2 Bakgrunn og målsetting med direktivet
Ett av de grunnleggende prinsippene for det indre markedet er den retten EØS-borgere har til å etablere seg og tilby sine tjenester i hele EØS-området. Nasjonalt regelverk som kun godkjenner yrkeskvalifikasjoner fra eget land representerer hindringer for disse grunnleggende rettighetene. For å sikre den frie bevegelighet i det indre marked, samt å høyne den europeiske arbeidskraftens kunnskap og kompetanse på alle nivåer har EU utarbeidet ulike direktiver for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
I EØS-avtalen gjentas prinsippet om fri bevegelighet for personer. Etter artikkel 30 i EØS-avtalen skal statene legge til rette for gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis for å lette adgangen til å arbeide i et annet land innenfor EØS-området.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet har til hensikt å forenkle den enkelte arbeidstakers mulighet for å få sine kvalifikasjoner godkjent/anerkjent i en annen EØS-stat. Direktivet gjelder for EØS-borgere med en utdannelse og/eller praksis fra en annen EØS-stat.
Utarbeidelsen av direktivet har sin bakgrunn i Lisboa-strategien som EU vedtok i år 2000. Her ble det sagt at EU har som mål at de innen år 2010 skulle bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet». Europakommisjonen ble oppfordret til å utarbeide en utførlig strategi for det indre marked for å få fjernet hindringene for den frie utveksling av tjenesteytelser. I utarbeidelse av strategien ønsket Europakommisjonen å lette den frie bevegelighet ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Europakommisjonen utarbeidet en melding som ble forelagt det Europeiske Råd i Stockholm i 2001 hvor de forpliktet seg til å komme med et forslag til en mer ensartet, forutsigbar og fleksibel ordning for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
I mai 2001 sendte Europakommisjonen ut et arbeidsdokument hvor de ønsket å motta forslag for en fremtidig ordning for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU. Høringen var et ledd i gjennomgangen av de eksisterende direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. EØS/EFTA-landene ble også bedt om å besvare høringen. Norge ga en fyldig tilbakemelding i september 2001. I forbindelse med høringen i Norge ble det avholdt et høringsmøte i august 2001 hvor alle autorisasjons- og godkjenningsmyndighetene og de ulike partene i arbeidslivet var invitert.
Et forslag til direktiv ble sendt fra Europakommisjonen til Europaparlamentet og Rådet 7. mars 2002. Europaparlamentet behandlet direktivet to ganger. Direktivet ble godkjent i Rådets møte 6.-7. juni 2005. Direktivet ble formelt vedtatt 7. september 2005.
EFTAs konsultative komité, som består av partene i arbeidslivet, kom med en positiv uttalelse til forslag til direktiv 15. desember 2003. Uttalelsen er utarbeidet av bl.a. LO, NHO og KS.
I Norge har direktivet vært behandlet flere ganger i spesialutvalget for utdanning 1 , sist 12. desember 2005. Forum for europeisk utdanningspolitikk 2 diskuterte vedtakelsen av direktivet i et møte 30. november 2005.
Fotnoter
Spesialutvalget for utdanning er departementenes koordineringsutvalg innen utdanningssaker i EØS-avtalen. Utvalget ledes av Kunnskapsdepartementet.
Forum for europeisk utdanningspolitikk er et forum for arbeidslivets parter og andre interesseorganisasjoner. Det ledes av Kunnskapsdepartementet hvor viktige utdanningspolitiske saker blir drøftet