1 Innledning og sammendrag
Hovedformålet med EFTAs frihandelsavtaler er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene og dermed økt verdiskaping.
Det bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk har vært parallellitet med EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er behovet for å sikre EFTA-eksportører tilsvarende handelsbetingelser på tredjelandsmarkeder som EU-eksportører. EU har imidlertid ikke noen frihandelsavtale med Singapore. På grunn av Singapores betydning som marked for norske varer, tjenester og utenlandsinvesteringer sluttet Norge seg til at EFTA i dette tilfellet avvek fra parallellitetsprinsippet. Singapore utgjør også en viktig plattform for å fremme norske interesser i regionen omkring.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Singapore er en moderne avtale i EFTA-sammenheng. Videre er dette den andre såkalte ”annengenerasjonsavtale”, det vil si en avtale som i tillegg til å omfatte handel med industrivarer, fiskeprodukter og bearbeidede landbruksvarer, inneholder materielle forpliktelser på handel med tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser. I tillegg er en rekke av de tradisjonelle artiklene i avtalen oppdatert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet. Som del av selve frihandelsavtalen har hver av EFTA-statene dessuten forhandlet frem en bilateral landbruksavtale med Singapore.
Avtalen er fremforhandlet i samsvar med WTOs regler om unntak for regionale avtaler fra bestevilkårsbehandling, og den oppfyller blant annet kravet om at en frihandelsavtale skal omfatte den alt overveiende del av den samlede handelen mellom partene.
Frihandelsavtalen inneholder et vedlegg som gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser på andre områder enn handel med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.
Avtalen er en multilateral avtale mellom Singapore på den ene siden og EFTA-statene samlet på den andre. Avtalen er fremforhandlet i fellesskap på EFTA-siden, men folkerettslig er avtalen bare bindende mellom hver av EFTA-statene og Singapore. Den gjelder altså ikke EFTA-statene imellom. Avtalen ble parafert i Genève 11. april 2002 og undertegnet av Singapore, Island, Liechtenstein, Sveits og Norge på Egilsstadir, Island, 26. juni 2002.