5 Forslag til regelverk for en samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

Innenfor forslaget til bevilgningsnivå, jf. kap 580 i St.prp.nr.1 (1996-97), Kommunal- arbeidsdepartementet og kap 665 i St.prp.nr.1 (1996-97) Sosial- og helsedepartementet, ønsker departementene å utarbeide ett regelverk for bostøtte til alders-, uføre- og etterlattepensjonister og ett for barnefamilier. Opplegget er i lys av høringsuttalelsene justert på flere punkter i forhold til høringsrapporten. Endringene fra høringsrapporten har etter departementets vurdering forsterket det fordelingspolitiske elementet i ordningen. Endringer er gjort på følgende punkter:

• Bevilgningsform

• Minste rimelige boutgift

• Laveste utbetaling av støtte

For barnefamiliene foreslår departementet en ren videreføring av dagens regelverk i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning.

Det nye regelverket for alders-, etterlatte- og uførepensjonister baseres på regelverket både til Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og til Sosialdepartementets botilskuddsordning. Til målgruppen for ordningen regnes også uføre og eldre som har barn.

Departementet vil tilrå at bevilgningen gis som en overslagsbevilgning og at en har tre utbetalinger i året på lik linje med Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning i dag. Dette er en endring i forhold til arbeidsgruppens rapport. I lys av høringsinstansenes uttalelser har departementet kommet til at en overslagsbevilgning bedre enn en rammebevilgning ivaretar troverdigheten og stabiliteten i bostøtteordningen overfor bostøttemottakerne.

Målgruppene for bostøtte til barnefamilier og bostøtte til alders-, uføre-, og etterlattepensjonister er lik summen av målgruppene for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning i dag. Dette gjør at ingen som i dag får støtte fra ordningene mister retten til støtte som følge av forslaget til samordning av de to bostøtteordningene.

Boligavgrensningen for de av målgruppenene i den nye ordningen som har inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent er lik den som i dag finnes i Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. Det vil si at det ikke er boligavgrensning med unntak av at det ikke gis støtte til beboere i institusjoner. For de husstandene med inntekter over minstepensjon med 30 prosent viderføres dagens boligavgrensning i Kommunal- og arbeidsdepartementets botilskuddsordning.

Dette innebærer at det verken som følge av husholdsavgrensningen eller boligavgrensningen er noen som mister retten til bostøtte som følge av samordningen.

Departementet vil tilrå at selve beregningsrutinen og satsene i regelverket fastsettes av departementet og tilpasses den bevilgningen som Stortinget fastetter ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Nedenfor følger en beskrivelse av beregningsrutinen og satsene som departementet legger opp til.

Både med hensyn til fastsetting av inntekter og boutgifter, med unntak av utgifter til lys og varme, vil Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordnings praksis legges til grunn. Det vil si at inntektsopplysningene i hovedsak blir hentet fra siste tilgjengelige skatteligning. Ved betydelig inntektsbortfall kan periodens faktiske inntekt legges til grunn. Departementet mener at en bør ta hensyn til formue utover den som er knyttet til en rimelig bolig ved fastsetting av husstandens inntektsgrunnlag. I dag er fribeløpene for nettoformue 150 000 kroner for enpersonshushold og 200 000 kroner for flerpersonshushold. 6 prosent av nettoformuen utover dette blir lagt til husstandens inntektsgrunnlag. Med en nettoformue på 500 000 kroner blir det lagt til 21 000 kroner til inntekten. Frigrensene for formuer bør løpende bli vurdert, blant annet i lys av nytt boligtakseringssystem.

Boutgiftene blir fastsatt ved faktiske utgifter til renter og avdrag på lån, både for husbanklån og lån i private kredittinstitusjoner, faktiske utgifter til husleie, eiendomsskatt og festeavgift. Sjabloner blir benyttet til å fastsette driftsutgifter og kommunale avgifter. Dette vil gjelde både for bostøtte til barnefamilier og bostøtte til alders-, uføre- og etterlattepensjonister.

For gruppen som har inntekter under minstepensjon pluss 30 prosent legges utgifter til lys og varme til grunn, siden denne utgiften utgjør en betydelig andel av boutgiftene for målgruppene. Satsene blir fastsatt av departementet og bestemmes utfra faktorer som geografisk beliggenhet og antall husholdningsmedlemmer. En nøktern sjablon vil stimulere til nøkternhet når det gjelder forbruk av lys og varme for den enkelte husholdning. Departementet vil øke de øvre grensene for boutgifter i dagens regelverk i Kommunal- og arbeidsdepartementet tilsvarende med sjablonen for utgifter til lys og varme.

Etter departementets vurdering er det viktig at en setter øvre grenser for boutgifter som kan bli lagt til grunn, i hovedsak for at en kun skal ta hensyn til nøkterne boutgifter. På denne måten unngår en at staten subsidierer uforholdssmessig høye boutgifter og at en stimulerer til nøkternhet med hensyn til boligtilpasning. For husstander med unge uføre vil det bli gjort unntak for de øvre grensene for boutgifter, slik at denne gruppen kan få lagt til grunn høyere boutgifter.

For å forsterke det fordelingspolitiske elementet i ordningen legges det opp til endringer i beregningen av rimelig boutgift som er skissert i høringsrapporten. Flere høringsinstanser pekte på at det var urimelig at de med lavest inntekter kunne miste støtte selv om boutgiftene var svært lave. Departementet har derfor valgt å senke utgangspunktet for beregning av rimelig boutgift til 15 prosent av inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til å skjerme de husstandene med inntekter rundt minstepensjonen i kombinasjon med lave boutgifter. Dette var blant annet Norsk pensjonistforbund svært opptatt av i sin høringsuttalelse. Departementet deler synet i at det kan virke urimelig at en reduserer støtten til husstander med så lave inntekter. Endringen bidrar til at de med noe høyere boutgifter får en mindre økning av støtten i forhold til det som er beskrevet i høringsrapporten.

I høringsrapporten foreslås at minsteutbetalingen av bostøtte er på 600 kroner pr. år. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at en viderføring av dagens minsteutbetaling i Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning på 300 kroner best sikrer ordningens inntektspolitiske og fordelingsmessige element. Det er i tråd med NPFs høringsuttalelse.

Det legges vekt på at brukerorganisasjonene fortsatt har drøftingsrett for den nye bostøtteordningen på lik linje med det de har for dagens botilskuddsordning.

Departementet tar sikte på en maskinell utmåling av støtten i Husbanken. Klage- og manuell behandling av søknader legges til Husbanken. Departementet vil se nærmere på dette spørsmålet og vurdere en endring i tråd med det øvrige klageopplegget i Husbanken. For låneordninger i Husbanken finnes et særskilt uavhengig klageorgan. Dette vurderes også gjennomført for bostøtteordningene.

I tabell 5.1 er hovedpunktene i samordningforslaget beskrevet.