Del 2
Ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

4 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Dette kapittelet omhandler bakgrunnen for, innholdet i og oppfølgingen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, jf. St.prp. nr. 79 (2001-2002) og Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Føringene for ferdigstillingen av ordningen fremgår av kapittel 7.

4.1 Saksgangen

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble først foreslått i Villaksutvalgets innstilling (NOU 1999: 9). Innstillingen ble fulgt opp i St.meld. nr. 8 (1999-2000) Rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøvernpolitikk , St.meld. nr. 33 (1999-2000) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000) og Stortingets behandling av disse meldingene, jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000). Dette ble så lagt til grunn for et forslag som ble sendt på bred høring i 2001 og for St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (Regjeringen Bondevik II). Med utgangspunkt i denne fastsatte Stortinget rammene for ordningen og opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder .

Villaksutvalgets innstilling

På bakgrunn av den alvorlige situasjonen for villaksen ble det ved kongelig resolusjon av 18. juli 1997 oppnevnt et utvalg som skulle se på årsakene til nedgangen i de norske laksbestandene og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Utvalget var bredt sammensatt med representanter fra fagmyndigheter, rettighetshavere, brukere og næringsorganisasjoner og ble ledet av daværende Riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn. Utvalget la frem sin innstilling i NOU 1999: 9 Til laks åt alle kan ingen gjera? i mars 1999. Et sammendrag av innstillingen er tatt inn i vedlegg 3 i St.prp. nr. 79 (2001-2002).

Villaksutvalget la frem en rekke forslag som samlet skulle gi en mer helhetlig forvaltning og sikre gjenoppbygging av laksebestandene. Utvalgets hovedforslag var at et utvalg av de viktigste laksebestandene skulle gis særlig beskyttelse gjennom etablering av 50 nasjonale laksevassdrag og ni store nasjonale laksefjorder eller kyststrekninger i tilknytning til 33 av disse vassdragene.

Utvalgets innstilling ble sendt på bred høring våren og sommeren 1999. Høringen viste at det gjennomgående var bred tilslutning til de fleste av utvalgets forslag. Forslaget til nasjonale laksefjorder var imidlertid omstridt.

Behandlingen av Villaksutvalgets innstilling

Gjennom St.meld. nr. 8 (1999-2000) Rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøvernpolitikk sluttet Regjeringen Bondevik I seg til de fleste av Villaksutvalgets forslag. Det ble også lagt opp til å konsentrere innsatsen om å sikre de viktigste laksebestandene og deres leveområder. Forslaget til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skulle utredes nærmere før det ble tatt stilling til saken.

I tilleggsmeldingen til St.meld. nr. 8 (1999-2000), St.meld. nr. 33 (1999-2000), sluttet Regjeringen Stoltenberg I seg til prinsippet om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. I meldingen ble det presisert at alle forhold og interesser knyttet til en slik ordning skulle belyses og avveies før det ble tatt stilling til den endelige utformingen. Det ble også lagt opp til at ordningen i første omgang kun skulle omfatte vassdrag uten prosjekter i Samlet plan for vassdrag, og at den skulle suppleres og ferdigstilles når vannkraftinteressene i de aktuelle vassdragene var avklart. For Finnmarks del ble det lagt opp til en mindre omfattende ordning i fjordene enn det Villaksutvalget hadde foreslått. Det ble også varslet at det var aktuelt å vurdere andre vassdrag, fjorder og forvaltningsregimer enn de som inngikk i utvalgets innstilling.

De to meldingene ble behandlet samlet av Stortinget, jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000). Ved behandlingen sluttet flertallet seg til innføring av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder på det grunnlaget som var lagt frem i St.meld. nr. 33 (1999-2000).

St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

I etterkant av Stortingets behandling utarbeidet Miljøverndepartementet et forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Forslaget bygget på Villaksutvalgets innstilling, de nevnte stortingsmeldingene og Innst. S. nr. 256 (1999-2000). Forslaget ble sendt på bred høring i 2001 og ble sammen med høringsresultatene lagt til grunn for forslaget i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Forslaget var i store trekk i samsvar med høringsforslaget og besto av tre hovedelementer: Rammer og grunnprinsipper for ordningen, forslag til 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder og et opplegg for supplering og ferdigstilling.

Innst. S. nr. 134 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale lakse­vassdrag og laksefjorder

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 134 (2002-2003) sluttet Stortinget seg i all hovedsak til forslaget i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Stortinget vedtok imidlertid at det ikke skulle være tillatt med matfiskoppdrett av laksefisk i 13 av laksefjordene og justerte i den forbindelse grensene for sju fjordområder. Stortinget ba også Regjeringen sørge for at matfiskanlegg med laksefisk som befinner seg i de oppdrettsfrie fjordene ble flyttet til andre områder innen 1. mars 2011. Det ble forutsatt at eierne av disse anleggene, i alt tre, fikk en rimelig kompensasjon.

I St.prp. nr. 79 (2001-2002) var det lagt til grunn at de midlertidige sikringssonene for laksefisk skulle videreføres inntil ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var ferdigstilt. Stortinget ba imidlertid Regjeringen avvikle sikringssonene, men forutsatte samtidig at det ikke ble tildelt nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene før ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var ferdigbehandlet. Stortinget sluttet seg også til at ordningen skulle evalueres senest ti år etter at den var ferdigstilt.

4.2 Nærmere om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene.

Det er så langt opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, jf. figur 4.1 og 4.2 nedenfor. I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet skal underlegges særskilte regler for rømmingssikring og helsekontroll. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. De nærmere detaljene i beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder fremgår av kapittel 6, der det også er foreslått en oppdatering av beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder.

Ordningen skal i hovedsak omfatte store og tallrike bestander, bestander med eller med potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Kriteriene for valg av bestander er beskrevet i kapittel 7.

Det skal i alt opprettes om lag 50 vassdrag med tilhørende fjordområder, tilsvarende ca. tre fjerdedeler av Norges samlede villaksressurs. Bestandene i ordningen skal ha en god geografisk fordeling.

Bestandene som inngår i ordningen skal prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke gjelde tiltak mot Gyrodactylus salaris , restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking og bestandsovervåking. I tillegg vil en rekke generelle tiltak for villaksen være av betydning, i første rekke tiltak mot rømming og lakselus og reguleringer i laksefisket.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder opprettes ved plenarvedtak. Dette innebærer at Stortinget oppretter de vassdragene og fjordområdene som skal inngå i ordningen og fastsetter en overordnet norm for hvordan områdene skal forvaltes inntil et utfyllende regelverk er på plass. Laksen vil da være sikret en særlig beskyttelse i de aktuelle områdene så langt det lar seg gjøre med hjemmel i gjeldende lover og forskrifter.

Plenarvedtaket er en instruks til forvaltningen og får dermed rettsvirkning overfor statlige myndigheter. Ordningen skal senere forankres i lakse- og innlandsfiskloven og i forskrifter etter flere ulike lover. Aktuelle lovendringer vil bli foreslått for Stortinget etter at ordningen er ferdigstilt.

Bestemmelsene om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal forvaltes i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom statlige myndigheter. Ordningen skal være godt lokalt forankret, og både kommunene og rettighetshaverne vil bidra i forvaltningen.

De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene vil være permanente. Ny kunnskap, ny teknologi og nye generelle rammebetingelser for berørte næringsinteresser kan imidlertid over tid tilsi endringer i regelverket for forvaltningen av vassdragene og fjordområdene. Ordningen skal derfor evalueres senest ti år etter at den er ferdigstilt.

De langt fleste etablerte nasjonale laksevassdragene inngår i Verneplan for vassdrag eller er uten aktuelle vannkraftinteresser som er negative for villaksen. Videre erstatter de nasjonale laksefjordene i all hovedsak tidligere midlertidige sikringssoner for laksefisk. Gjennom disse regimene var det allerede før ordningen ble opprettet lagt begrensninger på visse typer virksomhet i områdene. Det ble derfor lagt til grunn at konsekvensene av de etablerte nasjonale laksevassdragene og laksefjordene for andre samfunnsinteresser var begrenset.

4.3 Status for oppfølging

Nedenfor er det redegjort for oppfølgingen av ordningen med vekt på romertallsvedtakene og flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Ett av romertallsvedtakene – om innføring av propellbeskyttelse for båter brukt i oppdrettsnæringen – er ikke direkte knyttet til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og oppfølgingen av dette er beskrevet i kapittel 3.5.1. Oppfølgingen av en flertallsmerknad om merking av oppdrettsfisk er også beskrevet i kapittel 3.5.1.

Vedtak om særlig beskyttelse

I Innst. S. nr. 134 (2002-2003), romertallsvedtak I, II og III, opprettet Stortinget 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder og bestemte at laksen i disse områdene skulle sikres en særlig beskyttelse i samsvar med de beskyttelsesregimene som var foreslått i St.prp. nr. 79 (2001-2002). I ettertid er disse vedtakene lagt til grunn for forvaltningens behandling av saker som berører de aktuelle områdene.

Beskyttelsesregimet for de nasjonale laksevassdragene har fungert godt, og det er ikke foretatt regelendringer eller gjort erfaringer med vassdragsmyndighetenes praktisering som tilsier at dette regimet bør endres særlig. Det er imidlertid behov for visse endringer i beskyttelsesregimet for de nasjonale laksefjordene, dels som følge av endringer i reguleringene av akvakulturnæringene siden laksefjordene ble opprettet og dels som følge av erfaringer med det nåværende regimet. Dette er nærmere utdypet i kapittel 6.

Beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal nedfelles i forskrifter etter lakse- og innlandsfiskloven, vannressursloven, akvakulturloven og matloven. Det vil senere også bli foreslått en egen bestemmelse om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i lakse- og innlandsfiskloven.

Kompensasjon for oppdrettsanlegg som må flytte ut av nasjonale laksefjorder

Ved opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vedtok Stortinget at enkelte nasjonale laksefjorder skal være oppdrettsfrie innen 2011, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003) romertallsvedtak III. Stortinget vedtok også at det skal gis rimelig kompensasjon for virksomheter som må flytte ut av nasjonale laksefjorder, jf. romertallsvedtak IV. Dette gjelder tre oppdrettsanlegg.

Spørsmålet om kompensasjon for flytting av oppdrettsanlegg ut av nasjonale laksefjorder ble forelagt Stortinget i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. I proposisjonen ble følgende lagt til grunn:

«I forbindelse med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vedtok Stortinget at enkelte nasjonale laksefjorder skal være oppdrettsfrie innen 2011, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Stortinget vedtok også at det skal gis «rimelig kompensasjon» for virksomheter som må flytte ut av nasjonale laksefjorder som følge av vedtaket. Dette gjelder tre oppdrettsanlegg.

Regjeringen vil understreke at det i denne saken ikke foreligger noe erstatningsansvar for staten. Bakgrunnen for dette er at rådighetsinnskrenkninger ikke medfører erstatningsplikt for staten. Endrede rammebetingelser er en del av risikoen ved å drive næringsvirksomhet. Videre følger det klart av de opprinnelige tillatelsene til å etablere konsesjonen at det er tatt forbehold om å kunne kreve reduksjon eller fjerning av anlegget dersom forholdene skulle tilsi dette. Kompensasjon som følge av flytting i forbindelse med opprettelse av nasjonale laksefjorder er en direkte oppfølging av Stortingets vedtak.

På denne bakgrunn har Regjeringen lagt til grunn at fastsettelse av «rimelig kompensasjon» bør skje ut fra en ren rimelighetsbetraktning basert på at de berørte selskapene vil ha ulemper og kostnader som følge av pålegget. Det foreslås at kompensasjonen ytes i form av et kontantbeløp som ikke inkluderer ekstra konsesjoner. Regjeringen mener at en rimelig kompensasjon er å dekke flyttekostnader med inntil 2,25 mill. kroner per konsesjon. Selskapene må dokumentere flyttekostnadene før utbetaling av kompensasjon skjer, dvs. kompensasjon ytes først etter at anleggene har flyttet.

Vedtak om opprettelse av nasjonale laksefjorder og nødvendige pålegg om flytting av oppdrettsanlegg treffes av Fiskeri- og kystdepartementet i medhold av oppdrettsloven. Bevilgningen er likevel foreslått på Miljøverndepartementets budsjett, da Miljøverndepartementet har et overordnet og koordinerende ansvar for Regjeringens oppfølging av ordningen. Dette innebærer ikke at det etableres noe nytt prinsipp om forholdet mellom lovmessig ansvar og ansvar for kompensasjons- eller erstatningsordninger.

Regjeringen ber om Stortingets samtykke til at Miljøverndepartementet kan gi tilsagn om å dekke oppdrettsanleggenes dokumenterte flyttekostnader innenfor en total ramme på 6,75 mill. kroner, dvs. inntil 2,25 mill. kroner per anlegg. I samsvar med Stortingets vedtak vil ingen oppdrettsanlegg bli pålagt å flytte før 1. mars 2011. Velger noen av oppdrettsanleggene likevel å flytte i 2005, vil eventuelle utbetalinger i 2005 bli foreslått bevilget i forbindelse med nysalderingen av 2005-budsjettet.»

Med dette som utgangspunkt samtykket Stortinget i at Miljøverndepartementet kan gi tilsagn om å dekke inntil 6,75 mill. kroner til kompensasjon tilsvarende dokumenterte utgifter ved flytting av tre oppdrettsanlegg ut av nasjonale laksefjorder under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, ny post 36 «Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg», jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Det kan dermed gis tilsagn om å dekke dokumenterte flyttekostnader med inntil 2,25 mill. kroner pr. anlegg.

De berørte oppdrettsselskapene er orientert om kompensasjonsordningen, men det er i ettertid ikke tatt initiativ i sakens anledning.

Vedtak om avvikling av de midlertidige sikrings­sonene for laksefisk

I 1989 opprettet Fiskeridepartementet 52 midlertidige sikringssoner for laksefisk utenfor 125 lakseelver. Hensikten var å bevare livskraftige laksebestander som et biologisk og genetisk grunnlag for vekst og utvikling i oppdrettsnæringen og å bidra til å bevare villaksen og annen anadrom laksefisk.

Ved opprettelsen ble det lagt vekt på å beskytte individrike laksebestander med særlig verdifulle arveanlegg og god naturlig reproduksjon. Det ble også lagt vekt på at sikringssonene skulle bidra til å hindre spredning av fiskesykdommer og forebygge genetiske skadevirkninger av rømt oppdrettslaks på de ville laksebestandene.

De midlertidige sikringssonene har regulert oppdrett i sjøområdet og i de vassdragene som munner ut i sonene. Marine arter, skjell, krepsdyr og ål har ikke vært omfattet av bestemmelsene.

Det har ikke vært tillatt å etablere nye konsesjoner for matfiskoppdrett med laksefisk innenfor de midlertidige sikringssonene. Eksisterende anlegg har hatt anledning til å drive videre. Ved flytting og etablering av reservelokaliteter skulle anleggene som hovedregel lokaliseres lenger vekk fra de vassdrag som sonene ble etablert for å beskytte. Anlegg utenfor sonene kunne ikke flytte eller etablere lokaliteter innenfor en midlertidig sikringssone. Restriksjoner på oppdrett innen sikringssonene tilsvarer dermed til en viss grad beskyttelsesregimet i nasjonale laksefjorder.

I St.prp. nr. 79 (2001-2002) ble det lagt til grunn at de midlertidige sikringssonene for laksefisk skulle opprettholdes inntil ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var ferdigstilt. I Innst. S. nr. 134 (2002-2003), romertallsvedtak VI, ba imidlertid Stortinget om at Regjeringen opphevet disse sonene. Samtidig ble det forutsatt at det ikke skulle tildeles nye konsesjoner for matfiskoppdrett med laksefisk før Stortinget hadde ferdigbehandlet forslag til ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Som følge av at Stortinget forutsatte at det ikke skulle tildeles nye konsesjoner for matfiskoppdrett med laksefisk i sikringssonene før ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder var ferdigbehandlet, har Fiskeri- og kystdepartementet funnet det mest hensiktsmessig å videreføre sikringssonene. De sikringssonene som ble erstattet med nasjonale laksefjorder i Innst. S. nr. 134 (2002-2003) ble imidlertid formelt opphevet i juni 2006. Det samme gjelder de «restsonene» der grensen for laksefjorden ble satt lenger inn i fjorden enn de daværende sikringssonene.

Sikringssoner som ligger i fjordområder som ikke er utredet i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil bli opphevet når denne proposisjonen er fremmet for Stortinget. Soner som inngår i fjordområder som er utredet i forbindelse med ferdigstillingen, men som ikke blir vedtatt som nasjonale laksefjorder, vil først bli opphevet etter at Stortinget har ferdigbehandlet forslaget i denne proposisjonen.

Departementet vil for øvrig vise til at spørsmålet om opphevelse av sikringssonene også var oppe i forbindelse med Stortingets behandling av Dok. nr. 8:16 (2005-2006), jf. brev fra Miljøvernministeren datert 24.4.2006 og Innst. S. nr. 146 (2005-2006).

Vedtak om ferdigstilling

I St.prp. nr. 79 (2001-2002) ble det lagt opp til at et forslag til ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skulle fremmes samtidig med forslag til supplering av Verneplan for vassdrag og omlegging av Samlet plan for vassdrag ved årsskiftet 2003/2004. Stortinget forutsatte at ferdigstillingen av ordningen kunne gjennomføres i 2004/2005, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003), romertallsvedtak VI.

I ettertid har det vist seg vanskelig å følge denne fremdriftsplanen. Grunnen er at arbeidet med å utrede aktuelle kandidater til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har vært mer omfattende enn forutsatt. Det var også ønskelig med en lengre høringsperiode for å sikre god tid til lokal behandling av de enkelte kandidatområdene. Arbeidet med omlegging av Samlet plan for vassdrag er også utsatt, blant for å avklare forholdet til EUs rammedirektiv for vann.

På denne bakgrunn ble forslag til supplering av Verneplan for vassdrag lagt frem uavhengig av Samlet plan for vassdrag og ferdigstillingen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Forslaget ble lagt frem i juni 2004, jf. St.prp. nr. 75 (2003-2004) og behandlet i Stortinget i februar 2005, jf. Innst. S. nr. 116 (2004-2005). Suppleringen av verneplanen har avklart forholdet til vannkraftinteressene i flere av de vassdragene som nå foreslås som nye nasjonale laksevassdrag.

Det forberedende arbeidet med å ferdigstille ordningen fremgår av kapittel 5.

Overvåking og evaluering

I St.prp. nr. 79 (2001-2002) ble det lagt til grunn at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal evalueres så snart det er mulig å vurdere de konkrete effektene for de aktuelle laksebestandene. Det ble også varslet et særskilt overvåkingsprogram for å få tilstrekkelig kunnskap om bestandene og de faktorene som påvirker dem. I Innst. S. nr. 134 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til dette, og forutsatte samtidig at ordningen ble evaluert senest ti år etter at den var ferdigstilt.

Med dette som utgangspunkt arbeider fagmyndighetene med et bredt anlagt tiårig overvåkingsprogram som skal danne grunnlaget for evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, jf. nærmere omtale i kapittel 3.11.

5 Utredning og høringsmerknader

Dette kapittelet omhandler Direktoratet for naturforvaltnings utredning om ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, høringsmerknadene til denne utredningen og departementets merknader til de synspunktene som har fremkommet gjennom høringen. Direktoratets høringsnotat og samtlige høringsuttalelser følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

Kapittel 5.1 redegjør for departementets oppdrag til Direktoratet for naturforvaltning og for hovedinnholdet i direktoratets utredning av april 2004.

Kapittel 5.2 gir en oversikt over høringsmerknadene.

I kapittel 5.3 er det gitt en fylkesvis beskrivelse av kandidatene til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og en oversikt over de høringsuttalesene i det enkelte fylke. Kandidatene til ordningen er mer utførlig beskrevet i vedlegg 1 og ytterligere omtalt i direktoratets høringsnotat som følger som utrykt vedlegg.

Kapittel 5.4 omfatter departementets merknader til synspunktene fra høringsinstansene.

5.1 Direktoratet for naturforvaltnings utredning

Miljøverndepartementet ga i oktober 2002 Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å utrede aktuelle kandidater til ferdigstillingen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.

23 av de 24 vassdragene som ble identifisert som særlig aktuelle i St.prp. nr. 79 (2001-2002) inngår i DNs utredning. Ett av vassdragene, Åelva/Gjengedal, er ikke utredet som følge av at Stortinget fastsatte grensen for den nasjonale laksefjorden Nordfjord lenger inn i fjorden enn det som var foreslått av departementet. I tillegg har DN utredet fire vassdrag som ikke var fremhevet i St.prp. nr. 79 (2001-2002): Tovdalselva, Mandalselva, Årdalselva og Sausvassdraget .

På denne bakgrunn har DN utredet 27 nye vassdrag og 19 nye fjordområder som kandidater til ordningen, jf. oversikten i tabell 5.1 og figur 5.1 og 5.2 nedenfor. I utredningen er det foretatt en konkret vurdering av de enkelte laksebestandene og gitt en detaljert beskrivelse av hvert vassdrag og fjordområde og de viktigste berørte samfunnsinteressene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fiskeridirektoratet har bidratt vesentlig til utredningen. Fiskeridirektoratet har blant annet kartlagt oppdrettsinteressene i de aktuelle fjordområdene og NVE har bidratt til beskrivelsen av vassdragene.

Direktoratets utredning ble sendt på høring i mars 2004. Direktoratet ba spesielt om å få belyst interesser og mulige konflikter knyttet til hvert enkelt vassdrag og fjordområde og om synspunkter på helheten i suppleringen. Høringsinstansene og en oversikt over samtlige innkomne høringsuttalelser fremgår av vedlegg 2. Direktoratets utredning samt kopi av alle innkomne høringsuttalelser følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

I forbindelse med høringen presiserte direktoratet at laksebestandene i Bjerkreimselva, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen og Vefsna ble ansett for å være spesielt viktige. Videre ble det presisert at kandidatene til nye nasjonale laksefjorder med få unntak var større enn de midlertidige sikringssonene.

5.2 Hovedsynspunkter fra høringen

I dette kapittelet refereres generelle og overordnede synspunkter fra nasjonale fagmyndigheter, regionale myndigheter, kommuner, forskningsinstitusjoner, bransjeforeninger, grunneierlag og ulike organisasjoner.

5.2.1 Nasjonale myndigheter

Bergvesenet forutsetter at opprettelse av nye nasjonale laksefjorder ikke legger hindringer i veien for eksisterende og planlagte bergverksbedrifter og viser til mulige konfliktområder i Nærøyfjorden, Førdefjorden, Storfjorden, Tosenfjorden og Velfjorden.

Fiskeridirektoratet tilrår at Mandalselva, Bjerkreimselva, Nærøydalselva, Lærdalselva, Orkla, Nidelva, Verdalselva, Namsen, Vefsna og Ranaelva med foreslåtte fjordområder blir tatt inn i ordningen. Nausta, Bondalselva og Beiarelva med utredete fjordområder tilrås også tatt inn i ordningen, men med endringer i tilliggende fjorder. Endringsforslagene er nærmere omtalt under den fylkesvise gjennomgangen. De øvrige forslagene frarås primært, men direktoratet har i noen tilfeller foreslått subsidiære løsninger. Disse er nærmere omtalt under den fylkesvise gjennomgangen. Fiskeridirektoratet viser videre til at laksebestandene i Suldalslågen, Eidfjordvassdraget og Vosso er genetisk spesielle og krever ekstraordinære tiltak. Direktoratet mener imidlertid at disse vassdragene ikke tilfredsstiller kravene til å bli nasjonale laksevassdrag.

Mattilsynet støtter nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men mener at målrettede tiltak mot rømming og overføring av sykdommer og parasitter, da særlig lakselus, vil kunne ha langt større betydning for å redusere negativ påvirkning på villaks fra oppdrett.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er enige i utredningens vurderinger av grusgraving eller masseuttak i eller i tilknytning til nasjonale laksevassdrag.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at de vassdragene som skal velges ut som nasjonale laksevassdrag i utgangspunktet enten skal ha vitale laksebestander eller være i en situasjon der en vital laksebestand kan etableres ved at ytre påvirkningsfaktorer blir fjernet. NVE er derfor negative til at vassdrag som har en svak laksebestand, eller hvor den opprinnelige laksebestanden er gått tapt, skal inngå blant de nasjonale laksevassdragene. NVE viser også til sammenhengen mellom vannkraftproduksjon og svekkede laksebestander i elvene Årdalselva, Eira, Åbjøra og Ranaelva. Status som nasjonale laksevassdrag i slike vassdrag vil etter NVEs syn ha liten betydning. NVE peker videre på at fem av de vassdragene som er foreslått i høringsdokumentet også er inkludert i forslag til supplering av Verneplan for vassdrag (Bjerkreimselva, Nærøydalselva, Nausta, Verdalselva og Beiarelva), og at seks av de utredete vassdragene er vernet i tidligere verneplaner. NVE mener det vil gi sterkere vern om et vassdrag både har et generelt vern og status som nasjonalt laksevassdrag. Med bakgrunn i dette mener NVE at det vil være naturlig å opprette følgende 13 vassdrag som nasjonale laksevassdrag: Bjerkreimselva, Vikedalselva, Vosso, Nærøydalselva, Nausta, Bondalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen, Sausvassdraget, Beiarelva, Saltdalselva og Laukhelle-Lakselv.

Statens forurensingstilsyn har ingen kommentarer til høringsforslaget.

5.2.2 Sametinget

Sametinget oppfordrer myndighetene til straks å gjennomføre tiltak for å fjerne oppdrettsvirksomhet fra de nasjonale laksefjordene mot full kompensasjon til eierne og andre kompensasjonstiltak i de aktuelle områdene.

5.2.3 Regionale myndigheter

Fylkesmenn

De fleste fylkesmennene begrenser sine merknader til regionale forhold, se nærmere under den fylkesvise gjennomgangen i kapitel 5.3.

Fylkesmannen i Buskerud mener det er positivt at Numedalslågen er opprettet som nasjonalt laksevassdrag for å hindre inngrep som påvirker laksens gyte- og oppvekstvilkår.

Fylkesmannen i Hordaland mener ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er viktig for å gi laksebestander ekstra beskyttelse, men mener det er usikkert om innføringen av ordningen alene vil kunne redde de truede laksebestandene.

Fylkeskommuner

De fleste fylkeskommunene konsentrerer sine merknader til regionale forhold, se nærmere under den fylkesvise gjennomgangen i kapitel 5.3.

Rogaland fylkeskommune etterlyser generelt mer forskning som bedre kan dokumentere nødvendig størrelse på nasjonale laksefjorder og fremhever betydningen av samarbeid med oppdrettsnæringen for å oppnå en effektiv bekjempelse av lakselus.

Hordaland fylkeskommune mener det må gjennomføres en evaluering og konsekvensutredning med det formålet å sikre villaksen best mulig før det blir innført nye vernetiltak. Fylkeskommunen mener videre at eventuelle reguleringer ikke må hindre en videre utvikling av oppdrettsnæringen.

Sogn og Fjordane fylkeskommune mener det må settes inn tiltak med tilhørende økonomiske midler mot alle trusselfaktorene som påvirker villaksen for å gi den et reelt vern. Aktive tiltak mot rømming og utprøving av ny metodikk for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil være mer effektivt enn det fylkeskommunen mener er et passivt arealvern. Fylkeskommunen etterlyser også en evaluering av ordningen med midlertidige sikringssoner og oppfordrer til en evaluering av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder før denne utvides og suppleres med nye områder.

Nord-Trøndelag fylkeskommune mener at nasjonale laksevassdrag må avgrenses til å omfatte den lakseførende strekningen i de aktuelle vassdragene.

Nordland fylkeskommune synes det er positivt at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksfjorder utvides for å sikre flere av de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse.

Troms fylkeskommune mener at resultater fra forskning i regi av Fiskeriforskning, Havforskningsinstituttet og NINA viser at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder bygger på utdatert kunnskap og burde vært evaluert. Fylkeskommunen ber derfor om at ordningen underlegges en helhetlig evaluering og gis en ny politisk behandling i løpet av en femårsperiode. På generelt grunnlag vurderer fylkeskommunen at effekten av laksefjorder er minimal eller lite målbar med hensyn til lakselus og rømt oppdrettslaks. Fylkeskommunen uttaler videre at forskning utført av NINA viser at havbruksnæringen har god kontroll på lakselusproblemet og viser til at det er innført nye krav til tekniske standarder for oppdrettsanlegg.

Enhetsfylke

Møre og Romsdal fylke (samlet uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune) ønsker at viktige villaksbestander blir forvaltet på en bærekraftig måte samtidig som oppdrettsnæringen skal ha tilgang på areal og gode lokaliteter med tanke på lønnsomhet og næringsutvikling i distriktene.

5.2.4 Kommuner

Synspunktene fra kommunene kan i hovedsak deles i to hovedgrupper. Kommuner som har interesser i havbruksnæringen er generelt kritiske til at det opprettes nye nasjonale laksefjorder. Kommuner med interesser i de ville laksebestandene, eller som ikke har interesser i havbruksnæringen, er generelt positive til ferdigstillingen.

De fleste kommunene konsentrerer sine merknader til lokale og regionale forhold, se nærmere under den fylkesvise gjennomgangen i kapitel 5.3.

5.2.5 Forskningsinstitusjoner

Havforskningsinstituttet (HI) mener Norge er forpliktet til å sikre villaksen, og at lakselus og rømt oppdrettsfisk utgjør reelle og betydelige problemer. HI uttrykker imidlertid tvil om ordningen er omfattende nok til å sikre villaksen mot lusesmitte og rømming. Større laksefjorder ville trolig hatt bedre effekt mot rømming og lakselus. En forutsetning for at forslaget skal ha effekt er styrket kontroll med anleggene og bedre driftsrutiner.

I en situasjon der det kun er plass til 13 nye vassdrag, mener HI at bestander som har vært utryddet ikke bør prioriteres nå. Dette gjelder bl.a. Mandalselva, Tovdalsvassdraget, Skibotn, Vefsna og Rana.

Instituttet støtter opprettelse av Osterfjorden og Hardangerfjorden som nasjonale laksefjorder og understreker at laksebestandene i Finnmark er særdeles viktige. HI peker også på risikoen for økologiske interaksjoner mellom oppdrett av marin fisk og ville bestander og mener en ikke kan se bort fra at også anlegg med marin fisk kan være en smitterisiko for villaks. HI understreker også betydningen av et langsiktig nasjonalt overvåkingsprogram.

Norsk institutt for naturforskning(NINA) anser nasjonale laksefjorder som et positivt tiltak i arbeidet med å bevare villaksen og har ingen særskilte merknader til utredningen. NINA peker imidlertid på kunnskapsbehov knyttet til etablering og evaluering av ordningen, og mener det er nødvendig å styrke både lakselusovervåkingen og den langsiktige overvåkingen av rømt oppdrettslaks.

Veterinærinstituttet har ingen kommentarer til utvelgelsen av vassdrag og fjordområder, men peker på at også annen oppdrettsvirksomhet, for eksempel oppdrett av marine arter, kan ha effekter på villaksen. Instituttet mener derfor at tillatelse til marint oppdrett i laksefjorder krever en intensivert forskningsinnsats på marine sykdomsagens og organisert oppfølging og overvåking som del av strengere helsekontroll.

5.2.6 Miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner

Bellona mener ordningen med nasjonale laksefjorder fremstår som sterkt svekket sammenliknet med Villaksutvalgets forslag. Bellona støtter likevel ordningen som et tiltak for å hindre økt påvirkning, men mener det vil være vanskelig å evaluere en ordning som i prinsippet bare opprettholder status quo. Om ordningen hadde blitt gjennomført i henhold til Villaksutvalgets innstilling, ville det vært mulig å evaluere effekten av områder som er frie for oppdrett av laksefisk. Bellona støtter prioriteringen av de seks vassdragene som er fremhevet som spesielt viktige av DN.

Den Norske Turistforening (DNT) påpeker at Norge har et internasjonalt ansvar for villaksen og ser på etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder som et viktig verktøy for en bedre villaksforvaltning. DNT mener prinsipielt at oppdrettsvirksomhet bør flyttes ut av nasjonale laksefjorder, og at tiltak som kan skade laksen ikke bør tillates i nasjonale laksevassdrag. DNT mener videre at en ikke bør sette en absolutt grense på 50 vassdrag og at minst 55 vassdrag bør inngå i ordningen.

DNT mener at Tovdalsvassdraget, Mandalselva, Årdalselva, Vikedalselva, Vosso, Nausta, Eira, Åbjøra, Ranaelva, Beiarelva, Saltdalselva og Kongsfjordelva bør sikres som nasjonale vassdrag i tillegg til de seks som er prioritert i høringsforslaget. DNT mener også at alle de utredete fjordene bør bli nasjonale laksefjorder, også der elvene ikke blir nasjonale vassdrag, og at de nye sikringssonene minst må være så omfattende som høringsdokumentet legger opp til.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) mener nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et viktig tiltak for å bevare villaksen som del av det biologiske mangfoldet og som grunnlag for friluftsaktivitet. FRIFO mener videre at utvelgelsen av vassdrag bør bygge på en faglig helhetsvurdering, og at det ikke bør settes en absolutt grense ved 50 vassdrag. Utvelgelsen av vassdrag og fjordområder bør etter FRIFOs mening bygge på faglige kriterier, slik at de mest verdifulle laksestammene og laksefjordene blir sikret. FRIFO mener også at nasjonale laksefjorder vanskelig kan kombineres med oppdrettsvirksomhet.

Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) uttaler at Norge har en unik forekomst av villaks og således har et internasjonalt ansvar for å ivareta den siste rest av den atlantiske laksestammen. Forbundet mener også at nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et viktig bidrag til å bevare den norske villaksen.

NJFF mener at utvelgelsen av vassdrag bør bygge på en faglig helhetsvurdering og at det derfor ikke bør settes en absolutt grense ved 50 vassdrag. NJFF peker på viktigheten av at laksestammer fra Vestlandet opp til Sognefjorden, Møre og Romsdal samt Nordland blir bedre representert. Organisasjonen mener videre at det ikke skal drives lakseoppdrett i de områdene som er omfattet av ordningen, og at det bør etableres tiltaks- og handlingsplaner som sikrer god effekt. NJFF mener også at oppdrettsnæringens anslag over vekstpotensial er urealistisk, og at næringen ikke blir spesielt skadelidende av forslagene i høringsnotatet. Forbundet mener også at arealforvaltning i form av nasjonale laksefjorder er god ressursforvaltning, og at det ikke er akseptabelt å fjerne en rekke av de midlertidige sikringssonene før problemene med lakselus og rømminger er løst.

NJFF mener det er svært avgjørende at de seks vassdragene som er prioritert av DN blir blant de nye nasjonale laksevassdragene, og at følgende vassdrag bør bli med i tillegg: Suldalslågen, Åelva/Gjengedalselva, Kongsfjordelva, Årdalselva, Espedalselva, Vosso, Eidfjordvassdraget, Nærøydalselva, Nausta, Eira, Beiarelva, Saltdalselva, Skibotnvassdraget, Laukhelle-Lakselv, Strandaelva og Bondalselva. NJFF vil dessuten se positivt på om Sausvassdraget og Åbjøra også kommer med.

Norges Naturvernforbund mener det er særlig viktig at Vefsna, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen, Bjerkreimsvassdraget og Nausta tas med i ordningen. Forbundet ønsker at 20 elver blir tatt inn i ordningen, slik at den totalt vil omfatte 57 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder. I tillegg til de nevnte vassdragene vil Naturvernforbundet prioritere Vosso, Mandalselva, Tovdalselva, Suldalslågen, Eidfjordvassdraget, Bondalselva, Eira, Orkla, Nidelva, Saltdalselva, Beiarelva, Rana, Laukhelle-Lakselv og Kongsfjordelva. Forbundet mener at situasjonen for villaksen fremdeles er urovekkende, og at en svekket ordning sammenlignet med Villaksutvalgets forslag bør kompenseres med opprettelse av flere enn 50 nasjonale laksevassdrag.

WWF-Norge (WWF) fremhever Norges internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen, og mener at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksfjorder vil bidra til å gi viktige villaksstammer økt beskyttelse dersom den følges ordentlig opp. WWF mener videre at det er bedre med færre og store områder med strengt vern enn mange små områder med dårlig vern.

WWF ønsker at de nasjonale laksefjordene skal være helt frie for oppdrett og at ordningen må følges opp med konkrete tiltaksplaner, øremerkede midler og klare krav til berørte næringer. WWF mener at ordningen mangler miljømål og kriterier for når ekstraordinære tiltak skal gjennomføres og nevner spesielt krav til vannføring, vannkvalitet, lusemengde og mengde rømt fisk. WWF mener også at det er behov for langsiktig evaluering og overvåking av de prioriterte laksestammene. WWF trekker frem Bjerkreimselva, Lærdalselva, Bondalselva, Strandaelva, Orkla, Verdalselva, Namsen, Vefsna og Kongsfjordelva som særlig viktige. WWF vil også ha med Årdalselva, Suldalslågen, Åelva/Gjengedalselva, Espedalselva, Vosso, Nærøydalselva, Nausta, Eira, Beiarelva, Saltdalselva, Skibotnvassdraget og Laukhelle-Lakselv. WWF finner det merkelig at Espedalselva og Åelva/Gjengedalselva ikke er inkludert i direktoratets utredning.

5.2.7 Bransjeforeninger, grunneierlag og andre organisasjoner

Energibedriftenes landsforening (EBL) er positiv til arbeidet med å sikre villaksen og understreker betydningen av at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder praktiseres på en måte som ivaretar intensjonen om å ta vare på og eventuelt styrke laksebestandene. EBL mener tekniske inngrep ikke bare må betraktes som en trussel, men også som en mulighet. Etter EBLs vurdering er det ikke avgjørende for laksen om et vassdrag er regulert eller ikke, men måten det reguleres på. Omfattende forskning knyttet til regulerte vassdrag har vist at naturlige vannføringsregimer i vassdragene langt fra er optimale for lakseproduksjonen i et vassdrag, og noen reguleringer har ført til vannføringer som har bedret lakseproduksjonen.

EBL vil bidra til at vannkraftbransjen ikke skal representere noen hovedtrussel for villaksen i fremtiden, men da må ikke ordningen med nasjonale lakevassdrag bli et kategorisk hinder for mulige vannkrafttiltak. EBL understreker betydningen av at myndighetene ser de ulike forvaltningsplaner som nasjonale laksevassdrag, Samlet plan og Verneplan for vassdrag i sammenheng.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er i utgangspunktet imot arealvern av denne typen, og skisserer en alternativ løsning med målrettede tiltak mot alle trusler i laksens livssyklus. FHL har likevel foreslått 13 vassdrag med tilhørende fjordområder, inkludert de seks vassdragene som DN mener er spesielt viktig. FHLs forslag er: Beiarelva, Ranaelva, Vefsna, Namsen, Verdalselva, Nidelva, Orkla, Lærdalselva, Nærøydalselva, Bjerkreimselva, Mandalselva, Tovdalselva og Drammensvassdraget. FHL mener at de øvrige utredete vassdragene ikke bør inngå i ordningen, da de tilhørende fjordene har stort potensial for oppdrett av laks og ørret. FHL forutsetter også at grensene i enkelte av fjordene justeres.

FHL viser videre til at foreningen i forbindelse med første runde av ordningen mente at konsekvensene av ordningen ikke var utredet da den ble opprettet. Foreningen krever derfor en utførlig konsekvensutredning i forbindelse med ferdigstillingen. Denne må belyse konsekvenser for næringsutvikling og lokalsamfunn i alle områder som er foreslått. FHL påpeker også at de gjentatte ganger har krevet en reell evaluering av ordningen.

Norges Bondelag uttalelse reflekterer mye av de samme synspunktene som Norske Lakseelver og Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, jf. omtale under. Bondelaget mener imidlertid at ordningen bør omfatte de 50 lakseelvene som Villaksutvalget anbefalte. Norges Bondelag legger til grunn at nasjonale laksevassdrag sikrer laksens leveområder på en måte som gjør at ressursene i tilknytning til vassdragene kan utnyttes innenfor en bærekraftig ramme, og forutsetter at restriksjonene og tiltak som blir iverksatt bygger på grundige faglige vurderinger og ikke blir mer omfattende enn det som er nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksstammene. Bondelaget forutsetter videre at lakseforvaltningen i de nasjonale laksevassdragene baseres på lokal driftsplanbasert forvaltning i regi av rettighetshaverne, slik at de kan utvikle fisketurisme og annen næringsutvikling med basis i villaksressursene.

Norges Fiskarlag (NF) frarår etablering av flere nasjonale laksefjorder med mindre det helt klart vises til tilsvarende sterke virkemidler iverksatt i den enkelte elv. NF etterlyser bedret kunnskap om hydrografi og fysiske faktorer i sjøfasen som igjen kan danne grunnlag for mer kunnskap om hvordan vern i sjøområder bør utformes.

Norges Skogeierforbund har ingen spesielle kommentarer til de vassdragene og fjordene som er utredet, men understreker at ordningen ikke må føre til svekket mulighet for lokal forvaltning og utvikling av lakseturisme. Ordningen må heller ikke legge unødige restriksjoner på skogbruket. Skogeierforbundet advarer også mot en utvikling der nasjonale laksevassdrag prioriteres på bekostning av andre vassdrag.

Norske Lakseelver (NL) og Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL) støtter ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, og mener dette er et nødvendig verktøy som vil kunne bidra til å bekjempe tapsfaktorene som rammer villaksbestandene. Disse organisasjonene mener at alle de 27 nye laksevassdragene og 19 laksefjordene som er utredet må inngå i ordningen. I tillegg mener NL og NGSL at Åelva/Gjengedalselva i Nordfjord og Espedalselva i Ryfylke med nasjonale laksefjorder bør inngå.

NL og NGSL uttaler at nasjonale laksefjorder og laksevassdrag ikke bare handler om et valg mellom verne- og næringsinteresser, men også om å legge rammer slik at forskjellige former for næringsvirksomhet ikke skader eller ødelegger for hverandre. De mener videre at laksefjordene må være store og at all sjøbasert oppdrett av laksefisk må flyttes ut. NL og NGSL støtter DNs prioritering av laksebestandene i Vefsna, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen og Bjerkreimselva.

Statkraft har betydelige reguleringer i fem av de utredete vassdragene, og mener dagens måte å regulere vannvolum og -fordeling i disse vassdragene har vist seg å tilfredsstille levevilkårene for laksen. Statkraft legger til grunn at en slik måte å regulere på også vil være tilfredsstillende i de vassdragene som får status som nasjonale laksevassdrag. Statkraft mener videre at de vassdragene som eventuelt faller fra i utvelgelsesprosessen bør være de mest marginale i forhold til potensialet for laks. Ut over dette ønsker Statkraft at Vefsna og Suldalslågen må vurderes spesielt.

Statkraft mener videre at beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag må avklares bedre. Foretaket ber i den sammenhengen om at dette spørsmålet vurderes i de videre prosessene rundt nasjonale laksevassdrag slik at de store samfunnsinteressene, som er representert både i villaks og i vannkraft, kan balanseres og underkastes en god forvaltning.

Vestnorsk havbrukslag1 mener at vernearbeidet må rettes inn mot alle faktorer som påvirker laksen og sjøørreten negativt. Ved å gjennomføre et fjordvern oppnår en minimal gevinst for villfisken, men rammer store deler av norsk havbruksnærings eksistensgrunnlag og utviklingsmuligheter. Havbrukslaget påpeker at ordningen med midlertidige sikringssoner har vart i 15 år uten at en kan registrere noen positiv effekt for villaksen i områdene. Havbrukslaget etterlyser opplysninger om hvilke retningslinjer eller restriksjoner som skal gjelde i nasjonale laksefjorder og utrykker bekymring for hva dette medfører for lokalitetene innenfor fjordene. Havbrukslaget aksepterer at følgende vassdrag blir vernet: Tovdalselva, Mandalselva, Bjerkreimselva, Lærdalselva og Nærøydalselva.

5.3 Fylkesvis oversikt over utredete vassdrag og fjordområder og høringsmerknader til disse

5.3.1 Vest-Agder og Aust-Agder

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv, og var blant landets beste lakseelver på slutten av 1800-tallet. Fra århundreskiftet ble fangstene stadig redusert som følge av forsuring, og den opprinnelige laksebestanden regnes nå for å være utryddet. Vassdraget er fullkalket siden 1997, og en ny bestand er under etablering.

Tovdalsvassdraget var i likhet med Mandalselva en av landets beste lakseelver på slutten av 1800-tallet, men bestanden gikk stadig nedover etter århundreskiftet. Den opprinnelige stammen var tapt rundt 1970. Elva har stort potensial for høy produksjon og en ny laksebestand er under etablering.

Fjordområdet Lindesnes-Mannefjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Mandalselva. Grense mot åpent hav følger grunnlinjen. Det er tidligere etablert midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Fjordområdet Søgne-Kristiansand er utredet av hensyn til laksebestanden i Tovdalselva. Fjordområdets grense mot åpent hav følger grunnlinjen. Det er ikke midlertidig sikringssone for laksefisk i området.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, Mattilsynet, Birkenes kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Mandalselva Elveeigarlag og Norges Naturvernforbund.

Fiskeridirektoratet mener at Mandalselva kan aksepteres som nasjonalt laksevassdrag og området Lindesnes-Mannefjorden som nasjonal laksefjord. Direktoratet frarår primært Tovdalselva som nasjonalt laksevassdrag og begrunner dette med vassdragets lave lakseproduksjon, ikke stedegen stamme og usikkert reetableringspotensial. Direktoratet mener derfor primært at området Søgne-Kristiansand ikke bør bli nasjonal laksefjord.

Fylkesmannen i Vest-Agder mener Mandalselva og Tovdalselva bør opprettes som nasjonale laksevassdrag og fjordområdene Søgne-Kristiansand og Lindesnes-Mannefjorden som nasjonale laksefjorder. Det uttales at begge elvene har stort potensial for å produsere laks.

Fylkesmannen i Aust-Agder anbefaler at Tovdalsvassdraget opprettes som nasjonalt vassdrag og at fjordsystemet utenfor opprettes som nasjonal laksefjord.

Mattilsynet peker på at kultiveringsvirksom­heten i Tovdalselva og Mandalselva kan komme i konflikt med krav om bruk av lokal stamme.

Birkenes kommune er positiv til at Tovdalselva får status som nasjonalt laksevassdrag, forutsatt at statusen ikke brukes til å nekte tiltak som har minimal skadelig effekt på laksebestanden.

Mandal kommune anbefaler at Mandalselva blir nasjonalt laksevassdrag og at fjordområdet utenfor blir nasjonal laksefjord. Anbefalingen forutsetter at kommunenes mulighet til å gjennomføre kommunedelplan for vassdraget ikke hindres, og at allmennhetens rettigheter og næringsvirksomhet i tilknytning til elva ikke svekkes.

Marnardal kommune anbefaler at Mandalselva blir nasjonalt laksevassdrag og at fjordområdet utenfor blir nasjonal laksefjord.

Mandalselva Elveeigarlag mener at Mandalselva bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag, men forutsetter at det fortsatt vil være en lokal forvaltning av vassdraget med muligheter for annen næringsutvikling basert på villaksressursene. Elveeigarlaget mener i tillegg at de nasjonale laksefjordene må være frie for oppdrett av laksefisk for å oppnå størst mulig effekt av ordningen.

Norges Naturvernforbund mener Tovdalselva og Mandalselva har stort produksjonspotensial og er raskt på vei oppover etter kalking og andre tiltak. Det vises også til at begge elvene har lange lakseførende strekninger og at hensynet til geografisk fordeling taler for å ta dem med i ordningen. Forbundet prioriterer Mandalselva hvis det ikke er plass til begge vassdragene.

5.3.2 Rogaland

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Bjerkreimselvas laksebestand består av mellomlaks og smålaks. Vassdraget er kalket siden 1996 og er nå Rogalands mest produktive og en av landets viktigste lakseelver. Kysten utenfor elva ligger innenfor den etablerte nasjonale laksefjorden Kysten Jæren-Dalane .

Årdalselva har hatt en svært positiv fangstutvikling i løpet av det siste tiåret og har i denne perioden vært blant de fire til sju laksevassdragene med høyest avkastning i fylket. Elva har et betydelig innslag av stor laks og antas å ha potensial for produksjonsøkning.

Suldalslågen har en storvokst laksebestand. Bestanden i vassdraget er redusert i senere år, og forsuring regnes som en av flere negative faktorer. Vassdraget er kalket siden 1998.

Vikedalselvas laksebestand var nesten utryddet som følge av forsuring da det ble igangsatt kalking i 1987. Laksestammen er nå under gjenoppbygging, og i 2006 var vassdraget blant de sju beste lakseelvene i Rogaland.

Årdalsfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Årdalselva. Det er ikke en midlertidig sikringssone for laksefisk i det utredete fjordområdet.

Sandsfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Suldalslågen. Det er tidligere etablert en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av det utredete området.

Vindafjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Vikedalselva. Det er tidligere etablert en mindre midlertidig sikringssone for laksefisk i det utredete fjordområdet.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Rogaland, Mattilsynet, Norges geologiske undersøkelse, Rogaland fylkeskommune, Bjerkreim kommune, Eigersund kommune, Finnøy kommune, Gjesdal kommune, Hjelmeland kommune, Suldal kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Vikedal Elveeigarlag, Årdal elveeigarlag, Norges Bondelag, Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, Norges Jeger- og Fiskeforbund, Norges Naturvernforbund, Norske Lakseelver, Statkraft og Biomarin Vekst.

Fiskeridirektoratet slutter seg til DN sin anbefaling om Bjerkreimselva, men frarår at de øvrige utredete vassdragene i Rogaland tas inn i ordningen.

Fylkesmannen i Rogaland mener at både Årdalselva, Vikedalselva, Suldalslågen og Bjerkreimselva bør opprettes som nasjonale laksevassdrag og trekker frem Bjerkreimselva som spesielt viktig. Fylkesmannen støtter også forslaget om å opprette Årdalsfjorden, Sandsfjorden og Vindafjorden som nasjonale laksefjorder. Fylkesmannen mener også at Høgsfjorden bør tas inn i ordningen for å gi de viktige lakseelvene i Espedalselva og Frafjordelva økt beskyttelse.

Mattilsynet mener det må stilles særskilte krav til akvakulturvirksomhet ved utløpet i Egersund dersom Bjerkreimselva skal inngå i ordningen. Mattilsynet mener videre at Vikedalselva og Vindafjorden ikke bør inngå.

Norges geologiske undersøkelse viser til mineralforekomster i nedslagsfeltet til Bjerkreimselva, uten at dette forventes å komme i konflikt med status som nasjonalt laksevassdrag.

Rogaland fylkeskommune mener Suldalslågen bør få status som nasjonalt laksevassdrag og Sandsfjorden som nasjonal laksefjord. Fylkeskommunen støtter også Årdalsfjorden som nasjonal laksefjord, men vil avgrense området til Marshovet, Fogn og Helgøy.

Bjerkreim kommune og Gjesdal kommune går i mot at Bjerkreimsvassdraget skal opprettes som nasjonalt laksevassdrag og mener en slik status kan få store konsekvenser for tilstøtende arealer til elva.

Eigersund kommune støtter forslaget om å opprette Bjerkreimsvassdraget som nasjonalt laksevassdrag.

Finnøy kommune støtter Årdalselva som nasjonalt laksevassdrag og Årdalsfjorden som nasjonal laksefjord. Kommunen ber imidlertid om at det utredete området reduseres i omfang dersom det skal opprettes som nasjonal laksefjord. Kommunen støtter også forslaget om å opprette Suldalslågen som nasjonalt laksevassdrag og Sandsfjorden som nasjonal laksefjord, men går av hensyn til oppdrettsnæringen mot Vikedalselva som nasjonalt laksevassdrag og Vindafjord som nasjonal laksefjord.

Hjelmeland kommune går imot Årdalselva som nasjonalt laksevassdrag og Årdalsfjorden som nasjonal laksefjord. Kommunen viser til at Årdalselva har hatt positiv utvikling de siste årene, og at oppdrettsnæringen ikke har medført problemer for villaksen selv om området har den tetteste konsentrasjonen av oppdrettslokaliteter i fylket.

Suldal kommune støtter Suldalslågen som nasjonalt laksevassdrag og Sandsfjorden som nasjonal laksefjord.

Tysvær kommune går imot Vindafjorden som nasjonal laksefjord, og uttaler at oppdrettsnæringen har gjort mye for å hindre rømming og redusere mengden av lakselus, og at det må settes i verk tiltak mot alle negative påvirkningsfaktorer.

Vindafjord kommune går i mot Vikedalselva som nasjonalt laksevassdrag og Vindafjorden som nasjonal laksefjord av hensyn til oppdrettsnæringen. Det offentlige og næringen selv har arbeidet for å bedre forholdene rundt rømming og lakselus med positive resultater.

Vikedal Elveeigarlag mener Vikedalselva bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag og Vindafjorden som nasjonal laksefjord. Laget mener at det offentlige og oppdrettsnæringen har forsøkt å få bukt med problemene med lakselus og rømming uten synlige resultater. Det vises også til at villaksen er ett viktig grunnlag for turismen i Vikedal.

Årdal elveeigarlag støtter Årdalselva som nasjonalt laksevassdrag og Årdalsfjorden som nasjonal laksefjord.

Norske Lakseelver , Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag og Norges Jeger- og Fiskeforbund mener at Espedalselva, som den eneste elva med opprinnelig laksestamme i Høgsfjordbassenget, bør tas inn ordningen.

Norges Naturvernforbund viser til at Villaksutvalget hadde både Bjerkreimselva og Suldalslågen med i sitt forslag til nasjonale laksevassdrag og mener disse må med i ordningen.

Statkraft opplyser at foretaket i 2004 søkte om nytt manøvreringsreglement for reguleringen i Suldalslågen. I den forbindelse tas det sikte på å bedre forholdene for laksen, samtidig som hensynet til kraftproduksjon blir ivaretatt. Statkraft viser også til at Suldalslågen har vært prøvevassdrag for testing av ulike deler av rammedirektivet for vann og at det skal utarbeides en forvaltningsplan for vassdraget og kystområdet utenfor. Statkraft mener i lys av dette at spørsmålet om Suldalslågen skal bli et nasjonalt laksevassdrag bør inngå som en del av arbeidet med en slik forvaltningsplan.

Biomarin Vekst går i mot opprettelse av nasjonale laksefjorder, og mener et fjordvern vil gi minimal gevinst for villfisken og samtidig ramme store deler av norsk havbruksnæring.

5.3.3 Hordaland

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Vosso har vært en av landets viktigste storlakseelver med landets høyeste gjennomsnittsvekt på laks. Bolstadelva (nedre del av Vosso) var blant de mest eksklusive å fiske i, også i internasjonal målestokk. Vassdraget har et stort uutnyttet potensial.

Eidfjordvassdragets laksebestand har vært dominert av mellom- og storlaks. Vassdraget antas å ha et betydelig potensial for lakseproduksjon.

Fjordene rundt Osterøy er utredet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Vosso. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Hardangerfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Eidfjordvassdraget. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Austevoll kommune, Bergen kommune, Bømlo kommune, Eidfjord kommune, Jondal kommune, Kvam herad, Kvinnherad kommune, Lindås kommune, Meland kommune, Osterøy kommune, Tysnes kommune, Ullensvang herad, Vaksdal kommune, Voss kommune, Fagrådet for anadrom fisk i Vossovassdraget, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Voss Naturvernlag, Bellona, Norges Naturvernforbund og WWF-Norge.

Fiskeridirektoratet vurderer laksebestandene i Eidfjordvassdraget og Vosso som svært interessante, men mener likevel at disse vassdragene ikke bør være nasjonale laksevassdrag på grunn av usikre prognoser for gjenoppbygging. Direktoratet frarår også at Hardangerfjorden og fjordene rundt Osterøy opprettes som nasjonale laksefjorder.

Fylkesmannen i Hordaland støtter Vosso og Eidfjordvassdraget som nasjonale laksevassdrag, og mener at Vosso bør prioriteres spesielt. Fylkesmannen mener at eventuelt bortfall av de midlertidige sikringssonene i fjordene vil redusere muligheten til å redde de truede laksebestandene i disse elvene i betydelig grad. Fylkesmannen går også inn for at fjordene rundt Osterøy og Hardangerfjorden opprettes som nasjonale laksefjorder.

Hordaland fylkeskommune går imot flere nasjonale laksefjorder og laksevassdrag i Hordaland på grunn av oppdrettsnæringens store betydning for regionen. Fylkeskommunen mener også at det må gjennomføres en evaluering og konsekvensutredning før det blir innført nye vernetiltak.

Austevoll kommune mener det er viktigere å rette tiltak inn mot laksen enn å verne fjordarealer, og viser til de store negative konsekvensene fjordvern har for oppdrettsnæringen.

Bergen kommune går imot at Vosso og Osterfjordbassenget tas inn i ordningen, og uttaler at dette ikke vil hjelpe villaksen tilbake til Vosso, samtidig som vernetiltaket vil ramme oppdrett som er en svært viktig næring for Bergensregionen.

Bømlo kommune slutter seg til høringsuttalelsen fra Samarbeidsrådet i Sunnhordland og Vestnorsk havbrukslag.

Eidfjord kommune går inn for at Eidfjordvassdraget gis status som nasjonalt laksevassdrag. Kommunen mener videre at det må opprettes en nasjonal laksefjord i Hardangerfjorden ut til Varaldsøy, og at det ikke må tillates utvidelse av oppdrettsvirksomhet eller slakteri av laksefisk innenfor området.

Jondal kommune har tilsvarende vurderinger og går mot at Hardangerfjorden blir nasjonal laksefjord.

Kvam herad går imot flere nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i Hordaland fordi dette vil være sterkt til hinder for lokal næringsutvikling basert på høsting fra fjorden. Kvam herad mener også at det må gjennomføres en evaluering og konsekvensutredning før det blir innført nye vernetiltak.

Kvinnherad kommune tror ikke at utvidelse av eksisterende midlertidige sikringssone er det beste tiltaket for å sikre villaksstammene i Hardangerfjorden, og går imot at Hardangerfjorden blir opprettet som nasjonal laksefjord fordi det vil legge uheldige restriksjoner på oppdrettsnæringa. Dersom det likevel blir opprettet nasjonal laksefjord går kommunen inn for at grensen settes ved Ljones.

Lindås kommune går imot nasjonal laksefjord i Osterfjordbassenget, fordi dette vil være sterkt til hinder for lokal næringsutvikling basert på høsting fra havet, samtidig som det vil være så godt som uten positive effekter for villaksbestanden. Kommunen mener også at det må gjennomføres en evaluering og konsekvensutredning før det blir innført nye vernetiltak.

Meland kommune har ingen innvendinger til forslagene i høringsnotatet.

Osterøy kommune går imot en nasjonal laksefjord i Osterfjordbassenget, da de mener dette vil være sterkt til hinder for lokal næringsutvikling basert på høsting fra havet og en videre utvikling av oppdrettsnæringen. Kommunen mener imidlertid at de midlertidige sikringssonene i fjordsystemet må gjøres permanente slik at villaksen ikke får dårligere vern enn hittil.

Tysnes kommune ber om at effekten av de nasjonale laksefjordene må dokumenteres tilfredsstillende før ordningen utvides. Kommunen mener det er svært alvorlig hvis restriksjonene ikke har positiv effekt, men bare skader oppdrettsnæringen.

Ullensvang herad går inn for å etablere Eidfjordvassdraget som nasjonalt laksvassdrag. Av hensyn til næringsinteressene må grensen for laksefjorden flyttes inn til Hesthammar-Kvanndal. Forutsetningen for å flytte grensa inn fra Varaldsøy er et fruktbart samspill mellom partene for en bærekraftig fiskehelse og planer for sikring mot lakselus­smitte og rømt oppdrettslaks.

Vaksdal kommune går inn for at Vosso med tilstøtende sjøarealer tas med. Kommunen går inn for at eksisterende oppdrettsanlegg får ligge, men at det ikke etableres nye anlegg i området.

Voss kommune går inn for at Vosso med tilstøtende sjøarealer tas med i ordningen ut fra de store verneverdiene og alvorlige truslene for villaksen i vassdraget. Kommunen mener også at Nærøydalselva bør tas med i ordningen.

Samarbeidsrådet for Sunnhordland går imot båndleggelse av fjordområder og oppfordrer til større fokus på vern av laksen i stedet for passivt arealvern.

Fagrådet for anadrom fisk i Vossovassdraget mener Vosso bør inngå i ordningen.

Voss Naturvernlag mener det er svært viktig at Vosso får status som nasjonalt laksevassdrag og at fjordene rundt Osterøy ut til Nord-Hordlandsbroen blir nasjonal laksefjord.

Bellona mener Hardangerfjorden bør omfattes av ordningen med nasjonale laksefjorder på grunn av den alarmerende høye lakselusproduksjonen i området.

Norges Naturvernforbund peker på at villaksen i fylket har lidd under påvirkning av rømt oppdrettslaks og lang tids vanskjøtsel av fjordene, og mener det nå er all grunn til å prøve å restaurere stammene i Eidfjordvassdraget og Vosso. Forbundet mener videre at forslaget til laksefjorder i fylket er for små.

WWF - Norge mener at den midlertidige sikringssonen i Hardangerfjorden bør opprettholdes inntil det er avklart om de spesielle tiltakene mot lakselus får god nok effekt.

5.3.4 Sogn og Fjordane

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Lærdalselva har vært en av landets mest produktive lakseelver og har storvokst laks. Laksebestanden i elva er behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og har et stort uutnyttet potensial for produksjon. Vassdraget munner ut i den etablerte nasjonale laksefjorden Sognefjorden .

Nausta er den elva i fylket der det årlig blir fisket flest laks. Elva har stort produksjonspotensial og er ikke berørt av kraftutbygging eller fysiske inngrep.

Nærøydalselva har en vesentlig andel storlaks og sannsynligvis et uutnyttet potensial for lakseproduksjon. Vassdraget munner ut i den etablerte nasjonale laksefjorden Sognefjorden .

Førdefjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Nausta. Det er tidligere etablert en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av det utredete området.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askvoll kommune, Aurland kommune, Flora kommune, Førde kommune, Naustdal kommune, Naustdal elveeigarlag, Samarbeidsforum i Sunnfjord, Vernegruppa for Nausta, Naustdal elveigarlag, Norges Bondelag, Norske Lakseelver, Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, Norges Naturvernforbund, Sunnfjord Energi AS og SFE Produksjon A/S.

Fiskeridirektoratet støtter Nærøydalselva, Lærdalselva og Nausta som nasjonale laksevassdrag, men foreslår at grensen for den midlertidige sikringssonen legges til grunn for avgrensningen i Førdefjorden. Subsidiært mener direktoratet at grensen kan settes mellom Flokenes og Horneneset.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser til at mineralforekomster i Førdefjorden/Nausta er av nasjonal interesse og kan bli gjenstand for gruvedrift. Behov for deponering av avgangsmasser på stort dyp i fjordbassenget vil etter NGUs syn trolig ikke komme i konflikt med status som nasjonal laksefjord. NGU viser til beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og går i lys av dette i mot at Førdefjorden etableres som nasjonal laksefjord og Nausta som nasjonalt laksevassdrag. Utnytting av en annen viktig mineralforekomst ved Nærøydalselva vil etter NGUs vurdering ikke være i konflikt med status som nasjonalt laksevassdrag.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener at Lærdalselva, Nausta og Nærøydalselva bør opprettes som nasjonale laksevassdrag. Lærdalselva og Nausta er de to mest produktive laksevassdragene i fylket, og Nærøydalselva har en betydelig storlaksstamme. Fylkesmannen mener også at Førdefjorden bør opprettes som nasjonal laksefjord, og at grensen bør settes ved Flokeneset for å unngå konflikt med oppdrettsnæringen.

Sogn og Fjordane fylkeskommune støtter Lærdalselva og Nærøydalselva som nasjonale laksevassdrag, men er imot Nausta som nasjonalt laksevassdrag og Førdefjorden som nasjonal laksefjord av hensyn til framtidig næringsutvikling, bosetting og arbeidsmuligheter. Naustavassdraget utgjør dessuten tre fjerdedeler av arealet i Naustdal kommune og er en svært viktig naturressurs for kommunen.

Askvoll kommune går imot forslaget om å opprette Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Kommunen grenser allerede til en nasjonal laksefjord, Dalsfjorden. En ny nasjonal laksefjord vil medføre store ulemper for næringsutvikling i kommunen.

Aurland kommune støtter forslaget om å opprette Nærøydalselva som nasjonalt laksevassdrag.

Flora kommune og Førde kommune har havbruksnæringen som et av sine sentrale utviklingsområder for fremtidig verdiskapning og går imot Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Hvis forslaget likevel blir vedtatt, ber Flora kommune om at yttergrensen for laksefjorden blir satt lik grensen for den eksisterende sikringssonen for laksefisk.

Naustdal kommune går imot Nausta og Førdefjorden som nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Et vern vil skade en rekke utviklingstiltak, hindre kraftutbygging, få negative konsekvenser for landbruket, annen næringsvirksomhet og bosetting. Videre vil status som nasjonal laksefjord hindre all videreutvikling av havbruksnæringen og trolig stoppe videre utvikling av mineralressursen i Engebøfjellet, som har stor internasjonal interesse.

Samarbeidsforum i Sunnfjord (kommunene Flora, Naustdal, Førde, Jølster og Gaular) går imot forslaget om Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Det uttales at vern vil få dramatiske konsekvenser for næringslivet, kommunene og bygdene som grenser til Førdefjorden.

Vernegruppa for Nausta mener Nausta må inngå i ordningen med nasjonale laksevassdrag.

Naustdal elveigarlag støtter Nausta som nasjonalt laksevassdrag og Førdefjorden som nasjonal laksefjord. Elveigarlaget fremhever Nausta som en urørt elv der status for laksebestanden er god. Elva har derfor en fremtid som referansevassdrag.

Norske Lakseelver (NL), Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag og Norges Bondelag mener at Lærdalselva, Nausta og Nærøydalselva bør inngå i ordningen. Disse organisasjonene mener at også Åelva/Gjengedalsvassdraget i Nordfjord og tilgrensende sjøområder må prioriteres i samsvar med Villaksutvalgets forslag.

Norges Naturvernforbund mener Nausta er i klasse med de andre nasjonalt viktige vassdragene som DN har pekt på, og mener i tillegg at Førdefjorden må bli nasjonal laksefjord. Forbundet mener videre at også Lærdalselva bør få prioritet som nasjonalt laksevassdrag i fylket.

Sunnfjord Energi AS går imot at Nausta blir nasjonalt laksevassdrag og at Førdefjorden blir nasjonal laksefjord. Begrunnelsen er at nasjonale laksefjorder og laksevassdrag vil legge bindinger på annen næringsvirksomhet i området. På sikt vil dette stoppe utviklingen av levende bygder samtidig som grender vil bli avfolket. Sunnfjord Energi mener at grunnlagsmaterialet for å gjøre Nausta til nasjonalt laksevassdrag og Førdefjorden til nasjonal laksefjord både er for lite og for dårlig utredet.

SFE Produksjon A/S mener at Nausta ikke må vernes som nasjonalt laksevassdrag. Det må først avklares om flerbruksprosjektet med oppfølgende tiltak (skånsom utbygging og miljødesignet vassdragsdrift) kan føre til bedre løsninger for villaksen og øvrige brukerinteresser i vassdraget.

5.3.5 Møre og Romsdal

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Bondalselva var frem til 1990-tallet blant de 20 mest produktive lakseelvene i landet, og den elva som vanligvis hadde størst fangstutbytte i Møre og Romsdal. Vassdraget har oppvist laksefangster som er svært høye i forhold til elvas lengde.

Storelva (Strandaelva) er en middels stor vestlandselv som må karakteriseres som et høyfjellsvassdrag. Vassdraget har få inngrep og en livskraftig laksebestand som er dominert av smålaks. Også her har det vært oppvist laksefangster som er svært høye i forhold til elvas lengde.

Eira hadde tidligere en av landets mest storvokste laksestammer. Laksestammen er betydelig redusert i antall og størrelse som følge av kraftregulering, og det foregår omfattende undersøkelser for å finne avbøtende tiltak.

Hjørundfjorden-Storfjorden-Nordalsfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Bondalselva og Strandaelva (Storelva). Bondalselva munner ut i Hjørundfjorden, og Storelva (Strandaelva) renner ut i indre del av fjordsystemet. Det utredete fjordområdet har samme geografiske utstrekning som den midlertidige sikringssonen for laksefisk i området.

Langfjorden-Eresfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Eira. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i området. Den vestre delen av fjordområdet er vedtatt som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Rauma.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Møre og Romsdal fylke (samlet uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune), Molde kommune, Nesset kommune, Norddal kommune, Rauma kommune, Skodje kommune, Stordal kommune, Stranda kommune, Sykkylven kommune, Ørskog kommune, Ørsta kommune, Bondalen elveeigarlag, Sunnmøre elveeigarlag, Norges Naturvernforbund og WWF-Norge.

Fiskeridirektoratet tilrår at Bondalselva blir nasjonalt laksevassdrag, men foreslår at grensen for laksefjorden i Hjørundfjorden settes mellom Indre Standal og Trandal, subsidiært mellom Festøya og Kurset ytterst i fjorden. Resten av fjordsystemet med Storfjorden og Norddalsfjorden utgår. Direktoratet anser at Strandaelva (Storelva) ikke er av en slik karakter at den bør få status som nasjonalt laksevassdrag. Direktoratet mener videre at Eira, i lys av lav produksjon og usikre prognoser for gjenoppbygging av laksebestanden, ikke kvalifiserer til å bli nasjonalt laksevassdrag. Det frarås også at Langfjorden-Eresfjorden blir nasjonal laksefjord, blant annet i lys av stort potensial for oppdrett og kommunenes ønske om å ta i bruk områdene.

Møre og Romsdal fylke støtter Bondalselva og Strandaelva som nasjonale laksevassdrag. Fylket støtter også opprettelsen av en tilhørende nasjonal laksefjord, men med innskrenking av arealet av hensyn til oppdrettsnæringen.

Molde kommune støtter Eira som nasjonalt laksevassdrag og mener også at Langfjorden-Eresfjorden som nasjonal laksefjord men med et redusert omfang.

Nesset kommune støtter Eira som nasjonalt laksevassdrag og Langfjorden som nasjonal laksefjord.

Norddal kommune støtter Bondalselva og Strandaelva som nasjonale laksevassdrag og Hjørundfjorden-Storfjorden og Norddalsfjorden som nasjonale laksefjorder.

Rauma kommune støtter Langfjorden som nasjonal laksefjord, men ønsker at oppdrettslokaliteten i Lybergsvika blir holdt utenfor. Kommunen ønsker å videreføre ordningen med midlertidige sikringssoner for laksefisk.

Skodje og Ørskog kommune slutter seg til utredningen, men ber om at en i det videre arbeidet med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag tar hensyn til arbeidsplasser innen oppdrettsnæringen.

Stordal kommune ser i utgangspunktet positivt på at det nå blir lagt opp til et nytt og strengere regelverk for vern av villaksen. Kommunen går likevel imot å gjøre Storfjorden til nasjonal laksefjord hvis dette vil innebære et totalforbud mot nye konsesjoner og lokaliteter for oppdrett av laksefisk.

Stranda kommune går imot å opprette Strandaelva som nasjonalt laksevassdrag på grunn av konsekvensene for oppdrettsnæringen i en tilhørende nasjonal laksefjord.

Sykkylven kommune støtter Storfjorden som nasjonal laksefjord.

Ørsta kommune går imot å opprette Bondalselva som nasjonalt laksevassdrag, og mener kommunale planverktøy er gode nok redskaper for forvaltningen av elva og Hjørundfjorden.

Bondalen elveeigarlag støtter forslaget om å opprette Bondalselva som nasjonalt laksevassdrag og Hjørundfjorden som nasjonal laksefjord.

Sunnmøre elveeigarlag støtter Bondalselva og Strandaelva som nasjonal laksevassdrag og Storfjorden, Hjørundfjorden og Nordalsfjorden som nasjonale laksefjorder. Elveeigarlaget viser til at det er 29 vassdrag med sjøørret og 22 vassdrag med laks i dette fjordsystemet.

Norges Naturvernforbund mener at både Bondalselva og Eira må prioriteres som nasjonale laksevassdrag.

WWF - Norge anbefaler at Bondalselva og Strandaelva med tilhørende fjordområde blir tatt inn i ordningen. Organisasjonen uttaler at fjordområdet er tilnærmet oppdrettsfritt og har mange viktige laksevassdrag. WWF støtter også forslaget om Eira som nasjonalt laksevassdrag med tilhørende laksefjord.

5.3.6 Sør-Trøndelag

Følgende vassdrag er utredet:

Nasjonale laksevassdrag: Nidelva og Orkla

Nidelva er ved sin bynære beliggenhet og sin storvokste laksestamme enestående på landsbasis. Den lakseførende strekningen er kort, men i avkastning pr. km er Nidelva ett av landets beste laksevassdrag.

Orkla er sammen med Gaula det mest produktive laksevassdraget rundt Trondheimsfjorden. Vassdraget er blant landets klart beste lakseelver i fangstkvantum og har bestand med storlaks.

Begge vassdragene munner ut i den etablerte nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Rennebu kommune, Trondheim kommune, Den Norske Turistforening og Norges Naturvernforbund.

Fiskeridirektoratet tilrår at Nidelva og Orkla opprettes som nasjonale laksevassdrag.

Norges vassdrags- og energidirektorat mener at Orkla er eksempel på et utbygget vassdrag som fungerer godt for laksen, og har ingen innvendinger til at Orkla opprettes som nasjonalt laksevassdrag.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at Nidelva og Orkla bør opprettes som nasjonale laksevassdrag. Fylkesmannen mener også at kommende ombygging og utvidelse av Leirfossene og Lødøljaoverføringen ikke nødvendigvis vil berøre laksebestanden i Nidelva i stor grad. I den forbindelse vises det til at vassdraget er gjennomregulert, og til at effektene på bestanden i stor grad er avhengig av manøvreringsreglementet og graden av effektkjøring.

Rennebu kommune mener det vil være svært positivt for laksebestanden i Orkla at vassdraget blir sikret som et nasjonalt laksevassdrag.

Trondheim kommune mener at Nidelva med sin særegne laksestamme og beliggenhet bør få status som nasjonalt laksevassdrag.

Den Norske Turistforening har ikke Nidelva blant sine 15 prioriterte vassdrag, men mener likevel at også Nidelva bør inngå i ordningen.

Norges Naturvernforbund mener både Orkla og Nidelva bør opprettes som nasjonale laksevassdrag.

5.3.7 Nord-Trøndelag

Følgende vassdrag er utredet:

Nasjonale laksevassdrag: Verdalselva og Namsen

Verdalselva har i visse år en betydelig andel av storlaks, og elveforbygning og åpning av ny fiskestrekning har økt vassdragets produksjonspotensial betydelig. Vassdraget munner ut i den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden.

Namsen er i dag landets nest mest produktive laksevassdrag. Ovenfor lakseførende strekning finnes en relikt laksetype (Namsblank) som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Fangstene består i varierende andeler av små-, mellom- og storlaks. Vassdraget munner ut i den nasjonale laksefjorden Namsfjorden .

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Grong kommune, Verran kommune, Innherred samkommune (Verdal og Levanger kommune), Lakseutvalget for Namsenvassdraget (samarbeidsorgan mellom grunneiere, deltakerkommunene Namsos, Grong, Overhalla og Høylandet og fylkesmannen), og Norges Naturvernforbund

Fiskeridirektoratet tilrår at Verdalselva opprettes som nasjonalt laksevassdrag og viser til at elva har en middels, men god produksjon av laks. Direktoratet viser videre til at Namsen har stor produksjon av laks og en spesiell laksestamme (Namsblank) som tilsier at vassdraget bør få status som nasjonalt laksevassdrag.

Norges vassdrags- og energidirektorat mener Namsen er et utbygget vassdrag som fungerer godt for laksen, og har ingen innvendinger til at både Namsen og Verdalselva opprettes som nasjonale laksevassdrag.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter Verdalsvassdraget og Namsen som nasjonale laksevassdrag.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune støtter Namsen og Verdalselva som nasjonale laksevassdrag, forutsatt at beskyttelsesregimet begrenses til å gjelde på lakseførende strekning av vassdragene.

Verran kommune har ingen merknader til høringsutkastet.

Innherred samkommune (Verdal og Levanger) går inn for at Verdalselva etableres som nasjonalt laksevassdrag forutsatt at eksisterende næringsvirksomhet i og rundt vassdraget ikke hindres når den drives etter bærekraftige prinsipper.

Lakseutvalget for Namsenvassdraget går inn for at Namsen får status som nasjonalt laksevassdrag. Utvalget viser også til at Namsen har en forekomst av relikt laks (Namsblank), og at elva er sykdomsfri og munner ut i et fjordsystem med meget god miljøstatus. Grong kommune støtter dette synet i egen uttalelse.

Norges Naturvernforbund mener at både Verdalselva og Namsen er viktige laksevassdrag med moderat eller lite påvirkede stammer som det er viktig å sikre for fremtiden.

5.3.8 Nordland

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Åbjøra har en bestand dominert av smålaks. Vassdraget antas å ha betydelig potensial for økt lakseproduksjon ved forbedring av fiskeoppgangen gjennom reparasjon av etablerte fisketrapper.

Vefsna var tidligere Nordlands mest produktive laksevassdrag og var stabilt blant landets ti beste lakseelver før det ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris . Laksebestanden er regnet for utryddet, men er tatt vare på i levende og frossen genbank. Vassdraget har en bestand med storlaks og stort potensial for lakseproduksjon.

Sausvassdraget har en tallrik bestand som domineres av smålaks. Vassdraget er lite påvirket av menneskelige inngrep og fremviser en variert vassdragsnatur i form av mange innsjøer.

Ranaelva er det nest største vassdraget i Nordland og har storlaksbestand. Vassdraget er behandlet mot Gyrodactylus salaris som har utryddet den lokale laksestammen fra vassdraget. Laksestammen er oppbevart i genbank og reetableres nå etter at vassdraget er behandlet. Vassdraget har stort potensial for høy produksjon.

Beiarelva har vært smittet av Gyrodactylus salaris , men er rotenonbehandlet og i dag fri for parasitten. Vassdraget er berørt av reguleringer, men har likevel fortsatt stort potensial for lakseproduksjon. Vassdraget har bestand med storlaks.

Saltdalselva er blant de største vassdragene med minst regulering i Nordland. Vassdraget har potensial til å bli en av de fire mest produktive laksevassdragene i fylket og har bestand med storlaks.

Tosenfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Åbjøra. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av det utredete området.

Velfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Sausvassdraget. Det er ikke en midlertidig sikringssone for laksefisk i det utredete fjordområdet.

Vefsnfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Vefsna. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Ranafjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Ranavassdraget. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Beiarfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Beiarelva. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av det området.

Skjerstadfjorden er foreslått av hensyn til laksebestanden i Saltdalsvassdraget. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Sør-Helgeland Regionråd, Helgeland Regionråd, Salten Regionråd, Alstadhaug kommune, Beiarn kommune, Bindal kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune, Leirfjord kommune, Rana kommune, Saltdal kommune, Skjerstad kommune, Vefsn kommune, Saltdal Elveeierlag, Åbjørvassdraget elveeigerlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges Naturvernforbund, Statkraft, og Brodtkorp A/S.

Departementet vil bemerke at flere av høringsinstansene under høringen i 2004 gikk imot at Vefsna skulle tas inn i ordningen nå. I den forbindelse ble det vist til pilotprosjektet «Muligheter Helgeland», og anbefalt at det ikke ble tatt stilling til Vefsna som eventuelt nasjonalt laksevassdrag før dette prosjektet var avsluttet. I Soria Moria-erklæringen er det varslet at Regjeringen vil foreslå at Vefsna tas inn i Verneplan for vassdrag. Departementet har likevel valgt å gjengi uttalelsene slik de opprinnelig ble utformet av høringsinstansene.

Fiskeridirektoratet tilrår at Beiarelva som nasjonalt laksevassdrag, men foreslår at dagens midlertidige sikringssone i Beiarfjorden videreføres som nasjonal laksefjord. Direktoratet tilrår også at Vefsna og Ranaelva opprettes som nasjonale laksevassdrag og har ingen innvendinger mot at Vefsnfjorden og Ranafjorden blir nasjonale laksefjorder. Fiskeridirektoratet frarår imidlertid at Sausvassdraget, Saltdalselva og Åbjøra tas med i ordningen, da de etter direktoratets mening ikke kvalifiserer til status som nasjonale laksevassdrag. De tilhørende fjordene, Velfjorden, Skjærstadfjorden og Tosen frarås på denne bakgrunn som nasjonale laksefjorder. Direktoratet mener også at grensen for dagens midlertidige sikringssone i Skjærstadfjorden bør legges til grunn for en eventuell nasjonal laksefjord i dette området.

Norges vassdrags- og energidirektorat mener at eventuell opprettelse av Vefsna som nasjonalt laksevassdrag bør utsettes inntil den igangværende prosessen om videre utnyttelse av vassdraget er avsluttet. Det vil være naturlig at foreslått status som nasjonalt lakevassdrag er inkludert i denne prosessen.

Fylkesmannen i Nordland mener at alle de utredete vassdragene og fjordområdene bør inngå i ordningen, men anser Vefsna, Beiarelva og Saltdalselva med tilhørende fjorder som klart viktigst. Disse har stort produksjonspotensial og er relativt lite påvirket av inngrep. Ranaelva havner i en mellomstilling fordi vassdraget er sterkt påvirket av vassdragsreguleringer. Deretter rangeres Sausvassdraget fremfor Åbjøra.

Nordland Fylkeskommune er positiv til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder utvides for å sikre flere av de viktigste laksebestandene i fylket. Samtidig er det viktig å sikre fortsatt gode vilkår for havbruksnæringen i Nordland. Fylkeskommunen støtter at Ranaelva og Beiarelva blir nasjonale laksevassdrag og at Ranafjorden og Beiarfjorden blir nasjonale laksefjorder. Fylkeskommunen ønsker videre at grensene for Ranafjorden og Beiarfjorden blir justert i henhold til høringsuttalelsene fra de berørte kommunene. For Vefsna tilrår fylkeskommunen at realitetsbehandlingen av vassdraget utsettes til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene for kraftutbygging foreligger, og at spørsmålet om vern eller utbygging bør behandles samtidig. Fylkeskommunen mener at Saltdalselva, Åbjøra og Sausvassdraget og fjordområdene utenfor disse vassdragene, ikke bør inngå i ordningen.

Sør-Helgeland Regionråd slutter seg høringsuttalelsen til Fiskeri og havbruksnæringens landsforening og foreslår at Velfjorden og Bindalsfjorden/Tosenfjorden ikke opprettes som nasjonale laksefjorder.

Helgeland Regionråd støtter høringsuttalelsen til Fiskeri og havbruksnæringens landsforening. Rådet foreslår at Vefsna og Vefsnfjorden utenfor Sørnes ikke tas med i ordningen.

Salten Regionråd mener det er positivt at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ferdigstilles. Rådet ber imidlertid om at Saltdalselva og Skjerstadfjorden ikke tas inn i ordningen. I den forbindelse uttales det at Saltdalselva er betydelig berørt av utbyggingen av E6, erosjon, massetransport og sedimentering, og at laksebestandene i elva er betydelig redusert. Det uttales også at Skjerstadfjorden har stort potensial for økt lakseoppdrett. Rådet støtter Beiarn kommunes forslag om å etablere Beiarelva som nasjonalt laksevassdrag og Beiarfjorden som nasjonal laksefjord.

Alstadhaug kommune har ingen spesielle motforestillinger mot at det opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Av hensyn til næringsutvikling i etablerte industriområder foreslår kommunen at grensen i Leirfjorden flyttes litt lengre inn i fjorden ved Helgelandsbrua.

Beiarn kommune mener med en del forutsetninger at det bør opprettes en nasjonal laksefjord utenfor Beiarelva med de grenser som er beskrevet. Det uttales at grensene ikke må endres. Kommunen mener at det ikke må tildeles nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk i den nasjonale laksefjorden, og at produksjonsvolumet i eksisterende anlegg ikke må økes.

Bindal kommune går imot at Åbjøra får status som nasjonalt laksevassdrag og at Bindalsfjorden/Tosenfjorden blir nasjonal laksefjord. Kommunen mener at dette vil ha negative konsekvenser for oppdrettnæringen og for mulig næringsutvikling.

Grane kommune mener at Vefsna ikke bør tas inn i ordningen med nasjonale laksevassdrag. Kommunen ønsker en konsekvensutredning av «Muligheter Helgeland», og mener det vil være fornuftig å behandle eventuelt vern og status som nasjonalt laksevassdrag samtidig.

Hattfjelldal kommune går imot at Vefsna blir nasjonalt laksevassdrag og mener at dette spørsmålet må utsettes i påvente av ferdigstilling av supplering av Verneplan for vassdrag, omlegging av Samlet plan for vassdrag og resultatene av prosjektet «Muligheter Helgeland».

Leirfjord kommune har ingen spesielle motforestillinger mot at det opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Kommunen kan imidlertid ikke akseptere den foreslåtte grensen for den nasjonale laksefjorden i Leirfjorden. Av hensyn til næringsutvikling i etablerte industriområder foreslår kommunen at grensen flyttes lengre inn i fjorden ved Helgelandsbrua.

Rana kommune vil ikke motsette seg at Ranaelva og Ranafjorden gis spesiell beskyttelse som nasjonalt laksevassdrag og laksefjord.

Saltdal kommune tilrår at Saltdalselva og Skjerstadfjorden ikke tas inn i ordningen. Det vises til at elva allerede er vernet i verneplan for vassdrag og at det ikke vil gi villaksen bedre beskyttelse om elva blir nasjonalt laksevassdrag. Kommunen viser ellers til at Skjerstadfjorden er godt egnet for oppdrettsvirksomhet, og at status som nasjonal laksefjord vil få negative konsekvenser for oppdrettsnæringen.

Skjerstad kommune går imot at Skjerstadfjorden etableres som nasjonal laksefjord med samme begrunnelse som Saltdal kommune.

Vefsn kommune mener at Vefsna ikke bør tas inn i ordningen med nasjonale laksevassdrag nå. Saken bør avgjøres etter at konsekvensutredningen av «Muligheter Helgeland» foreligger, og etter at det er gjort endelig vedtak i Stortinget i forhold til supplering av Verneplan for vassdrag. Kommunen mener Vefsnfjorden bør få status som nasjonal laksefjord.

Saltdal Elveeierlag er positive til at Saltdalselva og Skjerstadfjorden blir en del av ordningen med nasjonale laksevassdrag og fjorder.

Åbjøravassdraget elveeigerlag mener Åbjøra bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening viser til at Vefsna som nasjonalt laksevassdrag innebærer at det også må opprettes en ny nasjonal laksefjord. Hvis Vefsnfjorden skal med i ordningen, må grensen settes mellom Remnes og Sørnes. Grensene for Ranafjorden og Beiarfjorden må tilsvare grensene for midlertidig sikringssonene i områdene.

Norges Naturvernforbund viser til at Villaksutvalget prioriterte Vefsna og Saltdalselva. Forbundet støtter dette og prioriterer i tillegg Beiarelva og Ranaelva på grunn av storlaksstammene og produksjonspotensial.

Statkraft går imot at Vefsna tas inn i ordningen nå. Det er et ønske at pilotprosjektet «Muligheter Helgeland» skal utredes fullt ut, og vurderingen av Vefsnas framtid bør avvente denne utredningen. Statkraft mener at det trolig vil være fornuftig å behandle vernet av Vefsna og spørsmålet om status som nasjonalt laksevassdrag samtidig.

Brodtkorb A/S mener Vefsna bør etableres som nasjonalt laksevassdrag, og peker på at det er lagt opp til at nasjonale laksevassdrag som er infisert med Gyrodactylus salaris skal være særlig prioritert i det videre bekjempingsarbeidet.

5.3.9 Troms

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Laukhelle-Lakselv er det tredje største laksevassdraget med hensyn til fangstkvantum i Troms fylke. Fangstene er dominert av smålaks. Vassdraget, som har en rekke mindre sjøer i den lakseførende delen, er ikke påvirket av vassdragsregulering og er også lite påvirket av andre inngrep.

Skibotnelva ble smittet av Gyrodactylus salaris på slutten av 1970-tallet. Laksebestanden, som var relativt storvokst, anses som utryddet. Laksebestanden er bevart i genbank.

Solbergfjorden-Gisundet er utredet av hensyn til laksebestanden i Laukhelle-Lakselv. Det er en mindre midlertidig sikringssone for laksefisk i området.

Lyngen er utredet av hensyn til laksebestanden i Skibotnelva. Det er en midlertidig sikringssone for laksefisk i deler av området.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune, Midt-Troms regionråd, Nord-Troms regionråd, Dyrøy kommune, Lenvik kommune, Storfjord kommune, Tranøy kommune, fellesuttalelse fra kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen, Kåfjord fiskerlag, Storfjord fiskerlag, Lyngen/Vestre Storfjord jeger og fiskerforening, Manndalen Jeger- og fiskeforening, Skibotn jeger- og fiskerlag, Signaldalen grunneierlag, Gáivuona-Kåfjord sameforening NSR, AL Lakselva, Norske Samers Riksforbund og Norges Naturvernforbund.

Fiskeridirektoratet anser at Laukhelle-Lakselv og Skibotnelva ikke er av en slik karakter at de kvalifiserer til nasjonale laksevassdrag og frarår i lys av dette at de tilhørende fjordområdene Solbergfjorden-Gisundet og Lyngen opprettes som nasjonale laksefjorder. Subsidiært anbefaler direktoratet at sørgrensen i Solbergfjorden trekkes nordover til kommunegrensen mellom Dyrøy og Sørreisa.

Fylkesmannen i Troms støtter Laukhelle-Lakselv og Skibotnelva som nasjonale laksevassdrag og anser Laukhelle-Lakselv som spesielt viktig. Fylkesmannen støtter også forlagene om opprettelse av Lyngenfjorden og Solberg-Gisundet som nasjonale laksefjorder med de grensene som er utredet.

Troms fylkeskommune mener at Troms har bidratt med sin del i første runde, og frarår primært at det etableres flere nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i fylket. Fylkeskommunen kan likevel gå med på at Laukhelle-Lakselv etableres som nasjonalt laksevassdrag, men forutsetter at en nasjonal laksefjord i tilknytning til vassdraget må være mindre enn det området som er utredet.

Midt-Troms regionråd frarår at Solbergfjorden-Gisundet etableres som nasjonal laksefjord på grunn av laksebestandenes beskaffenhet, geografisk fordeling og konflikter med oppdrettsnæringen. Dersom det likevel skal etableres laksefjord i området, kan regionrådet akseptere en mindre laksefjord enn den som er utredet.

Nord-Troms regionråd (kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) slutter seg til fellesuttalelsen fra Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune.

Dyrøy kommune viser til de næringsmessige konsekvensene av å opprette Solbergfjorden-Gisundet som nasjonal laksefjord og mener at den sørlige grensen bør legges mellom Klauva og Hemningsjord. Kommunen mener at strengere reguleringer og krav til oppdrettsnæringen er veien å gå fremfor å etablere store fredningssoner.

Lenvik kommune går sterkt imot sammenkobling av to områder til en stor laksefjord i Solbergfjorden-Gisundet. Kommunen viser til de næringsmessige konsekvensene av forslaget og kan akseptere at grensen for en nasjonal laksefjord blir satt ved Klauva i sør og ved Gibostad i nord.

Storfjord kommune mener at ordningen med nasjonale laksefjorder må evalueres før en vedtar nye nasjonale laksefjorder.

Tranøy kommune er positiv til at det iverksettes spesielle tiltak for vern av laksen i Laukhelle-Lakselv. Kommunen går imidlertid sterkt imot at det utredete området i Solbergfjorden-Gisundet etableres som nasjonal laksefjord og viser spesielt til de store næringsmessige konsekvenser dette vil innebære for kommunen. Det uttales også at lakselus ikke er et reelt problem i Troms og Finnmark. Som et kompromiss foreslår kommunen et mindre område enn det som er foreslått i utredningen.

Kåfjord, Storfjord og Lyngen kommuner går i en felles uttalelse imot etablering av Lyngenfjorden som nasjonal laksefjord, og viser bl.a. til at Skibotnvassdraget har en kort lakseførende strekning og en bestand med liten nasjonal interesse. Vassdraget er regulert og laksebestanden er infisert av Gyrodactylus salaris . Kommunene viser også til de næringsmessige konsekvensene, og mener at de samlet kan gå glipp av 12 oppdrettslokaliteter og inntil 50 arbeidsplasser hvis Lyngenfjorden blir nasjonal laksefjord.

Kåfjord fiskerlag, Storfjord Fiskerlag, Manndalen Jeger- og fiskeforening, Skibotn Jeger- og fiskerlag, Lyngen/Vestre Storfjord jeger og fiskerforening, Signaldalen grunneierlag og Gáivuona-Kåfjord sameforening-NSR går i en felles uttalelse inn for at Skibotnelva og Lyngenfjorden tas med i ordningen på bakgrunn av trusselbildet og laksestammenes verdi og betydning for rekreasjon, lokalt næringsliv og sjøsamisk kultur.

AL Lakselva er et andelslag for rettighetshaverne i Laukhelle-Lakselv. Laget støtter forslaget om Laukhelle-Lakselv som nasjonalt laksevassdrag, og viser spesielt til at en slik status kan føre til at den kommunale forvaltningen får bedre styringsprinsipper for arealbruken langs vassdraget. Laget støtter også Solbergfjorden-Gisundet som nasjonal laksefjord.

Norske Samers Riksforbund støtter forslaget om Lyngenfjorden som nasjonal laksefjord, og viser bl.a. til fjordfiskets betydning for den samiske befolkningen i området.

Norges Naturvernforbund mener at Laukhelle-Lakselv med tilhørende fjordområder bør tas inn i ordningen, men at mener at vassdragene i Nordland bør ha prioritet fremfor ytterligere utvidelser i Troms.

5.3.10 Finnmark

Følgende vassdrag og fjorder er utredet:

Kongsfjordelva har en tallrik bestand som domineres av smålaks og oppviser elvefangster som er svært høye i forhold til elvas lengde.

Kongsfjorden er utredet av hensyn til laksebestanden i Kongsfjordelva. Det utredete området tilsvarer den midlertidige sikringssonen for laksefisk.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Berlevåg kommune, Sør-Varanger kommune og Norges Naturvernforbund.

Fiskeridirektoratet mener at verken produksjonens størrelse, laksens genetikk eller andre forhold er av en så spesiell karakter at Kongsfjordelva kvalifiserer til å bli et nasjonalt laksevassdrag. I lys av dette frarås det også at Kongsfjorden opprettes som nasjonal laksefjord.

Fylkesmannen i Finnmark mener at Kongsfjordelva bør få status som nasjonalt laksevassdrag og Kongsfjorden som nasjonal laksefjord og mener dette vil være et viktig bidrag for å sikre laksebestanden i Kongsfjordelva.

Finnmark fylkeskommune går imot Kongsfjorden som nasjonal laksefjord og mener innføringen av restriksjonssoner skaper unødige hindringer for næringsutvikling i næringssvake områder.

Berlevåg kommune anbefaler at Kongsfjordelva opprettes som nasjonalt laksevassdrag, og at Kongsfjorden opprettes som nasjonal laksefjord ved at nåværende sikringssone gjøres permanent.

Sør-Varanger kommune har ingen merknader til høringsforslaget.

Norges Naturvernforbund viser til at Villaksutvalget gikk inn for en stor oppdrettsfri sone i Øst-Finnmark, og at litt av manglene som preger laksevernet i Finnmark vil bli rettet opp ved å inkludere Kongsfjordelva og Kongsfjorden.

5.4 Departementets merknader

5.4.1 Generelt

Det er kommet inn totalt 134 høringsuttalelser, herav 6 fra nasjonale myndigheter, Sametinget, 11 fra fylkesmenn, 7 fra fylkeskommuner og 1 fra enhetsfylket Møre og Romsdal. 99 kommuner har uttalt seg i til sammen 71 høringsuttalelser. Ut over dette har 3 forskningsinstitusjoner og 6 sentrale miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner avgitt egne høringsuttalelser. Videre har det kommet inn 28 separate uttalelser fra bransjeforeninger, grunneierlag og andre organisasjoner. I vedlegg 2 er det gitt en nærmere oversikt over høringsinstansene og avgitte høringsuttalelser. Alle uttalelsene følger som utrykt vedlegg.

Departementet har merket seg at det gjennomgående er bred forståelse og et utbredt ønske om å styrke arbeidet med å bevare villaksen. Flere av høringsinstansene viser også til Norges internasjonale ansvar for denne arten.

Synet på nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er imidlertid fortsatt delt. Mange mener at nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er et positivt og viktig tiltak for villaksen, noen mener den ikke går langt nok i å legge restriksjoner på annen virksomhet, og andre at konsekvensene er for vidtgående. Fra enkelte hold stilles det også spørsmål ved effekten av tiltaket.

Departementet vil vise til at Stortinget allerede har vedtatt hovedprinsippene for ordningen, men vil likevel kommentere en del overordnede og prinsipielle forhold som har fremkommet gjennom høringen, se kapittel 5.4.2 nedenfor.

Mange høringsinstanser har konkrete og grunngitte synspunkter knyttet til enkeltvassdrag og enkeltfjorder, og til spørsmålet om disse bør være med eller ikke. Det foreligger også mange konkrete forslag til geografiske avgrensinger av fjordområdene. Dette viser etter departementets mening at utredningen har gitt et godt grunnlag for høringsinstansenes vurderinger og tilrådninger.

Noen av høringsinstansene har påpekt enkelte mindre feil og mangler i Direktoratet for naturforvaltnings utredning. Departementet har merket seg disse merknadene.

5.4.2 Merknader til overordnede og prinsipielle forhold

Omfanget av ordningen

Villaksinteressene, i denne sammenheng organisasjoner som representerer miljøvern, frilufts- og rettighetshaverinteressene, ønsker gjennomgående en mer omfattende ordning enn de om lag 50 villaksbestandene som er lagt til grunn. Flere begrunner dette med at ordningen er mindre ambisiøs enn Villaksutvalgets forslag, og at dette bør kompenseres ved å øke antall bestander.

Alle de 27 bestandene som er utredet i forbindelse med ferdigstillingen må anses som særlig viktige i et nasjonalt perspektiv. Departementet har derfor forståelse for ønsket om inkludere flere enn om lag 13 av disse i ordningen. Det totale omfanget må imidlertid anses som avklart gjennom St.prp. nr. 79 (2001-2002) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Stortinget har for øvrig ikke kommentert totalomfanget direkte, men vist til at flere vassdrag og fjorder vil bli tatt inn i ordningen.

Beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Flere høringsinstanser, i første rekke villaksinteressene, har bedt om et strengere beskyttelsesregime i de nasjonale laksefjordene. Enkelte mener også at alle nasjonale laksefjorder bør være oppdrettsfrie slik Villaksutvalget foreslo. Dette vil imidlertid få konsekvenser for et betydelig antall oppdrettsbedrifter og lokalsamfunn. For de mindre fjordene vil det også vanskelig kunne hevdes at utflytting av oppdrettsanlegg vil ha vesentlige positive konsekvenser for villaksen. Det vises for øvrig til kapittel 6.3, der det er foreslått endringer i beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder.

Departementet vil også vise til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må sees i sammenheng med en rekke andre virkemidler for å beskytte de ville laksebestandene. Det har hele tiden vært lagt til grunn at ordningen skal suppleres med andre tiltak, herunder spesifikke tiltak mot rømming og lakselus.

Villaksforvaltningen i vassdrag og fjorder som ikke omfattes av ordningen

Flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for villaksen i vassdrag med fjordområder der det er etablert midlertidige sikringssoner for laksefisk. Disse sonene er forutsatt opphevet i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen, og det utrykkes derfor bekymring for økt påvirkning fra fiskeoppdrett. Enkelte høringsinstanser har også uttrykt bekymring for villaksen i vassdrag og viktige fjordområder som ikke er utredet, og som derfor heller ikke er kandidater til ordningen.

Departementet viser i denne sammenheng til at Fiskerimyndighetene er i ferd med å styrke regelverket for oppdrettsnæringen og innføre bedre forvaltningsverktøy og en mer risikobasert og målrettet kontrollinnsats. Dette skal på generell basis sikre at den videre utviklingen av oppdrettsnæringen ikke skal medføre økt risiko, heller ikke for villaksen, og vil også gjelde i de fjordene som ikke opprettes som nasjonale laksefjorder, men som også er viktige for villaksen.

Hensynet til fremtidig oppdrettsvirksomhet og næringsutvikling mv

Mange høringsinstanser argumenterer mot at enkeltvassdrag og tilhørende fjordområder skal opprettes som nasjonale laksevassdrag og laksefjorder av hensyn til fremtidig oppdrettsvirksomhet og næringsutvikling. Enkelte er også opptatt av begrensninger i muligheten for fremtidige næringsaktiviteter i nasjonale laksevassdrag.

Departementet vil bemerke at hensynet til villaksen veier tungt, og at dette i noen tilfeller må få konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Det vises ellers til kapittel 8, der det fremgår at konsekvensene av ferdigstillingen ikke anses som vesentlige.

Om effekten av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Flere høringsinstanser er i tvil om ordningen vil bidra til et mer effektivt vern av villaksen og mener at mer direkte og målrettede tiltak mot trusselfaktorene vil være mer effektive. Enkelte, blant annet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), er også prinsipielt imot ordningen og karakteriserer denne som et passivt arealvern.

Departementet er innforstått med at kunnskapen om hvordan ulike aktiviteter og inngrep påvirker de ville laksebestandene ikke er fullt ut kartlagt. Det er imidlertid bred faglig enighet om at rømt oppdrettslaks og lakselus utgjør alvorlige trusler mot laksebestandene. Departementet vil også vise til at de midlertidige sikringssonene for laksefisk har klare likhetstrekk med nasjonale laksefjorder. Denne ordningen er evaluert, og det ble konkludert med at store sikringssoner med begrenset eller ingen oppdrettsvirksomhet har størst effekt.

Departementet vil også bemerke at det er bred faglig enighet om at risikoen for smitteoverføring fra oppdrettslaks til villaks er langt mindre i områder med liten oppdrettsaktivitet enn i oppdrettsintensive områder. Det kan fastslås med sikkerhet at graden av oppdrettsaktivitet har betydning for mengden av rømt oppdrettslaks i elvene og forekomst av lakselus på vill fisk. Både forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene og forekomsten av lakselus på villfisk øker med økende tetthet av oppdrettsanlegg. Oppdrett som drives nært lakseelvene og laksens vandringsruter øker disse problemene. Begrensning av oppdrettsvirksomhet av laks og regnbueørret i et fjordområde vil derfor redusere sannsynligheten for innslag av rømt oppdrettsfisk og lakselus.

Departementet vil presisere at beskyttelsesregimet i laksefjordene ikke er tilstrekkelig til å sikre de aktuelle laksebestandene mot rømt oppdrettsfisk og påvirkning fra lakselus. Disse påvirkningene må hovedsak reduseres gjennom generelle tiltak overfor næringen som helhet.

Utredning av konsekvenser

I sin uttalelse til DNs utredning viser Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening til at konsekvensene av ordningen etter deres mening ikke var utredet før den ble opprettet, og ba om at det ble gjennomført en utførlig konsekvensutredning i forbindelse med ferdigstillingen. Det ble bedt om at utredningen belyste konsekvenser for næringsutvikling og lokalsamfunn i alle de områdene som er utredet.

Dette spørsmålet ble også kommentert i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Departementet viste da til utredningsinstruksen, som er en generell intern instruks til forvaltningen om å vurdere de økonomiske, administrative og andre konsekvenser av blant annet saker som skal legges fram for Stortinget. Det ble presisert at dette ikke må forveksles med de lovpålagte og mer omfattende konsekvensutredningskrav som følger av plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Departementet kunne ikke se at bestemmelsene i utredningsinstruksen ikke var fulgt, og viste til at det var foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene basert på foreliggende informasjon. Det ble også vist til at saken var på høring for å få kunnskap om de lokale konsekvensene, og at alle høringsuttalelsene var vurdert og lagt til grunn for utformingen av departementets forslag. Denne fremgangsmåten er også lagt til grunn for arbeidet med å ferdigstille ordningen.

5.4.3 Merknader til det enkelte vassdrag og fjordområde

Om utvalget av nye nasjonale laksevassdrag

Mange høringsinstanser har konkrete og grunngitte synspunkter knyttet til enkeltvassdrag og enkeltfjorder, og til spørsmålet om disse bør være med eller ikke. Det foreligger også mange konkrete forslag til geografiske avgrensinger av fjordområdene. Mange har også synspunkter på helheten i det utvalget av laksevassdrag som bør inngå i ordningen.

Departementet konstaterer i denne forbindelse at en rekke av høringsinstansene er enige i at de vassdragene som Direktoratet for naturforvaltning har vurdert som spesielt viktige, det vil si bestandene i Bjerkreimselva, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen og Vefsna, bør tas med i ordningen. Anbefalingene fra viktige fagmyndigheter som Fiskeridirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har også store likhetstrekk med det utvalget av nye nasjonale laksevassdrag som foreslås i denne proposisjonen.

Under høringen i 2004 gikk mange høringsinstanser imot at Vefsna skulle tas inn i ordningen. I den forbindelse ble det vist til pilotprosjektet «Muligheter Helgeland», og anbefalt at det ikke ble tatt stilling til Vefsna som eventuelt nasjonalt laksevassdrag før dette prosjektet var avsluttet. I Soria Moria-erklæringen er det imidlertid varslet at Regjeringen vil foreslå at Vefsna tas inn i Verneplan for vassdrag.

Enkelte høringsinstanser, herunder Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver og Norges Grunneigar og Sjølaksefiskarlag, mener at enkelte vassdrag som ikke er utredet bør opprettes som nasjonale laksevassdrag. Det er blant utrykt forundring over at Åelva/Gjengedalselva og Espedalselva ikke er utredet.

Departementet vil bemerke at Åelva/Gjengedalselva, som var blant de 24 kandidatene som var nevnt i St.prp. nr. 79 (2001-2002), ikke er utredet som følge av at Stortinget fastsatte grensen for den nasjonale laksefjorden i Nordfjord lenger inn i fjorden enn det som var foreslått. Hvis Åelva/Gjengedalselva skulle inkluderes måtte denne laksefjorden utvides. Departementet har imidlertid ansett grensen som endelig vedtatt og vassdraget er derfor ikke utredet.

Den nasjonale verdien av Espedalselva ble vurdert som mindre betydelig enn de vassdragene som er utredet som kandidater til ferdigstillingen av ordningen. I tillegg ble omfanget av de vassdragene som er utredet vurdert som tilstrekkelig stort.

Kriterier for valg av vassdrag til ordningen

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved om vassdrag der den opprinnelige bestanden er utryddet, som for eksempel Tovdalselva og Mandalselva, bør inkluderes. Det er også stilt spørsmål ved enkelte andre vassdrag som har usikkert potensial for gjenoppbygging. Disse problemstillingene er nærmere omtalt i kapittel 7.

Valg og avgrensning av nye nasjonale laksefjorder

Departementet har merket seg at det største konfliktpotensialet i forbindelse med ferdigstillingen er knyttet til laksefjordene. Her reflekterer høringsuttalelsene motsetningene mellom oppdretts- og villaksinteresser. Mange høringsinstanser mener også at laksefjordene bør være mindre enn det området som er utredet.

Departementet vil vise til at valget av nye laksefjorder i hovedsak er en følge av valget av nye laksebestander. Den nærmere avgrensningen av fjordene er basert på en kombinasjon av kriteriene for avgrensning av fjordområdene og en avveining av forholdet til fiskeoppdrett. Disse problemstillingene er nærmere omtalt i kapittel 7.

6 Beskyttelsesregime for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig beskyttelse. Regimene åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for de laksebestandene som skal beskyttes. Regimene bygger derfor på den grunnleggende forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.

Beskyttelsesregimet for de nasjonale laksevassdragene har fungert godt, og det er ikke foretatt regelendringer eller gjort erfaringer med vassdragsmyndighetenes praktisering som tilsier at dette regimet bør endres i særlig grad. Beskrivelsen av beskyttelsesregimet for de nasjonale laksevassdragene nedenfor tilsvarer derfor i all hovedsak fremstillingen av dette regimet i St.prp. nr. 79 (2001-2002). Det er imidlertid presisert hvordan regimet skal forstås med hensyn til eksisterende tiltak og foretatt visse tekniske justeringer i tabelloversikten.

Det er behov for visse endringer i beskyttelsesregimet for de nasjonale laksefjordene, dels som følge av endringer i reguleringene av akvakulturnæringene siden laksefjordene ble opprettet og dels som følge av erfaringer med det nåværende regimet. I tillegg foreslås det at den vedtatte laksefjorden Tanafjorden skal være fri for oppdrett med laksefisk.

6.1 Beskyttelsesregime for nasjonale laksevassdrag

Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak som kan være til nevneverdig skade for laksen. I noen av vassdragene er imidlertid forholdene for villaksen ikke optimale som følge av eksisterende tiltak, for eksempel vassdragsreguleringer. Tiltak for å redusere slike negative påvirkninger må skje som del av den nasjonale planen for restaurering av laksens leveområder og i forbindelse med revisjon og fornyelse av vassdragskonsesjoner, jf. kapittel 3.7.2.

De nasjonale laksevassdragene er svært ulike, og effekten av et tiltak vil variere fra vassdrag til vassdrag. For å unngå unødige restriksjoner legges det derfor opp til en fleksibel forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak vil avgjøre hvordan den enkelte sak skal behandles. Summen av endringer av ulike vassdragstiltak skal imidlertid over tid ikke medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.

I tabell 6.1 er det gitt en oversikt over alle viktige inngrep og aktiviteter som kan skade produksjonen eller overlevelsen av laks i vassdragene. Tabellen viser også når de enkelte tiltakene ikke vil være tillatt og når de kan vurderes gjennomført. Formålet med tiltaket og ansvarlig myndighet fremgår også.

Retningslinjene i tabell 6.1 skal gjelde for selve vannstrengen og for de deler av nedbørsfeltet der de aktuelle tiltakene kan ha innvirkning på laksebestanden.

Dagens regelverk gir i stor grad hjemmel til å forvalte vassdragene i samsvar med det beskyttelsesregimet som fremgår av tabellen. Dette gjelder særlig de vassdrag eller vassdragsavsnitt som er vernet mot kraftutbygging. I vassdrag som ikke er vernet vil imidlertid forvaltningsregimet innebære noe større restriksjoner enn det som følger av dagens regelverk.

Det angitte beskyttelsesregimet vil være retningsgivende for den fremtidige forvaltningen av nasjonale laksevassdrag, og vil bli lagt til grunn for forskriftsendringer og nye retningslinjer for praktisering av regelverket.

Biotopforbedrende tiltak kan i noen tilfeller grense opp mot retningslinjene i tabell 6.1. Retningslinjene skal imidlertid ikke gjelde for tiltak der formålet er å fremme laksebestandene. Slike tiltak skal vurderes på vanlig måte i henhold til bestemmelsene i lakse- og innlandsfiskloven og vannressursloven.

I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å iverksette tiltak i et nasjonalt laksevassdrag for å hindre skade på liv, viktig infrastruktur og eiendom av særlig betydning. Slike tiltak må gå foran hensynet til villaksen, men skal så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. Avveiningene mellom disse hensynene må vurderes av vassdragsmyndighetene i samråd med miljøvernmyndighetene.

6.2 Endringer i beskyttelsesregime for nasjonale laksefjorder

Departementet vil her først redegjøre for de foreslåtte endringene i beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og deretter presentere forslaget til nytt regime (kapittel 6.3). De foreslåtte endringene innebærer i all hovedsak en tilpasning til regelverk og praksis som er endret siden Stortinget opprettet de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Forslag om tilbaketrekking av tillatelsene til å drive matfiskoppdrett med laksefisk i Tanafjorden er presentert i kapittel 6.4.

Behovet for endringer i beskyttelsesregimet for laksefjordene har blitt avdekket som del av det avsluttende arbeidet med proposisjonen. Endringsforslagene har derfor ikke vært på alminnelig høring. Det har imidlertid vært kontakt med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening om saken.

6.2.1 Nærmere om behovet for endringer

Etter at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble etablert, er det foretatt endringer i reguleringene av oppdrettsnæringen og iverksatt nye tiltak for å forebygge rømming av oppdrettsfisk og redusere problemer knyttet til lakselus. I tillegg har det vist seg at deler av det vedtatte beskyttelsesregimet har vært vanskelig å praktisere for fiskerimyndighetene da det generelle regelverket har vært i stadig endring. Det er derfor behov for å oppdatere beskyttelsesregimet for laksefjordene slik at det blir tilpasset de generelle reguleringene av oppdrettsnæringen, samtidig som det sikrer villaksen en særlig beskyttelse. Forslaget til oppdatering omfatter både nye tiltak og konkretiserer eksisterende tiltak. Beskyttelsesregimet legger føringer for oppdrettsvirsomheten innenfor fjordene, samtidig som det gir fleksibilitet med sikte på mulighet for fremtidig utvikling. I tillegg er det presisert hvordan bestemmelsen om forurensning skal forstås og praktiseres.

Beskyttelsesregimet i laksefjordene er ikke tilstrekkelig til å sikre de aktuelle laksebestandene mot rømt oppdrettsfisk og påvirkning fra lakselus. Disse påvirkningene må i all hovedsak reduseres gjennom tiltak overfor næringen som helhet. Regimet skal likevel sikre at det blir gjennomført ytterligere tiltak for de laksebestandene som inngår i ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Etter at de første laksefjordene ble etablert, er det innført generelle endringer i reguleringene i oppdrettsnæringen som også har betydning for situasjonen inne i fjordene. De viktigste er innføring av nye tekniske krav til oppdrettsanleggene (NYTEK), internkontroll (IK-akvakultur) og strengere generelle krav til helsekontroll, jf. nærmere omtale i kapittel 3.5.

Det foreslåtte beskyttelsesregimet skal nedfelles i forskrifter. Det vil bli lagt opp til overgangsordninger slik at de berørte selskapene får mulighet til å innrette seg etter de nye bestemmelsene der disse medfører endringer som krever tid for omstilling.

6.2.2 Forslag til justeringer i beskyttelses­regimet

Matfisk,- FoU- og stamfiskanlegg for laksefisk

Det legges opp til generelt strengere krav til rømmingssikring og strengere kontroll av lakselus og annen sykdom.

For å redusere risikoen for rømming ved flytting og behandling av fisk, foreslås det at det kun skal være tillatt å transportere levende fisk inn i sonen i forbindelse med smoltutsett. Det foreslås videre et forbud mot sleping av merder med anadrom fisk både innenfor og over grensen til laksefjordene. Tiltaket tar sikte på å forebygge skade på anlegg og nøter med rømming som følge.

Det er eksempler på at det legges opp til driftsmåter i laksefjordene som forutsetter uforholdsmessig store utsett av fisk som må flyttes eller splittes til andre lokaliteter underveis i produksjonen for å unngå konflikt med tillatelsene på lokalitetene eller regelverket i laksefjordene. Dette øker risikoen for store rømminger, og det foreslås derfor at det ikke skal være anledning til å sette ut et større antall fisk på noen lokalitet innenfor en nasjonal laksefjord, enn det som normalt kan føres frem til slakting.

Oppdrettsvirksomheten i laksefjordene må følges opp for å sikre at driften er forsvarlig med hensyn til fiskehelse og rømmingsforebygging. Det foreslås derfor at eksisterende anlegg skal inspiseres og kontrolleres av offentlige myndigheter mht. rømmingssikkerhet og fiskehelse minst en gang årlig. Dette kommer i tillegg til allerede innførte strengere krav til helsekontroll.

Det er ikke innført spesielle tekniske krav for å sikre mot rømminger fra landbaserte anlegg. Det foreslås derfor et dokumentasjonskrav som sikrer at alle landbaserte anlegg innenfor laksefjorder er rømmingssikre, og at avløpssystemet fra slike anlegg skal ha tilfredsstillende og dobbelt sikring mot rømming. Anlegg skal i tillegg være utformet slik at hensynet til å hindre rømming er ivaretatt gjennom anleggets konstruksjon.

Søknad om tilleggslokalitet kan kun innvilges når hensikten er å oppnå årsklasseskille og/eller brakklegging. Det foreslås at slik tillatelse bare skal gis for lokaliteter som ligger minst 30 km fra munningen av et nasjonalt laksevassdrag. Unntak kan gjøres dersom risikoen for villaksen er minimal ved nærmere lokalisering.

Ved enhver ny lokalisering innenfor en laksefjord skal risikoen for villaksen vurderes som minimal. Søknad om økt produksjonskapasitet på en etablert lokalitet kan bare innvilges dersom rømmingsrisikoen reduseres.

Ordningen med forkvoter er nå avviklet og erstattet med såkalt maksimal tillatt biomasse (MTB). Det er derfor nødvendig å oppdatere beskyttelsesregimet i samsvar med dette.

Produksjonsvekst som følge av endrede nasjonale rammebetingelser skal fortsatt være tillatt. Overføring av kapasitet fra en akvakulturtillatelse utenfor en laksefjord vil ikke være tillatt. Dersom et selskap har et felles tak for biomasse, vil det ikke være tillatt å overføre deler av denne kapasiteten til anlegg inne i laksefjordene. Økt produksjon skal ikke medføre økt risiko for villaksen, verken på den enkelte lokalitet eller innenfor en laksefjord.

Klekkerier og settefiskanlegg for laksefisk

Det legges opp til generelt strengere krav til rømmingssikring, avløpsbehandling og kontroll av sykdom.

For å redusere smittefaren foreslås det at klekkerier og settefiskanlegg primært skal drives med utgangspunkt i desinfisert rogn. Inntak av levende yngel i anlegget skal som hovedregel ikke tillates. Mattilsynet kan godkjenne inntak av yngel under særskilte vilkår.

Avløp fra klekkerier og settefiskanlegg skal føres til sjø med en minsteavstand på fem km fra avløpets utslippspunkt til munningen av et nasjonalt laksevassdrag.

Analyser av skjellprøver tatt av gjenfanget rømt oppdrettslaks tyder på at det er stor andel som rømmer på smoltstadiet. Det foreslås derfor primært dobbelt sikring av avløp for å redusere risikoen for rømming. Annen likeverdig rømmingssikring skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle.

Kultiveringsanlegg

Det legges opp til generelt strengere krav til rømmingssikring, avløpsbehandling og kontroll av sykdom.

Ved utsetting av kultiveringsfisk i eller ved et nasjonalt laksevassdrag, foreslås det at fisken skal være fra anlegg innenfor samme nedbørsfelt. Dette settes som vilkår ved godkjenning av nye anlegg, og det gjennomføres kontroll med at allerede gitte godkjenninger oppfyller vilkåret.

Ved etablering av nye kultiveringsanlegg, foreslås det at avløp skal føres til sjø og at minsteavstanden fra avløpets utslippspunkt til munningen av et nasjonalt laksevassdrag skal være minimum fem km.

Dersom eksisterende anlegg ikke har mulighet for avløp til sjø, kan det aksepteres rensing i henhold til forskrift av 20. februar 1997 nr. 192 Om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet, eller tilsvarende sikring ved infiltrasjon til grunn.

Slakterier og tilvirkningsanlegg for laksefisk

Det legges opp til generelt strengere krav til rømmingssikring, avløpsbehandling og kontroll av sykdom.

For å redusere risikoen for rømming og sykdomsspredning, foreslås at det ikke gis nye tillatelser til bruk eller utvidelse av slaktemerder for virksomheter som slakter eller tilvirker laksefisk. I tillegg foreslås det en maksimal oppholdstid på seks døgn for fisk i slaktemerd. Det skal videre stilles krav om gjennomføring av helsekontroll ved enhver forøket dødelighet eller mistanke om sykdom.

Det foreslås et spesifikt forbud mot sleping av slaktemerder med anadrom fisk både innenfor og over grensen til laksefjordene. Hensikten er å forebygge skade på anlegg og nøter.

Det foreslås at eksisterende slakterier ikke skal kunne flyttes innenfor laksefjordene med mindre dette medfører vesentlig redusert smitterisiko. Det tillates heller ikke økning i slaktevolum med mindre den samlede risikoen for villaksen blir redusert. Størrelsesbegrensningen for årlig tillatt slaktevolum må fastsettes i hvert enkelt tilfelle.

Slakterier og tilvirkningsanlegg for marin fisk

Også for slike anlegg foreslås at det stilles krav om maksimal oppholdstid på seks døgn i slaktemerd og gjennomføring av helsekontroll ved enhver forøket dødelighet eller mistanke om sykdom.

Fou-anlegg med smitteforsøk

Det vil være tillatt å drive smitteforsøk i eksisterende landbaserte anlegg som har slike forsøk som spesifikt formål. Slik virksomhet må imidlertid pålegges strenge restriksjoner, og det foreslås derfor at det innføres krav om dobbelt rømmings­sikring av avløp og dobbelt smittehygienisk sikring fra slike anlegg.

Virksomhet med risiko for alvorlig forurensning.

I beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder er det lagt til grunn at virksomhet med risiko for alvorlig forurensning ikke skal være tillatt. Departementet har i ettertid sett behov for å presisere hvordan bestemmelsene skal forstås, se nærmere under kapittel 6.3.

Miljøvernmyndighetene vurderer risiko og risikoreduserende tiltak særskilt grundig i behandlingen av enkeltsaker som berører laksefjorder. For eksempel har det ved vurderingen av tillatelse til omlasting av gasskondensat i Bøkfjorden utenfor Neidenelva vært stilt krav om særskilte risikoreduserende tiltak og satt tidsbegrensninger i aktiviteten ut fra hensynet til villaksen.

6.3 Beskyttelsesregime nasjonale ­laksefjorder

Akvakultur

Forslaget til nytt beskyttelsesregime for nasjonale laksefjorder fremgår av tabell 6.2.

I de nasjonale laksefjordene skal summen av endringer i akvakulturvirksomheten i fjordene ikke medføre økt, men snarere redusert risiko for de laksebestandene som skal ivaretas. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er ikke tillatt.

I laksefjordene er det ikke tillatt å etablere nye konsesjoner for matfiskoppdrett med laksefisk eller nye konsesjoner for FoU/stamfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomhet må oppfylle strengere krav til sikring mot rømminger og sykdomsspredning. Tilleggslokaliteter for eksisterende konsesjoner kan tillates på visse vilkår dersom dette er nødvendig for å få til årsklasseskille og brakklegging. Ellers skal det ikke tildeles nye tillatelser. Økt produksjonskapasitet på eksisterende lokaliteter skal ikke medføre økt risiko for villaksen.

Det er ikke er tillatt å etablere nye slakterier og tilvirkningsanlegg for laksefisk i laksefjordene. Eksisterende virksomhet skal pålegges strengere krav med sikte på å redusere risikoen for rømming og sykdomsspredning.

Produksjonsvekst som følge av endrede nasjonale rammebetingelser er tillatt. Dette gjelder også for stamfiskanlegg. Økt produksjon må ikke føre til økt risiko for villaksen.

Innenfor laksefjordene vil det bli lagt opp til styrking av fiskerimyndighetenes generelle kontrollvirksomhet.

Ved gjentatte alvorlige sykdomsutbrudd kan det være aktuelt å flytte anlegg ut fra de viktigste laksefjordene dersom sanering ikke er tilstrekkelig.

Beskyttelsesregimet legger føringer for oppdrettsvirksomheten innenfor fjordene, samtidig som det gir fleksibilitet med sikte på mulighet for fremtidig utvikling.

Virksomhet med risiko for alvorlig forurensning

Bestemmelsen om forurensning innebærer at laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. Ikke-akutte, operasjonelle driftsutslipp reguleres på vanlig måte etter forurensningsloven.

Spørsmålet om en virksomhet kan sies å utgjøre en uakseptabel forurensingsrisiko for villaksen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Vurderingen vil ta utgangspunkt i formaliserte miljørisikoanalyser, der særlig sannsynligheten for utslipp (utslippsfrekvens), utslippets omfang og konsekvensene for villaksen (tilstedeværelse, eksponering, skadeomfang og restitusjonstid) vil stå sentralt. Det må også tas hensyn til manglende kunnskap, for eksempel om langsiktige konsekvenser av et utslipp for villaksen. Føre-var-prinsippet skal derfor legges til grunn ved manglende kunnskap. Miljøvernmyndighetene fastsetter nærmere krav til innholdet i og omfanget av risikoanalysene.

Resultatene fra miljørisikoanalysene kan tilsi at en aktivitet anses å innebære så liten sannsynlighet for utslipp at den må kunne aksepteres. Tilsvarende vil det kunne klarlegges at eventuelle uhellsutslipp bare vil ha mindre konsekvenser for villaksen. I andre saker vil det være klart at virksomheten har en høy sannsynlighet for utslipp og/eller at eventuelle utslipp kan få alvorlige konsekvenser.

I de fleste tilfeller må det også foretas en helhetsvurdering der det vurderes om risikoreduserende tiltak kan gjøre virksomheten akseptabel.

Det antas at alminnelig skipstrafikk ikke medfører en uakseptabel risiko for alvorlig forurensning i laksefjorder.

6.4 Laksefiskoppdrett i Tanafjorden

Tanavassdraget anses som verdens viktigste vassdrag for atlantisk villaks, og er i tillegg en ressurs Norge deler med Finland. Villaksen her bør derfor sikres best mulig mot all risiko for negativ påvirkning. Både hensynet til villaksen og Norges omdømme som villaks- og oppdrettsnasjon tilsier at Tanafjorden blir fri for matfiskoppdrett med laksefisk.

Det har nå ikke vært drevet oppdrett på de fem lokalitetene i fjorden siden desember 2004, og utstyret på lokalitetene er i stor grad ryddet vekk. Det er likevel aktuelt å vurdere kompensasjon for dekning av eventuelle flytteutgifter i tråd med kompensasjonsordningen for flytting av oppdrettsanlegg ut av nasjonale laksefjorder, jf. kapittel 4.3 og 8.3.3.

6.5 Frivillig flytting av oppdretts­anlegg

I laksefjorder der eksisterende oppdrett med laksefisk tillates videreført, kan det være aktuelt med frivillige avtaler om utflytting av oppdrettsanlegg. Slike eventuelle avtaler og spørsmålet om tilhørende kompensasjon må vurderes i det enkelte tilfelle.

7 Forslag til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Departementet foreslår at det opprettes 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye laksefjorder. 7 av vassdragene munner ut i en etablert laksefjord, og det foreslås derfor 8 nye nasjonale laksefjorder i tilknytning til de andre vassdragene. 12 av de 16 vassdragene som er anbefalt av Direktoratet for naturforvaltning (DN), herunder 6 vassdrag som DN anser som spesielt viktige, er inkludert. 11 av vassdragene er forankret i forslaget fra Villaksutvalget (NOU 1999: 9).

Departementets forslag innebærer at det i alt vil bli opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. 46 av de 50 vassdragene som opprinnelig ble foreslått av Villaksutvalget er inkludert, samtidig som seks andre vassdrag er tatt inn i stedet for de fire som ikke er fulgt opp fra utvalget.

Forslaget er basert på de faglige kriteriene for valg av bestander til ordningen, faktagrunnlaget i DNs utredning, høringsinstansenes merknader til denne utredningen, DNs tilrådning og en helhetlig avveining av forholdet til andre samfunnsinteresser.

Kapittel 7.1 omhandler føringene for ferdigstillingen av ordningen.

I kapittel 7.2 er det redegjort for tilrådningen fra Direktoratet for naturforvaltning.

Forslag til nye nasjonale laksevassdrag og nye nasjonale laksefjorder er presentert i kapittel 7.3 og 7.4 .

Oversiktskart og gjennomføringen av ordningen fremgår henholdsvis om kapittel7.5 og 7.6 .

Vassdragene og fjordområdene er også omtalt i kapittel 5 og nærmere beskrevet i vedlegg 1 . Det vises også til DNs utredning som følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

7.1 Føringer for ferdigstilling av ­ordningen

Helhetlig tilnærming

Ved utformingen av forslaget til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er det lagt vekt på å få med de laksebestandene som er av størst nasjonal verdi. Valget av laksevassdrag har derfor i utgangspunktet vært bestemmende for valget av laksefjorder. Behovet for en helhetlig totalløsning har imidlertid medført at hensynet til oppdrettsinteressene har hatt betydning for utvalget av laksevassdrag.

Aktuelle kandidater

Departementet mener at det ikke er aktuelt å foreslå vassdrag og fjordområder som ikke er utredet og som dermed ikke har vært på høring. De nye kandidatene til ordningen skal derfor velges ut blant de 27 vassdragene og 19 fjordområdene som er utredet av Direktoratet for naturforvaltning.

23 av de 24 vassdragene som ble identifisert som særlige aktuelle kandidater i St.prp. nr. 79 (2001-2002) inngår i direktoratets utredning, mens ett, Åelva/Gjengedal , utgikk som følge av at Stortinget fastsatte grensen for den nasjonale laksefjorden Nordfjord lenger inn i fjorden enn det som var foreslått. Dersom Åelva/Gjengedalselva skulle inkluderes måtte denne laksefjorden utvides. Departementet mener imidlertid at denne fjordgrensen må anses som endelig vedtatt, og vassdraget er derfor ikke utredet.

DN har i tillegg utredet fire vassdrag som ikke var nevnt i St.prp. nr. 79 (2001-2002): Tovdalselva, Mandalselva, Årdalselva og Sausvassdraget. Grunnen er at også disse vassdragene tilfredsstiller ett eller flere av kriteriene for valg av laksebestander til ordningen.

Sju av de vassdragene som er utredet munner ut i en vedtatt laksefjord, og to munner ut i samme fjordsystem. Som følge av dette er det utredet 19 nye fjordområder.

Ordningens totale omfang

Hovedintensjonen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi så mye som mulig av den norske villaksressursen særlig beskyttelse innenfor rammen av et begrenset antall laksebestander. Det er videre lagt til grunn at ordningen skal omfatte om lag 50 laksevassdrag med tilhørende fjordområder, jf. St.prp. nr. 79 (2001-2002). Intensjonen har vært at disse vassdragene skal omfatte om lag tre fjerdedeler av den samlede villaksressursen.

Kriterier for valg av bestander til ordningen

De faglige kriteriene for valg av laksebestander til ordningen skal også legges til grunn for ferdigstillingen. Disse er:

1. Tallrike laksebestander med høy produktivitet.

2. Bestander med stort potensial for høy produktivitet.

3. Storlaksstammer.

4. Bestander med særskilt genetisk karakter.

Flere av vassdragene i departementets forslag er tatt med som følge av at ett av kriteriene er tillagt særlig vekt. Dette gjelder spesielt tallrike bestander med høy produksjon eller med stort potensial for høy produksjon.

Geografisk fordeling

I St.prp. nr. 79 (2001-2002) ble det forutsatt at det endelige utvalget av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal ha en god geografisk fordeling. Nordland og Hordaland er så langt svakt representert, og det er ingen vassdrag fra Sørlandet. Dette har hatt betydning for departementets forslag.

Valg og avgrensning av nye laksefjorder

Evalueringen av de midlertidige sikringssonene for laksefisk og annen oppdatert kunnskap om forholdet mellom oppdrett av laksefisk og ville laksebestander, tilsier at store laksefjorder vil ha best effekt. Det er derfor lagt vekt på å få etablert flest mulig laksefjorder av en viss størrelse, samtidig som hensynet til oppdrettsnæringen blir ivaretatt.

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning

Direktoratet for naturforvaltnings forslag til 16 nye nasjonale laksevassdrag og 10 nye laksefjorder er basert på en faglig vurdering av laksebestandenes nasjonale verdi og hensynet til geografisk fordeling. Departementet har derfor foretatt en særlig grundig vurdering av disse kandidatene.

7.2 Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning

Direktoratet har presisert at alle de 27 vassdragene som er utredet tilfredsstiller ett eller flere av kriteriene for status som nasjonalt laksevassdrag. Samtidig vises det til at det er relativt store forskjeller med hensyn til laksebestandenes størrelse, produktivitet og produksjonspotensial.

Med utgangspunkt i en totalvurdering av vassdragene og de kriteriene som er lagt til grunn har DN anbefalt 16 nye vassdrag. Direktoratet mener at laksebestandene i Bjerkreimselva, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen og Vefsna er særlig viktige.

Direktoratet viser til at en del høringsinstanser argumenterer mot at Mandalselva skal inngå i ordningen fordi den opprinnelige laksebestanden er utryddet. DN mener imidlertid at også reetablerte bestander bør kunne inngå der og fremhever at Mandalselva har potensial for å bli en av Sør-Norges beste lakseelver.

Etter direktoratets vurdering bør alle de foreslåtte nasjonale laksefjordene etableres med de grensene som er foreslått i høringsnotatet. I begrunnelsen er det vist til undersøkelser om effekten av midlertidige sikringssoner for laksefisk som viser at størrelsen på sonene har hatt stor betydning for effekten.

Direktoratets tilrådning fremgår av tabell 7.1. Vassdrag som direktoratet anser som spesielt viktige er uthevet.

7.3 Forslag til nye nasjonale lakse­vassdrag

7.3.1 Oversikt over forslaget

Med utgangspunkt i føringene som er beskrevet i kapittel 7.1, forslår departementet at det opprettes 15 nye nasjonale laksevassdrag, jf. tabell 7.2 nedenfor. De seks vassdragene som er særlig prioritert fra direktoratets side og ytterligere seks vassdrag i direktoratets anbefaling er inkludert.

Fire av de seksten vassdragene som direktoratet har anbefalt er ikke med i departementets forslag: Bondalselva og Strandaelva i Møre og Romsdal, Saltdalselva i Nordland og Laukhelle-Lakselv i Troms. Alle disse er gode kandidater til ordningen, men er holdt utenfor av hensyn til de samlede konsekvensene for oppdrettsnæringen. I stedet for disse fire vassdragene foreslår departementet at tre andre vassdrag tas med i ordningen: Nærøydalselva i Sogn og Fjordane, Nidelva i Sør-Trøndelag og Kongsfjordelva i Finnmark. Nærøydalselva har en vesentlig andel storlaks og et betydelig uutnyttet potensial for lakseproduksjon. Nidelva er et av landets beste laksevassdrag med hensyn til avkastning pr. km lakseførende strekning. Bestanden har også et stort innslag av storvokst laks. Kongsfjordelva er et svært produktivt laksevassdrag med en tallrik bestand dominert av smålaks.

De åtte resterende vassdragene, Tovdalselva, Årdalselva, Vikedalselva, Eidfjordvassdraget, Eira, Åbjøra, Sausvassdraget og Skibotnelva er prioritert lavere enn de som er foreslått tatt inn i ordningen.

7.3.2 Det enkelte nasjonale laksevassdrag

Tallrike bestander med høy produksjon

Tallrike bestander med høy produksjon er særlig prioritert. I et slikt perspektiv er Bjerkreimselva , Orkla , Verdalselva og Namsen i en særstilling blant de nye kandidatene til ordningen, slik også DN og en rekke av høringsinstansene har påpekt. I tillegg har Bjerkreimselva betydelig potensial for økt produksjon, og både Orkla, Verdalselva og Namsen er utpregede storlakselver. Bestanden i Namsen er særlig tallrik og ovenfor lakseførende strekning finnes det en unik forekomst av en ferskvannslevende laksebestand (den såkalte Namsblanken).

Bjerkreimselva og Verdalselva er vernet i sin helhet og forholdet til vannkraftinteressen er dermed avklart. Orkla og Namsen antas ikke å være i konflikt med vannkraftinteressene, da det ikke er realistiske vannkraftprosjekter som vil være til skade for villaksen i disse vassdragene.

I tillegg til disse fire vassdragene har departementet foreslått ytterligere fem vassdrag som har tallrike laksebestander med høy produksjon: Mandalselva , Nausta , Nidelva , Beiarelva og Kongsfjordelva .

Mandalselva er i dag er en betydelig lakseelv med potensial for å bli en av de mest produserende lakseelvene i Sør-Norge. Den opprinnelige laksebestanden i elva er utryddet, og ny bestand er etablert ved hjelp av utsetting av laks fra et annet nærliggende vassdrag. Mandalselva er foreslått både av hensyn til produksjon og produksjonspotensial, og fordi vassdraget ligger i en landsdel som historisk sett har vært svært viktig for villaksen. Vassdraget antas ikke å ha realistiske vannkraftprosjekter som vil være i strid med hensynet til villaksen.

Nausta er det vassdraget i Sogn og Fjordane der det fiskes flest laks. Vassdraget inngår i sin helhet i Verneplan for vassdrag, og status som nasjonalt laksevassdrag vil derfor ikke være i konflikt med vannkraftinteressene.

Nidelva er et av landets beste laksevassdrag med hensyn til avkastning pr. km. Bestanden har et stort innslag av storvokst laks, og den bynære beliggenheten gjør vassdraget enestående i landssammenheng. Kartlagte vannkraftprosjekter i vassdraget antas ikke å berøre villaksen i særlig grad.

Beiarelva er et av 5-6 storlaksvassdrag i Nordland og har i dag en tallrik laksebestand. Det er et betydelig potensial for økt produksjon i vassdraget. Deler av Beiarelva inngår i Verneplan for vassdrag, og kartlagte vannkraftprosjekter antas enten å berøre laksen i liten grad eller å ha usikker virkning.

Kongsfjordelva er et svært produktivt laksevassdrag med en tallrik bestand som domineres av smålaks. Et mulig vannkraftprosjekt i vassdraget vil berøre laksebestanden i vassdraget i så stor grad at det ikke kan anses som realistisk.

Bestander med stort potensial for høy produksjon

Følgende vassdrag med stort potensial for høy lakseproduksjon er med i departementets forslag: Suldalslågen , Vosso , Nærøydalselva , Lærdalselva , Vefsna og Ranaelva .

Laksebestanden i Suldalslågen har betydelig potensial for høy produksjon og har opprinnelig et stort innslag av storlaks. Det er det eneste vassdraget med flersjøvinterlaks i Rogaland, og bestanden har også en spesiell genetisk karakter ved at laksen går opp og gyter senere enn normalt. Bestanden er i dag karakterisert som sårbar. Det er en rekke mulige vannkraftprosjekter i vassdraget med uklar virkning for villaksen. Status som nasjonalt laksevassdrag vil dermed kunne innebære begrensninger for ytterligere utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdraget.

Vosso har tidligere vært en av landets viktigste storlakselver med rekordhøy gjennomsnittsvekt på laksen. Vassdraget har et stort uutnyttet potensial for lakseproduksjon. De aktuelle vannprosjektene i vassdraget antas å ha liten betydning for den fremtidige lakseproduksjonen, og status som nasjonalt laksevassdrag forventes dermed ikke å få konsekvenser for vannkraftinteressene.

Nærøydalselva har en vesentlig andel storlaks og et betydelig uutnyttet potensial for lakseproduksjon. Deler av vassdraget er vernet mot kraftutbygging og kartlagte vannkraftprosjekter har liten aktualitet. Status som nasjonalt laksevassdrag antas derfor ikke å være i konflikt med vannkraftinteressene.

Lærdalselva er en typisk storlakselv med betydelig uutnyttet potensial for lakseproduksjon. Elva har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og behandling med sikte på å bli kvitt parasitten ble avsluttet våren 2006. Vassdraget antas ikke å ha realistiske vannkraftprosjekter som er i strid med hensynet til villaksen.

Vefsna var tidligere blant de ti beste laksevassdragene i landet og er blant de elvene i Norge som har størst potensial for produksjon av villaks. Laksebestanden i Vefsna er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris og det planlegges med sikte på å igangsette kjemisk behandling i løpet av 2007. Vefsna vil senere bli foreslått vernet mot kraftutbygging, jf. Soria Moria-erklæringen.

Ranaelva var et av 5-6 storlaksvassdrag i Nordland før det ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris . Vassdraget er nå rotenonbehandlet og har potensial for å bli et betydelig laksevassdrag. Bestanden tas vare på i genbank. Ett vannkraftprosjekt i vassdraget forventes å berøre villaksinteressene i stor grad dersom det blir gjennomført. Prosjektet anses imidlertid som lite realistisk, og status som nasjonalt laksevassdrag antas derfor ikke å ha konsekvenser for vannkraftinteressene.

Geografisk fordeling

Etablering av elvene Vefsna, Ranaelva og Beiarelva i Nordland som nasjonale laksevassdrag vil bidra vesentlig til å forbedre den geografiske fordelingen av de nasjonale laksevassdragene. Det samme gjelder Vosso i Hordaland og Mandalselva i Vest-Agder.

7.4 Forslag til nye nasjonale lakse­fjorder

Sju av de foreslåtte nye nasjonale laksevassdragene munner ut i en etablert laksefjord: Bjerkreimselva, Nærøydalselva, Lærdalselva, Orkla, Nidelva, Verdalselva og Namsen . Det er derfor nødvendig å etablere åtte nye nasjonale laksefjorder i tilknytning til de øvrige vassdragene. De foreslåtte laksefjordene er Lindesnes-Mannefjorden, Sandsfjorden, Fjordene ved Osterøy, Førdefjorden, Vefsnfjorden, Ranafjorden, Beiarfjorden og Kongsfjorden .

Følgende er lagt til grunn som utgangspunkt for avgrensningen av de nye nasjonale laksefjordene:

1. Størrelsen på de tidligere midlertidige sikringssonene der slike eksisterer utenfor de aktuelle vassdragene.

2. Evalueringsutvalgets forslag (1996) om opprettelse av tiltakssoner utenfor noen av de aktuelle vassdragene.

3. Muligheten for å få til en naturlig geografisk avgrensning ut fra fjordenes størrelse og utforming.

7.4.1 Oversikt over forslaget

Departementets forslag til nye laksefjorder fremgår av tabell 7.3, se også vedlegg 1. Alle laksefjordene tar utgangspunkt i en sikringssone for laksefisk. I ett av tilfellene, Kongsfjorden, foreslås det at grensen for laksefjorden settes lik grensen for eksisterende sikringssone. I de øvrige tilfellene er grensene for de foreslåtte laksefjordene utvidet i forhold til eksisterende sikringssoner.

Fem av de åtte nye fjordene foreslås avgrenset slik de er utredet og anbefalt av Direktoratet for naturforvaltning, mens tre har noe mindre omfang av hensyn til oppdrettsnæringen. Det foreslås ikke flytting av oppdrettsanlegg ut av de foreslåtte laksefjordene.

Ti eksisterende lokaliteter og mellom seks og åtte potensielle lokaliteter for oppdrett med laksefisk i sjø ligger innenfor de foreslåtte laksefjordene.

7.4.2 Den enkelte nasjonale laksefjord

Sjøområdet Lindesnes – Mannefjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Mandalselva. Laksefjorden er utvidet i forhold til eksisterende sikringssone, og har samme omfang som det området som er utredet og anbefalt av DN. Det er ingen oppdrettsaktiviteter i området som vil være i konflikt med statusen som nasjonal laksefjord, da denne delen av Skagerrak er lite egnet for oppdrett av laks og sjøørret.

Sandsfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Suldalslågen. Laksefjorden er noe utvidet i forhold til eksisterende sikringssone og har samme omfang som det området som er utredet og anbefalt av DN. Oppdrettsvirksomheten i området er begrenset, og det er i første rekke tre lokaliteter for matfiskoppdrett med laksefisk og en stamfisklokalitet som blir berørt av forslaget. Det er antatt et potensial på èn oppdrettslokalitet innenfor området. Stamfiskproduksjonen i Sandsfjorden skal sikres mulighet til nødvendig utvikling i tråd med endrede nasjonale rammebetingelser for stamfiskanlegg.

Sjøområdet Fjordene ved Osterøy foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Vosso. Laksefjorden er noe utvidet i forhold til den eksisterende sikringssonen for laksefisk, men en del mindre enn det utredete området som er anbefalt av DN. Det er ingen lokaliteter for matfiskoppdrett med laksefisk innenfor det foreslåtte området. Forslaget berører heller ingen nye potensielle lokaliteter for matfiskoppdrett med laksefisk.

Førdefjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Nausta. Laksefjorden er utvidet i forhold til den eksisterende sikringssonen for laksefisk, men mindre enn det utredete området som er anbefalt av DN. Forslaget berører i første rekke fem lokaliteter for matfisk-/stamfiskoppdrett med laksefisk. Det er anslått et potensial på èn ny lokalitet for matfiskoppdrett med laksefisk innenfor området.

Vefsnfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Vefsna. Laksefjorden er utvidet i forhold til sikringssonen for laksefisk i samsvar med DNs utredning og anbefaling. Det foregår ikke matfiskoppdrett med laksefisk i den foreslåtte laksefjorden, og kun en begrenset del av området er egnet for slikt oppdrett. Det er heller ikke anslått noe sannsynlig potensial for matfiskoppdrett med laksefisk innenfor området.

Ranafjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Ranaelva. Laksefjorden er noe utvidet i forhold til sikringssonen for laksefisk. Utvidelsen er i samsvar med DNs utredning og anbefaling. Det foregår ikke matfiskoppdrett med laksefisk i sjø i den foreslåtte laksefjorden, men det er et matfiskanlegg på land. Det er anslått et potensial på én til to nye lokaliteter for matfiskoppdrett med laksefisk like innenfor og like utenfor grensen for den nåværende sikringssonen.

Beiarfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Beiarelva. Laksefjorden er utvidet i forhold til sikringssonen for laksefisk. Forslaget er en del mindre enn det området som er utredet og anbefalt av DN og berører ingen lokaliteter for matfiskoppdrett med laksefisk. Det er heller ikke vurdert noe sannsynlig potensial for matfiskoppdrett med laksefisk innenfor området.

Kongsfjorden foreslås som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Kongsfjordelva. Lakse­fjorden er identisk med sikringssonen for laksefisk. Det er ingen oppdrettsvirksomhet i området, men anslått et potensial for matfiskproduksjon på tre-fire lokaliteter.

7.5 Oversiktskart

Figur 7.1 og 7.2 gir en samlet oversikt over de foreslåtte nasjonale laksevassdragene og laksefjordene i henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Oversikten viser også foreslåtte nasjonale laksevassdrag som munner ut i en vedtatt laksefjord.

7.6 Gjennomføring av ordningen

Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal nedfelles i forskrifter så snart ordningen er ferdigstilt. Departementet tar også sikte på at ordningen skal forankres i lakse- og innlandsfiskloven og vil komme tilbake til dette i forbindelse med et forslag til revisjon av denne loven.

Det tas sikte på å utarbeide forvaltningsplaner for områdene. Planene skal både bidra til forutsigbarhet i forvaltningen og gi informasjon til alle som har ansvar for eller er berørt av ordningen.