1 Innledning

En ny Internasjonal avtale om tropisk tømmer (ITTA) ble vedtatt 27. januar 2006. Denne avtalen er den tredje i sitt slag. Norge ble part i den første internasjonale avtalen om tropisk tømmer, ITTA 1983, jf. St.prp. nr. 95 (1983-84). Norge har siden vært part i gjeldende avtale, ITTA 1994.

ITTA 2006 er åpen for undertegning ved De forente nasjoners hovedkvarter i New York. Hittil har følgende land undertegnet: Indonesia, Guatemala, Togo, Norge (13. september 2006) og Madagaskar.

Tropisk tømmer defineres i avtalen som tropisk trevirke til industrielt bruk, som vokser eller blir produsert i land som ligger mellom Krepsens og Steinbukkens vendekrets. Avtalen skal administreres av Den internasjonale tropiske tømmer­organisasjon, ITTO, som ble opprettet i 1983. Det er to kategorier medlemmer i Organisasjonen; produsent- og konsumentland.

Formålet med avtalen er å fremme internasjonal handel med tropisk tømmer fra skoger med bærekraftig forvaltning og lovlig avvirking, samt å fremme bærekraftig forvaltning av tømmerproduserende tropiske skoger. Avtalen lister opp en rekke virkemidler som skal legges til grunn for å oppnå formålet med avtalen, men inneholder ikke egne bestemmelser som forbyr internasjonal handel med tømmer som ikke oppfyller kriteriene.

I likhet med de foregående avtaler understreker ITTA 2006 viktigheten av bærekraftig ressurs/skogforvaltning. Miljøperspektivet er noe styrket i forhold til tidligere. Det skal arbeides for å fremme bedre forståelse av betydningen av ikke-tømmerbaserte skogprodukter og miljøtjenester, dvs. produksjon av oksygen og reduksjon av CO₂ -mengden i atmosfæren, balanse i vannhusholdningen, bevaring av artsmangfold mv., for en bærekraftig forvaltning av tropiske skoger. Betydningen av styrket skogforvaltning for å sikre at handel med tropiske tømmerprodukter kommer fra bærekraftig skogbruk understrekes. Videre fremheves viktigheten av at produktene er høstet og handlet på legalt vis, og det oppfordres til økt bruk av frivillige mekanismer for handel med tropisk tømmer, herunder sertifisering. Avtalen skal bidra til fattigdomsbekjempelse og anerkjennelse av skogavhengige innfødte folkegrupper og lokalsamfunns rolle i en bærekraftig forvaltning av tropisk skog. Det vises til behovet for å bedre levestandarden og arbeidsbetingelsene for skogs­arbeiderne under henvisning til internasjonale prin­sipper, herunder relevante ILO-konvensjoner.

På finansieringsområdet representerer den nye avtalen vesentlige forbedringer i forhold til gjeldende avtale. For det første skal landenes medlemskontingent, de årlige ilignede bidragene, heretter også finansiere visse kjerneoppgaver i tillegg til administrasjon. Prinsippet om partnerskap mellom produsentland og konsumentland er knesatt i avtalen gjennom at alle land skal bidra til dette formålet, men konsumentlandene skal finansiere en forholdsvis større andel. Dette vil bety at konsumentlandene og Norge heretter vil måtte betale en noe høyere medlemsavgift enn i dag. Når det gjelder de frivillige bidrag, er det etablert en konto for tematiske programmer som vil gjøre det lettere for produsentlandene å få prosjektfinansiering innenfor gitte områder, samtidig som det legges til rette for flere bidragsytere og mer forutsigbar finansiering.

I og med at avtalen innebærer årlige økonomiske forpliktelser, samt antas å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd.

Avtalen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.