Del 1
Innledende del
1 Hovedtrekk i budsjettforslaget
Programkategori 18.00 Administrasjon
Kategorien omfatter bevilgninger til Olje- og energidepartementets (OEDs) drift, herunder prosjektmidler til utredninger og beslutningsstøtte. Videre omfatter kategorien støtte til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, herunder støtte til Intsok og Petrad.
Det foreslås totalt bevilget om lag 158,7 mill. kroner i 2002, en økning på 7,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. I budsjettforslaget for 2002 er støtten til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten økt med i overkant av 5 mill. kroner, dvs. en økning på om lag 50 pst. Videre er det foreslått å gi 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Oljemuseum for 2002.
Programkategori 18.10 Petroleumsforvaltning
Kategorien omfatter bevilgninger til Oljedirektoratet (OD) som i hovedsak er knyttet til drift, herunder tilsynsvirksomhet, oppdrags- og samarbeidsvirksomhet og undersøkelser på kontinentalsokkelen. OD skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.
Det foreslås totalt bevilget 314,5 mill. kroner i 2002, en økning på 9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Regjeringen foreslår en tiltakspakke på totalt 20 mill. kroner i budsjettet for 2002 over Arbeids- og administrasjonsdepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten. Av dette foreslås Oljedirektoratets budsjett økt med 5 mill. kroner for å styrke direktoratet med hensyn til ressurser og kompetanse på teknologiske problemstillinger, tilsynsmetode og regelverksutvikling.
Programkategori 18.20 Energi- og vassdragsforvaltning
Kategorien omfatter bevilgninger til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NVE Anlegg, herunder forbygningsvirksomhet og støtteordninger som forvaltes av NVE. NVE skal bidra til at vannressursene forvaltes helhetlig og samfunnsmessig forsvarlig, og at samfunnets behov for energi dekkes effektivt, på en miljømessig og brukervennlig måte.Videre omfatter kategorien bevilgninger knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, herunder overføring til et nyopprettet energifond.
Det foreslås totalt bevilget om lag 646,5 mill. kroner i 2002 til energi- og vassdragsforvaltning, en reduksjon på om lag 24 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Programmet for økt sikkerhet mot leirskred trappes opp til minst 10 mill. kroner i 2002.
Med etableringen av Enova SF vil arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samles i en institusjon. Enova skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Foretaket skal ha en markedsnær pådriverrolle i utviklingen av tjenester og produkter knyttet til bruk og tilgang på miljøvennlig energi. Enovas virksomhet vil finansieres med midler fra et nyopprettet energifond. Fondet vil få inntekter både fra ordinære bevilgninger over statsbudsjettet og et påslag på nettariffen. Det foreslås bevilget 269 mill. kroner til energifondet over statsbudsjettet for 2002. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner. I tillegg vil videreføringen av dagens påslag i nettariffen på 0,3 øre/kWh tilføre fondet om lag 200 mill. kroner på årsbasis. Dette er midler som tidligere har gått til å dekke nettselskapenes lovpålagte oppgaver knyttet til informasjon og veiledning om energiøkonomisering. På årsbasis kan det derfor anslås at Enova vil komme til å disponere om lag 470 mill. kroner.
Det er et mål for Regjeringen at en større del av naturgassen skal brukes innenlands. Støtten til infrastrukturtiltak økes til 30 mill. kroner i budsjettet for 2002. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Bevilgningen skal sikre videreføring og realisering av pilotprosjektet i Bergensområdet. I tillegg vil det være rom for andre prosjekter.
Programkategori 18.30 Forskningsformål
Kategorien omfatter bevilgninger til energiforskning, dvs. overføring til Norges forskningsråd, forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av NVE og internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.
Det foreslås totalt bevilget 239,1 mill. kroner i 2002, en økning innenfor kategorien på om lag 39 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til videreutviking av renseteknologi for gasskraftverk. Det er avsatt om lag 35 mill. kroner til denne type formål over Miljøverndepartementets og Olje- og energidepartementets budsjett for 2002, hvorav 20 mill. kroner over OEDs budsjett. Videre er den brukerstyrte petroleumsforskningen økt, herunder den samfunnsvitenskapelig forskning. I tillegg er det satt av 20 mill. kroner til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren (Demo 2000) som tidligere ble bevilget over programkategori 18.70 Petroleumsvirksomheten. Forvaltningsrettet energi- og vassdragsforskning i regi av NVE er økt med 5,5 mill. kroner. Dette har hovedsakelig sammenheng med økt støtte til forskning og utvikling i forbindelse med mikro-, mini- og småkraftverk, samt opprusting og utvidelse av kraftverk. Videre foreslås det å gi 1,5 mill. kroner i støtte til Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum (NVIM) i Tyssedal.
Programkategori 18.60 Statsforetak
Kategorien omfatter inntekter fra statsforetak, dvs. avdrag og renter på lån til statsforetak og utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet.
Totalt anslås inntektene fra Statnett SF og Statkraft SF til om lag 2,88 mrd. kroner i 2002, en økning på 761,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Økningen har sammenheng med økt utbytte fra Statkraft SF som foreslås satt til 1 750 mill. kroner, en økning på 1 187,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. Utbyttet fra Statnett SF foreslås satt til 80 mill. kroner, en nedgang på 310 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001.
Programkategori 18.70 Petroleumsvirksomhet
Kategorien omfatter bevilgninger til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, tilskudd til Petoro AS og utbytte fra Statoil ASA.
Det budsjetteres med om lag 16 mrd. kroner i utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 2002, hvorav 15,3 mrd. kroner er investeringer. Dette er en reduksjon på om lag 830 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2001. SDØEs driftsresultatet budsjetteres til 75,2 mrd. kroner for 2002. Inntektsanslaget for 2002 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 200 pr. fat. Statens andel av fjerningsutgiftene anslås til 140 mill. kroner. Driftsutgifter for det nye forvalterselskapet for SDØE-porteføljen; Petoro AS, budsjetteres med 250 mill. kroner. Petoro skal på et forretningsmessig grunnlag ivareta og forvalte SDØE-porteføljen. I budsjettet for 2002 legges det foreløpig til grunn et utbytte fra Statoil ASA på 4,6 mrd. kroner som er en teknisk videreføring av utbyttebetalingen for 2001 justert for endring i eierandel.
Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2000 | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 | Pst. endr. 01/02 |
Administrasjon | |||||
1800 | Olje- og energidepartementet | 137 945 | 151 175 | 158 650 | 4,9 |
Sum kategori 18.00 | 137 945 | 151 175 | 158 650 | 4,9 | |
Petroleumsforvaltning | |||||
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) | 311 158 | 305 500 | 314 500 | 2,9 |
Sum kategori 18.10 | 311 158 | 305 500 | 314 500 | 2,9 | |
Energi- og vassdragsforvaltning | |||||
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 352 979 | 314 025 | 326 650 | 4,0 |
1825 | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | 132 112 | 347 200 | 308 500 | -11,1 |
2490 | NVE Anlegg (jf. kap. 5490) | 9 210 | 11 300 | 22,7 | |
Sum kategori 18.20 | 485 091 | 670 435 | 646 450 | -3,6 | |
Forskningsformål | |||||
1830 | Energiforskning (jf. kap. 4829) | 193 788 | 200 200 | 239 100 | 19,4 |
Sum kategori 18.30 | 193 788 | 200 200 | 239 100 | 19,4 | |
Petroleumsvirksomheten | |||||
2440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 23 247 195 | 16 870 000 | 16 040 000 | -4,9 |
2441 | Petroleumsrettet teknologiutvikling | 50 000 | 50 000 | -100,0 | |
2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 3 000 | 150 000 | 140 000 | -6,7 |
2443 | Petoro AS | 250 000 | |||
Sum kategori 18.70 | 23 300 195 | 17 070 000 | 16 430 000 | -3,7 | |
Sum programområde 18 | 24 428 175 | 18 397 310 | 17 788 700 | -3,3 | |
Sum utgifter | 24 428 175 | 18 397 310 | 17 788 700 | -3,3 |
Inntekter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2000 | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 | Pst. endr. 01/02 |
Administrasjon | |||||
4800 | Olje- og energidepartementet | 2 489 | |||
Sum kategori 18.00 | 2 489 | ||||
Petroleumsforvaltning | |||||
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) | 99 210 | 104 700 | 100 800 | -3,7 |
Sum kategori 18.10 | 99 210 | 104 700 | 100 800 | -3,7 | |
Energi- og vassdragsforvaltning | |||||
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) | 60 144 | 66 100 | 68 200 | 3,2 |
4826 | Hjemfalte anlegg m.v. (jf. kap. 1826) | 42 000 | |||
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) | 284 600 | 116 900 | 125 000 | 6,9 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490) | 5 410 | 1 200 | -77,8 | |
Sum kategori 18.20 | 386 744 | 188 410 | 194 400 | 3,2 | |
Statsforetak | |||||
4860 | Statsforetak under Olje- og energidepartementet | 907 431 | 905 200 | 825 200 | -8,8 |
5608 | Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet | 315 242 | 261 000 | 225 000 | -13,8 |
5680 | Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | 808 000 | 952 500 | 1 830 000 | 92,1 |
Sum kategori 18.60 | 2 030 673 | 2 118 700 | 2 880 200 | 35,9 | |
Petroleumsvirksomheten | |||||
5440 | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 121 465 890 | 104 700 000 | 99 800 000 | -4,7 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 1 702 000 | 4 000 000 | 4 600 000 | 15,0 |
Sum kategori 18.70 | 123 167 890 | 108 700 000 | 104 400 000 | -4,0 | |
Sum programområde 18 | 125 687 005 | 111 111 810 | 107 575 400 | -3,2 | |
Sum inntekter | 125 687 005 | 111 111 810 | 107 575 400 | -3,2 |
1.1 Bruk av stikkordet «kan overføres»
Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2001 | Forslag 2002 |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 362 | 22 000 |
1800 | 22 | Beredskapslagre for drivstoff | 2 996 | 21 000 |
1800 | 70 | Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten | 16 000 | |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 855 | 48 700 |
1820 | 22 | Forbygningsarbeid og opprydningstiltak | 874 | 55 350 |
1820 | 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg | 646 | 1 000 |
1820 | 71 | Refusjon av dokumentavgift | 17 000 | |
1820 | 72 | Tilskudd til investeringer i ledningsnett | 2 519 | |
1820 | 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | |
1820 | 75 | Tilskudd til sikringstiltak | 750 | 2 600 |
1825 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 22 235 | 6 000 |
1825 | 72 | Tilskudd | 223 000 | |
1830 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 690 | 16 800 |
1830 | 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak | 551 | 8 200 |
Bruk av stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2002 helt eller delvis kan foretas i 2003 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted. Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 70, post 75 og kap. 1825, post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg eller materiell.
2 Hovedmål og strategier i energipolitikken
Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en helhetlig energipolitikk basert på effektiv utnyttelse av naturressursene.
2.1 Olje og gass
Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel avhenger i stor grad av forhold som ligger utenfor norsk kontroll. Den viktigste faktoren er utviklingen i oljemarkedet, og dermed prisen på råolje. Norsk sokkel har samtidig i større grad merket konkurransen fra andre deler av verden som forsøker å tiltrekke seg interessen til de store oljeselskapene. Det kan være snakk om områder som har et større potensiale, og som kan utnyttes til en lavere kostnad enn hva tilfellet er for norsk sokkel. Det er på denne bakgrunn viktig at norsk sokkel er kostnadsdyktig også som en mer moden oljeprovins i årene fremover. Dette må gjøres ved å videreutvikle rammebetingelser og legge til rette for et konstruktivt og kreativt samarbeid mellom partene i petroleumsvirksomheten. På denne måten kan vi sikre oss at vi ved fortsatt utvikling av ny teknologi og nye utbyggingsløsninger får en best mulig utnyttelse av petroleumsressursene.
Olje- og gassressursene utgjør samtidig en betydelig del av landets nasjonalformue og må derfor forvaltes i et langsiktig perspektiv. Hovedmålene for petroleumsvirksomheten kan på denne bakgrunn sammenfattes på følgende måte:
Verdiskaping, velferd og sysselsetting
Olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskaping og bidra til å sikre velferd og sysselsetting. Den beste måten å sikre inntektene på er å påvise nye ressurser og bygge ut og drive feltene på en mest mulig effektiv måte.
Internasjonalisering
Olje- og gassektoren er preget av store strukturelle endringer og sterk internasjonal konkurranse. Departementet skal bidra til at energiressursene gir grunnlag for lønnsom næringsutvikling. Forholdene må legges til rette for en internasjonalisering av vår industri knyttet til olje- og gassvirksomheten, basert på industriens egen konkurransedyktighet. Dette vil bidra til å videreutvikle næringen utover varigheten av de norske olje- og gassressursene.
Miljø og energi
Rollen som stor energiprodusent skal forenes med å være et foregangsland i miljøspørsmål. Dette betyr at norske petroleumsressurser skal forvaltes innenfor de rammene som er miljømessig forsvarlig.
Disse tre målene henger sammen og danner grunnlaget for Regjeringens petroleumspolitikk. For å oppnå disse målene, er det viktig at olje- og gassvirksomheten organiseres slik at ressursene utnyttes på en best mulig måte.
Målsettingen med delprivatiseringen av Statoil og restruktureringen av SDØE som er gjennomført i 2001, har vært å bidra til å realisere de overordende petroleumspolitiske målene ved å sikre staten inntekter, videreutvikle norsk oljeindustri både nasjonalt og internasjonalt, videreutvikle norsk kontinentalsokkels konkurransekraft, samt å sikre en langsiktig gassforvaltning som en integrert del av disse tre elementene.
2.2 Innenlands energiforsyning
Forbruket av energi er nært knyttet til utviklingen i velstanden og produksjonen. Det norske energiforbruket pr. innbygger er på samme nivå som i de andre nordiske landene med sammenlignbare klimaforhold.
Et særtrekk i den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle. I de andre nordiske og europeiske landene er det mer utbredt med vannbårne varmesystemer og direkte bruk av gass til oppvarming. Utviklingen fra begynnelsen av 1970-årene og fram til i dag har forsterket elektrisitetens posisjon i Norge på bekostning av fyringsolje.
Vannkraften står for nær all elektrisitetsproduksjon. Dette gjør at norsk elektrisitetsproduksjon er tilnærmet fri for miljøskadelige utslipp til luft. Vannkraftens rolle i energiforsyningen innebærer imidlertid at den norske energiforsyningen er sårbar for nedbørssvingninger.
Investeringene i produksjons- og overføringsanlegg har vært lave over en årrekke samtidig som forbruket har økt betydelig. Dette har ført til at Norge har gått over fra å være en netto eksportør til å bli en netto importør av elektrisitet i år med normal nedbør. Sårbarheten for tørrår har økt betydelig i løpet av de senere årene. Også effektbalansen har blitt knappere og situasjonen er til tider anstrengt.
Sårbarheten for tørrår vil øke ytterligere i årene framover som følge av at det fortsatt ventes vekst i elektrisitetsforbruket, samtidig som produksjonskapasiteten vil øke relativt beskjedent. Økningen i overføringskapasitet vil også være begrenset. Problemene i forhold til sårbarheten forsterkes av at de andre nordiske landene trolig vil ha en tilsvarende utvikling. Stor oppmerksomhet må derfor rettes mot sikkerheten i energiforsyningen. Fremover vil andre energibærere enn elektrisitet og andre energikilder enn vannkraft måtte spille en større rolle for norsk energiforsyning. I dette perspektivet vil økt bruk av naturgass være viktig. Regjeringen vil legge til rette for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Etableringen av Enova SF skal bidra til å styrke og effektivisere arbeidet med omleggingen.
Norge skal være et foregangsland i miljøspørsmål. En står overfor betydelige utfordringer både knyttet til utslipp til luft og i forhold til inngrep i natur. Kraftmarkedet blir stadig mer internasjonalt og mange av miljøproblemene er av en slik karakter at de løses best gjennom en felles internasjonal innsats. Kyotoprotokollen og protokoller under konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har særlige konsekvenser for bruken av fossile brensler. I internasjonal sammenheng er norsk energiforsyning svært miljøvennlig.
Det er også et hovedmål å sikre en effektiv og konkurransedyktig energiforsyning. I Norden er det etablert en felles markedsbasert kraftomsetning som bidrar til å sikre en effektiv kraftforsyning. Det nordiske elmarkedet vil i økende grad bli en del av et større europeisk elektrisitetsmarked. Utviklingen i det nordiske elektrisitetsmarkedet vil påvirkes av liberaliseringen i elektrisitets- og gassmarkedene innen EU. Dette innebærer at energimarkedet i større grad vil bli preget av internasjonal konkurranse og at kravene til effektivitet og omstillinger blir sterkere.
2.3 Bruk av naturgass
Norge er en stor produsent av naturgass. Hittil har nesten all naturgass blitt eksportert. Norsk gasseksport har bidratt til energiforsyning og verdiskaping i Europa. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge. Innenlands bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling, og et bedre miljø. Regjeringen mener at bruk av naturgass skal være en integrert del av energi-, nærings- og samferdselspolitikken, basert på løsninger som er økologisk bærekraftige.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Et utvalg i regi av LO og Arbeiderpartiet leverte i juli 2001 en rapport hvor ulike strategier for å ta i bruk naturgassen i Norge ble drøftet. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete forslag til hvordan denne rapporten skal følges opp, basert på en grundig gjennomgang av de viktigste problemstillingene.
Økt bruk av naturgass fordrer investeringer i infrastruktur og distribusjon. Det er viktig for den videre satsingen at en avklarer hvordan utbygging av infrastruktur skal finansieres, eies og drives. Regjeringen legger til grunn at dette skal skje i et samarbeid mellom det offentlige og private aktører. Derfor er statlig deltakelse i, og økonomisk støtte til utbygging av infrastruktur for gass nødvendig.
Regjeringen mener Norge må bidra sterkere til forskning, utvikling og kommersialisering av nye teknologier for mer miljøvennlig bruk av naturgassen til energiformål. Regjeringens satsing på utvikling av renseteknologi for gasskraft er sentral i denne sammenheng. Likeledes vil framstilling, distribusjon, lagring og bruk av hydrogen være viktige satsingsområder for en mer miljøvennlig bruk av naturgassen i tiden framover.
2.4 Vannressursforvaltning
Norge har rikelig tilgang på vannressurser. Det er kryssende interesser knyttet til utnyttelsen av vannressursene.
Det skal legges til rette for allsidig bruk av vassdragene med vekt på tåleevne og rettferdig fordeling. Behandlingen av konsesjonssøknader er Regjeringens viktigste virkemiddel for å ivareta disse hensynene. Vannressursloven er et moderne og velegnet styringsverktøy for forvaltningen av landets vannressurser. EUs vanndirektiv vil også kunne legge føringer for vannressursforvaltningen.
NVE er fagdirektoratet som ivaretar generelle vannressursspørsmål. Arbeidet med å fremskaffe et godt faglig grunnlagsmateriale for vurderingene prioriteres høyt. NVE har ansvar for å følge opp arbeidet med vannressursloven, verneplanutvidelser, avvikling av samlet plan m.v. NVE vil som fagdirektorat på området også få en sentral rolle i arbeidet med EUs vanndirektiv. NVE må samarbeide med andre direktorater som har forvaltningsansvar innenfor de rammer som EUs vanndirektiv dekker, men som faller utenfor vannressurslovens område.
2.5 Forskning
Regjeringens målsetting med forskning og utvikling (FoU) innenfor petroleums- og energisektoren er å ivareta langsiktig kompetanseutvikling og konkurransekraft i berørt industri, samt å sikre en samfunnsøkonomisk og bærekraftig forvaltning av Norges naturressurser. Videre er det et mål at den offentlige FoU-innsatsen skal bidra til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene, herunder sikre økt verdiskaping og velferd for dagens samfunn og kommende generasjoner.
Forskningsinnsatsen over Olje- og energidepartementets budsjett skal ivareta samfunnsmessige og sektorpolitiske hensyn som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom den private FoU-innsatsen innenfor energiområdet.
Regjeringen ønsker videre å bidra til å styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, jf. oppfølgingen av Hervik-utvalget.
Energi- og vassdragssektoren
Med Norges rike energiressurser og høye kompetanse innenfor energiområdet, ligger det et stort potensiale for verdiskaping innen denne sektoren også i fremtiden. Innenfor energi- og vassdragssektoren utgjør offentlige forskningsmidler nær halvparten av sektorens totale forskningsinnsats.
Forskning i skjæringsfeltet energi og miljø er et av Regjeringens satsingsområder. Satsingen på energiforskning skal bidra til å nå de mål som er satt for omlegging av energisektoren, det vil si å begrense energiforbruket og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte. Fra en sentral energiproduksjon basert på elektrisitet som energibærer, vil vi i fremtiden se et mer mangfoldig energisystem med sentral og lokal energiproduksjon, både i form av varme, kulde og elektrisitet. Dette er viktige premisser for energiforskningen.
Det er en klar utfordring å utvikle konkurransedyktig kompetanse som næringsliv, offentlige myndigheter og andre kan bruke for å nå målene om et mer miljøvennlig energisystem og økt verdiskaping på grunnlag av nasjonale energiressurser og energiutnyttelse. Dette fordrer også internasjonalisering av norsk næringsliv og internasjonalt samarbeid på området.
Forskning og utvikling sees i sammenheng med energipolitikken for øvrig ved at nye muligheter søkes fulgt opp fra et tidlig stadium og helt frem til ny teknologi er etablert som en forretningsmessig mulighet.
Petroleumssektoren
Gjennom mer enn 35 års aktivitet på norsk sokkel er det utviklet en ledende industriell kompetanse innen viktige fremtidsrettede områder i olje- og gassvirksomheten. Det er viktig at denne kompetansen beholdes og styrkes slik at teknologiutviklingen holder følge med de utfordringene som er knyttet til ny vekst i olje- og gassnæringen.
Det er en viktig oppgave for myndighetene å sikre at den samlede innsatsen innen petroleumsrettet forskning og utvikling bidrar til å utvikle en bærekraftig industri utover olje- og gassressursenes varighet på norsk sokkel. Teknologiutvikling er en grunnlegende forutsetning for å sikre økte markedsandeler for norsk industri internasjonalt.
Ressursbasen på norsk sokkel og økt satsing i internasjonale markeder representerer unike nasjonale verdiskapingsmuligheter. Teknologiutviklingen har gjort betydelige ressurser tilgjengelige som før var regnet som umulige å utvinne. I lys av at mesteparten av ressursene fortsatt blir liggende igjen i feltet etter endt produksjon, er det et stort potensial å realisere gjennom økt produktivitet. Staten har som ressurseier de største interessene i å sørge for at FoU innsatsen sikrer en effektiv utnyttelse av olje- og gassforekomstene.
En mer kraftfull og effektiv teknologiutvikling vil være nødvendig for å møte følgende hovedutfordringer:
økt ressursutnyttelse og verdiskaping på norsk sokkel
styrke industriell konkurransekraft og internasjonalisering
realisere store nasjonale miljøforbedringer i kjølvannet av effektivitetsforbedringer innen leting og produksjon.
Renseteknologi for gasskraftverk
Det er et mål å ta i bruk en større del av gassressursene innenlands. For å bedre sikkerheten i energiforsyningen er det særlig viktig å ta i bruk naturgass til energiformål, og legge til rette for bygging av gasskraftverk. Samtidig med økt anvendelse av gass innenlands er det viktig å styrke arbeidet med å utvikle teknologier og løsninger som kan bidra til å redusere utslippene fra gasskraftverk. CO 2-fri gasskraft fordrer nye løsninger og kompetanse både for å skille ut og deponere CO 2.
Dette er en utfordring som krever både langsiktig, grunnleggende forskning og mer målrettede, kortsiktige prosjekter der utviklet teknologi kan utprøves. Ovennevnte krever samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, myndigheter og industrien.
3 Fornyelse av offentlig sektor
Elektronisk informasjonsutveksling/e-samhandling
I både Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) satses det på e-samhandling med næringen. I OD har det spesielt vært viet oppmerksomhet omkring informasjonsutvekslingen mellom direktoratet og ulike operatører i forbindelse med sistnevntes innrapportering av nasjonalbudsjettdata.
Videre har Oljedirektoratet og oljeselskapene i fellesskap etablert et ekstranett; Secure Oil Information Link (SOIL). Bakgrunnen er bransjens ønske om en bedre samhandling og utnyttelse av både teknologiske og markedsmessige verktøy som i dag finnes tilgjengelig. Det er et stort behov for å utveksle og dele informasjon mellom selskaper og myndighetene i bransjen. Ambisjonen er at SOIL skal bli en rimelig, global infrastruktur hvor alle selskaper i bransjen er tilkoplet.
LicenseWeb er et eksempel på informasjonsdeling mellom operatør og partnere/myndigheter i den enkelte lisens på sokkelen. LicenseWeb skal utvikles til en felles kommunikasjonskanal for alle lisensene på norsk sokkel og blir gjort tilgjengelig for brukerne via SOIL. Løsningen er kostnadsbesparende for næringen, gir stor effektivisering av informasjonsplikten og sikrer pålagt rapportering til myndighetene. I løpet av 2001 skal næringen ha etablert lisensweber for alle olje-, gass- og letelisenser. På sikt vil transportsystemene også bli dekket. Tiltaket effektiviserer informasjonsflyten mellom operatør og myndigheter.
Olje- og energidepartementet fikk i 2001 tilgang til Secure Oil Information Link (SOIL). Dette gir OED adgang til all lisensinformasjon som deles mellom operatør og partner via LicenseWeb.
NVE har på sin side satset på utvikling av en web-basert databaseløsning for innrapportering av regnskapsdata fra nettselskaper og avbruddsdata underlagt monopolkontrollordningen. Både OD og NVE har utarbeidet strategier for tilrettelegging av elektroniske «døgnåpne» tjenester.
Konsesjonssøknader på kontinentalsokkelen
St.meld. nr. 39 (1999-2000) om Olje- og gassvirksomheten inneholdt flere forenklings- og effektiviseringstiltak. Blant annet vil OED utarbeide standarder for søknadsinnhold i konsesjonssøknader om utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen. Standardisering bidrar til reduksjoner i nødvendig dokumentasjon fra selskapene, noe som i sin tur fører til effektiviseringsgevinster for alle involverte parter. Videre legges det også opp til å åpne for gruppesøknader for hele kontinentalsokkelen. Det ble også foreslått ulike endringer og forenklinger for utbyggings- og driftsfasen.
Status med hensyn på forenklings- og effektiviseringstiltakene ble rapportert i St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Saksbehandlingen ved vannkraftsaker
I St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen går Regjeringen inn for en effektivisering av tiden og ressursene som går med til behandlingen av vannkraftsaker. Dette innebærer blant annet å gi NVE nye rammer for behandlingen av utbyggingssaker, gjøre Samlet Plan om fra et prosjektorientert plansystem til en vassdragsbasert ressursoversikt og verne de mest omstridte prosjektene i Samlet Plan.
Tabell 3.1 Bemanningsoversikt (pr. 1. mars 2001)
Faktisk bemanning | Antall årsverk | |
---|---|---|
Olje- og energidepartementet | 130 | 127 |
Oljedirektoratet | 359 | 347 |
Norges vassdrags- og energidirektorat | 409 | 392 |
Sum | 898 | 866 |
3.1 Organisasjons- og strukturendringer
Ny organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon
Aktivitetene som i dag utføres av NVE og nettselskapene innen omlegging av energibruk og -produksjon, vil nå bli samlet i en ny energiinstitusjon, Enova SF. Foretaket ble stiftet i Trondheim 22. juni 2001 og skal være fullt operativt fra 1. januar 2002. Fra dette tidspunktet bortfaller nettselskapenes arbeid med lovpålagt enøk og NVEs forvaltning av tilskuddsmidler til omlegging av energisektoren. Enova er organisert som et statsforetak under Olje- og energidepartementet, og det er utnevnt et styre for virksomheten. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1825.
Ny organisering av statens engasjement i petroleumsvirksomheten
I 2001 er det gjennomført store endringer innen det statlige engasjementet i petroleumsvirksomheten, jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE:
delprivatisering og børsnotering av Statoil ASA
restrukturering av SDØE-porteføljen
opprettelsen av et nytt statsaksjeselskap; Petoro AS, for ivaretakelse av SDØE-porteføljen som staten beholder andeler i
opprettelsen av et nytt statsaksjeselskap; Gassco AS, for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel.
Omorganisering av Olje- og gassavdelingen i Olje- og energidepartementet
Olje- og gassavdelingen er delt i to nye avdelinger; Utvinnings- og markedsavdelingen og Petroleumsavdelingen. Utvinnings- og markedsavdelingen vil ha sokkelaktiviteter og marked som ansvarsområde, og inkludere nåværende Leteseksjon, Oljeseksjon og Gasseksjon. Petroleumsavdelingen vil omfatte øvrige aktiviteter mot petroleumssektoren, og inkludere nåværende Industriseksjon, Petroleumsjuridisk seksjon, Seksjon for økonomisk analyse, Miljøseksjon og Seksjon for statlig engasjement. Delingen vil bety mer fleksible organisasjonsenheter der flere oppgaver får større oppmerksomhet og lederfokus. Organisasjonsendringen skal også fremme åpne løsningsdrøftelser.