3 Forslag til samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementet

Det er vurdert flere mulige samordningsalternativ for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. Etter en samlet vurdering vil departementene tilrå en administrativ samordning med ett regelverk for alders-, uføre- og etterlattepensjonister samt de øvrige pensjonsmottakere beskrevet i tabell 3, og ett regelverk for barnefamilier. Med en administrativ samordning menes både at samme statlige instans administrerer ordningene (Husbanken) og at støttenivået utmåles maskinelt.

En slik samordning vil ha flere fordeler sammenlignet med dagens ordninger. Brukerne vil nyte godt av at de bare har en ordning å forholde seg til. Etter departementets vurdering er det svært uheldig at eldre og funksjonshemmede må bruke så mye tid og resssurser på å finne fram til det riktige kontoret i kommunen og fylle ut to ulike søknadsblanketter med utfylling av mange opplysninger som tildels er vanskelig tilgjengelig for å få den støtten som gjør dem i stand til å bli boende i en tilfredsstillende bolig. I dag er Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning ofte administrert av sosialkontoret. Særlig alderspensjonister vegrer seg for å oppsøke sosialkontoret. En administrativ samordning kan bidra til at en når flere av de som trenger støtten.

I tillegg vil søknadsprosessen for den enkelte bruker bli betydelig enklere ved at rutinene for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning legges til grunn. Dette innebærer at en oppsøker det aktuelle kontoret i kommunen bare en gang som søker. Deretter vil søkeren motta preutfylte søknader en gang i året fra Husbanken. Opplysningene på søknaden blir delvis endret ved hjelp av eksterne registre som f eks ligningsregisteret. Utbetalingen av støtte nås søkeren via posten 3 ganger i året til faste datoer. I dag er det usikkert når en mottar utbetalingen av støtte fra Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning på grunn av den til dels tidkrevende administrative prosessen.

Ikke bare brukerne, men også det offentlige kan høste betydelige administrative gevinster på en edb-basert samordning. Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning går i dag gjennom mange instanser, kommune, fylkesmann og Husbanken. Dagens administrasjon av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning krever bare at kommunene sjekker opplysningene på søknaden fra søkeren. Husbanken kontrollerer opplysningene ved hjelp av eksterne registre som folkeregister, ligningsregister og egne registre for lån. De fleste kommuner har on-line forbindelse til Husbanken og kan derfor legge opplysningen rett inn slik at Husbanken enkelt kan få tak i opplysningene. Husbanken beregner støttenivået maskinelt og sender utbetalingen direkte til søkeren. Søknadsprosessen for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er en engangs operasjon for kommunen, mens for Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning må kommunen hvert år sjekke opplysninger på søknadsblanketten og beregne støttenivået manuelt, samtidig som de må administrere den direkte utbetalingen til brukerne. Videre kan en fjerne den rent administrative oppgaven som fylkesmannen har i dag. Den administrative gevinsten er det primært kommunene som kan nyte godt av.

For at bostøtteordningene skal fungere etter intensjonene må det være en forutberegnelighet både når det gjelder det samlede støttenivå og når det gjelder utbetalingstidspunkt. Uten at disse vilkårene er oppfylt er det vanskelig både for kommuen og brukerne å ta hensyn til bostøtten når en foretar en boliginvestering eller skal finne en tilfredsstillende bolig. I dag er dette vanskelig særlig ut fra to forhold. For det første er usikkerheten knyttet til utbetalingstidspunktet for Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning og hvor mye en får i støtte som følge av at ordningen er en rammebevilgning hvor støtten er avhengig av hvor mange støtteberettigede som faktisk søker og hvor høye boutgifter og inntekter disse har. For det andre er det knyttet ytterligere usikkerhet til det totale støttenivå når en mottar støtte fra begge ordningene. I prinsippet skal totalt utbetalt støtte for et hushold som mottar botilskudd være uavhengig av eventuell bostøtte siden denne skal avregnes fra botilskuddet. I praksis hersker det en betydelig usikkerhet både med hensyn til omfang og praksis vedrørende beregning av støtte i disse tilfellene. Beregninger som departementet har foretatt tyder på en merutbetaling av bostøtte som følge av dette på anslagsvis 150 mill kroner.

En samordnet bostøtteordning vil bedre forutberegneligheten for brukerne av ordningene og kommunen som har ansvar for å skaffe et boligtilbud for mange av målgruppene for bostøtteordningene.

Det offentlige vil få en langt bedre oversikt over hva midlene benyttes til gjennom en edb-basert utmåling av støtte og dermed bedre i stand til å vurdere om midlene benyttes etter intensjonene for ordningene og til å vurdere effektiviteten av ordningene i forhold til brukerne. En samordning vil gjøre det betydelig enklere å tilpasse regelverkene til nye utfordringer.

Løsningen som er foreslått i denne proposisjonen vil føre til en omfordeling av støtte siden regelverkene i dag er såvidt forskjellige. I utformingen av regelverket er det lagt vekt på at ordningene skal gi økt støtte til de som trenger støtten mest, det vil si de med kombinasjon av lave inntekter og høye boutgifter innenfor et rimelig nivå.