A (Sør-Sudan) i 2005 har den humanitære situasjonen i de krigsrammede områdene i Sør bedret seg. I tillegg til spontan retur av flyktninger og internt fordrevne, startet UNHCR organisert frivillig retur for flyktninger i naboland. Utvikling av grunnleggende tjenester har kommet i gang, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til beskyttelse og assistanse, spesielt i returområdene. Til tross for inngåelsen av fredsavtalen for Darfur i mai 2006 ble sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen i Darfur stadig verre i siste halvår av 2006. Antallet internt fordrevne økte og over 2 mill. mennesker var fullstendig avhengige av nødhjelp, samtidig med at tilgangen for humanitære hjelpeorganisasjoner ble stadig vanskeligere. Norge bidro med betydelige midler både for å støtte opp om de politiske prosessene og å avhjelpe den humanitære krisen i Darfur og humanitære utfordringer i andre deler av Sudan. Gjennom støtte til FNs felles humanitære fond for Sudan bidro Norge til at FN kunne igangsette aktiviteter og dekke akutte behov tidlig i året. Landfondet har bidratt til en mer strategisk og koordinert humanitær innsats i Sudan. Norsk bistand gikk bl.a. til helsetiltak, matvarebistand, minerydding og beskyttelsestiltak for internt fordrevne samt tiltak knyttet til retur av flyktninger og internt fordrevne til Sør-Sudan. Det ble spesielt vektlagt å ivareta kvinners behov og deltakelse.

Til tross for vedvarende humanitære problemer i Eritrea var innsatsen i 2006 preget av at myndighetene hevdet at de ikke hadde behov for humanitær bistand, men heller ønsket tradisjonell utviklingsbistand for å bygge ut infrastruktur. Arbeidsforholdene for internasjonale organisasjoner var vanskelige. Tiltak til fremme av menneskerettigheter, demokrati og det sivile samfunn ble ikke akseptert av eritreiske myndigheter. Reiserestriksjoner har medført problemer i oppfølgingen av humanitære prosjekter, og flere anerkjente organisasjoner har reist fra Eritrea på grunn av vanskelige arbeidsforhold, herunder Concern, Care International og Mercy Corps. Fra norsk side var støtte til returnerte flyktninger, bedring av vann og sanitære forhold, ernæring, helse og matvaresikkerhet prioriterte områder.

Somalias befolkning anslås å være på omkring 8 millioner mennesker, og internasjonale organisasjoner regner med at over halvparten har behov for matvarehjelp. Somalia har vært uten en fungerende regjering siden 1991. I Sør og Sentral Somalia har fraværet av en stat ført til at personlig beskyttelse søkes innenfor klansystemet. Personer knyttet til minoritetsklaner faller i høy grad utenom dette sikkerhetsnettet. Befolkningens forflyttning knyttet til tilgang på beiter og vann førte til lokale voldelige konflikter og migrasjoner av fordrevne familier. En humanitær katastrofe under den dramatiske tørken vinteren 2005/2006 ble i stor grad avverget fordi hjelpearbeidet ble igangsatt på et tidlig tidspunkt. Store grupper av bønder mistet imidlertid kveget sitt, slik at sårbarheten har økt. Prioriterte sektorer for norske bidrag var vann og sanitære forhold, helse, ernæring, utdanning og beskyttelse. I tillegg ble det gitt støtte til ulike stabiliseringstiltak, menneskerettigheter og demokrati.

Den humanitære situasjonen i Etiopia bedret seg i 2006 til tross for vanskelige politiske rammebetingelser. Myndighetene iverksatte flere tiltak knyttet til styrking av matvaresikkerheten for store grupper av kronisk matvareusikre befolkningsgrupper. Likevel ble enkelte befolkningsgrupper bevisst utestengt fra disse tiltakene. Den raske befolkningsveksten og vanskelige strukturelle forhold i landbrukssektoren medførte likevel at store deler av befolkningen var sårbare. Den norske støtten var konsentrert innenfor sektorene vann og sanitære forhold, ernæring, beredskapslagring, utdanning og helse. Arbeidet med fremme av godt styresett og menneskerettigheter fortsette. Kvinners behov og rettigheter, herunder kjønnslemlestelsesproblematikken, ble jevnlig tatt opp i dialogen med sentrale partnere i regionen.

Situasjonen i Sentral-Afrika var også i 2006 preget av krig, konflikt og en alvorlig humanitær situasjon. Parallelt pågikk imidlertid fredsprosesser i Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Burundi. Konfliktene i Great Lakes-området er komplekse, med mange interne og eksterne aktører, skiftende allianser og med involvering fra naboland. Kamp om Kongos ressurser er en sentral drivkraft. Det har vært en sentral oppgave for det internasjonale samfunn å støtte opp om fredsprosessene og overgang til stabile styresett.

I Burundi har det vært våpenhvile og en positiv politisk utvikling siden september 2006, noe som har bidratt til en viss bedring av den humanitære situasjonen.

Den politiske situasjonen i DR Kongo er relativt stabil, men valget i 2006 har skapt store forventninger i befolkningen og konfliktlinjene er blitt konsolidert gjennom valgresultatet. De humanitære utfordringene i det østlige Kongo er fortsatt store. Norge har bidratt til FNs humanitære landfond i DR Kongo. Fondet har medført bedre prioritering og koordinering av hjelpeinnsatsen i landet. Norge har bidratt til helsetiltak for kvinner utsatt for seksualisert vold samt andre nødhjelpstiltak.

Konflikten i Nord-Uganda har medført store lidelser for sivilbefolkningen. Rundt 1,6 mill. internt fordrevne lever i flyktningleire under svært vanskelige forhold. I denne konflikten har barn vært særlig hardt rammet fordi kidnapping og bruk av barn som soldater har vært en sentral del av strategien til opprørsbevegelsen Herrens frigjøringshær (LRA). Den politiske situasjonen i Uganda er ved en kritisk skillevei. Utviklingen i fredsprosessen vil være avgjørende også for utviklingen i den humanitære situasjonen og for sikkerhetssituasjonen. Norge har støttet fredsbestrebelsene i Nord-Uganda siden 2004. Fra norsk side har man bidratt bl.a. til en rekke humanitære tiltak overfor internt fordrevne og overfor dem som returnerer, reintegrering av geriljasoldater og mottakssentre for tilbakevendte barn.

Politisk uro og humanitære problemer preget flere områder i det vestlige Afrika i 2006. Norge ga støtte til bl.a. flyktninger og internt fordrevne, forebygging, helsetiltak og sikkerhetssektorreform.

I Elfenbenskysten, som Norge støttet med 16 mill. kroner, var situasjonen fortsatt spent og behovene store for de mange internt fordrevne, spesielt vest i landet.

I Liberia har man lykkes å stabilisere den politiske situasjonen med en demokratisk valgt regjering, men den 14 år lange borgerkrigen har ødelagt nesten all infrastruktur, og landet har vært helt avhengig av internasjonal hjelp innenfor de fleste sektorer. Den norske støtten på til sammen 48 mill. kroner har i hovedsak tilgodesett hjemvendte flyktninger, som i betydelig grad omfatter kvinner og barn.

Andre mottakere av humanitær bistand i 2006 var Niger, hvor matvaresituasjonen var ustabil grunnet tørken året før, og flyktningene fra Vest-Sahara, som etter 30 år i eksil fortsatt lever under kummerlige vilkår i leire sørøst i Algerie.

I det sørlige Afrika krevde hiv og aids-epidemien også i 2006 svært mange ofre og mange etterlatte – ikke minst foreldreløse barn. De sosioøkonomiske konsekvensene i form av redusert matvareproduksjon og tjenestetilbud gjør mange samfunn sårbare, spesielt når avlingen utsettes for tørke eller flom, som det har vært flere eksempler på. Norge har lagt vekt på å opprettholde et regionalt fokus på den svært vanskelige situasjonen for mange av landene i det sørlige Afrika. Mest humanitær bistand ble gitt til Zimbabwe som i 2006 mottok nesten 18 mill. kroner. Støtten ble i hovedsak gitt til ernæringstiltak rettet mot skolebarn, men også innenfor helsesektoren. Andre land som mottok støtte i 2006 var Angola, hvor repatrieringen av flyktninger fortsatt pågår.

Asia

Etterdønningene fra flodbølgekatastrofen i Det indiske hav som inntraff 26. desember 2004 samt etterarbeidet fra jordskjelvet i Pakistan 8. oktober 2005, preget også den humanitære støtten til regionen i 2006, jf. kap. 163, post 70 Naturkatastrofer, kap. 162, post 70 Overgangsbistand og kap. 160, post 70 Sivilt samfunn. Støtten ble hovedsakelig dekket av tilleggsbevilgning fra Stortinget, jf. St.prp. nr. 81 (2005-2006).

Sikkerhetssituasjonen i mange områder i Afghanistan var et betydelig hinder for humanitær innsats. Nye strømmer av internt fordrevne ble skapt både av konflikt og av tørke. Regionale forskjeller i situasjonen medførte at betydelig humanitær innsats likevel kunne finne sted i store deler av landet. I konfliktrammede områder spilte lokale organisasjoner, som Røde Halvmåne-nettverket, en viktig rolle. Prosessen med reintegrering av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne personer fortsatte, og var en betydelig utfordring også i 2006. Hovedsatsingsområder for den humanitære bistanden var helsetiltak, flyktningtiltak og minetiltak.

I Sri Lanka har man hatt et aktivt humanitært engasjement over lengre tid, hovedsakelig rettet inn mot de humanitære konsekvensene av konflikten i landet, og for å støtte opp om den norske tilretteleggerrollen i fredsprosessen. Den humanitære situasjonen forverret seg gradvis i løpet av 2006, som følge av at konflikten i landet ble trappet opp. Fra norsk side har vi lagt vekt på å kanalisere støtten til internt fordrevne og støttet aktivitetene til FN, ICRC og de norske frivillige organisasjonene. Det har også vært et mål å gi støtte til tiltak for kvinner, barn, helse og minerydding.

Fra norsk side har man lagt vekt på at den humanitære bistanden til Burma så langt som mulig legger til rette for en nasjonal forsoningsprosess, samtidig som man avhjelper humanitære behov. Prioriterte tiltak i 2006 har vært knyttet til lokal kapasitetsbygging og støtte til det sivile samfunn. Den humanitære situasjonen for de burmesiske flyktningene i Thailand og for internt fordrevne i grenseområdene, som Norge støttet, var fortsatt kritisk.

I Nord-Korea var 2006 preget av en gradvis innstramming i tilgangen for humanitære aktører, etter at det nordkoreanske regimet høsten 2005 vedtok å stanse alt humanitært arbeid. Denne beslutningen har vist seg å være noe fleksibel. Fra norsk side arbeidet man aktivt for å opprettholde en sterkest mulig internasjonal, humanitær tilstedeværelse i landet, hovedsakelig FN og Røde Kors. Norge har støttet landbruks- og matvaretiltak, helseprosjekter og forebygging av fugleinfluensa.

Hovedtyngden av norsk innsats i Nepal er langsiktig, men det har vært gitt noe humanitær støtte bl.a. til Røde Kors og Redd Barna.

Flodbølgekatastrofen i Det indiske hav bidro til at den humanitære innsatsen i Indonesia konsentrerte seg om bistand til ofrene for katastrofen, jf. kap. 163, post 70 Naturkatastrofer, kap. 162, post 70 Overgangsbistand og kap. 160, post 70 Sivilt samfunn. Fredsavtalen mellom myndighetene og opprørerne i Aceh som fulgte etter katastrofen vil etter alt å dømme bidra til en forbedring av den humanitære situasjonen på lengre sikt. Det ble gitt støtte til overvåkingsmekanismen Aceh Monitoring Mission. Det ble også gitt humanitær støtte til Øst-Timor etter den politiske uroen i landet sommeren 2006.

Midtøsten

Den humanitære situasjonen i Det palestinske området forverret seg i løpet av 2006. Som direkte svar på den økende humanitære krisen i Gaza ble det ekstraordinært avsatt 150 mill. kroner i løpet av sommeren, herunder 50 mill. kroner av tilleggsbevilgning fra Stortinget. I 2006 ble det generelt lagt særlig vekt på å ivareta helsetjenester i Gaza og på Vestbredden. Støtten til helsetiltak stod sentralt i bistanden over de humanitære budsjettposter, og ble kanalisert via norske frivillige organisasjoner, inkludert Norges Røde Kors. I tillegg til norsk støtte til frivillige organisasjoner og ulike FN-organisasjoner, ble det gitt bidrag til internasjonale fondsmekanismer drevet av Verdensbanken og Europa-kommisjonen.

Det ble i sommeren 2006 bevilget ekstraordinære midler til Libanon i forbindelse med krigen (jf. St. prp. 81 (2005-2006)). Midlene ble kanalisert via FN-systemet, Røde Kors og norske frivillige organisasjoner. Den ordinære støtten rettet mot palestinske flyktninger i Libanon ble videreført også i 2006. I Irak ble midlene kanalisert via FN-systemet, Røde Kors og norske frivillige organisasjoners pågående programmer i landet. Det ble bidratt på områder hvor Norge har spesiell kompetanse og erfaring, bl.a. helse, rehabilitering av vann og sanitæranlegg, og humanitær minerydding og rydding av klaseammunisjon.

Tiltak for å hjelpe internt fordrevne og flyktninger inne i Irak og i naboland ble støttet.

I Jordan ble støtten til humanitær minerydding videreført. Det ble også gitt støtte til styrking av internasjonal humanitærrett i Libanon og Syria.

Norge har videreført det langsiktige arbeidet for å bidra til en bredere forankring av den humanitære innsatsen, bl.a. gjennom fortsatt støtte til Flyktninghjelpens beredskapsstyrker for personell fra utviklingsland og gjennom ulike initiativer i samarbeid med FN-systemet og ulike giverfora.

Latin-Amerika

Den humanitære bistanden til Colombia, som i hovedsak er innrettet mot tiltak for internt fordrevne personer, ble opprettholdt. Den humanitære situasjonen i Haiti var fortsatt vanskelig, men mindre prekær enn tidligere. Dette gjorde det mulig å redusere den humanitære innsatsen i landet noe. Norges innsats er primært knyttet til å støtte opp om fredsprosessen i landet. Norge støttet Organisasjonen av Amerikanske Staters mineryddingsprogram i Nicaragua. Tidligere støtte til minerydding i Guatemala har resultert i at landet nå er fritt for miner.

Menneskerettigheter

Regjeringen støttet FNs globale menneskerettighetsarbeid gjennom deltakelse i forhandlingene om FNs Menneskerettighetsråd og gjennom bidrag til FNs Høykommisær for menneskerettigheter. Menneskerettighetene ble søkt fremmet gjennom støtte til tiltak i utviklingsland, med vekt på beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, barn og unges rettigheter og bekjempelse av dødsstraff, tortur og diskriminering. Arbeidet med MR-dialogene med Kina, Indonesia og Vietnam ble prioritert. Det ble igangsatt et arbeid for å gjøre dialogene mer effektive. Norge og Indonesia arrangerte den andre Globale Intermediadialogen med sikte på å øke bevisstheten om ytringsfrihet og toleranse. Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) utførte oppdrag som omfattet bl.a. valgobservasjon og teknisk valgassistanse. Det ble gitt bidrag til FNs Global Compact og Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), blant annet i forbindelse med at EITIs sekretariat ble besluttet lagt til Norge.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 2 297,434 mill. kroner.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår. Som følge av at flere av de største giverne, inkludert Norge, har redusert sine bidrag, vedtok styret å integrere fondet finansielt i UNDP samtidig som UNCDF fortsatt skal være en selvstendig enhet.

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett.

Rapport 2006

2006 var et overgangsår for UNCDF som første år etter omorganiseringen og integrering i UNDP. UNDP og UNCDF har hatt et konstruktivt samarbeid i gjennomføringen av avtalen om strategisk partnerskap. UNCDF hadde programmer for lokal kapasitetsbygging i 23 av de minst utviklede land i 2006, og i følge egne resultatvurderinger oppnådde de mer enn 80 pst. av de planlagte resultatene. Blant annet hjalp UNCDF flere land, deriblant Bangladesh, Nicaragua, og Mosambik i utarbeidelse av nasjonale program for desentralisering og lokal utvikling. Pilotprogrammene for lokal utvikling ble senere utvidet til flere land, inkludert post-konflikt land som Liberia, Sierra Leone og Øst-Timor. Dette er i tråd med UNDP og UNCDF vekt på støtte til lokalt styresett som en nøkkel til gjenoppbygging og som en viktig del av demokratiseringsprosesser som mange av disse landene gjennomgår. Det er stor etterspørsel etter programmer innen desentralisering og investering i lokal utvikling, inkludert faglig bistand, i alle regioner der UNDP har programmer. UNCDFs pilotprosjekter innen mikrofinans ble utvidet til flere av de minst utviklede landene i 2006 og dekket totalt 11 land (9 i Afrika sør for Sahara og 2 i Asia). Over 616 000 personer har fått tilgang til mikrofinansordninger gjennom 28 institusjoner støttet av UNCDF, hvorav 66 pst. er kvinner. UNCDF har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. UNCDFs totale budsjett i 2006 var på USD 22 millioner. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2006.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er et underliggende fond av UNDP. UNIFEM gir faglig og finansiell støtte til nyskapende program som fremmer kvinners menneskerettigheter, politisk deltakelse og økonomisk sikkerhet. I den nye strategiske planen for perioden 2008 – 2011 legger UNIFEM vekt på sin rolle som pådriver og katalysator for å fremme likestilling innen FN-systemet og i forhold til mottakerland. UNIFEMs overordnede oppgave er å fremme kvinners rettigheter og deltakelse.

FNs reformpanel anbefalte en styrking av FNs apparat for å fremme likestilling på hovedkvarternivå og økt innsats for kvinner rettigheter i landprogrammene. Norge støtter arbeidet med opprettelse av en felles likestillingsenhet i FN-systemet, der oppgavene UNIFEM utfører i dag, vil ha en sentral rolle. Norge ønsker en økning av ressurser til likestillingsarbeidet, økt status og samtidig en bedre samordning av innsatsen på landnivå. Norge økte bidraget til UNIFEMs kjernemidler med 30 mill. kroner til 50 mill. kroner i 2007.

38 pst. av UNIFEMs kjerneressurser går til lavinntektsland og 35 pst. går til de minst utviklede landene (2007).

Mål

UNIFEMs mål er å fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN organisasjoner. UNIFEMs nye strategiske plan prioriterer tre tema:

• Styrking av kvinners økonomiske sikkerhet

• Reduksjon av vold mot kvinner og hiv og aids

• Bedre rettsvernet for kvinner

Rapport 2006

UNIFEM har fokusert sine aktiviteter rundt fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett og bekjempelse av vold mot kvinner og hiv og aids i tråd med strategien for 2004 – 2007. Rapporten om gjennomføring av strategien for 2004 – 2006 viste at en tredjedel av UNIFEMs totale ressurser (kjerne- og tilleggsressurser) har blitt brukt på styresettsrelaterte formål. I dette reflekteres UNIFEMs vekt på gjenoppbygging etter krise og konflikt.

For å bidra til å redusere fattigdom blant kvinner har UNIFEM bl.a. bidratt til å styrke arbeidstakerrettigheter for kvinnelige migranter i Asia og arabiske land, og kvinners rettigheter i landreformer i Sentralasia. UNIFEM administrerer FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner, og har gjennom dette støttet samarbeidspartnere på landnivå for å styrke juridiske rettigheter og beskyttelse til kvinner utsatt for vold. Innenfor hiv og aids bekjempelse har UNIFEM bl.a. bidratt til å sette fokus på linken mellom hiv og aids og vold mot kvinner. UNIFEM legger stor vekt på sikkerhet og kvinners engasjement og deltakelse i forebygging av konflikt og konfliktløsning, fredsforhandlinger og gjenoppbygningsfaser, i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. I sitt styresettarbeid arbeider UNIFEM bl.a. med UNDP, og bidrar bl.a. når land reviderer sine valglover og til å mobilisere kvinner for å øke deres deltakelse både som kandidater og stemmegivere i politiske valg. UNIFEMs arbeid har bidratt til å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser og til større fokus på kjønnsperspektiv i fredsbygingg og gjenoppbygging. UNIFEM leder likestillingsgruppen innen FNs utviklingsgruppe UNDG. 17 FN organisasjoner er medlemmer av denne gruppen som i 2006 kom med en rekke anbefalinger for å styrke likestillingsperspektivet i utarbeidelsen av programmer på landnivå. Basert på disse anbefalingene skal man også utarbeide et felles sett med indikatorer som FNs landtteam kan bruke for å kunne rapportere bedre om likestillingshensyn tas med i arbeidet som gjøres på landnivå.

Norges totale bidrag til UNIFEM i 2006 var på 35,5 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner var støtte til kjernebudsjettet. UNIFEM er fortsatt underfinansiert i forhold til oppgavene. Regjeringen foreslår derfor å øke det norske bidraget.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 860 mill. kroner. Støtten til UNDP videreføres med 770 mill. kroner. Støtten til UNCDF videreføres med 15 mill. kroner, og støtten til UNIFEM økes til 75 mill. kroner.

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Mål

Midlene kan brukes til å:

• støtte fredsbyggingstiltak og forebygging av væpnet konflikt gjennom FN-systemet, blant annet tiltak som kan bidra til å gjøre FNs nye fredsbyggingskommisjon og tiltak rettet mot integrering av menneskerettigheter, herunder kvinners og barns rettigheter nedfelt i respektive konvensjoner, i FNs aktiviteter på landnivå

• beskyttelse av barn, særlig mot vold, menneskehandel, utnyttelse og misbruk, gjennom UNICEF

Rapport 2006

Det ble gitt 40 mill. kroner i støtte til UNICEFs program for beskyttelse av barn. UNICEF legger i sitt arbeid vekt på å stimulere til holdningsendringer og nasjonale reformer, samt kapasitetsbygging. Organisasjonen dokumenterer ulike former for misbruk av barn og gjør en særlig innsats for å styrke nasjonale lovverk for beskyttelse av barn mot vold, seksuelt misbruk, kjøp og salg av barn, de verste former for barnearbeid og misbruk i væpnet konflikt.

Norsk støtte til tiltak for integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå ble videreført i 2006 (10 mill. kroner). Gjennomføring av tiltaket, et samarbeid mellom UNDP og FNs høykommissær for menneskerettigheter, var forsinket grunnet mangelfull finansiering men det ble utviklet en opplæringspakke om menneskerettigheter for hele FN-systemet, forberedt opplæringskurs for mennneskerettighetsrådgivere i felt og satt i gang i 10 land i 2006. Det er planer for midlertidige utplassering av menneskerettighetsrådgivere i flere land, deriblant flere post-konfliktland.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for:

• styrking av forvaltningskapasitet, demokratisering, valg og justissektoren, gjennom UNDPs flergiverfond for godt styresett. Det legges vekt på målrettet arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse og integrering av kjønnsperspektivet

• kamp mot barnearbeid og for rettferdige forhold på arbeidsplassen, gjennom ILO

• styrking av utviklingslands kompetanse til å bekjempe narkotika, korrupsjon, terrorisme, organisert kriminalitet og menneskehandel gjennom FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC)

Rapport 2006

Hoveddelen av midlene til godt styresett og institusjonsbygging ble kanalisert gjennom UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett (61 mill. kroner). Andre bidrag var 24 mill. kroner til arbeidet til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

UNDPs flergiverfond brukes til innovative tiltak i over 90 land, hvorav over 50 pst. av ressursene tilfalt minst utviklede land og Afrika. I 2006 sto desentralisering og lokal forvaltning samt prosjekt rettet mot utvikling av rettsstaten og menneskerettigheter sentralt Dette indikerer at UNDP fortsatt blir oppfattet som en nøytral partner som kan arbeide på sensitive områder. Fondet har også støttet kapasitetsbygging i forhold til nasjonalforsamlinger, valgprosesser og valgsystemer. Oslo Governance Centre, en global tenketank på styresettområdet, mottar også støtte fra dette fondet. NORAD deltar i styringsgruppen for en evaluering av flergiverfondet i 2007.

Norge støttet videre ILOs arbeid i kampen mot barnearbeid, arbeid for sosial dialog og trepartssamarbeid. I Norges toårige programavtale for samarbeidet med ILO ble rammen økt med 25 pst. til 35 mill. kroner pr. år. Det ble også gitt støtte til en styrking av ILOs evne til å samarbeide aktivt med andre internasjonale organisasjoner.

Det norske bidraget til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk bl.a. til anti-korrupsjonstiltak og bekjempelse av menneskehandel. UNODC bistår utviklingsland med å styrke nasjonalt lovverk slik at de er i samsvar med internasjonale konvensjoner på området. En del av det norske bidraget gikk også til UNODCs bekjempelse av produksjon, handel og misbruk av narkotika.

Kvinner og likestilling

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• støtte UNICEFs arbeid med utdanning og likestilling

• støtte andre FN-organisasjoners arbeid for å fremme kvinners rettigheter og likestilling

Rapport 2006

I alt 445 mill. kroner ble kanalisert gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning med spesiell vekt på likestilling og jenters utdanning. UNICEF arbeider for å få flere barn, spesielt jenter, til å gå på skole og fullføre skolegangen og samtidig øke kvaliteten på utdanningen. Tall tyder på at antallet barn uten tilgang til grunnskole nå er nede i 77 millioner, noe som innebærer en betydelig nedgang i forhold til tidligere tall. Det er rimelig å anta at UNICEF sammen med andre givere og egeninnsats fra utviklingslandene selv har bidratt til dette. UNICEFs innsats er i stadig større grad knyttet til påvirkningsarbeid og faglig bistand til myndigheter i forhold til mottakerlandenes nasjonale utdanningsplaner og sektorprogrammer. Dette arbeidet har i 2006 blitt trappet ytterligere opp. Som følge av dette vedtar stadig flere land nasjonale utdanningsplaner med klare mål om å øke antall jenter som går på skole. UNICEF har utviklet egne modeller for god utdanningspraksis, som for eksempel «barnevennlig skole»-modellen. Modellene brukes ikke bare av UNICEF, men har frem til 2006 blitt overført til 54 utviklingsland for bruk i hele skolesystemet. UNICEF sto dessuten bak kurs og utdanning av flere hundre tusen lærere. Videre bidro UNICEF til installering av vann og toaletter ved skoler for tusenvis av barn. UNICEF bidro med kampanjer for å hjelpe nær 10 millioner barn i land berørt av krig og konflikt tilbake til skole. Strategier og oppstartutstyr («skole i en boks»), foruten skolebøker og læremateriell har blitt utviklet og distribuert for land rammet av krig og konflikt. UNICEF har spilt en sentral rolle i det humanitære arbeidet med å gjenopprette undervisningstilbud i katastrofer verden over. UNICEF er forkjemper for at utdanning må til dersom myndigheter skal nå andre sentrale målsettinger som bekjempelse av hiv og aids, barnearbeid og helsemål. UNICEF opptrer i stadig større grad i partnerskap med andre organisasjoner og viser nå større vilje til reform enn tidligere. Rapporteringen for 2006 har bedret seg i forhold til tidligere år, noe Norge har vært en pådriver for.

ILOs arbeid for å styrke arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet ble også støtten over denne posten med 2 mill. kroner. For første gang ble en særskilt andel av Norges programsamarbeidsavtale med ILO øremerket likestilling. ILO har utarbeidet en egen strategi for å få kvinner aktivt med som deltakere i økonomi og næringsliv.

Miljø og bærekraftig utvikling

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til å:

• styrke miljøforvaltningen i fattige land gjennom rammeavtalen med UNEP

• bedre levekårene for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom FNs bosettingsprogram UN-HABITAT) og Cities Alliance

• støtte tiltak på klima, vann og sanitærtiltak, bl.a. gjennom flergiverfond i UN-HABITAT og UNDP, og støtte gjennom UNICEF

• støtte gjennomføringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold og FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning, bla. gjennom UNDP

• fremme kvinners deltakelse i miljøforvaltningen, i behovsanalyser og gjennomføring av leverkårs-, vann- og sanitærtiltak

Rapport 2006

I 2006 ble det gitt 40 mill. kroner i tematisk støtte til UNICEFs innsats for bedret tilgang til, og bruk av, rent drikkevann og grunnleggende hygiene. UNICEF støttet tiltak for bedret drikkevann og hygiene i 93 utviklingsland, hvorav flesteparten var blant de minst utviklede landene. Tiltakene rettet seg inn mot utvikling av nasjonale planer, bedret tilgang til vann under humanitære katastrofer og tilgang til vann og hygieneundervisning på skoler. Tiltakene bidro til at millioner av mennesker fikk tilgang til rent vann og opplæring i hygiene i 2006. Tilgjengelig informasjon viser at fem av de ti mest befolkningstette landene er på vei til å oppfylle målet om grunnleggende hygienetilbud.

Det ble gitt støtte til miljø og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 142 mill. kroner. De største mottakerne var UN-HABITAT med 65 mill. kroner og UNEP med 55 mill. kroner. Arbeidet for å styrke den faglige og institusjonelle kapasiteten i miljøforvaltningen i utviklingslandene ble videreført. En evaluering av rammeavtalen med UNEP, gjennomført i 2005, viste at flere høyt prioriterte prosjekter har fungert godt og vært viktige for samarbeidslandene. Dette gjelder særlig normativt orienterte tiltak som å styrke den nasjonale kapasiteten innen kartlegging og analyser av miljøsituasjonen og arbeidet med å hjelpe utviklingslandene innen miljølovgivning og etterlevelse av internasjonale miljøforpliktelser. Det ble gitt støtte til flere prosjekter innenfor disse temaene.

UNEP-evalueringen påpekte imidlertid at satsningen har manglet strategisk fokus, og at man støttet for mange prosjekter. Det ble også stilt spørsmål ved UNEPs evne til å rapportere om resultater av de tiltak som ble gjennomført. Det ble forhandlet fram en ny rammeavtale med UNEP, gjeldende fra 1.1.2006, der det ble tatt hensyn til evalueringens viktigste anbefalinger. Man har i den nye avtalen gått fra en prosjektavtale, til en overordnet programsamarbeidsavtale, etter mønster av tilsvarende rammeavtaler mellom Norge og andre FN-organisasjoner. Støtten er innrettet mot områder hvor UNEP har spesiell kompetanse i forhold til andre aktører . Mange av tiltakene representerer en videreføring av «gamle» tiltak, men innefor en ny ramme. Oppfølging av resultatrapportering har også fått sterkere fokus i den nye rammeavtalen. Arbeidet med avtalen følger UNEPs egen budsjett- og arbeidsprogramsyklus, og støtte gis derfor for to år av gangen, med forbehold om Stortingets samtykke.

Befolkningsveksten i byer verden over er et markant demografisk utviklingstrekk. Bybefolkningen blir også gradvis yngre. Prosessene skjer som følge både av migrasjon fra landsbygda, men også som resultat av egen vekst. I de fattige landene i verden er denne befolkningsveksten særlig sterk med forslumming som resultat. FNs bosettingsprogram, UN-HABITAT og Cities Alliance, søker å oppgradere sitt arbeid med å bedre miljø- og leveforholdene for slumbeboere, særlig i Afrika sør for Sahara. I 2006 ble det inngått en tilsvarende programavtale med UN-HABITAT som for UNEP. Som et resultat av avtalen angripes fattigdommen på bred basis gjennom tiltak innen felter som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, urbane landspørsmål, kjønnsdimensjonen og tiltak knyttet til ungdom og utvikling. Samlet er programavtalen på 50 mill. kroner per år for 2 år. Støtten til kjernebudsjettet var 15 mill. kroner. Støtten til Cities Alliance – hvor Norge i 2005 ble valgt inn i styret – ble økt fra 3 til 5 mill. kroner i 2005. Økt norsk støtte til Alliansen vurderes på bakgrunn av reformer både i struktur og arbeidsområder.

Det ble gitt støtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) for et program for iverksetting av forørkningskonvensjonen. Formålet med satsingen er å bidra til fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene i Etiopia og Uganda gjennom støtte til bærekraftig landforvaltning, iht forørkningskonvensjonen og initiativet TerrAfrica. Aktivitetene skal bidra til å integrere nasjonale handlingsplaner for forørkningskonvensjonen i nasjonale utviklingsplaner og til å mobilisere finansiering til bærekraftig landforvaltning på lokalnivå. Aktivitetene vil også spille en sentral rolle i å utvikle strategier for klimatilpassing i de aktuelle landene. UNDP har gjennomført en rekke tiltak innen miljø og ressursforvaltning gjennom forvaltningen av flergiverfondene for blant annet konvensjonen for biologisk mangfold og UNDPs generelle fond for energi og miljø. UNDPs har hovedsakelig arbeidet med å sikre at miljøhensyn tas inn i nasjonale utviklingsstrategier m.m., men også gjennomført tiltak på landnivå på vegne av UNEP.

Olje og energi

Mål

Bevilgningen kan blant annet brukes til å:

• støtte fornybar energi, blant annet gjennom UNDPs flergiverfond for energi og miljø Det skal legges vekt på å involvere kvinner i behovsanalyser, beslutnings- og utbyggingsprosesser

Rapport 2006

Norge opprettholdt bidraget til fornybar energi gjennom UNDPs fond for energi og miljø i 2006 på samme nivå som 2005 (totalt 18 mill. kroner til fondet som også omfatter miljø og bærekraftig utvikling). Fondet støtter tiltak i en rekke lavinntektsland, hovedsakelig i Afrika. Fondet har bidratt til å få økt forståelse for sammenhengen mellom energi og fattigdomsbekjempelse. UNDP har på denne måten bidratt til å få energi integrert i landenes utviklingsplaner. Mesteparten av midlene har gått til energiplanlegging og energitilførsel på landsbygda i Afrika, samt noe til arbeidet med å få godkjent prosjekter under den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyoto-protokollen. Fondet støttet også tiltak innen vannressursforvaltning, kapasitetsbygging på håndtering av klimaendringer og kjemikalier.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid med å:

• bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger

• bistå utviklingslandene i gjennomføringen av resultater fra de pågående WTO-forhandlinger

• bidra til økt eksport og økt verdiskapning gjennom internasjonal og regional handel

• støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk (gjennom bl.a. FAO)

• fremme kvinners rettigheter og deltakelse i næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Rapport 2006

Til handelsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, IF, og CFC ble det utbetalt om lag 66 mill. kroner.

Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2006. Bistandsaktivitetene følges og diskuteres av medlemslandene i WTOs komite for handel og utvikling (CTD). En lang rekke opplæringstiltak ble gjennomført i 2006, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land. Det ble i 2006 gjennomført en ekstern evaluering av WTOs faglige bistand som ga en gjennomgående positiv vurdering av virksomheten.

Norge videreførte i 2006 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene investeringer, konkurranse og handelsforhandlinger, samt ulike tiltak innenfor UNCTADs særskilte fond for de minst utviklede land. Støtte ble også gitt til UNCTADs Asycuda-program innen området handelsfasilitering/handelseffektivisering i Afrika. Panelet av eminente personer (Panel of Eminent Persons) som skulle bistå UNCTADs generalsekretær i å reformere og posisjonere organisasjonen i den globale arkitekturen, avga sin rapport i 2006.

Tildelingen til Det internasjonale handelssenter (ITC), som er UNCTAD og WTOs felles organisasjon for faglig bistand, ble benyttet til tiltak for å fremme sør-sør-handel med spesielt fokus på Afrika, elektronisk handel for små og mellomstore bedrifter, samt handels- og eksportrelaterte tiltak knyttet til fattigdomsstrategier. Spesielt det sistnevnte programmet har en betydelig kvinnekomponent.

Gjennom ITC ble det videre bevilget midler til JITAP som er ITC, UNCTAD og WTOs felles bistandsprogram for å fremme handel og WTO-relatert handelskompetanse i Afrika. Det ble gjennomført en midtveisgjennomgang av JITAP mot slutten av 2006.

Tildelingen ble også brukt til Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (IF). IF er en samarbeidsmekanisme mellom UNCTAD, UNDP, ITC, WTO, Verdensbanken og IMF. Formålet med IF er å integrere handel i de minst utviklede landenes utviklingsplaner og fattigdomsbekjempingsstrategier, samt å samordne bistand på handelsområdet. Det pågikk i 2006 et arbeid med å styrke IF hvor Norge deltok aktivt. Det styrkede IF skal tilføres økte og forutsigbare finansielle ressurser, styrkes på landnivå for å øke nasjonal kapasitet og eierskap, samt forbedre beslutnings- og forvaltningsstrukturen for å sikre en effektiv oppfølging.

Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene.

Norge støttet FAOs arbeid innen landbruk, skog- og fiskerisektoren. Blant annet har man bidratt til at disse sektorene integreres i landenes overordnede planer for utvikling og fattigdomsreduksjon. Måten den norske støtten er innrettet på, gjør at man bidrar til at man internt i organisasjonen får en mer helhetlig tilnærming til virksomheten. Den norske støtten tar sikte på å støtte opp om FAOs arbeid for å bedre kvinners situasjon i landbruksproduksjonen i Afrika, herunder arbeidet med hiv og aids. Videre nyttes norske midler til å kartlegge problematikken om eiendomsrettigheter for svake grupper, spesielt kvinner og foreldreløse. Resultatene tar sikte på å bidra til justering av FAOs politikk på området. Norske midler er nyttet til gjennomføring av traktaten om plantegenetiske ressurser, og man arbeider for at arbeidet innenfor genetiske ressurser utvides til dyr, fisk og skog.

Offentlige velferdstjenester

Mål

Bevilgningen kan brukes til å:

• støtte multilaterale innsatser med å bygge opp helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå, bl.a. med fokus på helsepersonellkrisen og styrking av helseinformasjonssystemer

• støtte de helserelaterte tusenårsmålene gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser

• spesifikke tiltak for forebygging av aids gjennom multilaterale organisasjoner,

• forebyggende helsearbeid og rehabilitering av funksjonshemmede

• bedre seksuell og reproduktiv helse med vekt på tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kjønn, alder og tradisjoner, gjennom WHO, UNICEF, UNAIDS og UNFPA, og relevante partnerskap og allianser

• sikre god koordinering og implementering av «Utdanning for Alle», samt sikre god statistikk og overvåkning gjennom UNESCO

• støtte tiltak for utvikling av presse- og ytringsfrihet

• støtte internasjonale forskningsmiljø innen utviklingsforskning som berører spørsmål av stor interesse for den internasjonale utviklingspolitiske debatt

Rapport 2006

Det særlige fokuset på barne- og mødrehelse ble videreført i 2006, først og fremst gjennom partnerskapet for mødre-, nyfødt og barnehelse som ble etablert i september 2005. UNAIDS rapporterer at den globale hiv-smitte raten har stabilisert seg i 2006 som et resultat av aktivt partnerskap. UNICEF har spilt en sentral rolle i partnerskapene, særlig i forhold til å styrke det medisinske tilbudet til mor og barn, beskytte barn som er blitt foreldreløse som et resultat av aids og gjennom å bedre tilbudet til ungdom som er utsatt for smitte. I 2006 ble det brukt 20 mill. kroner til å støtte UNICEFs arbeid for å bekjempe overføring av hiv og aids fra mor til barn.

Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt og deltok i arbeidet med etableringen av en ny global helsepersonellallianse. Alliansen er etablert med hovedkvarter tilknyttet WHO i Genève og ble annonsert på verdens helsedag den 7. april 2006. Det ble bevilget 20 mill. kroner i 2006. Alliansens oppgave er å medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Alliansen skal medvirke til universell tilgang til forebygging og behandling av de viktigste helseproblemene, og til å nå de helserelaterte tusenårsmålene. Det forventes at Alliansen vil bevirke en varig oppmerksomhet mot helsepersonellkrisen, og at dens eksistens vil bety et målrettet arbeid som frambringer løsninger og løsningsforslag for internasjonale – globale, regionale og nasjonale – handlinger. Norge er med i styret til alliansen.

I 2006 gikk 215,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett. WHO er som normativ organisasjon innen helse en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder bl.a. det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) og den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID), som WHO gir avgjørende faglig og administrativ støtte til, jf. kap. 170, post 80. WHO og UNAIDS lanserte i 2003 en ambisiøs strategi for å behandle 3 millioner aidspasienter med medisiner innen 2005, det såkalte «3 by 5»-initiativet. Mangel på helsepersonell og svake nasjonale helsesystemer i de verst rammede landene er hovedgrunnen til at man ikke nådde målet. Dette arbeidet er intensivert med sikte på universell tilgang til aidsbehandling innen 2010, som er det nye målet fastsatt av det internasjonale samfunnet. WHO spiller videre en sentral faglig og implementerende rolle i arbeidet med vaksinedekning som utføres innenfor rammene av GAVI-alliansen, jf. kap. 170, post 80.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Tidspunktet for sertifisert utrydding er forskjøvet fra 2005 til 2008. Antallet tilfeller av poliomyelitt (dvs. sykdom med lammelser) var i 2006 om lag 2000 mot 350 000 i 1988. Kampen for å utrydde polio har hatt et tilbakeslag de siste årene. Dette forklares blant annet med at mange i nordlige Nigeria boikottet vaksinene på grunn av feilaktige rykter. I India har det i tillegg vært vanskelig å oppnå vaksinedekning i poliorammede distrikter. I 2006 brukte polioutryddelsesinitiativet 2,1 milliarder doser poliovaksine på 315 millioner barn i 36 land.

Norge har i mange år vært den største giveren til et unikt forskningsprogram for ti neglisjerte tropiske sykdommer som rammer de fattigste menneskene. Programmet drives av WHO, UNICEF, UNDP og Verdensbanken i fellesskap. Forskningen bidrar kontinuerlig til å forbedre både medisinene, strategiene og systemene for bruk av medisinene på landnivå. Dette er fattigdomssykdommer som den farmasøytiske industrien ikke prioriterer. WHO, UNFPA, UNDP og Verdensbanken er medeiere i et forskningsprogram for reproduktiv helse som er ledende i å utvikle familieplanleggings- og prevensjonsmetoder. Norge er den største bilaterale giveren til dette forskningsprogrammet som er det viktigste globale forskningsprogrammet på feltet. I 2006 støttet Norge også Global Forum for Health Research og en internasjonal allianse for helsepolitikkforskning, Alliance for Health Policy Research Systems.

Utdanningstiltak gjennom UNESCO ble tilgodesett med 22,5 mill. kroner for 2006.

UNESCO har ansvar for å koordinere det globale arbeidet med Utdanning for Alle. Et styrket lederskap og samarbeid mellom UNESCO og andre globale aktører som UNICEF, UNDP, UNFPA og Verdensbanken er prioritert fra norsk side. Norge arbeider for en revitalisering av Høynivåmøtet for EFA for å sikre en bedre oppnåelse av EFA målene. Videre er vi en viktig bidragsyter til Global Monitoring Report for EFA og har bidratt til å sikre en bedre sekvensering i bruken av rapporten i det globale samarbeidet for EFA. Norge har i 2006 fortsatt støtten til UNESCOs nordiske program med kapasitetsbygging for EFA. Programmet har fått positiv omtale av eksternrevisor som en modell til etterfølgelse for samordning av frivillige bidrag til et av organisasjonens prioriterte områder og det er et ønske om å få til et større giversamarbeid med grunnlag i den nordiske modellen. Norge har bidratt til å effektivisere utdanningssektoren i UNESCO, deltatt i utarbeidelsen av en global handlingsplan for utdanning for alle (GAP) og videre støttet UNESCO i prosessen med å definere sin nye rolle i lys av FN-reform.

Norge gir også midler over denne posten til to UNESCO-institutter på utdanningsfeltet og til UNESCOs statistikkinstitutt med en samlet støtte på 23 mill. kroner.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som støtter tiltak for utvikling av frie medier med 2 mill. kroner. IPDC gjennomgikk en evaluering i 2006 foretatt av Universitetet i Oslo som viser til positive resultater.

Institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe (UNDG) eller enkeltorganisasjoner

Rapport 2006

Det ble utbetalt 17 mill. kroner i 2006 til institusjons- og systemreform. Norge har vært en pådriver for å styrke FNs utviklingsgruppe (UNDG) som skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter. UNDG omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner. Verdensbanken og IMF deltar som observatører. UNDG har en sentral rolle i å være pådriver i reformer av FNs operasjonelle aktiviteter. På landnivå har UNDG spesielt arbeidet for å utvikle og forenkle rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) – FNs arbeidsplan for virksomheten i enkeltland. Dette innebærer tiltak for å sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene, samt FN-systemets deltakelse i sektorprogrammer. Videre har UNDG utviklet en rekke instrumenter og retningslinjer for å sikre bedre harmonisering mellom de enkelte FN-organisasjonene inkludert felles programvirksomhet. UNDG har vært sentral i å effektivisere FN-systemet på landnivå gjennom økt bruk av felles tjenester og det ble for første gang etablert et felles landkontor og program i Kapp Verde. I land rammet av konflikt har UNDG sammen med Verdensbanken bidratt til å etablere en felles behovsvurdering for å sikre koordineringen av internasjonal innsats i fredsbyggings- og gjenoppbyggingsaktiviteter.

Rapporten fra høynivåpanelet for FN-reform «levere sammen som en», ble lagt fram i november 2006. Blant reformene som foreslås er det såkalte «Ett FN» på landnivå (en leder, ett program, ett budsjett og ett hus). Etter stor pågang ble 8 piloter lansert i februar 2007. UNDG har en sentral rolle i oppfølgingen av høynivåpanelets forslag, og skal blant annet godkjenne mandat og retningslinjer for utvidelse av Resident Coordinators funksjon og rolle, fra koordinator og leder av UNDP til leder av FN-systemet på landnivå. Det legges også opp til at UNDG skal forvalte sentrale midler på vegne av pilotlandene.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 1 459,2 mill. kroner. Som indikative plantall legges det opp til å støtte fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand med 35 mill. kroner, godt styresett med 114 mill. kroner, kvinner og likestilling med 455 mill. kroner, miljø og bærekraftig utvikling med 231 mill. kroner, olje og energi med 67,6 mill. kroner; næringsutvikling og handel med 116,6 mill. kroner, offentlige velferdstjenester med 382,5 mill. kroner og andre formål, herunder institusjonsreform med 57,5 mill. kroner.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor seks hovedområder. Prosjekter under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar om lag en tredjedel hver av GEFs midler. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO m.v.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF. For perioden 2006 – 2009 utgjør kapitalen i overkant av USD 3 mrd. Etterspørselen etter midler overstiger stadig tilgjengelige ressurser. Arbeidet med reform av prosjektsyklusen nærmer seg ferdigstillelse. Det arbeides med mandat for evaluering av det nye ressursallokeringssystemet i 2008. Arbeidet med en ny strategi for samarbeid med privat sektor er blitt forsinket, men visse nye tiltak er under innføring. En koordinert storsatsing på bekjempelse av landforringelse i Afrika er underveis. Nye områdestrategier er under ferdigstillelse.

Mål

Bevilgningen brukes til å bidra til dekning av tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• biologisk mangfold

• klima

• internasjonale vannspørsmål

• landforringelse (forørkning og avskoging)

• beskyttelse av ozonlaget

• organiske miljøgifter

Rapport 2006

Norges bidrag til GEF var i 2006 57 mill. kroner, hvorav 77 pst. (43,9 mill. kroner) ble dekket over utviklingsbudsjettet og 23 pst. (13,1 mill. kroner) over kap. 118, post 76. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. Evalueringen av GEFs prosjektvirksomhet bekrefter at en meget høy andel av prosjektene anses som vellykkete.

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige midler. Forhandlingene om kapitalpåfylling i 2006 resulterte kun i en liten økning, slik at denne situasjonen nok vil vedvare også i inneværende periode. Det ble imidlertid mulig å øke andelene som går til de relativt nye områdene landforringelse og miljøgifter, uten at dette gikk ut over de to største områdene, biologisk mangfold og klima, som mottar ca. en tredjedel hver av totale midler. FNs høynivåpanel tok i 2006 til orde for en betydelig styrking av GEF, noe som blir tema i forhandlingene om kapitalpåfylling for perioden 1.7.2009 – 30.6.2013.

I 2006 ble et nytt system for ressursallokering med større vekt på resultatoppnåelse innført, i første omgang for hovedområdene biologisk mangfold og klima. Systemet er kontroversielt; erfaringene med det skal vurderes i 2008 før det eventuelt innføres også for øvrige hovedområder. Det ble også satt i gang en reform av prosjektvirksomheten med sikte på strømlinjeforming og betydelig reduksjon i gjennomsnittlig tid fra prosjektsøknad innsendes og prosjektstart. Det ble også innledet arbeid med en grunnleggende revisjon av de ulike områdestrategier. Arbeidet med en ny strategi for samarbeid med privat sektor er bl.a. av disse grunner blitt ytterligere forsinket og skal etter planen nå ferdigstilles høsten 2007.

Frivillige klimafond m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen er det opprettet to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. I tillegg er det opprettet et eget Tilpasningsfond under Kyotoprotokollen, der midlene i hovedsak vil komme fra en avgift på prosjekter under protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM – Clean Development Mechanism). Dette fondet blir neppe operativt før i 2009, da det også vil kunne bli aktuelt med frivillige norske bidrag til dette.

MUL-fondet (som skal finansiere klimatiltak i de minst utviklete land) er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er en i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte av disse. Fondet fylles på i takt med økningen i prosjektaktivitetene.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av konkrete prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser.

Da de to fondene under Klimakonvensjonen ble opprettet (2001) avga Norge, sammen med en gruppe andre giverland (Canada, EU, Island New Zealand og Sveits), en politisk erklæring med forpliktelse til å bidra med USD 410 mill. per år i perioden 2005 – 2008 til klimaarbeid i utviklingsland. Selv om det ikke foreligger noen nøyaktig oversikt over slike bidrag, er inntrykket at løftet så langt er mer enn oppfylt. Land som Australia og Japan har også begynt å bidra til fondene. Nivået på den politiske forpliktelsen skal revurderes i 2008.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det ennå mer viktig å bistå de mest sårbare blant utviklingslandene med tilpasning. I tillegg til bidrag til klimafondene, er dette innarbeidet som en sentral del av Utenriksdepartementets Handlingsplan for miljø i utviklingssamarbeidet. Det tas sikte på en opptrapping av den norske støtten til disse fondene i 2008.

Det foregår omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag.

Mål

MUL-fondet:

• støtte klimaarbeidsprogram og konkrete tilpasningsprosjekter for de minst utviklete land

Spesialfondet:

• finansiering av klimaaktiviteter som er komplementære til GEFs vanlige klimaområde

Annet:

• støtte til andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen

Rapport 2006

I 2006 ble det utbetalt 20,1 mill. kroner til MUL-fondet og 14 mill. kroner til Spesialfondet. Til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen ble det utbetalt 6,3 mill. kroner til klimasekretariatet under denne posten.

MUL-fondet:

Ytterligere nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2006, og de fleste slike ventes ferdigstilt i løpet av 2007/2008. Finansiering av høyt prioriterte prosjekter er innledet. Fondet har t.o.m. 2006 mottatt bidrag på ca. USD 120 mill.

Spesialfondet:

Arbeidsprogrammet for fondets områder tilpasning og teknologioverføring er igangsatt med finansiering av de første tilpasningsprosjekter. Det ventes en rask økning i prosjektstrømmen under disse områdene. Retningslinjer for fondets to øvrige områder – sektorstøtte og økonomisk diversifisering – ble vedtatt i 2006 og oversendt GEF for operasjonalisering. Fondet hadde ved utgangen av 2006 mottatt bidrag på ca. USD 70 mill.

Ozonfondet – Montrealprotokollen

Situasjonsbeskrivelse

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet for beskyttelse av ozonlaget startet med Wienkonvensjonen i 1985. To år seinere ble Montrealprotokollen undertegnet. For første gang hadde en en internasjonal avtale som forplikter alle deltakende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. Utviklingslandene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for industriland.

Montrealprotokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget forbedres ytterligere.

Ozonfondet har for perioden 2006-2008 en kapital på USD 470 mill.

Mål

Bevilgningen brukes til å støtte finansiering av utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert bistand til frivillig raskere utfasing av skadelige stoffer enn det utviklingslandene har forpliktet seg til.

Rapport 2006

Norges bidrag til Ozonfondet var i 2006 7,6 mill. kroner.

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer fortsatte etter forutsetningene. Det ble i 2006 også arbeidet løpende med forebygging av ulovlig handel, demonstrasjonsprosjekter om alternativer til metylbromid, ytterligere forskning i destruksjonsteknologier, styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold og støtte til stater som ennå ikke er parter til Montrealprotokollen, men som har begynt ratifiseringsarbeidet.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 168,22 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling:

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 14,5 mill. kroner

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 2 mill. kroner

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 7 mill. kroner

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 10,6 mill. kroner

• bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 14 mill. kroner

• refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer: 7,3 mill. kroner

• Norges pliktige bidrag til GEF: 43,9 mill. kroner

• Klimafondene og andre klimaaktiviteter: 61,76 mill. kroner

• Ozonfondet: 6,94 mill. kroner

• Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO): kr 220 000

GAVI-alliansen og vaksinerelatert arbeid

Situasjonsbeskrivelse

GAVI-alliansen ble etablert i 1999 som et sam­arbeid mellom offentlige og private aktører og med UNICEF og WHO som sentrale partnere. Hensikten med GAVI er å bidra til at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud. Alliansen legger stor vekt på koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering. GAVI skal bidra med mer midler, mer effektivt samarbeid, bredere partnerskap og raskere tilgang til nye vaksiner. Det er etter den første femårs-perioden (2001-2006) til GAVI vedtatt en ny strategi for perioden 2007-2010.

Norge gikk inn i GAVIs styre 1. januar 2005 og representerer også OECD-styremedlemmene i GAVIs eksekutivkomité. Norge har vært særlig aktiv med å bidra faglig til alliansens arbeid med å styrke helsetjenestens kapasitet, ved å identifisere flaskehalser og fokusere på løsninger som gir bedre og mer varig dekning av tjenestetilbudet. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen bruke 50 mill. kroner årlig fra kap. 165, post 70 Forskning og høyere utdanning til å styrke vaksinasjonsforskning gjennom et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å sette vaksine­tilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksine­dekningen og styrker helsesystemene som helhet.

GAVI er i dag ledende blant de nye globale helse­initiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand. GAVI har også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

GAVI har også kunnet levere godt begrunnede forslag til pilotprosjekter for nye vaksinerelaterte finansieringsmekanismer, slik som International Finance Facility for Immunization (IFFIm) som ble lansert i 2006 og «Advanced Market Commitments» (AMC) med planlagt oppstart i 2008.

Bidragene til IFFIm gis til den britiske stiftelsen GAVI Fund Affiliate som vil overføre sine krav mot giverne til en annen britisk stiftelse IFFIm Co. IFFIm Co vil deretter låne inn penger i kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner. Tidspunkt og beløp for låneopptakene vurderes løpende i forhold til kapitalmarkedet. Lånemidlene vil bli benyttet til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av styret for GAVI. Betjeningen av obligasjonsgjelden skal forutsetningsvis skje ved å bruke en del av bistandsbudsjettene etter 2015, som er å betrakte som IFFIms garantikapital. Norge har forpliktet seg til å støtte IFFIm med 27 mill.USD i perioden 2006-2010, jf. romertallsvedtak. Det norske bidraget dekkes av GAVI-bevilgningen.

GAVI har sammen med Italia, Storbritannia, Canada, Russland, Norge, Gates-stiftelsen, Verdensbanken og WHO inngått et samarbeid om et pilotprosjekt for utvikling av en pneumokokk-vaksine, det såkalte Advance Market Commitments for Vaccines (AMC). Pneumokokkbakterien forårsaker lungebetennelse og hjernehinnebetennelse og er i global sammenheng den viktigste enkelt­årsaken til barnedødelighet. Stortinget ga i revidert nasjonalbudsjett 2007 samtykke til at Norge bidrar til utvikling av en pneumokokk-vaksine innenfor initiativet AMC med inntil 350 mill. kroner over 10 år (2008-17). Dersom giverne forplikter seg i samme valuta, øker forutsigbarheten for samarbeidspartnerne ved at valutakursrisikoen reduseres. Det foreslås derfor at norsk forpliktelse gjøres om fra norsk til amerikansk valuta, jf. forslag til romertallsvedtak.

Norsk støtte til GAVI lå fra 2001-2003 på om lag 200 mill. kroner årlig. I 2005 forpliktet Norge seg til å øke bidraget fra 300 til 500 mill. kroner årlig og forlenge perioden fra 2010 til 2015. Samlet bidrag til globalt vaksinearbeid vil da beløpe seg til opp mot 6,2 mrd. kroner.

Mål

Den nye 5-årsplanen for GAVI for perioden 2007-2010 angir fire strategiske mål:

• Bidra til å styrke helsesystemer bl.a. for å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

• Øke støtten til og bruk av underutnyttede og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner

• Økt forutsigbarhet og bærekraftighet for langsiktig finansiering av nasjonale immuniseringsprogrammer

• Styrke og vurdere GAVIs bidrag som et bredt, globalt partnerskap mellom offentlige, private og frivillige partnere for bedre helse ved mer effektivt samarbeid, markedsføring og innovasjon

Videre vil GAVI sikre at det foreligger oppdatert kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til nye vaksiner under utvikling og redusere den tiden det tar før slike nye vaksiner introduseres i fattige land og blir allment tilgjengelige i disse landene.

Målsettingen for International Finance Facility for Immunization er å mobilisere USD 4 mrd. ekstra til GAVI frem mot 2015.

Advance Market Commitment for Vaccines vil bidra til at det utvikles en vaksine mot pneumo­kokk­bakterien til en pris som sikrer etterspørsel fra utviklingsland.

Rapport 2006

Samlet norsk bistand til GAVI i 2006 var 500 mill. kroner, hvorav 33,5 mill. kroner til IFFIm, 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning (jf. kap. 165, post 70) og 15 mill. kroner til UNICEF. Norge er den nest største bilaterale giver til GAVI etter USA.

Ved slutten av 2006 hadde 70 av 72 land som kvalifiserer for støtte fra vaksinefondet fått godkjent sine søknader til GAVI, og USD 2,2 mrd. var til sammen utbetalt for finansiering av nye vaksiner, for mer generell vaksineprogramstøtte og for støtte til engangsutstyr som beskytter mot smitte­overføring.

Det globale målet om å utrydde polio innen utgangen av 2005 ble ikke oppnådd, og er derfor skjøvet noe på.

Støtte fra GAVI har resultert i at 28 millioner flere barn enn det som ellers ville vært dekket gjennom nasjonale program nå er vaksinert med tradisjonelle vaksiner. Dessuten er 126 millioner barn vaksinert med hepatitt B vaksine, 20 millioner barn med Hib og 17 millioner barn mot gul feber. GAVI har levert mer enn én milliard selvdestru­erende engangssprøyter.

Norge bidro med 33,5 mill. kroner til IFFIm. Første runde med utstedelse av obligasjoner på 1 mrd. USD i oktober 2006 ble møtt med stor inte­resse og flere utmerkelser i finansmarkedet. IFFIm overførte 525 mill. USD til GAVI i 2006 for finansiering av vaksineaktiviteter og styrking av helsesystemer.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) som ble etablert i 2002 skal mobilisere tilleggsfinansiering til be­kjempelse av disse tre mest ødeleggende fattigdomsrelaterte sykdommene i verden.

Det globale fondet er en finansieringsmekanisme, og ikke en organisasjon som selv iverksetter tiltak. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og også nettverk av personer som lever med de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. GFATM er i dag hovedredskapet for multilateral finansiering av helserelaterte tiltak for de tre sykdommene, og står i en særstilling som instrument som reelt finansierer aidsinnsats gjennom det sivile samfunn og inkluderer deres representanter i beslutningsprosesser.

Resultatet av påfyllingsforhandlingene for perioden 2008-2010 er ikke klart. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om resultatene av påfyllingsforhandlingene.

Norge deltar i styregruppe sammen med Danmark, Sverige, Holland , Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang med Norge som styremedlem i perioden 2007 -2008. Fra gruppens side har en særlig arbeidet for å fremme fattigdomskriterier og for bedre integrering med andre tiltak på landnivå. Fondet arbeider fortsatt ut fra prinsipper og retningslinjer som ble fastlagt ved oppstart, samtidig som en stadig videreutvikler redskapene for resultatbasert finansiering. De fleste program som finansieres kan vise til så gode resultater etter to år at de finansieres for hele femårsperioden. En ny kanal for støtte, «rolling continuation channel» har blitt lansert slik at land som kan vise til bærekraftige og sterke prestasjoner kan søke om videre­føring av støtte uten å gå gjennom den vanlige tidkrevende søknadsprosedyren.

Fondets programmer som hittil er godkjent har som siktemål at 1,8 millioner hiv-postive får tilgang til ARV behandling. Videre vil 62 millioner menn­esker nås med frivillig hiv-testing og rådgivning, og mer enn 1 million foreldreløse barn vil få støtte til utdanning, medisinsk hjelp og omsorg. Det er anslått at 5 millioner tuberkulosetilfeller vil bli behandlet, og at 109 millioner insektsnett for å hindre malariasmitte og 264 millioner behandlingsdoser for malaria distribueres.

Mål

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberku­lose og malaria har som mål å mobilisere og fordele midler til forebygging og behandling av hiv og aids, tuberkulose og malaria.

Rapport 2006

Ved utgangen av 2006 hadde GFATM gitt støtte til 410 programmer i 132 land med til sammen USD 5,3 mrd. Norge støttet Det globale fondet med 271 mill. kroner i 2006.

Av midlene gikk 58 pst. til bekjempelse av aids, 24 pst. til bekjempelse av malaria, 17 pst. til bekjempelse av tuberkulose og 1 pst. til styrking av helsevesen. Nesten halvparten av midlene brukes til medisiner og andre forsyninger.

Fondet kan vise til en rekke positive resultater som følge av programmer det har støttet. Ved utgangen av 2006 har 770 000 mennesker startet på aidsmedisiner, to millioner får tuberkulosebehandling og det er delt ut 18 millioner insektsnett mot malaria. Siden Det globale fondet støtter land­enes egne planer og arbeid for å bekjempe de tre sykdommene, har GFATM i tillegg bidratt til at 9,4 millioner mennesker har blitt nådd med forebyggingstiltak mot hiv, 23 millioner mennesker med malariamedisiner og 1,2 millioner foreldreløse barn har mottatt elementær støtte og omsorg.

63 pst. av landene som fikk støtte er i kategorien lavinntektsland. Geografisk fordelte tildelingene 2002-2006 seg med 56 pst. til Afrika, 20 pst. til Asia, 10 pst. til Latin-Amerika, 9 pst. til Øst-Europa og Sentral-Asia og 4 pst. til Nord Afrika og Midt Østen.

Midlene fra Det globale fondet har blant annet bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sine lokale helsesystem, slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose. 

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for å utvikle en hiv­forebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hivepidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil IAVI etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet.

IAVI støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet IAVI siden 2001. Norge sitter ikke i IAVIs styre, men har årlige møter med IAVIs ledelse. Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe IAVI selv også setter søkelyset på, bl.a. begrunnet med at det er i utviklingsland konsekvensene av aidsepidemien er mest dramatisk.

Mål

Det internasjonale vaksineinitiativet arbeider for å:

• mobilisere støtte til det globale arbeidet for å utvikle en hiv-vaksine,

• øke tempoet i forskningen omkring en hiv-­vaksine,

• støtte vaksineforskning i utviklingsland,

• oppmuntre til at farmasøytisk industri i større grad deltar i forskning og utvikling av en hiv­vaksine,

• sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle.

Rapport 2006

Norge bidro i 2006 med 25 mill. kroner til IAVI.

I tillegg til myndigheter og internasjonale organisasjoner som UNAIDS, støtter og samarbeider IAVI også med en rekke NGOer, sivilt samfunn, media og virksomheter for å mobilisere støtte til utviklingen av forebyggende hivvaksiner. IAVI bidro i 2006 til å opprette et samarbeid mellom India, Brasil og Sør-Afrika om bl.a. utviklingen av en hiv-vaksine. Videre bidro organisasjonen til FNs høynivåmøtet om aids der målsettingen om universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og pleie for personer som lever med hiv og aids ble vedtatt. I samarbeid med Det afrikanske aidsvaksine­programmet, bidro IAVI til Rwandas nasjonale plan for en hivvaksine.

I 2006 fortsatte IAVI sitt arbeid med utprøving av forebyggende hiv-vaksiner. Forsøkene foregår i et titalls land verden over med fokus med ut­viklingsland. Tusentalls frivillige personer deltar i forsøkene. IAVI har som mål å være et komplement til hva andre gjør innen forskning omkring en hiv-vaksine. For å øke tempoet og effektiviteten i vaksineforskningen legger IAVI vekt på forbedre produktutviklingsprosessen for de vaksinekandidater som er mest lovende og styrke infrastruktur for effektiv utprøving av forebyggende hivvaksiner i utviklingsland. IAVI etablerte i 2005 sammen med en NGO det første forskningslaboratoriumet som kun arbeider med utviklingen av en hiv-vaksine. Laboratoriumet har bidratt til å styrke det strategiske fokuset for forskningsstrategien, herunder å identifisere og løse vitenskapelige hovedutfordringer for de vaksine­kandidater som er kommet lengst. Det er viktig å forske på flere mulige vaksine­typer samtidig. IAVI står bak fem kandidater av i alt om lag 30 vaksinekandidater under utprøving verden over. Ytterligere forsøk er under utrulling.

Arbeidet til IAVI skjer bl.a. i samarbeid med universitetene i Nairobi og Oxford. IAVI startet i 2006 klinisk utprøving av vaksiner i Kenya, Uganda, Rwanda, Zambia og i Sør-Afrika.

I arbeidet for å sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle har IAVI, på egen hånd og i samarbeid med andre, forsket på og utarbeidet prognoser for behovet. Foreløpige konklusjoner antyder at det på verdensbasis årlig vil være behov for mellom 68 og 92 millioner vaksiner. Dette er høyst usikre anslag som bl.a. vil avhenge av effektive distribusjonssystemer, ikke minst i utviklingsland. IAVI samarbeider med bl.a. myndighetene i Uganda og India for å identifisere flaskehalser og utfordringer i distribusjon av vaksiner.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det er nå flere kvinner enn menn som smittes med hiv. Det er et paradoks at gifte, monogame kvinner på grunn av sine ektemenns atferd representerer en stor risikogruppe. For å styrke kvinners mulighet til å beskytte seg mot hiv-smitte ble det i 2002 etablert et nytt initiativ, Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM).

IPM er en uavhengig organisasjon og skal stimu­lere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. En mikrobiside er et produkt som forhindrer overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere muligheten for å pådra seg hiv-smitte.

Nyere utvikling på feltet indikerer at en rimelig og brukervennlig mikrobiside kan være tilgjengelig rundt 2010. Selv et delvis effektivt produkt som når ut til et begrenset antall kvinner verden over, har potensial til å forhindre tre millioner infeksjoner i løpet av tre år.

IPM samarbeider med Det internasjonale aidsvaksineinitiativet IAVI, bl.a. i utvelgelsen av steder for klinisk uttesting. Det legges samtidig opp til å vinne erfaring med hvordan disse midlene best kan gjøres tilgjengelig, når en har kommet fram til de beste produkter å føre til markedet. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider bety et langt skritt framover i kampen mot aids. Bevilgningen ble økt fra 10 mill. kroner i 2004 til 25 mill. kroner i 2006.

Mål

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider har som mål å:

• øke finansiering og utvikling av mikrobisider globalt,

• skape en oversikt over forskningen på feltet og koordinere innsatsen til forskjellige aktører,

• sikre tilgjengelighet i utviklingsland av frem­tidige mikrobisider.

Rapport 2006

Norge støttet IPM med 25 mill. kroner i 2006. IPM har siden oppstarten arbeidet med bl.a. kartlegging av produkter for videre uttesting. Globalt er det nå 16 mikrobisidkandidater under planlegging og utprøving. IPM bygde i 2006 opp steder for klinisk uttesting. I tillegg ble det inngått kontrakter med farmasøytiske selskaper som sikrer IPM lisens til å utvikle, produsere og distribuere deres preventive midler til bruk i ressursfattige utviklingsland. IPM stoppet i 2006 en av sine utprøvinger da det viste seg at mikrobisiden kunne øke sjansen for hivsmitte. IPM gjorde dog fremskritt med andre mikrobisider.

Det legges videre stor vekt på å komme frem til tilfredsstillende distribusjon av produktene så snart disse er ferdigstilt. Å sikre allmenn, global tilgjengelighet vil være maktpåliggende for at mikrobi­sidene skal kunne fylle en viktig funksjon i kampen mot hiv og aids. Arbeidet i 2006 viser at IPM er en meget sentral aktør i dette arbeidet.

UNITAID

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler – UNITAID – ble lansert i september 2006 av kjernegruppen av land som har meldt interesse for å gå videre med å utvikle solidaritetsskatt som ny finanseringsmekanisme for utviklingsformål. Frankrike, Brasil, Chile, Storbritannia og Norge stod samlet bak lanseringen. Siden lanseringen har over 30 land sluttet seg til ordningen, herunder Sør-Korea, Sør-Afrika og Spania. Over 20 land, de fleste utviklingsland, har valgt å forplikte seg til å innføre solidaritetsavgifter på flyreiser.

UNITAID skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria til ut­viklingsland. Foreløpig konsentrerer UNITAID seg om støtte til legemidler, mens en senere også vil kunne vurdere diagnostiske hjelpemidler knyttet til effektiv behandling.

Noe av hovedpoenget med nye finansieringsmekanismer er å legge til rette for større forutsigbarhet enn det som følger av ordinære årlige bevilgninger.

Hovedprinsippet for UNITAID er at flerårige forpliktelser gir nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet til å skape tilstrekkelig etterspørsel etter medisiner og legemidler i markedet, og til å bidra til reduserte priser og økt tilgang. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land. Dette er viktig særlig for aids-behandling som er livslang. Men også for malaria forutsetter overgang til nye og mer effektive medisiner en forutsigbarhet som ingen av de eksisterende institusjonene kan sikre.

Ordningen har dessuten som prinsipp å støtte lands anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av kopi­medisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet, først og fremst ved å bidra til å styrke kapasiteten i prekvalifiseringssystemet i WHO. UNITAID vil også støtte forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn, primært i samarbeid med UNICEF og WHO.

Ordningen bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler. Den har som formål å utfylle etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne, først og fremst Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), Clinton-stiftelsen, Global Drug Facility, WHO og UNICEF. Rapportering og evaluering av tiltak finansiert av UNITAID skjer i henhold til samarbeidspartnernes etablerte rutiner for dette.

UNITAID er som flere andre globale helseinitiativ forankret i WHO, men har eget sekretariat, egen økonomi og eget styre. Styret har 11 medlemmer. I tillegg til de fem land som sto bak lanseringen, er WHO, Asia, Afrika og privat sektor representert med ett styremedlem hver. Sivilt samfunn, herunder representanter for de som er rammet av sykdommene, har to styreplasser.

Alle utviklingsland vil kunne dra nytte av prisreduksjonene UNITAID oppnår. Av UNITAIDs gavemidler til innkjøp av legemidler og medisiner til reduserte priser, skal minst 85 pst. gå til lavinntektsland. Lavere melllominntekstland og øvre mellominntektsland med svært stor belastning av de tre sykdommene kan motta inntil hhv. 10 og 5 pst. av gavemidlene.

Mål

Legemiddelordningen International Drug Purchase Facility, UNITAID, sitt mål er å:

• øke tilbudet av medisiner til utviklingsland for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria på en måte som er forutsigbar og langsiktig ved å bidra til lavere legemiddel­priser og bedre tilgang til medisiner.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås bevilget 1066,041 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til å støtte GAVI med 500 mill. kroner, inkludert IFFIm med om lag 32 mill. kroner (USD 5,4 mill.) og AMC med om lag 35 mill. kroner. Videre legges det opp til å støtte legemiddelordningen UNITAID med 140 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om resultatene av påfyllings­forhandlingene for GFATM. Dette kan også påvirke den indikative fordelingen til andre organisasjoner og initiativ finansiert over denne posten.

Afrikabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbank og fond (AfDB og AfDF), ofte omtalt som Afrikabankgruppen, har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. AfDB har 77 medlemsland, hvorav 24 ikke-regionale. Banken er inne med støtte i nesten alle regionale medlemsland, hvorav 38 regnes blant de minst utviklede som kvalifiserer til støtte fra AfDF.

Sveits tok i 2007 over stillingen som Executive Director i bankens styre etter Norge. Executive Director representerer i tillegg Danmark, Finland, India og Sverige.

President Donald Kaberuka, valgt i 2005, har gjennomført omfattende endringer i ledelsen og satt i gang en rekke reformer. Flere av disse reformene, som raskere opprettelse av landkontorer og delegering av beslutningsmyndighet, harmonisering, kvalitetsforbedringer og økt vekt på forskning og analyse, har vært ønsket av giverne. Kaberuka har selv lagt vekk på gjøre banken mer relevant i afrikanske land. Han har markert banken i regional sammenheng gjennom organisering av ulike møter på høyt nivå, der bl.a. afrikanske finansministere kommer sammen for å diskutere økonomisk utvikling. Til en viss grad har dette styrket den «afrikanske stemme» i internasjonale fora og fungert som et komplement til AUs politiske rolle.

Banken har blitt enda mer sentral i den trend mot økende fokus på utbygging av infrastruktur en nå ser. Flere viktige, regionale initiativ innen vann, energi og infrastruktur har sitt sekretariat i banken, og samarbeidet med AU og NEPAD er tett.

Påfyllingsforhandlingene for Afrikafondet for perioden 2008-2010 (AfDF-XI) ventes avsluttet i desember 2007, og det er forventninger om en markant økning i nivået. Dette begrunnes både i løftene fra G8 i 2005, og ønsket om at institusjonen blir den foretrukne kanal for multilateral bistand til Afrika.

Mål

På grunnlag av Afrikabankens mandat om «å bidra til økonomisk og sosial utvikling i medlems­landene – individuelt og samlet» gjelder følgende mål og prioriteringer:

• konsentrere støtten til tre satsingsområder: jordbruks- og landsbygdutvikling, utvikling av menneskelige ressurser og utvikling av privat sektor,

• fremme økonomisk integrasjon og samarbeid på regionalt nivå gjennom nært samarbeid med relevante regionale og subregionale organisasjoner, arbeide for harmonisering av monetær- og handelspolitikk og fjerne handelshindringer,

• styrke innsatsen på tre tverrsektorielle tema: godt styresett, miljø og likestilling, og integrere disse best mulig i arbeidet, blant annet gjennom landstrategier, sektorstudier, fattigdomsanalyser og prosjektplanlegging.

Rapport 2006

Norges andel av aksjekapitalen i Afrikabanken er 1,16 pst. og vi er 26. største eier av 77 medlemsland. Norges andel av de siste påfyllinger av Afrikafondet har vært 3,54 pst. Den siste påfyllingen av AfDF (AfDF-X) innebærer årlige bidrag over en treårsperiode fra Norge på 443 mill. kroner, hvorav det første ble utbetalt i 2005. I tillegg støttes enkelttiltak, herunder bankens arbeid innen vann & sanitær, innsats for godt styresett og anti-korrupsjon, og et program for kvinnelige småentreprenører.

Den siste omfattende evalueringen av AfDF ble gjort i 2004, og konkluderte med at banken og fondet er fullt på høyde med tilsvarende institusjoner, og en av de mest solide finansielt. Fremdeles gjenstår imidlertid mange av de samme utfordringene som ble pekt på i evalueringen. Banken har vært igjennom nesten kontinuerlig reform siden krisen på begynnelsen av 1990-tallet. Dagens reformer tar sikte på å forbedre banken på de områder evalueringen trekker frem; bl.a. prosjektkvalitet, resultatstyring, effektivitet i forvaltningen, desentralisering, og økt fokus på analyse og forskning som et ledd i å gjøre banken til en mer relevant og opp­datert partner for afrikanske land. Fremdeles hemmes imidlertid arbeidet av visse «strukturelle» begrensninger som skiller den fra de andre utviklingsbankene: en vanskeligere, afrikansk virkelighet; langt mindre finansiell støtte fra giverne; evakueringen fra hovedkvarteret i Abidjan i 2003; og lavere bemanning på alle nivå.

Klare mål er nå satt for raske forbedringer ift. kvalitet, forvaltning og full bemanning – og nivået på AfDF-XI vil være delvis avhengig av at banken leverer på disse områdene.

Resultatbasert styring er en utfordring for alle aktører innen bistand, særlig gitt det iboende problem med attribusjon – å kunne henføre overordnede endringer til enkeltaktørers innsats. Det er uansett stor fokus på resultater, og landstrategier, bevilgningsdokumenter osv. er i dag resultat­baserte. På prosjektnivå måles og kategoriseres alle innsatser resultatmessig.

Totalt ble det i Afrikabankgruppen i 2006 innvilget nye lån og gaver for om lag 27 mrd. kroner, mot ca. 23 mrd. kroner i 2004. I 2006 var fordelingen av bevilgede midler på de viktigste sektorer som følger: finans 21 pst., transport 20 pst., multisektor (hovedsakelig reformprogrammer og støtte til næringsutvikling) 18 pst., jordbruk 10 pst., vann & sanitær 10 pst., og energi 7 pst.

Asiabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) består av banken og Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), samlet omtalt som Asiabankgruppen. Flertallet av medlemslandene i regionen mottar støtte fra Asiabanken, og 35 av låntakerlandene kvalifiserer for lån fra fondet. AsDB har 67 medlemsland, herunder 19 ikke-regionale.

Danmark innehar i henhold til valggruppens rotasjonsordning den stedfortredende styre­medlemstillingen fra september 2007. Kanada, Nederland og Irland er også med i den nordiske valggruppen.

Asiabanken er inne i en moderniserings­prosess. Bankens president, Haruhiko Kuroda fortsatte strategiarbeidet i 2006. En ny strategi for perioden 2006-08 søkte å bidra til mer fokusering av bankens operasjoner i retning av blant annet infrastruktur, miljø og regionalt samarbeid. I 2006 nedsatte presidenten et bredt sammensatt eksternt panel til å se på Asiabankens rolle i Asia i 2020. Den konkluderer at banken må forandre seg radikalt for å tilpasse seg de enorme endringene i regionen. Rapportens anbefalinger vil være viktig for bankens revisjon av den langsiktige strategien for perioden fram til 2015.

Påfyllingsforhandlingene om Asiafondet for perioden 2005-08 (AsDF IX) ble avsluttet i 2004. Bidragene er omtalt i St. prp nr. 68 (2004-05). Opptil 21 pst. av påfyllingen skal anvendes som gavemidler til de fattigste og mest gjeldstyngede land­ene, land som har vært i konflikt og i noen grad til hiv og aids og faglig bistand. Resultatstyringen av Asiafondet skal styrkes og en skal sette fortgang i gjennomføringen av eksisterende politikk. Bankens fattigdomsstrategi, som ble revidert parallelt med forhandlingene, skal være hovedfokus for denne påfyllingsperioden. Godt styresett skal også tillegges større vekt i fordelingen av midler fra fondet. Forhandlinger om ny påfylling for perioden 2009-12 påbegynnes høsten 2007.

Mål

Asiabankgruppens overordnede mål er å bidra til fattigdomsbekjempelse i Asia. Tusenårsmålene inngår i bankens fattigdomsstrategi og langtidsstrategi (2000-2015). Bankens mål og prioriteringer er å:

• styrke innsatsen og fattigdomsrettingen innen de tre kjerneområdene bærekraftig økonomisk vekst, sosial utvikling og godt styresett,

• integrere godt styresett og likestillings- og miljø­hensyn i bankens virksomhet,

• fremme regional økonomisk integrasjon og regionalt og subregionalt samarbeid og en mer fattigdomsrettet privat sektorutvikling,

• fortsette arbeidet med å legge om til en mer resultatstyrt personalforvaltning, desentralisere ressurser og myndighet til landkontorene og være mer åpen og aktiv på landnivå.

Rapport 2006

Norges andel av aksjekapitalen i Asiabanken er 0,34 pst., og Norge er bankens 29. største aksjonær. Vårt bidrag til Asiafondet er 1,11 pst. av det samlede giverbidraget. Norge ga totalt 65 mill. kroner til banken i 2006, hvorav 55 mill. kroner utgjorde Norges andel av den siste påfyllingen av Asiafondet (AsDF IX) og 10 mill. kroner gikk til samfinansieringstiltak til AsDBs arbeid med kvinner og likestilling og miljø.

En gjennomgang av Asiabankens strategi for fattigdomsreduksjon i 2005 viste at fattigdommen i Asia synker, mens situasjonen for Tusenårsmålene om tilgang til helse, vann og sanitær og miljø ikke er tilfredsstillende. Bankens strategi for perioden 2006-08 legger økt vekt på vann og sanitær. Etter press fra Norges valggruppe ble fokuset på styresett og anti-korrupsjon styrket i dokumentet, og en handlingsplan ble også fremlagt i 2006. AsDB har utviklet sine låneprodukter i 2006 og bankens politikk for samfunnsansvar er for tiden under revisjon. Asiabanken innfører for tiden resultatstyrte landstrategier og søker å integrere systemet for resultatstyring i hele organisasjonen. Bankens deltakelse i samarbeid og harmonisering på landnivå har økt betydelig, bl.a. i Bangladesh hvor AsDB leder giverkoordineringen for et større ut­danningsprogram, hvor også Norge deltar. Målbare resultater og fremgang i å oppnå Tusenårsmålene vil stå sentralt i den kommende påfyllingen av Asiafondet for perioden 2009-2012 (AsDF X).

Totalt ble det i Asiabankgruppen i 2006 innvilget nye lån og gaver for USD 8,2 mrd., om lag 51 mrd. kr, mot USD 7,4 mrd. eller om lag 46 mrd. kr i 2005. I 2006 var fordelingen av bevilgede midler på de viktigste sektorer som følger: finans 24 pst., fulgt av transport og kommunikasjon 19 pst., energi 19 pst., multisektor 12 pst., jordbruk og naturressurser 11 pst., vann og sanitær 9 pst.

Den interamerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

Den interamerikanske utviklingsbanken er den største multilaterale långiveren i Latin-Amerika. Banken har også en utlånsordning for de fattigste medlemslandene, IDBs konsesjonelle fond, der fem land har tilgang (Bolivia, Guyana, Haiti, Honduras og Nicaragua). IDB er sentral i regional og nasjonal utviklingspolitikk og har et ansvar for bistandskoordineringen i regionen gjennom ledelse av såkalte konsultative gruppemøter (CG-møter). I henhold til IDBs mandat, går 35 pst. av alle utlån til de minst utviklede landene.

Den interamerikanske utviklingsbanken er inne i en endringsprosess hvor det fokuseres på en modernisering av banken med større vekt på resultater, økt fleksibilitet og styrking av banken på landnivå. Tilpasning til internasjonale prosesser og harmonisering med andre givere står også sentralt. Den største utfordringen for IDB i året som kommer er å motvirke sosial ulikhet.

I henhold til valggruppens rotasjonsordning er Norge fram til september 2009 representert med en rådgiver i valggruppen. De øvrige land i valggruppen er Danmark, Sverige, Finland, Østerrike, Frankrike og Spania.

Mål

Den interamerikanske utviklingsbankens over­ordnede mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom og sosial ulikhet i Latin-Amerika og Karibia. Tusenårsmålene inngår som en del av disse målsettingene.

Bankens hovedinnsatsområder for å nå disse målene omfatter:

• sosial utvikling gjennom integrerte tjenester for de fattigste og bekjempelse av sosial ulikhet

• økt konkurransedyktighet gjennom styrking av økonomiske og institusjonelle rammeverk, mobilisering av kapital og utvikling av menneskelige ressurser

• sterkere satsing på infrastruktur

• modernisering og effektivisering av staten og fremme demokrati og godt styresett

• regional integrasjon og regionalt samarbeid som bidrar til fattigdomsreduksjon og bærekraftig økonomisk vekst,

I tillegg prioriteres programmer rettet mot kvinner, ungdom, urfolks- og minoritetsgrupper, samt støtte til små og mellomstore bedrifter.

Rapport 2006

Norges andel av aksjekapitalen i IDB utgjør 0,17 pst. og andelen av bidraget til det konsesjonelle fondet er på 0,5 pst. Norge bidro med 18 mill. kroner til samfinansieringstiltak i 2006 på områdene likestilling, sosial inkludering og etikk og utvikling i tillegg til det årlige bidraget til Det interamerikanske investeringsselskapet, (IIC) på 3 mill. kroner. Norge er nummer 35 av IDBs aksjonærer og nummer 35 som bidragsyter til de konsesjonelle fond (FSO).

Den økonomiske veksten i regionen var positiv, med ca. 5,3 pst. For første gang siden 1980 er befolkningen som lever i fattigdom under 40 pst, og de som lever i ekstrem fattigdom har falt til 15 pst. Dette er positivt, men ulikheten fortsetter å være verdens høyeste.

Et særskilt initiativ er igangsatt direkte rettet mot fattige, «Opportunities for the Majority Initiative». Land i konflikt eller som har store befolkningsgrupper under fattigdomsgrensen har spesielt negative utslag på fattigdomsindikatorer, som eksempelvis Haiti, Nicaragua og Honduras. I andre land, som Guatemala, er hovedproblemet manglende skatteinngang og fordelingspolitikk.

Et viktig tema i 2006 var gjeldsslette for HIPC-landene i Latin-amerika, opprinnelig ikke inkludert i G7s multilaterale gjeldssletteinitiativ (MDRI). Både banken og regionale medlemsland ønsket at HIPC-landenes gjeld til IDB måtte inkluderes i MDRI. Det ble vedtatt at de fattigste landene selv må betale kostnaden for gjeldssletten gjennom en reduksjon av det konsesjonelle lånevinduet FSO.

Et annet tema i 2006 var Kinas søknad om medlemskap i banken. Det har bred støtte, men det må forhandles antall aksjer og pris.

Gjennom samfinansiering støtter Norge blant annet utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, sosial inkludering og likestilling.

Totalt innvilget IDB i 2006 nye lån og gaver for USD 6,5 mrd. og 35 pst. av det totale lånevolumet ble klassifisert som direkte fattigdomsrettet. Fordelingen av bevilgede midler på de viktigste sektorer var i 2006 handel og næringsliv 50 pst., fulgt av sosial utvikling 27 pst. og modernisering og reform av statlig sektor 23 pst.

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

Etter at forhandlingene om den femte kapitalpåfylling brøt sammen i 2005, konkluderte de nordiske utviklingsministrene med at NDFs aktiviteter skulle avvikles. Det var enighet om at dette måtte skje på en ryddig og transparent måte og at NDF skulle overholde alle allerede inngåtte økonomiske og andre forpliktelser. Det ble gjennomført en ekstern studie om hvordan man på best mulig måte kunne ivareta implementeringen av pågående prosjekter og de ansattes interesser i en avviklingsperiode som ble stipulert til 3-4 år. En nordmann overtok som administrerende direktør for NDF fra og med november 2006. På bakgrunn av den ovennevnte studie ble det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for den nye direktøren som gikk ut på at inngåtte forpliktelser skulle gjennomføres etter samme standard som tidligere samtidig som det skulle arbeides for å identifisere hvilke konkrete tiltak som vil danne det beste grunnlag for avvikling av NDF. I overensstemmelse med vedtektene (§10) vil styret legge frem de forslag man kommer frem til for Nordisk Ministerråd til beslutning.

Mål

NDFs overordnede mål er å fremme økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland.

NDF skal avslutte sin virksomhet på en ryddig og transparent måte.

Rapport 2006

I slutten av 2006 ble det påbegynt en studie som skulle vurdere ulike alternativ for bruken av NDF’s kapital og tilbakebetalingene fra låntakerlandene. Arbeidet med å finne praktiske løsninger i forhold til en planlagt avvikling vil måtte foregå parallelt med implementeringen av hele NDF’s prosjekt­portefølje.

Det ble ikke igangsatt nye prosjekter i 2006. Av NDFs samlede prosjektportefølje går ca. 48 pst. til Afrika. I 2006 innbetalte Norge 52,7 mill. kroner under tredje og fjerde kapitalpåfylling til NDF.

I 2006 ble det utbetalt totalt EUR 79,7 mill. på tidligere og under året avtalte kreditter, noe som var 40 pst. høyere enn året før. Utbetalingene i 2007 og 2008 viser seg også å bli høyere enn antatt (bl.a. har store infrastrukturprosjekter endelig kommet ordentlig i gang). Dersom NDF skal kunne overholde sine forpliktelser vil det i noen år fremover være nødvendig å øke de nordiske årlige overføringene.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) er den eneste multilaterale finansinstitusjon som har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe. Den har derfor en særlig oppgave – ikke minst i land med svake institusjoner og svakt styresett, og i lys av at 75 pst. av verdens fattige befinner seg på landsbygda.

IFAD lånefinansierer prosjekter på konsesjonelle vilkår med sikte på fattigdomsreduksjon og økt matvareproduksjonen. En tredjedel av IFADs regulære midler har gått til Afrika sør for Sahara. Det har siden starten vært forutsatt at IFAD i hovedsak skal basere sin virksomhet på nært faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter samfinansieres derfor med ulike bilaterale og multilaterale givere i dialog med myndig­hetene i mottakerlandene. IFAD har ikke utsendt personell i felt, men ofte nasjonalt ansatte som ivaretar organisasjonens arbeid.

Forhandlingene om den 7. kapitalpåfyllingen (IFAD VII) ble sluttført i 2005 og gjelder for perioden 2007-2009. Norge deltok kritisk og konstruktivt under disse forhandlingene med det utgangspunkt at IFAD i større grad må harmonisere sin aktivitet med andre organisasjoner, givere og mottakerland uten å miste sin egenart. Det er særdeles viktig at organisasjonen opprettholder sitt fokus på fattige og andre sårbare grupper på landsbygda. Norge gav sitt bidrag til IFAD under forutsetning av at IFAD i løpet av perioden for den 7. kapital­påfyllingen viser at de er i stand til å gjennomføre de nødvendige endringer forhandlingene la vekt på. Det ble gitt klart uttrykk for at Norge vil følge utviklingen tett og uten forbedringer vil dette måtte få konsekvenser ved neste påfyllings­forhandling i form av lavere påfylling.

Mål

IFADs mandat er å arbeide for at de fattige på landsbygda får ta del i den utviklingen som er nødvendig for å nå FNs tusenårsmål. IFADs aktiviteter blir regulert av det strategiske rammeverket hvor følgende tre strategiske mål skisseres:

• styrke de fattige og deres organisasjoners kapasitet og kompetanse,

• bidra til at fattige får tilgang til naturressurser og teknologi,

• bedre tilgangen til finansielle tjenester og markeder.

Rapport 2006

IFAD har i 2006 jobbet spesielt med oppfølgingen av de problemområdene som ble identifisert i en ekstern evaluering fra 2005, og har gjennomført en større omstillings- og reformprosess som følge av den. Hele toppledelsen, bortsett fra presidenten selv, er skiftet ut og 2006 har vært et aktivt år for den interne reform. Et ny overordnet handlingsplan med resultatbaserte landestrategier og et målgruppeprogram rettet mot de fattigste på landsbygda, er vedtatt og iverksatt. Nye strategiske prioriteringer, nytt program for overvåking og prosjektstøtte og ny strategi for intern kommunikasjon, læring og spredning av kunnskap ble også gjennomført i 2006. Samlet er disse tiltakene en kraftig omlegging av organisasjonens virkemidler for å oppnå sine målsettinger og øke utviklings­effekten av virksomheten.

Norges andel av de siste påfyllingene til IFAD har vært på 4,5 pst. Det samlede norske bidraget til den sjette kapitalpåfyllingen, som gjelder for treårsperioden 2004-2006, er på 194,69 mill. kroner. Dette innebar et årlig bidrag i 2006 på 64,9 mill. kroner.

27 nye prosjekter og programmer tilsvarende lån på USD 454 mill. ble godkjent for finansiering i 2006 og 36 pst. av lånene gikk til Afrika sør for Sahara.

Budsjett 2008

For 2008 foreslås det bevilget 783,3 mill. kroner.