KAPITTEL I - ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Artikkel 1

Opprettelse av Domstolen

Det skal opprettes en domstol for forliksbehandling og voldgift som gjennom forliksbehandling og eventuelt voldgift, skal løse tvister som den har fått henvist i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon.

Artikkel 2

Forlikskommisjoner og voldgiftsretter

1. Forliksbehandling skal foretas av en forlikskommisjon som opprettes for hver enkelt tvist. Kommisjonen skal bestå av forliksmenn som trekkes fra en liste som er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 3.

2. Voldgift skal foretas av en voldgiftsrett som opprettes for hver enkelt tvist. Retten skal bestå av voldgiftsmenn som trekkes fra en liste som er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i artikkel 4.

3. Til sammen skal forliks- og voldgiftsmennene utgjøre Domstolen for forliksbehandling og voldgift innenfor KSSE, heretter kalt «Domstolen».

Artikkel 3

Oppnevnelse av forliksmenn

1. Enhver stat som er part i denne konvensjon skal innen to måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft oppnevne to forliksmenn, hvorav minst en skal være borger av vedkommende stat. Den andre kan være borger av en annen av KSSEs deltakerstater. En stat som blir part i denne konvensjon etter at den er trådt i kraft, skal oppnevne sine forliksmenn innen to måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft for vedkommende stat.

2. Forliksmennene må være personer som har eller har hatt ledende nasjonale eller internasjonale verv og er i besittelse av anerkjente kvalifikasjoner i folkerett, internasjonale forhold eller løsning av tvister.

3. Forliksmenn skal oppnevnes for en periode på seks år, som kan fornyes. Deres verv kan ikke sies opp av den stat som har oppnevnt dem, i løpet av funksjonstiden. I tilfelle dødsfall, avskjed eller forfall som er godkjent av byrået, skal vedkommende stat oppnevne en ny forliksmann. Den nye forliksmannens funksjonstid skal vare den resterende del av forgjengerens funksjonstid.

4. Når deres funksjonstid utløper, skal forliksmenn fortsette å behandle saker som de allerede måtte ha til behandling.

5. Det skal gis underretning til justissekretæren om navnet på forliksmennene. Justissekretæren skal føre disse opp på en liste, som oversendes KSSEs sekretariatet for videre formidling til deltakerstatene i KSSE.

Artikkel 4

Oppnevnelse av voldgiftsmenn

1. Hver av statene som er parter i denne konvensjon skal innen to måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft oppnevne en voldgiftsmann og en stedfortreder, som kan være borger av vedkommende stat eller av en annen av KSSEs deltakerstater. En stat som blir part i denne konvensjon etter at den er trådt i kraft, skal oppnevne sin voldgiftsmann og stedfortrederen innen to måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft for vedkommende stat.

2. Voldgiftsmenn og deres stedfortredere må ha de kvalifikasjoner som deres respektive land krever for å bli utnevnt til de høyeste dommerstillinger eller være rettslærde med anerkjent kompetanse i folkerett.

3. Voldgiftsmenn og deres stedfortredere oppnevnes for en periode på seks år, som kan fornyes én gang. Deres verv kan ikke sies opp av den stat som har oppnevnt dem, i løpet av funksjonstiden. I tilfelle dødsfall, avskjed eller forfall som er godkjent av byrået, skal voldgiftsmannen avløses av hans eller hennes stedfortreder.

4. Hvis en voldgiftsmann og hans eller hennes stedfortreder dør, søker avskjed eller begge melder forfall og grunnen er godkjent av byrået, vil det bli foretatt nye oppnevnelser i samsvar med nr. 1. Den nye voldgiftsmannen og hans eller hennes stedfortreder skal fullføre sine forgjengeres funksjonstid.

5. Domstolens reglement kan inneholde bestemmelser om en delvis utskifting av voldgiftsmennene og deres stedfortredere.

6. Når deres funksjonstid utløper, skal voldgiftsmennene fortsette å behandle saker som de allerede måtte ha til behandling.

7. Det skal gis underretning til justissekretæren om navnene på voldgiftsmennene. Justissekretæren skal føre disse opp på en liste, som oversendes KSSEs sekretariat for videre formidling til deltakerstatene i KSSE.

Artikkel 5

Domstolsmedlemmenes og justissekretærens uavhengighet

Forliksmennene, voldgiftsmennene og justissekretæren skal utøve sine verv fullstendig uavhengig. Før de tiltrer sine verv skal de avgi en erklæring om at de vil utøve sine verv på en upartisk og samvittighetsfull måte.

Artikkel 6

Privilegier og immunitet

Forliksmennene, voldgiftsmennene, justissekretæren og fullmektigene og rådgiverne for partene i en tvist skal, mens de utøver sine verv på territoriet til statene som er parter i denne konvensjon, ha de privilegier og den immunitet som tilstås personer med tilknytning til Den internasjonale domstol.

Artikkel 7

Domstolens byrå

1. Domstolens byrå skal bestå av en president, en visepresident og tre andre medlemmer.

2. Domstolens president skal velges av og blant Domstolens medlemmer. Presidenten er leder for byrået.

3. Forliks- og voldgiftsmennene skal hver velge, blant sine egne medlemmer, to medlemmer til byrået og deres stedfortredere.

4. Byrået skal velge sin visepresident blant sine medlemmer. Visepresidenten skal være en forliksmann dersom presidenten er en voldgiftsmann, og en voldgiftsmann dersom presidenten er en forliksmann.

5. Domstolens reglement skal fastsette behandlingsmåten for valg av president samt de øvrige medlemmer av byrået og deres stedfortredere.

Artikkel 8

Avgjørelsesmåte

1. Domstolens avgjørelser skal treffes ved et flertall av de medlemmer som deltar i stemmegivingen. De som avstår fra å stemme, skal ikke anses å delta i stemmegivingen.

2. Byråets avgjørelser skal treffes ved et flertall blant medlemmene.

3. Forlikskommisjonenes og voldgiftsrettenes avgjørelse skal treffes ved et flertall blant deres medlemmer, som ikke kan avstå fra å avgi stemme.

4. I tilfelle stemmelikhet, skal formannens stemme være utslagsgivende.

Artikkel 9

Justissekretæren

Domstolen skal oppnevne en justissekretær, og kan også sørge for at andre tjenestemenn blir oppnevnt etter behov. Sekretariatets personalforskrifter skal fastsettes av byrået og vedtas av statene som er parter i denne konvensjon.

Artikkel 10

Sete

1. Domstolens sete skal etableres i Genève.

2. Etter anmodning fra partene i tvisten og med samtykke fra byrået, kan en forlikskommisjon eller en voldgiftsrett tre sammen et annet sted.

Artikkel 11

Domstolens reglement

1. Domstolen skal vedta sitt eget reglement, som skal godkjennes av statene som er parter i denne konvensjon.

2. Domstolens reglement skal særlig fastsette reglene om behandlingsmåten som skal følges av de forlikskommisjoner og voldgiftsretter som opprettes i henhold til denne konvensjon. Det skal fastsette hvilke av reglene partene i tvisten ikke etter enighet kan fravike.

Artikkel 12

Arbeidsspråk

Domstolens reglement skal fastsette regler for bruk av språk.

Artikkel 13

Finansprotokoll

Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 17 skal alle Domstolens kostnader dekkes av statene som er parter i denne konvensjon. Bestemmelsene om beregning av kostnader, utarbeidelse og godkjenning av Domstolens årsbudsjett, fordeling av kostnadene mellom statene som er parter i denne konvensjon, revisjon av Domstolens regnskaper og tilhørende spørsmål, skal fastsettes i en finansprotokoll som skal vedtas av Embetsmannskomiteen. Protokollen er bindende for enhver stat som blir part i denne konvensjon.

Artikkel 14

Periodisk rapport

Byrået skal hvert år legge fram for KSSEs råd gjennom Embetsmannskomitéen en rapport om virksomheten i henhold til denne konvensjon.

Artikkel 15

Underretning om begjæringer om forliksbehandling eller voldgift

Justissekretæren skal gi KSSEs sekretariat underretning om alle begjæringer om forliksbehandling eller voldgift, for umiddelbar oversendelse til KSSEs deltakerstater.

Artikkel 16

Partenes opptreden - midlertidige tiltak

1. Under forhandlingene skal partene i tvisten avstå fra enhver handling som kan forverre situasjonen eller ytterligere forvanske eller forhindre en løsning av tvisten.

2. Forlikskommisjonen kan gjøre partene i tvisten som den har fått henvist, oppmerksomme på hvilke tiltak de vil kunne treffe for å hindre at tvisten forverres eller at en løsning vanskeliggjøres.

3. Den voldgiftsrett som er opprettet i en tvist, kan angi hvilke midlertidige tiltak som partene i tvisten bør treffe i samsvar med bestemmelsene i artikkel 26 nr. 4.

Artikkel 17

Saksomkostninger

Partene i en tvist og enhver part som intervenerer skal bære sine egne kostnader.

KAPITTEL II - KOMPETANSE

Artikkel 18

Kommisjonens og voldgiftsrettens kompetanse

1. Enhver stat som er part i denne konvensjon kan henvise til en forlikskommisjon enhver tvist med en annen statspart som ikke er løst innen rimelig tid gjennom forhandlinger.

2. Tvister kan henvises til en voldgiftsrett i henhold til vilkårene fastsatt i artikkel 26.

Artikkel 19

Sikring av eksisterende tvisteløsningsmidler

1. En forlikskommisjon eller voldgiftsrett som er nedsatt for en tvist, skal ikke treffe videre tiltak i saken

1. Dersom tvisten, før henvisning til kommisjonen eller voldgiftsretten, er henvist til en domstol eller rett som har myndighet med hensyn til tvisten som partene er rettslig forpliktet til å godta, eller dersom et slikt organ allerede har truffet en realitetsavgjørelse med hensyn til tvisten,

2. Dersom partene i tvisten på forhånd har godtatt den eksklusive myndighet til et annet rettsorgan enn en voldgiftsrett i samsvar med denne konvensjon, som har myndighet til å avsi en bindende avgjørelse i tvisten som den har fått henvist, eller dersom partene i tvisten er blitt enige om å forsøke å løse tvisten utelukkende ved hjelp av andre midler.

2. En forlikskommisjon som er nedsatt for en tvist skal ikke treffe videre tiltak, selv etter at tvisten er henvist til kommisjonen, dersom en av eller alle partene henviser tvisten til en domstol eller rett som har myndighet i tvisten som partene er rettslig forpliktet til å godta.

3. En forlikskommisjon skal utsette behandlingen av en tvist, dersom denne tvisten er blitt henvist til et annet organ som har myndighet til å utarbeide forslag vedrørende vedkommende tvist. Hvis disse innledende bestrebelser ikke fører til løsning av tvisten, skal kommisjonen gjenoppta arbeidet etter anmodning fra partene eller en av partene i tvisten, under iakttakelse av bestemmelsene i artikkel 26 nr. 1.

4. En stat kan ved undertegning, ratifikasjon eller tiltredelse til denne konvensjon ta et forbehold for å sikre at tvisteløsningsmekanismen i henhold til denne konvensjon er forenlig med andre tvisteløsningsmidler som følger av internasjonale forpliktelser som gjelder for vedkommende stat.

5. Dersom partene på et hvilket som helst tidspunkt kommer fram til en løsning av tvisten mellom dem, skal kommisjonen eller voldgiftsretten stryke tvisten fra sin liste etter å ha mottatt skriftlig bekreftelse fra alle parter i tvisten om at de har løst tvisten.

6. Ved uenighet mellom partene i tvisten med hensyn til kommisjonens eller voldgiftsrettens kompetanse, skal kommisjonen eller voldgiftsretten avgjøre spørsmålet.

KAPITTEL III - FORLIKSBEHANDLING

Artikkel 20

Begjæring om nedsettelse av en forlikskommisjon

1. Enhver stat som er part i denne konvensjon kan sende en stevning til justissekretæren med begjæring om nedsettelse av en forlikskommisjon for en tvist mellom vedkommende stat og en eller flere andre statsparter. To eller flere statsparter kan også i fellesskap sende en stevning til justissekretæren.

2. Nedsettelse av en forlikskommisjon kan også begjæres etter overenskomst mellom to eller flere statsparter, eller mellom en eller flere statsparter og en eller flere andre deltakerstater i KSSE. Justissekretæren skal underrettes om overenskomsten.

Artikkel 21

Nedsettelse av forlikskommisjonen

1. Hver av partene i tvisten skal oppnevne en forliksmann til å sitte i kommisjonen, fra listen over forliksmenn utarbeidet i samsvar med artikkel 3.

2. Når mer enn to stater er parter i samme tvist, kan de stater som hevder sammenfallende interesse bli enige om å oppnevne en enkelt forliksmann. Hvis de ikke kommer til enighet om dette, skal hver av de to sidene i tvisten oppnevne like mange forliksmenn, opp til et maksimalt antall som byrået fastsetter.

3. Enhver stat som er part i en tvist som er henvist til en forlikskommisjon og som ikke er part i denne konvensjon, kan oppnevne en person til å sitte i kommisjonen, enten fra listen over forliksmenn utarbeidet i samsvar med artikkel 3 eller blant andre personer som er borgere av en av KSSEs deltakerstater. Slike personer skal i så fall, i forbindelse med tvistebehandlingen, ha samme rettigheter og plikter som de øvrige medlemmer av kommisjonen. De skal utøve sine verv fullstendig uavhengig og avgi samme erklæring som kreves etter artikkel 5, før de tiltrer sine verv i kommisjonen.

4. Så snart stevningen eller partenes overenskomst med begjæring om nedsettelse av en forlikskommisjon er mottatt, skal Domstolens president rådspørre partene i tvisten med hensyn til den øvrige sammensetning av kommisjonen.

5. Byrået skal oppnevne ytterligere tre forliksmenn som skal sitte i kommisjonen. Dette antallet kan økes eller reduseres av byrået, forutsatt at det er et oddetall. Byråets medlemmer og deres stedfortredere, som står på listen over forliksmenn, skal kunne oppnevnes til kommisjonen.

6. Kommisjonen skal velge sin formann blant de medlemmer som er oppnevnt av byrået.

7. Domstolens reglement skal fastsette de behandlingsmåter som skal gjelde dersom det gjøres innsigelser mot ett av de medlemmer som er oppnevnt til å sitte i kommisjonen, eller dersom vedkommende medlem melder forfall eller ikke ønsker å sitte i kommisjonen når forhandlingene innledes eller mens de pågår.

8. Ethvert spørsmål vedrørende anvendelsen av denne artikkel skal avgjøres av byrået preliminært.

Artikkel 22

Fremgangsmåte ved nedsettelse av en forlikskommisjon

1. Dersom en begjæring om nedsettelse av en forlikskommisjon skjer i form av en stevning, skal stevningen angi tvistens gjenstand, navnet på den eller de parter som stevningen er rettet mot, og navnet på den eller de forliksmenn som oppnevnes av den eller de begjærende parter i tvisten. Stevningen skal også kort angi hvilke midler som tidligere har vært forsøkt for å løse tvisten.

2. Så snart en stevning er mottatt skal justissekretæren underrette den eller de andre parter i tvisten som er nevnt i stevningen. Innen femten dager etter underretningen skal den eller de andre parter i tvisten oppnevne den eller de forliksmenn som de ønsker skal sitte i kommisjonen. Hvis en eller flere parter i tvisten innen denne fristen ikke har oppnevnt det eller de medlemmer av kommisjonen som de har rett til å oppnevne, skal byrået oppnevne det rette antall forliksmenn. En slik oppnevnelse skal foretas blant de forliksmenn som er oppnevnt i samsvar med artikkel 3 av den eller hver av de berørte parter eller, hvis disse partene ennå ikke har oppnevnt forliksmenn, blant de øvrige forliksmenn som ikke er oppnevnt av den eller de andre partene i tvisten.

3. Dersom begjæringen om nedsettelse av en forlikskommisjon skjer i form av en overenskomst, skal overenskomsten angi tvistens gjenstand. Dersom det i sin helhet eller delvis er uenighet om tvistens gjenstand, kan hver av partene i tvisten formulere sitt eget standpunkt med hensyn til tvistens gjenstand.

4. Samtidig som partene begjærer nedsettelse av en forlikskommisjon i form av en overenskomst, skal hver av partene underrette justissekretæren om navnet på den eller de forliksmenn som den har oppnevnt til å sitte i kommisjonen.

Artikkel 23

Forliksbehandling

1. Forliksforhandlingene skal være fortrolige og alle parter i tvisten skal ha rett til å bli hørt. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 10 og 11 og Domstolens reglement skal forlikskommisjonen etter samråd med partene i tvisten fastsette behandlingsmåten.

2. Dersom partene i tvisten samtykker, kan forlikskommisjonen invitere enhver stat som er part i denne konvensjon som har interesse av at tvisten løses, til å delta i forhandlingene.

Artikkel 24

Formål med forliksbehandling

Forlikskommisjonen skal hjelpe partene i tvisten til å komme fram til et forlik som er i samsvar med folkeretten og deres KSSE-forpliktelser.

Artikkel 25

Utfall av forliksbehandlingen

1. Hvis partene i tvisten med hjelp av forlikskommisjonen kommer fram til et gjensidig akseptabelt forlik under forhandlingene, skal de nedtegne vilkårene for dette forliket i et sammendrag av konklusjoner, som undertegnes av deres representanter og av kommisjonens medlemmer. Undertegningen av dokumentet avslutter forhandlingene. KSSEs råd skal informeres gjennom Embetsmannskomitéen om at forliksbehandlingen har vært vellykket.

2. Når forlikskommisjonen anser at alle sider ved tvisten er gjennomgått og enhver mulig løsning har vært undersøkt, skal den utferdige en sluttrapport. Rapporten skal inneholde kommisjonens forslag til en fredelig løsning av tvisten.

3. Partene i tvisten skal underrettes om forlikskommisjonens rapport, og skal ha tretti dager til å granske den og informere kommisjonens formann om de er villige til å godta forliksforslaget.

4. Hvis en part i tvisten ikke godtar forliksforslaget, er den eller de andre partene ikke lenger bundet av sin egen godkjennelse av forslaget.

5. Hvis partene i tvisten ikke har godkjent forliksforslaget innen den fristen som er nevnt i nr. 3, skal rapporten oversendes KSSEs råd gjennom Embetsmannskomitéen.

6. Det skal også utferdiges en rapport som umiddelbart underretter KSSEs råd gjennom Embetsmannskomitéen om omstendigheter der en part ikke møter fram til forliksbehandling eller forlater forhandlingene etter at de er påbegynt.

KAPITTEL IV - VOLDGIFT

Artikkel 26

Begjæring om nedsettelse

1. En begjæring om voldgift kan når som helst fremsettes ved overenskomst mellom to eller flere stater som er parter i denne konvensjon, eller mellom en eller flere stater som er parter i denne konvensjon og en eller flere andre deltakerstater i KSSE.

2. Statene som er parter i denne konvensjon kan når som helst i en underretning til depositaren erklære at de, ipso facto og uten særskilt overenskomst, anerkjenner myndigheten til en voldgiftsrett som obligatorisk, med forbehold om gjensidighet. En slik erklæring kan avgis for et ubegrenset eller for et nærmere angitt tidsrom. Den kan omfatte alle tvister eller utelukke tvister som vedrører en stats territoriale integritet, nasjonale forsvar, suverenitet over landterritorium eller konkurrerende krav med hensyn til myndighet over andre områder.

3. En begjæring om voldgift mot en stat som er part i denne konvensjon, som har avgitt en slik erklæring som er nevnt i nr. 2, kan skje i form av en stevning til justissekretæren først tretti dager etter at rapporten fra forlikskommisjonen som behandlet tvisten, er blitt oversendt KSSEs råd i samsvar med bestemmelsene i artikkel 25 nr. 5.

4. Når en tvist er henvist til en voldgiftsrett i samsvar med denne artikkel, kan voldgiftsretten ved egen myndighet eller etter anmodning fra en av eller alle partene i tvisten angi hvilke midlertidige tiltak som partene i tvisten bør treffe for å unngå en forverring av tvisten, større vanskeligheter med å finne fram til en løsning eller muligheten for at en fremtidig kjennelse fra voldgiftsretten blir umulig å håndheve på grunn av opptredenen til en eller flere av partene i tvisten.

Artikkel 27

Saker som bringes inn for en voldgiftsrett

1. Dersom en begjæring om voldgift skjer i form av en overenskomst, skal den angi tvistens gjenstand. Dersom det i sin helhet eller delvis er uenighet om tvistens gjenstand, kan hver av partene i tvisten formulere sitt eget standpunkt med hensyn til sådan gjenstand.

2. Dersom en begjæring om voldgift skjer i form av en stevning, skal den angi tvistens gjenstand, hvilken eller hvilke statsparter i denne konvensjon den er rettet mot, og de viktigste faktiske og rettslig forhold som den bygger på. Så snart stevningen er mottatt, skal justissekretæren underrette den eller de andre statsparter som er nevnt i stevningen.

Artikkel 28

Nedsettelse av voldgiftsretten

1. Når det er fremlagt en begjæring om voldgift, skal det nedsettes en voldgiftsrett.

2. De voldgiftsmenn som partene i tvisten har oppnevnt i samsvar med artikkel 4 er ex officio medlemmer av voldgiftsretten. Når mer enn to stater er parter i samme tvist, kan de stater som hevder sammenfallende interesse bli enige om å oppnevne en enkelt voldgiftsmann.

3. Byrået skal oppnevne blant voldgiftsmennene et antall medlemmer som skal sitte i voldgiftsretten, slik at de medlemmer som er oppnevnt av byrået til sammen utgjør minst ett medlem mer enn ex officio medlemmene. Byråets medlemmer og deres stedfortredere, som står oppført på listen over voldgiftsmenn, skal kunne oppnevnes til voldgiftsretten.

4. Dersom et ex officio medlem ikke kan møte, eller tidligere har deltatt i en hvilken som helst egenskap under behandlingen av saken som følger av tvisten som er henvist til voldgiftsretten, skal vedkommende medlem erstattes av hans eller hennes stedfortreder. Hvis stedfortrederen er i samme situasjon, skal den berørte stat oppnevne et medlem som skal behandle tvisten i henhold til de vilkår og betingelser som er nevnt i nr. 5. I tilfelle det blir reist spørsmål om hvorvidt et medlem eller hans eller hennes stedfortreder er egnet til å sitte i voldgiftsretten, skal byrået avgjøre spørsmålet.

5. Enhver stat som er part i en tvist som er henvist til en voldgiftsrett, og som ikke er part i denne konvensjon, kan oppnevne en person etter eget valg til å sitte i voldgiftsretten, enten fra listen over voldgiftsmenn utarbeidet i samsvar med artikkel 4 eller blant andre personer som er borgere av en av KSSEs deltakerstater. Enhver person er oppnevnt på denne måten, må oppfylle vilkårene som er fastsatt i artikkel 4 nr. 2, og skal i forbindelse med behandling av tvisten ha de samme rettigheter og plikter som de øvrige medlemmer av voldgiftsretten. Personen skal utøve sitt verv fullstendig uavhengig, og skal avgi en slik erklæring som kreves etter artikkel 5 før han tiltrer voldgiftsretten.

6. Voldgiftsretten skal oppnevne sin formann blant de medlemmer som er oppnevnt av byrået.

7. I tilfelle en av voldgiftsrettens medlemmer som er oppnevnt av byrået ikke kan delta i forhandlingene, skal vedkommende medlem ikke erstattes, med mindre det antall medlemmer som er oppnevnt av byrået blir mindre enn tallet på ex officio medlemmer, eller medlemmer som er oppnevnt av partene i tvisten i samsvar med nr. 5. I så fall skal byrået oppnevne ett eller flere nye medlemmer i henhold til nr. 3 og 4 i denne artikkel. Det vil ikke bli valgt noen ny formann hvis ett eller flere nye medlemmer oppnevnes, med mindre vedkommende medlem som ikke kan møte er rettens formann.

Artikkel 29

Voldgiftsbehandling

1. Alle parter i tvisten skal ha rett til å bli hørt under voldgiftsforhandlingene, som skal foregå i samsvar med prinsippene for en rettferdig rettergang. Forhandlingene skal bestå av en skriftlig del og en muntlig del.

2. Voldgiftsretten skal i forhold til partene i tvisten ha den nødvendige granskings- og undersøkelsesmyndighet til å utføre sine oppgaver.

3. Enhver deltakerstat i KSSE som mener at den har en særlig rettslig interesse som det er sannsynlig vil bli berørt av voldgiftsrettens kjennelse, kan innen femten dager etter oversendelse av underretningen til KSSEs sekretariat, slik det er bestemt i artikkel 15, sende en intervensjonsbegjæring til justissekretæren. Denne begjæringen skal straks oversendes partene i tvisten og voldgiftsretten som er nedsatt for tvisten.

4. Dersom den intervenerende stat godtgjør at den har en slik interesse, skal den gis tillatelse til å delta i forhandlingene i den grad det er nødvendig for å beskytte sin interesse. Den relevante del av voldgiftsrettens kjennelse er bindende for den intervenerende stat.

5. Partene i tvisten har tretti dager på seg til å sende sine synspunkter vedrørende intervensjonsbegjæringen til voldgiftsretten. Voldgiftsretten avgjør om begjæringen skal tas til følge.

6. Voldgiftsrettens muntlige forhandlinger skal foregå for lukkede dører, med mindre voldgiftsretten bestemmer noe annet etter anmodning fra partene i tvisten.

7. I tilfelle en eller flere parter i tvisten ikke møter, kan den eller de andre parter anmode voldgiftsretten om å avgjøre saken til sin fordel. Før voldgiftsretten gjør det, må den forvisse seg om at den er kompetent til det og at kravene til den eller de parter som deltar i forhandlingene er vel begrunnet.

Artikkel 30

Voldgiftsrettens oppgave

Voldgiftsrettens oppgave skal være å avgjøre i samsvar med folkeretten de tvister som den får henvist. Denne bestemmelsen skal ikke berøre voldgiftsrettens kompetanse til å avgjøre en sak etter rett og billighet, dersom partene i tvisten blir enige om dette.

Artikkel 31

Voldgiftsrettens kjennelse

1. Voldgiftsrettens kjennelse skal være begrunnet. Dersom kjennelsen i sin helhet eller deler av den ikke representerer medlemmenes enstemmige oppfatning, har ethvert medlem rett til å avgi et særskilt eller dissenterende votum.

2. Med forbehold for artikkel 29 nr. 4, skal voldgiftsrettens kjennelse ha bindende virkning bare mellom partene i tvisten og med hensyn til den sak den gjelder.

3. Kjennelsen skal være endelig og kan ikke påankes. Partene i tvisten eller en av dem kan imidlertid anmode voldgiftsretten om å tolke kjennelsen med hensyn til meningsinnhold eller rekkevidde. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, skal en slik anmodning fremsettes senest seks måneder etter at kjennelsen er meddelt. Etter å ha mottatt synspunkter fra partene i tvisten, skal voldgiftsretten så snart som mulig gi sin tolkning.

4. Gjenopptakelse av saken kan bare begjæres når begrunnelsen er at det er fremkommet et nytt faktum som er av en slik art at den utgjør et avgjørende moment, og som på det tidspunkt kjennelsen ble avsagt, var ukjent for retten og for den eller de partene i tvisten som krever gjenopptakelse. Gjenopptakelsesbegjæringen må fremsettes innen seks måneder etter at det nye faktum er fremkommet. Ingen begjæring om gjenopptakelse kan fremsettes senere enn ti år etter den dag kjennelsen ble avsagt.

5. I den grad det er mulig bør en anmodning om tolkning eller en begjæring om gjenopptakelse behandles av den voldgiftsretten som avsa vedkommende kjennelse. Dersom byrået finner at dette er umulig, skal det opprettes en annen voldgiftsrett i samsvar med bestemmelsene i artikkel 28.

Artikkel 32

Offentliggjøring av voldgiftsrettens kjennelse

Kjennelsen skal offentliggjøres av justissekretæren. En bekreftet kopi skal meddeles partene i tvisten og KSSEs råd gjennom Embetsmannskomitéen.

KAPITTEL V - SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 33

Undertegning og ikrafttredelse

1. Denne konvensjon skal inntil 31. mars 1993 være åpen for undertegning hos Sveriges regjering for deltakerstatene i KSSE. Den skal være gjenstand for ratifikasjon.

2. Deltakerstatene i KSSE som ikke har undertegnet denne konvensjon, kan senere tiltre den.

3. Denne konvensjon skal tre i kraft to måneder etter den dag det tolvte ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er deponert.

4. For enhver stat som ratifiserer eller tiltrer denne konvensjon etter at det tolvte ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er deponert, skal konvensjonen tre i kraft to måneder etter at vedkommende stats ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument er deponert.

5. Sveriges regjering skal være depositar for denne konvensjon.

Artikkel 34

Forbehold

Det kan ikke tas noe forbehold for denne konvensjon med mindre den uttrykkelig hjemler det.

Artikkel 35

Endringer

1. Endringer i denne konvensjon må vedtas i samsvar med følgende nummer:

2. Enhver statspart kan foreslå endringer i denne konvensjon. Endringsforslagene skal meddeles KSSEs sekretariat av depositaren for videre formidling til KSSEs deltakerstater.

3. Dersom KSSEs råd vedtar teksten i endringsforslaget, skal depositaren sende teksten til statspartene i denne konvensjon for godkjenning i samsvar med deres respektive forfatningsmessige krav.

4. Enhver slik endring skal tre i kraft på den trettiende dag etter at alle statspartene i denne konvensjon har informert depositaren om at de godkjenner den.

Artikkel 36

Oppsigelse

1. Enhver statspart kan når som helst si opp denne konvensjon ved underretning til depositaren.

2. En slik oppsigelse skal få virkning ett år etter den dag depositaren mottok underretningen.

3. Denne konvensjon skal imidlertid fortsette å gjelde for den oppsigende part med hensyn til de forhandlinger som pågår på det tidspunkt oppsigelsen får virkning. Slike forhandlinger skal fortsette til de er sluttført.

Artikkel 37

Underretninger og meddelelser

De underretninger og meddelelser som depositaren foretar skal oversendes justissekretæren og KSSEs sekretariat for videre formidling til KSSEs deltakerstater.

Artikkel 38

Ikke-parter

I overensstemmelse med folkeretten bekreftes det at ingenting i denne konvensjon skal tolkes slik at den pålegger de av KSSEs deltakerstater som ikke er parter i denne konvensjon, plikter eller forpliktelser med mindre det er uttrykkelig fastsatt og vedkommende stater uttrykkelig har godkjent det i skriftlig form.

Artikkel 39

Overgangsbestemmelser

1. Domstolen skal innen fire måneder etter at denne konvensjon er trådt i kraft gjennomføre valg til byrået, vedta sitt reglement og oppnevne justissekretæren i samsvar med bestemmelsene i artikkel 7, 9 og 11. Vertsregjeringen for Domstolen skal i samarbeid med depositaren, treffe de nødvendige disposisjoner.

2. Inntil det er oppnevnt en justissekretær skal justissekretærens oppgaver i henhold til artikkel 3 nr. 5 og artikkel 4 nr. 7, utføres av depositaren.