5 Nærmere om form og innhold i landbruksavtalen

5.1 Generelt

I de bilaterale landbruksforhandlingene har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Libanon inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og libanesisk side og opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Fra norsk side har en innrømmet Libanon tollfrihet eller redusert toll for en rekke planter og plantedeler, blomster, grønnsaker, frukt, oljer og bearbeidede landbruksvarer av frukt og grønnsaker. Libanon skal tilstå tollfrihet eller redusert toll for bl.a. ost med opprinnelse i Norge. Avtalen inneholder videre en klausul som forplikter partene til å videreføre innsatsen med tanke på å øke liberaliseringen av handelen med landbruksvarer, innenfor rammen av de respektive lands landbrukspolitikk.

Den bilaterale landbruksavtalen er formelt sett ikke en del av frihandelsavtalen, men utgjør en integrert del av de juridiske instrumentene som danner grunnlaget for et frihandelsområde. På denne måten tilfredsstilles kravet i artikkel XXIV i GATT om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen mellom landene.

5.2 Nærmere om avtalens bestemmelser.

Artikkel 1 slår fast at landbruksavtalen er inngått i tilknytning til frihandelsavtalen med referanse til frihandelsavtalens artikkel 4 (vareomfanget).

Artikkel 2 innebærer at Norge og Libanon forplikter seg til å tilstå hverandre de tollkonsesjoner som står oppført i henholdsvis vedlegg 1 og 2. Fra norsk side har en innrømmet Libanon tollfrihet eller redusert toll for bl.a. en rekke planter og plantedeler, blomster, grønnsaker, frukt og oljer.

Opprinnelsesreglene er omfattet av artikkel 3 som henviser til vedlegg 3 hvor det er gitt detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som skal gjelde for basis landbruksvarer, opprinnelsesbevis og administrativt samarbeid.

Dersom det skulle oppstå problemer i partenes handel med landbruksvarer, har partene gjennom artikkel 4 påtatt seg å gjennomgå problemene og tilstrebe seg på å finne hensiktsmessige løsninger på disse.

I artikkel 5 påtar Norge og Libanon seg å videreføre innsatsen med sikte på økt liberalisering av handelen med landbruksvarer, innenfor rammen av deres respektive landbrukspolitikk.

I artikkel 6 slås det fast at bestemmelsene i WTOs landbruksavtale skal gjelde mellom partene.

Artikkel 7 presiserer at WTO avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak skal gjelde mellom partene.