4 Vurdering

Opptak av nye medlemmer i NATO har vært grundig utredet og forberedt fra prinsippvedtaket i januar 1994 til vedtaket i Madrid i juli 1997 om å innby Polen, Tsjekkia og Ungarn til drøftelser om tiltredelse til Traktaten.

NATO-landene har lagt til grunn at utvidelsen skal inngå som en del av alliansens nyorientering. Samarbeidsforholdet til Russland og de øvrige partnerland må utvikles parallelt med utvidelsen. NATO har lyktes i å sikre at alle interesserte land i Europa har kunnet ta del i det sikkerhetspolitiske samarbeidet som har utviklet seg rundt alliansen. NATOs utvidelse vil ikke skape nye skillelinjer i Europa.

Medlemskap for Polen, Tsjekkia og Ungarn vil styrke sikkerheten og stabiliteten i Europa, og befeste den positive politiske og økonomiske utvikling de tre landene har hatt. Opptak av disse tre land vil bidra til å styrke NATO politisk og militært.

Foreløpige beregninger viser at kostnadene ved å ta opp Polen, Tsjekkia og Ungarn vil kunne beløpe seg til om lag 1,5 mrd dollar (11 mrd kroner) til sammen over 10 år. De største kostnader vil komme som en følge av nødvendig utbygging og oppgradering av militær infrastruktur i de nye medlemslandene (1,3 mrd dollar), resten vil komme som økte driftskostnader ved det sivile og de militære hovedkvarterer. Investeringsbehovet er størst når det gjelder kommando- og kontrollsystemer, luftforsvar og forsterkningsfasiliteter. Det er antatt at investeringene i de nye medlemsland vil stige fra om lag 29 mill. dollar i 1999 og til om lag 205 mill. dollar på det høyeste i år 2005.

Det er enighet blant de allierte om at denne summen er tilstrekkelig for å sikre NATOs effektivitet og troverdigheten i det kollektive forsvar i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Det er foreløpig ikke avklart hvordan kostnadene skal dekkes. Under drøftelsene om dette spørsmålet i NATO, vil Regjeringen arbeide for at merkostnadene primært dekkes ved at rammene for fellesbudsjettene økes. Når det gjelder driftsbudsjettene vil en kunne gå ut fra at noe vil bli dekket ved omprioriteringer innenfor eksisterende budsjettrammer. En må trolig også legge til grunn at flere av dagens medlemsland vil ønske at deler av investeringene i de nye medlemslandene dekkes ved at omfanget av fellesfinansierte investeringer i nåværende medlemsland reduseres. Eventuelle økninger i Norges bidrag vil bli forelagt Stortinget i den regulære budsjettprosessen.