4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen er bygget over samme lest som EFTAs frihandelsavtaler med de øvrige land i regionen. Avtalen med Libanon består av en innledning, 42 artikler, 5 vedlegg og 3 protokoller. Vedleggene og protokollene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, inklusive fisk og fiskeprodukter. Avtalen er asymmetrisk slik at Norge gir full tollfrihet for industrivarer fra ikrafttreden, mens Libanon har fått lengre tid for nedtrapping av sine tollsatser på sensitive varer fra EFTA-statene.

I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet fram bilaterale landbruksavtaler mellom den enkelte EFTA-stat og Libanon.

4.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Det vises først til ønsket om å opprettholde og styrke de bånd som finnes mellom partene som følge av samarbeidserklæringen fra juni 1997. Det legges videre vekt på aktiv deltagelse i den økonomiske integrasjonsprosessen i Euro-Middelhavsregionen, den såkalte Barcelona-prosessen. Partene stadfester sin tilslutning til pluralistisk demokrati basert på rettsikkerhet, menneskerettigheter, minoritetsrettigheter og grunnleggende friheter nedfelt i prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Det legges videre vekt på å utvikle verdenshandelen og ytterligere å styrke internasjonalt samarbeid. Partene legger til grunn at de er bundet av sine respektive forpliktelser under denne avtalen og andre internasjonale avtaler, og fremhever Libanons hensikt å bli medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig utrykker partene et ønske om å verne miljøet og å fremme bærekraftig utvikling. Til slutt erklærer partene en villighet til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype partenes økonomiske forhold til å også å gjelde på områder ennå ikke dekket av avtalen.

4.3 Innledende bestemmelser

4.3.1 Opprettelse av et frihandelsområde (artikkel 1)

Artikkel 1 fastslår at avtalens mål er å opprette et frihandelsområde med det formål å fremme en økonomisk utvikling i EFTA-statene og Libanon for derved å bedre leve- og arbeidsvilkår og således bidra til økonomisk integrasjon i Euro-Middelhavsregionen. Det blir understreket at avtalen bygger på handelsforhold mellom stater med markedsøkonomi og respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter for å oppnå liberalisering av handel med varer i overensstemmelse med artikkel XXIV i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT 1994). Andre målsetninger er å fremme investeringer og handel med tjenester, sikre beskyttelse av immaterielle rettigheter, liberalisere markedet for offentlige anskaffelser og støtte utviklingen av økonomiske forhold mellom partene gjennom utvidelsen av handel, og økonomisk og teknisk samarbeid.

4.3.2 Virkeområde (artikkel 2)

Artikkel 2 slår fast at avtalen skal gjelde mellom de individuelle EFTA-statene på den ene siden og Libanon på den andre siden, men avtalen skal ikke gjelde for handelsforhold mellom de individuelle EFTA-statene dersom ikke annet står i avtalen.

4.3.3 Territoriell anvendelse (artikkel 3)

Artikkel 3 definerer avtalens geografiske område. Avtalen skal dekke partenes territorium. Norge forbeholder seg retten til å avgi erklæring om at avtalen, med unntak av handelen med varer, ikke skal gis anvendelse for Svalbard, jf. vedlegg I til avtalen.

4.4 Handel med varer

4.4.1 Vareomfang (artikkel 4)

Artikkel 4 definerer hvilke produkter som dekkes av kapitlet om handel med varer. Dette gjelder industrivarer, med unntak av de varer som er nevnt i vedlegg II, bearbeidede landbruksvarer omfattet av protokoll A, og fisk og andre marine produkter dekket av vedlegg III. Artikkelen slår videre fast at Libanon og hver enkelt EFTA-stat har inngått bilaterale avtaler når det gjelder basis landbruksprodukter.

4.4.2 Opprinnelsesregler og metode for administrativt samarbeid (artikkel 5)

Avtalens artikkel 5 viser til Protokoll B som inneholder generelle opprinnelsesregler, regler om direkte forsendelse mellom avtalepartene, bestemmelser om delvis forbud mot tollrestitusjon med visse overgangsregler, bestemmelse om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis samt regler for tolladministrativt kontrollsamarbeid.

Opprinnelsesreglene avgrenser tollpreferansene og andre lettelser som frihandelsavtalen innebærer, til kun å omfatte varer med et nærmere angitt tilknytningsforhold til avtaleparten. Varer som oppfyller vilkårene for tilknytning oppnår «opprinnelsesstatus».

Kumulasjon innebærer at en vare kan nyte godt av fordelene frihandelsavtalen innebærer, selv om varen isolert sett ikke har et tilstrekkelig nært tilknytningsforhold til én avtalepart. Dette gjøres ved at også innsatsfaktorer fra andre stater tas hensyn til ved vurderingen om en vare skal kunne nyte godt av fordelen avtalen innebærer. Kumulasjon krever at minst tre stater har inngått frihandelsavtaler med hverandre med like opprinnelsesregler. Regelverket innebærer to muligheter for kumulasjon - Europeisk kumulasjon og EuroMed kumulasjon og to ulike former for opprinnelsesbevis - EUR.1 og EUR-MED.

Tollmyndighetene i importlandet kan til enhver tid anmode eksportlandet om etterkontroll av opprinnelsesbevis, og det etableres et kontrollsamarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om blant annet utferdigelse av opprinnelsesbevis. Det opprettes også en egen Underkomité for toll-og opprinnelsessaker.

Vedlegg I til Protokoll B inneholder «Innledende anmerkninger» med forklaringer til den etterfølgende listen med spesifikke regler for det enkelte produkt.

Vedlegg II til Protokoll B inneholder detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsstatus» kan inneholde og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus».

Vedlegg III og IV til Protokoll B inneholder nærmere regler for utferdigelse av opprinnelsesbevis.

4.4.3 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 6)

Artikkel 6 innebærer at det ikke skal innføres ny importtoll eller avgifter med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. EFTA-statene og Libanon har forpliktet seg til å avikle all importtoll og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse i henhold til vedlegg IV i avtalen.

4.4.4 Basistoll (artikkel 7)

Artikkel 7 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollnedtrappingen skal være den gjeldende bestevilkårsats per 21. november 2003 som er dato for parafering av avtalen. Dersom det på noe tidspunkt innføres en tollreduksjon som gjelder alle WTO-partene, skal de reduserte tollsatsene erstatte basistollsatsene som det vises til i denne artikkelen.

4.4.5 Toll av fiskal karakter (artikkel 8)

Artikkel 8 presiserer at bestemmelsene i artikkel 6 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.

4.4.6 Kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende effekt (artikkel 9)

Artikkel 9 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra avtalens ikrafttredelsesdato.

4.4.7 Toll og kvantitative restriksjoner ved utførsel (artikkel 10)

Artikkel 10 fastslår at EFTA-statene og Libanon ikke skal innføre eksporttoll eller avgifter med tilsvarende effekt, eller kvantitative restriksjoner eller tiltak med tilsvarende effekt i handelen mellom partene.

4.4.8 Intern beskatning og reguleringer (artikkel 11)

Artikkel 11 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsen i artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.

4.4.9 Tekniske forskrifter (artikkel 12)

Artikkel 12 sier at partene skal samarbeide når det gjelder tekniske reguleringer, standarder og konformitetsvurderinger samt å arbeide for å fremme internasjonale løsninger. Partene forplikter seg videre til å straks holde konsultasjoner i Den blandede komité for å finne en hensiktsmessig løsning dersom en part anser at en annen part har truffet tiltak som kan skape eller har skapt en handelshindring. Notifiseringsforpliktelsene reguleres av WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen).

4.4.10 Veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 13)

Artikkel 13 pålegger partene å anvende sine reguleringer i veterinære eller plantesanitære saker på en ikke-diskriminerende måte, samt at de ikke skal innføre noen nye tiltak som hindrer handelen på en urimelig måte i strid med gjeldende WTO-avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen).

4.4.11 Statsmonopol (artikkel 14)

Artikkel 14 inneholder en forpliktelse om at avtalepartenes statsmonopoler må tilpasses, med de unntak som ligger i protokoll C, slik at det ikke diskrimineres mellom nasjonale og ikke-nasjonale bedrifter innen utgang av fjerde år etter avtaleinngåelse. Avtalebestemmelsene gjelder for alle statsmonopol som deltar i import- og eksportforhold mellom avtalepartene.

4.4.12 Subsidier (artikkel 15)

Artikkel 15 fastslår at bruk av subsidier og utjevningsavgifter reguleres av eksisterende WTO-avtaler på området, med de unntak som fremkommer i denne artikkelen. Avtalen sikrer innsyn ved at partene skal utveksle sine notifiseringer til WTO på området. Videre foreskriver avtalen en ekstra konsultasjonsrunde innenfor rammen av handelsavtalen før man eventuelt innleder subsidieundersøkelse eller går til sak mot hverandre i WTO. Formålet med dette er å søke å løse eventuelle problemer innenfor rammen av frihandelsavtalen.

4.4.13 Anti-dumping (artikkel 16)

Artikkel 16 innebærer at dersom en av partene mener at det finner sted dumping i henhold til den definisjonen som gis i GATT 1994 artikkel VI, kan det settes i verk tiltak i samsvar med GATT-regelverket. Partene skal på oppfordring av en av de andre partene gjennomgå innholdet i denne artikkelen i Den blandete komité.

4.4.14 Konkurranseregler for foretak (artikkel 17)

Artikkel 17 gir en oversikt over hvilke type avtaler og adferd mellom bedrifter som anses uforenlige med avtalen. Dette gjelder enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis målet eller virkningen er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling omfattes også. Det fremgår av felleserklæringen om konkurranseregler for foretak at de former for opptreden som er omfattet av artikkel 17 nr. 1 skal tolkes på bakgrunn av partenes nasjonale konkurranselovgivning. Avtaler som kommer inn under den generelle unntaksbestemmelsen i konkurranseloven § 10 tredje ledd, vil normalt være forenlige med avtalen. Bestemmelsene gjelder også offentlige foretak og foretak som er gitt særlige rettigheter, men disse reglene skal ikke hindre dem i å utføre de oppgavene de er tillagt. Dersom en gitt praksis ikke er forenlig med avtalens bestemmelser, skal partene konsultere i Den blandete komité, og hvis dette ikke fører frem kan partene treffe midlertidige tiltak i henhold til avtalens artikkel 33.

4.4.15 Krisetiltak ved import av visse varer (artikkel 18)

Artikkel 18 åpner for bruk av krisetiltak ved import av visse varer. Eventuelle beskyttelsestiltak skal treffes og anvendes i henhold til WTO-avtalens artikkel XIX og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.

4.4.16 Strukturell tilpasning (artikkel 19)

Artikkel 19 gir Libanon rett til, i visse tilfeller og med begrenset varighet, å heve eller gjeninnføre toll for å beskytte industri under oppbygging og sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer. Denne type tiltak må opphøre senest ved utgangen av den maksimale overgangsperioden på 12 år, og ingen tiltak kan vare mer enn 5 år med mindre Den blandede komité bestemmer noe annet. I særskilte situasjoner vil det være mulig for Libanon å opprettholde allerede eksisterende tiltak i inntil 3 år etter den lengste overgangsperiodens utløp. I alle tilfeller skal Libanon informere om hvilke tiltak landet har til hensikt å sette i verk og disse skal diskuteres i Den blandede komité som også skal vurdere nedtrappingsplan for tiltakene.

4.4.17 Videreeksport og alvorlig knapphet (artikkel 20)

Artikkel 20 gir en part rett til å innføre tiltak dersom overholdelse av artikkel 10 fører til videreeksport til et land utenfor avtaleområdet. Dette gjelder dersom den aktuelle part opprettholder kvantitative eksportrestriksjoner, eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning med hensyn til vedkommende produkt. Beskyttelsestiltak kan også iverksettes ved alvorlig knapphet på et produkt som er av vesentlig betydning for den eksporterende avtalestat, eller når det er fare for at det kan oppstå slik knapphet.

Eventuelle beskyttelsestiltak skal fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem.

4.4.18 Generelle unntak (artikkel 21)

Artikkel 21 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, offentlig politikk eller offentlig sikkerhet, vern om menneskers, dyrs eller planters liv og helse, vern av nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi, beskyttelse av immaterielle rettigheter, reguleringer med hensyn til gull og sølv eller bevaring av ikke fornybare naturressurser. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.

4.4.19 Unntak av sikkerhetsgrunner (artikkel 22)

Artikkel 22 slår fast av avtalen ikke skal være til hinder for at partene kan treffe nødvendige tiltak for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med deres vesentlige sikkerhetsinteresser. Partene kan treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.

4.4.20 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 23)

Artikkel 23 fastslår at partene skal bestrebe seg på å unngå innføring av restriktive tiltak med begrunnelser i problemer i betalingsbalansen. Dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for det, kan handelsbegrensende tiltak iverksettes i tråd med vilkårene i GATT 1994.

4.5 Beskyttelse av immaterielle rettigheter

4.5.1 Beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 24)

Artikkel 24 og vedlegg V regulerer beskyttelse av immaterielle rettigheter. Partene forplikter seg til å gi hverandres borgere minst like god behandling som sine egne borgere og borgere fra en hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i TRIPS-avtalen som er en del av WTO- avtalene.

Bestemmelsene om immaterielle rettigheter stadfester partenes forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler de er part i, herunder Paris-konvensjonen og Bern-konvensjonen. Videre forpliktes partene til å søke å tiltre enkelte spesifiserte konvensjoner.

Avtalen inneholder konkrete bestemmelser om beskyttelsesnivået på patentområdet. For Norge og Island skal dette beskyttelsesnivået være i tråd med EØS-avtalen, slik den er implementert i nasjonal lovgivning. For Sveits og Liechtenstein skal beskyttelsen av patenter tilsvare nivået i Den europeiske patentkonvensjon. For Libanon skal nivået på beskyttelse av patenter tilsvare nivået i TRIPS, slik det er gjennomført i Libanons nasjonale lovgivning.

Avtalen inneholder videre spesifikke bestemmelser om beskyttelse av testdata o.l. som leveres inn i søknader om godkjennelse av landbrukskjemikalier og legemidler. Den inneholder også bestemmelser om beskyttelse av design og av geografiske betegnelser.

4.6 Investeringer og tjenester

4.6.1 Handel med tjenester (artikkel 25)

Artikkel 25 forplikter partene til å arbeide mot en gradvis liberalisering og en gjensidig åpning av deres markeder for handel med tjenester i samsvar med General Agreement on Trade in Services (GATS).

4.6.2 Investeringer (artikkel 26)

Artikkel 26 fastslår at partene skal strebe etter å fremme attraktive og stabile betingelser for investeringer, og at de skal søke å fremme slike investeringer mellom partene på spesielle områder som nevnt i artikkelen.

4.7 Betaling og overføringer

4.7.1 Betaling og overføringer (artikkel 27)

Artikkel 27 slår fast at betalinger og betalingsoverføringer i forbindelse med handelen mellom en EFTA-stat og Libanon ikke skal være underlagt restriksjoner. Partene skal avstå fra å innføre valutarestriksjoner eller administrative restriksjoner for innvilging, tilbakebetaling eller godkjenning av kortsiktige eller mellomlangsiktige kreditter til dekning av handelstransaksjoner hvor en valutainnlending deltar. Artikkelen slår videre fast at ingen restriktive tiltak skal gjelde overføringer tilknyttet investeringer.

4.8 Offentlige anskaffelser

4.8.1 Offentlige anskaffelser (artikkel 28)

Artikkel 28 forplikter partene til gjensidig og gradvis å liberalisere markedet for offentlige anskaffelser. Dette skal skje gjennom Den blandede komité.

4.9 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand

4.9.1 Økonomisk samarbeid og teknisk bistand (artikkel 29)

Artikkel 29 erklærer partenes villighet til å fremme økonomisk samarbeid, der det vies ekstra oppmerksomhet mot de sektorer som møter vanskeligheter under Libanons økonomiske liberalisering. For å lette implementeringen av denne avtalen forplikter partene seg til hensiktsmessige former for teknisk bistand og samarbeid, særlig på områdene immaterielle rettigheter, toll, tekniske forskrifter og veterinære og plantesanitære tiltak, og at dette arbeidet skal koordineres med relevante internasjonale organisasjoner.

4.10 Bestemmelser om institusjoner og prosedyrer

4.10.1 Den blandede komité (artikkel 30)

Artikkel 30 inneholder bestemmelser om Den blandede komité. Komiteens oppgave er å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Partene forplikter seg til å utveksle informasjon, og skal på oppfordring fra en av partene avholde konsultasjoner i komiteen. Den blandede komité kan treffe beslutninger innen avtalens virkeområde og kan gi ytterligere anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal løpende vurderes av komiteen. Alle avtalepartene er representert i komiteen som treffer vedtak ved enstemmighet.

4.10.2 Prosedyrer for Den blandede komité (artikkel 31)

Artikkel 31 fastslår at Den blandede komité skal møtes ved behov etter krav fra en av partene, men minst en gang hvert andre år. Komiteen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper som anses nødvendig for å gjennomføre de pålagte oppgaver.

4.10.3 Oppfyllelse av forpliktelser og konsultasjoner (artikkel 32)

Artikkel 32 fastslår at partene forplikter seg til å treffe de nødvendige tiltak for å overholde sine forpliktelser etter avtalen. Dersom det skulle oppstå uoverensstemmelser med hensyn til tolkningen og anvendelsen av avtalen, skal partene samarbeide for å oppnå en gjensidig tilfredstillende løsning. Enhver part kan be om konsultasjoner med en annen part angående saker som anses for å påvirke driften av denne avtalen. Konsultasjoner skal foregå i Den blandede komité.

4.10.4 Iverksetting av midlertidige tiltak (artikkel 33)

Artikkel 33 fastslår at dersom en EFTA-stat eller Libanon vurderer at den andre parten ikke har oppfylt sine forpliktelser i avtalen, og Den blandede komité ikke har kommet frem til noen felles akseptabel løsning innen 90 dager, kan den berørte part ta midlertidige, balanserende tiltak som er passende, og strengt nødvendige for å rette opp ubalansen. Tiltakene skal umiddelbart notifiseres til partene og til Den blandede komité. Tiltakene skal avskaffes når forholdene ikke lenger kan rettferdiggjøre tiltakene, eller hvis tvisten forelegges voldgiftsdomstolen.

4.10.5 Voldgift (artikkel 34)

Artikkel 34 sier at tvister mellom partene i denne avtalen om fortolkningen av avtalepartenes rettigheter og forpliktelser, som ikke er løst gjennom direkte konsultasjoner eller i Den blandede komité innen 90 dager fra den dato anmodningen om konsultasjoner ble mottatt, kan sendes til voldgift av en av partene i tvisten gjennom en skriftlig underretning til den andre parten i tvisten. En kopi av denne underretningen skal sendes til alle partene i denne avtalen. I de tilfeller hvor tvisten henvises til voldgift, skal hver part innen 30 dager fra mottagelse av underretningen, utnevne et medlem til voldgiftspanelet. De to medlemmene skal innen 30 dager fra utnevnelsen oppnevne en leder for voldgiftspanelet. Denne skal ikke være av nasjonalitet tilhørende noen av partene eller være bosatt på partenes territorium. Voldgiftspanelet skal løse konflikten i henhold til avtalen og alminnelig folkerett.

4.11 Sluttbestemmelser

4.11.1 Utviklingsklausul (artikkel 35)

Artikkel 35 forplikter partene til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet, og utvide dette til områder som ikke allerede omfattes av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene blant annet innenfor WTO. Slike endringer kan forhandles frem i Den blandede komité, og skal ratifiseres eller godkjennes av hver enkelt avtalepart i samsvar med deres egne prosedyrer.

4.11.2 Vedlegg og protokoller (artikkel 36)

Artikkel 36 slår fast at avtalens vedlegg og protokoller utgjør en integrert del av avtalen. Vedleggene og protokollene kan endres ved vedtak i Den blandede komité.

4.11.3 Endringer (artikkel 37)

Artikkel 37 slår fast at endinger i avtalen, utover endringer i vedlegg og protokoller (som kan foretas av Den blandede komité i henhold til artikkel 36), skal legges fram for avtalepartene til ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Endringene skal som hovedregel tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at det siste ratifikasjons-, godtakelses-, eller godkjenningsdokumentet er deponert.

4.11.4 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre referanseavtaler (artikkel 38)

Artikkel 38 viser til at frihandelsavtalen ikke skal være til hinder for videreføring eller opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, ordninger for grensehandel eller andre preferanseavtaler så lenge de ikke har negative virkninger på handelsregimet som fastsettes i denne avtalen.

4.11.5 Tiltredelse (artikkel 39)

I artikkel 39 går det fram at enhver stat som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komité.

4.11.6 Oppsigelse og opphør (artikkel 40)

Artikkel 40 slår fast at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom Libanon sier opp avtalen skal den opphøre ved utløpet av oppsigelsesperioden. Dersom en EFTA-stat trekker seg fra EFTA-konvensjonen slutter staten å være part i frihandelsavtalen fra den dagen oppsigelsen trer i kraft.

4.11.7 Ikrafttredelse (artikkel 41)

Artikkel 41 slår fast at denne avtalen krever ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, og at ratifikasjons-, godtakelse- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren (Norge). Avtalen skal tre i kraft 1. januar 2005 for de land som da har sluttet seg til avtalen under forutsetning av at også Libanon har sluttet seg til avtalen. Dersom deponering skjer etter 1. januar 2005, trer avtalen i kraft den første dag i den tredje måned etter deponering forutsatt at avtalen trer i kraft for Libanon. Avtalen kan også anvendes midlertidig dersom den har trådt i kraft for Libanon, eller dersom Libanon anvender avtalen midlertidig.

4.11.8 Depositar (artikkel 42)

Artikkel 42 slår fast at Norges regjering er depositar for avtalen. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ratifikasjons-, godtakelse- og godkjenningsinstrument, og ikrafttredelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter fremgangsmåte fastsatt i artikkel 37. Dette gjelder også opphør og eventuelle oppsigelser av avtalen.