St.prp. nr. 2 (1999-2000)

Forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu

Til innholdsfortegnelse

4 Forhandlingene, vurderinger og konklusjon

Forhandlingsprosessen

Forhandlingsdelegasjonen har gjennomført forhandlingsmøter med interessentene i perioden 24.06.1999 til 20.09.1999. Sent i forhandlingene kunngjorde IT Fornebu AS og Fornebu Technoport at de slo seg sammen, og dannet konstellasjonen IT Fornebu Technoport (ITFT). Sammenslåingen er for øvrig i tråd med hva flertallet i Stortingets næringskomité uttalte i Innst. S nr. 199 (1998-99), hvor det heter: «Flertallet hadde sett det sterkt ønskelig med en samling av flere interessenter i ett selskap.» Det nye konseptet kom til uttrykk gjennom en samarbeidsavtale mellom partene, datert 17.08.1999. Regjeringen ba i lys av dette om et fornyet og oppdatert tilbud. Nettverk Fornebu ble samtidig gitt anledning til å konsolidere sitt tilbud. Frist for innlevering av de nye tilbudene ble satt til 10.09.1999, i tillegg fikk ITFT anledning til å komme med presiseringer av sitt tilbud i et møte med Forhandlingsdelegasjonen den 20.09.1999.

Gjennom de innledende forhandlingene og korrespondanse med interessentene har Forhandlingsdelegasjonen søkt å utdype, klargjøre og konkretisere interessentenes tilbud. I prosessen har en imidlertid støtt på en rekke forhold som er vesentlige for Regjeringens vurderinger.

Interessentene

IT Fornebu Technoport (ITFT) og Nettverk Fornebu AS (NF) har begge levert gode konsepter. Selv om konseptene til NF og ITFT er ulike i omfang og innretning, er det Regjeringens oppfatning at begge interessentenes tilbud gir et godt utgangspunkt for å realisere målene og forutsetningene for et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Etableringen av ITFT gjennom sammenslåingen av IT Fornebu AS og Fornebu Technoport kom sent i forhandlingsprosessen. Dette har i noen grad medført uklarhet knyttet til innholdet i ITFTs konsept. Det var bl.a. på bakgrunn av dette at Regjeringen gav interessentene mulighet til å oppdatere og fornye sine tilbud.

Organisering

ITFT og NF har ulike forslag til organisering av det/de felles selskap. Regjeringen har forutsatt at staten skal sikres varig kontroll i policy-skapende organer for IT-senteret. Gjennom forhandlingene er det imidlertid avdekket behov for ytterligere avklaringer på hvordan statens interesser best kan ivaretas.

Arealforutsetninger, innhold og funksjoner

Ulike arealforutsetninger hos de to interessentene har vanskeliggjort forhandlingene. Spesielt knytter dette seg til arealenes betydning for gjennomføringen av visjonen, samt for senterets innhold, funksjoner og økonomi.

NFs forslag er basert på ca. 190 dekar, og har følgende arealutnyttelse:

-Inkubator/forskning/-utdanning:25.000 m2 BTA
-Næringsvirksomhet:80.000 m2 BTA
-Boliger10.000 m2 BTA
Totalt:115.000 m2 BTA

NF har også gitt uttrykk for at det er interessert i å erverve Koksa og utvikle området i samsvar med de øvrige arealene til IT- og kunnskapssenteret.

ITFT bygger sitt totalkonsept på et areal på 505 dekar, men anser ikke denne størrelsen som en absolutt forutsetning for forhandlinger med staten. ITFTs forslag innebærer følgende arealutnyttelse:

-Utdanning/forskning/inkubator

40.000 m2 BTA til utdanning/ forskning/inkubator er et langsiktig mål. I første omgang vil det være aktuelt med om lag 15.000 - 20.000 m2 BTA.

40.000 m2 BTA
-Næringsvirksomhet190.000 m2 BTA
-Boliger140.000 m2 BTA
-Sport/kultur/skole/- annet20.000 m2 BTA
Totalt:390.000 m2 BTA

Basert på 316 dekar vil fordelingen etter ITFTs konsept være:

-Utdanning/forskning/inkubator

40.000 m2 BTA til utdanning/ forskning/inkubator er et langsiktig mål. I første omgang vil det være aktuelt med om lag 15.000 - 20.000 m2 BTA.

40.000 m2 BTA
-Næringsvirksomhet88.000 m2 BTA
-Boliger51.000 m2 BTA
-Sport/kultur/skole/-

annet

5.000 m2 BTA
Totalt:184.000 m2 BTA

Av tilbudene går det frem at ITFT forutsetter et større antall boliger enn NF. Regjeringen legger til grunn at senterets funksjoner skal være relatert til det faglige formålet med senteret, og at staten dermed ikke bør medvirke til omfattende boligbygging på Fornebu. I «Krav og retningslinjer til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu» av 08.04.1999, fremgår det at det skal tilrettelegges for ca. 30 boliger til gjesteforskere og ca. 200 studenthybler.

Visjonen

Visjonene til NF og ITFT er forskjellige. Et hovedelement i NFs visjon er samspillet mellom forskning, utdanning og næringsutvikling, med det siste som tyngdepunkt. Spesielt vil NF satse på elektronisk distribusjon og handel. ITFT vil både utvikle et kunnskapsbasert næringsliv og gjøre Norge til markedsleder i Europa innen utvikling, bruk og salg av elektroniske læringsprodukter og -tjenester. Innholdet i interessentenes visjoner fremstår som uklare på en del punkter. Dette gjelder bl.a. manglende konkretisering, og det er knyttet usikkerhet til arealstørrelsenes betydning for gjennomføring av visjonen.

Økonomi

ITFT og NF baserer seg på ulike økonomiske konsepter, og har forskjellige finansielle bidrag til det/de felles selskap fra de bakenforliggende aktørene. Spesielt vil Regjeringen peke på følgende ulikheter i økonomien i de to konseptene:

NF har forutsatt at staten skyter inn en egenkapital som er noe mindre enn den de private eierne skyter inn (de privates innskudd er på ca. 300 mill. kroner avhengig av utnyttelsen av parkeringshuset). Eierselskapene bak NF bidrar med 3 professorater med en anslått verdi på ca 4,5 mill. kroner pr. år og antatt nåverdi på ca. 50 mill. kroner. I tillegg bidrar de med et engangstilskudd på 25 mill. kroner til forskning og utdanning innen IT-sektoren.

ITFT forutsetter en aksjekapital i det/de felles selskap på henholdsvis 1 000 mill. kroner for arealer på 505 dekar, og 500 mill. kroner for arealer på 316 dekar. 1 I tillegg forutsetter ITFT en kapitalutvidelse i 2005 på om lag 1 000 mill. kroner for 505 dekar, og 500 mill. kroner for 316 dekar. Skal staten opprettholde sin eierandel i det/de felles selskap etter kapitalutvidelsen, må staten skyte inn en forholdsmessig andel. Eiendomsselskapet, IT Fornebu Eiendom AS, skal over 10 år yte 180 mill. kroner forutsatt 505 dekar, og 85 mill. kroner forutsatt 316 dekar til visjonsselskapet IT Fornebu AS. I tillegg skal eiendomsselskapet betale 40 mill. kroner til IT Fornebu AS for visjonskostnader som har påløpt til nå. Som medeier bærer staten sin forholdsmessige andel av disse overføringene.

I tillegg vil interessentene bak NF og ITFT opprette henholdsvis et forskningsfond og et investeringsfond på 100 mill. kroner til IT-basert forsknings- og næringsutvikling. Fondene er ikke øremerket bruk på Fornebu, men kan også anvendes andre steder i landet.

Konklusjon

Regjeringen finner på bakgrunn av de fremsatte tilbudene fra IT Fornebu Technoport og Nettverk Fornebu AS at statens interesser best ivaretas ved parallelle sluttforhandlinger med begge interessentene.

Forslag til avtale om opprettelse av felles selskap mellom staten og private for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil bli lagt frem for Stortinget i særskilt proposisjon så snart forhandlingsresultatet foreligger.

Fotnoter

1.

Tallene baserer seg på bestemmelser om utnyttelsesgrad i KDP2.