Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov

Målet med tilskuddet er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med spesielle behov anledning til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Saldert budsjett 2009 er på 8,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår en midlertidig økning i tilskuddet på 10 mill. kroner i 2009. Formålet er å bidra til at flere lærlinger og lærekandidater kan få tilskudd.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Program for basiskompetanse i arbeidslivet er en ordning hvor bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og IKT, samt motivasjonsarbeid. Opplæringstilbydere og organisasjoner i arbeidslivet kan søke sammen med en bedrift eller offentlig virksomhet. Tilskuddet skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere, slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan ta del i opplæring og utdanning. Saldert budsjett 2009 er på 38,6 mill. kroner.

For å kunne nå flere i målgruppen vil det bli foretatt noen justeringer i programmets innretning. Målet er at disse justeringene skal bidra til at programmet kan nå:

• arbeidstakere i utsatte bransjer som blir særlig berørt av konjunkturnedgangen, som for eksempel byggenæringen, varehandelen etc.

• arbeidsledige gjennom et tettere samarbeid med NAV

• deltakere på andre arenaer enn i arbeidslivet gjennom et utvidet samarbeid med studieforbund.

I foregående år har det vært søkt om mer midler enn programmet har hatt til disposisjon. Det foreslås en midlertidig økning av bevilgningen med 20 mill. kroner i 2009.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

For 2009 er det vedtatt å øke bevilgningen til bygging av studentboliger til om lag 220,8 mill. kroner. Dette legger til rette for å bygge om lag 1 000 hybelenheter, avhengig av hvor i landet de blir bygd. Samtidig ble det vedtatt å øke kostnadsrammen med inntil 100 000 kroner per enhet når behovet for økt ramme er knyttet til miljø- og energifremmende tiltak og universell utforming. Økningen av kostnadsrammen kan også gjelde for tidligere gitte tilsagn.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 75 mill. kroner som et engangstilskudd til studentboligbygging i 2009. Dette vil bidra ytterligere til at alle får lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Forslaget vil gi om lag 300 flere hybelenheter enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2009.

Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Tilskudd til vedlikehold av bygg utenfor husleieordningen

De selvforvaltende institusjonene i universitets- og høyskolesektoren forvalter statlige bygg i tillegg til at de har enkelte leieforhold. Dette innebærer at de er ansvarlig for drift, vedlikehold og rehabilitering av byggene. Det er mulig å gjennomføre flere rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak i sektoren utover det som er planlagt gjennomført i 2009. Regjeringen foreslår å bevilge éngangstilskudd for 2009 til følgende konkrete tiltak:

• ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructure) har et veikart for europeisk forskningsinfrastruktur. ECCSEL-prosjektet (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure), som er et forslag initiert av NTNU og SINTEF knyttet til karbonfangst og -lagring, ble tatt inn på ESFRIs veikart i 2008. På dette området har NTNU og SINTEF internasjonalt anerkjent spisskompetanse, og prosjektet er i tråd med Regjeringens strategi for forskning og miljøsatsinger. Gjennomføring av prosjektet forutsetter oppgradering og rehabilitering av kjemibygg og laboratorier. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 120 mill. kroner til NTNU i 2009 knyttet til prosjektet.

• Universitetet i Oslo har behov for renovering og ombygging av høyblokkene på Blindern (SV- og HF-fakultetet) og Domus Medica for at de skal være tilstrekkelig oppgradert til dagens forsknings- og undervisningsformål. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 50 mill. kroner i 2009 til Universitetet i Oslo knyttet til dette.

• Universitetet i Bergen har behov for renovering, ombygging og oppgradering av arealer i tilknytning til Bergen Museum. Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 30 mill. kroner til Universitetet i Bergen knyttet til dette.

Når det gjelder øvrige vedlikeholds- og byggeprosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren vises det til nærmere omtale av disse under kap. 1580 og kap. 2445 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Samlet sett foreslås det at bevilgningen på kap. 271, post 50 økes med 200 mill. kroner i 2009.

Post 01 Driftsutgifter

Stipendiatstillinger

Saldert budsjett 2009 legger til rette for å opprette 202 nye rekrutteringsstillinger over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad er en forutsetning for å øke forskningsevnen og for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv. Regjeringen vil derfor øke antallet stipendiat- og nærings-Ph.D.-stillinger. Stipendiatstillingene vil i stor grad bli fordelt til institusjoner som har omfattende samarbeid med kompetansebedrifter som er særlig utsatt for nedbemanning.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 23 mill. kroner til opprettelse av om lag 60 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-, naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2009. For Regjeringens forslag angående nærings-Ph.D. vises det til omtale av dette under kap. 285, post 52 og kap. 920, post 50 under Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Studieplasser

Erfaringsmessig blir høyere utdanning mer ettertraktet når arbeidsmarkedet blir strammere, bl.a. økte antall studenter med 22 pst. fra 1988 til 1990. Flere unge søker seg direkte til høyere utdanning fra videregående opplæring, og sektoren får flere søknader fra arbeidstakere som enten har mistet arbeidet, eller ser for seg en vanskelig arbeidssituasjon fremover. Samtidig står Norge nå foran en økning i de aldersgruppene som normalt søker seg til høyere utdanning. Det har imidlertid skjedd betydelige endringer i sektoren siden nedgangskonjunkturen på slutten av 80-tallet, blant annet er utdanningskapasiteten økt betydelig. Behovet for flere studieplasser vil også avhenge av utviklingen i arbeidsmarkedet fremover og institusjonenes mulighet til å ta inn flere studenter.

Situasjonen er usikker. Kunnskapsdepartementet vil imidlertid følge situasjonen nøye. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 vurdere å øke antall studieplasser fra høsten 2009.

Post 50 Meteorologisk institutt

Regjeringen foreslår å bevilge 40 mill. kroner til et nytt bygg på Blindern som skal huse et oppdatert datarom for Meteorologisk institutt. Nåværende datarom gir ikke lenger den nødvendige driftssikkerhet for IT-systemene til Meteorologisk institutt. Det nye tilbygget vil også bidra til å sikre nødvendig kontor- og laboratorieplasser mv., slik at instituttet kan levere enda bedre meteorologitjenester i fremtiden.

Post 52 Forskningsformål

Nærings-Ph.D.

Ordningen med nærings-Ph.D. er et formalisert samarbeid mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne doktorander. Bedrifter får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 pst. av stipendsatsen i en treårsperiode for at ansatte kan ta en doktorgrad.

Økt satsing på forskerrekruttering vil bidra til å utvikle et nyskapende og bærekraftig næringsliv. Siktemålet for ordningen med nærings-Ph.D. er å bygge opp den langsiktige forskningsevnen i næringslivet gjennom å øke egenkompetansen og styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia. En styrking av ordningen gir bedrifter som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet bedre mulighet til å beholde og øke egen forskerkompetanse. Det vil også bli lettere for bedriftene å knytte til seg nyutdannede.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 12,5 mill. kroner til nærings-Ph.D.-ordningen over Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår også å bevilge 12,5 mill. kroner til nærings-Ph.D. over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. jf. nærmere omtale av dette under kap. 920, post 50.

Klimaforskning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimaforskning gjennom Norges forskningsråd med 75 mill. kroner som en midlertidig bevilgning i 2009. Styrkingen av klimaforskning vil blant annet være rettet mot fornybar energi, særlig offshore vindkraft/havvindmøller. Bevilgningen skal benyttes til infrastrukturtiltak, forskning og utvikling innenfor dette området.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 87,5 mill. kroner.

Post 81 (Ny) Idrettsanlegg

Et ekstraordinært tilskudd i 2009 kan uten nye administrative ressurser rettes direkte mot idrettsanlegg som kan igangsettes våren 2009. Regjeringen foreslår et ekstraordinært tilskudd til idrettsanlegg i 2009 på 250 mill. kroner. Midlene skal gå til nybygg og rehabilitering av ordinære idrettsanlegg.

Alle idrettsanlegg som tildeles midler må ha en idrettsfunksjonell godkjenning og ha en godkjent finansieringsplan. Idrettsanleggene må videre ha en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Midlene vil bli fordelt gjennom Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning til idrettsanlegg. En slik fordeling vil ikke gå utover tildelingen for ordinære spillemidler via fylkeskommunene. Imidlertid vil formål som finansieres gjennom det foreslåtte ekstratilskuddet over statsbudsjettet ikke kvalifisere til å motta tilskudd gjennom den ordinære tilskuddsordningen for idrettsanlegg fra spillemidlene.

Følgende kriterier legges til grunn:

• Midlene fordeles til godkjente idrettsanlegg som kan påbegynnes og ferdigstilles i 2009.

• Midlene fordeles til idrettsanlegg som har stor betydning for barn og ungdom.

• Midlene fordeles til idrettsanlegg over hele landet.

• Midlene er en engangsbevilgning i 2009.

Post 72 (Ny) Lokale og regionale kulturbygg

Regjeringen foreslår en bevilgning på 70 mill. kroner til vedlikeholds- og investeringstiltak ved lokale og regionale kulturbygg. Midlene er en éngangsbevilgning i 2009.

Bevilgningsforslaget under denne posten må ses i sammenheng med den typen prosjekter som vurderes i forhold til den spillemiddelfinansierte støtteordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Til denne ordningen foreligger det hvert år et større antall søknader om støtte til viktige prosjekter som det ikke har vært mulig å etterkomme innenfor rammen av tilgjengelige midler.

Det foreligger et betydelig behov for små og store vedlikeholds- og investeringstiltak ved en rekke kulturinstitusjoner over hele landet, ikke minst innenfor museumssektoren. Mange av disse tiltakene har et begrenset omfang, vil kunne igangsettes raskt og fullføres i løpet av inneværende år.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Norsk Bergverksmuseum har ansvaret for bevaring, forvaltning og formidling av det fredete kulturminnet Kongsberg Sølvverk. Muséet har i tillegg musealt ansvar for norske mineraler og bergverk, og for den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum og Kongsberg skimuseum. Samlingene viser ulike sider av tidligere statlig virksomhet på Kongsberg og har stor nasjonal verdi. Med unntak av Våpenfabrikkmuseet, er samlingene lokalisert i smeltehytta fra 1844 og andre verksbygninger fra 1800-tallet. Disse bygningene er ikke egnet for bevaring og utstilling av deler av gjenstandssamlingen, foto og arkiv eller for kontorlokaler. Muséet mangler også egnede rom for undervisning, møter og seminarer. Det er derfor behov for et nytt bygg for å ivareta arbeidsmiljøkrav, sikkerhet og gi riktige lys- og klimaforhold i bevaring og formidling av gjenstander, foto og arkiver.

Det er med bakgrunn i en behovsanalyse utarbeidet et romprogram på 3 300 kvadratmeter for et nybygg i tilknytning til de tidligere sølvverksbygningene i Kongsberg. I romprogrammet inngår nødvendige arealer til formidling og oppbevaring av Norges Banks samling av mynter mv. Kostnadene er foreløpig anslått til 100 mill. kroner.

På grunnlag av gjennomført forprosjekt, som kan foreligge våren 2010, vil en kunne fastsette kostnadsramme og framdriftsplan. I 2009 kan prosjektering og arbeidet med reguleringsplan igangsettes. Byggingen vil kunne komme i gang andre halvår 2010. Det foreslås 8,35 mill. kroner til prosjektering og andre planprosesser i 2009.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag om investeringstilskudd for 2010 og senere år.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen ønsker økt bruk av videokonferanseutstyr i domstolene og fengslene. Pilotprosjektet Videokonferanser i justissektoren har vist at bruken av videokonferanseutstyr bidrar til å effektivisere straffesaksbehandlingen, blant annet ved at det kan frigjøres ressurser som politiet bruker på transport og vakthold i forbindelse med fengslingsforlengelser og vitneavhør. Resultatet fra pilotprosjektet viser at også rettssikkerheten ivaretas. Mindre statlig reisevirksomhet som følge av bruk av videokonferanseutstyr sparer også miljøet og er således i tråd med prinsippene i prosjektet Grønn stat. Bruk av videokonferanse vil også øke domstolenes tilgjengelighet for brukerne. Det vises også til omtale under kap. 430, post 45.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på post 01 økes med 10 mill. kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene, til 1 385,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-tiltak i kriminalomsorgen og til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyr i fengslene. Det foreslås å utvide ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen til flere fengsler, samt å igangsette et pilotprosjekt ved Halden fengsel for innføring av IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem. Tiltaket vil gi bedre grunnlag for å foreta sikkerhetsmessige vurderinger under straffegjennomføringen og i rehabiliteringsarbeidet, i tråd med målsettingen i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn.

Installering av videokonferanseutstyr vil være et alternativ til fysisk fremmøte blant annet ved fremstillinger ved forlenget fengsling og ved vitneavhør av innsatte. Videokonferanseutstyret vil også kunne benyttes for å bedre mulighetene for kontakt mellom den innsatte og familie og barn og til kontakt mellom forsvarer og innsatte. Det vises også til omtale under kap. 410, post 01.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på post 45 økes med 20 mill. kroner, til 39,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Justisdepartementet er det redegjort for at en av de største utfordringene i politiet er mangel på polititjenestemenn, og det ble her foreslått at opptaket til Politihøgskolen (PHS) skulle økes til 552 studenter. Regjeringen foreslår nå at det opprettes 460 sivile stillinger i politiet for å frigjøre polititjenestemenn til operativt arbeid og for å styrke etaten innen enkelte områder. Ved å tilsette sivile kan polititjenestemenn raskt frigjøres fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning og overføres til operativ polititjeneste. Dette gjelder blant annet polititjenestemenn i stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør og revisor, men også oppgaver som krever kompetanse i realfag, samfunnsfag og økonomi. Det er også behov for å øke antallet sivile stillinger til arbeid med utleggsforretninger, gjeldsordningssaker, utstedelse av politiattester, utlendingsforvaltningen mv.

Forslaget innebærer at alle politidistriktene, Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet og Namsfogden i Oslo kan opprette flere stillinger. Stillingene foreslås fordelt med 100 til Oslo politidistrikt og 360 til øvrige politidistrikt og særorgan. Opprettelse av 460 sivile stillinger vil frigjøre om lag 280 polititjenestemenn til operativt arbeid.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på post 01 økes med 189 mill. kroner til opprettelse av 360 nye sivile stillinger i politiet, til 8 167,3 mill. kroner. Helårsvirkningen er anslått til 252 mill. kroner fra og med 2010. Det vises også til forslag om opprettelse av 100 sivile stillinger i Oslo politidistrikt under kap. 441, post 01 nedenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtalen under kap. 440, post 01. En styrking av Oslo politidistrikt med 100 sivile stillinger vil bl.a. kunne frigjøre om lag 60 årsverk som i dag brukes til transport og vakthold ved Oslo tinghus til operativ tjeneste. I tillegg vil styrkingen kunne brukes til arbeidet med datakriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 441, post 01 økes med 53 mill. kroner til opprettelse av 100 nye sivile stillinger i Oslo politidistrikt, til 1 667,6 mill. kroner. Helårsvirkningen er anslått til 70 mill. kroner fra og med 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Det er behov for å skanne pantebokarkivet slik at dokumentene blir enklere tilgjengelig ved bestilling av tinglyste dokumenter. Tiltaket vil bidra til å effektivisere saksbehandlingen ved kartverket, samt sikre rasjonell bruk av det personell og lokaler tinglysingsvirksomheten har til disposisjon. Tiltaket er av midlertidig karakter og vil kreve økt bemanning ved Statens kartverk på Hønefoss.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 462, post 01 med 10 mill. kroner, til 190,8 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innbyggertilskudd til kommunene med 1 970 mill. kroner.

Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt med 1,2 mrd. kroner. I tillegg kommer 0,8 mrd. kroner i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakene som foreslås i denne proposisjonen, jf. kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

Økningen i frie inntekter på 1,2 mrd. kroner (utenom økt merverdiavgiftskompensasjon) gis som økt rammeoverføring, med 960 mill. kroner til kommunene og 240 mill. kroner til fylkeskommunene (80/20 pst. fordeling). Midlene vil bedre kommunesektorens finansielle stilling, men vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslagene om å øke investeringsrammene for rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, og for tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2009. Den økte rammeoverføringen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. På den annen side bidrar lavere lønns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009. Netto anslås dette å redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at innbyggertilskuddet for 2009 økes tilsvarende, for å kompensere kommunesektoren for den samlede effekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen foreslås fordelt med 1 010 mill. kroner på kommunene og 190 mill. kroner på fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Økningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tråd med omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Kommunene er pålagt å ha et apparat for å håndtere gjeldsrådgivning, jf. gjeldsordningsloven § 1-5. Kommunenes gjeldsrådgivning finansieres innenfor kommunenes frie inntekter og organiseres vanligvis gjennom de lokale NAV-kontorene. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i omfanget av gjeldsproblemer i tiden fremover, men økende arbeidsledighet kan isolert sett medføre større problemer og økt behov for rådgivning og veiledning. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at kommunene følger situasjonen med hensyn til behov for gjeldsrådgivning i tiden fremover, og at kommunene sørger for tilstrekkelig kapasitet til å følge opp bestemmelsene i gjeldsordningsloven.

Post 60 Innbyggertilskudd

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 615 mill. kroner.

Fylkeskommunenes frie inntekter foreslås økt med 240 mill. kroner for å bedre fylkeskommunenes finansielle stilling. Midlene vil også kunne dekke økte utgifter som følge av forslaget om å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. I tillegg kommer 190 mill. kroner for å kompensere for den samlede effekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Det vises til nærmere omtale av økningen i kommunesektorens frie inntekter under kap. 571, post 60 ovenfor.

Regjeringen foreslår en midlertidig økning i lærlingtilskuddet med 185 mill. kroner, for å øke tilskuddet som utbetales i 2009 til bedrifter som har lærlinger og lærekandidater. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd. Formålet med tiltaket er å bidra til å opprettholde antall læreplasser. Tallet på løpende kontrakter er om lag 38 000. Økningen i rammen innebærer at utbetalingen i 2009 økes med i overkant av 4 800 kroner per kontrakt.Tilskuddet fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Post 60 (Ny) Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 4 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunesektoren til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Tilskuddet fordeles med 3 200 mill. kroner på kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunene (80/20 pst. fordeling) med et likt beløp per innbygger.

Tilskuddet vil relativt raskt kunne stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren, og bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. KS (Kommunenes sentralforbund) har rapportert om at det er mange konkrete prosjekter som kan iverksettes i løpet av relativt kort tid.

Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Utover alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, miljø- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, med unntak av mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009.

Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009. Midlene skal brukes på prosjekter som settes i gang i 2009, og som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens budsjett for 2009. Kommunene og fylkeskommunene må utforme og dimensjonere sine tiltak i tråd med denne forutsetningen. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullført i 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om.

Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kjøp av tjenester. Ved tiltak som har høyere kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler.

Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Det fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune med et likt beløp per innbygger, beregnet per 1. juli 2008.

Ubrukte midler som følge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 må tilbakebetales. Kommunene skal i etterkant gi en samlet rapportering til fylkesmannen om bruken av tilskuddet. Revisor må attestere at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene. Fylkesmannen rapporterer videre til Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunene rapporterer direkte til Kommunal- og regionaldepartementet.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger tildeles av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddene til etablering og tilpasning tildeles av kommunene til enkeltpersoner for etablering i egen eid bolig og tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. I saldert budsjett 2009 er det lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av 1 500 nye utleieboliger, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig på 20 pst. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 pst. dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester.

Riksrevisjonen (Dokument nr. 3:8 (2007-2008)) har pekt på at kommunene disponerer for få utleieboliger i forhold til behovet for slike boliger til bostedsløse, rusmiddelmisbrukere, personer med psykiske lidelser og andre vanskeligstilte. Riksrevisjonen har også påpekt at mange kommunale utleieboliger er i dårlig fysisk stand.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge ytterligere 250 mill. kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i 2009. Det legges til grunn samme prinsipper for utmåling av tilskudd som i saldert budsjett for 2009. Sterkere satsing på bygging av utleieboliger og vedlikehold av eksisterende boliger vil stimulere sysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren.

Dette vil gi rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 500 utleieboliger, i tillegg til det som allerede er vedtatt i budsjettet for 2009. Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen med 555,6 mill. kroner, fra 703,3 mill. kroner til 1 258,9 mill. kroner. Bevilgningen økes med 250 mill. kroner, fra 658,6 mill. kroner til 908,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med 305,6 mill. kroner, fra 204,3 mill. kroner til 509,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 60 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende skoleanlegg. Målet er å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen omfatter også offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i undervisningen.

Ordningen er opprettet i statsbudsjettet for 2009. For 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Det tas sikte på at det over 8 år gis en samlet investeringsramme på 15 mrd. kroner. Kommunene har vist stor interesse for ordningen, og allerede planlagt mange prosjekter. Det er et stort oppgraderingsbehov både i grunnskolen og i videregående skole. Regjeringen foreslår derfor å øke investeringsrammen for 2009 med 1 mrd. kroner, slik at samlet investeringsramme blir 3 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av dette foreslås det en økning i bevilgningen til rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg på 30 mill. kroner, fra 930 mill. kroner til 960 mill. kroner.

Post 61 Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres

Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkenes utsmykking og inventar. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet.

For 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 800 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen for 2009 med ytterligere 400 mill. kroner, slik at samlet investeringsramme blir 1,2 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen vil etter dette utgjøre 2,5 mrd. kroner. Det foreslås en økning av bevilgningen på 12 mill. kroner, fra 105,4 mill. kroner til 117,4 mill. kroner.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

I 2008 opprettet Regjeringen et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Den statlige støtten dekker 20 pst. av kostnadene ved bygging av omsorgsboliger, og 30 pst. av kostnadene ved bygging av sykehjemsplasser. Investeringstilskuddet er et sentralt virkemiddel for å oppnå Regjeringens målsetting om 12 000 nye omsorgsplasser innen år 2015, og er et viktig element i Omsorgsplan 2015. For 2009 er det besluttet å gi tilskudd til bygging av 1 000 nye enheter med en samlet tilsagnsramme på 522 mill. kroner. I tråd med tidligere praksis er det lagt til grunn at 20 pst. av tilsagnsrammen utbetales i 2009, 35 pst. i 2010, 35 pst. i 2011 og 10 pst. i 2012. Bevilgningen i saldert budsjett 2009 er 279,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen i 2009 slik at det legges til rette for å gi tilskudd til bygging av 1 500 flere enheter enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Husbanken rapporterer om at det er god søknadsinngang til ordningen, og kommunene er kommet langt i planleggingen av prosjekter. Mange av disse kan derfor settes raskt i gang.

Som følge av forslaget øker tilsagnsrammen i 2009 med 783 mill. kroner, fra 522 mill. kroner til 1 305 mill. kroner. Bevilgningen for 2009 foreslås økt med 156,6 mill. kroner, fra 279,4 mill. kroner til 436 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten for 2009 øker som følge av dette med 626,4 mill. kroner, fra 642,6 mill. kroner til 1 269 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomiske og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander gjennom startlån, og til boliger med universell utforming eller miljøkvaliteter gjennom grunnlån. I tillegg gir Husbanken lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene og til barnehager.

Bevilgningen på kap. 2412, post 90 er knyttet til Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalinger av lån er i statsbudsjettet for 2009 budsjettert til 10 298 mill. kroner. Det er vedtatt en låneramme i Husbanken på 12 mrd. kroner i 2009.

Både byggenæringen og kommuner viser nå en langt større interesse for lånemidlene i Husbanken enn tidligere. Den økte etterspørselen gjelder både startlån til unge og vanskeligstilte og grunnlån.

Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Startlånet vil kunne få større betydning i arbeidet med boligetablering for disse gruppene når de private kredittinstitusjonene er mer restriktive. Startlånet skal derfor fortsatt ha høyeste prioritet innenfor lånerammen i 2009.

Regjeringen foreslår at lånerammen i Husbanken økes med 2 mrd. kroner i 2009, fra 12 mrd. kroner til 14 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med 900 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på posten blir 11 198 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Saldert budsjett for 2009 er 9 186 mill. kroner. Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner i 2009, jf. kap. 2412, post 90, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner, til 9 191,3 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten omfatter mottatte renter fra kunder og beregnet rentestøtte. Saldert budsjett for 2009 er 5 133 mill. kroner. Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner, jf. kap. 2412, post 90, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 17,3 mill. kroner, til 5 150,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å møte et svekket arbeidsmarked med økt tilstrømning av arbeidsledige til NAV-kontorene foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med i alt 156 mill. kroner, tilsvarende om lag 320 midlertidige stillinger. Det legges til grunn at denne bemanningsøkningen kan trappes ned igjen når situasjonen på arbeidsmarkedet blir bedre.

De som blir ledige skal stimuleres til aktiv jobbsøking. På denne måten vil ledige jobber kunne besettes raskere og mer effektivt, og ledighetsperioden for den enkelte arbeidssøker vil kunne reduseres. For arbeidsledige som trenger noe mer bistand, vil det bli tilbudt formidlingsrettet oppfølging. Det vil videre bli lagt vekt på å begrense saksbehandlingstiden for dagpengesøknader mest mulig. Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 101 mill. kroner, tilsvarende om lag 200 stillinger, til økt innsats for å møte høyere tilstrømming av ledige.

Flere av de arbeidsledige vil ha behov for arbeidsmarkedstiltak. Det vises til egen omtale av opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene, jf. kap. 634, post 76. For å kunne håndtere flere arbeidsmarkedstiltak foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 55 mill. kroner, tilsvarende om lag 120 stillinger. Denne bevilgningsøkningen gir grunnlag for bedre å legge til rette for individuelt tilpassede tiltak og for en tilfredsstillende oppfølging av deltakerne i perioden på tiltak. Samlet sett vil dette kunne bedre mulighetene for å redusere ledighetsperioden.

Arbeids- og velferdsdirektoratet ble i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 22.12.2008 bedt om å gjøre de nødvendige forberedelser med sikte på en rask, midlertidig bemanningsøkning som skal støtte opp under aktiv oppfølging og formidling av ledige.

Bevilgningen på kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter foreslås samlet sett økt med 156 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Forslaget til bevilgning under post 76 må sees i sammenheng med omtalen av situasjonen på arbeidsmarkedet, jf. omtale i kapittel 2.

For å møte utfordringene knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet og spesielt motvirke at økt ledighet kan føre til lengre ledighetsperioder, er det nødvendig å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Sammen med en økning i tiltaksnivået, vil det bli lagt vekt på å sikre formidlingsaktiviteten slik at det blir mulig å utnytte etterspørselen i arbeidsmarkedet med sikte på rask overgang til nytt arbeid for personer som blir ledige. Informasjon om arbeidsmarkedet og veiledning i jobbsøking vil bli tatt i bruk for å tilrettelegge for overgang til nytt arbeid.

Vedtatt bevilgning for 2009 gir, med de forutsetninger om tiltakssammensetning og prisen på ulike tiltak som legges til grunn, grunnlag for gjennomføring av gjennomsnittlig om lag 68 000 tiltaksplasser. De fleste av disse plassene skal bidra til å forhindre utstøting og legge til rette for økt inkludering i arbeidslivet for vanskeligstilte grupper. Mobilisering av en størst mulig del av arbeidsstyrken er både god samfunnsøkonomi og viktig for den enkelte. Samtidig har arbeidsmarkedstilknytning for utsatte grupper også en viktig fordelingspolitisk begrunnelse. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å opprette flere tiltaksplasser for å møte økt konjunkturell ledighet.

Regjeringen foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene med 6 000 nye tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2009. Økningen i antall tiltaksplasser skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette innebærer en økning i det samlede tiltaksnivået fra om lag 68 000 til om lag 74 000 plasser i gjennomsnitt for hele året. Økningen i arbeidsmarkedstiltak skal i hovedsak benyttes til opplæringstiltak (herunder arbeidsmarkedsopplæring, AMO), arbeidspraksis, lønnstilskudd og oppfølgings- og avklaringstiltak. Det legges også opp til økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO). BIO innrettes mot virksomheter som har omstillingsproblemer av midlertidig karakter. Arbeidsmarkedstiltakene vil på denne måten bidra til økt kompetanse og nye ferdigheter for personer på vei til nytt arbeid, lette omstillinger og føre til aktivitet for den enkelte. I lys av utsiktene på arbeidsmarkedet antas det at en økende del av arbeidsmarkedstiltakene vil bli innrettet mot personer som blir ledige i lengre tid. Regjeringen vil vurdere sammensetning og bruk av arbeidsmarkedstiltakene med sikte på å tilpasse tiltaksbruken løpende til situasjonen på arbeidsmarkedet.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere økes med 650 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak økt med 532 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten økes med det fra 2 606,15 mill. kroner til 3 138,15 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet nøye fremover, og vil komme tilbake med en vurdering av nivået på arbeidsmarkedstiltakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen viser i denne sammenheng også til at Stortinget har bedt Regjeringen om å disponere tiltaksbevilgningen under kap. 634, post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008-2009).

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstilsynets tilsynsarbeid viser at tiltakene som allerede er iverksatt for å forhindre sosial dumping har effekt.

I tillegg til den allerede prioriterte innsatsen mot sosial dumping er det behov for raskt å kunne motvirke eventuelle negative arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessige effekter som følge av lavkonjunktur og et svekket arbeidsmarked. Regjeringen vektlegger god og tilstrekkelig informasjon, slik at utsatte arbeidstakere har nødvendig kjennskap til rettigheter og plikter og dermed selv kan bidra til at arbeidsmiljø- og sikkerhetsnivået ikke svekkes. Aktuelle tiltak er opprettelse av servicekontor i Stavanger, utvidelse av tolketjenester og andre informasjonstiltak.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 640 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner i 2009.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

«Ny sjanse» er et lønnet kvalifiseringsprogram rettet mot innvandrere mellom 18 og 55 år med mer enn to års botid i Norge, som er uten fast tilknyting til arbeidslivet og som har vært avhengige av sosialhjelp over lengre tid. Tiltaket er en del av Regjeringens innsats for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. I 2009 legges det opp til en dreining av forsøket til særlig å rettes inn mot utvalgte landgrupper blant innvandrere med særlig høy arbeidsledighet og lav sysselsetting. Kvinner fra disse landgruppene vil være hovedmålgruppe. Det er i 2009 bevilget 23,5 mill. kroner til Ny Sjanse. Det foreslås en utvidelse av Ny Sjanse med iverksetting i løpet av våren 2009. Programmet vil kunne supplere tilbudet om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad.

Bevilgningen under kapittel 651, post 62 foreslås økt med 15 mill. kroner i 2009.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Kvinner i en fluktsituasjon er ofte svært sårbare for overgrep og trusler, og enslige kvinner i mottak kan være i en særlig utsatt situasjon med hensyn til trakassering og vold fra mannlige beboere. Undersøkelser viser at enslige kvinner i norske mottak i stor grad føler seg utrygge. Det fremmes forslag om en bevilgning på 30 mill. kroner i 2009 til ombygging av asylmottak for å tilrettelegge for bedre skjerming av enslige kvinner i asylmottak, samt bedre tilrettelegging for funksjonshemmede.

Bevilgningen på kap. 690, post 21 foreslås økt med 30 mill. kroner.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Adgang til å permittere ansatte er ikke lovregulert, men regulert i tariffavtale mellom partene. Staten har ved folketrygdlovens kap. 4 om dagpenger under arbeidsløshet og lønnspliktsloven tatt ansvar for en del av de økonomiske konsekvensene av permittering.

Kostnadene fordeles mellom arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden), arbeidstaker (ventedager) og staten (trygdeperioden) på følgende måte: Arbeidsgivers lønnsplikt gjelder fortsatt i de første 10 dagene av permitteringen (15 dager når arbeidstiden er redusert med mindre enn 40 pst.). Deretter påløper tre ventedager der arbeidstakeren verken mottar lønn eller dagpenger. Etter dette betaler folketrygden dagpenger i inntil 30 uker. Deretter vil arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntre. Rettigheter til dagpenger utløses først ved 50 pst. reduksjon i arbeidstiden.

Regjeringen foreslår følgende endringer i regelverket for dagpenger under permittering:

1. Antall dager med lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 dager.

For å bedre konkurransevilkårene til norske konjunkturutsatte bedrifter foreslås det nå å redusere arbeidsgiverperioden slik at antall dager med lønnsplikt under permittering settes til 5 dager for permitterte med minst 40 pst. reduksjon i arbeidstiden. Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009. For permitterte med mindre enn 40 pst. arbeidstidsreduksjon foreslås ingen endring i arbeidsgiverperioden.

Forslaget vil gi merutgifter under kap. 2541 Dagpenger anslått til om lag 23 mill. kroner i 2009.

2. Maksimal periode med dagpenger under permitteringer økes fra 30 til 42 uker.

For å skape større forutsigbarhet, samt bidra til at bedriftene i større grad kan holde på kompetansen i en periode med lav aktivitet i økonomien, foreslås det å øke maksimal periode med dagpenger under permitteringer fra 30 til 42 uker. Økt maksimal permitteringsperiode vil først og fremst bidra til at permitterte om nødvendig kan få en lengre periode med inntektssikring gjennom dagpenger. Tiltaket foreslås med virkning fra 1. april 2009.

En økning i maksimal periode med dagpenger under permitteringer fra 30 til 42 uker med virkning fra 1. april 2009 vil gi merutgifter under kap. 2541 Dagpenger anslått til om lag 3,4 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen kap. 2541, post 70 Dagpenger foreslås samlet sett økt med 26,4 mill. kroner.

Anslagsendringer, folketrygdens stønadsutgifter

Anslagene over utgifter til folketrygdens regelstyrte ordninger, ekskl. dagpenger, er oppjustert med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. De største anslagsendringene gjelder utgifter i forbindelse med uførhet, attføring og sykepenger. Samlet er utgifter til disse ytelsene oppjustert med om lag 1,1 mrd. kroner, herav om lag 600 mill. kroner til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad). Også anslaget over utgifter til alderspensjon er noe oppjustert.

I tillegg til endringene i folketrygdytelsene nevnt foran, kommer oppjustering av utgiftene til dagpenger for arbeidsledige. På grunnlag av de siste ledighetsanslagene anslås nå dagpengeutbetalingene i 2009 til om lag 2,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Utgiftene til dagpenger i 2009 anslås nå til 7,3 mrd. kroner, mens saldert budsjett er 5,1 mrd. kroner.

Post 72-75 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, Tilskudd til Helse Vest RHF, Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF og Tilskudd til Helse Nord RHF

Det er mulig å gjennomføre en rekke oppgraderings- og vedlikeholdstiltak ved landets sykehus utover det som er planlagt gjennomført i 2009. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1 000 mill. kroner under postene 72-75, som et éngangstilskudd i 2009 til vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse, utover saldert budsjett 2009. Tiltakene skal prioriteres av styrene i de regionale helseforetakene og legges fram for Helse- og omsorgsdepartementet før iverksettelse. Tiltakene skal komme i tillegg til prosjekter som allerede er planlagt gjennomført i 2009. Det legges til grunn at tiltakene skal ha god geografisk spredning og kunne igangsettes raskt.

Tiltakene gjennomføres innenfor foretakenes helhetlige ansvar, slik at eventuelle driftsmessige konsekvenser må håndteres innenfor de regionale helseforetakenes ordinære budsjetter.

Midlene foreslås fordelt i tråd med Magnussenutvalgets fordelingsnøkkel, korrigert for kapital og gjestepasientoppgjør, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) Helse- og omsorgsdepartementet:

Post 50 Tilskudd

Brukerstyrt innovasjonsarena

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har til hensikt å stimulere til forskningsbasert innovasjon i bredden av norsk næringsliv. BIA støtter forskningsprosjekter med høy kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskaping. Vekst i bevilgningene vil styrke programmets muligheter til å realisere flere av de antatt beste prosjektene innenfor områder som f.eks. vareproduksjon, bygg, miljøteknologi, IKT og bioteknologi. Også innovasjonsprosjekter innenfor offentlig sektor og tjenesteytende innovasjon vil kunne støttes ytterligere gjennom en styrking av BIA. I følge Norges forskningsråd har BIA i alle søknadsrundene mottatt et stort antall støtteverdige prosjekter, og søknadsmengden har holdt seg på et stabilt høyt nivå. Dette indikerer at det er kapasitet i næringslivet til å absorbere en betydelig vekst i rammen for BIA på et fortsatt høyt kvalitetsnivå. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til Norges forskningsråd med 75 mill. kroner i 2009 knyttet til Brukerstyrt innovasjonsarena.

Nærings-Ph.D.

Ordningen med nærings-ph.d. er et formalisert samarbeid mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne doktorander. Bedrifter får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 pst. av stipendiatsatsen i en treårsperiode for at ansatte kan ta en doktorgrad. Det er behov for gode forskere i næringslivet for å øke bedriftenes forsknings- og utviklingsinnsats og omstillingsevne. Ordningen med nærings-Ph.D. bygger opp den langsiktige forskningsevnen i næringslivet ved økt egenkompetanse og styrket samarbeid mellom næringslivet og akademia. En styrking av ordningen med nærings-ph.d. gjør det lettere for bedrifter som midlertidig reduserer egen forskningsaktivitet å beholde og øke egen forskerkompetanse. En styrking av ordningen gjør det også lettere for bedrifter å knytte til seg nyutdannede. Det foreslås å øke bevilgningen til Norges forskningsråd med 12,5 mill. kroner i 2009 knyttet til ordningen med nærings-Ph.D. Tilsvarende økning foreslås over Kunnskapsdepartementets budsjett.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 920, post 50 økt med 87,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 1 320,8 mill. kroner.

Post 95 (Ny) Aksjekapital Argentum AS

Små og mellomstore selskaper opplever nå en nedgang i tilgangen til kapital. Spesielt utsatt er selskaper i en vekstfase, som i høy grad er avhengige av å investere for å kunne vokse og realisere lønnsomme prosjekter. Det er utfordrende når både egenkapital og lån blir mindre tilgjengelig. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum Fondsinvesteringer AS (Argentum) bidra til at denne delen av næringslivet fortsatt har tilgang på langsiktig eierkapital på markedsmessige vilkår.

Argentum er et heleid statlig forvaltningsselskap som investerer i minoritetsandeler i aktive eierfond, som igjen investerer i selskaper i en utviklingsfase. Gjennom denne fond-i-fond-løsningen bidrar Argentum til at eierkapital tilføres i et godt samspill mellom privat og statlig kapital. Selskapet har også en sentral rolle i å videreutvikle og profesjonalisere forvaltermiljøene i bransjen. Så langt har Argentum, gjennom sine investeringer i 30 aktive eierfond, indirekte investert i over 160 bedrifter som samlet sysselsetter mer enn 15 000 personer.

En styrking av egenkapitalen i Argentum vil gjøre selskapet i stand til å fortsette å investere i eksisterende og nye eierfond. Uten en slik styrking ville Argentum hatt lite rom for å forplikte seg til å investere mer, ettersom selskapet i dag har lite fri egenkapital. Tilførsel av ny egenkapital vil gi grunnlag for økte investeringer allerede tidlig i 2009. Erfaringsmessig vil investeringer fra Argentum mobilisere kapital også fra private investorer, noe det er særskilt behov for i dag ettersom mange av disse er mer tilbakeholdne enn tidligere. Investeringer gjennom Argentum vil dermed bidra til fortsatt nyskaping og sysselsetting i en spesielt utsatt del av norsk næringsliv.

På denne bakgrunn foreslås det å tilføre Argentum 2 mrd. kroner i ny egenkapital over kap. 950, post 95. I saldert budsjett for 2009 ble det budsjettert med et utbytte på 246 mill. kroner fra Argentum. Det legges nå til grunn at Argentum ikke skal betale utbytte i 2009 for regnskapsåret 2008.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Midlene på posten kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene kunne tilby finansiering til lønnsomme utviklingsprosjekter over hele landet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 470 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til totalt 596 mill. kroner. Av økningen skal 150 mill. kroner settes av til en ny etablererstipendordning. Økningen skal også benyttes til tapsavsetninger til innovasjonslån og garantier. Dette vil kunne bidra til å utløse flere lønnsomme prosjekter over hele landet. Økningen gir også Innovasjon Norge mulighet til å støtte større prosjekter.

Ny landsdekkende etablererstipendordning

Det foreslås å opprette en ny landsdekkende etablererstipendordning. Formålet med ordningen skal være å stimulere flere til å starte egen bedrift. Stipendordningen vil være tilsvarende den distriktsrettede ordningen med bevilgning over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett via fylkeskommunene, men ha hele landet som nedslagsfelt. Stipendene vil gis til de mest innovative og verdiskapende prosjektene. Tiltaket vil stimulere til etablering av nye arbeidsplasser og dermed bidra til omstilling i næringslivet. Administrative kostnader som påløper Innovasjon Norge som følge av ordningen, forutsettes dekket innenfor rammen av bevilgningsøkningen.

Landsdekkende innovasjonslån og garantier

Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig- og kommersialiseringsfase.

Landsdekkende garantier kan gis for lån til realinvesteringer ved utbyggings-, moderniserings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter i norsk næringsliv. Det kan også stilles garantier for driftskreditt.

Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet med stor risiko, og det har blitt vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og nye prosjekter. Regjeringen foreslår derfor å øke rammene for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Rammen for landsdekkende innovasjonslån foreslås økt med 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 900 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Rammen for landsdekkende garantier foreslås økt med 280 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, til 320 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. For lavrisikoordningen i Innovasjon Norge utnyttes fullmakten fra Stortinget fullt ut ved at det samtidig med denne proposisjonen fremmes en kongelig resolusjon om å øke lånerammen fra 2 mrd. kroner til 2,5 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at bevilgningen på posten økes med 470 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, til 596 mill. kroner. Tiltakene vil bli notifisert til EFTAs overvåkingsorgan i den grad det er relevant.

Nærings- og handelsdepartementet følger utviklingen nøye, og vil vurdere behovet for eventuelle nye tiltak i tiden framover.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

For å legge til rette for innovasjon og omstilling, vil Regjeringen stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter om forskning og utvikling. Ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter støtter samarbeid om utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester som i neste omgang fremmer verdiskaping og økt konkurranseevne i norsk næringsliv. Gjennom ordningen gis det støtte i kritiske utviklingsfaser til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leverandørbedrifter og kunder over hele landet. Innovasjonsgrad, markedspotensial og effekt i form av å utløse nye prosjekter og kapitaltilførsel til prosjektene vektlegges ved tildeling av støtte. Ordningen har fokus på internasjonalisering og miljøprosjekter, og prosjekter som bidrar til næringsutvikling i helsesektoren, samt forsvarsanskaffelser og gjenkjøp prioriteres.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, til 330 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner videreføres. Økningen vil bli notifisert til EFTAs overvåkingsorgan.

Fiskeri- og havbruksnæringen

Regjeringen har mottatt flere henvendelser fra norsk fiskeri- og havbruksnæring, som understreker utfordringene med å skaffe finansiering for eksportleveranser. Det er allerede vedtatt endringer i rammene til GIEK og lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge, og etablert en statlig låneordning for Ekportfinans. Det foreslås nå også å styrke innovasjonslåneordningen og garantier under Innovasjon Norge. Det vil også bli vurdert om det er grunnlag for å gjøre endringer innenfor eksisterende ordninger, med sikte på å løse disse utfordringene.

Post 51 (Ny) Tilskudd til Grunnfond for garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) anvendes når risikoen er for høy for GIEKs Alminnelige ordning, og hvor eksporten har en utviklingsfremmende effekt. Øvre ramme for ordningen har siden 2007 ligget på 2,1 mrd. kroner, og reguleres i tillegg av at garanterte beløp ikke kan overskride sju ganger innestående på ordningens grunnfond. Grunnfondet er i dag 300 mill. kroner. U-landsordningen skal gå i balanse når grunnfondet for ordningen medregnes.

Det har vært lite aktivitet under U-landsordningen de senere år, og pr. 19. januar 2009 var rammen utnyttet med 0,9 mrd. kroner. Det er imidlertid en økende etterspørsel etter ordningen, og det forelå på samme tidspunkt søknader for 1,8 mrd. kroner. En stram ramme kan skape usikkerhet rundt muligheten for framtidig bruk av ordningen, og kan påvirke bedriftenes arbeid med å identifisere nye prosjekter og investeringer. I tillegg er det grunn til å tro at risikobildet i finansmarkedene medfører at flere prosjekter som tidligere gikk under Alminnelig garantiordning, nå vil måtte tas under U-landsordningen. En utvidelse av rammen for ordningen er derfor viktig for å sikre tilgangen til garantier for eksport til og investeringer i utviklingsland. I tillegg vil flere prosjekter i porteføljen kunne bidra til bedre spredning av risikoen under ordningen.

På den bakgrunn foreslås det at den totale tilsagns- og ansvarsrammen for U-landsordningen økes med 1 050 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, til 3 150 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Videre foreslås det en bevilgning på 150 mill. kroner under kap. 2460 post 51, for å øke grunnfondet til 450 mill. kroner, slik at garanterte beløp ikke overskrider sju ganger innestående på ordningens grunnfond.

Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

I saldert budsjett for 2009 er utbytte fra selskaper under NHDs forvaltning bevilget med 17 184 mill. kroner. I anslaget for budsjettets stilling legges det nå til grunn utbytteinntekter fra selskaper under NHDs forvaltning på 14 938 mill. kroner, en reduksjon på 2 246 mill. kroner. Vi viser til omtale ovenfor under kap 950 post 96 hvor det ikke legges opp til å ta utbytte fra Argentum i 2009. Dette reduserer utbytteanslaget med 246 mill. kroner. I tillegg antas det at utbyttene fra de børsnoterte selskapene under NHDs forvaltning vil bli vesentlig lavere enn budsjettert på bakgrunn av utviklingen i 2008 og situasjonen i finansmarkedene. Anslaget for de børsnoterte selskapene er som en følge av dette satt ned med 2 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, etter at selskapene har lagt fram sine resultater for 2008 og presentert sine forslag til utbytte.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser

Akvariebygget ved Havforskningsinstituttets forsøksstasjon i Flødevigen har i dag et stort vedlikeholdsbehov. Det har i de siste årene vært gjennomført utredninger i egen regi og av Statsbygg for å finne løsninger som kan gi forsøksstasjonen oppdaterte og hensiktsmessige kontor-, laboratorie- og forsøksfasiliteter. En ombygging vil gjøre Havforskningsinstituttet i stand til å tilby hensiktsmessige arbeidslokaler som tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet og arbeidsmiljø. Det forventes at store deler av ombyggingen vil kunne utføres i løpet av 2009.

I tillegg er det ulike vedlikeholdsbehov knyttet til Havforskningsinstituttets forskningsstasjoner på Austevoll og Matre og forskningsfasilitetene i Bergen. Denne forskningsinfrastrukturen er viktig for blant annet studier innen reproduksjon, tidlige livsstadier, fiskevelferd og fiskehelse hos marine organismer. Byggene på Austevoll ble overtatt av Statsbygg i 2001, og det er behov for vedlikehold og oppgradering av blant annet forsøkshaller og karhaller og utskifting av varmepumpe. I Matre og Bergen er det også behov for vedlikehold, oppgradering og ombygging tilpasset dagens aktivitet og driftsforhold. Dette antas å kunne gjennomføres i løpet av 2009.

Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1020 post 45 med 38 mill. kroner i 2009 til vedlikehold, oppgradering og ombygging av Havforskningsinstituttets forskningsinfrastruktur.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett er det innenfor bevilgningen på kap. 1062 post 01 satt av 105 mill. kroner til innleie av ett helårs slepefartøy og ett slepefartøy i vinterhalvåret i Nord-Norge. Endelige anbudsrunder viser at de samlede kostnadene til innleie og drift av disse fartøyene vil bli om lag 125 mill. kroner, det vil si om lag 20 mill. kroner høyere enn avsatte bevilgninger. For å unngå at de økte kostnadene medfører uheldige konsekvenser for aktivitetsnivået i Kystverket, herunder drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, fremmes det forslag om en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner for å dekke de økte kostnadene.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til på kap. 1062 post 01 med 20 mill. kroner i 2009 for å dekke økte kostnader knyttet til innleie av slepefartøy i Nord-Norge.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 1062 post 30 med 80 mill. kroner til økte investeringer i utbygging av havner og farleder. Prosjektene som foreslås gjennomført innenfor de ekstraordinære bevilgningene er fordelt i de tre nordligste fylkene, med hovedvekt på Finnmark. Innenfor den økte bevilgningen skal følgende prosjekter prioriteres:

• Båtsfjord, Finnmark, molo

• Honningsvåg, Finnmark, mudring indre havn

• Torsvåg (Karlsøy), Troms, mudring

• Nordmela, Nordland, mudring

• Stø, Nordland, molo

• Stamsund, Nordland - øke aktiviteten på igangsatt anlegg

En økning av bevilgningene til fiskerihavner og farleder vil medføre økt aktivitet i entreprenørmarkedet, hvor arbeidsoppgavene ivaretas gjennom anleggsarbeid.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser

Det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1062 post 45 i 2009 knyttet til ekstraordinært vedlikehold av fyrstasjoner og utskifting av teknisk utstyr på Fedje trafikksentral.

Økt vedlikehold fyrstasjoner

Det er et stort vedlikeholdsetterslep knyttet til navigasjonsinstallasjoner, og økt vedlikehold kan igangsettes raskt. For å bidra til å øke den økonomiske aktiviteten, foreslås det derfor å øke bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner med 10 mill. kroner i 2009. Vedlikehold er arbeidsintensivt, og prosjektene vil dermed kunne gi god lokal sysselsettingsvirkning. Innenfor den økte bevilgningen foreslås følgende fyrstasjoner prioritert:

• Slettnes fyr, Finnmark

• Kjølnes fyr, Finnmark

• Makkaur fyr, Finnmark

• Vardø fyr, Finnmark

• Skomvær fyr, Nordland - totalrenovering

• Feistein fyr, Rogaland

• Jomfruland fyr, Telemark

Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1062 post 45 med 10 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fyrstasjoner.

Utskifting av teknisk utstyr på Fedje trafikksentral

Kystverket driver i dag fem trafikksentraler. Etableringen av trafikksentralene finansieres av staten, mens den løpende driften finansieres av brukerne gjennom sikkerhetsgebyret. Unntaket fra dette er trafikksentralen for Nord-Norge i Vardø, som har som hovedformål å følge skipstrafikk til/fra Nordvest-Russland.

Utstyret på Fedje trafikksentral er gammelt og slitt, og lite tidsmessig ut i fra dagens behov. Utskifting av det tekniske utstyret er anslått til 40 mill. kroner. Arbeidet vil kunne utføres i løpet av 2009.

Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1062 post 45 med 40 mill. kroner til fornyelse av det tekniske utstyret på Fedje trafikksentral.

Samlet foreslås det dermed å øke bevilgningen på post 45 med 50 mill. kroner.

Post 75 Marint verdiskapingsprogram

Marint verdiskapingsprogram skal bidra til å forsterke norsk sjømatnærings evne til bedre å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i norsk kvalitetsråstoff og det høye kompetansenivået i Norge. En vesentlig del av Marint verdiskapingsprogram skal rettes mot bedrifter i kystkommuner med omstillingsbehov, med formål om å øke bedriftenes konkurransekraft og lønnsomhet.

Hoveddelen av den økte innsatsen vil rettes inn mot tiltak for å styrke konkurransefortrinnene til sjømatprodukter, for på den måten å oppnå en økt og mer stabil lønnsomhet.

Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram på kap. 2415 post 75 med 20 mill. kroner i 2009.

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Posten foreslås økt med 33 mill. kroner til vedlikeholds- og opprustningstiltak for flere eiendommer under Bioforsk.

Holt

Samlet foreslås det en bevilgning på 25 mill. kroner til ombygging og renovering av bygningsmasse ved Bioforsk Nord Holt.

Det legges opp til oppussing og renovering av Hovedhuset fra 1905 for å tilfredsstille dagens krav til boligstandard og seksjonering til utleieenheter. Grunnet beliggenheten på tunet er det ikke ønskelig å selge. Det foreslås at det settes av 7 mill. kroner til dette formålet.

Den gamle administrasjons- og laboratoriebygningen på Holt ble oppført i 1928. I dag leier en barnehage første etasje, mens andre og tredje etasje ikke er i bruk. For å kunne ta i bruk hele bygningen foreslås det foreslås bevilget 16,8 mill. kroner til renovering og utvidelse av barnehagens lokaler og til møtelokale for Bioforsk Holt. I tillegg foreslås det å benytte 1,2 mill. kroner til en generell oppgradering av lokaler som tidligere har huset det kjemiske analyselaboratoriet. Bioforsk vil leie ut disse lokalene.

Apelsvoll

Ved Bioforsk Øst Apelsvoll er det behov for utvidelse av mulighetene for oppbevaring av redskap og utstyr etter samlokaliseringen med virksomheten på Kise. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til et nytt redskapshus og rehabilitering/opprusting av taket på den gamle administrasjonsbygningen på Apelsvoll.

Svanhovd

Bioforsk Svanhovd er et nasjonalparksenter som ligger i et kjerneområde for bjørn og arbeider innenfor et bredt spekter av problemstillinger relatert til bjørn. Dette omfatter både forskning, utdanning/kursing, overvåking og formidling, samtidig som Svanhovd fungerer som et nasjonalt og internasjonalt møtested. Samlet gir denne aktiviteten grunnlag for etablering av et bjørnesenter. Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til etablering av et bjørnesenter ved Bioforsk Svanhovd.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på post 71 for 2009 med totalt 70 mill kroner, fra 49,98 mill. til 119,8 mill. kroner. Av dette gjelder 50 mill. kroner bioenergirelaterte tiltak og 20 mill. kroner Trebasert innovasjonsprogram. Dette innebærer en vesentlig styrking av Landbruks- og matdepartementets innsats på disse områdene.

Bioenergi og skog

Regjeringens bioenergistrategi legger opp til at en skal sikre en målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. I strategien er det vist til at det er et stort uutnyttet potensial for økt uttak av skogsråstoff til bioenergi. I St prp nr 1 (2008-2009) er det satt av betydelige midler til bioenergiformål, herunder bioenergiprogrammet og en særskilt ordning for økt produksjon av skogsflis.

I saldert budsjett 2009 er det over kap 1149 post 71 satt av 19,2 mill. kroner for å stimulere til skog, klima og energitiltak. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til bioenergi med 50 mill. kroner.

Trebasert innovasjonsprogram

Regjeringen foreslår å styrke Trebasert innovasjonsprogram med 20 mill. kroner i 2009.

Gjennom Trebasert innovasjonsprogram søker Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige og derigjennom trygge arbeidsplasser innen norsk treindustri. Programmet har hatt som mål å øke andelen tre som byggemateriale blant norske entreprenører og kan vise til gode resultater på dette området. Programmet bidrar til utvikling av innovativt trebruk og har definert tre tiltaksområder, herunder industrielt byggeri, treprodukter og tradisjonstre, og innovasjonssystemer.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

For å redusere klima- og miljøbelastningene fra transportsektoren er det nødvendig med tiltak på en rekke områder. Elektrifisering av transportsektoren vil bidra til å redusere den samlede energibruken til transport. El- og hybridkjøretøy er mer energieffektive og er langt mindre miljøbelastende enn ordinære kjøretøy. Regjeringen ønsker å bidra til at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny teknologi. De gode økonomiske rammebetingelsene for kjøp og bruk av denne typen kjøretøy er blitt ytterligere forbedret de siste årene. Regjeringen er opptatt av å bidra til at også bruk av denne typen kjøretøy blir enklere og ønsker å gi et ytterligere løft til utviklingen av markedet for denne typen biler.

Regjeringen foreslår derfor et program for utbyggig av ladestasjoner i Norge for elbiler og plug-inn hybrider. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, med 50 mill. kroner. Et tilskudd på 10 000 kroner per ladeplass vil kunne gi 5 000 nye plasser. En slik utbygging skal bidra til en raskere elektrifisering av transportsektoren og til å styrke grunnlaget for utviklingen av miljøvennlig bilindustri. Det legges opp til at ordningen administreres av Transnova.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold av riksvegnettet med 810 mill. kroner. Midlene fordeles med 500 mill. kroner til dekkelegging, samt forsterking av vegfundament, 80 mill. kroner til vedlikehold av ferjekaier, 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, 80 mill. kroner til bruvedlikehold og 50 mill. kroner til vedlikehold av tunneler.

Tiltakene kan iverksettes raskt, i all hovedsak innenfor Statens vegvesens eksisterende kontraktsforhold. I tillegg vil tiltakene være et viktig bidrag til å redusere framtidig vedlikeholdsbehov på riksvegnettet.

Post 30 Riksveginvesteringer

Regjeringen foreslår å øke investeringene i riksvegnettet med 1 430 mill. kroner. Forslaget er primært rettet mot mindre investeringstiltak.

Den foreslåtte bevilgningen vil bli fordelt med 500 mill. kroner til gang- og sykkelveger, 300 mill. kroner til mindre utbedringstiltak, 100 mill. kroner til opprusting av ferjekaier, 280 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, 50 mill. kroner til opprusting av tunneler og 200 mill. kroner til framskynding av strekningsvise investeringsprosjekter.

De foreslåtte bevilgningene til vedlikehold og opprusting av ferjekaier rettes inn mot tiltak som bidrar til at ulike ferjetyper kan benytte ferjekaiene, slik at det legges til rette for sterkere konkurranse om kontrakter ved anbudsutlysning.

Nedenfor gis en oversikt over de strekningsvise investeringsprosjektene som framskyndes. Det tas forbehold om stortingsbehandling av de sakene hvor dette er aktuelt.

E18 Sky - Langangen i Vestfold og Telemark

Prosjektet omfatter bygging av om lag 9,5 km firefelts veg mellom Sky ved Larvik og Langangen i Porsgrunn kommune. Det inngår i planene for utbygging av E18 gjennom Vestfold til sammenhengende firefelts veg. Kostnaden er foreløpig anslått til om lag 1,8 mrd. kroner som forutsettes finansiert med statlige midler og bompenger. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om utbygging, finansiering og endelig kostnadsramme våren 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Det legges opp til anleggsstart høsten 2009. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til dette formålet.

E16/rv 13 Vossapakka i Hordaland

Vossapakka omfatter to prosjekter på rv 13 (strekningene Øvre Granvin - Voss grense og Mønshaug - Palmafoss) og E16 Omlegging forbi Voss sentrum. Totalt vil det bli bygd om lag 13,5 km ny veg. Videre inngår noen mindre investeringstiltak på E16 i Vaksdal kommune og på eksisterende E16 i Voss sentrum. Kostnadene for Vossapakka er foreløpig anslått til vel 1,1 mrd. kroner. Arbeidet med fastsettelse av kostnadsramme etter ekstern kvalitetssikring (KS2) ferdigstilles før anleggsarbeid startes opp. Finansieringen er basert på bompenger og statlige midler. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om finansiering og kostnadsramme våren 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Det legges opp til anleggsstart på de to prosjektene på rv 13 høsten 2009 og på E16 forbi Voss sentrum i løpet av 2010. Den foreslåtte bevilgningen på 40 mill. kroner vil bli benyttet til anleggsstart på prosjektene på rv 13, videre planlegging og prosjektering, samt grunnerverv.

E6 Majavatn i Nordland

Utbedring av E6 ved Majavatn i Grane kommune i Nordland er forutsatt startet i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Det er bevilget 30 mill. kroner til prosjektet i saldert budsjett 2009, og arbeidene er planlagt startet i august 2009. Den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 15 mill. kroner vil gjøre det mulig å framskynde anleggsstarten.

E6 Jansnes - Halselv i Finnmark

I statsbudsjettet for 2009 ble det ikke foreslått å sette av midler til videreføring av E6 vest for Alta. For å sikre anleggsstart på strekningen Jansnes - Halselv, har Alta kommune og Alta kraftlag AL sagt seg villige til å forskuttere 15 mill. kroner i 2009, mot refusjon i 2010.

Den foreslåtte bevilgningen på 50 mill. kroner vil gjøre det mulig å gjennomføre flere arbeider i 2009 enn tidligere planlagt. Det er lagt opp til anleggsstart i mai/juni 2009. Prosjektkostnaden er anslått til om lag 180 mill. kroner.

Rv 9 Tveit - Langeid i Aust-Agder

Prosjektet inngår i Setesdalspakken. Det er ikke avsatt midler til prosjektet i statsbudsjettet for 2009. Videre utbygging av gjenstående strekninger på rv 9 i Setesdal vurderes i arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Som følge av tilsagn om økt lokalt bidrag til utbyggingen gjennom konsesjonskraftmidler, foreslår Regjeringen likevel en bevilgning på 10 mill. kroner for å sikre anleggsstart på strekningen Tveit - Langeid høsten 2009. Prosjektkostnaden er anslått til om lag 130 mill. kroner.

E39 Skibadalen i Rogaland

Prosjektet omfatter utbedring av eksisterende E39, inkl. etablering av krabbefelt, på en om lag 2,3 km lang strekning i Eigersund kommune. I tillegg vil det bli bygd 450 m gang- og sykkelveg. Prosjektkostnaden er anslått til om lag 35 mill. kroner. Regjeringen foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til anleggsstart høsten 2009.

Rv 85 Kåringen - Lødingen i Nordland

Prosjektet omfatter utbedring av rv 85 på en 3 km lang strekning i Lødingen kommune, inkl. ombygging av et kryss til rundkjøring. Prosjektkostnaden er anslått til om lag 40 mill. kroner. Det ble bevilget 5 mill. kroner til prosjektet i 2006, men arbeidene ble ikke startet som følge av at Nordland fylkeskommune i stedet ønsket å prioritere ny ferjekai på Røst, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til anleggsstart høsten 2009.

Rv 60 Innvik - Olden i Sogn og Fjordane

Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til utbedring av rv 60 mellom Innvik og Olden i Stryn kommune. Midlene forutsettes benyttet til mindre utbedringstiltak på eksisterende veg.

Post 31 Rassikring

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til rassikring med 60 mill. kroner. Forslaget innebærer at det gjennomføres flere mindre utbedringer av konkrete raspunkter, og i mindre grad start av nye større rassikringsprosjekter.

Post 23 Drift og vedlikehold

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanenettet med 818 mill. kroner. Av dette legges det opp til å bruke 758 mill. kroner til økt vedlikehold av jernbanenettet. Vedlikeholdstiltakene har stor geografisk spredning og er antatt å gi høy sysselsettingseffekt.

Vedlikeholdstiltakene vil gi bedre regularitet og punktlighet i togtrafikken. Videre vil tiltakene bedre sikkerheten, øke tilgjengeligheten og gi bedre publikumsinformasjon. Regjeringen foreslår å sette av 120 mill. kroner til forebyggende vedlikehold. Dette omfatter sporjustering, skinnesliping, skogrydding og utbedring av kjente feil og mangler. Til fornyelse av jernbanenettet settes det av 638 mill. kroner til følgende tiltak:

• Dovrebanen: ballastrensing, sville- og skinnebytte.

• Bergensbanen: drenering, skinne- og svillebytte.

• Nordlandsbanen: ballastrensing og diverse fornyingstiltak.

• Bergens- og Sørlandsbanen: fornying av kontaktledningsanlegg og diverse fornyingstiltak.

• Drammen-, Kongsvinger-, Vestfold- og Østfoldbanen: opprusting av parkeringsarealer og bygninger, gjerding og diverse fornyingstiltak.

• Rørosbanen: svillebytte.

• Ofotbanen: diverse fornyingstiltak.

• Kongsberg stasjon: fornying av sikringsanlegg.

• Opprusting av publikumsområder, stasjoner og plattformer.

• Fornying av bruer.

• Fornying av strømforsyningsanlegg og strømomformere.

Videre legges det opp til å bruke 60 mill. kroner til å øke Jernbaneverkets inntak av lærlinger i jernbanetekniske fag, økt planlegging av store investeringsprosjekter og mindre tiltak på Jernbaneskolen og Jernbanemuseet.

Post 30 Investeringer i linjen

Regjeringen foreslår å øke investeringene i jernbanenettet med 483 mill. kroner.

Av dette legges det opp til å bruke 240 mill. kroner til forsert anleggstart for prosjektene Barkåker - Tønsberg og Gevingåsen tunnel, slik at anleggstart kan forseres til omkring 1. april 2009. I tillegg til å ha en sysselsettingseffekt, vil dette føre til at nytten for jernbanetransporten kan tas ut tidligere enn planlagt. Avsetningen til Barkåker - Tønsberg øker fra 160 mill. kroner til 280 mill. kroner, og for Gevingåsen tunnel fra 150 mill. kroner til 270 mill. kroner.

Det legges opp til å bruke 155 mill. kroner til forsert planlegging av større nye investeringsprosjekter. Dette omfatter prosjektene Holm - Holmestrand (om lag 30 mill. kroner), Farriseidet - Porsgrunn (om lag 30 mill. kroner), Eidsvoll - Hamar (om lag 30 mill. kroner) og nytt signal- og sikringsanlegg (ERTMS om lag 10 mill. kroner). Om lag 55 mill. kroner vil bli brukt til økt planlegging og grunnerverv.

Til programområdet Sikkerhet (og miljøtiltak) foreslås om lag 38 mill. kroner til tiltak som omfatter sanering og sikring av planoverganger, rassikring og opprydding av grunnforurensing. Videre foreslås det om lag 50 mill. kroner til programområdet Stasjoner og knutepunktutvikling, bl.a. for å bedre tilgjengeligheten på stasjoner og plattformer langs jernbanenettet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med 10 mill. kroner til informasjonskampanjen Klimaløftet. Enova skal i samarbeid med Miljøverndepartementet gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt energieffektivitet og bruk av fornybar energi i egen bolig. Målet er at klimaengasjementet i befolkningen økes. Se for øvrig omtale under kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon post 50 Overføring til energifondet.

Post 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres

Posten foreslås økt med 30 mill. kroner. Midlene skal inngå i Groruddalssatsingen, som er et bredt samarbeid mellom Regjeringen og Oslo kommune, der hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Foruten å styrke sysselsettingen er formålet med tiltaket å rydde opp i utemiljøet og å styrke miljøvennlige transport. Innsatsen konsentreres om to oppgaver:

Rydde næringsområder og bedre tilgjengeligheten til miljøvennlig transport

Midlene skal brukes i samarbeid mellom kommune, næringsliv og berørte borettslag for å rydde utearealene, etablere snarveier og gi bedre forbindelser mellom næringsområdene og stasjonene på T-banen og jernbanen og til grønnstruktur og tur- og sykkelveier i området. Dette vil gjøre dalen mer attraktiv og muliggjøre en høyere andel miljøvennlige reiser.

Fullføre sammenhengende tur- og sykkelvei fra Vestli/Stovner til Oslo sentrum

Det er gjennomført flere tiltak for å etablere en sammenhengende tur- og sykkelvei langs Alna til Oslo sentrum. Dette vil bli en viktig forbindelse for arbeids-, skole- og fritidsreiser og vil også bedre tilgjengeligheten til næringseiendommer i dalen. Midlene skal brukes til å etablere og oppgradere mangelfulle ledd, fjerne hindre og skilte de deler som gjenstår for å fullføre denne traséen.

Post 30 Tiltak i nasjonalparkene

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner til tiltak og skjøtsel i nasjonalparkene. Tiltakene vil bli rettet mot oppfølging av nasjonalparkene og tilliggende verneområder i tråd med godkjente forvaltningsplaner og andre styringsdokumenter. Aktuelle tiltak er stimerking, gangbruer og klopping, fugletårn, informasjonstavler med naturinformasjon mv. Tiltakene vil i første rekke bli rettet mot de verneområder som tåler ferdsel og bruk. Skjøtsel for å opprettholde naturverdier er også aktuelt. Statens naturoppsyn vil ha en koordinerende rolle i gjennomføringen av mange av de aktuelle tiltakene.

Post 31 Tiltak i naturvern- og kulturlandskapsområder

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke omfanget av tiltak og skjøtsel i naturvern- og kulturlandskapsområder. Tiltakene vil bli rettet mot skjøtsel for å opprettholde naturverdiene i verneområdene. Det kan også være aktuelt med naturrestaurering der det har skjedd uheldige naturinngrep som har gått ut over verneverdier. Tiltak som tilrettelegger for publikums bruk av områdene er også aktuelt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I sammenheng med den styrkede innsatsen for tiltak og skjøtsel av frilufts- og naturvernområder foreslås det å midlertidig styrke den sentrale koordineringen i Direktoratet for naturforvaltning/Statens naturoppsyn. Det er også behov for å styrke denne funksjonen hos fylkesmennene. Det foreslås en bevilgningsøkning på 5 mill. kroner under posten.

Post 31 Tiltak i friluftsområder

Til en intensivert innsats for skjøtsel og tilretteleggingstiltak i friluftsområder, foreslås posten økt med 35 mill. kroner. Det er i overkant av 2 000 offentlig friluftsområder som er sikret ved bruk av statlige midler. Områdene er både i statlig og kommunalt eie. Aktuelle tiltak vil være bygging av toaletter, brygger, opparbeidelse av tur-, gang-, og sykkelstier gjennom områdene, parkeringsplasser i tilknytning til områdene, tiltak for funksjonshemmede (universell utforming) og informasjonstavler. Tiltakene utføres dels av kommuner og interkommunale friluftsråd, dels av entreprenører på bestilling fra miljøforvaltningen og kommuner og friluftsråd. Det er utarbeidet mange forvaltningsplaner for praktisk skjøtsel og naturvennlige tiltak med sikte på at viktige friluftsområder kan bli bedre opparbeidet og mer tilgjengelige.

Post 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd

Det foreslås en økt bevilgning på 2 mill. kroner til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd slik at disse bedre skal kunne følge opp den intensiverte satsingen på friluftsområder. De interkommunale friluftsrådene har forvaltningsansvar for ca 600 offentlig eide friluftsområder og er i tillegg koordinatorer og pådrivere for en rekke områder som forvaltes av medlemskommunene.

Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten foreslås økt med 136 mill. kroner til istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Riksantikvaren har som oppfølging av St.meld. nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner foretatt en gjennomgang og dokumentasjon av tilstand og vedlikeholdsbehov av alle fredete bygninger i privat eie. Tilstandsvurderingen gir et godt grunnlag for prioritering og målretting av tiltak. Ca. 2700 av de ca. 3500 fredete bygningene er i privat eie. Med et par unntak er gjennomgangen sluttført i samtlige fylker. Istandsettings- og vedlikeholdstiltak kan derfor settes i gang i fleste fylkene.

I særlige tilfeller kan det også kunne være aktuelt å bruke midler på ikke fredete bygninger med særlig stor verneverdi og som er i privat eie, samt på offentlige bygninger for å gi en gammel bygning som har mistet sin opprinnelige funksjon, et nytt og publikumsrettet innhold. Dette bør primært skje som samfinansiering med den aktuelle offentlige eier.

Istandsettingsprogrammet for teknisk og industrielle kulturminner omfatter 10 nasjonalt prioriterte anlegg. I tillegg er det registrert og dokumentert en rekke andre anlegg med stor kulturhistorisk verdi.

Det er etablert tre nasjonale fartøyvernsentre som i tillegg til å utføre ordinære oppdrag som verft, ivaretar viktige oppgaver innefor dokumentasjon og håndverksutvikling på vegne av forvaltningen. Nødvendig oppgradering av eksisterende og ny infrastruktur er viktig for at sentrene skal ivareta sine forpliktelser i forhold til forvaltningen.

Istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger i privat eie, tekniske og industrielle kulturminner og styrking av fartøyvernsentrene vil ha gode og umiddelbare sysselsettingseffekter, både når det gjelder bygningsarbeidere og arkitekter og for verftsansatte ved fartøyvernsentrene.

Norge har et stort antall ruiner, bergkunst og arkeologiske kulturminner med store kulturhistoriske verdier. Tilrettelegging for bruk og opplevelser og formidling av disse krever særlige tiltak. Tilrettelegging med vekt på universell utforming og vedlikehold av ruiner, bergkunst og arkeologiske kulturminner vil omfatte utbedring av gangveier, bygging av plattformer, vegetasjonspleie, skilting osv. Tiltakene vil gi sysselsettingseffekt for landskapsarkitekter og ulike fag innefor anleggssektoren og vil stimulere sysselsettingen på kort sikt.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Posten foreslås økt med 77 mill. til brannsikring av kulturhistorisk verdifulle trehusmiljøer og kirker.

Norge har 180 kulturhistorisk verdifulle trehusmiljøer, 191 middelalderkirker og 765 andre kulturhistoriske verdifulle kirker, hvorav 12 kirker anses å være av nasjonal verdi. Mange av disse har manglende eller mangelfull brannsikring. Brannsikring av tette trehusmiljøer og kulturhistorisk verdifulle kirker reiser derfor store utfordringer og er viktig for å sikre disse verdiene i et langsiktig perspektiv. Ved å iverksette brannsikringstiltak vil brannfaren minske betraktelig. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for tilsyn og for å holde brannsikringstiltakene ved like.

Dette vil være tiltak som kan gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode, men som vil gi langvarige effekter i form av økt sikkerhet for mennesker og verdier. Det vil dreie seg om manuelt arbeid og mindre anleggsarbeider.

Post 74 Fartøyvern, kan overføres

Posten foreslås økt med 10 mill. kroner til istandsetting og vedlikehold av verneverdige fartøyer.

Riksantikvaren har erklært ca. 190 fartøyer som verneverdige fartøyer. Istandsetting og vedlikehold av fartøyer vil ha umiddelbar sysselsettingseffekt, både for fartøyvernsentrene og mindre verft som utfører arbeid på den verneverdige flåten på ordinært kommersielt grunnlag.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det Kongelige hoff

Det er avdekket vedlikeholdsbehov på hovedhuset på Skaugum estimert til 12,6 mill. kroner, som omfatter blant annet dreneringsarbeider på syd- og østfasaden, rivning og utbedring av altaner, balkonger og terrasser, fasadearbeider og vindusrehabilitering. Det er lagt til grunn at tiltaket kan ferdigprosjekteres og igangsettes til påske inneværende år. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 12,6 mill. kroner, til 28,3 mill. kroner.

Post 60 (Ny) Prosjekttilskudd til digital fornying i kommunene, kan overføres

Regjeringen foreslår at det etableres en midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning for digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene. Bevilgningen skal dekke tilskudd til prosjekter med utviklingskarakter og som gir læringseffekt for andre kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter. Tilskuddet skal bidra til å sikre bedre elektronisk samhandling både innen en kommune, mellom kommuner og mellom kommune og stat. Ordningen skal føre til bedre elektroniske tjenester til innbyggere og næringsliv, og dessuten styrke kompetansen i offentlig sektor om målrettet fornying basert på digitale tjenester. Ordningen skal understøtte arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale fellesløsninger i offentlig sektor.

Kriterier for måloppnåelse er om ordningen medvirker til at det utvikles nye eller forbedrete elektroniske offentlige tjenester i kommune, samt om den elektroniske samhandlingen mellom stat og kommune og i kommunesektoren forbedres.

Ordningen innebærer at det tildeles støtte på inntil 20 pst. av prosjektkostnaden. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av 2009. Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner. Tilskudd kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter som er utviklet i samarbeid med eller er initiert av KS. Statlige virksomheter kan selv initiere utviklingsprosjekter og utviklingsprogrammer i et utvalg kommuner/fylkeskommuner. Støtte kan i særskilte tilfeller gis til prosjekter i kommuner/fylkeskommuner som gjennomføres av statlig virksomhet.

Etter utlysning av tilskuddsordningen kan Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) utbetale tilskudd etter nærmere fastsatte kriterier i tråd med målene for ordningen. Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskuddsmottakerne leverer sluttrapport og regnskap og eventuelt fremdriftsrapporter med regnskap. DIFI foretar generell formalia- og sannsynlighetskontroll av rapportene og regnskapene.

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner til tilskuddet.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Det foreslås å starte prosjektering av nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo (8 mill. kroner) og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås (15 mill. kroner). Samlet behov for å fullføre disse to forprosjektene forventes å beløpe seg til hhv. 10,5 mill. kroner og 90 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen på posten økt med 23 mill. kroner, til 63 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

I saldert budsjett 2009 er det satt av 60 mill. kroner til startbevilgning til nybygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Prosjektet har en kostnadsramme på 780,4 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2009. For å forsere arbeidene i dette prosjektet foreslås det bevilget ytterligere 20 mill. kroner i 2009. Bevilgningen på posten forslås på denne bakgrunn økt med 20 mill. kroner, til 80 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås igangsatt arbeider ved de kongelige eiendommene for til sammen 14,2 mill. kroner. Arbeidene vil skje i regi av Statsbygg. De planlagte arbeidene omfatter diverse sikringstiltak på Bygdø kongsgård, restaurering og utbedring av råteskader på Stiftsgården og vedlikeholdstiltak på Gamlehaugen. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen på posten økt med 14,2 mill. kroner, til 53,8 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås bevilget til sammen 350 mill. kroner til vedlikeholdstiltak mv. på bygninger og eiendommer som Statsbygg forvalter. Ekstraordinære vedlikeholdstiltak vil kunne gjennomføres relativt raskt, og som følge av spredningen i Statsbyggs eiendomsmasse ha virkning over store deler av landet.

Fengselseiendommene ble innlemmet i husleieordningen under Statsbygg fra 1. januar 2009. Det er i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Fornyings- og administrasjonsdepartementet redegjort for at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på denne eiendomsmassen. Av forslaget på i alt 350 mill. kroner foreslås det at 80 mill. kroner benyttes til ekstraordinært vedlikehold av fengselseiendommene. De resterende 270 mill. kroner foreslås benyttet til ulike tiltak på Statsbyggs øvrige eiendomsmasse. Av dette beløpet er om lag 160 mill. kroner knyttet til generelt vedlikehold, om lag 20 mill. kroner til tilgjengelighetstiltak, 25 mill. kroner til ENØK-tiltak, 45 mill. kroner til tiltak på eiendommer av kulturhistorisk verdi og 20 mill. kroner til vedlikehold av bygningsmassen på Bygdø kongsgård.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås driftsresultatkravet for forvaltningsbedriften Statsbygg redusert med 350 mill. kroner til 198,5 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Norge fikk i 2006 forespørsel fra Europarådet om å være vertskap for et ressurssenter som skal arbeide med interkulturell forståelse, demokrati og menneskerettigheter. Stortinget samtykket i oktober 2008 til inngåelse av samarbeidsavtale om opprettelse av senteret, som har fått navnet Det europeiske Wergelandssenter. Senteret planlegges samlokalisert med Holocaustsenteret på Bygdøy i Oslo. Til denne samlokaliseringen vil det være behov for et tilbygg. Det er behov for 4,5 mill. kroner til å forprosjektere et slikt tilbygg. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 4,5 mill. kroner, til 75,5 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Det foreslås bevilget til sammen 140 mill. kroner til igangsetting og forsering av i alt fem byggeprosjekter. For fire av disse er det behov for mer tid til å gjennomgå prosjektenes kostnadsrammer. Det legges derfor opp til å komme tilbake med forslag til kostnadsrammer for disse prosjektene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Av det samlede forslaget på 140 mill. kroner foreslås 15 mill. kroner benyttet til ombygging og rehabilitering av patologibygget i Pilestredet Park for innpassing av Høgskolen i Oslo, avdeling for sykepleie. Som varslet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Fornyings- og administrasjonsdepartementet, arbeides det med å gjennomgå og oppdatere kostnadsrammen for dette prosjektet, med sikte på fremleggelse i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er i Saldert budsjett 2009 bevilget 20 mill. kroner til igangsetting av prosjektet. For å forsere arbeidene i prosjektet, foreslås det bevilget ytterligere 15 mill. kroner til å starte detaljprosjektering og riving av eksisterende bygningsmasse.

Det foreslås videre bevilget 25 mill. kroner til utvidelse av Steinkjer tinghus, for å kunne slå sammen Stjør- og Verdal og Inderøy tingrett til én domstol. Det foreslås at prosjektet gis en kostnadsramme på 97,5 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2009, jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektets styringsramme settes til 85,2 mill. kroner. Prosjektet forventes ferdigstilt i årsskiftet 2010-2011.

Videre foreslås det bevilget 65 mill. kroner til å samlokalisere Høgskolen i Bergen i ett anlegg. Styrings- og kostnadsrammen for prosjektet anslås foreløpig til hhv. 1 696,1 mill. kroner og 1 842,8 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2009. Bevilgningen for inneværende år planlegges benyttet til oppdatering av eksisterende forprosjekt og detaljprosjektering. Forslag til endelig kostnadsramme vil bli lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det foreslås videre bevilget 15 mill. kroner i startbevilgning til nytt sentralbygg på Fosshaugane Campus i Sogndal for Høgskolen i Sogn og Fjordane. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til detaljprosjektering av prosjektet. Styrings- og kostnadsrammen for prosjektet anslås foreløpig til hhv. 349,1 mill. kroner og 392,2 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli 2009. Forslag til endelig kostnadsramme vil bli lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Til sist foreslås det bevilget 20 mill. kroner i startbevilgning til nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel ble opprinnelig utredet som en del av et større prosjekt, hvor også nytt erstatningsbygg for hovedlageret og kjøkkenet var inkludert. Samlet kostnadsramme for dette prosjektet var foreløpig beregnet til om lag 250 mill. kroner, hvorav om lag 70 mill. kroner var relatert til aktivitetsbygget. Blant annet som følge av at det nå legges opp til å gå videre bare med aktivitetsbygget, må prosjektet gjennomgås og oppdateres før det kan legges fram forslag om kostnadsramme. Forslag til kostnadsramme vil bli lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 140 mill. kroner, til 367,5 mill. kroner.

Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder igangsetting av kurantprosjekter under husleieordningen til Statsbygg. Rammen til oppstart av kurantprosjekter foreslås økt med 40 mill. kroner for å sette i gang prosjekter knyttet til barnevernsinstitusjonene. Bevilgningen vil hovedsakelig bli benyttet til prosjektene Øverby omsorgssenter og Skiptvedt omsorgssenter. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 40 mill. kroner, til 122 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 141 mill. kroner knyttet til mindre ombygginger, utvidelser og brukertilpasninger mv. i bygninger som forvaltes av Statsbygg. Tiltakene vil kunne igangsettes relativt raskt, og som en følge av spredningen i Statsbyggs eiendomsmasse ha virkning over store deler av landet. Av de i alt 141 mill. kronene er 30 mill. kroner knyttet til oppgradering av fengselseiendommene. Det foreslås videre at om lag 67 mill. kroner settes av til vedlikeholdstiltak på høgskoler mv. som inngår i husleieordningen, og at 44 mill. kroner settes av til ombygninger og brukertilpasninger av øvrige eiendommer under Statsbygg.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 141 mill. kroner til 241 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Det vises til forslag om økte bevilgninger til kommunene, blant annet tilskudd på 4 mrd. kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunal infrastruktur. Som følge av dette anslås merverdiavgiftskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner å øke med 800 mill. kroner i 2009. I saldert budsjett 2009 er det bevilget 13 650 mill. kroner på posten. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 800 mill. kroner til, 14 450 mill. kroner.

Post 72 Fellesskatt

Det vises til omtale i kapittel 3 om forslag til konjunkturavhengig skattelette. Det vises også til Ot.prp. nr. 30 (2008-2009) Om endringer i skatteloven. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen satt ned med 3 250 mill. kroner, fra 157 500 mill. kroner til 154 250 mill. kroner.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres

Det er Regjeringens målsetting at fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, jf. St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøstandard, og St.prp. nr. 48 (2007-2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier.Gjennom tilstandsvurdering av samtlige nasjonale festningsverk har Forsvarsbygg avdekket et betydelig vedlikeholdsbehov. Det foreslås å øke bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene med 88 mill. kroner. Bevilgningen vil bli benyttet til å videreføre arbeidet med å sette i stand murer og byggverk som utgjør en potensiell fare for sikkerheten til de som benytter seg av eller besøker festningene, samt til vedlikehold av byggverk som er i kritisk forfatning. Sammen med de allerede bevilgede midlene for 2009 vil dette utgjøre et betydelig løft for å bedre vedlikeholdet av våre nasjonale festningsverk, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Forsvarsdepartementet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på posten økes med 88 mill. kroner til 112 mill. kroner.

Post 50 Overføring til Energifondet

Som en del av tiltakspakken for å stimulere den økonomiske aktiviteten, ønsker Regjeringen å styrke omlegging av energibruk og energiproduksjon i miljøvennlig retning. Regjeringen foreslår å styrke Enova gjennom en ekstraordinær bevilgning til Energifondet på 1 190 mill. kroner i 2009. Energifondet blir dermed tilført over 80 prosent mer enn det som opprinnelig ble budsjettert for 2009.

Regjeringen har en omfattende satsing på fornybar energi og energieffektivisering, blant annet med utgangspunkt i klimaforliket og Soria Moria-erklæringen. Regjeringens viktigste verktøy i dette arbeidet er Enova og Energifondet. Innsatsen retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. Den økte satsingen vil derfor særlig bidra til å skape økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger og arbeidsplasser innen bygg og anlegg. Økte midler til Energifondet gir også mulighet for økt utbygging av gode vindkraft- og biokraftprosjekter.

For å komme raskt i gang legges det opp til å benytte etablerte programmer i regi av Enova. Enova har et bredt kontaktnett mot ulike målgrupper som energiselskap, kommuner, industri og husholdninger. Det ligger også en betydelig fleksibilitet i Energifondet slik at Enova kan prioritere de områdene der det ligger best til rette for økt aktivitet. Enova vil vurdere å øke støttesatsene midlertidig innenfor rammen notifiseringen til ESA gir rom for, og å akseptere noe lavere energiresultat per støttekrone, for å stimulere til oppstart av flere prosjekter i 2009.

For å øke energieffektiviseringen og bruk av fornybar energi i egen bolig, vil Enova få i oppgave å styrke informasjonsarbeidet rettet mot husholdningene. Det foreslås også bevilget 10 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett til dette informasjonsarbeidet, jf. kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Enova har en omfattende virksomhet rettet mot energieffektivisering i offentlige bygg. Regjeringen legger opp til å øke overføringene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, blant annet til vedlikehold og rehabilitering av kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg. I Klimaforliket er det enighet om betydelig økt aktivitet innen utvikling av energieffektive bygg. Når det offentlige skal gå i gang med omfattende vedlikehold og rehabilitering av sine bygg og anlegg, vil man med den foreslåtte tilleggsbevilgningen samtidig kunne sikre at det etableres energieffektive løsninger og fornybare varmeløsninger. Enova vil kunne bidra til at forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som følger av de nye tekniske byggeforskriftene etableres.

Også innen private næringsbygg og i industrien vil Enova kunne nå ut til flere virksomheter som ønsker å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Noen av de største effektiviseringsprosjektene har vært i industrien.

Enova skal være en pådriver i utvikling av nye prosjekter for energiproduksjon fra fornybare energikilder. Økte midler gir rom for å fremskynde utbyggingen av fjernvarme og lokale varmesentraler basert på fornybar energi, slik at bruken av strøm og fyringsolje til oppvarming reduseres. Det vises til klimaforliket, der det anses som viktig med økt innsats på tiltak for å erstatte oljefyring med fornybar energi. Det var også enighet om at vilkårene for utbygging av fjernvarme må styrkes.

Etablering av lokale varmesentraler og fjernvarme gir økt etterspørsel etter fornybare varmeressurser, herunder biobrensel. Dette er et viktig tiltak for å opparbeide et større marked for biobrensel og dermed også bidra til økt aktivitet og sysselsetting innenfor råvareproduksjonen, blant annet i skogbruket. Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet legger opp til en balansert utvikling av verdikjedene for bioenergi. Parallelt med økningen av rammen for Energifondet, legges det over Landbruks- og matdepartementets budsjett opp til å øke bevilgningen på kap. 1149, Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket med 50 mill. kroner. Denne bevilgningen vil blant annet gå til å stimulere økt uttak av skogsråstoff til bioenergi.

Bevilgningen under kap. 1825, post 50 Overføring til Energifondet, foreslås økt med 1 190 mill. kroner, fra 591 mill. kroner til 1 781 kroner i 2009. Energifondets samlede inntekter i 2009 vil etter dette være om lag 2 600 mill. kroner.

Post 30 Investeringer, kan overføres

Det er i budsjettet for 2009 bevilget 920 mill. kroner knyttet til statens andel av investeringene i et teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM). Dette var basert på et foreløpig investeringsanslag på 3,5 mrd. kroner. I St.prp. nr. 26 (2008-2009) ble det gitt en foreløpig orientering om operatørens investeringsestimat for TCM. Inkludert merverdiavgift er samlede investeringer nå estimert til om lag 5,2 mrd. kroner.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2009 fra 920 til 1 882 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 962 mill. kroner. Det understrekes at bevilgningsbehovet for 2009 er usikkert. Regjeringen vil i nær fremtid komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon med investeringsbeslutningen og nødvendige fullmakter for etablering av teknologisenteret på Mongstad.