4 Nærmere om de enkelte artikkelendringer i konvensjonen

Sluttdokumentets artikkel I viser til at Den internasjonale Eurocontrol-konvensjon om samarbeid om flysikring av 13. desember 1960, endret ved tilleggsprotokoll av 6. juli 1970, igjen endret ved protokoll av 21. november 1978, alle endret ved protokoll av 12. februar 1981, er endret som angitt i nedenstående artikler.

Sluttdokumentets artikkel II fastsetter at konvensjonens artikkel 1 nr. 1 og 2 skal endres. Det presiseres at konvensjonen ikke skal berøre prinsippet om at enhver stat har fullstendig og udelt suverenitet over luftrommet over eget territorium og heller ikke den enkeltes stats evne til å benytte seg av sine rettigheter når det gjelder sikkerhet og luftforsvar i sitt eget nasjonale luftrom.

Det fremgår at Eurocontrols mål bl.a. er:

• å fastsette en europeisk politikk for lufttrafikkstyring, med definisjon av strategier og programmer som har som formål å utvikle den kapasitet som er nødvendig for å dekke behovene til alle sivile og militære brukere på en kostnadseffektiv måte, samtidig som det nødvendige sikkerhetsnivå opprettholdes;

• å forplikte seg til å sette opp konkrete mål for lufttrafikkstyringens effektivitet;

• å innføre et system for ytelsesvurdering og fastsettelse av mål i lufttrafikkstyringen;

• å gjennomføre en felles plan for tilnærming og gjennomføring av flysikringstjenester og -anlegg i Europa;

• å vedta og anvende felles standarder og spesifikasjoner;

• å harmonisere forskriftene for lufttrafikktjenester;

• å anspore til felles anskaffelse av lufttrafikksystemer og -anlegg;

• å gjennomføre en felles politikk for fastsettelse og beregning av avgifter pålagt brukere av flysikringsanlegg og -tjenester underveis, heretter kalt «underveisavgifter».

Ny artikkel 1 nr. 2 oppretter tre organer:

Generalforsamlingen, jf. nr. 2 a). I generalforsamlingen møter representanter på ministernivå. Generalforsamlingen skal kunne fatte bindende vedtak etter innstilling fra rådet. Generalforsamlingen har som oppgave å utforme Eurocontrols generelle politikk, herunder definere hovedmålsetningene for Eurocontrols aktiviteter.

Rådet, jf. nr. 2 b). I rådet møter representanter på luftfartsdirektørnivå. Rådet har som oppgave å gjennomføre generalforsamlingens beslutninger og føre tilsyn med byråets arbeid. Rådet vil kunne få delegert myndighet fra generalforsamlingen til å fatte beslutninger på enkelte områder, for eksempel i forbindelse med artikkel 2.1.

Byrået, jf. nr. 2 c). Byrået er Eurocontrols administrasjon og organisasjonens utøvende organ. Byrået skal utføre de oppgaver som er tillagt gjennom konvensjonen eller av generalforsamlingen eller rådet. Byrået ledes av en generaldirektør.

Sluttdokumentets artikkel IIIfastsetter den nye ordlyden i konvensjonens artikkel 2. Organisasjonen skal bl.a. utføre følgende oppgaver:

• utvikle og godkjenne detaljplaner for harmonisering og integrering av konvensjonspartenes lufttrafikktjenester og -systemer, særlig flysikringssystemer på bakken og i luften, med sikte på å etablere et enhetlig europeisk system for lufttrafikkstyring;

• samordne konvensjonspartenes gjennomføringsplaner for å sikre en tilnærming mot et enhetlig europeisk system for lufttrafikkstyring;

• utvikle og drive et felles europeisk system for styring av lufttrafikkflyten ved et felles internasjonalt senter;

• utvikle og godkjenne framgangsmåter med sikte på gjennomføring av en strategi for felles anskaffelse av lufttrafikksystemer og - anlegg;

• samordne konvensjonspartenes forsknings- og utviklingsprogrammer for nye metoder på flysikringsområdet;

• opprette et uavhengig system for ytelsesvurdering som vil dekke alle sider av lufttrafikkstyringen, herunder overordnet politikk og planlegging, sikkerhetshåndtering i og ved lufthavner og i luftrommet, samt finansielle og økonomiske sider ved de tjenester som ytes, og sette opp mål som vil dekke alle disse sidene;

• utarbeide forslag til harmonisering av europeiske forskrifter for lufttrafikktjenester;

• støtte økt effektivitet og fleksibilitet i sivile og militære brukeres anvendelse av luftrommet;

• utforme, opprette og drive de elementer i framtidige felleseuropeiske systemer som konvensjonspartene har overlatt til den;

• fastsette, fakturere og kreve inn underveisavgiftene på vegne av konvensjonsparter som deltar i fellessystemet for underveisavgifter på de vilkår som er fastsatt i vedlegg IV;

Eurocontrol kan etter uttrykkelig avtale bistå enkelte konvensjonsparter på bestemte områder. Sluttdokumentets artikkel IV fastsetter ordlyden i konvensjonens artikkel 3. Det fremgår bl.a. at konvensjonen skal gjelde for flysikringstjenester for underveistrafikk og tilknyttede innflygnings- og tårnkontrolltjenester for lufttrafikk innenfor flygeinformasjonsregionene oppført i vedlegg II.

Sluttdokumentets artikkel VI fastsetter ny ordlyd i konvensjonens artikkel 5. Det fremgår bl.a. at generalforsamlingen skal være sammensatt av representanter for konvensjonspartene på ministernivå. Rådet skal være sammensatt av representanter for konvensjonspartene på nivå med de øverste ledere for de sivile luftfartsmyndigheter.

Sluttdokumentets artikkel VII fastsetter den nye ordlyden til konvensjonens artikkel 6. Artikkel 6 fastsetter generalforsamlingens oppgaver, som bl.a. er å treffe beslutninger med hensyn til konvensjonspartene, rådet og byrået. Videre skal generalforsamlingen bl.a. utnevne byråets generaldirektør, etter anbefaling fra Rådet, og fastsette prinsippene for driften av det felleseuropeiske systemet for styring av lufttrafikkflyten omhandlet i artikkel 2 nr. 1 bokstav e.

Sluttdokumentets artikkel VIII fastsetter at tidligere artikkel 7 i konvensjonen blir ny artikkel 8. Av bestemmelsen fremgår det at vedtak etter den reviderte konvensjonen for det vesentlige skal skje ved flertallsvedtak. I motsetning til den tidligere konvensjonen, åpner den reviderte konvensjonen for at et flertall av stater kan binde mindretallet. Det er således mulig når den reviderte konvensjonen trer i kraft at vedtak kan bli bindende for en medlemsstat til tross for at denne stat har motsatt seg vedtaket. Dette gjelder alle typer vedtak med unntak av beslutninger om opptak av nye medlemsstater samt utmeldelse av organisasjonen. Her kreves fortsatt enstemmighet. Det samme gjelder beslutninger vedrørende inndeling av flygeinformasjonsregioner, jf. artikkel 3 nr. 2 og spørsmål i relasjon til avgiftsinndriving på vegne av medlemsstatene (underveisavgiften).

I øvrige spørsmål er det avhengig av viktighetsgrad lagt opp til et system hvor statene forpliktes etter ulik vekting av stemmer. De fleste vedtak vil kunne tas med mer enn 3/4 av de vektede stemmer, samt at minst 3/4 av statene som avgir stemme må støtte vedtaket.

Sluttdokumentets artikkel X fastsetter at tidligere artikkel 8 i konvensjonen blir ny artikkel 11. Bestemmelsen fastsetter stemmevekten til partene.

Sluttdokumentets artikkel XI sier at i den nye artikkel 12 fremgår det at Generalforsamlingen og Rådet skal fastsette sin forretningsorden.

Sluttdokumentets artikkel XII fastsetter ny ordlyd til konvensjonens artikkel 9. Artikkel 9 inneholder en regel om at ved beslutninger som treffes ved flertall, kan den enkelte medlemsstat meddele Rådet eller Generalforsamlingen at overnasjonale hensyn som berører nasjonale forsvars- eller sikkerhetsinteresser forhindrer den angjeldende stat å handle i overensstemmelse med avgjørelsen.

Sluttdokumentets artikkel XIII fastsetter den nye artikkel 10 i konvensjonen. Bestemmelsen fastsetter hvordan konvensjonspartenes årlige budsjettbidrag skal beregnes. De første 30 % av bidraget skal beregnes i forhold til partenes bruttonasjonalinntekt, de øvrige 70 % av bidraget skal beregnes i forhold til kostnadsgrunnlaget for konvensjonspartenes underveisanlegg.

Sluttdokumentets artikkel XVIIIbestemmer at tidligere artikkel 15 blir ny artikkel 17. Bestemmelsen fastsetter bl.a. at under utførelsen av de oppgaver som er fastsatt i artikkel 2 nr. 2 b) skal byrået anvende de forskrifter som gjelder på konvensjonspartenes territorium og i luftrom og der de, i henhold til internasjonale avtaler som de er part i, har ansvaret for å yte lufttrafikktjenester.

Sluttdokumentets artikkel XIXfastsetter at tidligere artikkel 16 i konvensjonen blir ny artikkel 18. Av artikkel 18 fremgår det bl.a. at under utførelsen av de oppgaver som er fastsatt i artikkel 2 nr. 2 bokstav b), skal Byrået, innenfor rammen av den myndighet som lufttrafikktjenestene er tillagt, gi førere av luftfartøyer alle nødvendige instrukser. Førere av luftfartøyer plikter i utgangspunktet å rette seg etter disse instruksene.

Sluttdokumentets artikkel XXfastsetter bl.a. ny artikkel 20. Artikkel 20 gir Eurocontrol myndighet til innenfor området regulert i artikkel 2 nummer 1 litra e) samt artikkel 2 nummer 2 litra b), å utarbeide rapporter om forhold i de forskjellige medlemsstatene som ikke er i samsvar med de vedtatte reglene. Rapportene skal kunne nyttes som bevis ved konflikter mellom organisasjonen og et av medlemsstatene, mellom forskjellige medlemsstater, eller mellom en stat og dets aktører på de aktuelle forhold innenfor luftfartsområdet.

Sluttdokumentets artikkel XXIIfastsetter ordlyden til ny artikkel 19, hvor det bl.a. fremgår at under utførelsen av de oppgaver som er fastsatt i artikkel 2.1 e skal organisasjonen fastsette alle nødvendige reguleringer i samsvar med de generelle vilkår som er fastsatt i artikkel 7.2 d, og meddele disse til luftfartsforetak og vedkommende lufttrafikktjenester. Konvensjonspartene skal pålegge luftfartsforetak, fører av luftfartøy og vedkommende lufttrafikktjeneste å overholde disse, med mindre det foreligger tvingende sikkerhetsgrunner som hindrer slik overholdelse.

Formålet med bestemmelsen er å utvikle og drive systemer som regulerer trafikkflyten. Som en følge av dette vil det være nødvendig for organisasjonen å kunne gi direkte pålegg til brukerne. Bestemmelsen innebærer at Eurocontrol gjennom trafikkflyttjenesten har adgang til umiddelbart, uten nasjonale myndigheter medvirkning, direkte å meddele vedtak overfor brukerne.

Bestemmelsen er i tråd med den gjeldende prosess som finner sted mellom nasjonal trafikkledelse, flyoperatører og Central Flow Management Unit (CFMU) i dag, gjennom tildeling av luftromsslots (tidsluker). Dette gjøres på vegne av medlemsstatene, ved at alle staters kapasitet samordnes fra en sentral i Brussel (CFMU), slik at luftfartøyene til enhver tid blir tildelt den best mulige rute for gjennomføringen av flygningen. Alternativet var at et luftfartøy som skulle passere flere europeiske stater selv måtte koordinere dette med hver enkelt stat. Samarbeidet vil med den reviderte konvensjonen bli kodifisert. Det vil således ikke finne sted noen endring av Eurocontrols materielle funksjon.

Det er hver konvensjonsparts ansvar å påse at lufttrafikktjenesten hos vedkommende konvensjonspart overholder de generelle vilkår og reguleringsmessige tiltak som omhandles i nummer 1, jf. artikkel 19 nummer 2.

I henhold til artikkel 19 nummer 3 kan det på Eurocontrols anmodning innledes rettsforfølgninger mot et luftfartsforetak eller en fører av et luftfartøy som unnlater å overholde de generelle vilkår eller reguleringstiltakene som oppstilles i artikkel 19 nummer 1. Den enkeltes stats plikt til å påse at dets flyoperatører og flygeledere mv. handler i samsvar med de gitte regler er nærmere regulert i artikkel 19 nummer 4. Eurocontrol vil på disse områdene bli tillagt myndighet til å overvåke oppfølging av regelverket hos de involverte aktører, samt bli tillagt myndighet til å gripe inn hvis dette ikke er gjort på en tilfredsstillende måte.

Sluttdokumentets artikkel XXIV fastsetter ordlyden til ny artikkel 27. Det fremgår at grunnet egen trygdeordning skal organisasjonen, generaldirektøren og organisasjonens personale være fritatt for alle pliktige bidrag til nasjonale trygdeorganer, uten at dette berører ordninger som foreligger mellom organisasjonen og en konvensjonspart ved ikrafttredelsen av protokollen.

Sluttdokumentets artikkel XXXI fastsetter hva som skal være ny artikkel 34. I henhold til artikkel 34, er den konfliktløsende myndighet tillagt Den faste voldgiftsdomstol i Haag. Dette er en internasjonal domstol som er tillagt myndighet til å løse konflikter som måtte oppstå mellom to eller flere medlemsstater, eller mellom en eller flere medlemsstater og Eurocontrol med hensyn til fortolkning, bruk eller oppfyllelse av konvensjonen, herunder dens eksistens, gyldighet og opphør. Artikkel 34 kommer til anvendelse både når Eurocontrol har rollen som serviceyter og når organisasjonen har rollen som regelverksutvikler. Konflikter som måtte oppstå mellom private rettssubjekter og organisasjonen må løses gjennom det nasjonale rettssystemet. Dette forholdet er ikke regulert i konvensjonen.