Del 4
Gjennomgang av Statnett SFs organisering og oppgaver
6 Gjennomgang av Statnett SFs organisering og oppgaver
6.1 Innledning og bakgrunn
6.1.1 Bakgrunn
På bakgrunn av utviklingen i kraftmarkedet siden 1992, foreslo departementet i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 enkelte mindre endringer i Statnetts brukerråds virkemåte og sammensetning, samt en nærmere presisering av brukerrådets arbeidsområde. I Innst. S. nr. 220 (1999-2000) heter det følgende:
Flertallet er enig i at kraftmarkedet har gjennomgått en betydelig utvikling siden 1992. Flertallet finner av samme grunn og Stortingets behandling av eiermeldingen, St.meld. nr. 40 (1997-1998), tiden inne til en revurdering av St.prp. nr. 100 (1990-91) og forutsetter en gjennomgang av både Statnetts roller, utøvelse av forvaltning og eierskap og brukernes plass i et nyorientert Statnett. Flertallet vil ikke kunne tilrå en endring av status til brukerrådets leder før en slik vurdering foreligger.
Flertallet finner det imidlertid rimelig at Statnettkundenes fellesorganisasjon (SFO), som representerer hovedtyngden av Statnetts kunder, får en sentral plass i dagens brukerråd.
Som følge av Stortingets vedtak, ble brukerrådets sammensetning endret med virkning fra juni 2000. De øvrige endringene avventer herværende gjennomgang av Statnetts oppgaver og organisering.
Statnett og de organisasjoner som er representert i brukerrådet ble høsten 2000 bedt om å komme med sine vurderinger av de forhold som Stortinget ønsket en gjennomgang av.
Departementet mottok synspunkter fra Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo), Energiverkenes Landsforening (EVL), Prosessindustriens Landsforening (PIL), Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) og Statnett SF. Enfo og EVL ble fra 1. januar 2001 slått sammen til Energibedriftenes Landsforening (EBL). Departementet har i tillegg fått innspill fra noen av organisasjonene i etterkant av høringen. Organisasjonenes synspunkter er gjengitt under de ulike temaene.
6.1.2 St.prp. nr. 100 (1990-91) Omorganisering av Statkraft
St.prp. nr. 100 (1990-91) Omorganisering av Statkraft var grunnlaget for å omdanne Statkraft fra å være en del av statsforvaltningen til å bli en selvstendig juridisk enhet, jf. Innst. S. nr. 28 (1991-92). Samtidig ble statens kraftproduksjon (konkurranseutsatt virksomhet) og statens anlegg for overføring av kraft (monopolvirksomheten) skilt i separate statsforetak; Statkraft og Statnett. Statnett startet sin virksomhet 1. januar 1992.
Omorganiseringen av Statkraft var viktig for å oppnå en utvikling i kraftmarkedet i tråd med intensjonene i energiloven som hadde trådt i kraft 1. januar 1991. Selskapsmessig skille av statens eierskap i kraftforsyningen ble ansett som hensiktsmessig blant annet for å unngå mistanke om kryssubsidiering mellom den konkurranseutsatte virksomheten og monopolvirksomheten. Omorganiseringen medførte også et skille mellom forvaltnings- og forretningsmessige oppgaver. Grunnlaget for et velfungerende kraftmarked er lik markedsadgang til nettet for alle aktører, så vel produsenter som forbrukere. Uavhengighet mellom nett og produksjon er derfor et sentralt element. I St.prp. nr. 100 (1990-91) begrunnes dette blant annet som følger:
Det sentrale overføringssystemet bør være mest mulig uavhengig av produksjonsenheten fordi:
det skal være et nøytralt, landsdekkende hjelpemiddel for kraftprodusenter og kraftkjøpere
det er et naturlig monopol med priser på tjenestene som må overvåkes nøye av myndighetene og av brukerene.»
Statnett er gjennom St.prp. nr. 100 (1990-91) gitt det sentrale ansvaret for driftskoordineringen, oppgaven som eier av statens del av sentralnettet, samt ansvaret for sentralnettsordningen og kraftsystemplanlegging i sentralnettet.
Når det gjelder driften av Statnett, ble det understreket at naturlige monopoler ikke må tillates å utnytte sin sterke posisjon i markedet, men drives med sikte på en rimelig forrentning på investert kapital. Å sikre kostnadseffektiv og ikke-diskriminerende utnyttelse av alle deler av nettsystemene, er en viktig målsetting for myndighetene. Det ble vist til at Statnett ikke må utnytte sin posisjon som monopolist til å avstå fra nødvendige nettinvesteringer eller kreve høyere tariffer enn det er kostnadsmessig grunnlag for. Foretaket må holde så lave kostnader som mulig samtidig som kravene til sikkerhet og kvalitet overholdes.
Organisering som statsforetak innebærer at staten er eneeier, og at ingen andre kan gå inn som eiere. Eieransvaret forvaltes av Olje- og energidepartementet. Det kan ikke åpnes konkurs og gjeldsforhandlinger i et statsforetak. Staten har et betydelig ansvar for å oppfylle foretakets forpliktelser.
Departementets myndighet overfor foretaket utøves gjennom foretaksmøtet, som er foretakets høyeste organ. Foretaksmøtet fastsetter vedtekter, velger styret og kan gi instrukser overfor foretaket.
Styret i foretaket representerer staten som eier. Med unntak av de ansattes representanter, er det foretaksmøtet som velger styret. Styret skal ha en representant fra brukerne. Styret har ansvaret for den forretningsmessige ledelsen av foretaket, og har det overordnede ansvaret for at foretaket drives mest mulig regningssvarende innenfor de rammer som er fastsatt i foretakets vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har en betydelig handlefrihet. I henhold til statsforetaksloven skal saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter forelegges departementet. Dette gir departementet mulighet til å gripe inn gjennom foretaksmøtet dersom styrets forslag ikke er på linje med det departementet mener er foretakets oppgave.
For å sikre brukerne et reelt innsyn i foretakets virksomhet ble det opprettet et brukerråd med deltakelse fra de viktigste brukergruppene i sentralnettet. Det ble presisert at brukere også omfatter sluttbrukere, ikke bare energiverkene.
Brukerrådet fikk forslags- og innstillingsrett overfor Statnetts styrende organer. Brukerrådets leder har møte- og talerett i Statnetts styre. Rådet skal primært ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerne av sentralnettet. Rådet skal også kunne ta opp andre forhold som er av stor prinsipiell betydning. Rådet skal normalt ikke ta opp spørsmål knyttet til den operative driften av Statnett, det er et ansvar som tilligger foretakets daglige ledelse. Et flertall i brukerrådet kan klage saker direkte inn for departementet.
Det ble lagt vekt på at brukerrådet skulle bidra til en effektiv kontroll av nettforetakets disposisjoner, og være et supplement til NVEs monopolkontroll.
Brukerrådet har fem medlemmer og oppnevnes av foretaksmøtet for perioder på to år. Siden sommeren 2000 har brukerrådet hatt to medlemmer fra Enfo (fra 1. januar 2001 ble Enfo slått sammen med EVL til EBL), ett medlem fra SFO, ett medlem fra NHO og ett medlem fra Forbrukerrådet. NHO innstiller normalt sin representant fra PIL. Medlemmene er representanter for sine respektive organisasjoner.
6.1.3 Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver
Statnett er tillagt oppgaven som systemansvarlig i det norske kraftsystemet, oppgaven som sentralnettsoperatør, ansvaret for kraftsystemplanleggingen i sentralnettet, samt ansvaret for regulerkraftmarkedet og tilhørende avregning. Statnett er i tillegg en betydelig netteier. Videre er Statnett ilagt oppgaver i forbindelse med beredskaps- og rasjoneringssituasjoner.
Statnetts virksomhet og oppgaver er regulert i energiloven og tilhørende forskrifter.
Oppgavene som systemansvarlig, sentralnettsoperatør og ansvaret for regulerkraftmarkedet er i dag tillagt Statnett som vilkår i omsetningskonsesjonen etter energiloven. Endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft fra 1. januar 2002 medfører at departementet skal utpeke systemansvarlig og avregningsansvarlig, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) og Innst. O. nr. 112 (2000-2001). Statnett vil fortsatt ha omsetningskonsesjon for sin oppgave som netteier, der blant annet oppgaven som sentralnettsoperatør vil være et vilkår.
Departementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal med hjemmel i energiloven fastsette egne forskrifter om systemansvaret. NVEs forskrifter skal erstatte gjeldende retningslinjer. Forskriftene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2002.
Systemansvaret
Et overordnet ansvar for driftskoordineringen gjennom systemansvaret, er en nødvendig forutsetning for et samfunnsmessig rasjonelt kraftsystem. Koordineringen skal sikre momentan balanse mellom samlet produksjon og forbruk. Driftskoordineringen omfatter samordning av disposisjonene til alle aktørene i kraftmarkedet. Systemansvarlig legger dermed til rette for en tilfredsstillende leveringskvalitet i alle deler av landet.
Statnett er ansvarlig for systemsikkerheten i det norske kraftsystemet på kort og lang sikt, jf. St meld nr 29 (1998-99) Om energipolitikken. I Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) ble det derfor understreket at systemansvaret også omfatter et ansvar for å sikre momentan balanse i fremtiden.
Systemansvaret omfatter hele det norske kraftsystemet. Den operative utøvelsen av systemansvaret vil imidlertid i hovedsak være knyttet til sentral- og regionalnettene, men er ikke avgrenset til dette. Statnett har også ansvar for å legge til rette for den fysiske kraftutvekslingen med utlandet.
Et effektivt systemansvar er viktig for å oppnå et effektivt kraftmarked. Systemansvarlig har imidlertid ikke det overordnede ansvaret for at kraftmarkedet fungerer effektivt. Det er myndighetenes ansvar å sørge for å utvikle rammebetingelser slik at markedet kan fungere effektivt, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001).
Systemansvarlig benytter blant annet fysiske kraftmarkeder i utøvelsen av systemansvaret. Statnett skal av den grunn bidra til at det fysiske kraftmarkedet fungerer på en tilfredsstillende måte. Systemansvarlig har også ansvaret for å utvikle og ta i bruk andre virkemidler for å ivareta systemansvaret på en samfunnsmessig rasjonell måte. Eksempler på andre virkemidler kan være kjøp av rettigheter til produksjonskapasitet og lastutkobling hos produsenter og forbrukere. Virkemidlene som benyttes skal i størst mulig grad være basert på markedsmessige prinsipper.
Systemansvarlig skal overvåke utviklingen i kraftsystemet og holde myndighetene løpende orientert om den fremtidige energi- og effektbalansen.
En samfunnsmessig rasjonell kraftforsyning forutsetter et riktig dimensjonert nett og et velfungerende kraftmarked. Systemansvarlig skal bidra til at overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder har systemansvarlig et spesielt ansvar for å overvåke de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved flaskehalser og bidra til at samfunnsmessig rasjonelle investeringer gjennomføres. Ved knapphet på overføringskapasitet skal Statnett vurdere ulike alternativer, eksempelvis systemmessige tiltak, investeringer i nett og nye utenlandsforbindelser. Som grunnlag for investeringsbeslutninger må Statnett gjennomføre de nødvendige samfunnsøkonomiske analyser. Systemansvaret innebærer i seg selv ingen formell investeringsplikt.
Oppgaven som systemansvarlig medfører at Statnett utfører myndighetsoppgaver som griper inn i retter og plikter både i forhold til aktørene i kraftmarkedet, og i forhold til andre netteiere. Det er derfor viktig at systemansvarlig opptrer ikke-diskriminerende og er uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet, herunder blant annet stiller alle aktørene overfor samme kriterier. For å sikre den systemansvarliges nøytralitet er det viktig at systemansvarlig ikke har økonomiske interesser i den ordinære kraftomsetningen. Systemansvarlig må heller ikke diskriminere brukere av nettet, produsenter, kraftomsettere eller netteiere.
Systemansvarlig kan gi pålegg til de som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere i forbindelse med utøvelse av systemansvaret. Dette kan være aktuelt både forut for, i og i etterkant av driftstimen. Videre kan systemansvarlig i helt spesielle driftssituasjoner rekvirere kraft eller koble ut forbruk i korte perioder. Oppgaven som systemansvarlig gir ikke hjemmel for rasjonering eller rekvisisjon over lengre perioder. I en rasjoneringssituasjon vil den systemansvarlige likevel ha en viktig funksjon gjennom å bistå rasjoneringsmyndigheten ved å utføre oppgaver etter beslutninger og retningslinjer fra rasjoneringsmyndigheten.
Oppgaven som systemansvarlig innebærer at Statnett utøver offentlig myndighet. Forholdet til forvaltningsloven er nærmere drøftet i Ot.prp. nr. 56 (2000-2001). Departementet viser her til at det ved utøvelse av systemansvaret av hensyn til tidsaspektet ikke vil være praktisk mulig for systemansvarlig å følge forvaltningslovens regler. Det er derfor lagt opp til at systemkritiske avgjørelser fattet av systemansvarlig skal unntas fra forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII.
Statnett er part i systemdriftsavtalen med de øvrige systemansvarlige i Norden. NVE skal informeres om alle endringer i systemdriftsavtalen, og vesentlige endringer i avtalen skal godkjennes av NVE. Bestemmelsene i energiloven gjelder for utøvelse av systemansvaret i Norge, uavhengig av hvem som er systemansvarlig. Det er i Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) understreket at hverken lovtekst eller premisser er utformet på en måte som hindrer utvikling mot et felles nordisk systemansvar.
Avregning
Den enkelte netteier, inkludert Statnett, har ansvaret for å måle hvor mye kraft som leveres inn og tas ut av nettet.
Statnett har ansvar for å forestå all avregning av regulerkraft. Som følge av kraftmarkedets virkemåte, vil det være avvik mellom kraftkontraktene og faktisk innmating og uttak. Det er derfor nødvendig å måle forbruk og produksjon og beregne avviket.
Statnett er i dag også ilagt ansvaret for å drive systemstøtte for standardisert elektronisk datautveksling (Ediel).
Netteier
Statnett er gjennom St.prp. nr. 100 (1990-91) gitt oppgaven som eier av statens del av overføringsnettet. Det ble blant annet forutsatt at Statnett skal være ansvarlig for gjennomføringen av nyinvesteringer.
Statnett eier i dag om lag 84 pst. av sentralnettsanleggene i Norge, herunder utenlandsforbindelsene. De resterende sentralnettsanleggene er fordelt mellom 26 andre netteiere. I tillegg eier foretaket noe regionalnettsanlegg. Statnetts regionalnettsanlegg, eksklusive transformatorer, ligger i dag i Sogn og Fjordane, Telemark, Oppland, Hedmark, Buskerud, Sør-Trøndelag og Nordland.
Som netteier har Statnett samme oppgaver, og er underlagt samme regulering som andre netteiere. Dette omfatter blant annet planlegging, prosjektering og bygging av nyanlegg, reinvesteringer, samt drift og vedlikehold av eksisterende anlegg.
Oppgaven som netteier medfører blant annet at Statnett må utarbeide kraftsystemplaner for sentralnettet. Langsiktig og strategisk planlegging er nødvendig for å vurdere videre utbyggings- og moderniseringsbehov i sentralnettet.
Statnett har operatøransvaret for sentralnettsordningen. Sentralnettet er et landsdekkende, sammenhengende system som inngår i en felles avregning av transporttjenester (fellesnett). Statnett har avtaler med de øvrige sentralnettseierne om innleie av sentralnettsanlegg. Sentralnettsoperatøren har også ansvar for tariffering, måling og avregning samt å håndtere tap i sentralnettet.
Det føres eget regnskap for sentralnettsordningen. Regnskapet består av inntekter for bruk av nettet, kostnader for leie av overføringsanlegg, operatørkostnader til Statnett samt finansposter. Ordningen skal over tid gi et nullresultat.
6.1.4 Økonomisk regulering
Statnetts inntekter er regulert av NVE. Målet med reguleringen er å sikre at foretaket har incentiver til effektiv utvikling, utnyttelse og drift av egne nettanlegg, samtidig som systemansvaret utøves på en effektiv måte.
At NVE fastsetter en samlet inntektsramme for Statnetts virksomhet, bidrar blant annet til at kostnader knyttet til utøvelse av systemansvaret må sees i sammenheng med investeringer i nett. Reguleringen skal på denne måten bidra til å gi Statnett bedriftsøkonomiske incentiver som er forenlig med samfunnsøkonomisk effektiv utøvelse av virksomheten. Som øvrige netteiere har Statnett, i henhold til forskriften til energiloven, over tid krav på rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift.
Inntektsrammene fastsettes for perioder på minimum fem år, og skal revideres fra 2002. Revidering av Statnetts inntektsramme er utsatt til 2003, blant annet for å kunne ta hensyn til den nye forskriften for systemansvaret. Effektiviteten til Statnett vil bli sammenlignet med effektiviteten til tilsvarende nettselskaper i andre land. Effektivitetsanalysen er grunnlaget for fastsettelse av effektivitetskravet, og er viktig for å kunne vurdere hvor godt Statnett utøver sine oppgaver.
Statnetts samlede inntektsramme for 2001 er 2 141 mill. kroner, hvorav om lag 377 mill. kroner knytter seg til Statnetts regionalnettsanlegg. Av inntektsrammen knyttet til regionalnettsanlegg er om lag 80 pst. knyttet til transformatorer/brytere og om lag 20 pst. knyttet til regionalnettslinjer.
Samlet inntektsramme for alle sentralnettsanlegg i 2001 er 2 290 mill. kroner. Det tilsvarer om lag 15,5 pst. av de samlede inntektsrammene for alle norske nettselskaper.
6.1.5 Andre aktiviteter
I tillegg til virksomhetene omtalt i kapittel 6.1.3 har Statnett de heleide datterselskapene Statnett Entreprenør AS, Statnett Rederi AS og Statnett Forsikring AS. Statnett eier også 50 pst. av den nordiske kraftbørsen Nord Pool ASA, der Svenska Kraftnät eier de resterende 50 pst.
Statnett Entreprenør AS utfører oppdrag innen planlegging, utbygging og vedlikehold av overføringsanlegg. Statnett Rederi AS eier et tungtransportskip, og er en del av foretakets entreprenørvirksomhet. Statnett Forsikring AS er foretakets eget forsikringsselskap.
Statnett har om lag 520 ansatte, hvorav 326 arbeider ved hovedkontoret og den regionale driftssentralen i Oslo. Ved de regionale driftssentralene på Sunndalsøra og i Alta arbeider det henholdsvis 33 og 31 personer, mens de resterende 130 arbeider hovedsakelig med vedlikehold ellers i landet. I tillegg er det 260 ansatte i Statnett Entreprenør, hvorav 26 arbeider i Oslo og 234 arbeider i landet for øvrig.
Ved Nord Pool er det 80 ansatte, hvorav om lag 55 i Norge.
6.2 Statnetts organisering
6.2.1 Høringsuttalelser
Forbrukerrådet skriver blant annet følgende:
Forbrukerrådet oppfatter at Statnett fyller sin rolle som nøytral netteier på en god måte og at dette er en viktig grunn til den positive utviklingen vi har hatt etter at vi fikk Energiloven. Et sterkt Statnett som nøytral netteier og systemansvarlig, mener Forbrukerrådet er en viktig forutsetning for å fortsette denne utviklingen.
EVL skriver følgende:
Det er viktig at rollen som sentralnettseier og driver rendyrkes og holdes adskilt fra øvrige virksomheter for å sikre at det ikke oppstår mistanke om kryssubsidiering eller andre effektivitetshindringer.
EVL er videre av den oppfatning at Statnett bør konsentrere seg om oppgavene i sentralnettet.
NHO skriver følgende:
For overføring er det et grunnleggende krav at det skal skilles strengt mellom rollen som systemoperatør og netteier. Det er viktig at sentralnettsrollen rendyrkes og at ulike funksjoner blir skilt fra hverandre på en måte som sikrer at det ikke oppstår mistanke om manglende habilitet. Både effektivitet og nøytralitet må ivaretas på en god måte, samt hensynet til markedsadgang for aktørene i kraftmarkedet.
PIL skriver blant annet følgende:
Som representant for en stor gruppe brukere av Statnetts tjenester er et viktig anliggende for PIL at Statnett fungerer så effektivt som mulig, at sentralnettsfunksjonen rendyrkes og at de ulike funksjonene blir skilt fra hverandre på en slik måte at det ikke oppstår mistanke om manglende habilitet.
PIL viser videre til at de også tidligere har gitt uttrykk overfor Statnett at det både for kunden og for Statnett er en fordel om Statnetts roller også er reflektert direkte i hvordan Statnett er organisert, men at det avgjørende er hvordan Statnett løser sine oppgaver internt, slik at kravene til effektivitet og nøytralitet oppfylles på en god måte.
Enfo er av den oppfatning at myndighetspålagte oppgaver skal organiseres på en klar, nøytral og ikke-diskriminerende måte. Videre skriver Enfo følgende:
Enfo er opptatt av at det er mulig å skille mellom Statnett som netteier og Statnett som systemoperatør i forretningsmessig sammenheng. Samtidig er det viktig å utnytte fordelene med nærhet mellom Statnett som netteier og Statnett som systemoperatør der de samfunnsøkonomiske forhold er av avgjørende betydning.
Enfo er derfor av den oppfatning at kravet om nøytralitet til Statnett, tilsier at de myndighetspålagte oppgaver må synliggjøres i organisasjonen.
SFO viser til at rollene som netteier, systemansvarlig og sentralnettsoperatør har forskjellig utgangspunkt, forskjellige rammer og forskjellige eksterne relasjoner, og at forskjellige økonomiske mål gir vanskelige rollekonflikter.
Videre skriver SFO at det er en nødvendig forutsetning at Statnett opptrer nøytralt i forhold til alle netteiere ved utøvelse av sin rolle som sentralnettsoperatør og systemansvarlig, inklusive Statnett selv som netteier. Etter SFOs mening er det vanskelig å påberope seg nøytralitet uten at systemansvarlig er mer tydelig synliggjort i Statnetts organisasjon. Nåværende organisasjon og eierskap i både sentral- og regionalnett gir ikke tilfredsstillende grunnlag for tiltro til at Statnett opptrer med nødvendig nøytralitet.
SFO konkluderer som følger:
Rollen som systemansvarlig bør skilles ut som egen juridisk enhet for å bidra til nøytral opptreden i forhold til alle netteiere, og som et ledd i å legge til rette for en utvikling mot en felles nordisk systemoperatør.
Statnett mener at det norske kraftsystemet er best tjent med at Statnett som tilrettelegger for kraftmarkedet er organisert som et systemansvarlig nettselskap. En slik løsning sikrer nøytralitet i forhold til alle markedsaktørene. Løsningen gir effektivitet ved at Statnett har tilgang på de nødvendige virkemidler fra systemtjenester via ny teknologi til investering i ny kapasitet. Samordning av systemoperatørrollen og eierskapet gir også større gjennomføringskraft ved at det er én besluttende myndighet, som får både utgiftene og inntektene ved investeringer. Av disse grunner er en slik organisasjonsmodell best egnet til å ivareta myndighetenes krav til systemsikkerhet.
Videre skriver Statnett:
NVE regulerer Statnetts inntekt ved én årlig inntektsramme for den samlede virksomhet som systemansvarlig nettselskap, og driver fram effektiviseringstiltak gjennom årlige reduksjoner i rammen. Statnett gjennomfører et meget omfattende program for kostnadsreduksjoner for å møte effektiviseringsmålene og eiers krav til resultat. Samtidig følges effektiviteten opp gjennom deltagelse i internasjonal benchmarking. Sammenlikningene plasserer Statnett blant de mest effektive selskapene.
Statnett skriver at de har som mål å være en nøytral tilrettelegger av kraftmarkedet. Grunnleggende for Statnett er å løse tilretteleggingen av kraftmarkedet etter samfunnsøkonomiske kriterier, samtidig som kundenes krav til kostnadseffektivitet tilfredsstilles.
Statnett viser til at de får en inntektsramme for den samlede virksomheten. For Statnett er det derfor et mål at den samlede virksomhet drives samfunnsøkonomisk og kostnadseffektivt.
Statnett hevder at organisering som uavhengig systemansvarlig har vesentlige svakheter for det norske kraftsystemet fordi en slik organisasjonsmodell ikke har tilstrekkelige virkemidler eller evne til å gjennomføre investeringer, og modellen vil føre til økte kostnader for brukerne av nettet.
6.2.2 Departementets vurdering
Statnetts oppgave som systemansvarlig bør etter departementets oppfatning vektlegges sterkt i vurderingen av foretakets organisering. Departementet legger særlig vekt på at nødvendige investeringer gjennomføres. Energi- og effektbalansen i Norge er nå strammere enn tidligere, og det sentrale overføringsnettet har en viktig funksjon i utøvelsen av systemansvaret. Dette kan føre til et økt investeringsbehov i nett. Organiseringen av Statnett må rettes inn mot en effektiv utøvelse av system-ansvaret og behovet for gjennomføring av samfunnsmessig effektive investeringer i overføringssystemet.
Statnett er organisert som et systemansvarlig nettselskap, såkalt «Transmission System Operator» (TSO). Det vil si at foruten å utøve systemansvaret, eier og driver foretaket nettanlegg. Foretaket kan således selv gjennomføre investeringer i nettanlegg. En annen hovedmodell for organisering av systemansvaret, såkalt «Independent System Operator» (ISO), innebærer at den systemansvarlige selv ikke eier og driver nettanlegg, og således heller ikke gjennomfører nettinvesteringer.
En nær kobling mellom systemansvarlig og eierskap til nett, legger til rette for at de samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene i den sentrale del av overføringsnettet gjennomføres. Etter departementets oppfatning sikres dette best når disse oppgavene løses innenfor samme enhet, det vil si i et systemansvarlig nettselskap. Den enheten som har ansvaret for å påpeke de investeringsprosjekter som er nødvendige for å utøve systemansvaret på en effektiv måte, skal også ha mulighet til selv å gjennomføre disse investeringene. En slik sammenkobling bidrar i tillegg til en effektiv utnyttelse og drift av nettanleggene. Det vises i denne sammenheng til at Enfo påpeker at det er viktig å utnytte fordelene med nærhet mellom Statnett som netteier og Statnett som systemoperatør der de samfunnsøkonomiske forhold er av avgjørende betydning.
Statnett utøver myndighetsoppgaver som griper inn i aktørene i kraftsystemet sine rettigheter og plikter, herunder også i Statnett selv som netteier. Nøytralitet er viktig ved utøvelsen av flere av Statnetts oppgaver, men er særlig viktig i forhold til utøvelsen av systemansvaret. Det er en forutsetning for effektiv utøvelse av systemansvaret at alle aktører har tiltro til at systemansvarlig opptrer ikke-diskriminerende. Å være både systemansvarlig og netteier i regional- og sentralnett krever derfor særlig aktsomhet i utøvelsen av systemansvaret. Dette gjelder for eksempel når systemansvarlig fastsetter overføringsgrenser i nettet, håndterer søknader om revisjoner i nettanlegg og fastsetter krav til nettanlegg og koblinger i nettet. Dette spørsmålet er nærmere omtalt i kapittel 6.3.
Organisasjonene er alle opptatt av at Statnett må opptre nøytralt. Statnett har selv påpekt at organisering som systemansvarlig nettselskap sikrer nøytralitet i forhold til andre markedsaktører. Departementet vil i denne sammenheng vise til at det ved etableringen av foretaket ble lagt avgjørende vekt på at Statnett skulle være en nøytral aktør uten økonomiske interesser i kraftproduksjon eller -omsetning.
Departementet støtter synspunktene om at myndighetsoppgavene må være synlige. Grunnlaget for Statnetts beslutninger må være åpent og etterprøvbart. Statnett skal dokumentere hvilke oppgaver de utøver i egenskap av å være systemansvarlig, samt hvordan disse oppgavene utøves. Statnett skal i sine beslutninger være seg bevisst de ulike oppgavene de har og tilstrebe å opptre ikke-diskriminerende. NVE vil i arbeidet med ny inntektsregulering av Statnett fra 2003 stille krav i den økonomisk tekniske rapporteringen for å tydeliggjøre kostnadene ved systemansvaret.
Statnett er underlagt reguleringer etter energiloven. Den samlede reguleringen av foretaket skal bidra til at de ulike oppgavene utøves på en samfunnsmessig rasjonell og ikke-diskriminerende måte. Dette sikrer at Statnett ikke har incentiver til å utnytte sin monopolsituasjon. Departementet understreker at Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske kriterier.
Det er opp til Statnett selv å komme fram til en hensiktsmessig organisering ut fra de oppgaver foretaket er satt til å gjennomføre, og de reguleringer foretaket er underlagt.
Utviklingen av kraftmarkedene i Norden og Europa for øvrig legger føringer for utviklingen også i Norge. De øvrige nordiske land, og de fleste andre europeiske land, har også organisert systemansvaret i selskap som eier nett. I mange av landene på kontinentet inngår det systemansvarlige nettselskapet i et konsern hvor også konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og -omsetning inngår. Italia har imidlertid valgt å organisere systemansvaret i selskap som selv ikke eier nett. Organisering som uavhengig systemansvarlig er på ulike måter også gjennomført i en del stater i USA, blant annet i California, New England og Pennsylvania, New Jersey, Maryland området.
EU-kommisjonen la i mars 2001 fram forslag til endringer i eldirektivet. Forslaget er nå til behandling innenfor EUs organer. Norge vil som følge av EØS-avtalen være forpliktet til å implementere direktivet i norsk lovgivning. I forslaget er det blant annet lagt vekt på at systemansvarlig skal ha full kontroll over alle nettanlegg som er nødvendig for å vedlikeholde og utvikle nettet. Videre foreslås det at det kan stilles krav om at systemansvarlig skal oppfylle minstekrav til investering i vedlikehold og utvikling av overføringsnettet, herunder overføringsforbindelser til andre land. Direktivet legger til rette for organisering som nøytralt og uavhengig systemansvarlig nettselskap, og støtter at systemansvarlig skal ha kontroll og ansvar knyttet til investeringer og overordnet nett.
6.3 Hvilke nett skal Statnett eie?
6.3.1 Høringsuttalelser
Etter Forbrukerrådets vurdering er forbrukerne best tjent med at Statnett eier hele sentralnettet, og at de i sterkere grad enn i dag bruker rollen som systemansvarlig til å utøve innflytelse også på utviklingen på de lavere nettnivåene. Målet må være å få på plass et mest mulig effektivt og velfungerende nett helt fram til forbrukerene.
PIL skriver følgende:
Under dagens regime og eierforhold i kraftforsyningen bør Statnett fortsatt være en sterk sentralnettseier og i prinsippet eie hele sentralnettet. Mistanken om rolleblanding mellom nettdrift og produksjon vil kunne bli betydelig forsterket dersom produsenter og store vertikalt integrerte verk ytterligere øker sitt eierskap i sentralnettet. Det vil føre til en økt vertikal integrering som også omfatter deler av sentralnettet.
Dersom Statnett skulle redusere sin eierandel i sentralnettet, vil produsenter og vertikaltintegrerte verk være de eneste interesserte kjøperne. En slik vertikal integrasjon også mot sentralnettet, er ikke forenlig med et velfungerende marked og vil innebære et langt skritt tilbake i forhold til intensjonene bak Energiloven.
En sterk og uavhengig sentralnettseier vil kunne hindre at så skjer, og at ytterligere mistanke om rolleblanding mellom nettdrift og produksjon utvikles.
Enfo mener at det nå er på tide å rydde opp i rollene som regional- og sentralnettseier. Videre skriver Enfo:
Statnett bør derfor på sikt selge seg ut av regionalnettet og overlate dette til de kommende store regionale nettselskapene. Statnett bør konsentrere seg om å rendyrke sin rolle som sentralnettseier og overta alt det som naturlig tilhører sentralnettet.
Dette makeskiftet mellom sentralnetts- og regionalnettseier må selvfølgelig skje etter forretningsmessige prinsipper.
Enfo finner det derfor naturlig at Statnett konsentrerer seg om oppgavene i sentralnettet og på sikt selger seg ut som eier i regionalnettet.
SFO viser til at staten gjennom lover, forskrifter og retningslinjer har full styring med nettmonopolet, uavhengig av eierskap. Statlig eierskap er derfor ingen betingelse for å styre nettvirksomheten. SFO skriver videre:
Statnett som netteier bør behandles på samme måte som andre netteiere. Det at Statnett som eneste netteier også har myndighetsdelegerte operatørfunksjoner, kan skape uklarhet om plassering av netteiers kostnader i forhold til operatøren. Dette har ingen andre netteiere anledning til, og det er unødvendig å legge opp til en organisering som kan skape slike uklarheter.
Etter SFOs vurdering representerer Statnetts omfattende eierskap i regionalnettet et problem i forhold til andre regionalnettseiere. SFO mener at Statnett bør selge sine regionalnettsanlegg (inklusive transformatorene) til regionale netteiere, slik at anleggene kan bli en integrert del av et sammenhengende regionalnett.
Når det gjelder Statnetts eierskap i sentralnettet viser SFO til at gitt et tydelig skille mellom Statnetts netteierrolle og systemoperatøren, vil det fortsatt kunne være naturlig at Statnett er en betydelig sentralnetteier. Avhengig av antall og omfang av de regionale nettselskapene, bør andre netteiere fortsatt være aktuelle i sentralnettet der drift og utbygging kan ha klare synergieffekter med regionalnettet. Statnett bør derfor konsentrere sitt eierskap til sentralnettet tilpasset en dynamisk vurdering av sentralnettets utstrekning.
Statnett mener at de bør eie alt sentralnett. Etter Statnetts vurdering er det mest rasjonelt, mest effektivt og gir forbrukerne den mest nøytrale løsningen. Statnett mener derfor at de bør kjøpe opp de resterende sentralnettstasjoner, enkeltbrytere og ledninger i sentralnettet, og på den måten bli eier av alt sentralnett.
Etter Statnetts vurdering er det fordeler ved at foretaket eier alt sentralnett knyttet til både investeringer, vedlikehold og systemdrift. En helhetlig planlegging av sentralnettet der det legges et felles sett beslutningskriterier og felles risikopolicy til grunn vil best sikre gjennomføring av et samfunnsøkonomisk riktig nett. Statnett understreker viktigheten av å ha en enhetlig aktør som har gjennomføringsevne overfor samfunnsøkonomiske nødvendige investeringer i sentralnettet, gjennom nybygging, ombygging eller systemvern.
Statnett hevder også at de bør kjøpe regionalnettsanlegg som har en åpenbar sentralnettsfunksjon, og at disse anleggene også bør inngå i sentralnettet. Statnett vil da samtidig også kunne bidra til en bedre arrondering mellom nettnivåer ved å selge anlegg som har en åpenbar regionalnettsfunksjon. Videre skriver Statnett:
Det er fra enkelte framsatt påstander om rolleblanding i Statnett i form av prioritering av Statnetts anlegg ved vedlikeholdsrevisjoner. Statnett har hatt en meget bevisst policy på likebehandling når andre eieres anlegg har vært involvert. Dersom Statnett når sitt mål om 100 pst. eierskap i sentralnettet, vil spørsmålsstillingen knyttet til eventuell favorisering av egne anlegg ved revisjon bli eliminert.
Statnett ser det som grunnleggende nødvendig at markedet fungerer og at monopolselskaper opptrer nøytralt. På prinsipielt grunnlag har Statnett det syn at skillet mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet bør være klarere enn det som framkommer ved å organisere disse virksomhetene etter konvensjonell konsernmodell.
6.3.2 Departementets vurdering
Samfunnsmessig rasjonell utbygging av det samlede overføringsnettet er en viktig forutsetning for å sikre et velfungerende og effektivt kraftsystem. Som systemansvarlig nettselskap skal Statnett bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringsprosjekter blir gjennomført.
Systemansvaret omfatter hele kraftsystemet, men et landsdekkende sentralnett spiller likevel en viktig rolle i utøvelsen av systemansvaret. Statnett kan ikke pålegge andre netteiere å investere i nettanlegg. Fullt eierskap i sentralnettet, bidrar således til å sikre at de samfunnsøkonomiske nettinvesteringene i sentralnettet gjennomføres, samt til en mer effektiv drift av anleggene. Departementet har derfor ingen innvendinger til Statnetts strategi om å eie alt sentralnett.
Statnett har som systemansvarlig samordningsansvar for disposisjoner til alle aktører i det norske kraftsystemet. Dette innebærer også instruksjonsrett overfor anlegg de selv ikke eier etter nærmere fastsatte regler.
Statnetts eierandel i sentralnettet har økt de siste årene. Statnett har i løpet av 2000 og 2001 overtatt Norsk Hydro ASA sine nettanlegg, i all hovedsak sentralnettsanlegg. Det er også nylig inngått avtale om overtagelse av Statkraft SF sine nettanlegg. Gjennom disse transaksjonene har de to største produsentene solgt sine nettanlegg til Statnett. I tillegg overtok Statnett i 1999 store deler av Viken Energinett AS sine sentralnettsanlegg. Statnett vil etter overtagelsen av Statkrafts anlegg eie nærmere 87 pst. av sentralnettet.
Det vises til at PIL har påpekt at det er uheldig at produsenter eier sentralnett, og på den måten bidrar til vertikal integrasjon som også omfatter sentralnett. Etter at flere har overdratt sine nettanlegg til Statnett, er grunnlaget for denne kritikken noe redusert. Slike tiltak bidrar generelt til en bedre avgrensing mellom produksjon- og nettvirksomhet også for andre aktører i kraftbransjen.
Det vises videre til at SFO mener at Statnett bør selge sine regionalnettsanlegg (inklusive transformatorene) til regionale netteiere slik at anleggene kan bli en integrert del av et sammenhengende regionalnett. Departementet ser det som viktig å legge til rette for større sammenhengende nettområder under sentralnettet, og derigjennom en mer effektiv nettorganisering og utjevning av tariffene innenfor nettområdet. Dette kan bidra til mer kostnadseffektiv drift, blant annet gjennom bedre utnyttelse av stordriftsfordeler knyttet til drift og investeringer. Videre legges det til rette for mer effektiv regional kraftsystemplanlegging. En utvikling i retning større nettområder vil kunne inkludere både distribusjons- og regionalnett.
Et Statnett som fokuserer på eierskap i sentralnettsanlegg vil bidra til den prosessen. Statnett skal derfor konsentrere sin oppgave som netteier til sentralnettet, men kan i begrenset grad eie underliggende nett. Statnett skal i utøvelsen av sitt eierskap i nettanlegg bidra til at oppgaven som systemansvarlig kan løses på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Et Statnett som konsentrerer sitt eierskap om sentralnettet, og kun i begrenset grad eier regionalnettslinjer legger til rette for dette.
Større nettområder forutsetter imidlertid ikke at alle nettanlegg som er involvert er eid av samme netteier, men kan også oppnås gjennom innleie av nettanlegg fra andre netteiere. Regionalnettsanlegg eid av Statnett trenger således ikke være til hinder for etablering av større sammenhengende nettområder.
Når det gjelder transformatorene mellom sentral- og regionalnett inngår disse i dag ikke i sentralnettet. Det er imidlertid etter departementets oppfatning ingen entydig og åpenbar konklusjon hvorvidt transformatorene bør inngå i sentralnettet eller i underliggende nett, jf. kapittel 6.4 om sentralnettets utstrekning. Transformatorene mellom sentral- og regionalnettet er etter departementets vurdering ikke av avgjørende betydning for utvikling av en effektiv nettorganisering. Statnett eier i dag vel halvparten av disse transformatorene. Etter departementets vurdering er det opp til Statnett selv å vurdere sitt eierskap til transformatorene, særlig ut fra systemmessige hensyn.
Departementet vil understreke at Statnett har ansvaret for å bidra til at det samlede overføringsnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte. Dersom aktører i underliggende nett ikke gjennomfører samfunnsmessig rasjonelle investeringer og det er nødvendig av hensyn til systemansvaret, kan Statnett foreta investeringer også i regionalnettsanlegg. For nettanlegg til og med 22 kV bidrar områdekonsesjonen og tilhørende leveringsplikt til at konsesjonærene foretar de nødvendige investeringer.
Det vises til at Statnett på prinsipielt grunnlag mener at skillet mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet bør være klarere enn det som framkommer ved organisering som konsern, for å få et fungerende marked. Departementet har det overordnede ansvaret for å utvikle rammebetingelser for å oppnå et effektivt kraftmarked. I den forbindelse vil departementet følge utviklingen i kraftmarkedet, og fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak for å sikre tilstrekkelig skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet, herunder krav om selskapsmessig skille, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000-2001).
6.4 Sentralnettets utstrekning
6.4.1 Høringsuttalelser
Forbrukerrådet mener et velfungerende marked er helt avhengig av et uavhengig og effektivt sentralnett, og at dette utvikles slik at vi har en mest mulig optimal samfunnsøkonomisk løsning til enhver tid.
Om sentralnettets utstrekning mener SFO blant annet følgende:
En nettstruktur med et mindre antall regionalnett/distriktsnett, bundet sammen med ett sentralnett, gir mulighet for utjevning, effektiv drift og god monopoloppfølging. Sentralnettet og distriktsnettet må møtes i en fornuftig grensedragning.
Etter SFOs vurdering skal ikke transformering til/fra sentralnettet inngå i sentralnettet.
PIL påpeker at størrelsen på sentralnettet ikke kan være statisk. PIL skriver videre:
Sentralnettets funksjon og utstrekning må tilpasses utviklingen i kraftmarkedet og utviklingen i bransjestrukturen, slik at forholdene på en best mulig måte kan legges til rette for et effektivt fungerende kraftmarked.
PIL mener at regionalnettsanlegg som har vesentlig betydning for sentralnettet bør være en del av sentralnettet. Funksjonskriterier for innlemmelse i sentralnettet er av større betydning enn spenningskriteriet ved vurdering av om anlegg skal inn i sentralnettet eller ikke.
Statnett viser til at den aktuelle bransjeutviklingen som også innebærer en to-nivå struktur på nettorganiseringen tilsier at også sentralnettets utstrekning justeres noe. Etter Statnetts mening bør 132 kV ledninger i regionalnettet som er viktige for sentralnettet og for et fungerende kraftmarked, samt nedtransformeringen fra sentral- til regionalnettet legges inn i sentralnettet. Det vises til at en ved å legge nedtransformeringen inn i sentralnettet oppnås ensartede priser for transformeringskapasiteten.
Etter Statnetts mening vil en slik endring av sentralnettet skape bedre samsvar mellom det ansvar Statnett har for systemsikkerheten og Statnetts tilgjengelige virkemidler.
6.4.2 Departementets vurdering
Statnett ble i St.prp. nr. 100 (1990-91) bedt om å klarlegge sentralnettets utstrekning ut fra hensynet til markedsadgang og administrativ tilknytning til kraftmarkedet for brukerne. Etter en langvarig og grundig vurdering i bransjen, der man var enige om hovedtrekkene, fastsatte Statnett i 1997 sentralnettets utstrekning med virkning fra 1. januar 1998. Statnetts avgjørelse ble klaget inn til NVE, og deler av NVEs vedtak ble igjen påklaget til departementet. Departementet fattet vedtak om sentralnettets utstrekning i 1998.
Sentralnettet består i hovedsak av 300 og 420 kV linjer og anlegg, i tillegg inngår 132 kV linjer og anlegg i de deler av landet der dette er høyeste spenning. Videre inngår også den norske delen av forbindelsene til utlandet i sentralnettet.
Etter departementets vurdering skal sentralnettets utstrekning fastsettes på grunnlag av funksjonelle kriterier. Spenningsnivå alene er ikke et avgjørende kriterium for om et anlegg skal inkluderes i sentralnettet eller ikke. Sentralnettet skal fortsatt være et landsomfattende og sammenhengende nett, og sørge for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner. Sentralnettet har videre en viktig funksjon i forhold til å knytte seg til andre lands sentralnett, og derigjennom legge til rette for en effektiv og sikker kraftutveksling med utlandet.
Sentralnettet er i hovedsak en ordning for felles tariffering av kunder tilknyttet de nettanlegg som inngår i sentralnettet. Statnett er operatør for sentralnettet. Felles tariffering innebærer enhetlige tariffer som bidrar til å fremme effektiv utnyttelse og utvikling av sentralnettet, samt fordeling av kostnadene i de anlegg som inngår i sentralnettet.
Sentralnettet har en viktig funksjon i utøvelsen av systemansvaret. Departementet vil imidlertid understreke at systemansvaret og tilhørende regulering etter energiloven gjelder for hele det norske kraftsystemet, og er således uavhengig av sentralnettets utstrekning. At regionalnettsanlegg er av vesentlig betydning for sentralnettet er derfor etter departementets oppfatning alene ikke et argument som medfører at anlegget skal inkluderes i sentralnettet.
Transformatorene mellom sentral- og regionalnett er i dag ikke en del av sentralnettet. Ut fra de kriterier som sentralnettet er basert på, er det etter departementets vurdering ingen entydige og åpenbare argumenter for hvorvidt transformatorene bør inngå i sentralnettet eller i underliggende nett.
Eierskapet til, og nettmessig plassering av transformatorene mellom sentral- og regionalnettet er etter departementets vurdering heller ikke av avgjørende betydning for å legge til rette for en effektiv nettorganisering. Statnetts rolle som eier av transformatorer er nærmere drøftet i kapittel 6.3.
Spørsmålet om transformeringen skal inkluderes i sentralnettet er derfor i stor grad et kostnadsfordelings- og tarifferingsspørsmål. Etter departementets vurdering gir dette argumentet alene ikke grunnlag for å endre sentralnettets utstrekning. De tariffmessige konsekvensene av å inkludere transformatorene, så vel Statnetts som andre netteieres, i sentralnettet vil være en viss utjevning av kostnader knyttet til transformatorer. De samlede kostnadene for brukerne påvirkes ikke.
Departementet ser derfor ikke noen grunn til å ta initiativ for å endre sentralnettets utstrekning. Sentralnettets utstrekning må imidlertid kunne tilpasses utviklingen i blant annet kraftmarkedet i tiden framover. Myndighetene har kompetanse til å avgjøre hvilke kriterier som skal benyttes til å avgrense sentralnettet, og NVE fatter vedtak om hvilke anlegg som skal inngå i sentralnettet.
Departementet understreker at effektiv drift, vedlikehold og investeringer i nettanlegg i større grad avhenger av eierskap enn av nettmessig plassering.
6.5 Brukerrådets rolle
6.5.1 Høringsuttalelser
Forbrukerrådet ønsker at brukerrådet skal videreføres. Dette er det eneste formelle forum der sluttbrukere får løpende informasjon og kan formidle sitt syn på viktige saker knyttet til kraftnettet. Når det gjelder brukerrådets sammensetning mener Forbrukerrådet at det bør være balanse i representasjonen mellom forbruk og produksjonsinteressene. Videre bør leder- og nestledervervet deles mellom partene, og i en toårsperiode bør hver av partene ha lederen ett år hver. Både leder og nestleder bør ha møterett i styret slik at begge parters syn kan komme fram.
PIL er tilhenger av at ordningen med et brukerråd videreføres, og påpeker at det er viktig og hensiktsmessig at brukerne gjennom brukerrådet kan være et korrektiv eller supplement til NVEs utøvelse av monopolkontrollen. PIL skriver videre:
Den maktpolitiske skjevheten i brukerrådet er svært betenkelig, og gir ikke den ønskede legitimitet til brukerrådet. Brukerinteressene og produsentinteressene må være likt representert i brukerrådet. PIL understreker at brukerrådets rolle og behovet for et slikt organ på lengre sikt må sees i sammenheng med Statnetts og markedets videre utvikling. En effektiv monopolkontroll er i denne sammenheng helt avgjørende.
PIL mener videre at forbruker- og produsentrepresentantene bør ha leder- og nestledervervet annethvert år, og at både leder og nestleder skal møte i styret. Sakene brukerrådet behandler bør avgrenses slik at Statnetts «konkurranseutsatte» del skjermes fra innsyn.
NHO mener det vil bedre brukerrådets funksjonsmåte og dermed rådets legitimitet som uttrykk for de ulike parters syn hvis man endret sammensetningen slik at sluttforbrukere fra industri og andre forbrukere på den ene side og på den annen side nettselskaper og kraftprodusenter hadde like mange representanter i rådet. Det skyldes at det er sluttbrukerne som må bære kostnadene ved uttak av kraft også fra sentralnettet. NHO hevder videre at en slik fordeling gjør det naturlig at formannsvervet rullerer mellom partene. I de tilfelle der brukerrådet har en delt innstilling kan det være en fordel at representanter for de ulike syn tillates å møte Statnetts styre for å legge fram sine synspunkter.
Forbrukerrådet, NHO og PIL er således alle opptatt av å sikre brukerrådets legitimitet gjennom at de to brukergruppene av Statnetts tjenester er likt representert i brukerrådet, og at partene møter på like vilkår i Statnetts styre.
EVL ser det som naturlig at brukerrådets formann deltar i Statnetts styremøter med tale og forslagsrett. Brukerrådets formann orienterer om brukerrådets ulike syn i relevante saker og er etter EVLs vurdering en ressurs for styret i Statnett.
Enfo mener at dersom departementet fortsatt ønsker et brukerråd, må brukerrådets formann kunne delta på Statnetts styremøter som observatør.
Etter SFOs oppfatning er Statnetts roller i dag av en slik art at brukernes innflytelse må styrkes og ikke svekkes. SFO mener derfor at brukerrådets leder bør bli medlem av Statnetts styre, og ikke bare ha talerett som i dag. Ved et juridisk og organisatorisk skille mellom Statnetts roller som systemansvarlig og netteier, vil situasjonen være en annen og brukernes/kundenes innflytelse vil kunne sikres på annen måte. Primært bør kontroll og innflytelse over systemansvarlig sikres gjennom en omorganisering der brukerinteressene knyttes opp til operatørrollene.
Statnett mener at brukerrådets virksomhet bør konsentrere seg om Statnetts rolle som tilrettelegger for et effektivt kraftmarked. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig at brukerrådet som observatør er fast representert i styret. Kommunikasjon mellom styret og brukerrådet kan sikres gjennom at referatene fra brukerrådsmøtene formidles til styret. I tillegg vil styret normalt invitere brukerrådets leder og nestleder til å delta i styrets behandling av saker som gjelder Statnetts systemansvar, sentralnettsordningen og kraftsystemplan for sentralnettet.
Når det gjelder brukerrådets sammensetning, viser Statnett til at bransjeutviklingen tilsier at det bør være balansert representasjon av kundegruppene, og ledervervet og nestledervervet bør fordeles og roteres mellom produsent- og forbrukerrepresentantene. Statnett skriver videre:
Brukerrådet bør ha bestemmelser om habilitet og taushetsplikt for å unngå at informasjon fra brukerråd og styremøter blir spredt slik at det kan skade ikke bare Statnett, men også Statnetts kommersielle samarbeidspartnere og kunder.
6.5.2 Departementets vurdering
Siden etableringen av Statnett har det vært en betydelig utvikling i kraftmarkedet og rammebetingelsene. Det har blitt større klarhet i Statnetts oppgaver, og myndighetenes regulering av Statnetts oppgaver har endret seg. Dette gir grunnlag for å presisere brukerrådets oppgaver og arbeidsmåte nærmere i forhold til hva som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 100 (1990-91).
Brukerrådet skal fortsatt være en viktig kontaktflate mellom Statnett og brukerne og bidra til en konstruktiv dialog mellom partene. Brukerrådet skal være et supplement til myndighetenes monopolkontroll.
Det er ikke klare grenser for hvilke saker brukerrådet skal behandle. I St.prp. nr. 100 (1990-91) heter det blant annet at brukerrådet primært skal ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerne av sentralnettet, og at rådet også skal kunne ta opp andre forhold av stor prinsipiell betydning. Dette prinsippet skal fortsatt legges til grunn.
Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) der Stortinget har bedt om at det utarbeides et mer presist mandat for brukerrådets virksomhet. Det heter her blant annet:
Komiteen vil imidlertid allerede nå presisere at Statnett skal utøve sin virksomhet på en nøytral og uavhengig måte i forhold til aktørene og deres ulike interesser i kraftmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener likevel at brukerrådet ikke bør delta i styremøter hvor strategier i tilknytning til forhandlingsposisjoner om blant annet andre selskapers kjøp og salg av nettanlegg drøftes.
Flertallet ber om at det utarbeides et mer presist mandat for brukerrådets virksomhet, der rådet fortsatt gis tilstrekkelig innsyn og muligheter til å fremføre sitt syn overfor Statnetts styre i alle saker som har med monopolvirksomheten å gjøre, men der muligheten til å skaffe seg informasjon av strategisk karakter begrenses.
Departementet ba Statnett utarbeide et mandat i samsvar med Stortingets innstilling. Statnett har forelagt forslag til mandat for brukerrådet til uttalelse. Både flertallet og mindretallet i brukerrådet fraråder å gjøre endringer i mandatet før Stortinget har behandlet Statnetts roller. Flertallet i brukerrådet påpeker at de anser St.prp. nr. 100 (1990-91) som gjeldende inntil Stortinget har fattet nytt vedtak. På bakgrunn av dette legger styret i Statnett opp til at det gjøres vedtak om nytt mandat i etterkant av Stortingets behandling av herværende framlegg.
Departementet legger til grunn at brukerrådet i framtiden skal behandle saker i samsvar med et mandat avgrenset til Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver. Dette innebærer at brukerrådet blant annet skal behandle saker knyttet til systemansvaret, avregningsansvaret og oppgaven som netteier, herunder oppgaven som sentralnettsoperatør og kraftsystemplanleggingen i sentralnettet. Disse oppgavene er nærmere omtalt i kapittel 6.1.3.
Saker av konkurransestrategisk karakter og saker vedrørende Statnetts indre anliggender skal ikke være en del av brukerrådets arbeidsfelt.
Når det gjelder brukerrådets sammensetning vises det til PIL, Forbrukerrådet, NHO og Statnett sine synspunkter. Disse parter ser det alle som hensiktsmessig med en jevn representasjon mellom produsent- og forbrukerinteressene i brukerrådet. Departementet støtter dette synspunktet, og foreslår at brukerrådet utvides til seks medlemmer, slik at rådet består av tre av medlemmer som representerer forbrukerinteressene og tre medlemmer som representerer kraftbransjen.
Prinsippet i St.prp. nr. 100 (1990-91) om at brukere også omfatter sluttbrukere, og ikke bare energiverk legges dermed fortsatt til grunn. Etter departementets vurdering bør representanter for de som bærer kostnadene i sentralnettet og som omfattes av Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver, gis like muligheter til å hevde sine interesser. Eksempelvis er overføringstariffene utformet slik at en del av kostnadene i sentralnettet overveltes til forbrukere tilknyttet nettet på lavere nettnivå. Det er derfor viktig at også de indirekte brukerene av sentralnettet deltar i brukerrådet.
Jevn representasjon i brukerrådet gjennom økt innflytelse fra forbrukssiden har også blitt mer aktuelt ettersom en harmonisering av sentralnettstariffen i forhold til tariffene i andre land fører til at en større del av kostnadene i sentralnettet nå bæres av forbrukssiden.
Forbruket av elektrisk kraft i Norge fordeler seg noenlunde jevnt mellom kraftintensiv industri, husholdninger og annen næringsvirksomhet. Det synes derfor rimelig at organisasjoner som representerer hver av disse tre forbrukergruppene blir representert i brukerrådet. Kraftintensiv industri og husholdningskundene representeres gjennom henholdsvis NHO ved PIL og Forbrukerrådet. For å ivareta synspunktene til annen næringsvirksomhet, foreslås det at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) blir representert i brukerrådet. Det vil bidra til en balansert forbrukersammensetning i brukerrådet.
NHO ved EBL skal fortsatt ha to medlemmer og SFO ett medlem. EBL representerer selskap fra alle deler av kraftbransjen, mens SFO representerer de fleste av produsentene og regionalnettseierne som er avtaleparter med Statnett.
Brukerrådet vil etter en slik utvidelse ha to medlemmer fra NHO ved EBL, ett medlem fra SFO, ett medlem fra NHO ved PIL, ett medlem fra Forbrukerrådet og ett medlem fra HSH.
Brukerrådet er rådgivende overfor Statnett. Det anses derfor ikke å være problematisk at rådet i saker ikke vil kunne fatte en flertallsbeslutning. Det anses derfor ikke som nødvendig eller hensiktsmessig at leder gis dobbeltstemme.
Departementet legger til grunn at leder- og nestledervervet bør fordeles og roteres mellom forbruker- og produsentinteressene. Brukerrådets leder har i dag møte- og talerett i Statnetts styre. For å sikre at både forbruker- og produsentinteressene syn kan bli forelagt styret, foreslås det at brukerrådets leder og nestleder skal kunne være til stede, med møte- og talerett, under styrets behandling av saker som omfattes av mandatet.
SFO mener at brukerrådets leder bør gis fast plass i styret. Ut fra vurderingen av at brukerrådets mandat skal avgrenses til saker som har med regulerte monopol- og myndighetsoppgaver å gjøre, samt at brukerrådet skal være et rådgivende organ anses ikke fast styrerepresentasjon som hensiktsmessig. Departementet vil påpeke at et styre skal opptre på vegne av eier, og at brukerrepresentasjon i styret derfor vil medføre uryddige ansvarsforhold. Det vises også til at ett av styrets medlemmer skal være representant fra brukerne, og at dette medlem, på samme måte som øvrige styremedlemmer, er representant for eier.
Den direkte klageadgangen til departementet opprettholdes. Dersom Statnett fatter avgjørelser i strid med brukerrådets anbefalinger kan et flertall i brukerrådet oversende saken til departementet for eventuell behandling i foretaksmøtet. Klageretten er ikke en klagerett over forvaltningsvedtak i forvaltningslovens forstand, men en ekstra mulighet til å kreve at staten som eier vurderer og eventuelt griper inn i foretakets beslutninger. Klageretten er å anse som en ekstraordinær klagerett som kan benyttes i tilfeller der Statnett fatter avgjørelser i strid med interessene til et flertall i brukerrådet. Den endrede sammensetningen av brukerrådet påvirker således ikke kravet om at det skal være et flertall i brukerrådet bak klagen. Brukerrådet har benyttet seg av den direkte klageadgangen én gang, og et samlet brukerråd sto bak klagen. Statnetts avgjørelser vedrørende de regulerte monopol- og myndighetsoppgavene kan på ordinær måte bringes inn for NVE i medhold av energiloven, med klagerett etter forvaltningsloven til departementet hvis NVE fatter vedtak. Det vises til at systemkritiske avgjørelser fattet av systemansvarlig er unntatt fra forvaltningsloven kapittel IV-VI og VIII.
Når det gjelder brukerrådets øvrige arbeidsrutiner, herunder bestemmelser om habilitet og taushetsplikt, er det opp til Statnett og brukerrådet å komme fram til hensiktsmessige løsninger.
Statnett skal være en nøytral servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Brukerrådet skal ha en rådgivende funksjon i forhold til foretakets beslutninger på de områder som er nevnt ovenfor, samt fortsatt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll.
6.6 Nordisk samarbeid
6.6.1 Høringsuttalelser
EVL mener at det nordiske kraftsystemet må sees i sammenheng for å optimalisere nettdriften i det felles nordiske kraftmarked, og at mye taler for at de nye utfordringene vil bli enklere å møte med en koordinering mellom de nordiske systemansvarlige. Videre skriver EVL:
Med bakgrunn i markedsutviklingen og behovet for en samordning og koordinering av funksjonene i et felles nordisk marked, bør det arbeides for en felles nordisk systemoperatør.
PIL og NHO skriver at det hele det nordiske nettsystemet må sees i sammenheng for å optimalisere nettdriften i Norden. PIL viser til at dette særlig er aktuelt i anstrengte effektsituasjoner og situasjoner der det er muligheter for å utøve markedsmakt. Videre skriver PIL:
Mye taler for at de nye utfordringene vil bli enklere å møte med en koordinering mellom de nordiske systemansvarlige. På sikt vil Norden som et kraftsystem være tjent med å ha en nøytral systemansvarlig.
PIL og NHO slutter seg til konklusjonene fra Markedsrådet i Nord Pool om at det viktigste på kort sikt er å få til en koordinering av det nordiske systemansvaret.
Enfo skriver følgende:
I et nordisk kraftmarked vil det derfor være naturlig at blikket rettes fra nasjonale systemansvarlige nettselskap til et felles nordisk systemansvarlig nettselskap og at forholdene allerede nå legges til rette for dette og med samme organisatoriske synliggjøring som tidligere omtalt.
SFO skriver:
Systemteknisk sett er det ikke begrunnelse for en fordeling av systemansvaret på flere likestilte systemoperatører innenfor fastsatte delområder i et felles frekvensområde som Norden, og det er ingen kraftsystemmessig begrunnelse for at en områdeinndeling skal følge nasjonale grenser. Ideelt sett, ut fra å legge til rette for et felles marked, og en optimal utnyttelse av det nordiske nettet, bør det siktes mot én nordisk systemkoordinator i et felles nordisk tariffområde, som omfatter et felles nordisk «sentralnett». Dagens organisasjon er konsentrert om virksomheten innenfor landegrensene, og har forskjellige rammebetingelser - noe som for det samlede kraftsystem vil medføre suboptimale løsninger. For å legge grunnlaget for en nordisk helhetsløsning bør Statnetts funksjoner splittes for å kunne inngå i utviklingen av et «nordisk sentralnett».
Statnett skriver følgende:
Etter etableringen av et felles nordisk kraftmarked er det et økende behov for tettere systemteknisk og driftsmessig samordning og harmonisering mellom landene for å gjøre markedet mer effektivt. Trinnvis bør grunnlaget legges for etablering av et nordisk systemansvarlig nettselskap (TSO). Et nordisk systemansvarlig nettselskap vil styrke tilliten til det nordiske kraftmarkedet, vil optimere overføringskapasiteten mellom de nordiske markedet og kontinentet, og vil optimere den nordiske nettstrukturen og tilpasse den over tid for å redusere nettbegrensningene mellom de nordiske land.
Statnett vil foreta de organisasjonstilpasninger som etablering av et nordisk systemansvarlig nettselskap vil kreve.
I følge Statnett vil en utvikling mot felles nordisk systemansvarlig gi gevinster på områder som:
forsterking av tilliten til det nordiske kraftmarkedet
optimering av overføringskapasiteten mellom det nordiske markedet og kontinentet
optimering av nettstruktur i Norden og tilpasning av denne over tid for å redusere nettbegrensningene mellom de nordiske land.
6.6.2 Departementets vurdering
Norge inngår i et integrert nordisk og internasjonalt kraftmarked, og har en betydelig overføringskapasitet til Sverige og Danmark. I tillegg har Norge mindre overføringskapasitet til Finland og Russland. De nordiske landenes kraftsystemer er gjensidig avhengig av hverandre.
Et effektivt og velfungerende nordisk kraftmarked forutsetter et utstrakt nordisk samarbeid på flere områder, både på myndighetsnivå og mellom de systemansvarlige selskapene. Som tilrettelegger av kraftutvekslingen med utlandet og som systemansvarlig, spiller Statnett på norsk side en viktig rolle i utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.
De systemansvarlige nettselskapene i Norden har i dag et omfattende samarbeid på flere områder. Samarbeidet er i hovedsak organisert gjennom samarbeidsorganisasjonen Nordel. Gjennom Nordel samarbeides det om en rekke saksområder, blant annet systemutvikling og planer for nettinvesteringer, systemdrift, drifts- og leveringssikkerhet, informasjonsutveksling, prinsipper for tariffering samt internasjonalt samarbeid. Statnett deltar videre i en tilsvarende organisasjon på europeisk nivå, Association of European Transmission System Operators (ETSO).
Systemdriftsavtalen som er inngått mellom de systemansvarlige nettselskapene i Norden er det formelle grunnlaget for samarbeidet mellom de systemansvarlige, og omfatter blant annet systemdrift, driftssikkerhet, balanseregulering og kraftutveksling. Avtalen er en samarbeidsavtale og godkjennes av NVE.
Den nordiske elbørsen, Nord Pool ASA, har en sentral rolle i det nordiske kraftmarkedet. Nord Pool er i dag eid med like andeler av de systemansvarlige selskapene i Norge og Sverige (Statnett og Svenska Kraftnät). Det er åpnet for at det finske og de to danske systemansvarlige selskapene kan komme inn på eiersiden i Nord Pools elspotvirksomhet, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) fra Olje- og energidepartementet. Nord Pool har sitt hovedkontor i Norge og reguleres etter norsk lovgivning, herunder energiloven, verdipapirhandelloven og børsloven.
De nordiske energiministrene ble i Nordisk Ministerråd i 2000 blant annet enige om at det er behov for å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske systemansvarlige slik at systemansvaret i større grad sees i et nordisk perspektiv. Det ble også påpekt et behov for å utvikle samarbeidet med henblikk på å sikre effektiv håndtering av mulige effektproblemer og en rasjonell utnyttelse av reservekapasiteten. Det ble lagt vekt på at markedsbaserte løsninger skal benyttes i størst mulig grad.
Utviklingen kan innebære at samarbeidet mellom de nordiske systemansvarlige blir mer forpliktende, og at landenes kraftsystemer blir mer integrert. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de systemansvarlige kan organiseres på flere måter. EVL, PIL, Enfo, SFO og Statnett mener alle at det på sikt vil være hensiktsmessig med en felles nordisk systemansvarlig. En eventuell felles nordisk systemansvarlig vil imidlertid kreve omfattende avklaringer av blant annet organisatoriske, juridiske og reguleringsmessige forhold i alle de nordiske land. Etter departementets vurdering bør det derfor på kort sikt legges vekt på mer forpliktende nordisk samarbeid blant annet gjennom endringer og videreutvikling av systemdriftsavtalen.
Nordisk samarbeid er nødvendig for å videreutvikle det nordiske kraftmarkedet. Økt samarbeid vil kunne medføre behov for harmonisering og klargjøring av regulering både på nasjonalt og nordisk nivå. Tariffer og flaskehalshåndtering er eksempler på områder der det kan være behov for ytterligere harmonisering. Departementet ønsker å legge til rette for økt koordinering og harmonisering av regulering og regelverk i Norden for å sikre et mer effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. I denne sammenheng må blant annet samarbeidet mellom de nordiske regulatorene styrkes. Arbeidet må videre ses i sammenheng med tilsvarende arbeider på europeisk nivå, blant annet i regi av EU-kommisjonen.
6.7 Staten som eier av Statnett SF
6.7.1 Høringsuttalelser
PIL viser til at det finnes mange gode grunner for at eierskapet til Statnett skal forvaltes av OED. Forutsetningen er at eierskapsrollen forvaltes på en nøytral måte slik at det ikke oppstår mistanke om rolleblanding.
SFO anbefaler at staten vurderer sitt eierskap i Statnett. Dette begrunnes ved at myndighetene da i større grad kan bli utfordret til å utvikle generelle virkemidler som SFO på lang sikt tror er en fordel ved at styringen skjer via rollen som regulator og ikke gjennom eierskap.
Statnett ser det som naturlig at Statnetts eiertilknytning vurderes ved en vurdering av Statnetts roller. Det påpekes også at rapporteringsmodellen har fungert bra ved ryddighet fra alle involverte parter og fordi Statnett skal sørge for samfunnsøkonomisk utvikling og drift av nettet.
Statnett påpeker likevel til at det rent prinsipielt kan stilles spørsmål ved at samme departement er ansvarlig for de økonomiske rammer som tildeles foretaket og de krav til økonomisk resultat som blir stilt til foretaket.
6.7.2 Departementets vurdering
Systemansvaret er en viktig samfunnsoppgave som er nødvendig for et effektivt kraftmarked, og for forsyningssikkerheten. Som systemansvarlig nettselskap utøver Statnett offentlig myndighet. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Statnett er således underlagt andre krav og føringer enn andre selskaper i kraftbransjen.
Statnett ble opprettet som statsforetak fordi man ønsket å kunne ivareta sektorpolitiske hensyn gjennom drift av selskapet. Statsforetaksloven er utarbeidet med sikte på å være en organisasjonsform for statlige næringsvirksomheter som drives som ledd i en overordnet sektorpolitisk målsetting, jf. NOU 1991:8 Lov om statsforetak.
Det vises til St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næringslivet der blant annet statens rolle som eier og regulator, og statsforetaksformen ble diskutert. Videre vises det til St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005 der en fokuserte på formålet og organiseringen av offentlig eierskap som et ledd i arbeidet med fornyelse og effektivisering av offentlig sektor. I Langtidsprogrammet ble det påpekt at det er viktig å vurdere statens eierskap i hvert selskap for seg, slik at organisasjonsform tilpasses formålet med selskapet.
Statlig eierskap av Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet, noe som er viktig siden Statnetts beslutninger kan ha store økonomiske konsekvenser for mange aktører. Foretaket styres av et uavhengig styre. Det fører til at foretaket har handlefrihet og er beslutningsdyktig.
Etter departementets vurdering kan det være betydelige synergieffekter mellom eierskap og sektorforvaltning. Eierskapet av Statnett er med på å sikre at foretaket utfører sine samfunnsoppgaver best mulig, også i eventuelle situasjoner der reguleringen etter energiloven kan være uklar.
Det legges betydelig vekt på bevissthet rundt rollen som eier og sektorforvalter, både i saksbehandling og i kommunikasjon med Statnett. Ryddig og tillitsvekkende opptreden, både i eiersaker og i andre saker, er etter departementets vurdering det viktigste bidraget til å unngå mistanker om rolleblanding.
Departementet vurderer det derfor som fortsatt viktig at staten eier Statnett.
6.8 Oppsummering
Statnett bør fortsatt være organisert som et systemansvarlig nettselskap. Departementet har i sin vurdering av Statnetts organisering lagt særlig vekt på hensynet til en effektiv utøvelse av systemansvaret og behovet for samfunnsmessig effektive investeringer i overføringssystemet.
Nøytralitet er viktig ved utøvelsen av Statnetts oppgaver, særlig i forhold til utøvelsen av systemansvaret. Myndighetsoppgavene må være synlige, og grunnlaget for Statnetts beslutninger må være åpent og etterprøvbart. Det er viktig at Statnett i sine beslutninger er seg bevisst de ulike oppgavene foretaket har, og tilstreber å opptre ikke-diskriminerende.
Statnett er underlagt reguleringer etter energiloven. Den samlede reguleringen av foretaket skal bidra til at de ulike oppgavene utøves på en samfunnsmessig rasjonell og ikke-diskriminerende måte. Dette sikrer at Statnett ikke har incentiver til å utnytte sin monopolsituasjon. Statnett skal drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. I henhold til forskriften til energiloven har Statnett over tid krav på rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift.
Statnett skal konsentrere sin oppgave som netteier om sentralnettet, men kan i begrenset grad eie underliggende nett. Dette vil bidra til at Statnett på grunnlag av sitt eierskap opptrer ikke-diskriminerende i forhold til andre eiere av nettanlegg, og legger til rette for større sammenhengende nettområder.
Det understrekes at dersom aktører i underliggende nett ikke gjennomfører samfunnsmessig rasjonelle investeringer, og det av systemmessige årsaker er nødvendig, kan Statnett foreta investeringer også i regionalnettsanlegg.
Etter departementets vurdering er det ikke grunnlag for å ta initiativ for endre sentralnettets utstrekning. Sentralnettet skal fortsatt være et landsomfattende og sammenhengende nett, og sørge for sentrale utvekslingspunkt i alle regioner. Sentralnettet har videre en viktig funksjon i forhold til å knytte seg til andre lands sentralnett. Det understrekes at effektiv drift, vedlikehold og investeringer i nettanlegg i større grad avhenger av eierskap enn av nettmessig plassering.
Brukerrådet skal behandle saker i samsvar med et mandat avgrenset til saker vedrørende Statnetts regulerte monopol- og myndighetsoppgaver. Det vil blant annet si saker knyttet til systemansvaret, avregningsansvaret og oppgaven som netteier.
For å oppnå jevn representasjon mellom forbruker- og produsentinteressene foreslås det at brukerrådet utvides fra fem til seks medlemmer ved at HSH innstiller ett medlem.
Leder- og nestledervervet i brukerrådet skal fordeles og roteres mellom forbruker- og produsentinteressene. Leder- og nestleder skal kunne være til stede, med møte- og talerett, under styrets behandling av saker omfattet av mandatet.
Utviklingen i Norden kan innebære at samarbeidet mellom de nordiske systemansvarlige blir mer forpliktende. På kort sikt bør det legges vekt på mer forpliktende samarbeid gjennom endringer og videreutvikling av systemdriftsavtalen. Departementet ønsker å legge til rette for økt koordinering og harmonisering av regulering og regelverk i Norden for å sikre et mer effektivt og sikkert nordisk marked.
Departementet vurderer det som fortsatt viktig at Statnett eies av staten. Som systemansvarlig nettselskap er Statnett underlagt andre krav og føringer enn andre selskap i kraftbransjen. Statlig eierskap av Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet. Etter departementets vurdering er det betydelige synergieffekter mellom eierskap og sektorforvaltning. Bevissthet rundt rollen som eier og sektorforvalter, både i saksbehandling og i kommunikasjon er viktig.