3 Sandefjord skifteretts beslutning 13. november 2001

Sandefjord skifterett gjør vitterlig

År 2001, den 13. november ble rett satt i Sandefjord tinghus.

Dommer: Sorenskriver Knut Rønning

Protokollfører: Dommeren

Sak: Anders Jahres dødsbo

Saken gjelder: Offentlig skifte av insolvent dødsbo

Det ble avsagt slik

Beslutning:

Anders Jahre døde den 26. februar 1982. Den 6. april 1982 ble det åpnet offentlig skifte i hans dødsbo. På bakgrunn av votering i skiftesamling den 3. mai 1994, besluttet skifteretten den 5. mai 1994 at boet skulle ta ut søksmål i utlandet med sikte på å bringe ytterligere midler inn i dødsboet. Senere har søksmålene blitt justert og endret, og det er tatt ut nye stevninger. I dag er boet involvert i tre tvister: Sak ved Sandefjord byrett mot Lazard, Kindersley og Bettum, sak ved domstolen på Cayman Islands om rettigheter til midler som utspringer fra Continental Foundation og ankesak ved Agder lagmannsrett mot Forrester Maritime angående en aksjepost i Bulls Tankrederi. Hovedforhandling i førstnevnte sak er berammet til januar 2002.

Den 3. oktober 2001 inngikk bobestyreren, Even Wahr-Hansen, forlik med Lazard LLC og Robert Hugo Molesworth Kindersley. I avtalens klausul 2 litra d fremgår det at det er et «condition precedent» at skifteretten innen 42 dager fra 3. oktober 2001 godkjenner avtalen på vegne av boet.

Det ble avholdt skiftesamling til behandling av spørsmålet den 5. november 2001. Boet behandles som et insolvent dødsbo, og det er fast praksis i boet at loddeierens representant og representanter for alle kreditorene deltar i skiftesamlingen. Forut for skiftesamlingen hadde bobestyreren avgitt følgende anbefaling:

«Jeg anbefaler forliket med Lazard Bank og Hugo Kindersley på forliksavtalens betingelser.»

Advokat Truls Leikvang representerte loddeieren, Bess Jahre. Han ga uttrykk for følgende syn:

Loddeierens beslutning var at boet ikke skal akseptere forliksavtale som foreslått av bobestyrer. Han henviste til den begrunnelse som er gitt i hans brev av 2. november 2001.

Advokat Nils Gregusson, som representerer kreditoren Anders Jahre AS, gikk imot at det ble inngått delforlik i saken. Han mente det ville være en bedre løsning å presse frem et globalt forlik.

Rådmann Geir Ustgård, avdelingsdirektør Peder Berg og regjeringsadvokat Bård Tønder gikk på vegne av skattekreditorene, Finansdepartementet og Justisdepartementet inn for det forliket som var anbefalt av bobestyreren.

Hovedtrekkene i avtalen er følgende: Lazard og Kindersley skal betale til boet USD 41 500 000 samt GBP 170 000. Sistnevnte beløp representerer refusjon av saksomkostninger boet tidligere har betalt de angjeldende parter i forbindelse med et søksmål boet anla i England. Beløpet inkluderer USD 23 645 498 som, med tillegg av renter, tilsvarer et beløp som ble satt av i 1975 for oppfyllelse av finansieringen av Sandefjord rådhus. Dette innebærer at boet får tilført ca NOK 369 633 000 basert på dagens kurser den 12. november 2001. Rettssaken ved Sandefjord byrett ved Drammen byrett som settedomstol vil bli hevet mellom de respektive parter. Boet forplikter seg til, med enkelte unntak, å holde Kindersley og Lazard skadesløse for krav som måtte bli fremmet mot dem som følge av boets øvrige prosesser. Boets forpliktelser på dette området skal garanteres av den norske stat. Lazard vil dessuten gi boet tilgang til det de har av dokumenter som angår spørsmål reist i prosessen på Cayman Islands. Lazard erklærer at banken ikke har noen interesser i Bulls Tankrederi AS, og avgir også en erklæring overfor boet om eierforholdet i Continental Trust Company. For nærmere detaljer vises det til teksten i avtalen.

Bobestyreren har opplyst at det parallelt har vært forhandlet om et forlik som også omfattet partene som er involvert i saken på Cayman Islands (Monsen-gruppen og Aal Foundation-gruppen). Forutsetningen for dette var at en avtale måtte være på plass innen 1. november 2001. Inntrådte denne forutsetningen, skulle vederlaget Lazard og Kindersely skulle betale bli justert noe ned. Bobestyreren har opplyst at det ikke har vært mulig å nå et forlik med alle de involverte parter i saken på Cayman Islands innen fristen. Han vil ikke anbefale separat forlik med enkelte av disse som følge av de krav som i tilfelle vil bli stilt om skadesløserklæringer.

Det er på det rene at loddeieren og kreditorene er uenige om hvorvidt det forliket bobestyreren har inngått skal godkjennes.

Det rettslige utgangspunktet i denne situasjonen finnes i skifteloven § 19. Med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler, er skifteretten bundet av loddeiernes beslutning for så vidt de er enige og skifteretten ikke finner at beslutningen strider mot kreditorenes tarv. Bess Jahre er eneste loddeier i boet. Det som må vurderes, er da om hennes beslutning om ikke å inngå forlik med Lazard og Kindersley strider mot kreditorenes tarv.

Det er flere typer kreditorer i boet. Etter at alle midlene som opprinnelig var i boet hadde blitt brukt opp til advokatsalærer, har bobehandlingen vært finansiert av Justisdepartementet gjennom trekk på en særskilt statsgaranti. Pr. 15. oktober 2001 var det trukket NOK 133 317 578 på garantien. Pr samme dato var det anslagsvis påløpt ytterligere NOK 4 750 000 i ubetalte eller uavregnede salærer. Trekkene på statsgarantien forrentes. Beregnede renter utgjorde pr. 15. oktober 2001 NOK 31 333 762. Alle disse kravene er massekrav. Massekrav utgjorde pr 15. oktober 2001 NOK 169 401 340. I tillegg kommer salærer i forbindelse med drift siste måned.

Sandefjord kommune har beregnet størrelsen av skattekravet i boet inkludert renter pr. 30. november 2001. Beregningen har vært gjennomgått av advokat Knut Ro på vegne av boet. Han konkluderer i notat av 6. november 2001 slik:

«Skattekreditor har krav på renter av skattekravene før loddeieren få noen del av midlene etter Anders Jahre. Skattekravet inklusive renter utgjør pr. 30. november 2001 ca NOK 1 369 000.000.»

Anders Jahre AS (tidligere firmaet Anders Jahre) har fått godkjent en fordring stor kr. 425 444,16 i boet. Fordringen er senere redusert med kr. 50 000 ved motregning.

Advokat Knut Ro konkluderer slik i sitt notat med hensyn til dette kravet:

«Som nevnt i skiftesamlingen har også Anders Jahre AS krav på renter av sin fordring. (12 % renter av kr. 375 000 i 20 år utgjør nøyaktig 900 000 i renter).»

Denne fordringen utgjør etter dette pr. nå ca NOK 1 275 000.

Boet har inngått en avtale med en amerikansk forretningsmann (McKinnel) om at vedkommende skal motta 40 % av overskuddet boet får på sine prosesser for å fremskaffe midler fra utlandet. Beløpet er et vederlag for dokumenter og opplysninger fremskaffet gjennom vedkommende. Det må også tas hensyn til denne avtalen ved beregningen av hvor store midler det blir til fordeling som følge av inngåelse av forliksavtaler.

Når en ser bort fra avtalen med McKinnel, innebærer dette at loddeieren Bess Jahre først vil få utloddet midler dersom det pr i dag innkommer mer enn ca NOK 1 539 676 000 i boet. En slik løsning synes å være langt fra det som kan anses som realistisk selv ved et forlik som inkluderer samtlige aktører i saken.

Det bemerkes i denne sammenheng i tillegg at også Eikland AS pretenderer å være eier av midler i utlandet og har fremmet krav i konkurranse med boet på Cayman Islands. Eikland AS er rettsetterfølger av Kosmos AS, som nå er innfusjonert i Eikland. Det er opplyst at staten som kreditor i Jahre-boet var enig med Eikland AS om en fordelingsnøkkel for midlene på Cayman Islands dersom det denne høsten ble inngått forlik med aktørene der. Hvilken fordelingsnøkkel dette er, er ikke opplyst. Det må imidlertid legges til grunn at dette forholdet ytterligere reduserer Bess Jahres dekningsutsikter.

Advokat Leikvang har på vegne av Bess Jahre i hovedsak gjort gjeldende følgende:

Det er all grunn til å regne med at et globalt forlik lar seg inngå. Bobestyrer skulle ikke ha forhandlet parallelt om et delforlik. Utgangspunktet for et globalt forlik ville vært at boet fikk tilført USD 100 000 000 med tillegg av aksjer i Bulls Tankrederi til en verdi av ca USD 4 000 000. Eneste hindring for dette har vært begrensede finansielle ressurser hos Monsen-familien. Monsens finansielle ressurser har blitt forverret som følge av den seneste utviklingen innen verdensøkonomien. Aal Foundation har akseptert et globalt forlik. Forutsatt at en er villig til å forhandle om hvordan et forlik skal fordeles økonomisk hensett til Monsens finansielle problemer, er det grunn til å regne med at et globalt forlik vil kunne inngås. Gjøres ikke dette, må boet fortsette sine kostbare rettssaker på Cayman Islands og i Norge. Sakene er beheftet med betydelig usikkerhet, og fortsatte rettssaker vil påføre boet store kostnader. De eneste som vil ha fordel av å fortsette rettssakene, er boets advokater, idet bobehandlingen vil fortsette med flere titalls millioner kroner i utgifter hvert år. Det knytter seg også betydelig usikkerhet til de garantier boet må avgi som en forutsetning for et delforlik. Omfanget av ansvaret kan lett overstige det beløpet som boet får utbetalt. Dessuten vil presset mot Lazard forsvinne så snart et delforlik blir inngått. Det er derfor etter en samlet vurdering ikke økonomisk fornuftig å inngå et delforlik.

Bess Jahre mener også at boet ikke har rettslig adgang til å inngå et delforlik når det innebærer at boet pådrar seg ubegrenset garantiansvar overfor Lazard og Kindersley. Det foreligger heller ikke rettslig hjemmel til å tilsidesette loddeierens beslutning i dette tilfellet.

Leikvang har videre anført at bobestyrer har overskredet sine fullmakter ved å inngå forliket av 3. oktober 2001. Utgangspunktet har hele tiden vært et globalt forlik, og når bobestyrer ved et delforlik vanskeliggjør dette, overskrider han sine fullmakter. Bobestyrer har heller ikke konferert med skifteretten før forliket ble undertegnet. Dessuten unndrar bobestyreren opplysninger for loddeieren som gjør at loddeieren ikke har muligheter til å ta en beslutning på selvstendig grunnlag.

Det er videre anført at et globalt forlik vil kunne avslutte bobehandlingen. Det kan da innen overskuelig tid skapes endelig ro omkring Anders Jahres ettermæle.

Det anføres at det også er juridiske svakheter ved avtalen som gjør at den ikke bør inngås. Bl.a. er bobestyreren gjort til part i avtalen. Bobestyreren har ingen rettslig funksjon i boet og har derfor intet i avtalen å gjøre. Bobestyrer har heller ikke fullmakt til å inngå avtalen, slik han har garantert.

Loddeieren mener at det eneste riktige i dagens situasjon er å få avsluttet bobehandlingen ved å inngå et globalt forlik. Det foreligger verken grunnlag eller rettslig adgang til å tilsidesette loddeierens beslutning om at boet ikke skal inngå et delforlik med Lazard. For øvrig vises det til det som er uttalt i advokat Leikvangs brev av 2. november 2001.

I skiftesamlingen den 5. november 2001 ble det satt en frist til 13. november 2001 kl. 16.00 for uttalelse dersom det skulle foreligge muligheter for et globalt forlik. Etter skiftesamlingen har bobestyrer forelagt spørsmålet på nytt for Lazard, som i mail av 8. november 2001 via sin advokat har svart slik:

« . . ., Lazard notes with great concern the approach taken by Mrs Jahre and Anders Jahre AS. As you know, Lazard devoted very considerable energies throughout the year to date in trying to acheive a global settlement of this dispute, recognising the many advantages this could bring to all parties. However, it became absolutely clear that such a global settlement at the figure required by the Estate would not be possible, since the Monsen and Aal parties were apparantly unable to subscribe their share. It was in those circumstances that Lazard turned its attention to the Bilateral settlement with the Estate. We have sought particularly to ensure that the settlement left the door open to a subsequent settlement with the other parties, and indeed, we believe the Bilateral Settlement will put pressure on the other parties to acheive a global settlement. However, we are convinced that the Bilateral Settlement is the only realistic prospect for a settlement in the near future which would contribute a substantial sum to the Estate. . . .»

Det har ikke kommet inn andre henvendelser i saken innen fristens utløp.

Etter en samlet vurdering har skifteretten blitt stående ved at forliksvtalen med Lazard og Kindersley bør godkjennes. Det er på det rene at selv et forlik på USD 100 000 000, som var antydet ramme for et globalt forlik, med tillegg av verdiene av en aksjepost i Bulls Tankrederi og refusjon av saksomkostninger betalt av boet i forbindelse med prosessen i England, langt fra vil gi noen dekning til loddeieren. Det må derfor være på det rene at det under alle omstendigheter er fullstendig urealistisk at Bess Jahre vil få noen dekning etter at kreditorene har fått sitt. Bobehandlingen handler derfor i realiteten om å skaffe kreditorene maksimal dekning.

Skifteretten er enig med Bess Jahre og Anders Jahre AS i at den beste løsningen ville vært et globalt forlik som avsluttet saken. Boet har til nå brukt nærmere NOK 200 000 000 til advokater, og utgiftene vil fortsette så lenge prosessene går videre. Slik saken har blitt lagt opp av bobestyreren og slik Monsen-familien har stilt seg, er imidlertid denne løsningen ikke i havn. Det eneste en nå har å ta stilling til, er om den inngåtte avtalen skal godkjennes eller ikke. Gjennom avtalen får boet tilført et stort pengebeløp som langt overstiger de omkostningene boet har hatt. Dette vil gi en vesentlig dekningsutsikt for kreditorene. De kreditorene som har de største fordringene i boet, har også gått inn for forliket. Fristen for å godkjenne forliket er 14. november 2001. Om godkjennelse ikke gis innen denne fristen, vil ikke avtalen lenger være bindende for Lazard og Kindersley. Skifteretten finner på denne bakgrunn at loddeierens votum må settes til side av hensyn til kreditorenes tarv.

For så vidt angår den rettslige adgangen til å treffe slik beslutning, bemerkes det at de garantier boet og staten avgir ikke vil få noen økonomiske konsekvenser for Bess Jahre. Som det fremgår av det ovenstående, vil det ikke kunne redusere hennes arvelodd. Garantiene kan heller ikke påføre Bess Jahre økonomisk ansvar. Boets ansvar er i praksis begrenset til boets midler. Eventuelt ansvar ut over dette vil påhvile den norske stat. Retten kan derfor ikke se noen rettslige hindringer for å godkjenne forliket.

Når det gjelder Bess Jahres krav om innsyn i alle boets dokumenter, foreligger det en tvist mellom henne og bobestyreren. Skifteretten må ta stilling til dette i en separat avgjørelse. Det er imidlertid ikke tid til å få dette rettskraftig avgjort før fristen for å godkjenne forliket går ut 14. november 2001. Skifteretten kan imidlertid ikke se at dette har betydning all den tid det nå er helt på det rene at Bess Jahre ikke vil få noen arvelodd.

For så vidt gjelder de enkelte klausuler i avtalen, er det ikke mulig å reforhandle disse nå. Skifteretten må ta stilling til om den avtalen som foreligger skal godkjennes eller ikke. Skifteretten kan imidlertid ikke se noen tungtveiende grunner til ikke å godkjenne avtalen på bakgrunn av klausulenes utformning, og finner ikke grunn til å drøfte dette nærmere. Hva angår anførselen om at bobestyreren har overskredet sine fullmakter, får heller ikke dette betydning, idet skifterettens samtykke er en forutsetning for forliket. Dette samtykket er først gitt etter at loddeieren og samtlige kreditorer har uttalt seg.

Forliksavtalen av 3. oktober 2001 blir etter dette å godkjenne med hjemmel i skifteloven § 19.

Slutning:

Forliksavtale av 3. oktober 2001 mellom Anders Jahres dødsbo, Lazard LLC og Robert Hugh Molesworth Kindersley godkjennes på vegne av Anders Jahres dødsbo.

Retten hevet

Knut Rønning

Sorenskriver