3 Intensjonsavtalen

I avtalen er regjeringen og partene i arbeidslivet enige om at en tiltakspakke skal legges til grunn i det gjensidig forpliktende samarbeidet for å redusere sykefraværet, redusere tilgangen til uføretrygd, øke den reelle pensjoneringsalderen og skape et mer inkluderende arbeidsliv.

3.1 Bedre oppfølging av sykmeldte

En forutsetning for å nå målene er at alle parter effektivt følger opp sine forpliktelser og at tiltak settes inn så tidlig som mulig i et sykefravær. Dette tilsier at en vesentlig del av myndighetenes tiltak må iverksettes på et langt tidligere stadium enn hva tilfelle er i dag. Derfor legges følgende hovedprinsipper til grunn:

• Tidligere intervensjon og kvalitativt bedre oppfølging av sykmeldte for å forebygge langtidsfravær og «utstøtning».

• Tiltakene skal forankres på arbeidsplassen og ansvarliggjøre arbeidsgiver og arbeidstaker.

• Større vekt på funksjonsevne.

• Aktiv dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

• Mer målrettet bruk av offentlige støtteordninger for å støtte opp om forebyggende og inkluderende tiltak på arbeidsplassen.

3.2 Nye insentiver for arbeidsgiverne

En viktig forutsetning for å få til et mer inkluderende arbeidsliv er å etablere insentiver for arbeidsgiverne som:

• gjør at det blir økonomisk lønnsomt å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen slik at arbeidstakerne kan fortsette i arbeidslivet

• premierer de arbeidsgiverne som jobber målrettet mot et mer inkluderende arbeidsliv

3.3 «Inkluderende arbeidslivsbedrifter/virksomheter» (IA-virksomheter)

Det skal utarbeides en egen samarbeidsavtale/rammeavtale mellom den enkelte virksomhet 1

og myndighetene (trygdeetaten), som skal være lik for alle virksomheter (uavhengig av størrelse, bransje, organisasjonstilknytning, geografisk lokalisering m.m.). Hovedinnholdet i en slik samarbeidsavtale skal drøftes og godkjennes i samarbeid med arbeidslivets parter sentralt (dvs. de partene som har inngått intensjonsavtalen- LO, NHO, YS, HSH, KS, staten ved AAD og Akademikerne).

Samarbeidsavtalen skal ta utgangspunkt i intensjonsavtalens operative mål, og skal skissere tiltak og prosedyrer som virksomhet og myndigheter skal følge i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Hovedhensikten er å få til en forsterket innsats fra alle parter for å redusere sykefraværet og overgang til uføretrygd i den enkelte virksomhet.

De sentrale partene legger til grunn for samarbeidet at virksomhetene lokalt innleder et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere om tiltak for å motvirke et eventuelt fravær som ikke relaterer seg til sykdom.

Virksomheter som inngår en slik samarbeidsavtale med myndighetene, forplikter seg til å arbeide systematisk for et redusert sykefravær. Myndighetene forplikter seg til å bistå disse virksomhetene med virkemidler både av administrativ og økonomisk karakter, slik at virksomhetene får hjelp og støtte for å utføre en forsterket innsats.

Alle virksomheter som inngår en slik samarbeidsavtale, blir godkjent av myndighetene som inkluderende arbeidslivsbedrifter (IA-virksomheter). IA-virksomhetene inngår samarbeidsavtalen med trygdeetaten lokalt, som også administrerer ordningen.

For å stimulere virksomhetene til å delta i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv, vil følgende tiltak bli forbeholdt IA-virksomhetene:

• Anledning til selv å benytte aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten.

• En egen fast kontaktperson i trygdeetaten til hjelp i oppfølgingen av sykemeldte i virksomheten.

• Bedriftshelsetjenester i IA-virksomhetene får en egen refusjonstakst i folketrygden for arbeid med å tilbakeføre langtidssykmeldte/uføretrygdede til arbeid.

• I IA-virksomhetene utvides arbeidstakernes mulighet til å bruke egenmelding til 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 dager per år. Dette forutsetter en utvidet egenerklæring hvor vekt på funksjonsevne inngår. Denne egenerklæringen skal så brukes som grunnlag for en tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved mislighold kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra første fraværsdag.

3.4 Arbeidsgivers plikter og tiltak

3.4.1 Arbeidsgivernes forpliktelser - «sykefraværsgaranti»

Når en arbeidstaker p.g.a. sykdom ikke kan fortsette i sitt arbeid (stilling), forplikter arbeidsgiveren seg, i samarbeid med myndighetene, til å bidra til omskolering-, etter- og videreutdanning slik at arbeidstakeren kan bli kvalifisert til nytt arbeid (stilling) innenfor virksomheten. Rammene for et slikt arbeid fastsettes og drøftes av partene lokalt.

Regjeringen foreslår for øvrig, for generelt å tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til å forebygge sykefravær og tilrettelegge for den enkelte arbeidstaker, enkelte endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene som vil bli sendt på høring, innebærer en presisering og tydeliggjøring av arbeidsgivers generelle plikter til planmessig forebyggings- og tilretteleggingsarbeid på arbeidsmiljøområdet (systematisk HMS-arbeid). Videre foreslås det en presisering og tydeliggjøring av arbeidsgivers plikt til tilrettelegging av arbeidet på arbeidsplassen for den enkelte arbeidstaker, herunder forslag om plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner for arbeidstakere som er fraværende fra arbeidet p.g.a. sykdom. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers oppgaver og restarbeidsevne, dvs hva arbeidstaker kan gjøre/ikke kan gjøre. Det foreslås videre at planen skal inneholde de tiltak for tilrettelegging som virksomheten kan gjøre i fysiske og organisatoriske forhold for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til arbeid. Eksempler her er fysisk tilrettelegging, anskaffelser/tilpasninger av teknisk utstyr, endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, opplæring/omskolering, ev. gjennom yrkesrettet attføring med permisjon fra virksomheten.

Det vises for øvrig til at det nylig er nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg for gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Hovedtema for dette utvalget er et inkluderende arbeidsliv med plass for alle.

For i større grad å kunne nytte funksjonsvurderinger ved tilrettelegging på arbeidsplassen plikter arbeidsgiver å gi en beskrivelse av sykmeldte arbeidstakers arbeidsoppgaver og eventuelle andre oppgaver i bedriften som den sykmeldte kan utføre. Dette skal inngå i arbeidsgivers oppfølgingsplan.

I tillegg plikter arbeidsgiver, så langt det er mulig, å tilrettelegge for at gravide arbeidstakere kan fortsette i arbeid ut hele graviditeten. Hvis tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, må arbeidsgiver dokumentere dette.

3.4.2 Tiltak for å støtte opp under arbeidsgivers sykefraværsarbeid

Tiltak på arbeidsplassen bør iverksettes så raskt som mulig etter at sykefraværet har oppstått. For å unngå unødig ventetid og støtte opp under tiltak som iverksettes i virksomheter som har inngått intensjonsavtale (IA-avtale) med trygdekontoret foreslås følgende tiltak:

• IA-bedrifter skal ha mulighet til å iverksette tiltak på arbeidsplassen under aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. Muligheten til å tilstå sykepenger under aktiv sykmelding er blant trygdeetatens viktigste virkemidler i sykefraværsarbeidet. Aktiv sykmelding gir mulighet for å prøve ut andre arbeidsoppgaver i bedriften og bidrar til at sykmeldte arbeidstakere opprettholder kontakt med arbeidsplassen.

• En refusjonstakst i folketrygden for bedriftshelsetjenester i IA-virksomheter for arbeid med tilbakeføring av sykmeldte, bedriftsintern attføring og tiltak for å få uføre i arbeid (jf. pkt 3.3 i intensjonsavtalen). Det foreslås at en slik takst etableres med virkning fra 1. juli 2002. Merkostnadene for 2002 er anslått til 20 mill. kroner ift. St.prp nr. 1 (2001-2002).

3.5 Arbeidstakernes forpliktelser

Arbeidstakerne forplikter seg til å bidra med opplysninger om egen funksjonsevne ved utvidet egenmelding og sykmelding, slik at relevante tiltak kan settes inn raskest mulig. Arbeidstaker skal slutte opp om en dialog med arbeidsgiver om mulige tilrettelegginger i arbeidet og være med på å bruke de virkemidler som står til rådighet for arbeidsgiver og arbeidstaker, jf. pkt 4.2.