4 Diplomatkonferanse om klaseammunisjon, Dublin 19.-30. mai 2008

Innlegg ved avdelingsdirektør Steffen Kongstad 30. mai 2008

(norsk oversettelse)

President,

Dette er en betydningsfull dag. Dette er en gledens og takkens dag.

Det er syv måneder til vi møtes igjen for å undertegne konvensjonen om klaseammunisjon, og det kan gå enda noe tid før konvensjonen formelt trer i kraft. Men det skal ikke drøye så mye som et minutt før vi går i gang med å anvende konvensjonen. I praksis starter gjennomføringen alt i dag, og da vil verdien av det arbeidet vi har nedlagt, vise seg.

I dag skal vi unne oss å feire, i takknemlighet over det vi i fellesskap har oppnådd. Vi har allerede en forpliktelse til å videreutvikle og styrke folkeretten og til å etablere normer, og vi bør alle forplikte oss til å gjennomføre vårt multilaterale arbeid på en konstruktiv måte. I løpet av disse to ukene i Dublin har vi da også vist at vi er i stand til å gjøre det. Dette er en holdning vi bør ta med oss til andre multilaterale fora.

La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke igjennom hva det skyldes at vi er kommet dit vi er, og hvordan dette kan bidra til å oppnå tilsvarende resultater i fremtiden.

For det første: Det var ved å fremholde betydningen av å nærme seg problemstillingen fra en humanitær synsvinkel, at vi maktet å handle adekvat. Denne prosessen og den nye konvensjonen om klaseammunisjon er i bunn og grunn nedrustning som en humanitær handling.

For det andre har et effektivt samarbeid mellom rammede stater og andre stater vært sentralt for det gode resultatet. Stater som er forurenset av klaseammunisjon eller andre eksplosive krigsetterlatenskaper, har vært til uvurderlig hjelp. Deres kompetanse og troverdighet har vært en kilde til inspirasjon for oss alle.

For det tredje har vi hatt et fruktbart samarbeid med det sivile samfunn. Den viktigste grunnen til at dette samarbeidet har lyktes så godt, er å finne i den gjensidige respekten for at vi spiller ulike roller, samtidig som vi har vært i stand til å lytte med et åpent sinn og dermed fått en felles forståelse av problemet og hvordan det må løses. Å la organisasjoner i det sivile samfunn få plass ved forhandlingsbordet har vist seg nyttig for å sikre at det vi gjør, samstemmer med virkeligheten. De humanitære organisasjonene bidrar med kompetanse og erfaring i egenskap av leverandører av humanitær hjelp. Som giverland vet vi at det å være til stede i de rammede landene og selv ta problemene i øyesyn, endrer hele vår oppfatning og bidrar til en forståelse av problemene som ellers ikke hadde vært mulig. Denne erkjennelsen er en vesentlig del av dette samarbeidet.

Gjennom en felles forståelse og anerkjennelse av hverandres særlige omstendigheter, kompetanse og rolle er det mulig å oppnå et best mulig resultat i saker om humanitær nedrustning - eller andre presserende saker på den internasjonale dagsorden.

Oslo-prosessen har videre tjent på å ha en faktabasert tilnærming. FN-organisasjoner med betydelig erfaring fra felten, og med UNDP i spissen, har gitt et uvurderlig bidrag. Vi har fått ubetinget støtte fra Den internasjonale Røde Kors-komité, som har hatt denne saken på dagsordenen siden 2000, og som med sitt særlige ansvar for å fremme internasjonal humanitær rett har vært en spesielt viktig samarbeidspartner. Vi er klar over at denne prosessen har medført store utfordringer for mange institusjoner og organisasjoner, men de har på en særdeles overbevisende og troverdig måte vist at de er i stand til å takle disse utfordringene.

Prosessen er sluttført med utmerket resultat. Vi har i dag vedtatt en sterk konvensjon som vil få konkrete konsekvenser i felten.

Når det gjelder konvensjonens artikkel 21, konstaterer vi at delegasjoner fra alle verdenshjørner er samstemt i synet på at konvensjonen ikke er til hinder for å delta i internasjonale militæroperasjoner i fremtiden, selv om enkelte av de deltakende statene ikke skulle være part i konvensjonen. Videre konstaterer vi at dette prinsippet har fått en ordlyd som ikke uthuler konvensjonen, noe som kunne medført at andre statsparter hadde mistet tillit til konvensjonen.

Sist, men på ingen måte minst er vi vertskapet stor takk skyldig for å ha bidratt til at prosessen omsider kunne krones med hell. Nøkkelen til suksess har bestått i å kunne skape den rette atmosfæren av tillit og vennskapelighet. Ingen har noensinne gitt oss bedre rammebetingelser for å kunne lykkes, og vi er irene dypt takknemlige for deres store gjestfrihet og fremragende lederskap.

Jeg vil også rette en særlig takk til ambassadør O'Ceallaigh og hans irske kolleger samt til alle de hardtarbeidende medarbeiderne i sekretariatet.

Takk for oppmerksomheten.

Mr President,

This is an important moment; this is a moment of joy and gratitude.

It will be 7 months until we meet again to sign the cluster munitions convention. There might be some further time before this convention enters into force. But there will not be another minute before we start implementing the Convention. In practical terms the implementation starts today and will prove the value of our work.

Today we shall allow ourselves to celebrate in appreciation of the result that we have achieved together. To further develop and improve international law and build norms is an obligation we have. We should all be committed to conduct our multilateral work constructively. During these two weeks in Dublin we have demonstrated our ability to do so. Let us bring with us that spirit to other multilateral fora.

Let us reflect for a moment about how we got here and how this can help us achieve similar successes in the future.

Firstly, by insisting that it was essential to approach this issue from the humanitarian angle we were able to take action in an adequate way. In essence, this process and the new Convention on Cluster Munitions, is disarmament as humanitarian action.

Secondly, a key element of our success has been the effective partnership between affected and non-affected states. The commitment by states contaminated by cluster munitions or other explosive remnants of war has been invaluable. Their competence and credibility has been an inspiration for us all.

Thirdly; the instrumental partnership with civil society. The key to the success of this partnership lies in the mutual respect for our different roles, while at the same time being able to listen with an open mind, thus creating a common perception of the problem and its response. Including civil society at the negotiation table is an efficient way of ensuring that what we do is checked against reality; the humanitarian organisations provide competence and experience as implementers of humanitarian assistance. As donors we know that seeing and being in affected countries changes the whole perception and gives understanding of the problems that no presentation can equal. Recognising this is an essential part of the partnership.

With a shared understanding and appreciation of our individual circumstances, competence and roles we can make the best outcome possible in any humanitarian disarmament issue - or in other pressing issues on the international agenda.

The Oslo-process also benefited from its facts-based approach. The contributions from the UN-organisations with substantial field experience, led by UNDP have been invaluable. The wholehearted support of the ICRC who has had this issue on their agenda since 2000, has been a unique partner of our work given the special role in their mandate as promoters of international humanitarian law. We know this process has posed challenges to many institutions and organisations, but you rose to the challenge in the most convincing and credible way.

The process has delivered an excellent result. We have now adopted a strong convention that will have concrete impact on the ground.

Regarding Article 21 in the Convention we note that delegations from all regions agree that this convention does not hinder future international military operations, even if some participating states may not be party to the convention. Moreover, we note that the expression of this principle in the convention does not create loopholes that could have diminished confidence among other States Parties.

Last, but definitely not least, we owe gratitude for providing the final needed element to succeed to our hosts; the key to a successful party lies in creating the right atmosphere of friendliness and trust. No one has ever given us a better setting for success, and we are deeply grateful for Ireland's generous hospitality and the outstanding Irish leadership.

I also wish to express a particular thanks to you, Ambassador O'Ceallaigh and your Irish colleagues and to those who have worked hard behind the scenes in the secretariat.

Thank you, Mr. President