1 Innledning
Kommunal- og arbeidsdepartementet legger med dette fram en stortingsproposisjon om samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.
Forslaget til regelverk er utarbeidet innenfor forslaget til bevilgning i kap 580 i St.prp.nr.1 (1996-97) Kommunal- og arbeidsdepartementet og kap 665 i St.prp.nr.1 (1996-97) Sosial- og helsedepartementet. Samlet forslag til bevilgning blir 1 369 mill kroner.
Stortinget har ved flere anledninger påpekt hensiktsmessigheten av en samordning, eventuelt en sammenslåing, av de to bostøtteordningene. I behandlingen av St.meld.nr. 34 (1988-89), Boligpolitikk for 90-årene, jf. Innst.S.nr.297 (1988-89) uttalte Kommunalkomiteen:
«Komiteen mener prinsipielt at det vil gi den mest målrettede utnyttelsen av de statlige støtteordningene å slå sammen de to nåværende bostøtteordningene til en ordning.»
Stortinget har ved senere anledninger også uttrykt ønske om en samordning av Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning, sist i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr. 35 (1994-95), Velferdsmeldingen, jf. Innst.S. nr. 180 (1994-95) hvor flertallet i Sosialkomiteen uttaler:
«Komiteens flertall mener at det er riktig å samordne Husbankens bostøtteordning og Sosialdepartementets botilskuddsordning, men forutsetter at det også etter samordningen må det være de som trenger ordningen mest som får mest støtte.»
Departementene har i de to siste statsbudsjettene varslet Stortinget om at det har vært jobbet med et forslag til regelverk for samordning. I tillegg argumenterte Regjeringen for fordelene ved en slik samordning i Regjeringens langtidsprogram 1994-97, jf. St.meld.nr. 4 (1992-93), hvor det står:
«En styrking og effektivisering av bostøtteordningene, eventuelt også en bedre samordning med Sosialdepartementets botilskuddsordning, vil gi grunnlag for å møte husholdningenes boutgiftsproblemer på en mer rasjonell og effektiv måte.»
I tillegg har flere offentlige utvalg tatt opp problemstillingen og sett hensiktmessigheten av at målgruppene får en ordning å forholde seg til, bl.a. NOU 1992: 1, Gjærevollutvalget.
Bakgrunnen for at så mange har tilrådd en sammenslåing av ordningene er at både Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning går til å dekke boutgifter for husstander med lave inntekter. For en stor del er målgruppene felles for de to ordningene. Til tross for dette er regelverkene for ordningene til dels svært ulike. Dette innebærer at en samordning vil gi omfordelingseffekter.
Etter departementets vurdering vil forslaget til regelverk som er beskrevet under bidra til å styrke bostøtten som et effektivt virkemiddel både i inntektspolitikken og i boligpolitikken. Samordningsforslaget fører til en sterkere konsentrasjon av støtte mot de med kombinasjon av høye, men nøkterne boutgifter og lave inntekter.
Departementets forslag til samordning har vært ute på en bred offentlig høring for å sikre en god drøfting før det endelige forslaget fremmes for Stortinget. Departementene har for en stor del tatt hensyn til høringsinstansenes merknader ved utarbeidelsen av det endelige forslaget til regelverk, jf. punkt 4 under.
Forslaget til stortingsvedtak er mer omfattende enn dagens stortingsvedtak for Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.
Når det gjelder Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er forslaget til stortingsvedtak i tråd med de øvrige låne- og tilskuddsordningene i Husbanken. Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at Stortinget vedtar hovedlinjene i ordningen, mens departementet i forskriftsform utarbeider detaljene i regelverket i tråd med stortingsvedtaket.