4 Vurdering av norsk deltakelse i Karbonfondet

Prinsippet om felles gjennomføring ble etablert i Klimakonvensjonen, og ble videre utviklet gjennom Kyotomekanismene, herunder Felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen. Selv om det internasjonale regelverket for bruk av Kyotomekanismene tidligst vil foreligge etter Partskonferansen i november 2000, ansees det som sannsynlig at utslippsreduksjoner som oppnås gjennom deltakelse i Karbonfondet vil kunne benyttes til å oppfylle deler av den norske forpliktelsen. Dette bl.a. fordi investeringene vil spres over hele prosjektperioden, slik at hovedtyngden av investeringene vil komme etter at regelverket er nærmere avklart.

Det er Norges holdning at Kyotomekanismene skal være markedsbaserte og at privat sektor skal involveres aktivt. Samtidig er det de nasjonale myndigheter som har ansvaret for at Kyotoforpliktelsene overholdes. En helhetlig og effektiv klimastrategi krever derfor samarbeid mellom myndighetene og privat sektor. En av hensiktene med statlig norsk deltakelse i Karbonfondet er å gi et positivt signal til norske private aktører som vurderer å slutte seg til Karbonfondet.

Regjeringen legger til grunn at Kyotoprotokollen vil tre i kraft og at utslippsreduksjonene fra prosjektene i Karbonfondet vil kunne hjelpe deltakerne til å oppfylle deler av sine forpliktelser under protokollen. Dersom det blir klart at det ikke oppnås kreditering av utslippsreduksjonene iht Kyotoprotokollen vil regjeringen arbeide for at fondet avvikles i sin nåværende form. Uansett fremdrift i klimaforhandlingene vil det imidlertid være nødvendig med en nasjonal strategi basert på en langsiktig og kostnadseffektiv tilnærming til reduksjon av de globale klimautslippene. Her vil privat sektor ha en sentral og naturlig plass. Norske bidrag til Karbonfondet vil være en del av en slik strategi.

Norge har vært en aktiv pådriver for Kyotomekanismene og ser på Den grønne utviklingsmekanismen som en mulighet for å gi nye insentiver for investeringer i utviklingsland, noe som er nødvendig for å få til teknologioverføring og næringslivsutvikling spesielt i utviklingslandene. I de pågående klimaforhandlingene har det kommet klart fram at det er behov for flere konkrete klimaprosjekter for å bygge opp erfaring og kapasitet i flere land og regioner. Blant annet i Afrika er det foreløpig få land som har deltatt i AIJ-prosjekter, og det er behov flere prosjekter i denne verdensdelen. For å bidra til framdrift i forhandlingene er det viktig at Partene blir mer aktive for å øke erfaringene med Kyotomekanismene. Verdensbankens Karbonfond vil være et tiltak for å realisere prosjektbaserte klimagassreduksjoner.