2 Bakgrunn for budsjettforslaget
2.1 Valgopplegget i 2009
Et sentralt element i demokratireformen er utprøving av nye regler for valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Medlemmene av bispedømmerådene er samtidig medlemmer av Kirkemøtet, slik at bispedømmerådsvalget også er et kirkemøtevalg.
Nye valgordninger skal prøves ut første gang ved de kirkelige valgene i 2009. Kirkerådet er ansvarlig for gjennomføringen av de kirkelige valgene for så vidt som Kirkerådet skal se til at Kirkemøtets bestemmelser om valgene blir fulgt.
Den politiske avtalen 10. april 2008 og Bakkevigutvalgets innstilling er fulgt opp gjennom Kirkemøtets vedtak om de kirkelige valgene i 2009. Sentrale forutsetninger er at de kirkelige valgene skal legges samtidig med stortingsvalget, at velgerne stilles overfor reelle valgmuligheter, og at det i økt grad gjennomføres direktevalg. Valgreglene som Kirkemøtet 2008 har gjort vedtak om, er utførlig gjennomgått i Ot.prp. nr. 34 (2008-2009). Departementet viser til framstillingen der, jf. ellers pkt. 4 nedenfor.
2.2 Kirkerådets forslag til budsjett for demokratireformen 2009
Forslagene som Bakkevigutvalget tok opp, ble av utvalget beregnet å medføre utgifter på mellom 80 og 110 mill. kroner. Utvalget viser til at de vesentligste utgiftspostene vil være knyttet til utsendelse av valgkort og informasjon til alle stemmeberettigede, godtgjørelser til valgfunksjonærer, opplæring av valgansvarlige, informasjonstiltak og evaluerings- og forskningsoppdrag.
Kirkerådet har på eget grunnlag vurdert de økonomiske konsekvensene. I brev til departementet 3. november 2008 har Kirkerådet konkludert med at et valgopplegg i samsvar med demokratireformens målsetting, gir et budsjettbehov for 2009 på 110 mill. kroner. I brevet er den økonomiske rammen fordelt på hovedposter. Kirkerådet opplyser:
«Kirkerådet har gjennomgått Bakkevigutvalgets beregninger av kostnadene. Gjennomgangen konkluderer med at det er nødvendig med 110 mill. for å få en god gjennomføring av reformen. I dette er det lagt inn en buffer på 9 pst., noe som ikke er urimelig med de usikkerhetsfaktorer som alltid vil være forbundet med et prosjekt av denne størrelsesorden. Bl.a. vil den faktiske valgdeltakelsen være en usikkerhetsfaktor.
| Hovedpostene vil være (i 2009) | |
| Valgadministrasjon – lokalt, regionalt, nasjonalt | 10 mill |
| Valgsystemer og materiell | 3 mill |
| Godtgjørelse til valgstyrer og stemmestyrer | 20 mill |
| Informasjon (inkl. utsendelse av valgkort) | 60 mill |
| Opplæring av valgstyrer/valgråd, styrking av opplæring nye råd | 5 mill |
| Evaluering og forskning | 3 mill |
| Buffer – uforutsette utgifter (9 pst.) | 9 mill |
| Totalt 2009: | 110 mill |
Dette vil fordele seg slik:
42,5 mill til informasjonstiltak med personlig henvendelse til alle stemmeberettigede medlemmer i kirken (ca. 3 mill stemmeberettigede, ca. 14 kr. pr medlem).
33 mill til valgadministrasjon, materiell, godtgjørelser og lokal informasjon på menighetsråds- og fellesrådsnivå.
10,5 mill til valgadministrasjon og informasjon på bispedømmenivå, samt til opplæring av valgstyrer lokalt og styrket opplæring av nyvalgte rådsmedlemmer på lokalt og regionalt nivå.
15 mill til valgadministrasjon på nasjonalt nivå, utvikling av manntallsløsning, opptellingsløsning og andre administrative støttesystemer, nasjonale informasjonstiltak, evaluering og forskning.»
Som det framgår, fordeler utgiftene seg med 15 mill. kroner på sentralt nivå, 10,5 mill. kroner på regionalt nivå og 33 mill. kroner på lokalt nivå. 42,5 mill. kroner til utsendelse av valgkort og informasjonsmateriell og en bufferavsetning på 9 mill. kroner kommer i tillegg.
De største utgiftspostene gjelder godtgjørelser til valgfunksjonærer (20 mill. kroner) og informasjonstiltak (60 mill. kroner).
Når det gjelder godtgjørelser, framholder Kirkerådet, i likhet med Bakkevigutvalget, at valget i 2009 ikke kan gjennomføres etter intensjonene uten at valgfunksjonærer (valg- og stemmestyrer og andre valgfunksjonærer) gis godtgjøring.
Budsjettposten for informasjon omfatter forslag om to separate utsendinger til alle de vel 3 millioner stemmeberettigede i kirken, med en budsjettert utgift på 42,5 mill. kroner. Den ene sendingen omfatter et individuelt kirkelig valgkort, der navnet på den stemmeberettigede, tid og sted for valget framgår. Dette skal ha samme funksjon som valgkort ved offentlige valg ellers. Den andre sendingen inneholder generell informasjon om valgene, med stedlig informasjon om valgkandidater m.m. Andre informasjonstiltak gjelder riksdekkende, regionale og lokale informasjonstiltak.
Fordi de økonomiske forutsetningene for demokratireformen og valgene i 2009 ikke var kjent da Kirkemøtet i november 2008 behandlet valgregler og valgopplegg for 2009, tok Kirkemøtet forbehold om endringer i valgreglene dersom de økonomiske forutsetningene krevde det. I Kirkemøtets vedtak heter det:
«Gjennomføringen av de kirkelige valgene etter disse regler tilpasses de økonomiske midler som stilles til disposisjon. Kirkerådet gis fullmakt til å gjøre de endringer som eventuelt måtte bli nødvendige.»