4 Ot.prp. nr. 34 (2008–2009)

Det er nær sammenheng mellom forslagene i denne stortingsproposisjonen og Ot.prp. nr. 34 (2008–2009). Odelstingsproposisjonen inneholder forslag om et nytt åttende ledd i § 24 i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) som, sammen med eksisterende bestemmelser i kirkeloven, skal gi nødvendig rettslig grunnlag for at de kirkelige valgene i 2009 kan gjennomføres i tråd med de særskilte reglene som Kirkemøtet har vedtatt.

Departementet gjennomgår i odelstingsproposisjonen bakgrunnen for demokratireformen i Den norske kirke, bl.a. avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget, hovedforslagene i Bakkevigutvalgets innstilling og hovedfunn i den brede høringen som er gjennomført.

Det understrekes at framdriftsplanen for reformen er stram og krevende, og at det i tråd med dagens myndighetsfordeling, den politiske avtalen og Bakkevigutvalgets innstilling er lagt opp til en arbeidsdeling mellom kirkelige og statlige organer i tilretteleggingen og gjennomføringen av reformen. Av hensyn til framdriften i reformen var det nødvendig at Kirkemøtet 2008 vedtok særskilte regler for de kirkelige valgene i 2009, uten at det rettslige og finansielle grunnlaget formelt var på plass. Samtidig uttalte Kirkemøtet seg om departementets forslag til endring i kirkeloven.

Odelstingsproposisjonen inneholder også en presentasjon av hovedinnholdet i Kirkemøtets vedtak om valgregler. Reglene legger blant annet opp til etablering av reelle valgalternativer, økt bruk av direkte valg, kirkevalg samtidig med stortingsvalget i 2009 og gjennomføring av forsøk med to ulike ordninger for valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Kirkeloven gir i dag bestemmelser om stemmerett og valgbarhet ved kirkelige valg og særskilte regler om sammensetning av og valg til de enkelte kirkelige organene. Kirkemøtet er i loven gitt myndighet til å vedta regler om valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet, men for å endre sammensetningen av bispedømmerådene og Kirkemøtet, slik det nå er lagt opp til, er det behov for en ny hjemmel. Departementet foreslår derfor en ny lovbestemmelse som er tilpasset de konkrete ordningene som ønskes utprøvd.

Bispemøtet består av samtlige tjenestegjørende biskoper og har til oppgave å samordne gjøremålene som tilligger de enkelte biskopene, jf. kirkeloven § 26. Det følger av reglementet for Bispemøtet at møtet ledes av preses, og at preses velges for en periode på fire år. I tilknytning til arbeidet med demokratireformen har Bakkevigutvalget, Bispemøtet og Kirkemøtet gått inn for å styrke funksjonen som preses i Bispemøtet. Begrunnelsen har vært hensynet til balansen mellom embete og råd i kirkeordningen og at oppgaven som preses er svært arbeidskrevende. Departementet tar opp dette spørsmålet i odelstingsproposisjonen og er innstilt på å styrke presesfunksjonen. Dette omfatter også å opprette et tolvte bispeembete.