7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet antas å få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, herunder de enkelte godkjenningsmyndigheter/departement. Det er usikkert hvor mange personer som vil benytte seg av muligheten til å tilby midlertidig tjenesteyting i Norge, dette vil også kunne endres over tid. Videre vil antallet personer variere mellom de ulike regulerte yrkene. I de tilfellene det skal foretas en forhåndsgodkjenning plikter godkjenningsmyndighetene å foreta en rask vurdering av vedkommendes erklæring med dokumentasjon og om det skal stilles krav til en egnethetstest og gjennomføring av testen innen en gitt frist.
Direktivet forsterker forpliktelsen til et administrativt samarbeid mellom kompetente myndigheter i de ulike landene i forhold til dagens direktiver. Krav om administrativt samarbeid blir nevnt flere steder i direktivet, artikkel 8 nr. 1, artikkel 50 nr. 2 og 3, artikkel 56 nr. 1 og 2 . Dette gjelder både ved etablering og ved midlertidig tjenesteyting.
Det er et krav om at myndighetene i landene skal utveksle opplysninger om disiplinære tiltak eller strafferettslige sanksjoner som treffes eller om andre alvorlige, særlige omstendigheter som kan få konsekvenser for utøvelsen av yrket i henhold til direktivet. I de yrkene det er aktuelt å utveksle opplysninger om disiplinære tiltak eller strafferettslige sanksjoner, må fagmyndighetene vurdere om de har tilstrekkelig lovhjemmel til å gjøre dette.
Innenfor EU er det under utarbeidelse et eget datasystem som skal forenkle prosessen med det administrative samarbeidet. Systemet omtales som Internal Market Information (IMI) system. Systemet skal respektere lovgivning om vern av personopplysninger som fastlagt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike samt europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon.
Direktivet har krav om at det skal utnevnes en koordinator fra hvert av landene. Det har tidligere ikke vært en koordinator for sektordirektivene. Dette vil representere en administrativ endring i forhold til gjeldende regler. Kunnskapsdepartementet er i dag koordineringsmyndighet for de generelle direktivene. Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvar for sine sektordirektiver unntatt for arkitektene der Kunnskapsdepartementet er ansvarlig. Det er foreslått at Kunnskapsdepartementet skal være norsk koordinator for direktivet. Merkostnaden ved å ha en koordinator for det nye direktivet vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.
Direktivet har et krav om at det skal opprettes et kontaktpunkt. Det antas at opprettelsen av et kontaktpunkt ikke vil få store økonomiske konsekvenser. Et kontaktpunkt kan ordnes med relativt enkle tekniske hjelpemidler, slik som opprettelse av en webside med informasjon om de ulike regulerte yrkene i Norge og informasjon om de ulike kompetente myndighetene. Direktivet krever at det må utnevnes en person som skal være kontaktpunkt som søker og andre kontaktpunkter kan henvende seg til.