Del 3
Spesielle tema

10 Miljøomtalen

Sektorovergripende miljøvernpolitikk – miljø, klima og bærekraftig utvikling

Mål for virksomheten

Regjeringens målsetting om at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klima- og miljøarbeidet og bli et ledende land innen miljørettet utviklingssamarbeid, er et viktig premiss for Utenriksdepartementets arbeid. Det vil også være viktig å bidra aktivt til at internasjonale rammevilkår på andre områder enn miljø fremmer en miljøvennlig utvikling. Forringelse og ødeleggelse av miljøet er en trussel mot utviklingen i utviklingsland og globalt, og tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling er en viktig del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Utenriksdepartementets mål på miljøområdet er å bidra til å forebygge og løse globale og regionale klima- og miljøutfordringer gjennom internasjonalt samarbeid, og ved å integrere klima- og miljøhensyn i norsk utenrikspolitikk.

Regjeringen legger opp til en bredt anlagt klimasatsing i 2008. Dette krafttaket vil ha to overordnede mål; å bidra til reduksjon av klimaskadelige utslipp, og å støtte tiltak for tilpasning og redusert sårbarhet i verdens fattige land. Oppfølging av Regjeringens internasjonale klimastrategi vil skje langs tre hovedlinjer: en opptrapping av det bilaterale utviklingssamarbeidet på området, økt satsing på klimaforskning, faglig samarbeid og næringsliv, samt en betydelig satsing på nye klimainitiativ i regi av de multilaterale institusjonene (FN-systemet og utviklingsbankene).

Norsk innsats på miljøområdet er også et bidrag til å forebygge humanitære kriser. Dette må særlig sees i lys av det økende antallet naturkatastrofer som kan relateres til klima- og miljøendringer, i første rekke flom, tørke og orkaner. Disse endringene vil påvirke utviklingen i land og regioner som allerede er utsatt for krig og konflikter og vil kunne gi grobunn for at disse øker i omfang, bl.a på grunn av migrasjon og kamp om knappe ressurser som ferskvann og landarealer til landbruk og bosetting. Regjeringens målsetting er en helhetlig politikk for forebygging av humanitære katastrofer der miljøforringelse og klimaendringer vil utgjøre en viktig del.

Innen utviklingssamarbeidet baseres samarbeidet på strategiske satsinger i utviklingslandene i forhold til deres miljøhandlingsplaner, fattigdomsstrategier og andre nasjonale plandokumenter. Norsk innsats for miljørettet utviklingssamarbeid vil omfatte både spesifikke tiltak innen miljø- og ressursforvaltning og sikre at klima- og miljøhensyn er en integrert del av det generelle norske utviklingssamarbeidet. I tråd med Pariserklæringen om økt bistandseffektivitet skal Norge også på miljøområdet arbeide for mer effektive samarbeidsformer med givere og mottakere.

Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid bygger på en klar erkjennelse av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø, og styrking av lokalbefolkningens, inkludert urfolks, rettigheter til naturressursene er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Handlingsplanen fokuserer spesielt på biologisk mangfold og bærekraftig naturressursforvaltning, vannressursforvaltning, vann og sanitær samt klimaendringer og tilgang til ren energi. Planen omhandler også håndtering og utslipp av miljøgifter. I arbeidet med å gjennomføre planen vil det være viktig å samarbeide med ulike typer aktører både innen det sivile samfunn, myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå, samt multilaterale organisasjoner.

For å følge opp satsingen på det internasjonale miljøområdet og miljørettet utviklingssamarbeid, vil relevant kunnskap og kompetanse på nasjonalt nivå, samt kompetanseoverføring og kapasitetsbygging i utviklingssamarbeidet være nødvendig. Støtten til nasjonal forskning innen miljø- og utviklingsrelaterte områder, og satsingen på klima- og miljørelatert utdannings- og forskningssamarbeid i bistanden, vil styrkes.

Den pågående sterke urbane befolkningsveksten i utviklingsland som ventes å skyte ytterligere fart særlig i Afrika og Asia de kommende tiårene, vil i økende grad legge premissene for den globale miljø- og fattigdomsutviklingen. Ifølge UN-Habitat skjer 80 pst. av alle CO₂ utslipp og 75 pst. av all energibruk i urbane områder. Selv om byer etterlater seg store økologiske fotavtrykk, gir høyere befolkningstetthet mulighet til å utvikle mer effektive tjenester innen for eksempel vann og sanitær, energi, transport og utdanning. Urbaniseringen kan også bidra til å lette belastningen på økosystemene på landsbygda. Regjeringen vil bidra til at problemene i byene i utviklingslandene får større oppmerksomhet i utviklingssamarbeidet bl.a. ved å utvikle en ny policy som forholder seg til en helhetlig urban bærekraftsutvikling.

Regjeringen har en aktiv dialog med norsk næringsliv med et internasjonalt engasjement og oppfordrer selskapene i sine utenlandsoperasjoner til å anvende den beste miljøpraksis og ta i bruk klima- og miljøvennlige teknologier. Verktøy som etiske og miljømessige retningslinjer for bedriften ses på som sentralt i denne sammenheng. Selskapene oppfordres til en åpen dialog med omverdenen om dets påvirkning på miljø og innsatsen for miljøforbedring, gjerne ved bruk av den globale rapporteringsnormen Global Reporting Initiative. Norges posisjon er at flere land må bidra til at flere selskaper slutter opp om internasjonale samfunns- og miljøansvarsnormer i næringslivet slik de kommer til uttrykk i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og gjennom prinsippene i FNs Global Compact. Norge ønsker også velkommen en diskusjon om hvordan arbeide for tiltak som tar sikte på å styrke retningslinjer og prinsipper for samfunnsansvar i eksisterende initiativ, herunder mekanismer for hvordan en lettere kan se at selskapene overholder dem.

Internasjonale prosesser og initiativ

Oppfølging og støtte til gjennomføring av FNs miljørelaterte tusenårsmål, spesielt mål 7 om bærekraftig utvikling, FN-toppmøtet i 2005, handlingsplanen fra toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 (WSSD) samt de multilaterale miljøavtalene representerer sentrale prosesser for å nå målet om en bærekraftig utvikling lokalt og globalt.

Norge har deltatt aktivt i FNs reformpanel for utvikling, nødhjelp og miljø. I dette arbeidet har Norge tatt til orde for en styrking av UNEP slik at organisasjonen kan oppfylle sitt mandat som FNs ledende organ på miljøområdet. I tråd med Soria-Moria erklæringen vil Norge jobbe videre for å utvikle UNEP til Verdens miljøorganisasjon. Norge vil også arbeide for at miljø blir en integrert del av «Ett FN» på landnivå i de 8 utvalgte pilotlandene.

FN-organisasjonene er viktige aktører i det globale arbeid med miljø- og klimaspørsmål. Norge gir tilleggsmidler til enkelte FN-organisasjoner for å styrke arbeidet med miljøspørsmål og har en løpende dialog med institusjonene om integrering av miljøhensyn i deres virksomhet.

Gjennom UNDP støttes gjennomføringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold, FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning, tiltak for bedret tilgang til rent vann, fornybar energi og forvaltning av naturressurser. Mye av støtten forvaltes gjennom UNDPs fond for energi og miljø. UNDP har en partnerskapsavtale med UNEP der UNDP tar ansvar for gjennomføringen av en rekke miljø- og klimatiltak på landnivå. UNDP og UNEP er også blant de tre gjennomføringsorganene for den globale miljøfasiliteten (Global Environmental Facility-GEF).

Tiltak for å utvikle internasjonale instrumenter for bevaring av genetisk materiale, styrking av nasjonale rammeverk for bærekraftig fiskeriforvaltning, samt utvikling av nasjonal politikk for bærekraftig skogbruk støttes gjennom FAO. Gjennomføring av den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk samt flere aktiviteter under Kommisjonen for genetiske ressurser vil her stå sentralt. En vil også videreføre støtten til institutter underlagt Den konsultative gruppen for landbruksforskning (CGIAR) for å utvikle en bedre forvaltning av naturressurser. Videre vil Norge fortsatt støtte programmer for bærekraftig utnyttelse av fiskeriressurser i FAO. Dette gjelder bl.a. organisasjonens arbeid mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (IUU-fiske), spesielt styrking av kyststaters evne til å ivareta sine oppgaver som havne- og flaggstater, arbeidet med revisjon av Konvensjonen om fiske på det åpne hav, samt miljømerking av fiskeprodukter. I 2006 etablerte Norge en ny avtale med FAO om økosystembasert fiskeriforvaltning der bruk av båten F/F «Dr. Fridtjof Nansen» vil være et viktig verktøy. «Nansenprogrammet» er i hovedsak rettet mot Afrika i første fase, og vil støtte opp om de GEF-finansierte «Large Marine Ecosystem»-programmene.

Etablering av Frølageret på Svalbard, som er planlagt åpnet våren 2008, er et viktig tiltak for bevaring av jordens biologiske mangfold for jordbruksformål. Regjeringen vil bidra til finansiering av det globale fondet for frømangfold. Norge vil også i 2008 støtte tiltak og prosesser for bevaring av genressurser i aktiv bruk, samt rettferdig fordeling av godene ved bruk av slike ressurser. Forholdet til urfolks tradisjonelle kunnskap er et viktig hensyn i denne sammenheng.

Norge deltok aktivt på CSD 14 med gjennomgangen av blant annet praktiske erfaringer og gode eksempler på hvordan utfordringene knyttet til energi, klima og bærekraftig utvikling kan møtes. Det lyktes imidlertid ikke å innfri forventningene om målrettede og konkrete anbefalinger på disse viktige områdene under CSD 15. I kommende syklus vil bærekraftig utvikling av landsbygda, landbruk, tørke og forørkning behandles og situasjonen i Afrika vil stå sentralt. Norge vil arbeide for å styrke FNs arbeid med bærekraftig utvikling og se videreutviklingen av CSD i sammenheng med den pågående prosessen for FN-reform.

Mer enn 80 pst. av verdens energiforbruk er i dag basert på fossile energikilder. Bruk av fossil energi medfører store klimagassutslipp. For å redusere klimaendringer som følge av økt drivhuseffekt må verdens avhengighet av fossil energi minskes. Rapporten fra FNs klimapanel viser klart at klimaendringene er menneskeskapte, og at konkrete tiltak må settes inn for å redusere klimagassutslippene. Stern-rapporten viser også at det lønner seg å sette inn tiltakene nå. Kostnader til tilpasning og utslippsreduksjoner blir større jo lenger vi venter. Disse to rapportene aktualiserer og synliggjør de utfordringene vi står overfor, og som energisektoren så vel som andre sektorer med store klimagassutslipp, som landbruk og skogbruk, må forholde seg til. Samtidig er energisituasjonen kritisk for de vel 2 milliarder menneskene som mangler tilgang til moderne energitjenester. I Afrika er mer enn 500 millioner mennesker uten tilgang til elektrisitet. Norge trapper derfor opp innsatsen på ren energi og energieffektivisering både gjennom vårt bilaterale samarbeid og gjennom FN-systemet, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Norge har også sluttet seg til det internasjonale partnerskapet for fornybar energi og energieffektivisering (REEEP), og vurderer også innovative finansieringsordninger som det nyopprettede fondet for fornybar energi og energisparing i utviklingsland (GEEREF). Denne opptrappingen innenfor energifeltet er ledd i gjennomføringen av Utenriksdepartementets initiativ for ren energi for utvikling og handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid.

På vannområdet har Norge i 2006 økt satsingen innen vannressursforvaltning og støtte til tiltak for bedre tilgjengelighet til rent drikkevann og sanitære tjenester, spesielt gjennom UNICEF og UN-Habitat. Engasjementet på vannområdet vil ytterligere forsterkes i 2008, for å bidra til at alle mennesker skal få tilgang til rent drikkevann, blant annet som følge av den rett som kan utledes fra eksisterende menneskerettighetsforpliktelser. Norge støtter derfor det initiativ som er tatt av FNs menneskerettighetsråd for å synliggjøre innholdet av retten til vann innenfor eksisterende bestemmelser og anbefalinger. Fremfor å arbeide for en egen konvensjon om retten til vann, vil Norge prioritere arbeidet for å implementere denne rettigheten gjennom FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I 2006 ble det lansert et nytt initiativ for vannsektoren gjennom en ‘Global Action Plan’. Denne planen legger bl.a. opp til et årlig høynivåmøte om vann og sanitær, en årlig statusrapport og et ledende FN-organ på nasjonalt nivå. Norge støtter forslaget om en global handlingsplan, som blant annet også understreker at tilgang til trygt og rimelig vann er en menneskerettighet. Generelt viser analyser at miljøspørsmål i større grad forener enn skaper konflikt. I 2008 vil man derfor vurdere hvordan samarbeid om miljøspørsmål kan bidra i forsoningsprosesser. Norge vil også fortsette å følge opp kravet om at de ulike FN-organisasjoner som arbeider med vannspørsmål blir bedre koordinert både sentralt og på landnivå.

EUs miljøpolitikk har de senere år endret seg og blitt stadig mer ambisiøs. EUs rettsakter på miljøområdet berører nesten all miljøpolitikk og det er i dag grunnlag for å si at disse har ført til bedre miljø i Norge. Både fordi bestemmelser med strengere krav har blitt innlemmet i EØS-avtalen, og fordi de stiller strengere krav til beskyttelsesnivå i land rundt oss som påvirker miljøsituasjonen i Norge. For flere områder vil valget av virkemidler for gjennomføringen av miljøpolitikken måtte sees i sammenheng med det som skjer ute i Europa, som for eksempel innen klimapolitiske tiltak. Norge ser det som viktig å samarbeide nært med EU også i miljøpolitiske spørsmål.

Fra og med 2006 trådte en ny revidert rammeavtale med FNs miljøprogram i kraft. I denne avtalen konsentreres støtten om tre områder: miljøovervåking, utvikling og innføring av miljøpolitikk og lovverk samt teknologi, økonomi og industriutvikling. I avtalen er støtten på et mer overordnet, strategisk nivå enn tidligere. Norge, sammen med de nordiske land, støtter den nye ledelsens arbeid med en mer strategisk og fokusert tilnærming til verdens miljøutfordringer og innføring av et mål- og resultatbasert rapporteringssystem for organisasjonen.

Arbeidet med å fremme en bærekraftig urbanisering er den sentrale utfordringen til FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT). Gjennom en tilsvarende ramme-/programavtale som for UNEP, støtter Norge UN-HABITATs arbeid bl.a. på vann- og sanitærsektoren og mht. urbane land- og eiendomsspørsmål.

Utviklingsbankene er en stor finansieringskilde av utvikling på landnivå og har stor påvirkningsmyndighet på tvers av tema og departementer. Ikke minst dialogen med finansmyndighetene gir bankene et fortrinn i å kunne se på miljøspørsmål i en bred sammenheng. Norge støtter opp om bankenes arbeid med miljøspørsmål. Klima- og vann/sanitær står høyt på bankenes agenda.

På oppdrag fra G8 utviklet Verdensbanken i 2006 rammeverket «An Investment Framework for Clean Energy and Development». Formålet er å øke oppmerksomheten om klimaspørsmål internasjonalt og hjelpe land til å forberede seg på og tilpasse seg til klimaendringer. Klimarisiko ses på som en økonomisk og sosial risiko for nasjonale økonomier, ikke kun et langsiktig miljøproblem. Rammeverket er delt opp i 4 områder: Overgangen til lavkarbonøkonomi og energieffektivisering, fremme av teknologi, tiltak mot avskoging og naturkatastrofer samt tilpasning til klimaendringer. De regionale utviklingsbankene Asiabanken, Den inter-amerikanske utviklingsbanken og Afrikabanken utvikler tilsvarende tematiske strategier. Vann og sanitær prioriteres høyt i utviklingsbankene. Norge har bidratt til særskilte fond og vurderer å øke denne innsatsen.

For å sikre at handelssystemet bidrar til å fremme bærekraftig utvikling, arbeider Norge for at miljøhensyn ivaretas på alle relevante områder i WTO og andre handelsavtaler. Norge vil videreføre sitt arbeid for å sikre at handelsregelverket og multilaterale miljøavtaler er likeverdige instrumenter og gjensidig støttende i arbeidet for å fremme en bærekraftig utvikling. Norge vil arbeide aktivt videre i WTO-sammenheng for å sikre redusert toll, eller tollfritak på miljøvennlige varer. Norge vil også arbeide videre for å utvikle et regelverk i WTO for fiskerisubsidier som kan bidra til å hindre overkapasitet i den globale fiskeflåten og derigjennom redusere overfiske.

Internasjonale avtaler

Norge er part til en rekke internasjonale avtaler på miljøområdet. Regjeringen vil fortsette å støtte utviklingsland i deres gjennomføring av strategier og planer for implementering av internasjonale miljøavtaler.

Klimakonvensjonen av 1994 forplikter partene til å innføre utslippsreduserende tiltak. Disse ble konkretisert i Kyotoprotokollen fra 1997, som pålegger industrilandene differensierte, kvantitative utslippsforpliktelser for perioden 2008-2012. Protokollen trådte i kraft i 2005, men uten deltakelse av USA og Australia. Det første partsmøte under Kyotoprotokollen fant sted i desember 2005. Et statlig program for kjøp av utslippskvoter til bruk til oppfyllelse av Norges forpliktelser under Kyotoprotokollen ble startet i 2007 med en egen bevilgning på Finansdepartementets budsjett. Regjeringen legger stor vekt på å arbeide en ny og meget bredere klimaavtale etter utløpet av Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2012, jfr. beslutningen om å overoppfylle våre Kyotoforpliktelser med 10 pst., redusere vår andel av globale utslipp med 30 pst. innen 2020 og et klimanøytralt Norge i 2050. Innenfor Konvensjonen og Protokollen forfølges dette arbeidet langs to spor. Under klimakonvensjonen pågår en såkalt dialog om framtidig globalt klimasamarbeid, mens det under Kyotoprotokollen forhandles om nye forpliktelser for perioden etter 2012 for de (industri-) land som har tallfestete forpliktelser under protokollens første forpliktelsesperiode. På norsk side er det et mål å få disse spor til å konvergere i de videre klimaforhandlingene.

Klimarettet utviklingssamarbeid vil i tillegg til å være viktig i seg selv, være sentralt for å stimulere utviklingslandenes vilje og evne til å delta i et fremtidig regime for utslippsforpliktelser etter utløpet av den første forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen i 2012. Regjeringens foreslåtte klimasasting må også sees i dette perspektivet.

Konvensjonen om biologisk mangfold er ratifisert av 188 land, inkl Norge. Norge har også ratifisert protokollen om handel med og håndtering av levende genmodifiserte organismer (Cartagenaprotokollen) som trådte i kraft i 2003. Målet om å betydelig redusere tapsraten av biologisk mangfold innen 2010, som nå også er et delmål under MDG7, gir sterke føringer for arbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Styrket gjennomføring av konvensjonen i alle land er en sentral utfordring, og den norske miljøbistanden innen biologisk mangfold og bærekraftig forvaltning av naturressurser vil være et norsk virkemiddel i dette arbeidet. På den globale agendaen er det spesielt viktig at samspill og synergi mellom klimatiltak og forvaltning av biologisk mangfold videreutvikles, bl.a. i lys av internasjonale satsinger på bioenergi. Konvensjonens sentrale rolle for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold samt en rettferdig fordeling av goder fra bruk av genressurser vil på det 9. partsmøtet (2008) ha særlig fokus på konvensjonens mål i forhold til biomangfold i skog og jordbruk, samt videre arbeid for å sikre biologisk mangfold i marine miljøer. Fra norsk side er det prioritert å sikre gode samarbeidsrutiner mellom ulike internasjonale instrumenter som adresserer ulike aspekter av biologisk mangfold. Norge arbeider bl.a. for å skape forståelse for en helhetlig forvaltning av havets levende ressurser, dvs. en mer økosystembasert forvaltning av kyst- og havområder, bl.a. gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold og ved oppslutning om FAOs retningslinjer for ansvarlig fiske.

Norge er også part til Konvensjonen om forørkning og tørke som trådte i kraft i 1996 og er ratifisert av 191 land. Konvensjonen har som hovedmålsetting å opprettholde produktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene som grunnlag for fattigdomsreduksjon og bedre levekår. Det legges særlig vekt på forsvarlig forvaltning av jord-, vann- og energiressurser. En viktig målsetting er også å forebygge og redusere effekten av tørke og klimaendring. Gjennomføring av konvensjonen gis høy prioritet fra mange av de fattigste landene, særlig i Afrika, hvor landforringelse, forørkning og tørke utgjør en alvorlig trussel mot både fred og sikkerhet samt sosial og økonomisk utvikling. Støtte til gjennomføring av konvensjonen vil gis prioritet i det norske utviklingssamarbeidet både på nasjonalt og regionalt nivå, bl.a. i tilknytning til støtte til miljøhandlingsplanens tematiske satsing innen bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser, samt innen landbrukssektoren og bærekraftig arealforvaltning.

Norge er part til Den internasjonale tropiske tømmeravtalen (ITTA), og har deltatt aktivt i reforhandlingen av den nye avtalen som vil tre i kraft i 2008. Miljøperspektivet er styrket i forhold til nåværende avtale. Bærekraftig forvaltning av tropisk tømmer er vektlagt, og den nye avtalen inneholder henvisning til ulovlig hogst og sertifisering, samt ikke-tømmerbaserte skogprodukter og miljøtjenester. Avtalen omtaler også urfolk og arbeidsstandarder med henvisning til relevante ILO-konvensjoner. Prosjektstøtten gjennom avtalen er videreført i 2006, og vil følges opp videre i 2008. Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO) forvalter avtalen.

Som part til CITES, Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter, tar Norge konsekvent til orde for at vitenskapelige kriterier må legges til grunn for vedtak som har betydning for handel, og dermed for folks levebrød. Norge har f.eks. støttet lettelser i handelsrestriksjoner for elefantprodukter som kommer fra påviselig bærekraftig forvaltede bestander. CITES har i senere tid begynt å interessere seg mer for kommersielt utnyttede fiskeslag. Å sikre at dette skjer på vitenskapelige premisser står sentralt i Norges arbeid under konvensjonen.

Norge er også part til Ramsar-konvensjonen, en global avtale om vern av våtmarker. Norge bidrar med midler til bl.a. Small Grants Fund (SGF) som er etablert som en finansieringsmekanisme under konvensjonen. Målet for fondet er å bidra til å bevare og legge til rette for bærekraftig bruk av våtmarker. Ramsarkonvensjonen er tildelt en sentral rolle i arbeidet med ferskvannsøkosystemer under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Dette innebærer blant annet at Ramsarkonvensjonen er «lead agency» i forbindelse med gjennomføringen av arbeidsprogrammet for ferskvann under CBD.

FN-avtalen om fiske på det åpne hav er et sentralt instrument for å sikre forpliktende internasjonalt samarbeid om bærekraftig utnyttelse av bestander som deles av flere land. Det er opprettet et eget fond for å hjelpe utviklingsland å tilpasse seg de kravene avtalen stiller. Norge er en viktig bidragsyter til dette fondet.

Industrilandene har gjennom ratifikasjon av de globale miljøavtalene og det internasjonale miljøsamarbeidet forpliktet seg til å bistå utviklingslandene i deres gjennomføring av miljøavtalene. Det er opprettet flere finansieringsmekanismer. Den viktigste av disse er Den globale miljøfasiliteten (GEF), som støtter tiltak som gir globale miljøfordeler. I juni 2006 ble forhandlingene om påfylling av kapitalen for GEF for perioden 2006-2009 sluttført. Norge viderefører sitt bidrag på nåværende nivå og vil vurdere en økning av bidraget for neste periode. I 2006 bidro Norge også både til det nye Spesialfondet for klimaendring (SCCF) under Klimakonvensjonen og til et eget fond for klimaendringer for de minst utviklede landene (LDCF). Begge fondene administreres av GEF. I tillegg bidrar Norge til Ozonfondet under Montrealprotokollen, som støtter prosjekter for utfasing av ozonødeleggende stoffer i utviklingsland.

Regionalt og bilateralt samarbeid

Nordområdene

Norge skal være et foregangsland på miljøområdet og en langsiktig og troverdig forvalter av miljøverdiene i nord. De nordlige havområder skal bevares som verdens reneste og rikeste. Det betyr å innta en ledende rolle innen overvåkning og forskning på havmiljø, klima og miljøgifter i nordområdene. Dette gjøres på en bred front, i bilateralt samarbeid med naboland i nord, i regionale og internasjonale fora og i internasjonalt prosjektsamarbeid.

Arktisk råds klimastudie Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) viste at klimaendringene både kommer først og kraftigst i nord. Gjennom formannskapet i Arktisk råd vil Norge i 2008 føre en nær dialog med landene i Arktisk råd om klimaspørsmål, og arbeide for en oppfølging av ACIA -rapporten. Det er påvist høye nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis. Satsingsomåder for 2008 vil være arktisk økosystembasert havmiljøforvaltning, tilpasning til klimaendring samt fortsatt felles arktisk kunnskapsinnhenting innen arktisk klimaendring. Norge er også vertsland for sekretariatet til det arktiske miljøovervåkningsprogrammet Arctic Monotoring and Assessment Programme (AMAP). Norge støttet i 2006 arbeidet med miljøparnterskapet i det som da var EUs Nordlige Dimensjon. Regjeringen vil i lys av den nye politiske plattform for Den Nordlige Dimensjon se på hvordan vi kan bidra til å videreutvikle partnerskapet.

Norge vil fortsatt gi høy prioritet til kontinuerlig overvåkning og felles tiltak mot viktige regionale forurensingskilder, spesielt i Russland. I våre nærområder i Nordvest-Russland er det fortsatt en høy konsentrasjon av kjernefysisk materiale som representerer en potensiell fare for forurensning, også for Norge. Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland vil derfor fortsette inntil de viktigste oppgavene er løst. Samarbeidet bidrar til å redusere risikoen for ulykker og forurensing, og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Arbeidet er tett koordinert med andre lands innsats under G8-landenes globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Den russiske egeninnsatsen er stor og økende.

Norge har også et betydelig samarbeid med Russland for å redusere forurensing i grensenære områder, for å bedre løsning av felles miljøoppgaver, kompetanseutvikling i miljøforvaltningen, og for å fremme russisk deltakelse i internasjonalt miljøvernsamarbeid. Satsingsområder for 2008 vil være vern av miljøet i Barentshavet, reduksjon av forurensning og oppfølging av programmer for renere produksjon i industrien. Vi vil også videreføre det grensenære samarbeidet, forvaltning av biodiversitet i Barentsregionen, kulturminnevern, samt støtte til opprettelse av en russisk arktisk nasjonalpark. Prosjekter for helhetlig og økosystembasert forvaltning av Barentshavet, og samarbeid om helse-, miljø- og sikkerhetskrav til petroleumsvirksomhet i Barentshavet, vil fortsatt være høyt prioritert.

Østersjørådet, der Norge er medlem, har en egen enhet for miljøspørsmål og bærekraftig utvikling i Østersjøregionen, Baltic 21. Norge deltar i finansieringen av Baltic 21 over Utenriksdepartementets budsjett. Baltic 21 har et nært samarbeid med HELCOM, the Helsinki Commission, der Norge ikke er medlem. Arbeidet i Baltic 21 vil fortsette i 2008.

EU

Norge har gjennom EØS-avtalen integrert store deler av EUs miljøregelverk i norsk rett. I lys av det store omfanget av regler som over flere år er innlemmet i norsk lov har forskjellene mellom EUs og Norges miljøregelverk blitt stadig mindre. Mye av regelverket i Norge og i EU har i tillegg sitt utspring i de samme internasjonale konvensjonene, og regelverket vil derfor også ofte bli tilsvarende.

Et stort arbeid nedlegges for å utarbeide norske lover og forskrifter som ivaretar EØS-reglene. Området for nasjonal politikk reduseres ettersom EUs politikkutforming stadig utvides til nye områder. Dette gjelder for det første konkret regelutvikling, og det gjelder i økende grad også generell politikkutforming innen det brede saksfeltet bærekraftig utvikling. Et eksempel på det er at konseptet bærekraftig utvikling utgjør et sentralt element i Lisboastrategien. EU har vært pådriver i utvikling av miljøpolitikken på områder som luftforurensing, avløp, utfasing av ozonnedbrytende stoffer, innsamling av bilvrak og vannressursforvaltning.

Det er lagt opp til dialog med EU om miljøpolitikk både bilateralt, nordisk-baltisk, samt gjennom deltakelse i policyfora opprettet av Kommisjonen. Miljøverndepartementet er den sentrale aktør, men det er også viktig at dette følges opp fra Utenriksdepartementets side.

Både under de eksisterende EØS-finansieringsordningene og de nye programmene for Bulgaria og Romania er miljø et av hovedinnsatsområdene. Bærekraftig utvikling er et av flere tverrgående hensyn som samtlige prosjekter vurderes i forhold til.

Et bredt spekter av miljøtiltak er prioritert i rammeavtalene (MoU) for de 13 mottakerlandene under EØS-finansieringsordningene. Sentrale miljøområder, slik som reduksjon av utslipp av klimagasser, avfallshåndtering, renere produksjon, energiøkonomiseringstiltak og biodiversitet, gis prioritet. Flere av landene ønsker å styrke sin administrative kapasitet på miljøområdet. Ti av landene har etablert egne fond for frivillige organisasjoner, der miljøområdet vil være et av innsatsområdene.

Søknader behandles fortløpende, og av innkomne søknader pr. mai 2007 utgjorde prosjekter innen miljø og bærekraftig utvikling over en tredjedel av andel godkjente prosjekter. EØS-midlene innebærer en vesentlig styrking av norsk støtte og innsats på miljøområdet i landene. Flere norske aktører deltar som prosjektpartnere, bl.a. myndigheter, organisasjoner og forskningsmiljøer.

Vest–Balkan

Den norske bistanden til de ODA-godkjente landene på Vest-Balkan går i hovedsak til støtte for fredsprosesser og viktige reform- og utviklingstiltak i regionen, og til kapasitets- og institusjonsbyggende innsats. På miljøsektoren dekkes tiltak som omfatter bl.a. vann- og avløpsprosjekter, avfallshåndtering, skogbruksforvaltning og biologisk mangfold. Det gis også støtte til prosjekter innen landbrukssektoren for å bidra til å fremme et mer rasjonelt og miljøvennlig landbruk. Innenfor energisektoren gis støtte til ENØK-tiltak for å fremme energieffektivisering og omlegging av energiforbruket i miljøvennlig retning. Videre dekkes prosjekter som bidrar til bevisstgjøring av lokale myndigheter når det gjelder miljøvern og forurensing. I samarbeid med Miljøverndepartementet gis støtte til miljøprosjekter (bl.a. gjennom det regionale programmet for gjenoppbygging på miljøområdet, REREP, under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa) og gjennom UNEPs regionale kontor for Europa.

Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia.

Landene i regionen står overfor meget store miljøutfordringer som har bygget seg opp over mange år. Miljøtiltak er derfor høyt prioritert innen prosjektsamarbeidet.

I 2008, som i foregående år, vil det bli lagt spesiell vekt på overgang til mindre forurensende industriproduksjon og mer effektiv bruk av energi. Vannressursene er under sterkt press og kan bidra til å skape konflikter mellom land og etniske grupper. Forvaltning av vannressurser vil derfor fortsatt stå sentralt. Det samme vil biomangfold, kulturminnevern, økoturisme og bekjempelse av radioaktiv forurensning.

Videre vil det bli vurdert å støtte prosjekter som betoner sammenhengen mellom miljø og sikkerhet, samt prosjekter som gjelder vann og helse. Prosjekter som styrker samspillet mellom kompetanseheving i miljøforvaltningen og økt bevissthet i befolkningen om miljøspørsmål vil også bli vurdert. Dette vil styrke både miljøpolitikken og demokratiutviklingen generelt.

Afrika

Ifølge FNs klimapanel risikerer fattige i Afrika å møte de største konsekvensene av klimaendringer, bl.a. i form av forørkning og jordforringelse, tørke, flom og uforutsigbar nedbør, samt oversvømmelse og erosjon av kyststrekninger. Tiltak for å bidra til å gjøre landene mindre sårbare overfor klimaendringer er derfor helt avgjørende i regionen.

Bærekraftig naturressursforvaltning er viktig for å øke matsikkerheten og sikre langsiktig inntjening. I Zambia støtter Norge naturressurs- og viltforvaltning samt matsikkerhet og landbruk. Gjennom bedret forvaltning av nasjonalparkene vil Norge bidra til økt inntektsgrunnlag fra turisme og til redusert krypskyting. Gjennom støtte til lokale organisasjoner bidrar Norge til et mer robust, klimatilpasset og miljøvennlig landbruk, der formålet er bedre tilgang på mat og inntekt. Malawi har få naturressurser utenom landbruket og står svært utsatt til for klimaendringer. Der vil Norge også bidra til å ferdigstille og gjennomføre Malawis plan for matsikkerhet og landbruksutvikling; med vekt på klimatilpasninger.

I Etiopia har Norge en ledende giverrolle i gjennomføring av FNs forørkningskonvensjon. Konvensjonsarbeidet har fokus både på matsikkerhet og bærekraftig naturressursforvaltning i de fattigste og marginaliserte områdene av landet gjennom strategisk partnerskap med lokale myndigheter, lokale og norske institusjoner og internasjonale utviklingspartnere. I Etiopia bidrar også Norge, via økt vektlegging av lokalsamfunnets rolle i identifisering og løsning av sentrale problemer, i skogressursforvaltning og i utvikling av et nasjonalt rammeverk for investeringer i bærekraftig arealbruk. I Kenya støtter Norge tre UNEP-prosjekter av regional karakter. Satsingsområdene er tørrlandsområder, kapasitetsbygging i forhold til å fremme integrering av miljøhensyn inn i de nasjonale utviklingsplanene, samt i forhold til utslipp fra landbaserte anlegg til kystområdene i Øst-Afrika. I Tanzania vil Norge, på bakgrunn av evaluering av et tidligere program, øke miljøinnsatsen gjennom et nytt femårig program innen miljø- og naturressursforvaltning med fokus på godt styresett.

Tiltak for bevaring av biologisk mangfold, blant annet på bakgrunn av hogst i regnskogsområder, er en sentral utfordring. I Uganda er skogreservater under sterkt press for omregulering til industrielle formål. Her vil Norge fortsette å bidra til bærekraftig utvikling i skogsektoren via tiltak som er myntet på å sikre det ugandiske samfunn økonomiske, samfunns- og miljømessige fordeler gjennom skog- og treplanting. Den kompetansen som er bygget i ugandisk skogforvaltning vil også bli gjort bruk av i Sør-Sudan, der Norge vil støtte kartlegging av skogressursene og bidra til å utvikle retningslinjer for konsesjonstildelinger. Norge vil også arbeide for bærekraftig utvikling av naturressursene i det tørre og sårbare Øst-Sudan. I Sør-Afrika vil det innen fiskeri gis støtte til bærekraftig forvaltning av Sør-Afrikas marine ressurser og kystområder. Innen miljøprogrammet vil det samarbeides om biologisk mangfold, styresett, forurensing og avfallshåndtering. Støtte vil bli gitt til miljøforvaltning og institusjonssamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika.

Integrering av miljøhensyn i petroleumssektoren vil være avgjørende for en helhetlig bærekraftig utvikling i en rekke afrikanske land. I Nigeria og Uganda er grunnlag lagt for videre samarbeid innenfor Olje for utvikling-programmet. I Nigeria vil Norge blant annet bidra til regelverk om konsekvensanalyser ved igangsettelse av prosjekter, til kompetansebygging og datatilknytning for overvåking av utslipp, samt avvikling av CO₂-utslipp fra gassfakling. I Mosambik vil miljøstøtten fra Norge særlig gå til energi og fiskeri. Norge vil bidra til å belyse potensielle konflikter mellom oljeutvinning, fiskeri og miljøhensyn. Mosambiks handlingsplan for klima vil ligge til grunn for videre samarbeid. I Angola er koblingen olje/fisk/miljø et viktig element både innenfor fiskerisamarbeidet og i Olje for utvikling-samarbeidet. Området inkluderer planer om innsats innen inntektsforvaltning og miljøforvaltning.

Asia

Støtte til miljø og klimatiltak er en viktig del av Norges bidrag til utvikling i Asia. Det legges blant annet vekt på støtte til utarbeidelse av nasjonale miljøplaner, tilpasning til klimaendringer, regional vannressursforvaltning, skogforvaltning og marin ressursforvaltning. Miljø er særlig prioritert i samarbeid med Kina, India og Indonesia, og skal i tråd med miljøhandlingsplanen for utviklingssamarbeid for perioden 2006-2015 integreres i all annen virksomhet.

Indias betydelige økonomiske vekst med tilsvarende økning i energiforbruk og transportvolum, har skapt et hardt press på natur og miljø. Miljøproblemene har ikke bare konsekvenser for India, men for hele regionen og for den globale miljø- og klimasituasjonen. Norge har i 2006 og 2007 arbeidet for å styrke samarbeidet med India innen miljø- og klimaspørsmål. En rekke nye samarbeidstiltak er startet opp innen klimaspørsmål, biodiversitet, forvaltning av vannressurser, samt kontroll med forurensing av luft og vann. Tiltakene innen disse felt vil bli videreført i 2008, med et spesielt fokus på klima og fornybare energikilder, inkludert den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Man vurderer også å starte opp et prosjekt innen håndtering av miljøfarlig avfall (kvikksølv). Norge har også et målrettet miljøsamarbeid med Kina, med hovedsatsing på forurensning og klima. På forurensningsområdet vil kapasitetsbygging for Kinas gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser stå sentralt for prosjektsamarbeidet. Fokus vil også være på å stimulere folkelig deltakelse i miljøarbeidet. Klimaarbeidet vil være forankret i en bilateral klimasamarbeidsavtale. I Pakistan planlegges samarbeid om klimatiltak med særlig vekt på CDM. Institusjonelt samarbeid på miljøsektoren vil også bli styrket. I tillegg har ambassaden truffet tiltak for å styrke integrering av miljø som tverrgående hensyn i det øvrige bistandsarbeidet.

Norge og Indonesia undertegnet i 2007 en felles erklæring om klima og energispørsmål som åpner for samarbeid innen CDM, utvikling av fornybar/ren energi, politisk samarbeid i klimaforhandlingene, forskningssamarbeid, skogprosjekter, fangst og lagring av CO₂. Avskoging og arealbruksendringer representerer en særlig utfordring i Indonesia, både med hensyn til produksjon av palmeolje til biodrivstoff, utslipp av klimagasser og biologisk mangfold. Styrking av lokal kapasitet for skogforvaltning og bekjempelse av ulovlig hogst og handel med tropisk tømmer er hovedfokus for det bilaterale miljøprogrammet med Indonesia. I 2006 ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom Norge og Indonesia om samarbeid innen fiskerisektoren.

Forbedrede vann- og sanitærforhold er avgjørende i kampen mot fattigdom. I Afghanistan vil Norge prioritere prosjekter innen rent drikkevann og sanitet. I Sri Lanka vil Norge prioritere å fremme miljøvennlige produksjonsteknikker og avfallshåndtering.

Energieffektivisering er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp og gjøre industrivirksomhet mer bærekraftig. I Bangladesh tar Norge sikte på å integrere miljøhensyn i naturgassforvaltningen. I Vietnam satser Norge bilateralt på prosjekter om kapasitetsbygging innen konsesjonsbehandling av vann for vannkraftformål, og om styrking av kompetanse og kapasitet i kraftsektoren. I Øst-Timor vil Norge støtte arbeidet med å inkludere miljø som komponent i oljesamarbeid, og gjennomføre bygging av småkraftverk som kan erstatte dieselkraftverk. Som tverrgående hensyn innen energi og fiskeri i Vietnam, er miljøintegrering relevant innenfor helse-, miljø- og sikkerhetssystemer innenfor petroleumssektoren, miljøkonsekvensutredninger og lisensiering av vannkraft, samt i fiskerilovgivning og prosjekter innen havbruk.

I Afghanistan vil Norge støtte økt satsing på fornybar energi som solcelleelektrifisering og mindre vannkraftverk til landsbyer. I Nepal er det en betydelig miljøkomponent i den økte satsingen på tilgang til ren energi på landsbygda. Denne støtten er også et viktig område for folkelig støtte til freds- og demokratiprosessen. Regionalt støtter Norge ICIMOD, et informasjonssenter som sprer kunnskap og bidrar til regional dialog om bærekraftig bruk av naturressurser og tilpasning til klimaendringer. ICIMOD bidrar bl.a. til diskusjon om og arbeid for felles løsning av grenseoverskridende problemer som flom, bevaring av biologisk mangfold og naturressursforvaltning mellom de åtte medlemslandene (Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, India, Kina, Myanmar, Nepal og Pakistan).

Midtøsten

I Libanon er miljø en prioritert sektor i utviklingssamarbeidet. Aktuelle innsatsområder er institusjonsutvikling innen oljevernberedskap, kystsoneforvaltning og etablering av karbonfond. Som ledd i vårt pågående energisamarbeid med Det palestinske området, vil Norge støtte initiativ for bruk av gass- og energibesparende tiltak. Norge vurderer også muligheten for å inngå i et bredt regionalt samarbeid om spørsmål knyttet til vannressursforvaltning.

Latin-Amerika

I regjeringens nye satsing i Latin-Amerika, er forvaltning av naturressurser i både Mellom-Amerika og Sør-Amerika særlig prioritert. I Nicaragua og Guatemala støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Norge har også bidratt til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser, eksempelvis ved å støtte nøkkelinstitusjoner i alle landene i Mellom-Amerika. Norge har også bidratt til utarbeidelse av nasjonale rapporter vedrørende status på kunnskap om biomangfold i flere av landene i regionen.

Jordskred kan medføre store konsekvenser med hensyn til helse og matforsyning. Norge fortsetter å støtte kunnskapsbygging om og forebygging av jordskred i regionen, og vil bidra til å redusere risikoen i regionen ifm jordskjelv og ekstreme værsituasjoner. I Nicaragua vil Norge for øvrig videreføre arbeidet med å integrere miljø, sammen med kvinner og likestilling, i alle nye samarbeidsavtaler. Bærekraftig forvaltning av viktige kommersielle fiskeressurser inngår i fiskerisamarbeidet med Nicaragua, som har pågått siden 2006.

Over regionbevilgningen for Latin-Amerika er det inngått en samarbeidsavtale med Regnskogsfondet om den største norske støtten noen gang til bevaring av regnskogen i Amazonas. Dette muliggjør oppstarten av et nytt program med vekt på å styrke det sivile samfunns innsats lokalt og regionalt for å oppnå integrert forvaltning av store sammenhengende områder av urfolksterritorier og vernet skog. Det regionale samarbeidet omfatter grenseområdene mellom Peru, Brasil og Bolivia.

Innføring av miljøledelse i statlige virksomheter – Grønn stat

Hensynet til det ytre miljø synliggjøres ved de rutiner og prosedyrer som er innført i Utenriksdepartementet og Norad. Det er foretatt et utvalg av tiltak på følgende innsatsområder: Energi, innkjøp, avfallshåndtering og transport.

Energi

Departementet har et databasert energioppfølgingssystem. Systemet hadde oppstart i 2002 og hadde som mål å redusere energiforbruket i departementet med 10 pst. årlig innen 2005. Dette målet er nådd og på Victoria Terrasse/7. juni plassen er energiforbruket nå redusert med 15 pst. Systemet gir kontinuerlig overvåking av energiforbruket (strøm, varme og vann). Energiforbruket registreres rutinemessig hver uke og tiltak settes inn umiddelbart hvis bruken viser avvik oppover. For Norads del er også strømreduksjon et viktig tiltak i deres rutiner og prosedyrer.

Innkjøp

Både Utenriksdepartementet og Norad har miljøhensyn med som et krav i alle innkjøpsavtaler og i de innkjøp virksomhetene gjør.

Avfallshåndtering

Det er innført system for papirresirkulering og øvrig kildesortering av avfall i begge virksomheter. Utenriksdepartementet er her en del av avtalen vedr. avfallshåndtering som er inngått for hele departementsfellesskapet. Ordningen administreres av UD og DSS i fellesskap. Det satses også videre på økt gjenbruk av f.eks. permer, plastlommer m.v. Alt spesialavfall behandles forskriftsmessig i hht. miljømerket kildesortering.

Transportsektoren

Denne vil være mindre relevant enn de øvrige ettersom tjenestereiser utgjør den alt overveiende delen av denne. Departementet og Norad har relativt liten mulighet til å påvirke valg av reisemåter gitt de aktuelle reisemålene (i all hovedsak utland). Det er imidlertid anskaffet utstyr til video- og telefonkonferanser og dette utstyret blir brukt der dette er mulig. Det er videre inngått en rammeavtale for transport til og fra utland ved flytting av medarbeideres flyttegods, møblering av ambassader og tjenesteboliger i utlandet m.v. der bl.a. miljøvennlig emballasje er vektlagt.

11 Likestilling

Likestilling i den eksternt rettede virksomheten

11.1 Mål og virkemidler

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009 ble lansert 8. mars 2007. Den er innrettet som et svar på svakheter avdekket i ekstern evaluering av implementeringen av Strategien for kvinner og likestilling 1997-2005. Til tross for politiske prioriteringer har kjønnsperspektivet hatt en tendens til å underordnes eller forsvinne i implementering og rapportering. En rendyrket integreringsstrategi uten målretting av tiltak, klar ansvarsforankring, kunnskapsoppbygging og allokering av ressurser til formålet ga ikke de ønskede resultater. Den nye handlingsplanen har økt fokus på målrettet innsats, allokering av ressurser, konkretisering, tydelighet og prioriteringer i strategien for integrering. Handlingsplanen har som mål å bidra til omfordeling av makt, ressurser og omsorgsoppgaver mellom menn og kvinner. Målrettede tiltak og øremerkede midler skal nyttes til å fremme kvinners stilling, samt til holdnings- og atferdsendring og mobilisering av menn og gutter som allierte i arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling. Begrepet «kvinner» benyttes inkluderende, slik at både jentebarn, unge, voksne og eldre kvinner omfattes. Mange aktuelle problemstillinger, dreier seg om barn og unge jenter. Det gjelder spesielt visse former for vold og overgrep, som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, rett til utdanning og helse, bevegelsesfrihet og rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling 2007-2009

Handlingsplanen identifiserer fire tematiske innsatsområder:

• Kvinners politiske deltakelse

• Kvinners økonomiske deltakelse

• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

• Vold mot kvinner

Integrering av kjønnsperspektivet i alt utviklingssamarbeidet er viet et eget kapitel i handlingsplanen, med særlig vekt på Regjeringens øvrige satsingsområder for utviklingssamarbeidet. Satsingsområdene dekker en stor andel av 03-budsjettet. I tillegg framheves integrering av kjønnsperspektivet innen helse og utdanning, som er viktige sektorer for å realisere kvinners rettigheter og likestilling. Norge har siden høsten 2006 delt ledervervet i FNs felles initiativ for jenters utdanning (UNGEI), der 11 FN-organisasjoner deltar. Dette vervet løper til utgangen av 2008. Målsettingen er å forbedre tilgangen til og kvaliteten på utdanning for jenter for å fremme likestilling både innenfor utdanningssystemet og derigjennom i samfunnet ellers.

I 2007 har departementet hatt fokus på utarbeidelse/lansering av den nye handlingsplanen, samt informasjon og annen oppfølging, med sikte på god forankring hos de viktigste utviklingsaktørene. Det gjennomføres seminarer om handlingsplanen med søkelys på regionale likestillingsutfordringer for ambassader i Sørøst-Asia og Mellom- og Latin-Amerika. Tilsvarende seminar ble avholdt for ambassadene i Sørøst-Afrika høsten 2006, for å få innspill til handlingsplanen.

Norad følger opp arbeidet med handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009). Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkl. arbeidet for trygg, selvbestemt abort og arbeidet mot kjønnslemlestelse, samt kvinners utsatthet når det gjelder kjønnsbasert vold og hiv og aids ses i nær sammenheng med kvinners mulighet til utfoldelse og deltakelse. Dette vil få en sentral plass i det norske arbeidet. Norad vil legge vekt på å arbeide tverrfaglig i forhold til likestilling, inkludering og økonomiske rettigheter. Kvinner og likestilling skal inkluderes i prosjektet Olje for Utvikling og tas opp i forhold til prosjektet REFLEKS – norske interesser i en globalisert verden.

Handlingsplanen for oppfølging av FNs Sikkerhetsråds resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet

Årsdagen for vedtagelsen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble markert med et seminar i Oslo 31. oktober 2006. Et tilsvarende arrangement vil finne sted i 2007. På bakgrunn av egenrapportering fra de berørte departementer er det utarbeidet en første framdriftsplan. Planen er distribuert til et bredt spekter av aktører i departementene og sivilt samfunn, og presentert for drøfting i Samarbeidsorganet for FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325. Handlingsplanen har bidratt til et betydelig sterkere fokus og høyere bevissthet om kjønnsdimensjonens betydning i Utenriksdepartementets og andre aktuelle departementer, samt hos våre samarbeidspartnere. Det er stor aktivitet og oppmerksomhet om Resolusjon 1325-relaterte områder i alle involverte departement og direktorater, og Norges innsats blir lagt merke til internasjonalt.

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009

Regjeringens handlingsplan «Stopp menneskehandelen» legger vekt på tiltak både i Norge og i andre land. Regjeringen ønsker en styrket innsats i kampen mot menneskehandel; ikke bare fra myndighetenes side, men også fra frivillige organisasjoner. Det er satt av inntil 90 millioner kroner over Utenriksdepartementets budsjett for 2006-2009 til prosjekter og tiltak for å bekjempe handel med mennesker i transitt- og opprinnelsesland. Trygg retur og hjelp til reetablering for ofre som vender tilbake til sine hjemland fra Norge vil være et viktig innsatsområde. Utenriksdepartementet vil også, sammen med Justisdepartementet, fortsette arbeidet for å styrke det bilaterale og multilaterale politisamarbeidet. Sammen med Forsvarsdepartementet vil UD videreføre tiltak blant personell i internasjonale operasjoner som skal bidra til å bekjempe menneskehandel. Det er inngått to avtaler med den internasjonale organisasjonen for migrasjon IOM om sikker retur fra Norge av ofre for menneskehandel. Disse avtalene skal garantere ofre som ønsker å dra hjem frivillig en viss oppfølging både medisinsk, sosialt, arbeidsmessig og økonomisk. Videre støtter Norge arbeidet til FNs program for narkotika og kriminalitet UNODC, som bistår stater med å ratifisere og implementere den såkalte Palermo-protokollen mot menneskehandel. Norge deltar også i Europarådets arbeid mot menneskehandel og har signert rådets konvensjon som i nær framtid vil bli forelagt Stortinget for ratifisering. Vi er også med i Østersjørådets innsats på området. Midler kanaliseres dessuten via norske og internasjonale frivillige organisasjoner, FN-organer som UNICEF, UNDP, UNIFEM og ILO. Støtten omfatter forebyggende tiltak, men også tiltak som opplæring av politi og bistand til ofre. Andre satsningsområder er større fokus på tvangsarbeid, og styrket innsats for å bekjempe illegal handel med organer. Gjennom ambassader kanaliseres midler til prosjekter i regi av lokale samarbeidspartnere. Se også nedenfor om norsk støtte til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa OSSEs arbeid mot menneskehandel.

Handlingsplanen mot kvinnelig kjønnslemlestelse

Planen for internasjonalt arbeid mot kjønnslemlestelse av jenter videreføres med vekt på forebygging, behandling og rehabilitering samt styrking av kompetansen på alle nivåer. Departementet, Norad og de berørte utenriksstasjonene arbeider med å intensivere innsatsen innenfor rammen av handlingsplanen. På bakgrunn av en gjennomgang i 2006 av status på arbeidet mot kjønnslemlestelse i Etiopia, er det utarbeidet en strategi for operasjonaliseringen i Etiopia. Her er det inngått strategisk partnerskap med Redd Barna. Det er opprettet en ressursgruppe av fagpersoner for å bistå ambassadene. Den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse 6. februar ble markert med en konferanse som fikk stor mediedekning.

Stortingsmelding om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken

Regjeringen har besluttet å presentere en stortingsmelding om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. Meldingen vil sette de langsiktige og overordnete politiske føringene og etablere en felles ramme for de allerede eksisterende styringsverktøyene.

Organisatoriske og administrative tiltak, rutiner og opplæring for å sikre integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet

I forbindelse med en omlegging av syklusen for utenriksstasjonenes strategiske planlegging sikres særskilt rapportering på stasjonens arbeid med kvinner og likestilling. Likeså er det i tildelingsbrev for 2007 til aktuelle ambassader henvist særskilt til handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. I Norads strategi mot 2010 er likestilling, inkludering og økonomiske rettigheter prioritert som en av tre faglige satsingsområder. Det skal fokuseres på og investeres i økonomisk utvikling i et fordelingsperspektiv. Norad vil følge opp Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet blant annet ved å legge fram en egen plan for oppfølging som en integrert dimensjon med forankring av ansvar i Norads virksomhet på alle nivåer. Norad vil videre styrke den interne faglige kompetansen på området. Dette vil gi økt kapasitet for faglig rådgivning og kvalitetssikring av ambassadenes innsats. For å fremme spørsmål og løsninger omkring temaet kvinner og likestilling vil både Utenriksdepartementet og Norad delta aktivt i likestillingsnettverket og det nordiske nettverket i tilknytning til utviklingskomiteen i Organisasjonen for økonomisk og kulturelt samarbeid i Europa OECD-DAC.

11.2 Likestilling som ett av fem hovedspor i budsjettet

Gjennom profilering og eksplisitt integrering av kjønnsperspektivet i St.prp.nr. 1 og oppfølging av de nevnte handlingsplanene, vil Regjeringen sikre en helhetlig tilnærming til kvinners rettigheter og likestilling som både et mål i seg selv og et integrert hensyn i departementets virksomhet.

Regjeringen avsatte 390 mill. kroner av økningen i 2007-budsjettet til målrettede tiltak for kvinner og likestilling, herunder 200 mill. kroner over en ny bevilgning over kap. 168, post 70 spesielt for øremerkede tiltak for dette formålet. Disse midlene videreføres. Gjennom budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen å bevilge ytterligere 85 mill. kroner øremerket likestillingsformål. Den største økningen kommer på kvinne- og likestillingsbevilgningen, kap. 168, post 70, med 35 mill. kroner. Grunnbidraget til UNIFEM økes med 25 mill. kroner over kap. 170, post 70. UNIFEM organisasjonen er foreslått omorganisert i en eventuell ny FN-enhet for kvinner og likestilling. Økningen er i tråd med den høye profilen Norge har holdt i oppfølgingen av anbefalingene fra Høynivåpanelet for FN-reform. Norge ønsker å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan fremme kvinners rettigheter og likestilling. Man vil også styrke målrettet arbeid for bekjempelse av kjønnsbasert vold og menneskehandel mv i Sentral-Europa og Kaukasus med 15 mill. kroner over kap. 164, post 73, og målrettet innsats for kvinner og likestilling i den humanitær bistanden og menneskerettighetsarbeidet med 10 mill. kroner over kap. 163, post 71.

Rapportering for 2006 viser at bilateral bistand der kvinner og likestilling var hovedmål, utgjorde 567 mill. kroner. Dette inkluderer multibilateral bistand gjennom multilaterale organisasjoner og bygger på rapportering i henhold til OECD-DACs policy markører for kvinner og likestilling som hovedmål. Multilateral bistand målrettet kvinner og likestilling utgjør til sammen 553 mill. kroner. Da omfattes kjernestøtte til FNs kvinnefond UNIFEM med 20 mill. kroner over kap. 170, post 70, overføringer til FNs barnefond UNICEFs arbeid for grunnutdanning og likestilling med 483 mill. kroner. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs arbeid for likestilling med ca. 2 mill. kroner over kap. 170, post 76, 25 mill. kroner til det internasjonale programmet for mikrobicider (IPM) til utvikling av kvinnekontrollert beskyttelse mot hiv aids over kap. 170, post 80, samt 15 mill. kroner til Verdensbanken, og 15 mill. kroner, samlet, til Den interamerikanske utviklingsbanken og Asiabanken over kap. 171, post 72.

Til sammen utgjorde dette mer enn 1,1 mrd. kroner i bistand målrettet kvinner og likestilling (inkludert bilateral, multibilateral og multilateral bistand).

Samlet bilateral bistand til kvinner og likestilling var 2,7 mrd. kroner i 2006. Dette inkluderer bilateral og multibilateral bistand registrert som hovedmål samt eksplisitt integrert som signifikant delmål, i henhold til OECD-DACs policy markører. Det tilsvarer 21,4 pst. av samlet bilateral bistand og utgjør en økning fra 2,4 mrd. kroner og 19,7 pst. i 2005).

I tillegg økte Norges bidrag over kap. 170, post 71 til FNs befolkningsfond til 262 mill. kroner. 6,5 pst. av UNFPAs budsjett var målrettet kvinner og likestilling (2006). Reproduktiv helse utgjør 2/3 av UNFPAs budsjett, et felt med stor betydning for kvinners helse.

11.3 Internasjonale prosesser og multilateralt samarbeid

FNs kvinnekommisjon

FNs kvinnekommisjon er ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. Kommisjonen møtes årlig i februar/mars. Hovedtema for møtet i 2007 var vold mot jentebarn. Også mannrollespørsmål var på dagsordenen. Norge arrangerte i den anledning et lunsjseminar om den nordiske farsrollen. Tema for kvinnekommisjonens møte i 2008 vil være finansiering for likestilling. Norge har påtatt seg vertskapet for et FN ekspertseminar høsten 2007, som skal utarbeide grunnlagsmateriale om emnet.

FNs kvinnekonvensjon CEDAW

FNs kvinnekonvensjon vil være et sentralt redskap i oppfølgingen av handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Også Norge rapporterer hvert 4. år til CEDAW-komiteen, som gir anbefalinger knyttet til utfordringer nasjonalt. Norges 7. rapport behandles i komiteen i august 2007.

FN-reform og likestilling

Norge er en pådriver for oppfølging av anbefalingene fra FNs reformpanel, der statsminister Jens Stoltenberg deltok. Norge har bla. initiert et fellesnordisk initiativ for å påskynde prosessen med etablering av en sammenslåing og styrking av Generalsekretærens spesialrådgiver for likestilling (OSAGI) og FN-sekretariatets avdeling for kvinners rettigheter (DAW) med FNs kvinnefond UNIFEM. Norge ønsker å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan fremme kvinners rettigheter og likestilling. Det er også et mål for Norge å bidra til at kvinner og likestilling får en sentral plass i «Ett FN-programmene i pilotland for FN-reform. Målet er økt gjennomslag i FN-systemet og bedre effekt på landnivå for kvinners rettigheter og likestilling.

Kommisjonen for de fattiges rettigheter – formaliseringsagendaen

Kommisjonen for de fattiges rettigheter er en uavhengig kommisjon tilknyttet FNs utviklingsfond UNDP. Norges aktive innsats i formaliseringsagendaen har et tredelt fokus, hvor kvinners rettigheter er en av hovedstolpene.

Millioner av mennesker i uformelle bosetninger lever i konstant frykt for å bli kastet ut av hjemmene sine. Det er et faktum at kvinnens frihet til å leie, kjøp eller selge land og eiendom er begrenset eller forbudt i mange samfunn. Dette begrenser deres produktive kapasitet, og dømmer dem til å leve i fattigdom uten noen form for sikkerhet og mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon. Også der kvinner får formell rett til å eie land, er det behov for oppfølging med informasjon og veiledning til kvinnene selv, lokalsamfunnet og lokale bank-/finansieringsmekanismer om de muligheter retten til å eie åpner for. Ofte kan kollektive rettigheter eller eiendomsrett basert på bruk ivareta kvinners interesser bedre enn individuelle løsninger.

Verdensbankens handlingsplan for økonomisk likestilling

Norge var en pådriver bak Verdensbankens utarbeidelse av denne handlingsplanen for kvinner og økonomisk likestilling, som ble lansert i Oslo i september 2006 og Berlin februar 2007. Handlingsplanen har to hovedelementer; kortsiktige initiativer som skal gi resultater på kort sikt, som gjennomføres i pilotland med UNIFEM som tilrettelegger, og en analytisk komponent, med sikte på mer effektiv integrering av kjønnsperspektivet i bankens ordinære virksomhet.

Europarådets arbeid for kvinners rettigheter og likestilling

Europarådets arbeid med likestilling er særlig rettet inn mot å fremme like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og å hindre vold mot og handel med kvinner. Toppmøtet i 2005 ga sterk støtte til videre innsats for økt likestilling og pekte særlig på områdene nasjonale likestillingstiltak, tiltak mot vold mot kvinner og mot menneskehandel. Norge har vært en pådriver i dette arbeidet. Europarådet har ligget i forkant internasjonalt i å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle fagområder, og har bl.a. utarbeidet tilrådninger om hvordan dette arbeidet best kan fremmes. Norge deltok i 2006 bl.a. i arbeidsgrupper om å utarbeide retningslinjer for å integrere kvinneperspektivet i budsjettarbeid, og i arbeidet for å videreutvikle standarder og mekanismer for integrering av kvinner i arbeidslivet.

Europarådskonvensjonen for tiltak mot menneskehandel som ble vedtatt i 2005 styrker virkemidlene for å bekjempe menneskehandel og tiltak­ene for å beskytte ofrene for menneskehandel. Den vil komme til å utgjøre et viktig rammeverk for samarbeidet i sær med opprinnelseslandene til ofre for menneskehandel i Europa. Det vil bli etablert en overvåkningsmekanisme for å føre tilsyn med landenes etterlevelse av konvensjonen. Overvåkingsorganet (GRETA) vil bestå av uavhengige eksperter fra medlemslandene, og Norge har signalisert interesse for å være representert i dette organet. Konvensjonen vil trå i kraft når ti land har ratifisert den, ventelig i løpet av 2007. Norge undertegnet konvensjonen på toppmøtet og arbeider med å forberede ratifikasjon av konvensjonen. Regjeringen tar sikte på å ratifisere konvensjonen i løpet av 2007.

Som et ledd i den treårige kampanjen for barns rettigheter (2006-2008), ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide en ny Europarådskonvensjon mot seksuelt misbruk av barn. Siktemålet er å styrke det internasjonale samarbeidet på dette feltet. Også Europakampanjen mot hverdagsvold og vold mot kvinner, har berøringspunkter med tiltakene mot menneskehandel.

Den europeiske union og det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EU EØS finansieringsordninger

Kvinner og likestilling er ikke egne målområder for EØS-finansieringsordningene, men kvinne- og likestillingsprosjekter støttes under andre målområder, spesielt under utvikling av menneskelige ressurser og helse og barneomsorg. I tillegg vil noen av prosjektene innen Schengen-tilpasning kunne bidra indirekte, ved bl.a. å hindre menneskehandel. Likestilling er et tversgående hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter som får støtte. Likestilling er også tema i Norges kontakt med mottakerlandene, bl.a. i de årlige møtene. Fra norsk side kan man bidra til en positiv utvikling på dette området ved å gjøre norsk likestillingspolitikk kjent og ved at norske aktører involveres i gjennomføringen av konkrete prosjekter.

Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa OSSE

OSSE, gjennom Kontoret for demokratiske rettigheter og institusjoner ODIHR og sendelagene, gir konkrete bidrag til fremme av kvinners rettigheter og deltakelse i det offentlige liv gjennom prosjektsamarbeid. I tillegg er OSSE et forum for å øke politisk oppmerksomhet om utfordringene knyttet til likestilling. Norge spilte en sentral rolle i å fremforhandle OSSEs handlingsplan for likestilling som ble vedtatt i 2004. Handlingsplanen fokuserer på opplæring, ledelse og rekruttering, og har også klare referanser til oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (2000) om kvinners rolle i konfliktforebygging og gjenoppbygging. Norge har sekondert en person til OSSE-sekretariatet i Wien som arbeider med å iverksette tiltak for å nå målene i OSSEs handlingsplan.

OSSE etablerte i 2003 en handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel, og har utpekt en spesialrepresentant med ansvar for å skape økt politisk oppmerksomhet om problemet. Denne leder også den operative enheten i OSSE-sekretariatet som bistår deltagerlandene i kampen mot menneskehandel. Norge tok i 2006 initiativ til en økt innsats mot tvangsarbeid og man ble enige om at deltagerlandene skal utarbeide retningslinjer og holdningskampanjer rettet mot sektorer som er særlig utsatt for menneskehandel. Man fikk også på plass en beslutning om å styrke innsatsen mot seksuell utnyttelse av barn. Norge støtter også ODIHRs arbeid mot menneskehandel i Sentral-Asia, Vest-Balkan og Moldova.

Internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsorganisasjoner

Norge yter faste årlige økonomiske bidrag og har i visse perioder styreverv i internasjonale nedrustning- og ikke-spredningsorganisasjoner som bl.a. det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen OPCW, Organisasjonen som legger til rette avtalen for Stans av Atomprøvesprengninger CTBTO m.fl. Kjønnsperspektivet fremmes jevnlig i relevante innlegg i nevnte fora. Fra norsk side legges det vekt på at flere kvinner tilsettes i høyere stillinger i de ulike sekretariatene. Vi understreker betydningen av at kjønnsperspektivet integreres i de ulike organisasjonenes faglige bistand. Vi legger videre vekt på at flere kvinner bør oppnevnes i mellomstatlige ekspertgrupper på nedrustning og ikke-spredning som er oppnevnt av FN og andre internasjonale institusjoner.

Konsekvensene av alle typer våpenbruk rammer også kvinner. Dette innbærer at det bør tas hensyn til kvinners forhold når man utformer målsettinger og forhandler om nedrustnings- og ikke-spredningsavtaler. Vi tilstreber at flere kvinner engasjeres direkte i arbeidet. Det vil fortsatt bli lagt vekt på kjønnsperspektivet i arbeidet mot væpnet vold og ulovlig handel med håndvåpen. I tilskuddsordningen for håndvåpen og opplysningsarbeidet for fred vil det bli tilstrebet at prosjektaktiviteter inkorporerer og rapporterer om likestillingsaspekt.

Kultursamarbeid og norgesfremme

Prosjektet «Noras søstre», en seminarserie om kvinner og likestilling med utgangspunkt i og inspirert av Ibsens skuespill, ble initiert i anledning Ibsenåret og gjennomført i Alexandria, Egypt, New Dehli, India og i Maputo, Mosambik i 2006. Prosjektet er videreført i 2007, med seminarer i Beijing, Tel Aviv, Blantyre (Malawi), Hanoi, og i Moskva. I 2008 planlegges «Noras søstre»-seminarer i flere andre land, bl.a. Det palestiske området. For seminarrekken produserer Utenriksdepartementet en artikkelsamling som hittil er utgitt på arabisk, engelsk, kinesisk, portugisisk og russisk.

11.4 Regionalt og bilateralt samarbeid

Rapportering fra utenriksstasjonene viser at aktuelle ambassader er kommet godt i gang med å gjennomgå sin bistandsportefølge for å sikre at kjønnsperspektivet ivaretas på en konkret måte i oppfølgingen og resultatrapporteringen. Kjønnsperspektivet innarbeides i nye avtaler, og likestillingens betydning for utvikling settes på dagsorden i egnede møter og fora. Norad foretar kvalitetssikring av søknader, prosjekter og programmer, herunder fra en rekke FN-organisasjoner. Landene har varierende, ofte svake systemer for kjønnsrelevant statistikk, noe som byr på utfordring mht rapportering. Regionale eksempler på arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling viser noe av bredden i Norges innsats på dette viktige felt i utviklingssamarbeidet. Denne innsatsen gjøres dels i samarbeid med landenes egne myndigheter, relevante FN-organisasjoner, andre givere, lokale og norske frivillige organisasjoner.

Afrika

Kvinner og likestilling er et viktig fokus i støtten til det sivile samfunn i Kenya, så vel som støtten til et program for kvinner og styresett, som skal bidra til å øke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Gjennom støtte til Tanzanias lokalforvaltningsprogram rettes et særlig fokus på kvinner og likestilling. I Zambia støttes gjennomgang av tradisjonell lovgivning med sikte på å identifisere brudd med likestillingsprinsippet. Det gis også støtte til en konferanse om styrking av kvinners deltakelse i det politiske liv i Angola. Kvinners adgang til rettshjelp er en sentral komponent i støtten til styresettprogrammet i Nigeria. I Etiopia intensiverer Norge innsatsen rettet mot kjønnslemlestelse. I Mosambik vil kvinners rolle vektlegges spesielt i støtten til næringsutvikling. I Malawi rettes fokus på organisasjonsutvikling gjennom dialog og samarbeid med et likestillingsnettverk i Malawi.

Asia

Innsatsen i Asia er særlig rettet mot å fremme kvinners deltakelse i politiske beslutningsprosesser. Besøket til Norge fra Vietnams nasjonale kvinnekomité har bidratt til økt kunnskap om de norske erfaringene fra arbeidet for likestilling. I Øst-Timor er det innledet samarbeid med UNIFEM for å styrke kvinners politiske deltakelse. I Nepal er det bidratt til at et bredt utvalg kvinneorganisasjoner har dannet en kvinneallianse som har som mål å drive politisk opplysning og mobilisering. Opplæring av departementsansatte i kjønnssensitivt budsjettarbeid er støttet gjennom et pilotprosjekt i Pakistan, med synlige resultater fra budsjettprosessen for deltagende distrikter. Fra Bangladesh rapporteres om gode resultater fra støtte til frivillige organisasjoners lengre tids innsats for bl.a. forebygging av vold mot kvinner.

Latin-Amerika

Ved støtte til urfolk, fri rettshjelp, politireform og frie media i Guatemala, legges det særlig vekt på kvinners interesser og rettigheter. I Nicaragua integreres på samme måte kjønnsperspektivet i arbeidet for demokrati og godt styresett, et bærekraftig jordbruk og nasjonal oppbygging av statistiske samfunnsdata. I tillegg er bekjempelse av vold mot kvinner og barn en av fire hovedsatsinger i Nicaragua, og Norge har støttet utarbeidelsen av Regjeringens nasjonale plan mot vold. Norge samarbeider med UNDP, den panamerikanske Helseorganisasjonen (PAHO), og det nasjonale kvinnedirektoratet (INIM) i dette arbeidet. Likestillingsperspektivet inngår i den aktuelle opptrappingen av samarbeidet med land i Sør-Amerika.

Nordområdene

I regjeringens nordområdestrategi er likestilling nevnt som en viktig politisk dimensjon i nordområdepolitikken. Likestilling skal implementeres på tvers i strategien, ikke som særskilt satsningsområde. Likestillingsaspektet er av særlig viktighet i forbindelse med næringsutvikling i nord, kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling, samt i det internasjonale samarbeidet. For å bygge opp om målsettingen er det lansert en rekke prosjekter innenfor nordområdearbeidet. I regi av Arktisk råd er det arrangert en bred konferanse om likestilling i Arktis. Norge har fulgt opp dette arbeidet gjennom to prosjekter over Utenriksdepartementets budsjett. Det er lagt fram en studie om kvinners deltagelse i beslutningsprosesser om arktisk fiske, ledet av Kvinneuniversitetet Nord i Steigen og med deltagelse fra de fleste arktiske land. Prosjektet ble videreført med en undersøkelse av kvinners deltagelse i ressursbaserte næringer i Arktis. I prosjektsamarbeidet med Russland er det på de fleste områder høy deltakelse av kvinner. Det gjelder innenfor prioriterte områder som helse og omsorg, utdanning og forskning, samt miljøvern. Som eksempel på tiltak kan nevnes «Presidentprogrammet», en utvekslingsordning for unge ledere fra offentlig forvaltning og næringsliv i Nordvest-Russland. KS og NHO er ansvarlige for gjennomføringen på norsk side. Her har kvinneandelen vært jevnt stigende siden oppstarten i 1999, og de siste årene har mer enn halvparten av de russiske deltakerne vært kvinner. En annen type prosjekt som spesifikt retter seg mot kvinner, er samarbeidet mellom kvinnelige bønder i Norge og Russland for å utvikle økologisk landbruk og bidra til landsbygdutvikling i Arkhangelskregionen. De omfattende kvinnenettverk i Barentsregionen er en betydelig ressurs som utnyttes aktivt i det grenseoverskridende samarbeidet.

Vest-Balkan

Den norske bistanden til Vest-Balkan dreier seg i stor grad om å bidra inn mot konfliktforebygging og fredsprosesser og til styrking av menneskerettighetene og demokratiutvikling. Et viktig aspekt av dette arbeidet er styrking av kvinners rettigheter og likestilling. Støtte til dette feltet har gradvis økt over de senere år. I 2006 utgjorde støtten til kvinne- og likestillingstiltak godt over 52 mill. kroner. Støtten sprer seg over et vidt spekter. Bekjempelse av menneskehandel og oppfølging av regjeringens handlingsplaner, har hatt høy prioritet over flere år. I 2006 var den direkte støtten til dette feltet på over 27 mill. kroner. Det gis støtte til tiltak for ofre, til forebygging, kapasitetsbygging innen private og offentlige sektor, spesielt innen justis- og politisektoren, til regional samarbeid, forskning og kartlegging, nettverksarbeid og konferanser.

Oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet blir søkt prioritert i støtten til fredsprosesser i regionen, bl.a. Dayton prosessen i Bosnia-Hercegovina, Ohrid prosessen i Makedonia og fredsprosessen i Sør-Serbia. I støtten til ulike forsoningsprosesser og inter-etnisk dialog har en spesielt lykkes i å inkludere jenter og kvinner. Støtten til bl.a. «Kvinner Kan» programmet og ulike tiltak for opplæring av kvinnelige jurister bidrar til å styrke kvinners muligheter for politisk deltakelse og å sikre en jevn kjønnsbalanse i oppbyggingen av statlige institusjoner, herunder også justis- og sikkerhetssektoren. Det har blitt gitt støtte til ulike småkreditt- og sysselsettingstiltak for å styrke kvinners økonomiske deltakelse, opplærings- og utdanningsprosjekter, styrking av kvinners rettigheter gjennom fri rettshjelp, tiltak mot kjønnsbasert vold og forbedring av kvinners rettigheter og til helse og hiv/aids bekjempelse i alle landene på Vest-Balkan. I Albania støttes UNDP med et program for kapasitetsbygging og integrering av likestillingsperspektivet i planlegging og gjennomføring i offentlig sektor. Norsk støtte har også bidratt til at det er etablert masterstudier i kjønn og likestilling ved universitetene i Sarajevo og Tirana.

SUS-landene

Norge har støttet en rekke kvinne- og likestillingsrettede tiltak i Sentral-Asia, Sør-Kaukasus og Moldova innen humanitær bistand, hvor en stor del av mottakerne er kvinner. Eksempler er Flyktninghjelpens bistand til flyktninger og internt fordrevne i Sør-Kaukasus og tiltak rettet mot hiv/aids. Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2005-2008 er det gitt prioritet til tiltak for å bekjempe handel med kvinner og barn. Innsatsen mot menneskehandel er trappet opp i 2007 gjennom et stort prosjekt i regi av Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i Moldova, med fokus på å sikre retur, rehabilitering og vitnebeskyttelse av ofre for menneskehandel ved retur til hjemlandet. Norge støtter et lignende IOM-prosjekt i Kirgisistan, hvor det også er blitt gitt støtte til et omfattende UNIFEM-prosjekt om kvinners rett til land. Organisasjoner som søker om prosjektstøtte, må redegjøre for hvordan kjønnsperspektivet integreres i prosjektene og oppfordres til samarbeid med lokale kvinnemiljøer. Sovjetunionens sammenbrudd førte til fall i produksjonen, høy inflasjon, arbeidsløshet og væpnede konflikter. Arbeidsløshet blant menn har endret kjønnsrollene samtidig som tradisjonelle religiøse holdninger har ført til gjenoppliving av de mest konservative familietradisjonene i mange områder. Imidlertid har kvinner i økende grad blitt familieforsørgere takket være inntekter fra den uformelle økonomien. I en situasjon hvor det er så motsetningsfylte krav til kvinners rolle er det behov for prosjekter som motiverer og bistår landene med å utvikle en likestillingspolitikk. Norge vil bidra til dette, både gjennom bilateralt samarbeid og i multilaterale fora.

Samarbeid med frivillige organisasjoner/sivilt samfunn

Tilskudd til og samarbeid med norske frivillige organisasjoner forvaltes av Norad.

Ved behandling av søknader fra de frivillige organisasjonene legges det vekt på kvinner og likestilling som tversgående tema. Det har i noen tilfeller vært gitt spesifikke føringer om at organisasjonene skal prioritere tiltak som er relevante for styrking av kvinners stilling, innenfor rammen av de tiltak som Norad støtter. I 2006 markerte Care Norge, FOKUS og Kirkens Nødhjelp seg positivt i arbeidet med kvinners rettigheter og i kampen mot kjønnslemlestelse.

11.5 Likestilling internt i utenrikstjenesten

Det er et arbeidsgiveransvar å sikre at likestilling ivaretas og redegjøres for iht lovens krav.

UDs personalpolitiske målsettinger skal derfor utformes og etterleves slik at UDs overordnede målsetning nås.

Likestilling integreres i alle deler av personalpolitikken slik at begge kjønn har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse.

Det er et lederansvar å operasjonalisere personalpolitiske målsetninger innen eget virkeområde.

Likestilling operasjonaliseres også gjennom egen handlingsplan for en nærmere definert periode. Slik handlingsplan er under utarbeidelse for en ny, kommende periode.

Mål

Overordnet målsetning er like muligheter og lik fordeling kvinner og menn på alle stillingssnivåer.

Organisering

Likestillingsarbeidet i departementet er forankret i toppledelsen, utøves i linja og omfatter følgende:

• oppfylle lovens intensjon

• via gjeldende personalpolitiske mål/handlingsplaner

• via evaluering og justering av tiltak

• årlig rapportering

Andre arenaer

• Arbeidsmiljøutvalg (AMU), Forhandlingsutvalg (FU), Likestillingsutvalg (LU), Familieutvalg (FAMU)

• Ulike formelle og uformelle møteforum (avdeling/seksjon/stasjon/tema)

• Prosjekt-/samarbeidsgrupper

Resultater mht likestillingsmål oppnådd i forrige Handlingsplansperiode 2002-2006 kan leses i egen rapport.

Det er fortsatt embetsgruppen og spesielt stasjonssjefsstillingene som det må jobbes planmessig videre med for å oppnå likestilling.

Gjennomsnittlig har andelen kvinnelige søker pr stilling økt i forrige handlingsplanperiode, men det er fortsatt færre kvinner enn menn som søker stasjonssjefsstillingene, i gj.snitt er forholdet 2/3.

Konkrete målrettede tiltak må til for å forsere en postiv utvikling.

Begrensede muligheter for avansement for kvinner vil generelt og over tid gi dårligere lønnsutvikling for kvinner.

Det er derfor svært relevant å understreke behovet for å sikre rimelig jobb-/karriereutvikling og lønnsutvikling innenfor de ulike stillingsgruppene/kategorier. Det siste med et særlig fokus på stillinger innenfor det administrative tjenesteområdet, men også spesialiststillingene, mht livslang karriere også på disse tjenesteområdene i utenrikstjenesten.

Helhetlig satsing og konkrete handlinger innenfor alle de personalpolistiske arbeidsområdene må til for at likestilling er en realitet for alle grupper på alle nivåer.

Likestilling må vektlegges ved ansettelser, lønnsutvikling, opprykk og kompetansegivende oppgaver.

I karriereutviklingen må likestillingsperspektivet vektlegges og ivaretas gjennom

• utvikling av jobbinnhold og nye samarbeidsformer (team og prosjekt)

• samsvar mellom jobbinnhold/ kompetansekrav og ansvar og myndighet

• kompetansestyring – kompetanseoverføring/kompetanseutvikling

• UDs kompetanseprofil

• lederutviklingsprogrammer

• coaching/mentoring med mer

• lønnspolitiske virkemidler

• familiepolitiske virkemidler

• rekruttering

• stillinger, delegasjoner, råd og utvalg; internt og eksternt

Direkte påvirkning og medvirkning skjer i linja (ref også målsetning om ytterligere delegering/mål- og resultatstyring).

Måloppnåelse og resultater er knyttet opp til ansvarlige beslutningstakere/linjeledere.

Resultatoppnåelse følges opp og rapporteres jevnlig.

Indirekte påvirkning og medvirkning til at likestillingmål nås skal forøvrig skje gjennom de gjeldende formelle samarbeidsfora som AMU, FU, LU og FAMU.

12 Anmodningsvedtak

12.1 Vedtak nr. 316, 19. 12.2006

«Stortinget ber Regjeringen øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning, beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur og støtte til regional presse.»

Svar:

Regjeringens overordnede målsetting overfor Hviterussland er å bidra til demokratisk utvikling og økt respekt for menneskerettighetene. Som ledd i dette arbeidet, gis det aktiv støtte til hviterussisk opposisjon og frivillige organisasjoner for å legge grunnlaget for en omstilling til et demokratisk styresett. Regjeringens nye strategi for Hviterussland ble presentert for Stortinget 12. juni 2007 og gir en oversikt over regjeringens tiltak på dette området. Strategien er samtidig et svar på Stortingets anmodningsvedtak av 19. desember 2006 om å øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland og utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen (vedtak nr. 316, 2006-2007).

Regjeringen har i samsvar med dette trappet opp prosjektsamarbeidet med landet betydelig og vil fortsette å trappe opp innsatsen. For det første vil støtten til det sivile samfunn bli trappet opp i samarbeid med norske samarbeidspartnere. Eksempler er Den norske Helsingforskomiteens samarbeid med frivillige organisasjoner i Hviterussland, Naturvernforbundets energisparingstiltak i samarbeid med en hviterussisk frivillig organisasjon og Statens Stråleverns deltakelse i FNs utviklingsprograms (UNDPs) arbeid for å bistå lokalbefolkningen i områder som er rammet av radioaktiv stråling. Frivillige organisasjoner og uavhengig presse vil få økt støtte slik at det kan skapes møteplasser, mulighet til å informere befolkningen om opposisjonens virksomhet, og bli satt i verk særskilte tiltak for ungdom og for ofre for politisk forfølgelse. Det vil også bli gitt støtte til å utvide parlamentariske kontakter mellom norske og hviterussiske politikere. Støtten til det hviterussiske universitetet i eksil i Vilnius (European Humanities University) trappes opp med sikte på å finansiere et masterprogram for ca. 20 studenter fra Hviterussland.

For det andre vil man støtte opp om reformvillige krefter hos myndigheter og næringsliv ved å utvide kontaktflaten. Slike bredere kontakter kan bidra til holdningsendringer i Hviterussland på sikt. Aktuelle områder for utvidet prosjektsamarbeid er miljø og energi, støtte til små og mellomstore bedrifter og kompetanseheving i forvaltningen. Støtten til energisparing og renere produksjon på lokalt plan vil bli videreført. Det er også aktuelt å støtte prosjekter gjennom multilaterale fora, bl.a. FNs utviklingsfond (UNDP), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Nordisk Ministerråd og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

Den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet med Hviterussland vil først kunne utvikles og styrkes ytterligere dersom regimet imøtekommer de krav som er stilt både til ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og frihet for den politiske opposisjonen. Norge vil fortsatt holde nær kontakt med EU og USA om tilnærmingen til Hviterussland og stå sammen med dem om å stille konkrete krav til Hviterussland før forbindelsene kan normaliseres. Dette innebærer også at innreiseforbudet og frys av midler for et antall myndighetspersoner vil bli videreført. Det må være en klar binding mellom et utvidet samarbeid utad og en positiv intern utvikling.

12.2 Vedtak nr. 501, 12.06.2007

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer og GSP-ordningen og vurdere hvordan sammenhengen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan styrkes på dette området, og orienterer Stortinget på egnet måte.»

Svar:

Når det gjelder de fattigste utviklingslandenes muligheter til å bli bedre integrert i den globale økonomien og til å skape økonomisk vekst og velferd gjennom økt eksport, kan Norge yte et bidrag ved å legge til rette for økt import. Regjeringen, med utenriksministeren som hovedansvarlig, har med det formål foretatt en gjennomgang av den norske ordningen for tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen), og legger i St. prp.nr 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak frem forslag til forbedringer. Samtidig er det klart at tollfrihet ikke er nok. Regjeringen foretar derfor en styrking av det handelsrelaterte utviklingssamarbeidet på grunnlag av en egen handlingsplan, i samsvar med de fattigste landenes ønsker og krav bl.a. i WTO.

Ett av forslagene går ut på at det gis toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer fra 14 lavinntektsland i tillegg til de minst utviklede land som har slik adgang i dag. En slik forbedring av markedsadgangen vil bli fulgt opp med tiltak innenfor det handelsrelaterte utviklingssamarbeidet.

Gjennomgangen av tolltariffer og GSP-ordningen er foretatt og har resultert i konkrete forslag som nå fremmes for Stortinget. Vurdering av sammenheng i utviklingspolitikken vil bl.a. skje i Utviklingsutvalget som Regjeringen nedsatte i desember 2006, og som vil utarbeide en rapport (NOU) i løpet av våren 2008. Regjeringen vil deretter orientere Stortinget om denne rapporten på egnet måte.