2 Frihandelsforhandlingene mellom EFTA og Singapore. Bakgrunn og gjennomføring

2.1 Bakgrunn

Det bærende prinsipp i EFTA-statenes frihandelspolitikk har vært parallellitet med EU. EFTA-statene har behov for å ha handelsbetingelser på tredjelandsmarkeder som er likeverdige med hva hovedkonkurrentene i EU har. Parallellitetspolitikken har sitt grunnlag i EFTA-ministrenes erklæring fra Bergen i juni 1995. I forbindelse med forhandlingene med Singapore aksepterte Norge imidlertid at EFTA avvek fra parallellitetsprinsippet på grunn av landets betydning som marked for norske varer, tjenester og utenlandsinvesteringer.

Gjennom Bergen-erklæringen ble EFTAs tredjelandssamarbeid utvidet til også å gjelde land og regioner utenfor Europa. På EFTAs ministermøte i desember 2000 ble det besluttet at det skulle gjennomføres forberedende samtaler med Singapore. Avtalen har betydning utover videreutviklingen av det bilaterale samarbeidet, ettersom Singapore kan fungere som døråpner til resten av regionen. Singapores betydning som handelspartner skyldes både landets sterke økonomi og dets posisjon som en sentral økonomisk inngangsport til Sørøst-Asia.

Foruten å være EFTAs andre oversjøiske avtale og den første i Asia utenom Midtøsten, er avtalen med Singapore en av de mest omfattende frihandelsavtalene. Både omfang og forpliktelser går utover den tilsvarende frihandelsavtalen EFTA inngikk med Mexico i 2000. I tillegg til tradisjonell frihandel med industrivarer, fiskeprodukter og bearbeidede landbruksvarer, sikrer avtalen liberal markedsadgang for partenes tjenesteytere, fremmer og beskytter investeringer mellom partene og pålegger dem forpliktelser vedrørende offentlige anskaffelser.

EFTA-statene har i praksis allerede tollfri adgang for de aller fleste eksportvarer, inklusive fisk og fiskeprodukter, på Singapores marked. Singapores nullsatser er imidlertid såkalte ’anvendte tollsatser’ som ensidig kan endres. Landets ’bundne’ tollsatser, det vil si tollsatser som er bundet i WTO, ligger stort sett på enten 10% eller 6%. Frihandelsavtalen innebærer at Singapores nulltollsatser bindes. Dette gir med andre ord EFTA-statene rettslig sikkerhet for at deres eksport til Singapore fortsatt vil være tollfri.

2.2 Forhandlingsprosessen

For å vurdere grunnlaget for forhandlinger om en frihandelsavtale ga EFTAs ministermøte i Genève 12. desember 2000 klarsignal til forberedende samtaler med Singapore. Under samtalene i Genève i mars 2001 ble det klart at et felles grunnlag for forhandlinger var til stede. Så vel Singapore som EFTA-statene ønsket seg en ambisiøs avtale i tråd med WTOs regelverk.

Den daværende regjeringen besluttet å åpne forhandlinger våren 2001. Forhandlingene har foregått på embetsnivå i Genève, Oslo og Singapore i perioden fra 2. juli 2001 til 7. mars 2002. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av fellesposisjoner.

Sveits har ledet EFTA-siden i forhandlingene, og Nærings- og handelsdepartementet har ledet den norske delegasjonen. Landbruksdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Singapore. Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og andre berørte departementer har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forhandlingene om investeringer. Utenriksdepartementet har videre deltatt i forhandlingene med juridisk ekspertise.

På norsk side har sentrale spørsmål blitt avklart gjennom løpende kontakt mellom berørte departementer og i en egen intern referansegruppe for spørsmål i forbindelse med EFTAs tredjeland. Gruppen, som ledes av Nærings- og handelsdepartementet, består ellers av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Helsedepartementet, Justisdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet, Konkurransetilsynet, Patentstyret og Toll- og avgiftsdirektoratet,.

Et fullstendig avtaleutkast forelå 7. november 2001 etter avsluttende forhandlinger i Singapore. Norge kunne imidlertid ikke slutte seg til en parafering av avtalen, ettersom det var behov for å avklare på politisk nivå i Oslo en del spørsmål knyttet til ikke-handelsmessige hensyn, herunder menneskerettigheter. Regjeringen besluttet at utkastet til avtale ikke kunne aksepteres før problemer knyttet til menneskerettigheter og enkelte aspekter ved investeringskapittelet var løst. Med hensyn til investeringskapittelet dreide dette seg særlig om ivaretagelse av ikke-handelsmessige hensyn, herunder miljø. De andre EFTA-statene stilte seg bak Norges krav om å inkludere en referanse til menneskerettigheter i avtalen. Under den avsluttende gjennomgangen av avtalen i Singapore i mars 2002 aksepterte Singapore å inkludere en slik referanse i avtalens fortale, og enkelte norske krav i forhold til investeringskapittelet fikk også gjennomslag. Regjeringen godkjente teksten til avtalen i mars 2002, den ble parafert 11. april og underskrevet på EFTAs ministermøte på Egilsstadir på Island 26. juni samme år.

2.3 Handelsforbindelsene mellom EFTA-statene og Singapore og Norge og Singapore

2.3.1 Handelsforbindelsene mellom EFTA og Singapore

Samhandelen mellom EFTA-statene og Singapore har økt betraktelig de siste tre årene. Av EFTA-statene er Sveits den største handelspartneren til Singapore og står for den største delen av EFTA-statenes eksport til landet. De viktigste eksportproduktene fra Sveits til Singapore er ur, klokker, maskiner og kjemikalier. Fra Singapore importerer Sveits elektrisk utstyr, edelstener og metaller samt optiske instrumenter. Island eksporterer hovedsakelig optiske og medisinske instrumenter, leskedrikker og plastikkartikler, og importerer maskiner, elektrisk utstyr, farge- og blekemidler, samt kitt og blekk.

2.3.2 Samhandelen mellom Norge og Singapore

Samhandelen mellom Norge og Singapore har økt kraftig det siste tiåret, til tross for en nedgang i forbindelse med Asia-krisen i 1997 og 1998. Norges viktigste eksportvarer til Singapore er maskiner, skip og båter, optiske instrumenter, elektronisk utstyr, telekommunikasjonsutstyr, samt fisk og annen sjømat.

Etter EU er Øst-Asia i dag den viktigste regionen for norsk sjømateksport. Fersk oppdrettet laks, røkt laks og fryst laksefilet er de viktigste sjømatprodukter som eksporteres til Singapore. Handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og Singapore er relativt beskjeden, men frihandelsavtalen vil kunne bidra til å øke den norske sjømateksporten gjennom å sikre forutsigbare rammebetingelser.

Samhandelen var i 2001 på 3,27 milliarder kroner, hvorav eksport utgjorde 2,41 milliarder kroner og import 854 millioner kroner. Handelsbalansen har altså vært klart til fordel for norsk eksport.

De bilaterale forbindelsene mellom Norge og Singapore preges av stor næringsaktivitet. Det er registrert godt over 100 norske selskaper i Singapore, hvorav halvparten er knyttet til maritime tjenester eller petroleumsrelaterte aktiviteter. Singapore har en av de største konsentrasjonene av norske bedrifter utenfor Norge og utgjør Norges tredje viktigste marked i Asia. Flere norske bedrifter har etablert sine regionale hovedkontor i Singapore. De viktigste sektorene for samarbeid mellom Norge og Singapore, foruten den maritime, er IKT, energi og bioteknologi.

2.3.3 Den politiske og økonomiske utviklingen i Singapore

Singapores økonomiske utvikling har vært imponerende etter at landet ble selvstendig republikk i 1965. Singapore opplevde imidlertid kraftig økonomisk nedgang i 2001, i hovedsak som resultat av en negativ utvikling i internasjonal økonomi. Nedgangen illustrerer at Singapores svært åpne økonomi er sterkt avhengig av ytre forhold, og den negative utviklingen reflekterer spesielt avhengigheten av amerikansk økonomi. Den relativt svake økonomiske veksten i første halvår av 2002 skyldes først og fremst den svake globale økonomiske utviklingen. Den singaporske regjeringens hovedmålsetting er å stimulere til vekst og å sørge for at landet så raskt som mulig kan vise til solid og bærekraftig økonomisk utvikling. Etter et fall i brutto nasjonalprodukt (BNP) på 2% i 2001, ligger vekstanslagene for 2002 på rundt 3%.

Landets innenrikspolitiske situasjon preges av kontinuitet, stabilitet og forutsigbarhet. Styresettet kan karakteriseres som demokratisk, autoritært og næringslivsorientert. Regjeringspartiet befestet sin totalt dominerende posisjon ved å vinne valget i november 2001 med 75% av stemmene og fikk dermed 82 av 84 plasser i parlamentet.

Singapores betydning som maritimt senter tiltar, både når det gjelder havneutbygging, nasjonal flåte og bredden i skipsfartsmiljøet. Singapore har begrenset industri, men satser store ressurser på å utvikle kunnskapsbasert næringsvirksomhet for å være i forkant internasjonalt på dette området.

Myndighetene i Singapore betrakter handel og økonomisk samarbeid som avgjørende for nasjonal verdiskaping og internasjonal konfliktforebygging. Landet er en sterk tilhenger av et liberalt internasjonalt handelsregime og deltar aktivt i WTO. Singapore arbeider også parallelt med å etablere stadig flere bilaterale handelsavtaler og har allerede inngått avtale med New Zealand og Japan. Forhandlingene om bilaterale frihandelsavtaler med USA og Australia er i en sluttfase, og forhandlinger pågår med Mexico og Kina. Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd fra januar 2001 til desember 2002 er høyt prioritert. I utenrikspolitikken fokuseres det på styrking av regionale organisasjoner som Association of South-East Asian Nations (ASEAN), Asia Regional Forum (ARF), Asia-Europe Meeting (ASEM) og Asia-Pacific Economic Co-operation (APEC).