3 Gjennomføring av teknologisenter for CO₂ -fangst på Mongstad

3.1 Formål med TCM

CO₂ -håndtering på Mongstad står sentralt i regjeringens satsing på å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO₂ . Arbeidet er krevende og det er betydelig risiko involvert knyttet til utvikling av slike teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala. Regjeringen vektlegger imidlertid ansvaret Norge har for å få på plass teknologier som kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Det er en målsetting for regjeringen at teknologisenteret for CO₂ -fangst kan skape en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi, samt bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂ -fangst kan reduseres.

Alle kjente teknologier for CO₂ -fangst fra røykgass er umodne, og selv om noen teknologier er mer utviklet enn andre er det behov for et mangeårig utviklingsarbeid. I denne sammenheng er det avgjørende å ha tilgang på fasiliteter der fangstteknologier kan testes ut og verifiseres i en skala som nærmer seg industriell skala. Teknologisenteret på Mongstad vil kunne være et vesentlig norsk bidrag til internasjonal teknologiutvikling gjennom etableringen av en slik testarena.

Erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at CO₂ -fangstteknologi er kostbart. Et anlegg som er designet for testing av slik teknologi er kostnadskrevende. På bakgrunn av dette er det regjeringens syn at TCM må ses i et langsiktig perspektiv.

Teknologisenteret for CO₂ -fangst på Mongstad planlegges å ha en robust infrastruktur som vil gjøre det mulig å gjennomføre ulike utviklings- og testaktiviteter. Det er også planlagt å legge til rette for mulighet til å gjennomføre ombygginger og tilpasninger. Eventuelle ombygninger vil være forbundet med kostnader utover foreliggende investeringsestimat. TCM vil på denne bakgrunnen kunne fungere som en viktig arena for forskning og utvikling innenfor CO₂ -fangst i flere år fremover. Som teknologisenter bør det være et mål at TCM kan etablere et sterkt nettverk av samarbeidende bedrifter og institusjoner, både norske og utenlandske. Erfaringer og problemstillinger fra teknologisenteret vil kunne gi grunnlag for forskningsoppgaver til universiteter og forskningsinstitusjoner.

Deltakerne i planleggingsfasen for teknologisenteret på Mongstad har over en periode på om lag to år gjennomført grundige utredninger av hvilke teknologiske løsninger og konsepter som vil utgjøre det beste bidraget til mulige kostnadsreduksjoner for CO₂ -fangst. For at erfaringene fra teknologisenteret skal ha bredest mulig relevans, er det lagt opp til testing av CO₂ -fangst fra to forskjellige avgasskilder ved hjelp av to forskjellige teknologier.

Den ene avgasskilden er planlagt fra det eksisterende krakkeranlegget på oljeraffineriet og den andre er eksosgass fra kraftvarmeverket som er under utbygging (Energiverk Mongstad, EVM). Disse to kildene vil være de største punktutslippene av CO₂ ved Mongstad-anleggene. Avgass fra krakkeranlegget har et CO₂ -innhold på 13 prosent, noe som gjør erfaringene fra testing relevant for CO₂ -fangst ved kullkraftverk og andre raffinerier. Kraftvarmeverkets eksosgass har et lavere CO₂ -innhold, 3,5 prosent, som er typisk for utslipp fra gasskraftverk. I tillegg vil anlegget kunne justere konsentrasjonen av CO₂ i røykgassen ved å berike eksosgass fra kraftvarmeverket med fanget CO₂ . Dette gjør det mulig å teste CO₂ -fangst fra avgasser med andre konsentrasjoner av CO₂ .

Det er planlagt at to teknologier skal testes i parallell: aminteknologi og karbonatteknologi. Basert på industriell konkurranse er Aker Clean Carbon valgt til å levere aminteknologien. Alstom er eneleverandør av karbonatteknologien. De to CO₂ -fangstanleggene skal operere uavhengig av hverandre og begge skal kunne fange avgass fra kraftvarmeverket og avgass fra krakkeren. Valget av teknologier ble av TCM-prosjektet blant annet gjort på grunnlag av vurderinger av teknologienes forbedringspotensial, egnethet for implementering i eksisterende anlegg, mulig fullskala anvendelse, teknisk modenhet, miljøbelastning og mulighet for rensing av avgass fra ulike kilder som kull, gass og raffinering.

Aminteknologi vurderes av TCM-partnerskapet til å ha moderat teknologisk risiko. Samtidig vurderes teknologien til å ha forbedringspotensial med hensyn til for eksempel energiforbruk og miljøeffekt. Karbonatteknologien er mindre kjent enn aminteknologien, men vurderes til å ha et potensial for reduksjon i energibruk. Det største kostnadselementet i forbindelse med drift av CO₂ -fangstanlegg er knyttet til prosessens energibehov. Redusert energibruk vil derfor kunne gi viktige kostnadsreduksjoner.

Figur 3.1 viser skjematisk hvordan TCM er tilkoplet røykkilder fra henholdsvis kraftvarmeverket og raffineriet. Begge røykkilder kan ledes til amin- eller karbonatbasert CO₂ -fangstanlegg.

For at TCM skal kunne teste og utvikle teknologi før transport- og lagringsløsninger er på plass, legges det opp til at CO₂ fanges, og deretter slippes ut i luft de første driftsårene, jf. St.prp. nr. 59 (2007-2008). Det vil bli tilrettelagt for at fanget CO₂ blir ført til fullskala transport- og lagringsløsning når denne er på plass. Som avbøtende tiltak for at fanget CO₂ slippes ut fra teknologisenteret på Mongstad, legges til grunn at det skal kjøpes utslippskvoter for et årlig utslipp på 100 000 tonn CO₂ fram til anlegget er knyttet til en fullskala transport- og lagringsløsning. Det vil si at kvotene ikke vil bli brukt til å oppfylle den kvoteplikten Mongstad-anlegget har i henhold til kvoteloven, men vil bli slettet. Dette vil medføre en årlig reduksjon i globale utslipp tilsvarende 100 000 tonn CO₂ .

3.2 Nærmere om investeringsgrunnlaget for TCM

TCM-partnerskapet har etablert en prosjektorganisasjon, som i henhold til StatoilHydros prosjektgjennomføringsmodell har utarbeidet investeringsgrunnlaget for TCM. Kvalitetssikring og dokumentasjon er gjennomført i henhold til StatoilHydros rutiner. Gjennom dette arbeidet er samlede investeringskostnader for TCM estimert til om lag 5,2 mrd. 2009-kroner (4,16 mrd. kroner eks mva.). Estimatet for investeringskostnader er et såkalt 50/50-estimat, det vil si at de faktiske kostnadene er estimert til å bli høyere eller lavere med lik sannsynlighet. Størstedelen av kostnadene er forventet å påløpe i 2009 og 2010.

Tabell 3.2 viser en nedbryting av kostnadsestimatet. Om lag 2/3 av de samlede investeringskostnadene relaterer seg til infrastruktur og bygg for å knytte fangstanlegget til utslippskildene og nødvendig tilførsel av energi, damp og vann. De resterende ¹ /₃ av investeringskostnadene er knyttet til selve teknologidelen av prosjektet. Testanlegget vil legge beslag på et 80 000 kvadratmeter stort område, og det kreves omfattende infrastruktur for å koble anlegget til avgasskilder, energikilder og andre hjelpesystemer. Denne infrastrukturen består blant annet av rør, bygninger, mekanisk utstyr, instrumenter og elektriske systemer. Fangstanlegget må knyttes til elektrostasjon for kobling mot høyspenningsanlegg, sjøvannsinntak, systemer for trykkluft og nitrogen, avgasskondisjonering, systemer for damp og kondensat, og kontrollsystem. Videre er det lagt til grunn at anlegget skal tilfredsstille de gjeldende sikkerhetsmessige kravene ved oljeraffineriet. Infrastruktur utgjør på denne bakgrunn en stor del av de samlede kostnadene. I tillegg kommer kostnader knyttet til bl.a. utstyr i administrasjonsbygg og tomte­arbeid. Planleggingsarbeidet og forberedelsene har ledet til det investeringsgrunnlaget som nå foreligger. Investeringsestimatet er beregnet på grunnlag av forprosjektering av all infrastruktur, forprosjektering og tilbud fra leverandører til aminanlegget, kontrakter for tomteopparbeidelse og administrasjonskomplekset. For karbonatanlegget er beregningene basert på underlaget fra forprosjekteringen, utført av Alstom som eneste leverandør av karbonatteknologi.

I investeringsestimatet er det tatt hensyn til usikkerhet gjennom et usikkerhetstillegg. Usikkerhetstillegget i de forskjellige delene av kostnadsestimatet vises i tabell 3.2. Totalt usikkerhetstillegg er høyere enn ved andre store byggeprosjekter. Delvis skyldes dette kompleksiteten ved teknologisenteret og anleggene det skal knyttes til. I tillegg er prosjektet unikt i verdenssammenheng, og dermed er det begrenset med erfaringsgrunnlag fra tidligere prosjekter som er direkte overførbare.

Teknologiselskapet som skal stå for utbygging og drift av teknologisenteret for CO₂ -fangst vil bygge opp driftsorganisasjonen mens byggingen av anlegget pågår. Det er antatt at kostnadene knyttet til oppbygging av driftsorganisasjonen vil kunne bli i størrelsesorden 150-250 mill. kroner.

Anleggets driftskostnader er estimert til å være i størrelsesorden 250 mill. kroner årlig. Driftskostnadene vil avhenge av den årlige driftstiden, som vil variere som følge av forberedelser av tester, ombygginger og modifikasjoner av anlegget før nye tester settes i gang og vedlikehold. Kostnader knyttet til energibruk i form av damp og elektrisitet vil være de største kostnadspostene, etterfulgt av kostnader til personell og vedlikehold.

Fram til planlagt investeringsbeslutningstidspunkt vil fremdriften i prosjektet holdes oppe innenfor de rammer som fremgår av St.prp. nr. 1 (2008-2009). For å unngå at prosjektet demobiliseres før endelig investeringsbeslutning, vil det kunne påløpe inntil 100 mill. kroner pr. måned i første kvartal 2009 knyttet til arbeidet med realiseringen av TCM. Dette er utgifter som vil utgjøre en del av investeringene når endelig beslutning skal fattes. Ved eventuell negativ investeringsbeslutning ved utgangen av første kvartal 2009 vil prosjektet være ansvarlig for inntil 190 mill. kroner i kanselleringskostnader.

3.3 Fremdriftsplan for TCM

I henhold til samarbeidsavtalen med de industrielle selskapene, vil deltakerne ta stilling til investeringsbeslutning for TCM når fullstendig investeringsgrunnlag foreligger. Forberedende arbeid vil pågå fram til endelig investeringsbeslutning. Det planlegges for at igangsettelse av byggearbeider kan skje umiddelbart etter en positiv beslutning om gjennomføring av prosjektet. Byggetiden for teknologisenteret anslås til om lag 30 måneder. Anslaget er basert på normal industripraksis for gjennomføring av slike prosjekter.

Som følge av at det forberedende arbeidet med leverandøren av karbonatteknologi har tatt noe tid, har partnerskapet foreløpig ikke gjennomført endelige vurderinger og verifikasjon av den tekniske dokumentasjonen for denne teknologien. For å sikre et mest mulig kvalifisert teknisk opplegg med hensyn til kostnader og risiko, gjennomføres en grundig gjennomgang av foreliggende dokumentasjon av karbonatteknologien.

Det fullstendige beslutningsgrunnlaget for TCM vil være klart når endelig investeringsgrunnlag knyttet til karbonatteknologien foreligger, etter planen i slutten av første kvartal 2009. Samarbeidet med DONG Energy, Shell og Vattenfall vil løpe fram til endelig investeringsbeslutning.

Dersom den endelige vurderingen skulle tilsi at karbonatteknologien ikke er egnet til å gå videre med i teknologisenteret på Mongstad, følger det at forutsetningene for TCM endres. Dersom dette skulle bli tilfelle, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget.

3.4 StatoilHydros vurdering

StatoilHydro deler regjeringens vurdering om at fangst og lagring av CO₂ (CCS) vil kunne utgjøre et viktig bidrag for å redusere utslippene av CO₂ globalt. Selskapet mener det er strategisk riktig å fokusere på utvikling av teknologi som kan håndtere utslippene fra de store utslippskildene.

StatoilHydro har lang erfaring med fangst og lagring av CO₂ i forbindelse med produksjon av olje og gass både i Norge og internasjonalt. Eksempler på dette er Sleipner og Snøhvit i Norge og In Salah i Algerie. Her dreier det seg om fangst av CO₂ i et lukket system direkte fra brønnstrømmen og reinjisering til et reservoar.

CCS er ett av seks prioriterte satsningsområder i StatoilHydro innen teknologiutvikling, og selskapet har gjennom flere år brukt store ressurser på dette området.

StatoilHydro inngikk i forbindelse med søknad om konsesjon og utslippstillatelse for bygging av et kraftvarmeverk integrert i oljeraffineriet på Mongstad, en avtale med Staten om en stegvis utvikling mot et fullskala CO₂ -fangstanlegg på Mongstad.

StatoilHydro mener det er viktig å komme videre i arbeidet med å utvikle, teste og kvalifisere teknologiske løsninger som kan bidra til å nå målet om å gjøre CCS til et viktig virkemiddel i arbeidet mot klimaendringer.

Formålet med å etablere European CO₂ Test Centre Mongstad (TCM) er beskrevet i gjennomføringsavtalen som:

• Identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske løsninger

• Redusere kostnadene og risikoen forbundet med bygging og drift av fullskala anlegg for CO₂ -fangst.

StatoilHydro har siden inngåelse av gjennomføringsavtalen brukt betydelige ressurser og kompetanse til planleggings- og prosjekteringsarbeidet for TCM. Parallelt har selskapet arbeidet med å utvikle en overordnet plan for fremtidig fangst av CO₂ på Mongstad (Masterplanen). Planen vil bli oversendt Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.

StatoilHydro mener TCM gir mulighet for verifisering av teknologiske løsninger for CO₂ -fangst i større skala enn gjennomført hittil, og på den måten bidra til å realisere formålet med senteret i henhold til gjennomføringsavtalen.

Siden gjennomføringsavtalen ble undertegnet i oktober 2006, er det lagt ned mye arbeid i modning av TCM. StatoilHydro har i tillegg fått læring gjennom prosjekter som Halten CO₂ og arbeidet med Masterplan Mongstad (CMM).

Erfaringene fra dette arbeidet viser at det også er begrensninger i forhold til hva som kan oppnås gjennom TCM. StatoilHydro trekker frem læringspunkter fra det utvidete erfaringsgrunnlaget siden 2006 som informasjon det er viktig å vektlegge i det videre arbeid med modning og utvikling av TCM.

Gjennom foreløpig modning og konkretisering av TCM er samlede kostnader nå anslått til i størrelsesorden 5 mrd NOK (eks mva) 1 . Dette er langt over det grove anslag som forelå ved avtaleinngåelsen. I overkant av ² /₃ av disse kostnadene går til infrastruktur, tilkobling mot eksisterende anlegg etc. Endelig kostnadsestimat vil foreligge ved tidspunkt for investeringsbeslutning. 

Kostnadsbesparelser gjennom videreutvikling av aminteknologien synes nå å være i størrelsesorden 0 – 10 prosent, hvilket er vesentlig lavere enn forespeilet av teknologileverandørene i 2006.

StatoilHydro trekker videre frem at TCM har begrenset fleksibilitet til å teste andre teknologier enn de det nå planlegges for, uten at det påløper betydelige merkostnader. Selskapet mener at det for å oppnå en vesentlig forbedring av teknologi for CO₂ -fangst, må forskes på og utvikles alternative teknologier til de som i dag er planlagt testet i TCM.

Spesifikt viser StatoilHydro til at rensing med kjølt ammoniakk (karbonatteknologi) først og fremst er anvendbar på eksosgass med høyt CO₂ -innhold og der en har tilgang på kjølevann, og at det er usikkerhet knyttet til helseeffektene av utslipp av amin til luft. Dette er et forhold som krever spesiell fokus i det videre arbeid i prosjektet.

Planfasen for TCM er blitt lenger enn antatt i 2006. StatoilHydro peker på at med gjeldende tidsplaner, medfører dette svært begrenset erfaringsoverføring fra TCM til et storskala CO₂ -anlegg på Mongstad (CMM).

I forhold til det videre arbeidet med TCM understreker StatoilHydro betydningen av at partnerskapet benytter den læring som er opparbeidet etter inngåelse av gjennomføringsavtalen i arbeidet med TCM og at dette kan gi muligheter for utnyttelse i så vel CMM som i alternative, igangsatte og planlagte prosjekter internasjonalt.

TCM-partnerskapet har besluttet at prosjektet skal benytte StatoilHydros prosjektstyringssystem med vektlegging på kvalitet tidlig i prosjektet. Det er viktig å sikre at investeringsbeslutningen blir en reell milepæl, og at det ikke startes aktiviteter og inngås forpliktelser som normalt skulle finne sted etter en investeringsbeslutning.

Teknisk og kommersiell usikkerhet i forholdet til teknologileverandørene setter krav til at perioden frem mot investeringsbeslutning benyttes til å vurdere optimaliseringer og kostnadsbesparelser som allerede er presentert i partnerskapet, noe som også vil kunne øke prosjektets risiko.

StatoilHydro understreker avslutningsvis at selskapet vil arbeide hardt for å realisere formålet med TCM-prosjektet, og ser arbeidet for å utvikle CCS-løsninger som viktig for selskapets fremtidige posisjonering og videre utvikling av konkurransekraft.

3.5 Gassnovas vurdering

Gassnova legger til grunn at hensikten med TCM er å etablere en arena hvor brukere av teknologi og leverandører av teknologi kan møtes for å teste, bekrefte og forbedre teknologier for CO₂ -fangst med målsetting om betydelige reduksjoner av fangstkostnadene og risiki knyttet til prosessene. Gjennom TCM vil det vinnes praktisk erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store anlegg. Videre legger Gassnova til grunn at spredning av kunnskaper om CO₂ -fangst, samt oppbygging av kompetanse i bygging og drift av CO₂ -fangstanlegg er viktige ambisjoner for TCM. Målet er at den teknologiutvikling som oppnås i TCM skal bidra til økt utbredelse globalt av anlegg for CO₂ -fangst.

Gassnova vurderer at det omfattende planleggings- og prosjekteringsarbeidet har vært nødvendig for å sikre en best mulig spesifikasjon av arbeidsomfanget for byggingen og dermed redusere faren for større forsinkelser og kostnadsoverskridelser.

I TCM skal to alternative teknologier for CO₂ -fangst utprøves parallelt, én med aminløsning som fangstmedium, og én karbonatteknologi som benytter kjølt ammoniakk. Gassnova peker på at anlegget vil bli det første i verden som fanger CO₂ i større skala fra et gasskraftverk av klimahensyn, og vil også ha stor betydning med tanke på utprøvning av fangst av CO₂ fra røykgasser som tilsvarer de en finner i kullfyrte kraftverk. I tillegg vil anlegget gi mulighet til å endre og modifisere de to teknologiene som i første omgang skal installeres og testes, og det vil også legges til rette for å kunne gjøre endringer for å teste nye generasjoner fangstteknologi i fremtiden. Gassnova vurderer derfor at TCM vil kunne være et teknologisenter for CO₂ -fangst i mange år fremover.

Gassnova viser til at CO₂ -fangst fra eksosgass i stor skala hittil ikke er prøvd, og at det er store utfordringer knyttet til å finne frem til teknologier og løsninger som gjør at anlegg med kapasitet på 1 mill. tonn CO₂ pr år og mer blir effektive og driftssikre og samtidig fokusere på å redusere kostnadene. Ved å verifisere teknologiene i TCM og avdekke og finne løsninger på kritiske problemområder, forventer Gassnova at dette kan redusere risiko og kostnader ved bygging av fullskala CO₂ -fangstanlegg sammenliknet med hva som er mulig i dag.

Gassnova viser videre til at aminer har vært benyttet til CO₂ -fangst i forbindelse med for eksempel industriell produksjon av CO₂ og i forbindelse med oppgradering av naturgass som er utvunnet med for høyt CO₂ -innhold. Det er slik oppgradering av naturgass som er utgangspunktet for StatoilHydros fangst- og lagringsaktiviteter i forbindelse med produksjon av naturgass på Sleipner. Her fjernes årlig anslagsvis 1 million tonn CO₂ fra naturgassen. Det vil fortsatt være stor usikkerhet om hvor mye kostnadene ved aminteknologi vil kunne reduseres i årene fremover, fordi denne er relativt mindre moden for CO₂ -fangst fra kraftproduksjon. Gassnova peker på at fangst av CO₂ fra naturgass er enklere på grunn av høyere trykk og renere gass inn i fangstanlegget, enn det som er tilfelle ved fangst av CO₂ i røykgass fra forbrenning ved gasskraftverk.

Alstoms karbonatbaserte fangstteknologi er en relativt ny teknologi. Gassnova peker på at TCM vil være det første kompakte, fullt integrerte karbonatbaserte fangstanlegget. I tillegg vil TCM være det eneste testanlegget der karbonatteknologien testes på avgasser fra gasskraftproduksjon.

Det er Gassnovas vurdering at strukturen som planlegges for teknologisenteret på Mongstad, med to fangstteknologier og to røykkilder, vil gi en unik mulighet til å teste, sammenligne og optimere CO₂ -fangst i et testmiljø med røykgasser som har relevans helt fra turbinbaserte gasskraftverk til kullkraftverk.

Teknologisenteret Mongstad passer etter Gassnovas oppfatning godt inn i statsforetakets strategi for teknologiutvikling innen CO₂ -håndtering, som er nedfelt i «Programplan CLIMIT 2006-2009». CLIMIT er et programsamarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd som gir støtte til teknologiutviklingsprosjekter innen fangst, transport og lagring av CO₂ . Den overordnede målsetning er formulert som: «Kommersialisering av kraftproduksjon med CO₂ -håndtering gjennom forskning, utvikling og demonstrasjon.»

Gassnova peker på at det er lagt opp til at TCM vil basere seg på såkalt post-combustionteknologi hvor CO₂ -fangsten gjøres i et anlegg plassert etter selve kraftvarmeprosessen. Under følger en kort oppsummering av hvordan teknologisenteret på Mongstad sammenfaller med Gassnovas strategi for CO₂ håndtering:

• Redusere oppskaleringsrisiko: TCM representerer en viktig oppskalering i forhold til eksisterende forsknings- og utviklingsprosjekter.

• Optimalisere driftsregularitet: TCM skal startes som første steg på Mongstad og vil kunne gi verdifull erfaring til både prosjektering og drift av fremtidige fullskala CO₂ -fangstanlegg.

• Redusere energiforbruket: TCM er designet med tanke på utstrakt forsøksaktiviteter og vil ha fleksibilitet og instrumentering som er egnet for prosess- og energioptimering.

• Redusere investeringskostnader: Dette belyses ved at prosjekteringen av TCM gir innsikt i så vel kjerneteknologien (fangstanlegget) som nødvendige hjelpesystemer. TCM- prosjektet inkluderer også utvikling av tekniske/økonomiske referansecaser for fangstanlegg. Disse vil bli brukt til å evaluere resultatene som oppnås i TCM og til å tydeliggjøre investerings- og driftskostnadene

• Minimal miljøkonsekvens: TCM vil adressere så vel utslipp av kjemikalier til luft som metoder/prosedyrer for håndtering av avfallsprodukter, rest- og nedbrytningsprodukter. Det er viktig at CO₂ -fangst ikke introduserer nye helse- og miljøproblemer.

Gassnovas strategier for realisering av CO₂ -håndtering innbefatter blant annet en anbefaling om etablering av teknologisenteret for CO₂ -fangst på Mongstad.

Gassnova legger til grunn at teknologisenteret på Mongstad bør ha som ambisjon:

• Teste, verifisere og demonstrere CO₂ -fangstteknologier eiet og markedsført av leverandører

• Redusere kostnader, samt teknisk/finansiell risiko relatert til fullskala CO₂ -fangst

• Bevirke at CO₂ -fangstteknologier kan få bred nasjonal og internasjonal anvendelse

• Redusere miljømessig risiko relatert til fullskala CO₂ -fangst.

Det er Gassnovas vurdering at det vil være interessant for leverandører av mer umodne teknologier å demonstrere og kvalifisere teknologien samtidig som nødvendig erfaring opparbeides for videre oppskalering til fullskala anlegg (eksempelvis karbonatteknologien). For teknologier som er kommet lenger (eksempelvis aminteknologien) vil det være viktig med verifikasjon og oppskalering.

Gassnova påpeker også at det vil være viktig å publisere og dele erfaringer så langt det er mulig slik at resultater kan brukes i den internasjonale utbredelsen av CO₂ -fangst som klimatiltak. Samtidig er det viktig å fremme et godt partnerskap med leverandører slik at de totale løsningene får gode utviklingsmuligheter.