3 Departementets vurdering av utviklingsoppgaver og styringsprinsipper

I dette kapitlet blir det gitt en vurdering av styringsprinsipper og utviklingsoppgaver i lys av de problemstillinger Stortinget reiste under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99).

Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og statens utdanningskontorer vil Nasjonalt senter for læring og utvikling f.o.m. 1. august 2000 utgjøre den statlige utdanningsadministrasjonen på skole- og opplæringsområdet. NLS legges ned som egen institusjon fra samme dato, og virksomheten i SUE overføres til Læringssenteret. Spisskompetansen som er utviklet i NLS og SUE vil bli ivaretatt og videreutviklet i Læringssenteret.

Departementet mener at den nye oppgave- og ansvarsfordelingen vil ivareta hensynet til god styring av både de underliggende virksomhetene og sektoren. Endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen skal ikke medføre endringer i den nåværende ansvarsfordelingen mellom staten og kommunesektoren. Det vil bli lagt vekt på å finne fram til en klar rollefordeling mellom de ulike aktørene.

3.1 Styrking av utviklingsoppgavene

Det er viktig at grunnskolen og videregående opplæring blir satt i stand til å møte de nye utfordringene som følger av de raske endringene i samfunns- og arbeidsliv. Departementet har merket seg at det i Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99), blir understreket at utviklingsoppgavene må settes i fokus i det nye senteret, og at forvaltningsoppgaver må begrenses til det som er nødvendig for å utføre utviklingsarbeid og forsøk. Stortinget understreker også betydningen av at ressurser og kompetanse i forhold til utviklingsoppgavene samles og koordineres bedre enn i dag.

Nasjonalt senter for læring og utvikling skal blant annet ivareta sentrale utviklings-, evaluerings- og informasjonsoppgaver. Læringssenteret skal gjennom arbeidet med disse oppgavene ha som sin primære funksjon å bidra til kvalitetsutvikling i skolen og opplæringen. Læringssenteret skal stimulere til aktivt utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Det skal ha et særlig ansvar for å samle og gjøre tilgjengelig ideer, erfaringer og evaluerings- og forskningsresultater fra dette arbeidet.

I meldingen ble det understreket at departementet har det overordnede ansvaret for å påse at den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling og vurdering fungerer etter sine mål og intensjoner. Dette betyr blant annet at departementet peker ut hovedområder for forskning og sentralinitiert forsøks- og utviklingsarbeid. Senteret konkretiserer oppgavene, tar initiativ til løsninger og iverksetter tiltak. Senteret skal på selvstendig grunnlag, ut fra kartlegging og evaluering, vurdere behov for utviklingstiltak som iverksettes innenfor de oppdragsrammene som er gitt av departementet.

Departementet skal fortsatt utvikle nasjonale handlingsplaner for sektoren og ha ansvaret for lov- og forskriftsarbeidet. Som ledd i dette arbeidet har departementet ansvaret for å fastsette læreplaner, mens Læringssenteret vil få ansvaret for å utarbeide forslag til revisjon av planer og/eller å utarbeide forslag til nye planer. Oppgaver som blant annet å utarbeide veiledninger og annet pedagogisk støttemateriell overføres i sin helhet fra departementet til Læringssenteret. Videre skal senteret utføre utredningsoppgaver og gi råd til departementet innenfor de faglige områdene senteret har ansvar for.

Nasjonalt senter for læring og utvikling skal på grunnlag av nasjonale undersøkelser, forskningsbaserte evalueringer og andre vurderinger av tilstanden i sektoren levere informasjon og dokumentasjon som kan nyttes som grunnlag for planlegging og gjennomføring av utdanningspolitiske tiltak sentralt og lokalt. Senteret skal utvikle og stille til rådighet materiell som kan nyttes til bruk i lokalt vurderings- og utviklingsarbeid.

Innsamling av data vil bli forenklet og koordinert ved at dette arbeidet samles i ett senter. Samtidig betyr opprettelsen av senteret at brukerne, dvs. kommuner, fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter, får lettere tilgang til relevant materiell ved at de kan henvende seg ett sted.

Ansvaret for å gjennomføre avgangsprøver i grunnskolen og sentralt gitte prøver i videregående opplæring blir overført fra SUE til Nasjonalt senter for læring og utvikling. Disse oppgavene vil ha nær sammenheng med det pedagogiske arbeidet i Læringssenteret, blant annet når det gjelder å bidra til god gjennomføring av innholdet i læreplanverkene. Det vil her være viktig å kunne utvikle gode kriterier for vurderingsarbeid og retningslinjer for nye prøveformer i opplæringen. I forbindelse med gjennomføringen av avgangsprøver og sentralgitte prøver vil Læringssenteret informere og gi instrukser til statens utdanningskontorer og til fylkeskommunene og kommunene om gjennomføringen lokalt.

Ansvaret for å sikre barnehage, grunnskole, videregående opplæring, lærerutdanning og voksenopplæring et bredt tilbud av læremidler blir overført fra NLS til Nasjonalt senter for læring og utvikling. Videre overføres ansvaret for Skolenettet med ulike tilbud som læringsressurs for grunnskole og videregående opplæring. Gjennom et målrettet arbeid har NLS opparbeidet og formidlet en viktig utviklingskompetanse bl.a. i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Denne kompetansen vil bli videreført i Læringssenteret. Forvaltnings- og utviklingsoppgavene som i dag er tillagt NLS, vil bli videreført og inngå i et samordnet utviklings- og informasjonsarbeid.

Et forslag om å avvikle den statlige godkjenningsordningen for lærebøker har vært på høring. Ordningen forvaltes i dag av NLS. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Gjennom samlingen av utviklingsoppgaver som det i dag arbeides med i departementet, SUE og NLS, vil samordningen i det nye senteret bidra til et mer helhetlig utviklingsperspektiv på blant annet læring, vurderingsarbeid og læremidler. En slik samordning av oppgavene vil gi nye muligheter for ressurssamordning og for å se flere utviklings- og forvaltningsoppgaver i sammenheng. Spesielt vil det være viktig å se i sammenheng utviklingen av læreplaner, læremidler, elevvurdering, avgangsprøver og kompetanseutvikling. En samordning av oppgavene vil i tillegg gi en mer brukervennlig organisering, og innebærer en forenkling både for kommunesektoren, skolene og departementet.

Statens utdanningskontorer skal ha ansvaret for de samme oppgavene som i dag og fungere som bindeledd mellom departementet og kommunene og fylkeskommunene. Kontorene skal blant annet drive aktiv veiledning og være pådrivere for arbeidet med kvalitetsutvikling, skape møteplasser og samarbeide med alle regionale aktører som har tilknytning til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid i skole og opplæring. I dette arbeidet skal det legges større vekt på å formidle forskningsresultater og praktisk erfaringskunnskap som kan nyttes i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling i skolen. De statlige utdanningskontorene skal stimulere og støtte gode utviklings- og vurderingsprosesser i kommuner og fylkeskommuner, slik at skolene kan utvikle seg som lærende organisasjoner. I arbeidet med disse oppgavene vil utdanningskontorene benytte seg av Læringssenterets kompetanse når det gjelder utvikling, dokumentasjon og forskning. Gjennom kontakt og dialog med kommunene og fylkeskommunene skal utdanningskontorene legge økt vekt på informasjon og tilsyn.

Statens utdanningskontorer skal bistå Læringssenteret i arbeidet med informasjonstiltak og med å stimulere til og iverksette nyskapende utviklingsarbeid i kommunesektoren. En viktig samarbeidsoppgave for Læringssenteret og statens utdanningskontorer vil være å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen.

3.2 Overordnede styringsprinsipper

Under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99), ble betydningen av å velge en organisasjonsstruktur som ikke skaper unødvendig byråkrati understreket, dessuten at en ved opprettelsen av senteret må finne fram til en god og funksjonell rollefordeling mellom de ulike aktørene. Departementet ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med en avklaring av disse forholdene.

Departementet vil ha det overordnede styringsansvaret for Nasjonalt senter for læring og utvikling. Læringssenteret vil bli opprettet som en ordinær statsinstitusjon, men med større faglig frihet enn et vanlig forvaltningsorgan, og med eget styre, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (1998-99). Styret skal være bredt sammensatt, med medlemmer med bakgrunn blant annet fra forskning og utdanning.

Styringen av Læringssenteret vil ivaretas gjennom instruks for styret og gjennom de ordinære styringsvirkemidlene for denne typen institusjoner, dvs. tildelingsbrev og styringsdialog mellom departementet og Læringssenteret. Forventninger til styret og avgrensning av styrets myndighet vil bli nøye gjennomgått i forbindelse med utarbeidingen av instruks for styret.

Departementet vil fortsatt ha det overordnede ansvaret for styringen av utdanningskontorene og for sektorstyringen. Opprettelsen av Nasjonalt senter for læring og utvikling vil ikke føre til endrede styringsrelasjoner mellom departementet, statens utdanningskontorer og kommunesektoren, men vil primært bidra til at oppgaver som tidligere har vært fordelt mellom SUE, NLS og departementet blir sett i sammenheng og bedre samordnet.

Nasjonalt senter for læring og utvikling skal ikke ha et eget regionalt apparat. Utdanningskontorene vil fortsatt være det regionale bindeleddet mellom sentrale statlige myndigheter og kommunesektoren.

Statens utdanningskontorer, kommunene og fylkeskommunene vil samarbeide med Læringssenteret på en rekke områder. Departementet vil i sin sektor- og etatsstyring følge opp arbeidet med å utvikle en hensiktsmessig samhandling mellom de ulike aktørene. Oppgaver som Læringssenteret og utdanningskontorene skal samarbeide om skal forankres i tildelingsbrev fra departementet til institusjonene.

Ved å legge ansvaret for kartlegging av utdanningssektoren og ansvaret for å stille materiale til rådighet for brukerne til Læringssenteret, vil en oppnå en forenkling og avbyråkratisering av dette arbeidet.