Del 3
Sektorovergripende miljøvernpolitikk
5 Sektorovergripende miljøvernpolitikk
Regjeringen legger stor vekt på å føre en miljøpolitikk der miljømålene søkes oppnådd på en kostnadseffektiv måte. Dette krever en sektorovergripende tilnærming i virkemiddelbruken. Regjeringen vektlegger en langsiktig og forsvarlig forvaltning av de ulike energiressursene innenfor de rammene hensynet til miljøet setter. Dette arbeidet har både et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.
I det følgende gis en sammenfatning av miljøutfordringer knyttet til petroleums- og energisektoren, og den politikk Regjeringen vil føre for å imøtekomme disse.
5.1 Miljøutfordringer - status og utviklingstrekk
Det er i de senere årene gjennomført omfattende tiltak for å bedre miljøsituasjonen, både innenfor petroleums- og energisektoren, men sektorene vil også i fremtiden ha virkninger i forhold til miljøet:
Utslipp til luft, som blant annet kan medføre klimaendringer, forsuring, overgjødsling og dannelse av bakkenært ozon.
Utslipp til sjø ved leting og utvinning av olje- og gass, som blant annet kan påvirke det marine miljøet.
Inngrep knyttet til utbygging av ny energiproduksjon, for eksempel i form av demninger, veier, landanlegg og kraftlinjer.
Utslipp til luft
Petroleums- og energisektoren står for en betydelig andel av de norske luftutslippene av klimagasser (CO 2 og CH 4), nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC).
I nasjonal sammenheng står petroleumsvirksomheten for 19 pst. av klimagassutslippene. Denne andelen forventes å øke fremover som følge av strukturelle endringer som øker energibehovet, herunder økende produksjon fra modne felt og lengre transportavstand til markedet for gass. Det kontinuerlige arbeidet med å øke energieffektiviteten i virksomheten, samt nye og mer effektive utbyggingsløsninger, forventes til en viss grad å motvirke denne utviklingen.
Selv om de totale klimagassutslippene fra virksomheten har økt betydelig siden 1990, har utslippet pr. produsert enhet blitt redusert med 30 pst. i samme periode. Økningen i totale utslipp skyldes i stor grad sterk produksjonsvekst. Reduksjonen i utslipp pr. produsert enhet skyldes blant annet innføringen av CO 2-avgift i 1991, og at alle de store feltene har produsert på platå. Utslippene pr. enhet er lavere i denne fasen, enn i oppstarts- og haleproduksjonsfasene.
De siste årene har en sett en utflating og svak økning i utslippene pr. produsert enhet. Dette skyldes utviklingstrekkene nevnt i avsnittet over.
Petroleumssektoren bidrar med 17 pst. av NOx-utslippene nasjonalt. Utslippene av NOx fra sektoren har vokst jevnt siden 1990, noe som først og fremst skyldes økte utslipp fra fakling av naturgass. Utslippene av NOx pr. produsert enhet er imidlertid også redusert betydelig i perioden 1990-2000.
Utslippene av klimagasser og NOx stammer i all hovedsak fra de samme kildene, nemlig gassturbiner og motorer for å dekke energibehovet på innretningene og fakling av gass. I motsetning til klimagassutslipp, kan NOx-utslippene reduseres ved tekniske tiltak på kraftproduksjonsutstyret. De siste årene har lav-NOx-brennere blitt tatt i bruk ved installasjon av nye gassturbiner for de turbintyper der denne teknologien er kommersielt tilgjengelig. Bruk av lav-NOx-brennere kan redusere utslippene fra en turbin med om lag 80 pst., og det er pr. i dag installert 26 slike turbiner på norsk sokkel. Da klimagassutslippene i dag ikke kan reduseres ved realistiske tekniske løsninger, er det en fremtidig utfordring å sikre fortsatt effektivisering av kraftproduksjonen på sokkelen. En mer effektiv energibruk vil bidra til å begrense utslippene av både NOx og klimagasser.
Petroleumssektoren er hovedkilden til utslipp av nmVOC i Norge, og står for 59 pst. av de nasjonale utslippene. Utslipp fra lasting av råolje på kontinentalsokkelen står for brorparten av utslippene fra virksomheten. Ny teknologi, som gjør at anslagsvis 70 pst. av nmVOC-utslippene fra en bøyelaster kan gjenvinnes, forventes å bli gjort kommersielt tilgjengelig i nær fremtid.
Norge skiller seg fra andre land ved at nær halvparten av det innenlandske energiforbruket dekkes av vannkraft. Dette bidrar på den ene siden til lave luftutslipp knyttet til det innenlandske energiforbruket. På den andre siden innebærer det at Norge har et smalere grunnlag for utslippsreduksjoner enn andre land. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft kan variere betydelig fra år til år. Dette betyr blant annet at det er viktig for Norge å ha et fleksibelt energisystem gjennom bruk av andre energibærere som supplement til vannkraftproduksjonen.
Utslipp til luft fra innenlands energibruk til stasjonære formål varierer fra år til år. I hovedsak skyldes dette variasjonene i vannkraftproduksjonen og utetemperaturene. I år med høy produksjon av elektrisk kraft og relativt lave priser på elektrisitet, vil det normalt finne sted en vridning mot større bruk av elektrisitet og mindre forbruk av fyringsolje. I slike år kan utslippene fra bruk av fyringsolje være små. I år med lavere produksjon av vannkraft og høyere priser på elektrisitet, som for eksempel i 1996, vil utslippene være høyere.
Utslipp til sjø
Petroleumsvirksomheten medfører også utslipp av olje og ulike typer kjemikalier til sjø. Det vil være umulig å drive en effektiv olje- og gassvirksomhet uten bruk av kjemikalier. En betydelig innsats rettes derfor inn mot å utvikle kjemikalier med minst mulig miljøeffekter.
De totale utslippene av olje fra norsk petroleumsvirksomhet står for om lag 2 pst. av den totale tilførselen til Nordsjøen. Oljeutslippene fra petroleumssektoren stammer i all hovedsak fra regulær drift, men også akutte utslipp/søl forekommer.
Produsert vann, som er med oljen og gassen fra reservoaret, er hovedkilden til utslipp av olje til sjø. Etter 1991 har utslipp av oljeholdig borekaks vært forbudt på norsk kontinentalsokkel, og dette har bidratt til å redusere oljeutslippene fra virksomheten betydelig. Bedre boretekniske løsninger og nye boremetoder er sentrale for å få til ytterligere miljøvennlige boreoperasjoner. En hovedutfordring er å oppfylle kravet om nullutslipp og forpliktelsene i OSPAR-konvensjonen.
Inngrep
Utbygging av vassdrag og andre energirelaterte utbygging har medført inngrep i natur og kulturmiljøer i Norge, både gjennom direkte bruk, og ved kvalitetsforringelse og oppsplitting av arealer.
Innen energisektoren er det vassdragsutbyggingen som har hatt størst betydning i forhold til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv. Norge har svært mange vassdrag og vannfall. De er av stor betydning både for økonomiske interesser, og for allmene interesser som naturvern og friluftsliv. Kraftproduksjon står for den viktigste økonomiske utnyttelsen av vassdragene. 25-30 pst. av vassdragene i Norge er utnyttet til kraftformål. I noen fylker er nesten alle større vassdrag utnyttet.
I årene fremover vil økning i den innenlandske energiproduksjonen i større grad måtte baseres på andre kilder enn vannkraft. Ved utnyttelse av flere av disse kildene står en overfor inngrep som har mange likhetstrekk med vannkraftutbygging. For eksempel gjelder dette vindkraftproduksjon.
5.2 Regjeringens miljøpolitikk på energiområdet
Regjeringen legger stor vekt på å føre en miljøvernpolitikk der miljømålene søkes oppnådd på en kostnadseffektiv måte. Dette krever en sektorovergripende tilnærming til virkemiddelbruken. Virkemidlene overfor petroleums- og energisektoren, både økonomiske, juridiske og administrative, er i dag omfattende. Det er i denne sammenheng sentralt at myndighetene utformer rammebetingelser som gjør at energiproduksjon og energibruk blir fornuftig sett fra en samfunnsmessig synsvinkel.
Utformingen av miljøvernpolitikken på energiområdet er til dels meget kompleks, og krever en helhetlig tilnærming for å gi gode resultater.
Dette henger blant annet sammen med de mange ulike typer miljøproblemer sektoren står overfor, og at petroleums- og energisektoren bare er en av flere sektorer som bidrar. I tillegg må miljøvernpolitikken avveies i forhold til andre sentrale hensyn som ligger til grunn for utformingen av petroleums- og energipolitikken. De betydelige miljøutfordringene sektoren står overfor stiller store krav til at virkemiddelbruken utformes slik at de ulike målene kan nås til lavest mulig kostnader. Det er viktig at virkemiddelbruken blir tilpasset egenskapene ved det miljøproblemet en ønsker gjøre noe med. Økonomiske virkemidler vil bli brukt der det ligger til rette for dette. Det er blant annet viktig at energiprisene i størst mulig grad gjenspeiler miljøkostnadene.
Produksjon og bruk av energi er nært knyttet til verdiskaping og velferdsnivå i et moderne samfunn. Dagens energitilbud og -etterspørsel er et resultat av en rekke endringer i blant annet økonomiske, demografiske og teknologiske faktorer. Mulighetene til å påvirke fremtidig energibruk avhenger således av alle disse forholdene, og innebærer blant annet at tunge samfunnsmessige drivkrefter i betydelig grad vil være med å bestemme utformingen av miljøvernpolitikken.
Innen energiforsyningen må oppmerksomheten mot sikkerhet økes når utnyttelsen av produksjonsanlegg og overføringskapasitet blir større. Vannkraft står for en viktig del av verdiskapingen i landet og skal komme alle til gode.
5.3 Rapport om aktiviteten i 2000
Miljøskadelige utslipp fra petroleumsvirksomheten i Norge har økt mindre enn hva den økte produksjonen skulle tilsi. Myndighetenes virkemiddelbruk og økt fokusering på miljøspørsmål er blant de faktorer som har bidratt til denne positive utviklingen. For enkelte parametre er imidlertid den positive trenden de siste to til tre årene snudd.
Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er gjennomført av operatørselskapene i henhold til Forurensningsloven og retningslinjer fra Statens forurensningstilsyn. Revidering av overvåkingsmanualen som operatørselskapene er pålagt å følge fører til en mer regional tilnærming, slik at petroleumsvirksomhetens mulige påvirkning på miljøet blir sett i sammenheng over et større område.
Oljedirektoratet (OD) har også i år vært involvert i miljøarbeidet innen petroleumssektoren. Direktoratet kartlegger blant annet utslipp til luft, utarbeider utslippsprognoser og evaluerer kostnader og andre konsekvenser av eksisterende eller planlagte miljøtiltak. Direktoratet fører en kontinuerlig dialog med selskapene, blant annet for å fremme investeringer og valg av teknologiske løsninger som også er mest mulig miljøeffektive.
For å nå målene på miljøområdet er samspillet mellom myndigheter og berørt industri helt sentralt. Forumet Miljøsok ble opprettet i 1995 for å styrke og følge opp dette samspillet.
Miljøsok fase 2 ble avsluttet i 2000 i form av en rapport som blant annet inneholdt anbefalinger for hvordan samarbeidet mellom industrien og myndighetene kan videreføres.
Departementet har også for 2000 utgitt en egen miljøpublikasjon for petroleumssektoren, Miljø 2000. Publikasjonen inneholder en oversikt over miljøsituasjonen i petroleumssektoren, utfordringene fremover og hvordan industri og myndigheter kan møte disse.
I 1999 sto bruk av fyringsolje for nesten 7 pst. av CO 2-utslippene i Norge. Temperaturen i fyringssesongen i 2000 var vesentlig høyere enn normalt, noe som bidro til nedgang i forbruket av fyringsolje og -parafin. Utslippene til luft knyttet til bruk av fyringsoljer var derfor trolig betydelig lavere i 2000 enn i 1999.
Loven om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) trådte i kraft 1. januar 2001. Loven avløste Vassdragsloven av 1940.
Loven vil i større grad ta hensyn til miljøet. Blant annet foreslås det regler som skal hindre inngrep som ødelegger eller forringer verneverdiene i vassdragene. Det nye lovforslaget vil også i større grad ta utgangspunkt i hva ulike vassdrag kan tåle av inngrep og påvirkning.
Verneverdiene er i tillegg ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk, samt ved oppfølging av forbygningsplanene i vernede vassdrag. Planer for differensiert forvaltning av vernede vassdrag er blitt utarbeidet. Prosjektarbeid knyttet til kartlegging av verneverdier langs vernede vassdrag i de tre nordligste fylkene er blitt gjennomført. Natur- og miljøtilsyn i henhold til pålagte konsesjoner ble i 2000 utført på en rekke kraftanlegg.
Regjeringen støtter en rekke tiltak for å legge om energibruk og -produksjon. I 2000 mottok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 231 søknader om tilskudd innenfor støtteordningene for vindkraftanlegg og varmeanlegg basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Det ble gitt tilsagn på til sammen 85 mill. kroner til 45 prosjekter. Dersom prosjektene blir realisert vil de gi en produksjonsøkning på om lag 300 GWh/år varme basert på ny fornybar energi.
Det har i 2000 vært rettet en betydelig innsats mot informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging. En egen enøk-side for det offentlige enøk-arbeidet er etablert på internett. Veilederen for energiforvaltning i kommunene, utarbeidet av NVE, ble testet ut i noen utvalgte pilotkommuner.
Olje- og energidepartementet gir hvert år støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter som blant annet skal belyse hvilken innvirkning petroleumsaktiviteten og energiforsyningen har på miljø og samfunn. I 2000 ble det gitt økonomisk støtte til Forskningsrådet program «Forurensninger - kilder, spredning og effekter». Formålet er å frembringe ny kunnskap og å styrke den nasjonale kompetansen på områdene forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensning på naturmiljøet herunder utslipp til sjø. Departementet har også bevilget midler til KLIMATEK-programmet, som har som formål å styrke utvikling og bruk av teknologi som kan redusere klimagassutslipp. Det har også vært viet betydelig oppmerksomhet mot prosjekter relatert til miljøvennlige gasskraftverk.
Departementet har videre støttet forskning og utvikling knyttet til effektive og nye fornybare energiteknologier (NYTEK) og effektive energisystemer (EFFEKT) der miljøforhold står sentralt.
Støtte er også gitt til SAMRAM-programmet, som har som hovedmål å bygge opp og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv. Gjennom NVE er det gitt støtte til forskningsprosjekter som skal gi økt kunnskap om miljømessige konsekvenser av produksjon, distribusjon og bruk av energi.
5.4 Tiltak som er aktuelle på kort og lang sikt for å løse eksisterende og forebygge nye miljø- og ressursproblemer
Utslipp fra petroleumsvirksomheten i Norge reguleres i stor grad gjennom Petroleumsloven og Forurensningsloven. Forurensningsloven kan benyttes til å regulere alle typer miljøskadelige utslipp fra petroleumsvirksomheten, men brukes i dag først og fremst overfor virksomheten til havs og utslipp av nmVOC fra lasting av råolje. Anleggene på land står overfor samme type virkemiddelbruk som annen landbasert industri. I petroleumslovgivningen er prosessene knyttet opp mot godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD) sentrale. Anlegg plassert på land eller i sjø innenfor grunnlinjen er også underlagt bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. I godkjenningsprosessen av PUD/PAD kan det blant annet stilles betingelser knyttet til valg av tekniske løsninger som påvirker utslipp av ulike gasser. Miljøhensyn i forbindelse med vassdrags- og energivirksomheten ivaretas gjennom sektorlovgivningen, Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven.
Departementet vil også påpeke at petroleumsindustrien kontinuerlig utvikler ny teknologi som vil føre til positive miljøeffekter. Dette er teknologi som ikke primært er utviklet med tanke på miljøeffektene. Store deler av petroleumsforskningen ligger derfor innenfor Regjeringens satsing på forskning i skjæringsfeltet energi og miljø. De positive miljøeffektene av ny teknologi vil i årene som kommer sannsynligvis være større enn miljøtiltak som gjennomføres i dag. Et eksempel på slik teknologi er separatorer på havbunnen eller i brønnen som skiller vann fra olje og gass, og som deretter re-injiserer det produserte vannet i reservoaret. I tillegg til at denne teknologien betyr at det ikke lenger er nødvendig å slippe ut produsert vann, vil den være mindre kraftkrevende enn om vannet på vanlig måte må separeres på plattformen. Dette betyr en energibesparelse og dermed lavere utslipp fra kraftproduksjonen offshore.
For miljøskadelige utslipp av klimagasser er CO 2-avgiften det sentrale virkemiddelet. Både brenning av gass og diesel på innretninger til havs som brukes i petroleumsvirksomheten, mineralolje for drift av supplyflåten og fyringsoljer brukt på land er pålagt CO 2-avgift. Fra 1. januar 2001 er CO 2-avgiften på norsk kontinentalsokkel 72 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass.
Tilsvarende avgift for supplyflåten er 27 øre. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) foreslår Regjeringen at CO 2-avgiften for utslipp fra petroleumssektoren videreføres inntil et nasjonalt system med omsettbare klimagasskvoter er på plass.
Det ligger et stort potensiale for ytterligere reduksjoner av utslippene gjennom forbedring og utvikling av ny teknologi. Viktige skritt kan tas når det gjelder reduksjon av behovet for energi, overføring av kraft fra land, økning av virkningsgraden ved kraftproduksjon, reduksjon av fakling og injeksjon av CO 2 i underjordiske formasjoner. Oljeindustrien har gjennom rapporten MILJØSOK fase 2 anslått de mulige reduksjonene av klimagassutslipp i 2010 til om lag 18 pst. i forhold til en prognose uten utslippsreduserende tiltak. Regjeringen har i St.meld. nr. 54 (2000-2001) signalisert at den vil anspore til ytterligere utslippsreduksjon gjennom å stimulere til videre teknologiutvikling innenfor sektoren.
I henhold til Protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon av 1999 (Gøteborgprotokollen), er Norge forpliktet til å redusere utslipp av NOx til 156 kt og utslipp av nmVOC til 195 kt innen år 2010. Dette representerer en reduksjon på henholdsvis 29 og 35 pst. sammenlignet med utslippsnivået i 1990. For å gjennomføre disse forpliktelsene vil det også være nødvendig med tiltak i energisektoren.
Regjeringen har startet et arbeid for å utrede virkemidler for å sikre at forpliktelsene kan nås på en mest mulig effektiv måte. Et kvotesystem for NOx på sokkelen er blant alternativene en vil vurdere i denne sammenheng, og Oljedirektoratet arbeider nå med å utrede dette alternativet nærmere.
Myndighetene og Statoil inngikk våren 2001 en intensjonsavtale der Statoil forplikter seg til å velge LNG framfor diesel på to nye supplyskip. Utslippene av NOx på de nye skipene vil bli kuttet med 85 pst. i forhold til konvensjonell dieseldrift. Statoil vil kunne benytte de oppnådde NOx - reduksjoner som de to supplybåtene til enhver tid representerer som grunnlag for søknader om tredjemannsløsninger på andre anlegg.
For å oppfylle eksisterende NOx-forpliktelse i henhold til Sofiaprotokollen, vil Regjeringen vurdere å fremme ytterligere tiltak. For å få en bedre oversikt over problemer og muligheter, ble det høsten 2000 opprettet en arbeidsgruppe for NOx bestående av Oljedirektoratet, de viktigste operatørselskapene og den viktigste turbinleverandøren på norsk sokkel. Gruppen jobber med å identifisere kritiske problemer med de første lav-NOx maskinene ut ifra driftserfaringer samt å få et bedre bilde av totalkostnadene ved etterinstallering av lav-NOx turbiner. I tillegg arbeider gruppen med å få bedre hånd om utslippsberegningene og å skissere en tidsplan og strategi for forsvarlig installering av den første lav-NOx versjon av kombinerte gass- og dieselturbiner.
Norge klarte ikke å oppfylle den eksisterende nmVOC-forpliktelsen i henhold til Geneveprotokollen innen tidsfristen (1999). Årsaken til dette er at utslippene har vokst langt mer en man antok da man påtok seg reduksjonsforpliktelsen. Mye av veksten skyldes en utslippskilde (råoljelasting offshore) der det ikke har vært kommersielt tilgjengelig teknologi for å redusere utslippene.
Norsk oljeindustri har nå, etter lang tids arbeid, teknologi som kan bidra til at vi når vårt utslippsmål om enn noen år for sent. Etter at forhandlingene om en avtale mellom myndighetene og oljeindustrien om å ta i bruk nyutviklet teknologi for å gjenvinne oljedamp (nmVOC-utslipp) fra råoljelasting ikke førte frem i 1999, blir disse utslippene nå regulert gjennom utslippstillatelser hjemlet i Forurensningsloven. Prognosen for utslipp av nmVOC fra sektoren viser en sterkt avtagende trend etter 2001. Dette skyldes både at oljeproduksjonen forventes å nå sitt toppnivå i løpet av få år, og at gjenvinningsutstyr forutsettes installert i tråd med pålegget gitt i medhold av Forurensningsloven.
Regulering av miljøskadelige utslipp til sjø vil fortsatt skje gjennom utslippstillatelser, og man vil arbeide for at bruk av kjemikalier reduseres i henhold til filosofien om nullutslipp nedfelt i St.meld. nr. 58 (1996-97). Nullutslipp kan nås ved en kontinuerlig reduksjon av miljøskadelige utslipp mot et praktisk nullnivå, der miljøskadeligheten avhenger av innholdet av potensielt miljøfarlige kjemikalier i tillegg til sted og tid for utslippet. Operatørene på norsk kontinentalsokkel er bedt om å rapportere til myndighetene om hvilke tiltak som er satt i gang i forhold til nullutslippstrategien, og myndighetene vil følge opp dette arbeidet gjennom jevnlige møter med operatørene.
Det har vært bred enighet om at kunnskapsgrunnlaget vedrørende langtidseffekter av utslipp til sjø har vært mangelfullt, og at innsatsen som gjøres på området burde organiseres på en mer hensiktsmessig måte. En arbeidsgruppe, med representanter fra forskningsmiljøene, berørte myndigheter og industri, har høsten 2000 og våren 2001 arbeidet med å vurdere hvor kunnskapsbehovet er størst, hvordan man kan koordinere ulike involverte instanser og hvordan man kan samarbeide på en mer rasjonell måte enn tidligere. Arbeidet som er gjort er et godt utgangspunkt for videre prioriteringer når det gjelder forskning på langtidsvirkninger av utslipp til sjø, og utgjør et viktig grunnlag for videre oppfølging fra myndighetene.
Miljøhensynet blir ivaretatt gjennom konsesjonsbehandlingen både når det gjelder vannkraftprosjekter og prosjekter som behandles etter energiloven, som for eksempel vindkraft og kraftledninger. Lovverket gir anledning til å sette en rekke vilkår som tar hensyn til miljøet.
Regjeringen vil ta mer hensyn til urørt natur enn tidligere når det gjelder vannkraftutbygginger. Saltfjell/Svartisen-prosjektene, Beiarn, Bjøllåga og Melfjord, ble behandlet i Stortinget 30. mai 2001, jf. St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen og Innst. S. nr. 263 (2000-2001). I stortingsmeldingen gikk Regjeringen inn for å instruere Statkraft SF om å skrinlegge vannkraftprosjektene i Beiarn, Bjøllåga og Melfjord. Stortinget har sluttet seg til Regjeringens tilråding.
Videre har Regjeringen avslått søknaden om konsesjon fra Meraker Brug om vassdragsregulering og bygging av kraftverk i Homlavassdraget i Sør-Trøndelag og søknad fra Kvinnherad Energi AS om nye utbyggingsprosjekter i Hattebergvassdraget.
St.meld. nr. 37 (2000-2001) tok opp spørsmål om rullering av Samlet plan og verneplanene. For å sikre en helhetlig forvaltning av vannressursene foreslo Regjeringen en vesentlig omlegging av Samlet plan for vassdrag. Samlet Plan ble foreslått lagt om fra å være et prosjektorientert plansystem til en vassdragsbasert ressursoversikt. Videre vil Regjeringen legge frem forslag til en supplering av Verneplanen med de kraftutbyggingsprosjektene som vil få mest negative virkninger og ulemper for miljøet. Det tas sikte på at forslag til omlegging av Samlet Plan for vassdrag og forslag til supplering av Verneplanen for vassdrag sammen med andre pulje med nasjonale laksevassdrag skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2003.
Regjeringen vil videreføre en positiv holdning til utbygging av mikro- og minikraftverk og stimulere til å utnytte det store potensialet for utbedring og opprustning av eksisterende vannkraftverk.
EUs vanndirektiv vil i fremtiden legge føringer også for norsk vannressursforvaltning. Gjennom vedtagelsen av vannressursloven som trådte i kraft 1. januar 2001 har Norge på plass et moderne og godt egnet styringsverktøy som i stor grad vil ivareta de hensyn som dekkes av EUs vanndirektiv. NVE er fagdirektoratet som ivaretar generelle vannressursspørsmål, herunder vannkraftsektoren. NVE må imidlertid samarbeide med andre direktorater som også har forvaltningsansvar innenfor de rammer som EUs vanndirektiv dekker. NVE har et ansvar for oppfølgingen av ny vannressurslov, verneplanutvidelsene, avviklingen av Samlet Plan samt effektiviseringen av konsesjonsbehandlingen.
Regjeringen skal videreføre en aktiv politikk for en omlegging av energibruk og produksjon. Virkemidlene knyttet til omleggingen er i dag rettet inn mot forbruksrettede tiltak som informasjon, kunnskapsoppbygging og nettverksbygging, og produksjonsrettede tiltak som investeringsstøtte til varme- og vindkraftanlegg samt støtte til introduksjon av nye energiteknologier og naturgass.
For å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon ble Enova SF stiftet sommeren 2001.
Det vises for øvrig til omtalen under del I, kap. 3 Fornyelse av offentlig sektor og under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon. NVE vil etter 2001 forsatt ha ansvar for å gi konsesjoner, drive monopolkontroll og helhetlig energiplanlegging. NVE skal også ha vassdrags- og energifaglig kompetanse med høy standard. Det betyr at NVE fremdeles skal ha kompetanse på å forvalte virkemidler med betydning for omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Energi- og miljøkomiteen har bedt Regjeringen om å utrede et pliktig grønt sertifikatmarked tilsvarende det som er under utvikling i EU, der det settes krav til leveranse av en viss andel fornybar energi til sluttbruker jf. Innst. S. nr. 9(2000-2001). Departementet har startet et arbeid med å utrede hvor effektivt et slikt virkemiddel er i forhold til andre virkemidler i energi- og miljøpolitikken, og hvordan et slikt virkemiddel i hovedtrekk kan utformes.
Bruk av naturgass vil spille en viktig rolle i en mer miljøvennlig miljøpolitikk. Bruk av gass vil på mange områder erstatte mer forurensende energi og bidra til reduserte utslipp. Regjeringen mener at satsing på naturgass vil være et viktig element i politikken knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Naturgasspolitikken skal være en integrert del av energi-, industri- og transportpolitikken.
Regjeringen ble av energi- og miljøkomiteen, jf. Innst. S. nr. 9 (2000-2001) bedt om å legge fram en stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Arbeidet med denne meldingen er i gang og andre departementer er trukket med i arbeidet. I meldingen vil det bli gitt en bred framstilling av sentrale problemstillinger knyttet til bruk av naturgass i Norge. Meldingen legges frem i vårsesjonen 2002.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at naturgass skal kunne tas i bruk til kraftproduksjon innenlands. Gasskraft i Norge vil styrke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft og bidra til å erstatte mer forurensende kraftproduksjon i det europeiske kraftmarkedet. Samtidig vil bygging av gasskraftverk være viktig for utvikling av norsk teknologisk og industriell kompetanse knyttet til bruk av gass.
Norsk produksjon av elkraft basert på naturgass vil konkurrere med elektrisitet produsert i et felles europeisk marked basert på blant annet kull, og vil således bidra til lavere utslipp av klimagasser globalt. Dette vil være et positivt bidrag til det globale miljøet.
Det er samtidig et krav at all bruk av naturgass i Norge skal innordnes Norges internasjonale klimaforpliktelser. Når Kyotoprotokollen trer i kraft, vil den innebære at industrilandene må redusere sine utslipp i samsvar med forpliktelsene i protokollen. Det betyr at en eventuell økning i CO 2-utslippene på et område, må motsvares av reduksjoner på andre områder, enten i Norge eller i andre land, slik Kyotoprotokollen åpner for. Fra det tidspunkt Kyotoprotokollen trer i kraft, vil derfor gasskraftverkene i alle land møte skjerpede krav til utslippsreduksjoner.
Det foreligger flere planer om bygging av gasskraftverk i Norge. 6. juli 2001 ble saken om utslippstillatelser for Naturkraft AS sine to gasskraftverk ferdigbehandlet. Dette gjelder gasskraftverkene på Kårstø i Rogaland og på Kollsnes i Hordaland. Gasskraftverkene vil benytte dagens best tilgjengelige teknologi, men det er forutsatt at Naturkraft legger til rette for separasjon og deponering av CO 2 og deltar aktivt i forskning og utvikling av denne teknologien.
Regjeringen vil styrke arbeidet for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, skal få en sterk posisjon i utvikling av teknologi som kan redusere CO 2-utslippene fra kraftproduksjon.
Utviklingen av slik teknologi vil fortsatt kreve betydelig forskning og finansiell satsing før den kan bli kommersielt anvendelig. I budsjettet for 2001 økte Regjeringen bevilgningene til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk med 20 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningene ytterligere i de kommende årene. Det legges opp til en satsing der utvikling og utprøving av teknologier for reduksjon av CO 2-utslipp fra kraftproduksjon skal stå sentralt, sammen med forskning og utvikling av løsninger knyttet til deponering eller anvendelse av CO 2. Norges forskningsråd kan være en naturlig koordinator for satsingen.
Regjeringen har trukket frem forskning i skjæringsfeltet energi og miljø som ett av fire prioriterte områder i forskningspolitikken. Utvikling av teknologier som kan bidra til å begrense energiforbruket, produsere energien mest mulig effektivt og miljøvennlig, og produsere mer miljøvennlig energi på en effektiv måte står helt sentralt. I Forskningsrådets nye modell «FoU for næringsrettet verdiskapning» blir dette ivaretatt innenfor programmet «Energi, miljø, bygg og anlegg».
Den samfunnsfaglige fokuseringen på energi- og miljøområdet blir hovedsakelig ivaretatt i Forskningsrådets SAMSTEMT-program. Også når det gjelder den forvaltningsrettede energi- og vassdragsforskningen som foregår i regi av NVE, er det energisektorens innvirkninger på miljøet som står i fokus.
For 2001 ble det bevilget 20 mill. kroner til et pilotprosjekt for bygging av gassrør i Bergensområdet. Et slikt prosjekt vil være med å bidra til at naturgass blir presentert for nye brukergrupper. Fra og med 2002 vil Enova overta ansvaret for støtte til infrastruktur for naturgass.