5 Departementets bemerkninger

5.1 Innledning

Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har søkt om tillatelse til å foreta reguleringer og overføringer i Jølstervassdraget og bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Deler av utbyggingen vil skje i randsonen og til dels innenfor Jostedalsbreen nasjonalpark. I forbindelse med opprettelsen av Jostedalsbreen nasjonalpark (St.meld. nr. 25 (1987-88)) ble det forutsatt at nasjonalparken ikke skulle være til hinder for kraftutbyggingsprosjektet i Kjøsnesfjorden, jf. Innst. S. nr. 273 (1987-1988).

Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden er en sammenhengende innsjø. Kjøsnesfjorden utgjør om lag 20 prosent av arealet. Jølstravatnet er regulert med 1,25 meter i forbindelse med vannkraftproduksjon i utløpselva Jølstra. En utbygging av Kjøsnesfjorden kraftverk vil også bidra til å utnytte den eksisterende vannkraftstrukturen i denne delen av vassdraget bedre.

5.2 Konsesjonssøkeren

Kjøsnesfjorden Kraftverk AS er stiftet med formål om å stå for kraftutbygging av vassdragene i Kjøsnesfjorden, og driver ikke med energiproduksjon i dag. Selskapet er eid av Sunnfjord Energi AS, Veidekke ASA og grunneiere som innehar vannfallsrettigheter i det aktuelle utbyggingsområdet.

5.3 Forholdet til Samlet Plan og Jostedalsbreen nasjonalpark

Kraftutbygging i Kjøsnesfjorden ble tatt inn i Samlet Plan da planen første gang ble utarbeidet ved St.meld. nr. 63 (1984-85) og senere videreført og tatt med i Stortingets behandling av Samlet Plan i 1993 (St.meld. nr. 60 (1991-92)).

Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet ved kgl. res. av 25.10.1991. I foredraget ble det lagt opp til at grensene for nasjonalparken ikke skulle være til hinder for Samlet Plan prosjektet i Kjøsnesfjorden med en regulering av Trollavatnet og Langevatnet. I forskriftens kapittel IV pkt. 1.2 heter det:

«Reglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for: - regulering av Trollavatn (988 moh) som ligg delvis innafor vernegrensa i Jølster kommune, i samband med eventuelle utbyggingstiltak utanfor nasjonalparken dersom dette vassdragsprosjektet blir plassert i kategori I i Samla Plan for vassdrag.»

I St.meld. nr. 25 (1987-88) «Om nasjonalpark i Jostedalsbreområdet» heter det:

«Nasjonalpark i Jostedalsbreområdet vil ikkje vere til hinder for konsesjonshandsaming av vassdragsprosjekt som er plassert i kategori I i Samla Plan.»

Under Stortingsbehandlingen av Samlet Plan i 1993 (St.meld. nr. 60 (1991-92)) ble utbyggingsalternativet VA2 plassert i kategori 1. I stortingsmeldingen heter det om alternativ VA2:

«Alt. VA2 har et bekkeinntak som ligger innenfor nasjonalparkgrensen og noen som til dels ligger på grensen. For dette alternativet forutsettes en eventuell konsesjonsbehandling å avklare hvilke utbyggingsløsninger som lar seg realisere i forhold til nasjonalparken.»

I 1999 ble en endret versjon av alternativ VA2 godkjent ved administrativt vedtak. Alternativ 1 i den foreliggende søknad er basert på Samlet Plan alternativet VA 2.

5.4 Det omsøkte prosjektet

Søknaden fra Kjøsnesfjorden Kraftverk AS består av fire utbyggingsalternativer. Etter anmodning fra Olje- og energidepartementet har Kjøsnesfjorden Kraftverk AS nå vurdert tunnelløsning for anleggsveien til Trollavatn. Ved brev fra Kjøsnesfjorden Kraftverk AS til Olje- og energidepartementet av 7. mai 2003 omfatter søknaden nå også «Alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen». Etter dette inneholder søknaden følgende alternativer:

Alternativ 1 tilsvarer Samlet Plan alternativ VA2 med takrennesystem og overføring av 8 bekkeinntak fra Fagredalen i vest til Litlebredalen i nordøst, og regulering av Trollavatnet og Langevatnet med henholdsvis 40 og 20 meter.

Alternativ 2 bygger på alternativ 1, men bekkeinntakene i Fagredalen er utelatt. Det er totalt 11 bekkeinntak, hvorav 4 er nye i forhold til Samlet Plan. Reguleringen av Trollavatnet og Langevatnet er redusert til henholdsvis 33 og 2 meter. Anleggsveien er flyttet fra Lundebotnen til Søgnesandsdalen.

Alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsalen tilsvarer alternativ 2, men anleggsveien vil være via adkomsttunnel til kraftstasjonen, avgrening rundt kraftstasjonen og videre som tilløpstunnel til Trollavatn.

Alternativ 3 har ingen bekkeinntak. Regulering av Trollavatnet med 30 meter og Langevatnet med 20 meter.

Alternativ 4 med takrennesystem fra Søgnesandsdalen til Litlebredalen og 6 bekkeinntak hvorav 3 er nye i forhold til Samlet Plan. Regulering av Trollavatnet og Langevatnet og anleggsvei som i alternativ 2.

Alternativ 1 vil gi ca. 238 GWh, alternativ 2 ca. 229 GWh, alternativ 3 ca. 91 GWh, og alternativ 4 ca. 178 GWh i ny årlig produksjon.

Kraftstasjonen er planlagt plassert i fjellanlegg ved Søgnesand i samsvar med Samlet Plan. Alternativt kan kraftstasjonen for alternativ 1 og 2 flyttes lenger vest med fjellanlegg ved Sægrov.

Kjøsnesfjorden Kraftverk AS søker primært om konsesjon til alternativ 2, sekundært alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen, og tertiært alternativ 4, og med plassering av kraftstasjonen ved Søgnesand.

På grunn av store inngrep anser søker det som uaktuelt å bygge ut etter alternativ 1. Alternativ 3 anses som uaktuelt å bygge ut på grunn av høy utbyggingspris.

Olje- og energidepartementet anser utbyggingsalternativene 1 og 3 som uaktuelle, og vil i det følgende belyse de to variantene av utbyggingsalternativ 2 og alternativ 4.

5.5 Fordeler og ulemper

Utbyggingens bidrag til økt kraftproduksjon og økt installert effekt vil bedre leveringssikkerheten lokalt og regionalt.

Jølster kommune vil få økte inntekter gjennom vilkår om konsesjonsavgifter, næringsfond og konsesjonskraft i tillegg til kraftverksbeskatningen.

Anleggsperioden på inntil fire år vil bidra til lokal sysselsetting og verdiskapning.

Befolkningen langs Kjøsnesfjorden opplever flomstore elver som en trussel mot jordbruksareal, veier og bygninger. En utbygging etter alternativ 2 vil i stor grad utelukke skadeflommer fra Sægrova og Søgnesandsdalen ettersom Breskardelva skal nyttes som flomavledende elv vest for Trollavatnet. Etter alternativ 4 må flomvann i Søgnesandselva utover kapasiteten i bekkeinntakene avledes i det naturlige elveløpet.

Etter både alternativ 2 og 4 er det planlagt massedeponi i Søgnesandsdalen og på Lunde. Ved Trollavatnet og Langevatnet vil tunnelmassene benyttes til etablering av damanlegg.

Tiltakene ved Trollavatnet og i Søgnesandsdalen vil gi endringer i omfanget av inngrepsfrie områder og svekke urørt og villmarkspreget natur. For friluftslivet vil opplevelsen av urørt natur bli redusert i disse områdene.

Deler av reguleringssonen i Trollavatnet vil komme innenfor grensen til nasjonalparken. Det aktuelle området består av skrånende fjellgrunn opp mot en bretunge. Det er et relativt lite areal av reguleringssonen innenfor nasjonalparkgrensen som vil fremstå uten vegetasjon og som vil være negativ for landskapsbildet. Når det gjelder bekkeinntak er det inntakene i Litlebredalen og ved Tverrfjellet/Tungenova som kommer lengst innenfor nasjonalparkgrensen med omtrent 250 meter. Inntakene er omfattet både etter alternativ 2 og 4. I tillegg vil henholdsvis tre og ett inntak etter disse alternativene komme innenfor nasjonalparkgrensen øverst i Søgnesandsdalen. Inntaksområdet i Litlebredalen og Tungenova/Tverrfjellet er svært vanskelig tilgjengelig fra Lundedalen og lite brukt i friluftssammenheng.

Bekkeinntakene vil være mindre betongkonstruksjoner i elveløpene som leder vannet ned i overføringstunnelen. Betongkonstruksjonene alene vil ikke bli dominerende i terrenget, men det at vannstrengen plutselig forsvinner fra elveløpet vil være godt synlig. Inntakene ligger forholdsvis spredt, og samlet må det antas at den negative effekten for opplevelsesverdien av nasjonalparken er begrenset.

Utbyggingen vil gi vesentlige endringer i vannføringen i elvene som inngår i prosjektet ettersom inntil 95 prosent av årlig tilsig til bekkeinntakene er planlagt utnyttet gjennom kraftverket. Vann i de naturlige elveløpene vil komme fra restfelt eller som overløp ved bekkeinntakene i flomsituasjoner ettersom det ikke er lagt til grunn slipp av minstevanføring i søknaden.

Sægrova med Storfossen utgjør en sentral del av det typiske landskapsbildet i Kjøsnesfjorden. Den reduserte vannføringen i Sægrova med Storfossen og Lundeelva vil gi de største negative konsekvensene for landskapsopplevelsen. I nedbørsrike perioder, og i perioder med stor bresmelting vil det likevel være mange mindre elveløp og bekker slik at hovedinntrykket av landskapet til en viss grad opprettholdes.

Virkninger for fisk av en utbygging knytter seg til at deler av sedimenttilførselen til Kjøsnesfjorden vil forskyves fra sommeren til senvinteren, i forbindelse med nedtapping av Trollavatnet. Kjøsnesfjorden har en stor bestand av ørret som gir grunnlag for et omfattende næringsfiske. Undersøkelsene som er foretatt tyder på at en utbygging ikke vil føre til negative konsekvenser for fiskebestanden i Kjøsnesfjorden, men vil føre til uendret eller litt positiv virkning ved utbygging etter alternativ 2 og 4. I Langevatnet og Trollavatnet er fiskeinteressene vurdert til å være av liten verdi ettersom det ikke foregår naturlig reproduksjon grunnet de klimatiske forhold.

5.6 NVEs vurdering og tilrådning

NVE legger i sin innstilling til grunn at inngrepene i Søgnesandsdalen og ved Trollavatn og Langevatn vil skje i randsonen og nært inntil Jostedalsbreen nasjonalpark og vil være negative for landskapsbildet og opplevelsen av urørt natur. Det fremholdes videre at damanleggene ved Trollavatn og Langevatn vil kreve periodevis vedlikehold slik at det i fremtiden må påregnes anleggsaktivitet som kan føre til nye inngrep i området. Flere av bekkeinntakene er planlagt innenfor nasjonalparken og vil kreve grensejusteringer. Alternativ 4, hvor bekkeinntakene i vest er utelatt, vil redusere inngrepene i et område av Kjøsnesfjorden med verdi for friluftsliv og turisme. NVE anser samtidig at de negative konsekvensene for friluftsliv og naturvern i nærområdet til Jostedalsbreen nasjonalpark ved Trollavatnet i det vesentligste vil være sammenfallende etter alternativ 2 og 4. Alternativ 4 vil ikke gi den flomdempende effekt som oppnås ved alternativ 2, og NVE anser at innvunnet kraftmengde etter alternativ 4 vil reduseres uten at skadene og ulempene blir tilsvarende redusert.

NVE mener føringene i St.meld. nr. 37 (2000-2001) om vasskrafta og kraftbalansen og Sem erklæringen om økt vektlegging av miljøhensyn i den fremtidige forvaltningen av vassdragsressursene tilsier et endret syn på vurderingene som ble foretatt i forbindelse med behandlingen av prosjektet i Samlet Plan og opprettelsen av Jostedalsbreen nasjonalpark.

På denne bakgrunn vil NVE ikke tilrå at det gis konsesjon til det omsøkte prosjektet. Ut i fra behovet for å sikre kraft og effekttilgang finner NVE det viktig å påpeke behovet for en politisk vurdering av vektleggingen av miljøhensyn i forholdet til behovet for ny kraft. Hvis det blir gitt konsesjon, vil NVE av de grunner som er nevnt ovenfor tilrå at det gis tillatelse til utbygging etter alternativ 2.

5.7 Høringen av NVEs innstilling

NVEs innstilling er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Jølster kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. I tillegg har det kommet inn uttalelser fra Norges Naturvernforbund og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker og Sogn og Fjordane Turlag. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har dessuten uttalt seg gjennom Kluge advokatfirma ans.

Jølster kommune har engasjert seg sterkt for kraftutbygging i Kjøsnesfjorden. Kommunen fremhever at utbyggingsplanene har en sterk og tverrpolitisk oppslutning i kommunestyret og blant befolkningen. En utbygging vil ha stor betydning for utviklingen i lokalsamfunnet generelt og for kommuneøkonomien. Den flomdempende effekt som oppnås vil også bidra til å sikre bosettingen langs Kjøsnesfjorden. Jølster kommune tilrår derfor at det blir gitt konsesjon til utbygging etter alternativ 2.

Sogn- og Fjordane fylkeskommune anser de positive sidene ved en utbygging som klart større enn de negative. Fylkeskommunen tilrådde i NVEs høringsrunde at det ble gitt konsesjon etter alternativ 4. Ut fra hensynet til flomdemping har fylkeskommunen i departementets høringsrunde endret sitt standpunkt, og tilrår nå utbygging etter alternativ 2.

Miljøverndepartementet slutter seg til NVEs vurdering om å frarå utbygging, og fremhever at en utbygging vil medføre en betydelig reduksjon i såkalt villmarkspregede områder.

Naturvernorganisasjonene går sterkt imot kraftutbyggingsprosjektet i Kjøsnesfjorden. Organisasjonene fremhever forholdet til Jostedalsbreen nasjonalpark og at prosjektet vil redusere omfanget av urørt natur og medføre negative konsekvenser for naturvern og friluftsliv.

5.8 Departementets vurdering og forslag til utbyggingsalternativ

Det omsøkte prosjektet innebærer relativt små fysiske inngrep i forhold til mengden energi som blir produsert bl.a. fordi prosjektet har stor fallhøyde, lite magasin og det er begrenset behov for nye veier og kraftlinjer. De omsøkte planene vil på den annen side berøre inngrepsfrie områder som ligger i nærheten av og til dels innenfor Jostedalsbreen nasjonalpark.

Departementet anser at de største negative konsekvensene ved det omsøkte prosjektet knytter seg til inngrepene ved Trollavatnet og i Søgnesandsdalen, og den reduserte vannføringen i Sægrova, Lundeelva og Søgnesandselva.

Når det gjelder inngrepene i Søgnesandsdalen er det etter alternativ 2 og 4 planlagt anleggsvei opp dalen til tverrslaget til tilløpstunnelen for derfra å benytte tilløpstunnelen som transportåre til Trollavatnet i anleggsperioden. Det utbyggingsalternativet som Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har fremmet under Olje- og energidepartementets behandling av saken, alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen, innebærer at anleggsveien opp Søgnesandsdalen kan utelates ved at anleggsveien legges i tunnel på hele strekningen. Olje- og energidepartementet anser at denne løsningen reduserer inngrepene i Søgnesandsdalen og de negative konsekvensene for opplevelsen av landskapsbildet og for turruta opp dalen.

Ved opprettelsen av Jostedalsbreen nasjonalpark var det en forutsetning at nasjonalparken ikke skulle være til hinder for en kraftutbygging i Kjøsnesfjorden. Departementet anser at inngrepene som vil skje innenfor nasjonalparken bestående av 5 bekkeinntak og deler av reguleringssonen for Trollavatn, er begrenset. Ved opprettelsen av nasjonalparken ble det åpnet for grensejusteringer for å kunne gjennomføre kraftutbyggingsprosjektet. Departementet mener at en utbygging etter alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen vil begrense inngrepene i en slik grad at de negative konsekvensene samlet sett blir vesentlig redusert.

Olje- og energidepartementet kan derfor ikke se at hensynet til Jostedalsbreen nasjonalpark kan være av avgjørende betydning for om konsesjon her skal gis.

Med hensyn til de negative konsekvenser av redusert vannføring vil disse være mindre etter alternativ 4 enn alternativ 2 ettersom bekkeinntakene mot vest er utelatt. Ved å utelate disse bekkeinntakene oppnår man imidlertid ikke den flomdempende effekt som man vil få ved alternativ 2. En utbygging etter alternativ 2 vil eliminere skadeflommer i Sægrova og Søgnesandselva ved at Breskardelva benyttes som flomavledende elv for overføringstunnelen vest for Trollavatnet. Den flomdempende effekten er av stor betydning for bebyggelsen ved Kjøsnesfjorden, som opplever flomstore elver som en trussel mot jordbruksareal, veier og bygninger.

En utbygging etter alternativ 2 vil gi ca. 50 GWh mer i ny årlig produksjon enn alternativ 4. Den samlede produksjonen etter alternativ 2 vil være ca. 229/GWh/år.

Utbyggingen vil gi et betydelig bidrag til energiproduksjonen i et vassdrag som allerede er regulert til kraftutbyggingsformål, samtidig som den regionale leveringssikkerheten styrkes. Utbyggingen vil også bidra til lokal sysselsetting og verdiskapning. Departementet mener at det må legges betydelig vekt på den meget sterke lokale og regionale oppslutning prosjektet har.

Etter en samlet vurdering anser Olje- og energidepartementet at fordelene ved en regulering av Trollavatnet og Langevatnet, overføring av omsøkte bekkeinntak og bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk i samsvar med alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser i vassdraget. En slik løsning er i samsvar med NVEs subsidiære tilråding.

Olje- og energidepartementet vil etter dette tilrå at det gis nødvendig tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for reguleringer og overføringer, tillatelse etter industrikonsesjonsloven for erverv av fallrettigheter, tillatelse etter vannressursloven til bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk og tillatelse etter oreigningsloven til å ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter til bygging av kraftverket.

I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven inngår også tillatelse etter forurensningsloven § 11 og tillatelse til ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for gjennomføring av reguleringer og overføringer etter vassdragsreguleringsloven § 16 nr.1.

5.9 Grensejusteringer av Jostedalsbreen nasjonalpark

Det tas sikte på at nødvendige justeringer av grensen for Jostedalsbreen nasjonalparken som følge av utbyggingen vil bli foretatt samtidig med at Kongen i statsråd fatter vedtak i konsesjonssaken.

Regjeringen legger til grunn at grensejusteringene ikke skal medføre større reduksjoner av arealet for nasjonalparken enn nødvendig som følge av kraftutbyggingen. Den nye grensen vil bli trukket slik at den går like ovenfor bekkeinntakene, og slik at Trollavatnet ved HRV vil ligge utenfor nasjonalparken. Det antas at nasjonalparken som følge av dette vil bli redusert med ca 1,5 km2.

5.10 Departementets bemerkninger til de foreslåtte vilkår

Som grunnlag for den videre behandling har NVE lagt ved forslag til vilkår for regulering og utbygging i sin innstilling til departementet. Det foreslås at det gis ett felles vilkårsett etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, samt et sett med vilkår for erverv av fallrettigheter etter industrikonsesjonsloven. Vilkårene i de to settene er i stor grad sammenfallende og kommenteres derfor i forhold til rekkefølgen i vilkårene etter vassdragsreguleringsloven/vannressursloven.

5.10.1 Konsesjonstid (post 1)

Kjøsnesfjorden Kraftverk AS er eid av Sunnfjord Energi AS med 70 prosent, Veidekke ASA med 23 prosent og grunneiere med fallrettigheter med 7 prosent. Sunnfjord Energi AS er fullt ut offentlig eid. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS anses derfor som offentlig eid i henhold til industrikonsesjonsloven § 4 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 og kan meddeles konsesjon på ubegrenset tid.

Den fremtidige ordningen med hjemfall blir nå utredet i et eget utvalg. En ordning som vurderes er innføring av eiernøytralt hjemfall. Erstatning til private minoritetsaksjonærer kan i så fall være aktuelt. Departementet viser til at slik erstatning ikke vil være aktuelt i denne saken, ettersom de private minoritetsaksjonærene nå må være klar over at det kan være aktuelt å innføre hjemfall også for selskap som regnes som offentlige i industrikonsesjonslovens forstand.

5.10.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2)

NVE har foreslått at satsene for konsesjonsavgifter settes til kr 24,00 og kr 8,00 til henholdsvis kommunen og staten, og at konsesjonæren betaler 6 mill. kroner til næringsfond for Jølster kommune. Under NVEs behandling av saken fremsatte Jølster kommune krav om næringsfond på 50 mill. kroner og maksimale konsesjonsavgifter. I departementets høringsrunde har kommunen sluttet seg til NVEs forslag til konsesjonsavgifter og næringsfond. Departementet tilrår at NVEs forslag legges til grunn som konsesjonsvilkår.

5.10.3 Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. (post 7)

Alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen innebærer at massedeponi i nedre del av Søgnesandsdalen og riggområde i Søgnesandsdalen kan utelates. Samtidig vil massedeponi på Lunde bli betraktelig større og riggområdet på Lunde bli en del større. Tverrslaget ved Sandbetneflatene vil bli flyttet lenger vest og adkomsttunnelen til kraftstasjonen foreslås flyttet lenger inn mot Lunde. Departementet forutsetter at de endringer i utbyggingsplanen som følger av alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen avklares nærmere med NVE gjennom godkjenningen av detaljplanene.

Moreneryggene ved Sandbetneflatene har ved oppdemming av vann dannet spesielle sandsletter som er verdifulle og spesielle i kvartærgeologisk sammenheng. Departementet forutsetter at nødvendige inngrep i forbindelse med bekkeinntaket øverst i Søgnesandsdalen skal holde seg nord for dette området.

5.10.4 Naturforvaltning (post 8)

Etter forslag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) fastsettes standardvilkår for naturforvaltning hvor myndighet til å fatte vedtak etter vilkårene er tillagt fylkesmannen. DN foreslår videre at det skal innbetales en årlig sum på kr 50 000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. I fagrapporten er det ikke konkludert med at tiltaket vil medføre skader eller ulemper for fisken i Kjøsnesfjorden. Under henvisning til den store betydning fisket i Kjøsnesfjorden og Jølstravatnet har for lokalsamfunnet, vil NVE likevel tilrå at det fastsettes krav om innbetaling i samsvar med DNs forslag.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering.

5.10.5 Automatisk fredete kulturminner (post 9)

Det foreslås standardvilkår. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner eller andre fredete kulturminner i området, men i KU er det pekt på potensielle områder. Det forutsettes derfor at det før detaljplanleggingen blir inngått et samarbeid med regionale kulturminnemyndigheter for å avklare om det er behov for ytterligere registreringer i det berørte utbyggingsområdet. Det forutsettes videre at disse avklaringene er foretatt før detaljplanene blir sendt inn til godkjenning.

5.10.6 Forurensning (post 10)

I den første tiden etter at kraftverket er satt i drift må det påregnes økt tilførsel av breslam til Kjøsnesfjorden. Tilføringen av breslam kan innvirke på fiskebestanden i Kjøsnesfjorden og for vannet som drikkevannskilde. Departementet anser i likhet med NVE at forurensningsmyndighetene bør vurdere å pålegge konsesjonæren å overvåke vannkvaliteten fra oppstartstidspunktet av kraftverket. Det vil for øvrig også kunne gis pålegg i medhold av vilkårenes post 16 om etterundersøkelser.

5.10.7 Ferdsel m.v. (post 11)

Jølster kommune har krevd at anleggsveier som bygges i forbindelse med utbyggingen skal holdes åpen for alminnelig ferdsel. Ved utbygging etter alternativ 2 uten adkomst i Søgnesandsdalen vil anleggsveien opp Søgnesandsdalen utelates. Det vil etter dette alternativet etableres en vei i anleggstiden via adkomsttunnelen til kraftstasjonen og deretter videre gjennom tilløpstunnel til kraftstasjonen. Veien vil ikke kunne benyttes etter at kraftverket er satt i drift, og vilkåret om at anleggsveier skal være åpne for allmennheten vil ikke være aktuelt for denne veien. Øvrige anleggsveier som etableres i forbindelse med utbyggingen forutsettes å holdes åpne for allmenn ferdsel med mindre Olje- og energidepartementet treffer annen bestemmelse.

5.10.8 Terskler m.v. (post 12)

Standardvilkåret gjør det mulig å komme med pålegg om bygging av terskler. Av elvene som inngår i utbyggingen, kan det av hensyn til landskapsbildet være aktuelt å vurdere dette særlig for strekninger i nedre deler av Lundeelva. Søgnesandselva og Sægrova har stor fallgradient med grov elvebunn og naturlige kulper ovenfor bebyggelsen. Effekten av terskelbygging vil være begrenset i disse elvene.

Vilkåret gjør det mulig å vurdere tiltak mot erosjon på de berørte elvestrekningene. Dette vil først og fremst være aktuelt å vurdere i de tre hovedelvene hvor det er bebyggelse ved utløpet i Kjøsnesfjorden.

5.10.9 Etterundersøkelser (post 16)

Vilkåret vil særlig være aktuelt i forhold til granskinger av levevilkårene for fisken i Kjøsnesfjorden og må ses i sammenheng med post 10 (forurensning) og post 8 (naturforvaltning).

5.10.10 Merking av usikker is (post 21)

Reguleringsmagasinet ligger i et område som blir brukt til skigåing i april og mai. Av hensyn til sikkerheten for skiløpere skal det på et egnet sted settes opp varslingsskilt om usikker is.

5.11 Departementets bemerkninger til forslaget til manøvreringsreglement

5.11.1 Magasinvannstander

Fra fiskefaglig hold er det pekt på faren for redusert planktonproduksjon og tilslamming av gyteområder dersom det blir tilført større mengder finstoff til Kjøsnesfjorden. Dette vil særlig gjelde i den første driftstiden til reguleringssonen har stabilisert seg.

For å få en gradvis stabilisering av reguleringssonen og reduksjon i tilførselen av breslam til Kjøsnesfjorden, skal senkning av magasinet til LRV innfases over tre år. Dersom etterundersøkelser, utover innkjøringsfasen på 2-3 år, viser varige negative endringer for fiskebestanden og drikkevannskvaliteten i Kjøsnesfjorden, vil dette kunne være grunnlag for å ta opp manøvreringsreglementet til ny vurdering. En beslutning om ny vurdering av manøvreringsreglementet bør fortrinnsvis skje innenfor en tiårsperiode etter at kraftverket er satt i drift.

Under NVEs behandling av saken er det fremmet krav om at magasinet skal være oppfylt innen første halvdel av juli av hensyn til tursesongen. På bakgrunn av avrenningsregimet, at det er tale om et høytliggende nedbørfelt og at tilsiget er begrenset til takrenne fra øst, anser NVE det praktisk vanskelig å fylle opp magasinet innen begynnelsen av juli. Departementet mener derfor i likhet med NVE at det bør fastsettes en tilsigsavhengig oppfylling til kote 1001,5 fra nedbørfeltene til Trollavatnet og nordover til Litlebredalen. Det forutsettes at det ikke tappes av dette vannet fra magasinet før kote 1001,5 er nådd. Av hensyn til landskap og friluftsliv skal Trollavatn ikke senkes under kote 1001,5 før etter 1. oktober.

5.11.2 Minstevannføringer

Det er under NVEs behandling av saken også fremkommet krav om slipp av minstevannføring som avbøtende tiltak. En minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring i Lundeelva, Søgnesandselva, og Sægrova om sommeren, vil redusere energiproduksjonen med ca. 1,6 GWh/år. Ettersom fisken i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden gyter i vannet har ikke elvene i utbyggingsprosjektet avgjørende verdi for reproduksjonen. Når det gjelder den landskapsmessige opplevelsen vil elveløpene like nedstrøms bekkeinntakene fremstå som tørrlagte mesteparten av året. Slipping av minstevannføring kan avbøte dette til en viss grad, men tilsig fra restfeltene vil relativt raskt tilføre vann til elvene, og i stor grad ivareta den landskapsmessige opplevelsen. Etter alternativ 2 vil restfelt med utløp til Kjøsnesfjorden utgjøre 34 prosent for Lundeelva, 60 prosent for Søgnesandselva og 41 prosent for Sægrova.

Når det gjelder Lundeelva slutter departementet seg til NVEs forslag om slipp av 120 l/sek. forbi dammen, i perioden 15. mai -15. oktober. Dette tilsvarer om lag alminnelig lavvannføring og er av betydning ettersom turstien krysser i nedkant av den tørrlagte elvestrekningen like nedstrøms dammen i Langevatnet.

For Søgnesandselva vil slipp av minstevannføring ha begrenset betydning for landskapsopplevelsen ettersom øvre del av elva er mindre synlig fra riksveien, og det tilrås ikke slipp av minstevannføring i den elven.

I Søgnesandsdalen forekommer det et spesielt naturfenomen ved store vannføringer, ved at bekken står som en søyle av vann rett ut fra dalsiden. Gjennom konsesjonsbehandlingen er det fra ulike hold stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser utbyggingen vil få for dette fenomenet, som på folkemunnet kalles «pissaren». Departementet kan etter gjennomgang av konsesjonssøknaden ikke se at bekken som gir liv til dette fenomenet vil påvirkes av utbyggingen.

Den reduserte vannføringen i Sægrova vil bli lett synlig. En minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring vil likevel bare i liten grad gi noen positiv endring i landskapsbildet. Slipping av minstevannføring større enn alminnelig lavvannføring vil gi et forholdsvis stort tap i kraftproduksjonen, og departementet vil derfor ikke tilrå krav om slipp av minstevannføring i Sægrova.

5.12 Andre merknader

Under NVEs behandling av saken har fylkesmannen og fylkeskommunen pekt på at den eksisterende hytta ved Trollavatnet må flyttes, mens Sogn og Fjordane Turlag har foreslått nødovernatting i tilknytning til hoveddemningen. Hytta er i privat eie, og fremtidig plassering må skje etter avtale mellom eier og utbygger. Av sikkerhetsmessige hensyn vil det være uaktuelt med noen form for overnattingsmulighet bygd inn i demningen.

Kjøsnesfjorden fungerer som vannkilde for flere gårdsbruk. Det vises her til kommentarene til post 10 hvor forurensningsmyndighetene oppfordres til å komme med pålegg om overvåkning av vannkvaliteten m.h.t. tilslamming allerede fra oppstarten av kraftverket. For grunneiere med vannforsyning fra Kjøsnesfjorden må det inngås minnelige avtaler eller gjennomføres vassdragsskjønn dersom utbyggingen fører til forringelse av vannkvaliteten.

Grunneiere som har skogsteiger øst for Sægrov frykter at endrede isforhold på Kjøsnesfjorden skal vanskeliggjøre tilkomst og uttak av skog. I konsekvensutredningen er det konkludert med minimale endringer for isforholdene i Kjøsnesfjorden med unntak av området rundt dypvannsutslippet fra kraftverket. Dette spørsmålet er for øvrig et privatrettslig forhold som må avklares mellom tiltakshaver og grunneierne.

Fylkeslandbruksstyret ga i NVEs behandling av saken uttrykk for at overvåkning og avbøtende tiltak for landbruksinteressene må konkretiseres bedre før utbyggingen settes i gang. De foreslåtte avbøtende tiltakene for landbruket bygger på konsekvensutredningene og generelle erfaringer fra tidligere utbygginger. Det vises ellers til vilkårenes post 12 (terskler m.v.) og 16 (etterundersøkelser), som åpner for avbøtende tiltak og oppfølging.