3 Generelt om avtalen

Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer har hovedsete i Yokohama, Japan. Organisasjonens øverste myndighet er Det internasjonale råd for tropisk tømmer som består av alle organisasjonens medlemmer. Rådet skal møtes minst en gang hvert år. Under Rådet er det opprettet fire komiteer; Komiteen for skogindustri; Komiteen for økonomi, statistikk og markeder, Komiteen for tilplanting og skogforvaltning og Komiteen for finans og administrasjon.

Det er to kategorier medlemskap i Organisasjonen; produsentland eller konsumentland. Hver av kategoriene har 1000 stemmer. Produsentlandenes stemmer er fordelt som følger: a) 400 stemmer fordeles likt mellom de tre produsentområdene Afrika, Asia og Latin-Amerika og Karibia. Stemmene som er tildelt hvert av disse områdene, skal fordeles likt blant områdets produsentmedlemmer, b) 300 stemmer skal fordeles mellom produsentmedlemmene i forhold til det enkelte medlems andel av samtlige produsentmedlemmers tropiske skogressurser, og c) 300 stemmer skal fordeles mellom produsentmedlemmene i forhold til gjennomsnittsverdien av det enkelte medlems nettoeksport av tropisk tømmer i den siste treårsperiode det foreligger endelige tall for. Når det gjelder konsumentlandenes stemmer, skal hvert medlem ha 10 basisstemmer. De resterende stemmer skal fordeles mellom konsumentmedlemmene i forhold til gjennomsnittsvolumet av det enkelte medlems nettoimport av tropisk tømmer i løpet av den femårsperiode som tok til seks kalenderår før stemmefordelingen. Ved å legge gjennomsnittsvolum over en femårsperiode til grunn, blir bl.a. Kinas økte import de siste år jevnet noe ut. Dette var viktig for å sikre at Kina ikke fikk en for stor andel av stemmene i konsumentgruppen og derved svært høye utgifter til det administrative budsjett, noe landet ikke ønsket. Norge har pr. i dag 10 stemmer i Organisasjonen, og forventes å få samme stemmeantall i den nye avtalen.

Norge har ikke vesentlige industrielle eller kommersielle interesser når det gjelder tropisk tømmer og trelast. Fra norsk side har man i forhandlingsprosessen lagt stor vekt på tropiske skogers spesielle klimamessige og økologiske betydning, samt på avtalens bidrag til å bekjempe ulovlig hogst og salg av ulovlig hogd trevirke. Tropiske skoger og tropisk tømmer er viktig i flere utviklingslands økonomier. Bevaring av denne ressurs har avgjørende betydning for jordbruks-, vannforsynings- og energisektoren i mange utviklingsland, samt for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet globalt. Man regner med at 50 – 70 pst. av jordas artsmangfold finnes i de tropiske skogene. Fra norsk side har man også vært opptatt av urfolks rettigheter og nødvendigheten av å sikre skogsarbeidernes rettigheter. Fra norsk side har man derfor arbeidet for å styrke avtalens økologi- og bevaringprofil, styrke innsatsen mot ulovlig hogst og handel, inkludert sertifisering av tropisk tømmer, samt for å sikre urfolks og skogsarbeideres rettigheter slik som de er nedfelt i ILO-konvensjoner. Flere av disse spørsmålene har vært følsomme i forhandlingene for en del land. Dette gjelder blant annet sertifisering som flere utviklingsland ser på som en handelshindring, samt spørsmål knyttet til urfolks rettigheter som ses på som indre anliggender. Formuleringene på disse områder er blitt mindre forpliktende enn hva man fra norsk side skulle ønske. Likevel må avtalen totalt sett karakteriseres som god, og vesentlig bedre enn ITTA 1994.