5 Diplomatkonferansen om klaseammunisjon, Dublin, 19.-30. mai 2008

Norsk sluttinnlegg ved statssekretær Espen Barth Eide, Forsvarsdepartementet, 30. mai 2008

(norsk oversettelse)

Utenriksminister Martin, Eksellenser, kjære venner

Vi er kommet langt siden Norge inviterte til det første møtet i Oslo-prosessen i februar i fjor. Etter som månedene er gått, har stadig flere stater sluttet seg til prosessen.

Godt over hundre stater, Den internasjonale koalisjonen mot klaseammunisjon, De forente nasjoner og Røde Kors-bevegelsen har vært samlet her i Dublin. Takket være stort engasjement og solid innsats har vi lyktes i å sluttføre arbeidet og vedta en konvensjon som forbyr klaseammunisjon - og dét på under to uker.

Lett har det ikke vært. For enkeltes vedkommende har det krevd betydelige innrømmelser. Jeg vil særlig få takke de stater som har greid å ta skrittet videre - fra sitt opprinnelige standpunkt, slik at vi kunne få det resultatet vi har fått.

Sammen har vi arbeidet fram en sterk og omfattende avtale.

Det internasjonale regelverket som skal beskytte sivile i krig, er blitt tilført et nytt og viktig instrument. Dette er en seier for internasjonal humanitær rett og ytterligere et bevis for at et samarbeid mellom stater, det sivile samfunn og FN-systemet har potensial i seg til å treffe tiltak og mobilisere den politiske vilje som kreves for å løse viktige humanitære spørsmål.

Konvensjonen om klaseammunisjon innebærer et fullstendig og kategorisk forbud mot alle typer klaseammunisjon som forårsaker uakseptabel skade på sivile.

Den setter en ny standard for bistand til ofre og for internasjonalt samarbeid. Den inneholder bestemmelser om nødvendig rydding av områder som er forurenset av klaseammunisjon.

Den vil bidra til en reell bedring for ofrene og deres familier og for lokalsamfunnene der de lever.

Den trygger vår felles sikkerhet ved å fastsette klare tidsfrister for ødeleggelse av lagre og derigjennom hindre spredning av klaseammunisjon i fremtiden.

Og til slutt det viktigste: Konvensjonen innebærer at mange sivile liv nå kan spares, liv som ellers ville gått tapt som følge av de ødeleggende konsekvensene av bruk av klaseammunisjon.

Vi har i dag vedtatt et rettslig bindende dokument, samtidig som vi har fastsatt en norm som vil få konsekvenser langt ut over traktatens eget virkeområde.

Vi lever i det 21. århundre. Statene er opptatt ikke bare av å handle i tråd med loven, men også av at deres internasjonale atferd oppfattes som legitim og «korrekt».

Ved å inngå denne konvensjonen har vi allerede fastsatt en standard som gjør det mindre «korrekt» å anvende klaseammunisjon i dag enn bare for få uker siden - også for potensielle brukere som ikke er til stede her i dag.

Denne konferansen går mot sin slutt, men arbeidet har så vidt begynt.

Sammen må vi gjøre vårt beste for å sikre at flest mulig stater slutter seg til konvensjonen - også de statene som ikke har vært til stede her i Dublin disse to ukene.

x x x

Utenriksminister Martin, det er en stor glede for meg å få takke Irland, og deg personlig, for sterkt og engasjert lederskap og for varm gjestfrihet. Måten disse forhandlingene er blitt ført på, har medvirket til det gode resultatet.

En spesiell takk til deg, president, for ditt personlige engasjement.

x x x

På vegne av den norske regjering er det en ære og stor glede for meg å ønske dere alle velkommen til Oslo 3. desember for å undertegne konvensjonen om klaseammunisjon.

Takk for oppmerksomheten.

Minister, Excellencies, Dear friends,

We have come a long way since Norway hosted the first meeting of the Oslo Process in February last year. As the months passed, new states joined the process.

Well over one hundred states, the Cluster Munition Coalition, the United Nations and the Red Cross movement have been gathered here in Dublin. Through dedication and strong effort, we have concluded our work and adopted a convention banning cluster munitions - in less than two weeks.

It has not been easy. For some, it was necessary to make important concessions. I would particularly like to express our appreciation to those states that were able to move on from their initial positions in order to make this outcome possible.

Together we have achieved a strong, comprehensive agreement.

We have added a new, important instrument to the international rules for the protection of civilians in war. This is a victory for international humanitarian law, and yet another proof of the potential in the partnership between states, civil society, and the United Nations system to take action and mobilise the necessary political will to address important humanitarian questions.

The Convention on Cluster Munitions is a complete and categorical ban on all cluster munitions that cause unacceptable harm to civilians.

It sets new standards for assistance to victims and international cooperation. It provides for adequate clearance of affected areas.

It leads to genuine improvements of the lives of the victims, their families and their communities.

It enhances our common security by preventing future proliferation of cluster munitions by providing for the destruction of stockpiles within a clear time-frame.

And finally and most importantly; it means that many civilian lives that would otherwise be lost due to the devastating effect of cluster munitions can now be saved.

Today, we have adopted a legal text, but we have simultaneously established a norm that will have effect beyond the confines of the Treaty itself.

We live in the 21st Century. States do care not only about legality, but also about the perceived legitimacy and «appropriateness» of their international behaviour.

By concluding this Treaty, we have already established a standard that makes actual use of cluster munitions less «appropriate» than it was only weeks ago - also for potential users not present in this room.

This Conference is drawing towards a close, but the work has just begun.

Together, we must strive to ensure that as many states as possible join the convention - also states that have not been here in Dublin over the two last weeks.

x x x

Mr. Minister: It is my great pleasure to thank Ireland, and yourself, for your forceful and dedicated leadership and warm hospitality. The manner in which the negotiations have been conducted have been instrumental in making the outcome so successful.

A particular word of appreciation to you, Mr. President, for your personal commitment.

x x x

It is an honour and a great pleasure for me, on behalf of the Norwegian government, to invite you all to come to Oslo for the signing of the Convention on Cluster Munitions 3 December this year.

Thank you, Mr. Minister