4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Singapore inneholder en rekke nye elementer i forhold til EFTAs tradisjonelle frihandelsavtaler. De nye elementene inkluderer forpliktelser innenfor tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser og konkurranse. I tillegg er en rekke av de tradisjonelle artiklene i avtalen oppdatert i henhold til utviklingen i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen omfatter med få unntak frihandel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer, fisk og fiskeprodukter, i tillegg til forpliktelser innen tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, konkurranse og immaterielle rettigheter. Avtalen er forhandlet frem i samsvar med WTO-kravene i GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V, som omhandler preferensielle avtaler. Det fastslås her blant annet at vare- og tjenesteomfanget i regionale frihandelsavtaler skal dekke den alt overveiende delen av samhandelen. Avtalen er symmetrisk ved at både EFTA-statene og Singapore avskaffer toll på industrivarer ved avtalens ikrafttredelse. Forhandlingsresultatet innebærer at EFTA-statene i hovedsak oppnår de samme handelsvilkårene på det singaporske markedet som Singapores øvrige frihandelspartnere har fått.

Frihandelsavtalen med Singapore består av 73 artikler og 12 vedlegg. Til avtalen er det også vedlagt en tilleggsprotokoll (”Record of Understanding”). Denne er ikke formelt en del av avtalen, men avspeiler partenes forståelse av visse bestemmelser i avtalen. I tilknytning til avtalen er det forhandlet frem bilaterale landbruksavtaler mellom hver enkelt EFTA-stat og Singapore.

4.2 Avtalens fortale

Avtalens innledning redegjør for begrunnelsene for ønsket om å inngå avtalen og fastslår hvilke forhold partene har lagt vekt på. Det vises først til de viktige bånd mellom EFTA-statene og Singapore og ønsket om å styrke disse gjennom dannelsen av et frihandelsområde. Deretter bekreftes partenes forpliktelse i forhold til prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter. Det legges videre vekt på å utvikle verdenshandelen og ytterligere å styrke internasjonalt samarbeid, særlig mellom Asia og Europa. Partene stadfester ønsket om å etablere et forutsigbart og stabilt rammeverk for handel med varer, tjenester og investeringer, samt intensjonen om å styrke sin konkurranseevne på verdensmarkedet. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under denne og andre internasjonale avtaler. Partene erklærer at de forplikter seg til å beskytte miljøet og å fremme bærekraftig utvikling.

4.3 Generelle bestemmelser

4.3.1 Mål (artikkel 1)

Det fastslås at partene etablerer et frihandelsområde i tråd med de betingelser som nedfelles i avtalen. Avtalens målsetninger er å liberalisere varehandelen i tråd med prinsippene i WTO, å skape rettferdige konkurransevilkår for handel mellom partene, å liberalisere partenes markeder for offentlige anskaffelser, å liberalisere handelen med tjenester i tråd med prinsippene i WTOs tjenesteavtale (GATS), å øke mulighetene for investeringer og beskyttelse av investorer og investeringer, å sikre et høyt nivå på beskyttelse av immaterielle rettigheter, samt generelt å bidra til at handelshindringer fjernes og at verdenshandelen utvikles.

4.3.2 Geografisk virkeområde (artikkel 2)

Artikkel 2 definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalen gjelder partenes landområder, indre farvann og territorialfarvann, samt i de sjøområder der partene har suverene rettigheter.

Avtalens vedlegg II gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens forpliktelser, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer.

Dersom frihandelsavtalen i sin helhet blir gjort gjeldende for Svalbard, gjør Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp at dette kan få utilsiktede følger i form av rettigheter Norge må tilstå de øvrige partene i Svalbardtraktaten. Frihandelsavtalen anses ikke å gi mer omfattende rettigheter med hensyn til eksport og import av varer enn de rettigheter Svalbardtraktaten allerede gir. Det ansees derfor ikke som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handel med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser, investeringer og handel med tjenester.

De samme vurderinger i forhold til Svalbardtraktaten ligger også til grunn for EØS-avtalen, som blant annet fastsetter at bestemmelser om offentlige innkjøp og handel med tjenester ikke får anvendelse på Svalbard.

4.3.3 Handelsforbindelser og økonomiske forbindelser som dekkes av denne avtale (artikkel 3)

Avtalen regulerer handelsforbindelsene mellom Singapore på den ene siden og den enkelte EFTA-stat på den andre, men ikke handelsforbindelsene EFTA-statene imellom. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein på områder som dekkes av tollunionen mellom de to stater.

4.3.4 Forholdet til andre avtaler (artikkel 4)

Frihandelsavtalen skal ikke forringe partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til WTO-avtaleverket og andre internasjonale avtaler.

4.3.5 Regionale og lokale administrative enheter (artikkel 5)

Hver part er ansvarlig for å overholde avtalen og skal sikre etterlevelsen gjennom sentrale, regionale og lokale myndigheter samt organer som utfører oppgaver på vegne av disse myndighetene.

4.4 Handel med varer

4.4.1 Omfang og virkeområde (artikkel 6)

Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med industrivarer under kapittel 25-97 i det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av varer (HS) med opprinnelse i en EFTA-stat eller Singapore, bearbeidede landbruksprodukter i henhold til avtalens vedlegg III og fisk og marine produkter som omfattes av avtalens vedlegg IV.

Artikkel 6 nr. 2 fastsetter at Singapore og den enkelte EFTA-stat på bilateral basis har inngått en avtale om handel med landbruksvarer. Disse avtalene utgjør en del av instrumentene som etablerer frihandelsområdet mellom EFTA-statene og Singapore.

4.4.2 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 7)

Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor frihandelsområdet og avgrense i forhold til aktører som står utenfor dette området. Frihandelsområdet utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene fastsetter produksjonskrav og øvre grense for innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (”opprinnelsesstatus”) innenfor avtalen. Opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis ekskluderer produkter med opprinnelse i et land som ikke er part i avtalen fra å oppnå tollpreferanser og andre lettelser under frihandelsavtalen.

Avtalens artikkel 7 viser til vedlegg I som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis, samt regler for tolladministrativt samarbeid. Vedlegg I er med enkelte unntak utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene som benyttes i Europa. I tillegg 1 til vedlegg I er det tatt inn ”innledende (forklarende) anmerkninger” til den etterfølgende liste med spesifikke regler for det enkelte produkt. Tillegg 2 til vedlegg I inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som gjelder ved produksjonen for at den enkelte vare skal oppnå ”opprinnelsesstatus”. Alle varer er nevnt i denne listen. Reglene, som betegnes som produktspesifikke regler, angir øvre grense for andelen innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet en vare kan inneholde for å oppnå opprinnelsesstatus. En av de grunnleggende regler er kravet til posisjonsskifte. Dette innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som bringer ferdigvaren (eksportvaren) over i en annen tollposisjon (iht. HS) enn den/de posisjoner som de importerte materialene hører inn under. I stedet for et eventuelt krav om posisjonsskifte, eller i kombinasjon med dette, kan det være krav om at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjonsprosesser eller oppfylle visse produktspesifikke minimumskrav til verdiøkning. For enkelte varer er det utarbeidet noe mer liberale regler enn de som finnes i de europeiske frihandelsavtalene. Dette skyldes blant annet at det i en slik ”frittstående” oversjøisk avtale ikke ligger de samme mulighetene til kumulasjon som i det integrerte europeiske nettverket av frihandelsavtaler.

I tillegg 3 til vedlegg I er avtalepartene blitt enige om mer liberale regler for utenlandsk bearbeiding av visse produkter. For disse produktene kan merverdi tilført i utlandet (materiellkostnader og verdiskaping), inkludert eventuelle tredjelands innsatsmaterialer tilført hos avtaleparten, utgjøre inntil 50% av sluttproduktets pris fra fabrikken. For de øvrige produkter er denne grensen satt til 10%.

Vedlegg I inneholder videre detaljerte bestemmelser om opprettelse av et administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter. Dette samarbeidet kommer særlig til anvendelse når det gjelder utferdigelse av opprinnelsesbevis under avtalen og etterkontroller av disse. Avtalen medfører at etterkontroller av opprinnelsesbevis utstedt av en eksportør i en avtalepart (verifikasjoner) skal foretas av tollmyndighetene hos den eksporterende avtalepart. Tollmyndighetene hos den importerende avtalepart kan til enhver tid anmode eksportlandet om slike etterkontroller.

Det er vedtatt opprettet en egen komité under Den blandede komité for drøftelse og avklaring av aktuelle spørsmål og problemstillinger i tilknytning til toll- og opprinnelsessaker.

4.4.3 Toll (artikkel 8)

Partene er forpliktet til å fjerne tollsatser på all eksport og import av produkter som har opprinnelse i Singapore eller en EFTA-stat, med unntak av produktene i vedlegg V. Ingen nye tollsatser skal innføres etter avtalens ikrafttredelse. Artikkelen definerer hvordan begrepet ”tollsats” skal forstås. En part skal likevel ikke forhindres i å pålegge en annen parts produkt avgifter, så lenge disse også gjelder for innenlandske produkter og ikke representerer en indirekte beskyttelse av nasjonal virksomhet.

4.4.4 Import- og eksportrestriksjoner (artikkel 9)

Alle restriksjoner i form av kvoter, lisenser eller lignende på varehandelen mellom EFTA-statene og Singapore skal avskaffes ved avtalens ikrafttredelse.

4.4.5 Bestevilkårsbehandling (artikkel 10)

Hvis en part i henhold til artikkel XXIV i GATT 1994 gir preferensiell behandling til en ikke-part i avtalen, så skal de øvrige partene gis mulighet til å forhandle om å oppnå samme behandling.

4.4.6 Nasjonal behandling (artikkel 11)

Varer som er importert fra en av partene skal ikke diskrimineres i forhold til innenlandske produkter hva angår intern beskatning og andre reguleringer, i samsvar med artikkel III i GATT, som utgjør en integrert del av avtalen.

4.4.7 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 12)

Artikkelen fastslår at partene skal anvende sine veterinære og plantesanitære tiltak på en ikke-diskriminerende måte og at de ikke skal innføre nye tiltak som legger unødvendige restriksjoner på handelen. Tiltakene skal reguleres av WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen), som utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.4.8 Tekniske reguleringer (artikkel 13)

Partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger skal følge WTOs avtale om tekniske handelshindringer. Partene skal styrke sitt samarbeid på dette området for å forenkle tilgangen til hverandres markeder. Samarbeidet skal blant annet bestå i å styrke betydningen av internasjonale standarder som grunnlag for tekniske reguleringer og å fremme akkreditering av tekniske kontrollorgan på basis av ISO/IEC-standarder.

Partene skal utveksle informasjon om tekniske reguleringer og stille seg positive til enhver skriftlig forespørsel om konsultasjoner på området. Partene kan holde konsultasjoner i Den blandede komité for å ta opp problemer og prosedyrer i tilknytning til tekniske handelshindre mellom partene, i den hensikt å løse saken i overensstemmelse med WTOs avtale om tekniske handelshindre.

4.4.9 Statshandelsforetak (artikkel 14)

Partenes rettigheter og forpliktelser når det gjelder statshandelsforetak reguleres av artikkel XVII i GATT-avtalen og fortolkningsartikkelen til denne, som begge utgjør en integrert del av avtalen.

4.4.10 Subsidier (artikkel 15)

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til statsstøtte skal reguleres av WTOs avtaler på området, det vil si artikkel VI og XVI i GATT-avtalen, WTOs avtale om subsidier og utjevningsavgifter og WTOs avtale om landbruk.

4.4.11 Antidumping (artikkel 16)

Partene skal i henhold til WTO-avtalen avstå fra antidumpingtiltak mot produkter som har opprinnelse hos den annen part. For å unngå dumping skal partene foreta de nødvendige tiltak i henhold til den foreliggende avtalens kapittel V (konkurranse).

4.4.12 Beskyttelsestiltak mot import av visse varer (artikkel 17)

Dersom en av partene opplever at det som følge av avtalen oppstår en økning i importen av et produkt som truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende produkter, kan parten iverksette beskyttelsestiltak. Slike tiltak skal bestå i å øke tollsatsen på produktet til det laveste av enten a) gjeldende bestevilkårstollsats på det tidspunkt tiltaket iverksettes eller b) bestevilkårstollsatsen som gjaldt dagen før avtalens ikrafttredelse.

Beskyttelsestiltakene skal normalt ikke vare lenger enn ett år, men i helt eksepsjonelle tilfeller kan de, etter vurdering i Den blandede komité, opprettholdes i tre år.

Beskyttelsestiltak skal bare innføres der det klart kan bevises at økt import forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade og etter undersøkelse i tråd med prosedyrene i WTOs avtale om beskyttelsestiltak.

Artikkelen inneholder også krav om å melde fra om planlagte beskyttelsestiltak og å gi tilbud om kompensasjon. Den blandede komité skal behandle saken innen 30 dager fra meddelelsen er gitt med sikte på å finne en gjensidig akseptabel løsning for begge parter. Det er egne regler for iverksettelse av beskyttelsestiltak i svært alvorlige tilfeller.

4.4.13 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 18)

Partene skal søke å unngå å innføre restriktive tiltak for å bøte på problemer med betalingsbalansen. Hvis en part har alvorlige problemer med betalingsbalansen, kan den, i overensstemmelse med GATT 1994 og WTOs avtale om tiltak for å beskytte betalingsbalansen, innføre ikke-diskriminerende importrestriksjoner. Disse skal være begrensede i tid og ikke gå lengre enn det som er nødvendig for å løse problemet med betalingsbalansen.

De relevante bestemmelsene i GATT 1994 og WTOs avtale om tiltak for å beskytte betalingsbalansen utgjør en integrert del av denne avtalen. En part som innfører tiltak for å bøte på problemer med betalingsbalansen skal umiddelbart notifisere de andre partene om dette.

4.4.14 Generelle unntak (artikkel 19)

Artikkelen beskriver i hvilke situasjoner det kan gjøres generelle unntak fra avtalens bestemmelser. Ingen bestemmelse i avtalen skal forstås slik at den hindrer partene i å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å beskytte for eksempel offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse. Det forutsettes imidlertid at slike forholdsregler ikke blir anvendt på en måte som medfører vilkårlig eller uberettiget diskriminering mellom stater eller inneholder skjulte restriksjoner på den internasjonale handel. Mulighetene for å gjøre unntak fra denne avtalen er de samme som de mulighetene som finnes innen WTO-systemet. Tiltakene skal avsluttes så snart forholdene som førte til at de ble innført ikke lenger er tilstede.

4.4.15 Sikkerhetsunntak (artikkel 20)

Avtalen skal ikke være til hinder for at partene kan treffe tiltak de anser som nødvendige for å beskytte sine vitale sikkerhetsinteresser, for eksempel i situasjoner med alvorlige internasjonale spenninger eller i krigssituasjoner. Avtalen skal heller ikke hindre gjennomføringen av eventuelle forpliktelser partene har påtatt seg i forbindelse med FN-operasjoner. Mulighetene for å gjøre unntak under denne avtalen er de samme som innenfor WTO-systemet.

4.5 Handel med tjenester

Kapittelet er i stor grad basert på tjenesteavtalen i WTO (GATS). Liberaliseringen av tjenestehandelen går imidlertid lengre på visse områder enn partenes forpliktelser i GATS, særlig for Singapores del.

4.5.1 Virkeområde (artikkel 21)

Kapittelet gjelder tiltak som påvirker handelen med tjenester iverksatt på alle myndighetsnivåer og av organer som har fått delegert myndighet.

Kapittelet gjelder handel i alle tjenestesektorer, med unntak av nærmere bestemte luftfartstjenester. EFTA-statene og Singapore er enige om å vurdere behovet for samarbeid i luftfartssektoren nærmere. Forpliktelsene i dette kapittelet gjelder ikke for offentlige anskaffelser.

4.5.2 Definisjoner (artikkel 22)

Definisjonene legger til grunn hva som skal forstås med de forskjellige begrepene som brukes i teksten. Det fastslås blant annet at forpliktelsene i tjenestesektoren gjelder de såkalte fire leveringsmåtene. Dette betyr at kapittelet dekker grenseoverskridende tjenester, forbruk av tjenester i utlandet, etablering i territoriet til en annen part i avtalen og tjenesteyting gjennom nærvær av fysiske personer.

4.5.3 Bestevilkårsbehandling (artikkel 23)

Partene forplikter seg til å gi hverandres tjenesteytere bestevilkårsbehandling. Unntak fra denne regelen er nedfelt i vedlegg VI og kan også følge av at en part har harmonisert sitt regelverk med et tredjeland etter inngåelse av en avtale om gjensidig godkjennelse av utdanning og kvalifikasjoner. Bestevilkårsprinsippet gjelder heller ikke dersom en av partene har inngått en avtale som oppfyller WTOs krav til preferensielle avtaler (GATS-artikkel V), jf. EØS-avtalen. Øvrige parter i denne avtalen skal i så fall etter anmodning bli tilbudt mulighet til å forhandle om fordeler en slik avtale har gitt.

4.5.4 Markedsadgang (artikkel 24)

For de leveringsmåter for tjenester som er spesifisert i artikkel 22 (o) (leveringsmåtene) skal hver part gi de andre den markedsadgang som er spesifisert i partens bindingslister i vedlegg VII. I sektorer hvor partene har påtatt seg forpliktelser med hensyn til markedsadgang skal partene ikke beholde eller innføre nærmere definerte restriksjoner. Slike restriksjoner omfatter for eksempel begrensninger i antall tjenesteutøvere innenfor et gitt område og begrensninger i verdi på tjenestene som utføres. Det er de samme typer markedsadgangsbegrensninger som forbys i GATS-avtalen.

4.5.5 Nasjonal behandling (artikkel 25)

På de områdene som liberaliseres i henhold til bindingslisten i vedlegg VII, og underlagt betingelsene eller begrensningene i denne, skal partene tilstå hverandres tjenester og tjenesteytere nasjonal behandling når det gjelder enhver regulering av tjenestesektoren. Det vil si at utenlandske tjenesteytere skal ha samme behandling som en tilsvarende nasjonal tjenesteyter.

4.5.6 Tilleggsforpliktelser (artikkel 26)

Partene kan senere forhandle frem forpliktelser angående tiltak som påvirker tjenestehandelen og som ikke er gjenstand for forpliktelser under artikkel 24 og 25. Slike forpliktelser skal skrives inn i partenes bindingslister.

4.5.7 Handelsliberalisering/bindingslisten (artikkel 27)

Artikkelen beskriver vilkårene og prosedyrene for liberalisering av tjenestehandelen. Partene skal liberalisere tjenestehandelen i overensstemmelse med artikkel V i GATS. Hver av partene skal i en egen bindingsliste føre opp de forpliktelser de binder seg til i henhold til artiklene for markedsadgang, nasjonal behandling og tilleggsforpliktelser.

For de sektorer hvor partene har påtatt seg forpliktelser skal det spesifiseres tidsperioder, begrensninger og betingelser for markedsadgang, betingelser for nasjonal behandling, eventuelle tilleggsforpliktelser og timeplan for gjennomføringen av disse.

Partenes lister over forpliktelser innen tjenestehandel, de såkalte bindingslistene, står i vedlegg VII som er integrert i dette kapittelet.

Partene påtar seg å vurdere bindingslistene annethvert år, eller hyppigere dersom de enes om dette, for å fjerne all gjenstående diskriminering i partenes tjenestehandel innen ti år etter avtalens ikrafttredelse. De periodiske vurderingene skal fortsette utover tiårsperioden dersom målet ikke er nådd. Denne siste paragrafen er ikke underlagt avtalens tvisteløsningsmekanisme (kapittel IX).

4.5.8 Statlig regulering (artikkel 28)

Hver part skal sørge for at tiltak som berører handel med tjenester blir administrert på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Partene skal så snart som mulig opprette rettslige eller administrative prosedyrer for å sikre dette. Der det er berettiget kan administrative avgjørelser om tjenestehandelen legges til et eget tribunal.

I tilfeller hvor det kreves autorisasjon for å tilby tjenester innen sektorer der en part har påtatt seg forpliktelser, skal myndighetene informere søkeren om svaret på vedkommendes autorisasjonssøknad. Ved henvendelse skal søkeren uten unødig forsinkelse få informasjon om saken.

Partene skal sammen vurdere resultatet av forhandlingene under artikkel VI.4 i GATS om reguleringer av kvalifikasjoner og prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav, med tanke på å integrere dette resultatet i avtalen.

I tilfeller hvor en part har påtatt seg forpliktelser skal de ikke benytte seg av lisens- eller kvalifikasjonskrav som kan oppheve forpliktelsene.

Når en part gjennomfører en regulering i overensstemmelse med internasjonale standarder skal det kunne legges til grunn at reguleringen er i tråd med denne artikkelen.

I sektorer der partene har påtatt seg forpliktelser med hensyn til yrkesmessige tjenester, skal de utarbeide prosedyrer for å bekrefte kompetansen til en annen parts yrkesutøvere.

4.5.9 Subsidier (artikkel 29)

En part som mener seg sterkt påvirket av en annen parts subsidier kan be om konsultasjoner med den andre parten om saken. En slik forespørsel skal vurderes positivt.

4.5.10 Godkjenning (artikkel 30)

Innen tre år etter avtalens ikrafttredelse skal partene legge forholdene til rette for å inngå avtaler om gjensidig godkjenning av utdannelse, kvalifikasjoner, lisenser og andre reguleringer som gjelder tjenesteytere. Dette skal særlig gjelde yrkesmessige tjenester. Enhver avtale som inngås i henhold til denne artikkelen må være i samsvar med de relevante bestemmelsene i WTO, og spesielt artikkel VII i GATS.

I de tilfeller hvor en part på grunnlag av en avtale godkjenner utdannelse, kvalifikasjoner og lisenser til en ikke-part i avtalen, skal parten på oppfordring gi de andre partene mulighet til å forhandle om tilsvarende godkjenning. Dersom en slik godkjenning gis på selvstendig grunnlag, skal de andre partene få anledning til å vise at de bør få tilsvarende godkjenning.

4.5.11 Monopoler (artikkel 31)

Partene skal sikre at atferden til en tjenesteyter som har monopol på en tjeneste er i overensstemmelse med forpliktelsene partene har påtatt seg i dette kapittelet og at tjenesteyteren ikke misbruker sin monopolsituasjon. Dette gjelder både monopoltjenester og tjenester som faller utenfor monopolet.

Hvis en part har grunn til å tro at en annen parts tjenesteyter med monopol ikke opptrer i overensstemmelse med sine forpliktelser, kan parten be den andre part om relevant informasjon.

Bestemmelsene skal også gjelde hvis en part etablerer eller gir autorisasjon til et lite antall tjenesteytere og forhindrer konkurranse blant disse leverandørene i sitt territorium.

Konkurransebegrensende atferd av dominerende aktører i telekommunikasjonssektoren er regulert særskilt i vedlegg IX.

4.5.12 Bevegelighet for fysiske personer (artikkel 32)

Kapittelet gjelder tiltak overfor partenes tjenesteytere og personer ansatt hos en tjenesteyter for å tilby en tjeneste. Kapittelet gjelder ikke tiltak overfor personer som søker statsborgerskap, sysselsetting, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

Kapittelet skal ikke forhindre en part i å regulere adgangen for personer fra en annen part til dens territorium, gitt at reguleringene ikke opphever rettighetene og forpliktelsene i henhold til denne avtalen.

4.5.13 Generelle unntak (artikkel 33)

Artikkelen inneholder en oversikt over situasjoner der en part kan gjøre unntak fra tjenestekapittelets forpliktelser. Slike unntak kan gjøres så lenge de ikke innebærer vilkårlig eller utilbørlig diskriminering. Enkelte unntak kan gjøres i situasjoner der det er nødvendig å beskytte offentlig moral og orden samt menneskers, dyrs og planters liv og helse. Det slås fast at avtalen ikke berører partenes rett til å anvende sin skattelovgivning eller til å påberope seg bestemmelser i skatteavtaler med tredjeland. Disse unntakene er de samme som er nedfelt i GATS artikkel 14.

4.5.14 Sikkerhetsunntak (artikkel 34)

Avtalen skal ikke være til hinder for at partene kan treffe de tiltak de anser som nødvendige for å beskytte sine vitale sikkerhetsinteresser, for eksempel i situasjoner med alvorlige internasjonale spenninger eller krig. Avtalen skal heller ikke hindre partene i å gjennomføre eventuelle forpliktelser de har påtatt seg i forbindelse med FN-operasjoner. Mulighetene for å gjøre unntak er de samme under denne avtalen som innenfor WTO-systemet.

4.5.15 Beskyttelse av betalingsbalansen (artikkel 35)

Partene skal ved problemer med betalingsbalansen søke å unngå innføring av restriksjoner på overføring av kapital. Artiklene XI og XII i GATS skal gjelde for betalinger og overføringer og for restriksjoner på tjenestehandelen for å beskytte betalingsbalansen. En part som innfører restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen skal umiddelbart meddele dette til de andre partene og Den blandede komité.

4.5.16 Vedlegg (artikkel 36)

Artikkel 36 fastslår at vedleggene VI til X utgjør en integrert del av kapittelet om handel med tjenester.

4.6 Investeringer

Dette kapittelet etablerer hovedprinsippet om fri bevegelse av kapital knyttet til investeringer.

4.6.1 Definisjoner (artikkel 37)

Artikkelen definerer hva som dekkes av blant annet begrepene ”investor” og ”investeringer” samt andre sentrale begrep i kapittelet.

4.6.2 Virkeområde (artikkel 38)

Kapittelet gjelder for partenes investorer og for deres investeringer, uavhengig av om investeringene er gjort før eller etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 40 nr. 1 skal ikke gjelde for handel med tjenester, uavhengig av om sektoren er oppført i bindingslisten under tjenestekapittelet. Det skal heller ikke gjelde for investorer og deres investeringer i tjenestesektoren. Denne bestemmelsen kan tas opp til vurdering ti år etter avtalens ikrafttredelse. Kapittelet skal ikke forhindre partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til andre internasjonale avtaler.

4.6.3 Fremme og beskyttelse av investeringer (artikkel 39)

Partene forplikter seg til å skape stabile, rettferdige, gunstige og oversiktlige betingelser for den andre parts investorer og deres investeringer.

Dette forplikter partene til å beskytte hverandres investorer og å gi dem rimelig og rettferdig behandling.

4.6.4 Nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling (artikkel 40)

Partene er i ellers like situasjoner forpliktet til å gi hverandres investorer og deres investeringer like god behandling som den beste de gir enten nasjonale eller andre staters investorer og investeringer.

Det kan gjøres unntak fra prinsippene om bestevilkårsbehandling eller nasjonal behandling av hverandres investorer og investeringer der en part har inngått frihandelsavtale, tollunion eller lignende avtale med et tredjeland. De andre partene skal da få mulighet til å forhandle om de samme fordelene. Avtalen berører ikke statsstøtte som ledd i en avtaleparts velferdspolitikk. Dersom en part mener at dens investorer rammes av slik statsstøtte kan den be om konsultasjoner.

4.6.5 Beskatning (artikkel 41)

Artikkelen, sammenholdt med fotnote som viser til fotnote 10 i artikkel 33, innebærer at dagens skattmessige forskjellsbehandling av nordmenn og utlendinger, for eksempel ved at utbytte til ikke-bosatte aksjonærer kan ilegges kildeskatt, ikke blir berørt. Paragraf 3 fastsetter at mer fordelaktige bestemmelser i skatteavtaler med tredjestater ikke kan påberopes.

4.6.6 Ekspropriasjon og kompensasjon (artikkel 42)

Partene skal ikke ekspropriere eller nasjonalisere investeringene til hverandres investorer, med mindre dette er i den allmenne interesse, er ikke-diskriminerende og er ledsaget av kompensasjon. Kompensasjonen skal utbetales i en konvertibel valuta uten utsettelser og uavhengig av personens bo- og oppholdsted.

En investor som har fått sine investeringer i den annen parts territorium rammet av væpnet konflikt eller borgerkrig skal få nasjonal behandling hva gjelder tilbakeføring og kompensasjon for slike tap.

4.6.7 Rett til regulering (artikkel 43)

Kapittelet skal ikke hindre en part i å iverksette eller opprettholde tiltak ut fra allmenne hensyn, som for eksempel helse, sikkerhet og miljø, så lenge tiltakene er i overensstemmelse med kapittelet for øvrig.

4.6.8 Overføringer (artikkel 44)

Artikkelen fastslår prinsippet om at alle kapitalbevegelser i forbindelse med investeringer skal foregå fritt. I tilfeller av konkurs, insolvens, sikring av kreditors rettigheter, kriminalitet eller i forbindelse med fullbyrdelsen av en dom kan det likevel legges begrensinger på den frie kapitalflyten. Artikkelen skal heller ikke være til hinder for gjennomføring av forpliktelser i skattelovgivning eller i forbindelse med velferdspolitikk og pensjonsordninger.

4.6.9 Nøkkelpersonell (artikkel 45)

Partene skal i samsvar med nasjonal lovgivning gi hverandres investorer og deres nøkkelpersonell midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse i forbindelse med investeringsvirksomheten.

Partene skal tillate hverandres investorer å ansette de nøkkelpersoner de ønsker, uavhengig av statsborgerskap, gitt at personene har oppholds- og arbeidstillatelse hos den andre parten.

Partene oppfordres også til å gi investorenes og nøkkelpersonenes ektefeller og barn tilsvarende oppholdstillatelse.

4.6.10 Reservasjoner (artikkel 46)

Artikkelen gjelder partenes reservasjoner i forhold til investeringskapittelet og angir hvor partene ikke er forpliktet til å gi hverandres investorer og investeringer like god behandling som den de gir nasjonale investorer. Partene skal minst hvert annet år vurdere om de kan redusere eller fjerne disse reservasjonene. Partene kan innføre nye reservasjoner såfremt dette ikke påvirker det samlede nivået på forpliktelsene gitt i avtalen. De andre partene kan i slike tilfeller be om konsultasjoner.

4.6.11 Subrogasjon (artikkel 47)

I tilfeller der en part utbetaler en kompensasjon til egne investorer, på bakgrunn av en annen parts brudd på forpliktelser overfor investorene i henhold til dette kapittelet, skal sistnevnte part anerkjenne overdragelsen av krav og rettigheter til investorenes hjemstat. De overdratte rettighetene eller kravene skal ikke være større enn investorenes opprinnelige krav og rettigheter.

4.6.12 Tvister mellom en part og en investor (artikkel 48)

I tilfeller der konflikt mellom en part og en investor i forhold til forpliktelsene i kapittelet fører til tap for investoren, kan denne kreve konsultasjoner for å løse problemet. Hvis konflikten vedvarer kan den bringes inn for domstolen i vedkommende part, eller hvis begge parter i konflikten sier seg enige kan den bringes til en av de ulike tvisteløsningsdomstolene som nevnes i artikkelen. Dersom saken foreslås løst ved hjelp av internasjonal voldgift må partene akseptere dette på forhånd.

4.6.13 Unntak (artikkel 49)

Artiklene 33, 34, 35 og 19 (e), (f) og (g) skal, med naturlige og nødvendige tilpasninger, gjøres gjeldende for kapittelet.

4.7 Konkurranse

4.7.1 Konkurranse (artikkel 50)

Artikkelen slår fast at konkurransebegrensende atferd kan undergrave avtalens målsetninger. På oppfordring fra en part skal den andre part gjennomføre konsultasjoner med sikte på å fjerne slik atferd. Partene har ikke tilgang til voldgiftsdomstoler, slik de beskrives i avtalens kapittel 9, for konflikter som angår dette kapittelet.

4.8 Offentlige anskaffelser

4.8.1 Virkeområde (artikkel 51)

Partenes rettigheter og forpliktelser når det gjelder offentlige anskaffelser skal styres av WTOs avtale om offentlige anskaffelser. Partene vil samarbeide i Den blandede komité for å tilstrebe liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser.

4.8.2 Utveksling av informasjon (artikkel 52)

Partene forplikter seg til å legge til rette for utveksling av informasjon om reguleringer av offentlige anskaffelser.

4.8.3 Videre forhandlinger (artikkel 53)

En part som tilbyr en ikke-part gunstigere vilkår når det gjelder offentlige anskaffelser enn denne avtalen er forpliktet til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med henblikk på å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.9 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

4.9.1 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 54)

Beskyttelse av immaterielle rettigheter reguleres i denne artikkelen og i vedlegg XII. Artikkelen forplikter partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i TRIPS-avtalen, som er den delen av WTO-avtalen som omhandler handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter.

Bestemmelsene om immaterielle rettigheter stadfester partenes forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder TRIPS-avtalen, og forplikter partene til å søke å tiltre enkelte spesifiserte konvensjoner. I tillegg reguleres visse områder spesielt. Avtalen inneholder konkrete bestemmelser om blant annet beskyttelsesnivået på patentområdet. Intet av dette går utover det som følger av gjeldende norske lover.

4.10 Institusjonelle bestemmelser

4.10.1 Den blandede komité (artikkel 55)

Partene etablerer Den blandede komité bestående av representanter for alle avtalepartene. Beslutninger fattes ved enstemmighet. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal vurderes løpende. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.

Komiteen skal møtes ved behov og normalt hvert annet år for å følge opp avtalen. Den kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Komiteen skal etablere sine egne prosedyreregler. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtale. Komiteen kan vedta å endre vedleggene og tilleggene til denne avtale. Beslutninger som fattes av komiteen skal tre i kraft når partenes interne godkjenningsprosedyrer er gjennomført.

4.11 Tvisteløsning

Kapittelet inneholder bestemmelser om konsultasjoner og tvisteløsning mellom partene. Tvisteløsning under frihandelsavtalen skal skje ved voldgift. Eventuelle dommer er bindende for partene i saken.

4.11.1 Virkeområde (artikkel 56)

Bestemmelsene i kapittelet skal gjelde for å avverge eller avgjøre alle tvister som springer ut av avtalen. Tvister som oppstår under både denne avtalen og WTO kan prøves i det av foraene den klagende part velger, såfremt partene er WTO-medlemmer.

4.11.2 Tvisteløsningsprosedyrer (artikkel 57)

Alternative tvisteløsningsprosedyrer kan tas i bruk dersom begge partene frivillig går inn for dem. Disse skal være konfidensielle.

4.11.3 Konsultasjoner (artikkel 58)

Partene forplikter seg til å søke enighet om fortolkningen av avtalens forpliktelser og til å samarbeide om å finne minnelige løsninger på eventuelle problemer som måtte oppstå i gjennomføringen av avtalen. En part kan skriftlig be om konsultasjoner om tiltak iverksatt av en annen part som anses å påvirke avtalens virkemåte. Eventuelle konsultasjoner skal finne sted innen 30 dager etter at anmodningen om konsultasjoner er mottatt, og i særlig viktige saker innen 15 dager. Partene skal fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saksforholdet fullt belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og de andre partene skal informeres om sakens utfall.

4.11.4 Opprettelse av et voldgiftspanel (artikkel 59)

Dersom en sak ikke er løst innen 60 dager, eller 30 dager i presserende saker, kan én eller flere av partene henvise saken til voldgift. Hvis flere parter ber om at samme sak sendes til voldgift, skal det om mulig etableres kun ett voldgiftspanel.

4.11.5 Voldgiftspanel (artikkel 60)

Et voldgiftspanel skal bestå av tre medlemmer. Partene i tvisten skal innen 15 dager oppnevne hver sin dommer. I tillegg skal partene innen 30 dager bli enige om en tredje dommer som skal være leder for panelet. Det stilles spesifiserte krav til lederen for panelet når det gjelder nasjonalitet, bosted og arbeid. Dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt innen 45 dager etter at saken ble henvist til voldgift, skal WTOs generaldirektør foreta de nødvendige oppnevnelser innen ytterligere 30 dager.

4.11.6 Voldgiftpanelets prosedyrer (artikkel 61)

Voldgiftspanelet skal fungere i overensstemmelse med prosedyreregler som skal vedtas på første møte i Den blandede komité. Innen slike prosedyrer blir fastsatt, skal voldgiftspanelet bestemme sine egne prosedyrer dersom partene i tvisten ikke blir enige om noe annet. Prosedyrene skal sikre partenes rett til minst én høring og til å avgi vurdering samt at partene i tvisten har tilgang til høringene. Dersom de ikke er konfidensielle, skal alle skriftlige fremlegg og kommentarer til panelet gjøres tilgjengelige for partene. Panelets høringer, overlegninger og vurderinger er konfidensielle. Artikkelen inneholder utfyllende regler, blant annet om panelets mandat.

4.11.7 Første rapport (artikkel 62)

Voldgiftspanelet skal, innen 90 dager etter at det har blitt etablert, oversende en første rapport til partene med presentasjon av sine vurderinger og konklusjoner. Rapporten skal være basert på materiale og argumenter presentert av partene i tvisten samt eventuelt vitenskapelig og teknisk materiale. Partene kan kommentere rapporten innen 14 dager, og voldgiftspanelet kan deretter be om partenes syn på saken, endre sin rapport eller gjøre ytterligere undersøkelser.

4.11.8 Endelig rapport (artikkel 63)

Voldgiftspanelet skal avgi sin endelige rapport innen 30 dager etter den første rapporten. Den endelige rapporten skal inneholde konklusjoner og informasjon om eventuelle divergerende synspunkter i panelet. Med mindre partene i tvisten har innsigelser, skal rapporten publiseres 15 dager etter at de fikk den presentert.

4.11.9 Avbryting av voldgiftspanelets behandling (artikkel 64)

En part kan trekke tilbake sin klage når som helst før første rapport blir fremlagt. En slik tilbaketrekking berører ikke partens rett til å fremsette en ny klage om det samme spørsmålet på et senere tidspunkt.

4.11.10 Gjennomføring av pålegg i panelets rapporter (artikkel 65)

Voldgiftspanelets rapport er endelig og bindende for partene i tvisten. Partene er forpliktet til å gjennomføre tiltak som følger av rapporten, jf. artikkel 63. Innen 30 dager etter at rapporten foreligger skal de berørte parter informere om hvordan de akter å gjennomføre avgjørelsen. Den endelige rapporten skal følges opp så raskt som mulig, og partene i tvisten skal søke å enes om oppfølgingstiltak. Dersom partene ikke kan bli enige om en tidsfrist for gjennomføring av panelets kjennelse, kan hver av partene be voldgiftspanelet fastsette en frist. Hver av partene kan også be om at panelet vurderer hvorvidt berørte parters foreslåtte tiltak er i overensstemmelse med den endelige rapporten.

Dersom en berørt part ikke underretter om tiltak den skal vedta innenfor den fastsatte frist, eller dersom panelet finner at tiltakene ikke er i overensstemmelse med den endelige rapporten, skal partene innlede konsultasjoner med sikte på å komme til enighet om en kompensasjon. Dersom det ikke er mulig å komme til en løsning kan den klagende part oppheve fordeler som følger av avtalen i en grad som samsvarer med panelets kjennelse. Fortrinnsvis skal dette skje innenfor den samme del av avtalen som den opprinnelige tvisten gjaldt, men hvis dette ikke er praktisk mulig kan det også skje innenfor andre deler av avtalen.

En part kan be panelet vurdere hvorvidt de delene av avtalen som foreslås suspendert er likeverdige med de tiltak som var den opprinnelige grunn til tvisten. I slike tilfeller skal ikke suspensjon finne sted før panelet har avsagt sin kjennelse. Spesielle frister gjelder i slike tilfeller.

En eventuell oppheving av fordelene skal være midlertidig og bare gjelde inntil den opprinnelige situasjonen er blitt rettet på eller partene kommer til en minnelig løsning. Partene kan også be om at panelet vurderer hvorvidt opphevingen av fordelene skal opphøre eller endres.

4.11.11 Øvrige bestemmelser (artikkel 66)

Partene kan endre tidsfristene som er satt i de ovenstående prosedyrereglene dersom det er enighet om dette.

4.12 Sluttbestemmelser

4.12.1 Innsyn (artikkel 67)

Partene skal offentliggjøre relevante lover, forskrifter, administrative vedtak, rettsavgjørelser og internasjonale avtaler som kan få innvirkning på denne avtalen. Partene forplikter seg også til å besvare spørsmål fra de øvrige avtalepartene vedrørende sine lover og forskrifter m.v. som kan ha relevans på områdene dekket av avtalen. Likevel kan avtalen ikke legges til grunn for å kreve at en part avslører konfidensiell informasjon som kan hindre rettshåndhevelse, være i strid med den allmenne interesse, eller negativt påvirke legitime kommersielle interesser.

4.12.2 Vedlegg (artikkel 68)

Artikkelen fastslår at vedleggene skal utgjøre en integrert del av avtalen.

4.12.3 Endringer (artikkel 69)

Endringer i avtalen skal etter godkjennelse i Den blandede komité forelegges alle parter for ratifikasjon eller godkjenning i samsvar med partenes konstitusjonelle krav. Med mindre Den blandede komité bestemmer noe annet, skal endringer tre i kraft den første dag i den tredje måned etter at alle ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter er deponert.

4.12.4 Nye parter (artikkel 70)

Enhver stat kan bli part i avtalen etter invitasjon fra Den blandede komité og etter forhandlinger med de eksisterende partene.

4.12.5 Oppsigelse og opphør (artikkel 71)

Hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders skriftlig varsel til depositaren. Oppsigelsen skal tre i kraft den første dag i den sjette måneden etter at underrettingen ble mottatt av depositaren.

4.12.6 Ikrafttredelse (artikkel 72)

Frihandelsavtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Avtalen trer i kraft 1. januar 2003 for de parter som innen den tid har deponert sine ratifikasjons- eller godkjennelsesinstrumenter, forutsatt at Singapore er blant de som har gjort dette. For en part som deponerer ovennevnte instrument etter 1. januar 2003, trer avtalen i kraft på den første dag i den tredje måned etter at instrumentet er deponert, forutsatt at avtalen på det tidspunkt har trådt i kraft for Singapore. Dersom en parts interne prosedyrer tillater det, kan avtalen anvendes midlertidig i en periode fra 1. januar 2003.

4.12.7 Depositar (artikkel 73)

Den norske regjering er avtalens depositar. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsinstrument, om ikrafttredelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 69. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.

4.13 Den bilaterale landbruksavtalen

I de bilaterale landbruksforhandlingene har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Singapore inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og singaporsk side og opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Fra norsk side har en innrømmet Singapore tollfri adgang for en rekke planter og plantedeler, frukt og grønnsaker, blomster, visse oljer, tobakk, drikkevarer samt bearbeidede landbruksvarer av frukt og grønnsaker. Singapore tilstår tollfri adgang for alle landbruksvarer med opprinnelse i Norge. Avtalen inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå utvikling i handelen med landbruksvarer.

Den bilaterale landbruksavtalen er ikke en integrert del av frihandelsavtalen, men utgjør en del av de juridiske instrumentene som oppretter frihandelsområdet mellom EFTA-statene og Singapore. På denne måten tilfredsstilles kravet i artikkel XXIV i GATT om at en frihandelsavtale skal omfatte den alt vesentlige delen av samhandelen.