6 Forholdet til norsk rett
I Norge er det ca 100 regulerte yrker som omfattes av direktivet. Direktivet berører 11 departementer og 15 godkjenningsmyndigheter.
6.1 Lov- og forskriftsendringer
Hvordan de enkelte statene har gjennomført de ulike direktivene varierer. Enkelte stater har gjennomført direktivet ved en felles forskrift eller lov, andre stater har en forskrift eller lov for hvert enkelte yrke. I Norge har det ikke vært vurdert å ha en felles lov eller en felles forskrift som gjennomfører direktivet.
Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har meldt behov for lovendringer som en følge av direktivet.
Helse- og omsorgsdepartementet: Vil fremme forslag om å endre lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) og lov av 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv., blant annet når det gjelder bruk av yrkestittel.
Justisdepartementet: Vil fremme forslag om å endre lov av 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven), som en følge av reglene om midlertidig tjenesteyting.
Landbruks- og matdepartementet: Vil fremme forslag om å endre lov av 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven), når det gjelder bruk av yrkestittel.
Nærings - og handelsdepartementet: Vil fremme forslag til nye lovhjemler i gjeldende minerallovgivning om adgang til å fastsette forskrifter for å regulere gjennomføring av direktivet på mineralsektoren.
Lovforslagene vil bli lagt frem for Stortinget i egne proposisjoner.
De 15 direktivene som nå er erstattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet er gjennomført i norsk rett i 33 ulike forskrifter. Hvordan de tidligere direktivene er gjennomført varierer fra gjengivelse av store deler av aktuell direktivtekst til kun en henvisning til direktivet i selve forskriften. For de sist nevnte vil det være nødvendig med endring av henvisningene. De enkelte forskriftsmyndigheter har ansvaret for å følge opp eventuelle endringer som er nødvendige. Det antas at mange av forskriftene må endres, bl.a. som en følge av reglene for midlertidig tjenesteyting for lovregulerte yrker.
6.1.1 Lovendringer som følge av bruk av etableringsstatens yrkestittel ved midlertidig tjenesteyting
Etter direktivet er hovedregelen om bruk av tittel ( artikkel 7 nr. 3 ) at tilbyder skal benytte den yrkestittel som tilbyder benytter i staten hvor han eller hun er etablert. Imidlertid skal vertslandets yrkestitler benyttes for yrker omfattet av de tidligere sektordirektivene (lege, tannlege, sykepleier, jordmor, provisorfarmasøyt, veterinær og arkitekt). Videre skal vertsstatens yrkestittel benyttes dersom yrkesutøverens kvalifikasjoner er vurdert av godkjenningsmyndighetene i vertsstaten, jf. artikkel 7 nr 4 . Dette får betydning for norsk regelverk.
Etter helsepersonelloven § 74 forutsetter bruk av tittel at vedkommende innehar autorisasjon eller lisens. § 74 første ledd lyder: «Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende helsepersonell.» Tilsvarende bestemmelse fremgår av lov om alternativ behandling § 8 første ledd, som lyder: «Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven §§ 48 til 51, har rett til å benytte slik yrkestittel som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell». Direktivets bestemmelser om bruk av tittel etter artikkel 7 nr. 3 og 4 står i motstrid til bestemmelsene om bruk av yrkestittel i helsepersonelloven § 74 og lov om alternativ behandling § 8 og det må foretas endringer i disse lovene.
Dyrehelsepersonellovens § 16 gir ikke åpning for at andre enn de med autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan benytte slik tittel som er fastsatt for vedkommende gruppe av dyrehelsepersonell. Dyrehelsepersonelloven må endres for å tilpasse artikkel 7 nr. 3 .