1

Overenskomst mellom Kongeriket Norges Regjering og Canadas Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue

Kongeriket Norges Regjering og Canadas Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, er blitt enige om følgende:

I. Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. De gjeldende skatter som denne overenskomsten får anvendelse på er:

   1. for så vidt gjelder Canada, de skatter som pålegges av Canadas regjering i henhold til inntektsskatteloven, «The Income Tax Act»,

      (i det følgende kalt «canadisk skatt»);

   2. for så vidt gjelder Norge,

      1. inntektsskatt til staten;

      2. inntektsskatt til fylkeskommunen;

      3. inntektsskatt til kommunen;

      4. formuesskatt til staten;

      5. formuesskatt til kommunen;

      6. skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

      7. skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.;

         (i det følgende kalt «norsk skatt»).

2. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om alle vesentlige endringer som er blitt foretatt i deres respektive skattelovgivning.

II. Definisjoner

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen, har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

   1. «Canada», brukt i geografisk betydning, betyr canadisk territorium, herunder ethvert område utenfor Canadas sjøterritorium, hvor Canada overensstemmende med canadisk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster;

   2. «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

   3. «person» omfatter en fysisk person, en trust, et selskap, et interessentskap (partnership) og enhver annen sammenslutning av personer;

   4. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

   5. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

   6. «kompetent myndighet» betyr:

      1. for så vidt gjelder Canada, ministeren for National Revenue eller den som har fullmakt fra ministeren;

      2. for så vidt gjelder Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

   7. «skatt» betyr canadisk skatt eller norsk skatt, slik det fremgår av sammenhengen;

   8. «statsborger» betyr:

      1. enhver person som er borger av en kontraherende stat;

      2. enhver juridisk person, interessentskap (partnership) eller sammenslutning som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

   9. «internasjonal fart» betyr enhver overfart foretatt av et skip, fartøy eller luftfartøy drevet av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet, fartøyet eller luftfartøyet hovedsakelig går i fart mellom steder i den annen kontraherende stat.

2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av personens domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller enhver institusjon eller organ av slik stat, eller dens regionale eller lokale myndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal personens status avgjøres etter følgende regler:

   1. personen skal anses for bosatt bare i den stat hvor vedkommende disponerer fast bolig. Hvis personen disponerer fast bolig i begge stater, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor vedkommende har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

   2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat personen har sentrum for livsinteressene, eller hvis personen ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor vedkommende har vanlig opphold;

   3. hvis personen har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal personen anses for bosatt bare i den stat hvor vedkommende er statsborger;

   4. hvis personen er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater ved gjensidig avtale forsøke å avgjøre spørsmålet og bestemme på hvilken måte overenskomsten skal anvendes med hensyn til en slik person.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

   1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

   2. en filial;

   3. et kontor;

   4. en fabrikk;

   5. et verksted; og

   6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn 12 måneder.

4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

   1. bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

   2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

   3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

   4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

   5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

   6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a til e, forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er slik uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

7. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

III. Skattlegging av inntekt

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. I denne overenskomst skal uttrykket «fast eiendom» ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom, besetning og utstyr som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og utnyttelse av og retten til å utnytte, leting etter og retten til å lete etter mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom og fortjeneste eller inntekt ved avhendelse av slik eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver eller har utøvet slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er og i forhold til enhver annen person.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

5. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, luftfart og containere

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 og artikkel 7, kan fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat fra et skip i fart som hovedsakelig har til formål å frakte passasjerer eller gods utelukkende mellom steder i den annen kontraherende stat, skattlegges i den annen stat. Denne bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse på kysttrafikk som er tilfeldig eller kommer i tillegg til internasjonal fart.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på den fortjeneste som omtales i disse punktene oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer i internasjonal fart, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport hovedsakelig mellom steder i den andre kontraherende stat.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 4 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium, Scandinavian Airlines System (SAS), men bare for den fortjeneste som er oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), som svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor

1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den ene kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver inntekt som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets inntekt.

Artikkel 10

Dividender

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

   1. 5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som utdeler dividendene og dividendene ikke er betalt av et investeringsselskap hjemmehørende i Canada som eies av personer som ikke er bosatt i Canada;

   2. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

1. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal dividender som skriver seg fra en kontraherende stat og betales til den annen kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller til disse myndighetenes heleide institusjoner eller organer, bare kunne skattlegges i den annen stat. Denne bestemmelsen skal imidlertid bare komme til anvendelse i tilfeller som avgjøres fra gang til gang av de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

2. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt som etter skattelovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

4. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd, selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal

   1. renter som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales for obligasjoner, gjeldsbrev eller andre tilsvarende fordringer utstedt av denne kontraherende stats regjering eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i den annen kontraherende stat;

   2. renter som skriver seg fra Norge og som betales til en person bosatt i Canada, bare kunne skattlegges i Canada hvis de betales i tilknytning til et lån ytet, garantert eller sikret eller en kreditt gitt, garantert eller sikret av Export Development Canada;

   3. renter som skriver seg fra Canada og som betales til en person bosatt i Norge, bare kunne skattlegges i Norge hvis de mottas av, eller lånet de er påløpt for, er ytet, sikret eller garantert av Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) eller A/S Eksportfinans eller enhver annen tilsvarende institusjon finansiert eller etablert av Norges regjering, som de kompetente myndigheter til enhver tid måtte bli enige om; og

   4. renter som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til den annen kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, eller til disse myndighetenes heleiede institusjoner eller organer, bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat. Denne bestemmelsen kommer imidlertid bare til anvendelse i de tilfeller som avgjøres fra gang til gang av de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

4. Uttrykket «renter» betyr enhver inntekt som for skatteformål i Canada behandles som renter i henhold til canadisk lovgivning, og enhver inntekt som for skatteformål i Norge behandles som renter i henhold til norsk lovgivning. Uttrykket renter skal ikke omfatte inntekt omhandlet i artikkel 10.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten personen er bosatt i en av de kontraherende stater eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet eller det faste stedet ligger.

7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og enhver annen person, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som den skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til slik royalty er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av det bruttobeløp som utgjør slik royalty.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal

   1. opphavsrettslig royalty og annen lignende betaling for produksjon eller reproduksjon av ethvert kulturelt, dramatisk, musikalsk eller annet kunstnerisk arbeid (men ikke royalty i forbindelse med kinematografiske filmer og bearbeidelse av filmer eller videobånd eller andre former for reproduksjon til bruk i forbindelse med fjernsynsutsendelse), og

   2. royalty for bruk, eller rett til å bruke, dataprogramvare eller enhver patent, eller for opplysninger om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring (men ikke slik royalty som har tilknytning til leie- eller lisensavtale),

som skriver seg fra en kontraherende stat og betales til en virkelig rettighetshaver bosatt i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat.

1. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett, patent, varemerke, mønster eller modell, plan, hemmelige formel eller fremstillingsmåte, eller for opplysninger om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring, herunder betalinger av enhver art i forbindelse med kinematografiske filmer, bearbeidelse av filmer eller videobånd til bruk i forbindelse med fjernsynsutsendelse.

2. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

3. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler en royalty, enten personen er bosatt i en av de kontraherende stater eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å betale royalty er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftsstedet eller det faste stedet, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet eller det faste stedet ligger.

4. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport hovedsaklig mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. Gevinster ved avhendelse av:

   1. aksjer i et selskap, hvor verdien hovedsakelig skriver seg fra fast eiendom beliggende i en kontraherende stat, eller

   2. andel i et interessentskap (partnership) eller en trust, hvor verdien hovedsakelig skriver seg fra fast eiendom beliggende i en kontraherende stat,

kan skattlegges i denne kontraherende stat. Uttrykket «fast eiendom» i dette punkt omfatter ikke eiendom, med mindre eiendommen gir leieinntekter, hvor selskapets, interessentskapets (partnershipets) eller trustens virksomhet utøves.

1. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i punktene 1, 2, 3, 4 og 5 i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

2. Bestemmelsene i punkt 6 berører ikke en kontraherende stats rett til, i henhold til sin lovgivning, å ilegge en fysisk person bosatt i den annen kontraherende stat en skatt på gevinster ved avhendelse av enhver formuesgjenstand (annet enn formuesgjenstander som omfattes av punkt 8), dersom avhenderen har vært bosatt i den førstnevnte stat på noe tidspunkt i seks år umiddelbart forut for avhendelsen av slik gjenstand.

3. Når en fysisk person som ikke lenger er bosatt i en kontraherende stat og umiddelbart etterpå blir bosatt i den annen kontraherende stat, i den førstnevnte stat for skatteformål anses å ha avhendet en formuesgjenstand og blir skattlagt i denne stat på dette grunnlag, kan personen i den annen kontraherende stat velge å la seg skattemessig behandle som om formuesgjenstanden umiddelbart før vedkommende ble bosatt i denne annen stat, var avhendet og kjøpt tilbake for et beløp som utgjør det minste av formuesgjenstandens rimelige markedsverdi og det vederlag som personen ville ha fått dersom avhendelsen hadde vært gjennomført i den førstnevnte stat. Denne bestemmelsen skal imidlertid ikke anvendes på gevinst ved avhendelse av noen formuesgjenstand som den annen kontraherende stat kunne ha skattlagt i henhold til alle punkter i denne artikkel unntatt dette punkt, hvis personen hadde realisert gevinsten før vedkommende ble bosatt i den annen kontraherende stat.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat avhender en formuesgjenstand som ledd i en organisering, reorganisering, fusjon, fisjon eller lignende transaksjon, og fortjeneste, gevinst eller inntekt i anledning en slik avhendelse ikke har skattemessig betydning i denne stat, kan den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat, hvis kjøperen av formuesgjenstanden anmoder om det, og betingelsene er tilfredsstillende for slik kompetent myndighet, etter avtale godta at det i den annen stat for skatteformål ses bort fra fortjeneste, gevinst eller inntekt av slik formuesgjenstand så lenge og på en slik måte som fremgår av avtalen.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester - (fritt yrke)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

   1. den fysiske personen oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver periode på tolv måneder som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår, men bare så mye av inntekten som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen stat; eller

   2. den fysiske personen har eller har hatt et fast sted som regelmessig står til rådighet i den annen stat med hensyn til utførelsen av virksomheten, men bare så mye av inntekten som kan tilordnes det faste stedet.

2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester - (lønnsarbeid)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19 skal lønn og annen godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

   1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver periode på tolv måneder som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår;

   2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og

   3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som en artist eller en idrettsutøver utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter, og underholdsbidrag

1. Pensjoner, herunder sosiale trygdeytelser, og livrenter som skriver seg fra en kontraherende stat som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i den annen stat.

2. Pensjoner, herunder sosiale trygdeytelser, som skriver seg fra en kontraherende stat som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan også skattlegges i den stat som de skriver seg fra, og i henhold til denne stats lovgivning. Den skatt som ilegges periodiske pensjonsutbetalinger, herunder sosiale trygdeytelser, skal imidlertid ikke overstige 15 prosent av utbetalingens bruttobeløp.

3. Livrente som skriver seg fra en kontraherende stat som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan også skattlegges i den førstnevnte stat, og i henhold til denne stats lovgivning. Den skatt som derved pålegges, skal ikke overstige 15 prosent av den andel av livrenten som er undergitt beskatning i denne stat. Denne begrensning skal ikke anvendes på engangsutbetalinger som skriver seg fra innløsning, oppsigelse, gjenkjøp, salg eller annen overdragelse av livrente, eller på enhver betaling med grunnlag i en livrentekontrakt når utgiften dertil var helt eller delvis fradragsberettiget ved beregningen av inntekten til enhver person som ervervet kontrakten.

4. Uavhengig av enhver annen bestemmelse i denne overenskomst skal

   1. krigsveteranpensjoner og lignende ytelser som skriver seg fra Canada som betales til en person bosatt i Norge, være unntatt fra beskatning i Norge, så lenge slike ytelser ikke undergis beskatning i Canada; og

   2. underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1. 1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utbetales av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

   2. Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

      1. er statsborger av denne stat; eller

      2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i punkt 1 kommer ikke til anvendelse på godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter

En student, lærling eller forretningspraktikant som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

Virksomhet utenfor kysten

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet i den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 b. får ikke anvendelse dersom slik virksomhet som omtales i disse punkter er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

   1. når et foretak i en kontraherende stat driver virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat og er tilknyttet et annet foretak som driver virksomhet der av vesentlig samme art, skal det førstnevnte foretak anses å utøve all slik virksomhet som det sistnevnte foretak utøver, unntatt slik virksomhet som utøves samtidig som førstnevnte foretaks egen virksomhet; og

   2. to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene direkte eller indirekte deltar i ledelse eller kontroll av det andre, eller de samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelse eller kontroll av begge foretakene.

4. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved luft- eller skipstransport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat. Bestemmelsene i dette punkt kommer til anvendelse bare når slike skip, fartøy eller luftfartøy drives i internasjonal trafikk.

5. 1. Med forbehold av underpunkt b. i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en periode på 12 måneder for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat.

   2. Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller mellom områder hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i en taubåt og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket som utfører aktiviteten er hjemmehørende. Bestemmelsene i dette underpunkt kommer til anvendelse bare når slike skip, fartøy eller luftfartøy drives i internasjonal trafikk.

6. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

   1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

   2. eiendeler som befinner seg i den annen stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

   3. aksjer i et selskap eller andel i et interessentskap(partnership) eller en trust hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

      kan skattlegges i den annen stat. I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

7. Ved anvendelsen av denne artikkel skal uttrykket «Canada» og «Norge» slik det fremgår av sammenhengen, omfatte havet eller luftrommet over det område som Canada eller Norge, slik det fremgår av sammenhengen, i henhold til folkeretten og sin egen lovgivning kan utøve rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster.

Artikkel 22

Annen inntekt

1. Med forbehold av bestemmelsene i punkt 2, skal inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Hvis slik inntekt oppebæres av en person bosatt i kontraherende stat fra kilder i den annen kontraherende stat, kan slik inntekt imidlertid skattlegges også i den stat hvor den skriver seg fra, og i henhold til lovgivningen i denne stat. Når slik inntekt er inntekt fra en trust, unntatt en trust hvor innbetalingen til den var fradragsberettiget, skal den skatt som derved ilegges, ikke overstige 15 prosent av inntektens bruttobeløp, forutsatt at inntekten kan skattlegges i den stat hvor den virkelige rettighetshaver er bosatt.

IV. Skattlegging av formue

Artikkel 23

Formue

1. Formue som består av fast eiendom, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr hovedsakelig benyttes til transport mellom steder i den annen kontraherende stat.

5. All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

V. Metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1. For så vidt gjelder Canada skal dobbeltbeskatning unngås som følger:

   1. Med forbehold av gjeldende bestemmelser i Canadas lovgivning om fradrag i canadisk skatt for skatt betalt i et område utenfor Canada og av enhver senere endring av disse bestemmelsene - dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer - og med mindre det innrømmes større fradrag eller lettelser i henhold til canadisk lovgivning, skal norsk skatt ilagt fortjeneste, inntekt eller gevinst som skriver seg fra Norge, komme til fradrag i enhver canadisk skatt som ilegges med hensyn til slik fortjeneste, inntekt eller gevinst;

   2. og når inntekt som oppebæres av eller formue som eies av en person bosatt i Canada er unntatt fra skatt i Canada i henhold til bestemmelser i denne overenskomsten, kan Canada likevel ved beregningen av skatt på annen inntekt eller formue, ta hensyn til den inntekt eller formue som er unntatt.

2. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer);

   1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Canada, skal Norge innrømme:

      1. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Canada;

      2. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i Canada.

         Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formue som kan skattlegges i Canada.

   2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel regne inntekten eller formuen med i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten eller formuesskatten med den del av inntektsskatten, henholdsvis formuesskatten, som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Canada, eller den formue som befinner seg i Canada.

3. I denne artikkel skal fortjeneste, inntekt eller gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat og som beskattes i den annen kontraherende stat i henhold til denne overenskomst, anses å skrive seg fra kilder i den annen stat.

VI. Særlige bestemmelser

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet.

3. Denne artikkel skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer som er bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde eller andre omstendigheter av personlig art innrømmer personer som er bosatt på dens eget område eller til å innrømme et selskap hjemmehørende i den annen stat fritak med hensyn til dividender eller andre betalinger.

4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 7 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som den ville vært om gjelden var til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5. Bestemmelsene i punkt 4 skal ikke berøre anvendelsen av skatteregler i en kontraherende stat:

   1. med hensyn til fradragsretten for renter, som er i kraft på datoen for undertegning av denne overenskomst (inkludert enhver senere endring av slike regler som ikke endrer deres generelle art); eller

   2. som er vedtatt av en kontraherende stat etter denne datoen, og som skal motvirke at en person som ikke er bosatt i denne stat, i henhold til lovgivningen i denne stat skal nyte godt av en skattemessig behandling som er gunstigere enn den som gjelder for personer bosatt i denne stat.

6. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som i den førstnevnte stat er eller vil bli pålagt andre lignende foretak hvis kapital er helt eller delvis eiet eller kontrollert direkte eller indirekte av en eller flere personer bosatt i en tredje stat.

7. Denne overenskomst skal ikke tolkes slik at den forhindrer en kontraherende stat fra å ilegge skatt på fortjeneste som kan tilskrives et fast driftssted i denne stat av et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller fortjeneste som skriver seg fra avhendelse av en fast eiendom i den førstnevnte stat, tilhørende et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat hvis virksomhet består i å handle med fast eiendom, i tillegg til den skatt som vil kunne påløpe fortjenesten til et selskap som er hjemmehørende i den førstnevnte stat, forutsatt at enhver tilleggsskatt som ilegges ikke overstiger 5 prosent av slik fortjeneste som ikke har vært ilagt slik tilleggsskatt i de foregående skatteår.

8. Med «fortjeneste» i punkt 7 skal forstås:

   1. fortjeneste som skriver seg fra avhendelse av slik fast eiendom beliggende i en kontraherende stat og som kan skattlegges i denne stat i henhold til bestemmelsene i artikkel 6 eller artikkel 13 punkt 1; og

   2. fortjeneste som kan tilskrives et fast driftssted i en kontraherende stat (inkludert gevinst ved avhendelse av eiendeler som er del av det faste driftsstedets driftsmidler) i et år og foregående år, etter fradrag for:

      1. virksomhetstap som kan tilskrives slikt fast driftssted (inkludert tap ved avhendelse av eiendeler som er del av det faste driftsstedets driftsmidler) i et år og foregående år; og

      2. alle skatter, unntatt den tilleggskatt som nevnes i punkt 6 og som ilegges slik fortjeneste i denne stat; og

      3. fortjeneste som reinvesteres i denne stat, hvis denne stat er Canada, forutsatt at fradragets størrelse skal fastsettes i henhold til gjeldende canadisk lovgivning med hensyn til beregningen av fradrag i forbindelse med investering i eiendeler i Canada, og enhver senere endring av disse bestemmelsene, dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer; og

      4. fem hundre tusen canadiske dollar ($ 500,000), eller tilsvarende i norsk valuta, minus ethvert beløp som selskapet eller et tilknyttet selskap som utøver virksomhet av samme eller lignende art har trukket fra med grunnlag i dette underpunkt. I dette underpunkt skal et selskap anses som tilknyttet et annet selskap hvis et av selskapene deltar direkte eller indirekte i ledelse eller kontroll av det annet selskap, eller hvis de samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelse eller kontroll av begge selskapene.

9. I denne artikkel skal uttrykket «beskatning» bety skatter som er omfattet av denne overenskomst.

Artikkel 26

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til denne person medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan denne person fremme en skriftlig begjæring for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor vedkommende er bosatt, som angir grunnlaget for kravet om endring av en slik beskatning. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. For å kunne behandles må begjæringen fremmes innen to år fra mottakelsen av den første underretning om tiltaket som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes berettiget, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller avgjøre klager vedrørende skatter i denne stat. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

   1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

   2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

   3. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

3. Dersom en kontraherende stat anmoder om opplysninger i overensstemmelse med denne artikkel, skal den annen kontraherende stat søke å skaffe til veie de opplysninger som anmodningen gjelder på samme måte som om det gjaldt dens egen skattlegging, uansett om denne annen stat på det aktuelle tidspunkt ikke har behov for slike opplysninger. Hvis den kompetente myndighet i en kontraherende stat særskilt anmoder om det, skal den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat søke å skaffe til veie opplysninger i henhold til denne artikkel i den form som det er anmodet om, slik som skriftlige vitneerklæringer og kopier av uredigerte originaldokumenter (herunder regnskapsbøker, papirer, uttalelser, protokoller, bilag eller skriftlige fremstillinger), i den samme utstrekning som slike erklæringer og dokumenter kan skaffes til veie i henhold til lovgivning og administrativ praksis i denne annen stat med hensyn til den egne skatter.

Artikkel 28

Bistand til innkreving

1. De kontraherende stater skal påta seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av de skatter som nevnes i punkt 8, samt renter, omkostninger og tillegg til slike skatter og administrative straffetillegg, som i denne artikkel betegnes som «skattekrav». Bestemmelsene i denne artikkel er ikke begrenset av artikkel 1.

2. Til anmodningen om bistand til innkreving av et skattekrav skal vedlegges en bekreftelse fra den kompetente myndighet i søkerstaten om at skattekravet er endelig fastsatt i henhold til lovgivningen i denne stat. Ved anvendelse av denne artikkel skal et skattekrav anses som endelig fastsatt når søkerstaten etter sin interne lovgivning har rett til å iverksette innkrevingen av det og skattyters administrative og juridiske rett til å hindre innkreving i søkerstaten er utløpt eller uttømt.

3. Et skattekrav fra søkerstaten skal bare godtas til innkreving av den kompetente myndighet i anmodede stat hvis det er endelig fastsatt i søkerstaten etter den dato som er 10 år forut for den dato som overenskomsten trer i kraft. Med forbehold av bestemmelsene i punkt 7 skal et godtatt skattekrav innkreves i den anmodede stat som om det var denne stats eget skattekrav, endelig fastsatt i samsvar med dens lovgivning om innkreving av dens egne skatter.

4. Et skattekrav som er godtatt til innkreving i Canada eller Norge, skal, hvis staten er Canada, behandles som et betalbart beløp i henhold til «the Income Tax Act of Canada» eller, hvis staten er Norge, som et betalbart beløp i henhold til norsk lovgivning som kan innkreves uten restriksjoner.

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke tolkes slik at det gis eller skapes en rett for den anmodede stat til å foreta en administrativ eller juridisk kontroll av søkerstatens endelig fastsatte skattekrav, med grunnlag i at slike rettigheter foreligger i medhold av lovgivningen i den ene aller annen stat. Hvis søkerstaten etter sin interne lovgiving taper retten til å innkreve skattekravet mens en anmodning om bistand etter denne artikkel påventes utført, skal den kompetente myndighet i søkerstaten straks trekke tilbake anmodningen om bistand til innkreving.

6. Med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i hver av statene, skal alminnelige omkostninger som oppstår ved å yte bistand til innkreving bæres av den anmodede stat, mens enhver ekstraordinær omkostning som påløper skal bæres av søkerstaten.

7. Et skattekrav fra søkerstaten som er godtatt til innkreving, skal ikke i den anmodede stat ha den prioritet som måtte gis denne stats egne skattekrav, selv om de innkrevingsrutiner som anvendes er de samme som følges ved innkreving av den anmodede stats egne krav. Et skattekrav fra søkerstaten skal ikke i den anmodede stat innkreves ved å fengsle skyldneren på grunn av gjeld.

8. Uavhengig av bestemmelsene i artikkel 2, skal bestemmelsene i denne artikkel anvendes på skatter av enhver art som innkreves av eller på vegne av regjeringen i en kontraherende stat.

9. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen lovgivning eller administrativ praksis, eller som strider mot dens grunnleggende prinsipper for beskatning eller dens allmenne interesser (ordre public).

10. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal komme overens om fremgangsmåten for gjennomføringen av denne artikkel, herunder en avtale for å sikre et sammenlignbart omfang av bistand til hver av statene.

Artikkel 29

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

2. Overenskomsten skal ikke gjelde for internasjonale organisasjoner, deres organer eller tjenestemenn, eller personer som er medlem av en diplomatisk eller konsulær representasjon eller permanent delegasjon for en tredje stat eller en gruppe av stater, når disse befinner seg i en kontraherende stat og verken i den ene eller den annen kontraherende stat er undergitt de samme skattemessige forpliktelser som personer som er bosatt der.

Artikkel 30

Forskjellige bestemmelser

1. Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke tolkes slik at de på noen måte begrenser noe unntak, fritak, fradrag, godskrivning eller annen innrømmelse som er eller vil bli gitt i medhold av lovgivningen i en kontraherende stat i forbindelse med fastsettelsen av skatten som pålegges av denne stat.

2. Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke tolkes slik at de forhindrer en kontraherende stat fra å ilegge skatt på beløp som inngår i inntekten til en person bosatt i denne stat som skriver seg fra et interessentskap (partnership), trust eller selskap som vedkommende har en interesseandel i.

3. Overenskomsten gjelder ikke for noe selskap, trust eller annen enhet som er hjemmehørende i en kontraherende stat og som reelt eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som ikke er bosatt i denne stat, dersom skatten som ilegges selskapets, trustens eller en annen enhets inntekt eller formue, er vesentlig lavere enn det beløp som ville ha vært ilagt av denne stat (etter å ha tatt hensyn enhver reduksjon eller avsetning av enhver art av skatten, inkludert en refusjon, tilbakebetaling, tilskudd, godskrivning eller annet fritak som selskapet, trusten eller interessentskapet eller enhver annen person er innrømmet) hvis henholdsvis alle aksjene i selskapet eller andelene i trusten eller annen enhet reelt ble eiet av én eller flere fysiske personer bosatt i denne stat.

4. Ved anvendelsen av punkt 3 i artikkel XXII (Consultation) i Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) er de kontraherende stater enige om at enhver uoverensstemmelse mellom dem om hvorvidt et tiltak omfattes av konvensjonen, kan, uansett det ovennevnte punktet, fremmes for Rådet for handel med tjenester slik det fremgår av det nevnte punkt, men bare hvis begge de kontraherende stater samtykker. Enhver tvil om fortolkningen av dette punkt skal løses i medhold av punkt 3 i artikkel 26, eller, hvis det ikke kan oppnås enighet etter denne fremgangsmåten, i medhold av enhver annen fremgangsmåte de kontraherende stater er enige om.

VII. Sluttbestemmelser

Artikkel 31

Ikrafttredelse

1. Denne overenskomst trer i kraft på den siste av datoene for når de respektive regjeringer skriftlig har underrettet hverandre gjennom diplomatiske kanaler om at de konstitusjonelle krav som stilles i de respektive stater er etterkommet, og dens bestemmelser skal ha virkning:

   1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på beløp som er betalt til eller kreditert ikke bosatte personer på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft, og

   2. med hensyn til enhver annen skatt som svares i ethvert skatteår eller inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

2. Overenskomsten av 1966 skal opphøre å ha virkning med hensyn til skatter som omfattes av denne overenskomst i henhold til bestemmelsene i punkt 1.

3. Overenskomsten av 1966 opphører på den siste dato den har virkning i henhold til de foranstående bestemmelser i denne artikkel.

4. Opphør av overenskomsten av 1966 som foreskrevet i punkt 3 skal ikke gjenopprette avtalen inngått ved noteveksling mellom regjeringen i Canada og regjeringen i Norge datert 2. mai 1929 med hensyn til gjensidig fritak for inntektsskatt på fortjeneste som skriver seg fra driften av skip. Når denne overenskomst trer i kraft, skal den sistnevnte avtalen opphøre.

5. I denne artikkel betyr «overenskomsten av 1966» overenskomst mellom regjeringen i Canada og regjeringen i Kongeriket Norge til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebygging av skatteunndragelse med hensyn til skatt på inntekt, undertegnet i Ottawa den 23. november 1966.

Artikkel 32

Opphør

Denne overenskomst skal fortsette å være i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan på eller før den 30. juni i ethvert kalenderår etter det år den trådte i kraft, gjennom diplomatiske kanaler, gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på beløp som er betalt til eller kreditert ikke bosatte personer på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderår, og

2. med hensyn til enhver annen skatt som svares i ethvert skatteår eller inntektsår som begynner på eller etter 1. januar i det påfølgende kalenderår.

TIL BEKREFTELSE AV DET FORANSTÅENDE har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

UTFERDIGET i to eksemplarer i Ottawa den 12. juli 2002, på det norske, engelske og franske språk, i det alle versjoner har lik gyldighet.

Convention between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of Canada for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Canada, desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital, have agreed as follows:

I. Scope of the convention

Article l

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

1. The existing taxes to which this Convention shall apply are:

   1. in the case of Canada, the taxes imposed by the Government of Canada under the Income Tax Act, (hereinafter referred to as «Canadian tax»);

   2. in the case of Norway,

      1. the National Tax on Income (inntektsskatt til staten);

      2. the County Municipal Tax on Income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

      3. the Municipal Tax on Income (inntektsskatt til kommunen);

      4. the National Tax on Capital (formuesskatt til staten);

      5. the Municipal Tax on Capital (formuesskatt til kommunen);

      6. the National Tax relating to Income and Capital from the Exploration for and the Exploitation of Submarine Petroleum Resources and Activities and Work relating thereto, Including Pipeline Transport of Petroleum Produced (skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum); and

      7. the National Tax on Remuneration to Non-resident Artistes etc. (skatt til staten på honorarer til utenlandske artister mv.);

         (hereinafter referred to as «Norwegian tax»).

2. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their respective taxation laws.

II. Definitions

Article 3

General Definitions

1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

   1. the term «Canada», used in a geographical sense, means the territory of Canada, including any area beyond the territorial sea of Canada which, in accordance with international law and the laws of Canada, is an area within which Canada may exercise rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources;

   2. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, including any area outside the territorial waters of the Kingdom of Norway where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

   3. the term «person» includes an individual, a trust, a company, a partnership and any other body of persons;

   4. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

   5. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

   6. the term «competent authority» means:

      1. in the case of Canada, the Minister of National Revenue or the Minister's authorized representative,

      2. in the case of Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorized representative;

   7. the term «tax» means Canadian tax or Norwegian tax, as the context requires;

   8. the term «national» means:

      1. any individual possessing the nationality of a Contracting State;

      2. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in a Contracting State;

   9. the term «international traffic» means any voyage by a ship, vessel or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship, vessel or aircraft is operated principally between places within the other Contracting State.

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of the person's domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature and also includes that State or a political subdivision or local authority thereof or any agency or instrumentality of any such State, subdivision or authority. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

2. Where by reason of the provisions of paragraph l an individual is a resident of both Contracting States, then the individual's status shall be determined as follows:

   1. the individual shall be deemed to be a resident only of the State in which the individual has a permanent home available; if the individual has a permanent home available in both States, the individual shall be deemed to be a resident only of the State with which the individual's personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

   2. if the State in which the individual's centre of vital interests is situated cannot be determined, or if there is not a permanent home available to the individual in either State, the individual shall be deemed to be a resident only of the State in which the individual has an habitual abode;

   3. if the individual has an habitual abode in both States or in neither of them, the individual shall be deemed to be a resident only of the State of which the individual is a national;

   4. if the individual is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph l a person other than an individual is a resident of both Contracting States, the competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement endeavour to settle the question and to determine the mode of application of the Convention to such person.

Article 5

Permanent Establishment

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially:

   1. a place of management;

   2. a branch;

   3. an office;

   4. a factory;

   5. a workshop; and

   6. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. A building site, construction, assembly or installation project, or supervisory or consultancy activities connected therewith, constitute a permanent establishment only if such site, project or activities are continued for a period of more than 12 months.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

   1. the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

   2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

   3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

   4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

   5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

   6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in subparagraphs a to e, provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person - other than an agent of an independent status to whom paragraph 6 applies - is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 4 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

III. Taxation of income

Article 6

Income from Immovable Property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. For the purposes of this Convention, the term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights with respect to the exploitation of, the right to exploit, the exploration for or the right to explore for, mineral deposits, sources and other natural resources. A ship or an aircraft shall not be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property and to profits or income from the alienation of such property.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business Profits

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on or has carried on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment and with all other persons.

3. In the determination of the profits of a permanent establishment, there shall be allowed those deductible expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment including executive and general administrative expenses, whether incurred in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere.

4. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

5. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

6. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping, Air Transport and Containers

1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1 and Article 7, profits derived by an enterprise of a Contracting State from a voyage of a ship where the principal purpose of the voyage is to transport passengers or goods exclusively between places in the other Contracting State may be taxed in that other State. However, this paragraph shall not apply to coastal traffic which is incidental or supplementary to international traffic.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to profits referred to in those paragraphs derived by an enterprise of a Contracting State from its participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transportation of containers) used for the transport of goods or merchandise in international traffic shall be taxable only in that Contracting State except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport principally between places within the other Contracting State.

5. The provisions of paragraphs 1, 2, 3 and 4 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium, Scandinavian Airlines System (SAS), but only in respect of the share thereof that is derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS).

Article 9

Associated Enterprises

Where

1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any income which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the income of that enterprise and taxed accordingly.

Article 10

Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

   1. except in the case of dividends paid by a non-resident owned investment corporation that is a resident of Canada, 5 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which holds directly at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividends;

   2. 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

      This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, dividends arising in a Contracting State and paid to the other Contracting State or a political subdivision or local authority thereof or to any wholly-owned agency or instrumentality of that State, political subdivision or local authority, shall be taxable only in that other State. However, this provision shall only apply in circumstances as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, mining shares, founders' shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income subjected to the same taxation treatment as income from shares by the taxation laws of the State of which the company making the distribution is a resident.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed l0 per cent of the gross amount of the interest.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2,

   1. interest arising in a Contracting State and paid in respect of a bond, debenture or other similar obligation of the government of that Contracting State or of a political subdivision or local authority thereof shall, provided that the interest is beneficially owned by a resident of the other Contracting State, be taxable only in that other State;

   2. interest arising in Norway and paid to a resident of Canada shall be taxable only in Canada if it is paid in respect of a loan made, guaranteed or insured, or a credit extended, guaranteed or insured by the Export Development Canada;

   3. interest arising in Canada and paid to a resident of Norway shall be taxable only in Norway if the interest is received by, or the loan for which the interest is accrued, is made, insured or guaranteed by the Norwegian Guarantee Institute for Export Credits (GIEK) or AS Eksportfinans, or any similar institution financed or established by the Government of Norway, as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States; and

   4. interest arising in a Contracting State and paid to the other Contracting State or a political subdivision or local authority thereof or to any wholly-owned agency or instrumentality of that State, political subdivision or local authority, shall be taxable only in that other State. However, this provision shall only apply in circumstances as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

4. The term «interest» for Canadian tax purposes includes any item which under the law of Canada is treated as interest and for Norwegian tax purposes includes any item which under the law of Norway is treated as interest. However, this term does not include any item which is treated as a dividend under the provisions of Article 10.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether the payer is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

Royalties

1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise, and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed l0 per cent of the gross amount of the royalties.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2,

   1. copyright royalties and other like payments in respect of the production or reproduction of any cultural, dramatic, musical or other artistic work (but not including royalties in respect of motion picture films nor royalties in respect of works on film or videotape or other means of reproduction for use in connection with television broadcasting), and

   2. royalties for the use of, or the right to use, computer software or any patent or for information concerning industrial, commercial or scientific experience (but not including any such royalty in connection with a rental or franchise agreement),

arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State who is the beneficial owner of the royalties shall be taxable only in that other State.

1. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright, patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience, and includes payments of any kind in respect of motion picture films and works on film or videotape for use in connection with television.

2. The provisions of paragraphs l, 2 and 3 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

3. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether the payer is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

Capital Gains

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State.

3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

4. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport principally between places within the other Contracting State.

5. Gains from the alienation of:

   1. shares of a company, the value of which is derived primarily from immovable property situated in a Contracting State, or

   2. an interest in a partnership or a trust, the value of which is derived primarily from immovable property situated in a Contracting State,

may be taxed in that State. For the purposes of this paragraph, the term «immovable property» shall not include property, other than rental property, in which the business of the company, partnership or trust is carried on.

1. Gains from the alienation of any property, other than that referred to in paragraphs 1, 2, 3, 4 and 5 shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

2. The provisions of paragraph 6 shall not affect the right of either of the Contracting States to levy, according to its law, a tax on gains from the alienation of any property (other than property to which the provisions of paragraph 8 apply) derived by an individual who is a resident of the other Contracting State and has been a resident of the first-mentioned State at any time during the six years immediately preceding the alienation of the property.

3. Where an individual who ceases to be a resident of a Contracting State, and immediately thereafter becomes a resident of the other Contracting State, is treated for the purposes of taxation in the first-mentioned State as having alienated a property and is taxed in that State by reason thereof, the individual may elect to be treated for purposes of taxation in the other State as if the individual had, immediately before becoming a resident of that State, sold and repurchased the property for an amount equal to the lesser of its fair market value at that time and the proceeds of disposition considered to have been realized by the individual in the first-mentioned State under that alienation. However, this provision shall not apply to property, any gain from which that other State could have taxed in accordance with the provisions of this Article, other than this paragraph, if the individual had realized the gain before becoming a resident of that other State.

4. Where a resident of a Contracting State alienates property in the course of an organization, reorganization, amalgamation, division or similar transaction and profit, gain or income with respect to such alienation is not recognized for the purpose of taxation in that State, if requested to do so by the person who acquires the property, the competent authority of the other State may agree, subject to terms and conditions satisfactory to such competent authority, to defer the recognition of the profit, gain or income with respect to such property for the purpose of taxation in that other State until such time and in such manner as may be stipulated in the agreement.

Article 14

Independent Personal Services

1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:

   1. the individual is present in the other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned, but only so much thereof as is attributable to services performed in that other State; or

   2. the individual has or had a fixed base regularly available in that other State for the purpose of performing the activities, but only so much thereof as is attributable to that fixed base.

2. The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15

Dependent Personal Services

1. Subject to the provisions of Articles 16,18 and 19, salaries, wages and other remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

   1. the recipient is present in that other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned;

   2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the State of which the recipient is a resident, and whose activity does not consist of the hiring out of labour; and

   3. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other State.

3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State.

4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.

Article 16

Directors' Fees

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in the capacity as a member of the board of directors or a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 17

Artistes and Sportspersons

1. Notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from that individual's personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in that individual's capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson personally but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived by an entertainer or sportsperson from activities performed in a Contracting State if the visit to that Sate is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such case, the income shall be taxable only in the State of which the entertainer or sportsperson is a resident.

Article 18

Pensions, Annuities and Alimony

1. Pensions, including social security payments, and annuities arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Pensions, including social security payments, arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may also be taxed in the State in which they arise, and according to the laws of that State. However, in the case of periodic pension payments including social security payments, the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the payment.

3. Annuities arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may also be taxed in the State in which they arise, and according to the laws of that State, but the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the portion thereof that is subject to tax in that State. However, this limitation does not apply to lump-sum payments arising on the surrender, cancellation, redemption, sale or other alienation of an annuity, or to payments of any kind under an annuity contract the cost of which was deductible, in whole or in part, in computing the income of any person who acquired the contract.

4. Notwithstanding anything in this Convention:

   1. war veterans pensions and similar allowances arising in Canada and paid to a resident of Norway shall be exempt from tax in Norway so long as they are not subject to Canadian tax; and

   2. alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not allowable as a relief to the payer, be taxable only in the first-mentioned State.

Article 19

Government Service

1. 1. Salaries, wages, and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

   2. However, such salaries, wages, and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

      1. is a national of that State; or

      2. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20

Students

Payments which a student, apprentice or business trainee who is, or was immediately before visiting a Contracting State, a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of that individual's education or training receives for the purpose of that individual's maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 21

Offshore Activities

1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4, be deemed in relation to those activities to be carrying on a business in that other State through a permanent establishment or fixed base situated therein.

3. The provisions of paragraph 2 and subparagraph b. of paragraph 6 shall not apply where the activities referred to therein are carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any 12-month period. However, for the purposes of this paragraph:

   1. where an enterprise of a Contracting State carrying on offshore activities in the other Contracting State is associated with another enterprise carrying on substantially similar offshore activities there, the former enterprise shall be deemed to be carrying on all such activities of the latter enterprise, with the exception of activities which are carried on at the same time as its own activities; and

   2. two enterprises shall be deemed to be associated if one participates directly or indirectly in the management or control of the other, or if the same persons participate directly or indirectly in the management or control of both enterprises.

4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel by ship or aircraft to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the first-mentioned State. The provisions of this paragraph shall apply only when such ships, vessels or aircraft are operated in international traffic.

5. 1. Subject to subparagraph b. of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any 12-month period.

   2. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard a tugboat and other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the Contracting State of which the enterprise carrying on the activities is a resident. The provisions of this subparagraph shall apply only when such ships, vessels or aircraft are operated in international traffic.

6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

   1. exploration or exploitation rights; or

   2. property situated in the other State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that other State; or

   3. shares of a company or an interest in a partnership or a trust deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

      may be taxed in that other State. In this paragraph, the term «exploration or exploitation rights» means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

7. For the purposes of this Article, the term «Canada» and «Norway», as the case may be, includes the sea or airspace above the area within which Canada or Norway, as the case may be, in accordance with international law and its national law, may exercise rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources.

Article 22

Other Income

1. Subject to the provisions of paragraph 2, items of income of a resident of a Contracting State which are not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

2. However, if such income is derived by a resident of a Contracting State from sources in the other Contracting State, such income may also be taxed in the State in which it arises, and according to the laws of that State. Where such income is income from a trust, other than a trust to which contributions were deductible, the tax so charged shall, provided that the income is taxable in the Contracting State in which the beneficial owner is a resident, not exceed 15 per cent of the gross amount of the income.

IV. Taxation of capital

Article 23

Capital

1. Capital represented by immovable property owned by a resident of a Contracting State and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

2. Capital represented by movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, or by movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, may be taxed in that other State.

3. Capital of an enterprise of a Contracting State represented by ships or aircraft operated in international traffic and by movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.

4. Capital of an enterprise of a Contracting State represented by containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport principally between places within the other Contracting State.

5. All other elements of capital of a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

V. Methods for avoidance of double taxation

Article 24

Avoidance of Double Taxation

1. In the case of Canada, double taxation shall be avoided as follows:

   1. Subject to the existing provisions of the law of Canada regarding the deduction from tax payable in Canada of tax paid in a territory outside Canada and to any subsequent modification of those provisions - which shall not affect the general principle hereof - and unless a greater deduction or relief is provided under the laws of Canada, tax payable in Norway on profits, income or gains arising in Norway shall be deducted from any Canadian tax payable in respect of such profits, income or gains; and

   2. where, in accordance with any provision of the Convention, income derived or capital owned by a resident of Canada is exempt from tax in Canada, Canada may nevertheless, in calculating the amount of tax on other income or capital, take into account the exempted income or capital.

2. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof);

   1. Where a resident of Norway derives income or owns elements of capital which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Canada, Norway shall allow:

      1. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Canada; and

      2. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the capital tax paid in Canada.

         Such deduction in either case shall not, however, exceed that part of the income tax or capital tax, as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or same elements of capital which may be taxed in Canada.

   2. Where in accordance with any provision of the Convention income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income or capital in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income or capital that part of the income tax or capital tax, as the case may be, which is attributable to the income derived from Canada, or the capital owned in Canada.

3. For the purposes of this Article, profits, income or gains of a resident of a Contracting State which are taxed in the other Contracting State in accordance with this Convention shall be deemed to arise from sources in that other State.

VI. Special provisions

Article 25

Non-Discrimination

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, that is more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities.

3. Nothing in this Article shall be construed as obliging a Contracting State to grant to persons being resident in the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities or any other personal circumstances which it grants to its own residents or to grant reliefs with respect to dividends or other payments to a company resident in the other Contracting State.

4. Except where the provisions of Article 9, paragraph 7 of Article 11 or paragraph 7 of Article 12 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State. Similarly, any debts of an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable capital of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been contracted to a resident of the first-mentioned State.

5. The provisions of paragraph 4 shall not affect the operation of any provision of the taxation laws of a Contracting State:

   1. relating to the deductibility of interest and which is in force on the date of signature of this Convention (including any subsequent modification of such provisions that does not change the general nature thereof); or

   2. adopted after such date by a Contracting State and which is designed to ensure that a person who is not a resident of that State does not enjoy, under the laws of that State, a tax treatment that is more favourable than that enjoyed by residents of that State.

6. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned state, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of a third state, are or may be subjected.

7. Nothing in this Convention shall be construed as preventing a Contracting State from imposing on the earnings attributable to permanent establishments in that State of a company which is a resident of the other Contracting State or on the earnings attributable to the alienation of immovable property situated in that State of a company which is a resident of the other Contracting State carrying on a trade in immovable property, tax in addition to the tax which would be chargeable on the earnings of a company which is a resident of the first-mentioned State, provided that the rate of any additional tax so imposed shall not exceed 5 per cent of the amount of such earnings which have not been subjected to such additional tax in previous taxation years.

8. For the purpose of paragraph 7, the term «earnings» means:

   1. the earnings attributable to the alienation of such immovable property situated in a Contracting State as may be taxed by that State pursuant to the provisions of Article 6 or of paragraph 1 of Article 13; and

   2. the profits attributable to permanent establishments in a Contracting State (including gains from the alienation of property forming part of the business property of such permanent establishments) in a year and previous years after deducting therefrom:

      1. business losses attributable to such permanent establishments (including losses from the alienation of property forming part of the business property of such permanent establishments) in such year and previous years; and

      2. all taxes, other than the additional tax referred to in paragraph 6, imposed on such profits in that State; and

      3. the profits reinvested in that State, provided that where that State is Canada, the amount of such deduction shall be determined in accordance with the existing provisions of the law of Canada regarding the computation of the allowance in respect of investment in property in Canada, and any subsequent modification of those provisions which shall not affect the general principle thereof; and

      4. five hundred thousand Canadian dollars ($500,000), or its equivalent in Norwegian currency, less any amount deducted in that State under this subparagraph by the company or a company associated therewith with respect to the same or a similar business; for the purposes of this subparagraph a company is associated with another company if either company participates directly or indirectly in the management or control of the other company or if the same persons participate directly or indirectly in the management or control of both companies.

9. In this Article, the term «taxation» means taxes which are the subject of this Convention.

Article 26

Mutual Agreement Procedure

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for that person in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, that person may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, address to the competent authority of the Contracting State of which the person is a resident an application in writing stating the grounds for claiming the revision of such taxation. To be admissible, the said application must be submitted within two years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention.

3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

Article 27

Exchange of Information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is relevant for carrying out the provisions of this Convention or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes imposed by that State insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Article 1. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) involved in the assessment or collection of, the enforcement in respect of, or the determination of appeals in relation to, taxes in that State. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

2. In no case shall the provisions of paragraph 1 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

   1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

   2. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

   3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

3. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall endeavour to obtain the information to which the request relates in the same way as if its own taxation was involved notwithstanding the fact that the other State does not, at that time, need such information. If specifically requested by the competent authority of a Contracting State, the competent authority of the other Contracting State shall endeavour to provide information under this Article in the form requested, such as depositions of witnesses and copies of unedited original documents (including books, papers, statements, records, accounts or writings), to the same extent such depositions and documents can be obtained under the laws and administrative practices of that other State with respect to its own taxes.

Article 28

Assistance in Collection

1. The Contracting States undertake to lend assistance to each other in the collection of taxes referred to in paragraph 8, together with interest, costs, additions to such taxes and civil penalties, referred to in this Article as a «revenue claim». The provisions of this Article are not restricted by Article 1.

2. An application for assistance in the collection of a revenue claim shall include a certification by the competent authority of the applicant State that, under the laws of that State, the revenue claim has been finally determined. For the purposes of this Article, a revenue claim is finally determined when the applicant State has the right under its internal law to collect the revenue claim and all administrative and judicial rights of the taxpayer to restrain collection in the applicant State have lapsed or been exhausted.

3. A revenue claim of the applicant State may be accepted for collection by the competent authority of the requested State only if it is finally determined by the applicant State after the date that is 10 years before the date on which the Convention enters into force. Subject to the provisions of paragraph 7, a revenue claim that is accepted shall be collected by the requested State as though it were the requested State's own revenue claim finally determined in accordance with the laws applicable to the collection of the requested State's own taxes.

4. Where an application for collection of a revenue claim in respect of a taxpayer is accepted by Canada or Norway, the revenue claim shall be treated, if that State is Canada, as an amount payable under the Income Tax Act of Canada, or if that State is Norway, as an amount payable under Norwegian law, the collection of which is not subject to any restriction.

5. Nothing in this Article shall be construed as creating or providing any rights of administrative or judicial review of the applicant State's finally determined revenue claim by the requested State, based on any such rights that may be available under the laws of either State. If, at any time pending execution of a request for assistance under this Article, the applicant State loses the right under its internal law to collect the revenue claim, the competent authority of the applicant State shall promptly withdraw the request for assistance in collection.

6. Unless the competent authorities of the States otherwise agree, the ordinary costs incurred in providing collection assistance shall be borne by the requested State and any extraordinary costs so incurred shall be borne by the applicant State.

7. A revenue claim of the applicant State accepted for collection shall not have in the requested State any priority accorded to the revenue claims of the requested State even if the recovery procedure used is the one applicable to its own revenue claims. A revenue claim of the applicant State shall not be recovered by imprisonment for debt of the debtor in the requested State.

8. Notwithstanding the provisions of Article 2, the provisions of this Article shall apply to all categories of taxes collected by or on behalf of the Government of a Contracting State.

9. Nothing in this Article shall be construed as imposing on either Contracting State the obligation to carry out administrative measures at variance with its laws or administrative practice or that would be contrary to its fundamental principles of tax policy or its public policy (ordre public).

10. The competent authorities of the States shall agree upon the mode of application of this Article, including agreement to ensure comparable levels of assistance to each of the States.

Article 29

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

2. The Convention shall not apply to international organizations, to organs or officials thereof and to persons who are members of a diplomatic mission, consular post or permanent mission of a third State or group of States, being present in a Contracting State and who are not liable in either Contracting State to the same obligations in relation to tax on their total income as are residents thereof.

Article 30

Miscellaneous Rules

1. The provisions of this Convention shall not be construed to restrict in any manner any exclusion, exemption, deduction, credit, or other allowance now or hereafter accorded by the laws of a Contracting State in the determination of the tax imposed by that State.

2. Nothing in the Convention shall be construed as preventing a Contracting State from imposing a tax on amounts included in the income of a resident of that State with respect to a partnership, trust or company, in which the resident has an interest.

3. The Convention shall not apply to any company, trust or other entity that is a resident of a Contracting State and is beneficially owned or controlled, directly or indirectly, by one or more persons who are not residents of that State, if the amount of the tax imposed on the income or capital of the company, trust or other entity by that State is substantially lower than the amount that would be imposed by that State (after taking into account any reduction or offset of the amount of tax in any manner, including a refund, reimbursement, contribution, credit, allowance to the company, trust or partnership, or to any other person) if all of the shares of the capital stock of the company or all of the interests in the trust or other entity, as the case may be, were beneficially owned by one or more individuals who were residents of that State.

4. For the purposes of paragraph 3 of Article XXII (Consultation) of the General Agreement on Trade in Services, the Contracting States agree that, notwithstanding that paragraph, any dispute between them as to whether a measure falls within the scope of the convention may be brought before the Council for Trade in Services, as provided by that paragraph, only with the consent of both Contracting States. Any doubt as to the interpretation of this paragraph shall be resolved under paragraph 3 of Article 26 or, failing agreement under that procedure, pursuant to any other procedure agreed to by both Contracting States.

VII. Final provisions

Article 31

Entry into Force

1. This Convention shall enter into force upon the later of the dates on which the respective Governments have notified each other in writing through diplomatic channels that the formalities constitutionally required in their respective States have been complied with, and its provisions shall have effect:

   1. in respect of tax withheld at the source on amounts paid or credited to non-residents on or after the first day of January in the calendar year next following that in which the Convention enters into force, and

   2. in respect of any other tax for any taxation or income year beginning on or after the first day of January in the calendar year next following that in which the Convention enters into force.

2. The l966 Convention shall cease to have effect with respect to taxes to which this Convention applies in accordance with the provisions of paragraph 1.

3. The 1966 Convention shall terminate on the last date on which it has effect in accordance with the foregoing provisions of this Article.

4. The termination of the l966 Convention as provided in paragraph 3 shall not revive the Agreement between the Government of Canada and the Government of the Kingdom of Norway constituted by the Exchange of Notes concerning reciprocal exemption from income tax on profits accruing from the operation of ships, dated May 2nd, 1929. Upon the entry into force of this Convention the last-mentioned Agreement shall terminate.

5. In this Article the term «the 1966 Convention» means the Convention between the Government of Canada and the Government of the Kingdom of Norway for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income signed at Ottawa on November 23, 1966.

Article 32

Termination

This Convention shall continue in effect indefinitely but either Contracting State may, on or before June 30 in any calendar year after the year of its entry into force, give to the other Contracting State a notice of termination in writing through diplomatic channels; in such event, the Convention shall cease to have effect:

1. in respect of tax withheld at the source on amounts paid or credited to non-residents on or after the first day of January of the next following calendar year; and

2. in respect of any other tax for any taxation or income year beginning on or after the first day of January of the next following calendar year.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, duly authorized to that effect, have signed this Convention.

DONE in duplicate at this 12 th day of July 2002, in the Norwegian, English and French languages, each version being equally authentic.