6 Administrative og økonomiske konsekvenser

6.1 Generelt

De økonomiske virkningene for næringslivet ved en innlemmelse av tjenestedirektivet i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, vil blant annet avhenge av hvor mye handelen med tjenester endrer seg i årene fremover. Det er mange ulike drivkrefter bak endringene i eksport og import av tjenester. Først og fremst bidrar generell økonomisk vekst til at handelen med varer og tjenester øker. Internasjonaliseringen av norsk økonomi forsterker denne tendensen. Som følge av globaliseringen vil det sannsynligvis fortsatt bli en økning i tjenesteytende og kunnskapsintensiv produksjon i de industrialiserte landene, mens arbeidsintensiv produksjonsvirksomhet vokser relativt sett sterkere i utviklingsland og mindre industrialiserte land. En tredje drivkraft er at nedbygging av handelshindringer i alminnelighet åpner for økt handel.

Den isolerte virkningen av tjenestedirektivet i denne sammenheng er ikke helt entydig. På den ene siden kan direktivet bidra til at noen handelshindringer reduseres og fjernes raskere, selv om dette også i stor grad ville følge av EØS-avtalen uten tjenestedirektivet. På den andre siden er direktivet i seg selv neppe en vesentlig drivkraft bak den handelsøkningen som skyldes internasjonalisering og generell økonomisk vekst og strukturendring. Tjenestedirektivet kan imidlertid gjøre det lettere å møte noen av utfordringene som økt handel kan medføre, gjennom økte tilsynsmuligheter som følge av administrativt samarbeid.

6.2 Administrativt samarbeid

Som nevnt stiller tjenestedirektivet krav til administrativt samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i EØS-statene, ved bruk av det elektroniske verktøyet IMI. Dette skal ikke medføre mer arbeid for myndighetene, men tvert imot effektivisere det administrative samarbeidet som til en viss grad pågår allerede. IMI vil gjøre samarbeidet i EØS-området mer oversiktlig og effektivt ved at de ulike myndighetene arbeider innenfor ett og samme elektroniske system, på tvers av statsgrensene. EØS-reglene om beskyttelse av personopplysninger i direktiv 95/46/EF og forordning 45/2001/EF skal følges ved utveklsing av informasjon i IMI. IMI vil ikke medføre ekstra investeringer i utstyr hos de ansvarlige myndighetene. Det eneste som kreves for å ta i bruk IMI til administrativt samarbeid er tilgang til PC med internett-tilgang. De ansvarlige myndighetene må ut over det sørge for at brukerne av systemet deltar på en kort opplæring i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet vil dessuten opprette en hjelpetjeneste for brukerne.

6.3 Nasjonalt kontaktpunkt

Opprettelse av nasjonalt kontaktpunkt skal bidra til at det blir enklere for tjenesteytere å etablere seg i en stat eller å drive midlertidig tjenesteyting i andre EØS-stater enn der man er etablert. Næringsdrivende vil kunne få bedre oversikt over hvilke krav som gjelder i andre EØS-stater, og spare tid og penger på at all informasjon og alle søknadsprosesser finnes tilgjengelig på ett sted. Norsk næringsliv vil kunne bruke kontaktpunktene i andre EØS-stater når de ønsker å utnytte mulighetene for å tilby sine tjenester utenlands, og det vil også kunne bruke det norske kontaktpunktet ved oppstart av virksomhet i Norge. Samtidig kan det forventes at flere utenlandske næringsdrivende vil finne det attraktivt å tilby sine tjenester i Norge når de får enklere tilgang til samlet informasjon om muligheter og krav gjennom det norske kontaktpunktet.

Etablering og drift av det nasjonale kontaktpunktet gjennom Altinn-portalen vil kreve ressurser hos Brønnøysund-registrene. I tillegg vil myndighetene som har ansvar for ulike registrerings- og tillatelsesordninger måtte sette av ressurser for å tilrettelegge nødvendig informasjon og nødvendige søknadsprosesser elektronisk via Altinn-portalen. På sikt forventes det imidlertid å bidra til en forenkling og effektivisering, også for offentlige myndigheter. Utviklingen av elektroniske tjenester i det offentlige vil dessuten bli bedre samordnet innenfor sektorer som dekkes av tjenestedirektivet. Det kan gi positive ringvirkninger for utviklingen av elektroniske forvaltningsløsninger i andre sektorer. Det understrekes at Stortinget ikke med dette forventes å ta stilling til finansieringen. Eventuelle bevilgningsbehov vil bli forelagt Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.