4 Høringsuttalelser

En arbeidsgruppe med medlemmer fra Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet utarbeidet en rapport om samordning av de statlige bostøtteordningene. Rapporten ble sendt på høring 28. juni med høringsfrist 30. september.

Det kom inn uttalelser innen høringsfristen fra Husbanken, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Norsk pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norsk handikappforbund (NHF), Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL), Bergen kommune, Trondheim kommune, Norsk boligbyggelags landsforbund (NBBL), Rådet for funksjonshemmede, Statens eldreråd, Kommunenes sentralforbund (KS) samt fra fylkesmennene.

Nedenfor gis en oversikt over hovedsynspunktene fra de respektive høringsinstansene utfra følgende disposisjon:

• Generelt om samordning av de to bostøtteordningene

• Administrasjon

• Bostøtteberegning

• Bevilgningsform

• Omfordelingseffekter

Generelt om samordning av de to bostøtteordningene

I rapporten som ble sendt på høring ble det tilrådd en samordning med ett regelverk for alders-, uføre- og etterlattepensjonister og ett regelverk for barnefamilier.

Alle høringsinstansene, med unntak av Norsk pensjonistforbund og Statens eldreråd er positiv til en samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

I høringsuttalelsene blir det påpekt at én ordning rettet inn mot de ulike målgruppen er mer brukervennlig enn dagens to ordninger. Av organsisasjonene som representerer brukerne av ordningene er både FFO og Norsk handikappforbund positive til og ser behovet for en samordning av de to bostøtteordningene. I FFO´s høringsuttalelse heter det:

«Det er en kjensgjerning at to bostøtteordninger har bidratt til å skape forvirring og uklarhet for brukere, i tillegg til at det også har virket administativt uryddig. En bostøtteordning vil sannsynligvis bli mer brukervennlig.»

Norges handikapforbund skriver i sin høringsuttalelse:

«Norges handikapforbund er positiv til en samordning av KAD´s bostøtteordning og SHD´s botilskuddsordning under forutsetning av at konsekvensene fører til økt støtte for dem med høyest bokostnader og lave og middels inntekter... Vi er enig i departementenes vurdering i at to såpass like ordninger med fordel kan samordnes fordi det både vil gi brukerne bedre oversikt, og en kan lettere vurdere bostøttenes funksjon»

NHF etterlyser, til tross for at de er enig i prinsippene for samordning, en egen bostøtteordning for funksjonshemmede i og med at de mener at det er kunstig at eldre og funksjonshemmede sammenholdes i et bostøtteperspektiv. Rådet for funksjonshemmede deler dette synspunktet.

Flere av høringsinstansene påpeker det problematiske i å samordne to såvidt forskjellige regelverk, men til tross for dette ser de behovet for en samordning. Husbanken som i dag administrerer både Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning skriver i sin høringsuttalelse:

«På tross av disse prinsipielle og praktiske forskjeller (dvs regelverk og målsetting i ordningene) er Husbanken som forvalter av begge ordningene enig i motivasjonen for samordning av de to ordningene som framkommer i høringsbrev og - rapporten....... Husbanken ønsker en ytterligere vektlegging av boligpolitiske målsettinger og mener det bør stilles krav til boligen for alle brukergrupper. Husbanken mener imidlertid det bør gjøres unntak for arealkravet for husbankfinansierte omsorgsboliger.»

Landsorganisasjonen (LO) skriver i sin høringsuttalelse:

«LO ser behovet for en samordning av de to bostøtteordningene for pensjonister med sikte på en mer hensiktsmessig bruk av ordningene. Etter LOs syn må imidlertid den nye ordningen i større grad framstå som et inntektspolitisk virkemiddel rettet mot pensjonister med lave inntekter.»

Alle Fylkesmannsembetene og kommunerepresentantene er positive til og ser behovet for samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

Norsk pensjonistforbund og Statens eldreråd er de eneste høringsinstansene som er uenig i høringsrapportens konklusjon om behovet for en samordning av de to bostøtteordningene. NPF skriver i sin høringsuttalelse:

«Norsk pensjonistforbund avviser forslaget til samordning mellom Husbankens bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. Etter Norsk pensjonistforbunds oppfatning er Husbankens bostøtteordning et boligpolitisk tiltak og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning et fordelings- og sosialpolitisk virkemiddel for pensjonister med lave inntekter. En samordning av de to ordningene, etter de linjer som er trukket opp, vil innebære at nyordningen i høyeste grad vil være usolidarisk og ramme store grupper som i dag får støtte fra en eller begge ordningene, og som i framtiden vil få denne hardt tiltrengte støtte redusert eller endog fjernet.»

Administrasjon

Med en administrativ samordning menes i høringsrapporten både at samme statlige instans administrerer ordningene (Husbanken) og at støttenivået utmåles maskinelt.

De som i hovedsak er berørt av endringene i administrativ praksis er Husbanken og kommunene. I tillegg vil også brukerne og fylkesmannsembetene bli berørt.

Fylkesmennene er enstemming i sin vurdering av at samordningen gir en administrativ gevinst og har ingen innvendninger mot at de blir fratatt den administrative praksis de har i dag.

Kommunerepresentantene er også enstemmig positiv til endringen i administrativ praksis. Blant annet uttaler Bergen kommune i sin høringsuttalelse:

«Bergen kommune ser positivt på forslaget til samordning av KADs og SHDs bostøtteordning. Det vil medføre en forenkling av den kommunale administrasjonen av ordningene, samt gi en mer rettferdig fordeling av midlene enn i dag.»

Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL) uttaler:

«KBL anser det som positivt at det nå utarbeides en administrativt enklere modell for brukerne av de statlige bostøtteordningene. Kommunene har ventet på den bebudede endringen i flere år, og det er derfor gledelig at den nå endelig finner sted. Endringen vil gjøre det enklere for søkerne som bare får en ordning å forholde seg til, samtidig som det vil lette arbeidet i kommunene. For mange kommuner har SHDs ordning vært tung å administrere.»

Husbanken ser også positivt på endringen i administrativ praksis på egne vegne og kommunenes vegne og uttaler:

«Husbanken ser ut fra administrative hensyn positivt på en samordning.»

Ingen av brukerorganisasjonene, med unntak av FFO, uttaler seg om forslaget til endringer i administrativ praksis. FFO skriver:

«I dag må mange som søker om Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning henvende seg til kommunens sosialkontor. En samordning av de to ordningene vil bety at alle søker på samme vilkår, som igjen kan føre til at flere vil søke. En forutsetning for at flere vil søke om bostøtte er at det blir utarbeidet god og oversiktlig informasjon om den nye ordningen.»

Bostøtteberegning

Det nye regelverket for alders-, etterlatte- og uførepensjonister er basert på regelverket både til Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og til Sosialdepartementets botilskuddsordning. Både med hensyn til beregningsrutiner, inntekter og boutgifter, med unntak av utgifter til lys og varme, legges Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordnings regelverk til grunn.

For gruppen som har inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent tilrås det i høringsrapporten at en fortsatt legger utgifter til lys og varme til grunn, siden denne utgiften utgjør en betydelig andel av boutgiftene for målgruppene.Departementet vil tilrå at en har tre utbetalinger i året på lik linje med Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning i dag.

I all hovedsak er det brukerorganisasjonene, LO og Husbanken som har kommet med konkrete innspill vedrørende utmåling av støttenivå i forslaget til ny bostøtteordning. Nedenfor følger en gjennomgang av høringsinstansene hovedsynspunkter når det gjelder høringsrapportens forslag til regelverk for beregning av bostøtte.

Øvre grenser for boutgifter

Arbeidsgruppen foreslår at en setter øvre grenser for boutgifter lik dagens grenser i Husbankens bostøtteordning påplusset nivået for sjablonen for lys og brensel.

Flere av høringsinstansene er skeptisk til satsene for de øvre grensene for boutgifter.

Norsk pensjonistforbund går lengst i å avvise forslaget til satser for boutgiftstak og sier i sin høringsuttalelse:

«Ved forslaget til boutgiftstak er dette satt på et nivå som kan medføre at pensjonister ikke kan godskrives boutgifter ved en vanlig husbankfinansiert bolig.»

NHF sier at en bør se nærmere på årsaken til at enkelte husholdninger har høye boutgifter før en setter absolutte krav gjennom boutgiftstak. Årsaken kan f.eks. være at husholdningen har funskjonshemmede som krever spesialtilpasning av boligen og dermed økte boutgifter. FFO bruker samme argumentasjon og etterlyser muligheten for individuell behandling hvor man vurderer alternativ boligmasse i kommunen.

Husbanken foreslår at boutgiftstaket heves med sjablonen for lys og varme tilsvarende arbeidsgruppens forslag, men at sjablonen avtar med økende inntekt, tilsvarende trappen i dagens botilskuddsordning.

Flere av kommunene, både Trondheim og Bergen, mener at forslaget til boutgiftstak ligger for lavt. Bergen kommune sier i sin høringsuttalelse:

«Bergen kommune foreslår at alle 1 personshushold som kommer inn under den nye bostøtteordningen for alders-, uføre- og etterlattepensjonister får samme kostnadstak som en 2 persons-husstand, det vil p.t. si kr 45 000 pr. år.»

Minsteutbetalingen

Arbeidsgrupperapporten tilrår en minsteutbetaling av bostøtte på 600 kroner. Dette er en heving utover nivået i dagens botilskuddsordning som er 300 kroner, mens en reduksjon i forhold til Husbankens bostøtteordning som i dag er på 2 000 kroner.

Norsk pensjonistforbund, LO, NHF og Husbanken kommenterer dette spørsmålet i sin høringsuttalelser.

Norsk pensjonistforbund og LO er uenig i en slik heving av minstebeløpet og mener at en slik reduksjon av støttenivå for pensjonister med så lave inntekter betyr meget for den enkelte.

LO sier i sin høringsuttalelse:

«Grensen for laveste årlige utbetaling bør ikke endres vesentlig. LO ser imidlertid at det kan være lite hensiktsmessig å betale ut relativt små beløp. Det bør derfor vurderes om beløpet bør justeres i tråd med den generelle prisutviklingen i samfunnet. Beløpet på 300 kroner har stått fast siden 1992. En økning til 600 kroner som foreslått er etter LO´s syn en for stor økning. Beløp i størrelsesorden 400-500 kroner er av betydning, særlig for minstepensjonister.»

Norsk handikappforbund er imidlertid positiv til en slik økning av minsteutbetalingen og sier:

«I ny bostøtteordning foreslår departementet endringer i egenandelsbeløpet fra kr 2 000,- i KADs ordning og kr 300,- i SHDs ordning til kr 600,- i den nye ordningen. I seg selv er dette en positiv utvikling og en nødvendighet for å bevare elementer fra begge ordningene.»

Husbanken mener derimot at en bør øke minsteutbetalingen til 1 000 kroner.

Rimelig boutgift

Høringsrapporten foreslår at en rimelig boutgift starter på 20 prosent av inntekten (for 1-personshushold er 60 000 kroner startinntekten) deretter økende med 0,2 prosentpoeng pr. 1 000 kroner i inntektsøkning.

Det er bare Norsk pensjonistforbund, LO og KBL som kommenterer dette i sine høringsuttalelser.

Norsk pensjonistforbund sier i sin høringsuttalelse at:

«Norsk pensjonistforbund mener at alle med rett til botilskudd for pensjonister etter dagens ordning fortsatt må ha denne rettighet. En rimelig boutgift for pensjonister med lave pensjoner må fortsatt settes til 15 prosent.»

KBL er også inne på det samme i sin høringsuttalelse.

Formuestillegget

Høringsrapporten tilrår at en tar hensyn til formue med fratrekk fra rimelig formue knyttet til bolig ved fastsetting av husstandens inntektsgrunnlag som i dagens regelverk i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning.

Både Norsk pensjonistforbund og NHF tar avstand fra dette i sine høringsuttalelser og mener at en stor del av formuen er ikke-likvid og derfor ikke bør inngå i husstandens inntektsgrunnlag. Dette blir støttet av LO som blant annet skriver:

«LO kan ikke godta at formue utover det som i dag tas med i inntektsgrunnlaget i SHDs botilskuddsordning, trekkes inn. Det vises til at avkastning på formue og fordel av å bo i egen bolig der tas med i inntektsvurderingen. En ytterligere utvidelse kan ha utilsiktede konsekvenser. Særlig skeptisk er LO til å trekke boligformuen sterkere inn.»

Bevilgningsform

Arbeidsgruppen foreslår at bevilgningen til ordningen for alders-, uføre- og etterlattepensjonister blir gitt som en rammebevilgning, mens bevilgningen til barnefamilier blir gitt som en overslagsbevilgning.

Alle høringsinstansene som berører temaet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Bergen kommune, Trondheim kommune, Norsk pensjonistforbund, Husbanken, Norsk handikappforbund, Landsorganisasjonen, samt en del av fylkesmennsembedetene mener at bevilgningen til alders-, uføre- og etterlattepensjonister bør gis som en overslagsbevilgning.

Hovedargumentet er at en overslagsbevilgning har mer preg av rettighetsbasert ordning og dermed øker stabiliteten og forutberegnligheten. Dette innebærer at utbetalingen til den enkelte ikke svinger i stor grad med etterspørselen etter ordningen.

LO er representativ for høringsinstansene når de skriver

«Det er vanskelig å forstå hvorfor bostøtten til barnefamilier skal gis som en overslagsbevilgning, mens ordningen for pensjonister skal gis som en rammebevilgning. LO har i mange år i forhandlinger/drøftinger med regjeringen krevd at dagens ordning under SHD bør være en overslagsbevilgning. Sekundært at dekningsprosenten heves gjennom økt bevilgning.

Endringen vil i så måte ikke føre til noen bedring. Resultatet kan kanskje bli tvert om. Det nye opplegget innebærer enklere og mindre stigmatiserende søkerprosess idet sosialkontoret ikke lenger vil forestå utbetalingen. Dette kan tale for flere søkere. Med den bevilgningsform som foreslås vil i så fall dekningsprosenten reduseres. Dette gir stor usikkerhet for den enkelte mht stønadsbeløp. Manglende forutsigbarhet er en betydelig ulempe for brukerne. Etter LOs syn bør bostøtteordningen utformes slik at den enkelte får det de har krav på. Dette kan gjøres ved at bevilgningsformen gis som en overslagsbevilgning. Denne bevilgningsform vil også medføre betydelig administrativ forenkling.»

Omfordelingseffekter

Høringsrapporten skisserer en ny bostøtteordning for alders-, uføre- og etterlattepensjonsiter i tråd med de avgrensninger og satser som er skissert. Samordningsforslaget får fordelingskonsekvenser for de som i dag mottar støtte. Blant annet fører det til en økt konsentrasjon av støtte for de som har kombinasjonen av lave inntekter og høye boutgifter( under de skisserte forslag til boutgiftstak). Forslaget til ny bostøtteordning fører til en reduksjon av støtte til de som har meget høye boutgifter og i dag får støtte fra SHDs botilskuddsordning hvor det ikke settes øvre grenser for boutgifter. Videre vil forslaget gi en mindre reduksjon av støtte til de med lave boutgifter, under 20 000 kroner, og en reduksjon av støtte til de som mottar støtte fra begge ordningen samtidig og som i dag etter departementets vurdering får en betydelig overkompensasjon.

Flere av høringsinstansene er opptatt av omfordelingseffektene. Årsakene til omfordelingen kan i all hovedsak tilbakeføres til de punktene som er beskrevet over og høringsinstansenes uttalelser til disse.

Sammendrag av høringsuttalelsene

Høringsinstansene, med unntak av Norsk pensjonistforbund og Statens eldreråd, er postiv til høringsrapportens skisse til regelverk for en samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

De som i dag administrerer ordningen er svært positive til den administrative forenkling som ligger i høringsrapportens forslag. Dette gjelder både kommunene, fylkesmennene og Husbanken. Det blir også påpekt både fra FFO og NHF at ordningen blir enklere for brukerne av ordningen blant annet som følge av det er ett kontor i kommunen som administrerer ordningen.

De innvendinger som er kommet går i hovedsak på fordelingseffekter og de ulike komponenter i regelverket, hvilket var i tråd med intensjonene ved høringsrunden. Departementet har hatt svært god nytte av dette i arbeidet med nytt regelverk for bostøtte til alders-, uføre- og etterlattepensjonister, jf. omtalen under.