1
Protokoll om eksplosive krigsleivningar
Dei høge konvensjonspartane -
som erkjenner dei alvorlege humanitære problema etter konfliktar som kjem av eksplosive krigsleivningar,
som er klar over at det trengst å få vedteke ein protokoll om avhjelpande allmenne tiltak etter konfliktar for å minimalisere risikoane ved og verknadene av eksplosive krigsleivningar, og
som er villige til å vurdere allmenne førebyggjande tiltak, gjennom frivillige og tilrådde framgangsmåtar som er fastsette i eit teknisk vedlegg, for å gjere våpen og ammunisjon meir pålitelege, og dermed minimalisere førekomsten av eksplosive krigsleivningar -
har vorte samde om dette:
Artikkel 1
Allmenn føresegn og bruksområde
I samsvar med FN-pakta og dei folkerettslege reglane om væpna konfliktar som gjeld for dei, er dei høge konvensjonspartane samde om å etterleve dei pliktene som er fastsette i denne protokollen, både individuelt og i samarbeid med andre høge konvensjonspartar, for å minimalisere risikoane ved og verknadene av eksplosive krigsleivningar etter konfliktar.
Denne protokollen skal gjelde for eksplosive krigsleivningar på dei høge konvensjonspartane sitt landterritorium, indre farvatn medrekna.
Denne protokollen skal gjelde for situasjonar som følgjer av konfliktar nemnde i konvensjonen artikkel 1 nr. 1 til 6, etter endringane av 21. desember 2001.
Artikkel 3, 4, 5 og 8 i denne protokollen gjeld for andre eksplosive krigsleivningar enn eksisterande eksplosive krigsleivningar som definert i artikkel 2 nr. 5 i denne protokollen.
Artikkel 2
Definisjonar
I denne protokollen er meint med
eksplosiv: konvensjonelle våpen og ammunisjon som inneheld sprengstoff, med unntak av miner, minefeller og andre innretningar som definert i den reviderte protokoll II til denne konvensjonen av 3. mai 1996,
udetonert eksplosiv: eksplosiv som er forsynt med tennsats, er armert, aktivert eller på annan måte klargjort for bruk, og er bruka i ein væpna konflikt. Det kan ha vore fyrt av eller sloppe eller skote ut, og skulle ha eksplodert, men har ikkje gjort det.
leivt eksplosiv: eksplosiv som ikkje har vore bruka i ein væpna konflikt, men som har vorte leivde eller dumpa av ein av partane i ein væpna konflikt, og som ikkje lenger er under kontroll av den parten som leivde eller dumpa det. Eit leivt eksplosiv kan vere forsynt med tennsats, og kan vere armert, aktivert eller på annan måte klargjort for bruk, men treng ikkje vere det.
eksplosive krigsleivningar: udetonerte eksplosiv og leivde eksplosiv.
eksisterande eksplosive krigsleivningar: udetonerte eksplosiv og leivde eksplosiv som eksisterte før denne protokollen tredde i kraft for den høge konvensjonsparten som rår over territoriet der dei er.
Artikkel 3
Rydding, fjerning eller destruering av eksplosive krigsleivningar
Kvar høge konvensjonspart og part i ein væpna konflikt har ansvar som fastsett i denne artikkelen med omsyn til alle eksplosive krigsleivningar på territorium som parten har kontroll over. I dei tilfella der ein brukar av eksplosiv som har vorte eksplosive krigsleivningar, ikkje utøver kontroll over territoriet, skal brukaren etter at dei aktive kamphandlingane er innstilte, dersom det er mogleg, gje støtte i form av mellom anna tekniske, finansielle, materielle eller menneskelege ressursar, på bilateralt grunnlag eller gjennom ein tredjepart som partane er samde om, til dømes gjennom FN-systemet eller andre relevante organisasjonar, for å leggje til rette for merking og for rydding, fjerning eller destruering av slike eksplosive krigsleivningar.
Etter at dei aktive kamphandlingane er innstilte, og så snart det lèt seg gjere, skal kvar høge konvensjonspart og part i ein væpna konflikt merkje og rydde, fjerne eller destruere eksplosive krigsleivningar på aktuelle territorium som parten har kontroll over. Område med eksplosive krigsleivningar som etter nr. 3 i denne artikkelen vert vurderte som ein alvorleg humanitær risiko, skal prioriterast når det gjeld rydding, fjerning eller destruering.
Etter at dei aktive kamphandlingane er innstilte, og så snart det lèt seg gjere, skal kvar høge konvensjonspart og part i ein væpna konflikt setje i verk desse tiltaka på aktuelle territorium som parten har kontroll over, for å minske risikoane som eksplosive krigsleivningar utgjer:
skaffe seg oversyn over eksplosive krigsleivningar og vurdere trugsmålet som desse utgjer,
vurdere og prioritere kva som trengst, og kva som er praktisk gjennomførleg når det gjeld merking og rydding, fjerning eller destruering,
merkje og rydde, fjerne eller destruere eksplosive krigsleivningar,
gjere tiltak for å mobilisere dei ressursane som trengst for å utføre desse oppgåvene.
Ved gjennomføringa av dei ovanfor nemnde aktivitetane skal dei høge konvensjonspartane og partane i ein væpna konflikt ta omsyn til internasjonale standardar, mellom andre dei internasjonale mineryddingsstandardane.
Høge konvensjonspartar skal, når det er føremålstenleg, samarbeide både med kvarandre og med andre statar, relevante regionale og internasjonale organisasjonar og ikkje-statlege organisasjonar om å gje støtte i form av til dømes tekniske, finansielle, materielle og menneskelege ressursar, mellom anna, når omstenda gjer dette føremålstenleg, om å gjennomføre felles operasjonar som krevst for å etterleve føresegnene i denne artikkelen.
Artikkel 4
Registrering, oppbevaring og overføring av opplysningar
Dei høge konvensjonspartane og partane i ein væpna konflikt skal, i størst mogleg grad og så langt det lèt seg gjennomføre, registrere og ta vare på opplysningar om bruk av eksplosiv eller leivningar av eksplosiv for å leggje til rette for rask merking og rydding, fjerning eller destruering av eksplosive krigsleivningar, risikoopplysning og frigjeving av relevante opplysningar til den parten som har kontroll over territoriet, og til sivilfolk på dette territoriet.
Dei høge konvensjonspartane og partane i ein væpna konflikt som har bruka eller leivd eksplosiv som kan ha vorte eksplosive krigsleivningar, skal, så snart dei aktive kamphandlingane er over, og så langt det praktisk lèt seg gjere, samtidig som det vert teke omsyn til dei legitime tryggingsinteressene til desse partane, stille slike opplysningar til rådvelde for den parten eller dei partane som har kontroll over det aktuelle området, på bilateralt grunnlag eller gjennom ein tredjepart som partane er samde om , til dømes Dei sameinte nasjonane eller, på oppmoding, andre relevante organisasjonar som den parten som gjev opplysningar, finn det godtgjort arbeider med eller skal arbeide med risikoopplysning og merking og rydding, fjerning eller destruering av eksplosive krigsleivningar i det aktuelle området.
Ved registrering, oppbevaring og overføring av slike opplysningar bør dei høge konvensjonspartane ta omsyn til del 1 i det tekniske vedlegget.
Artikkel 5
Andre åtgjerder for å verne sivilfolket, individuelle sivile og sivile føremål mot risikoane ved og verknadene av eksplosive krigsleivningar
Dei høge konvensjonspartane og partane i ein væpna konflikt skal treffe alle moglege åtgjerder på territorium under deira kontroll der det finst eksplosive krigsleivningar, for å verne sivilfolket, individuelle sivile og sivile føremål mot risikoane ved og verknadene av eksplosive krigsleivningar. Moglege åtgjerder er åtgjerder som er praktisk gjennomførlege eller moglege i praksis, omsyn teke til alle rådande omstende, medrekna humanitære og militære omsyn. Desse åtgjerdene kan omfatte åtvaringar, opplysning av sivilfolket om risikoane, og merking, inngjerding og overvaking av territoriet der det finst eksplosive krigsleivningar, slik det er gjort greie for i del 2 i det tekniske vedlegget.
Artikkel 6
Føresegner til vern av humanitære oppdragseiningar og organisasjonar mot verknadene av eksplosive krigsleivningar
Kvar høge konvensjonspart og part i ein væpna konflikt skal
verne, så langt det er praktisk gjennomførleg, mot verknadene av eksplosive krigsleivningar, humanitære oppdragseiningar og organisasjonar som opererer eller skal operere i området som står under kontroll av den høge konvensjonsparten eller parten i ein væpna konflikt, med samtykke frå vedkomande part,
på oppmoding frå ei slik humanitær oppdragseining eller ein slik humanitær organisasjon gje, så langt det er praktisk gjennomførleg, opplysningar om kvar alle eksplosive krigsleivningar er som parten har kjennskap til på det territoriet der den oppmodande humanitære oppdragseininga eller organisasjonen skal operere eller opererer.
Føresegnene i denne artikkelen skal ikkje røre ved gjeldande internasjonal humanitærrett eller andre internasjonale instrument som skal nyttast, eller tryggingsrådsvedtak som inneheld føresegner om meir omfattande vern.
Artikkel 7
Støtte med omsyn til eksisterande eksplosive krigsleivningar
Kvar høge konvensjonspart har rett til å oppmode om og ta imot støtte, når dette er føremålstenleg, frå andre høge konvensjonspartar, frå statar som ikkje er part i konvensjonen, og frå relevante internasjonale organisasjonar og institusjonar for å handtere problem knytte til eksisterande eksplosive krigsleivningar.
Kvar høge konvensjonspart som er i stand til det, skal gje støtte til handtering av problem i samband med eksisterande eksplosive krigsleivningar så langt det krevst og er praktisk gjennomførleg. I den samanhengen skal dei høge konvensjonspartane også ta omsyn til dei humanitære føremåla med denne protokollen, samt internasjonale standardar, mellom andre dei internasjonale mineryddingsstandardane.
Artikkel 8
Samarbeid og støtte
Kvar høge konvensjonspart som er i stand til det, skal gje støtte til merking og rydding, fjerning eller destruering av eksplosive krigsleivningar, til opplysning av sivilfolket om risikoane og til relaterte aktivitetar, gjennom til dømes FN-systemet, andre relevante internasjonale, regionale eller nasjonale organisasjonar eller institusjonar, Den internasjonale raudekrosskomiteen, nasjonale avdelingar av Raudekrossen og Raude Halvmåne og det internasjonale forbundet deira og ikkje-statlege organisasjonar, eller på bilateralt grunnlag.
Kvar høge konvensjonspart som er i stand til det, skal gje støtte til omsorg og rehabilitering og sosial og økonomisk reintegrering av offer for eksplosive krigsleivningar. Slik støtte kan gjevast gjennom til dømes FN-systemet, relevante internasjonale, regionale eller nasjonale organisasjonar eller institusjonar, Den internasjonale raudekrosskomiteen, nasjonale avdelingar av Raudekrossen og Raude Halvmåne og det internasjonale forbundet deira og ikkje-statlege organisasjonar, eller på bilateralt grunnlag.
Kvar høge konvensjonspart som er i stand til det, skal yte midlar til frivillige fond innanfor FN-systemet og til andre relevante frivillige fond for å gjere det enklare å gje støtte etter denne protokollen.
Kvar høge konvensjonspart skal ha rett til å delta i størst mogleg grad i utvekslinga av utstyr, materiell og vitskapeleg og teknologisk informasjon, med unntak av våpenrelatert teknologi, som trengst for å gjennomføre denne protokollen. Dei høge konvensjonspartane pliktar å leggje til rette for slik utveksling i samsvar med nasjonal lovgjeving og skal ikkje leggje unødige restriksjonar på levering av ryddeutstyr og relatert teknologisk informasjon til humanitære føremål.
Kvar høge konvensjonspart pliktar å gje opplysningar til dei relevante databasane for minerydding som er oppretta innanfor FN-systemet, særleg opplysningar om ulike metodar og teknologiar for rydding av eksplosive krigsleivningar, lister over ekspertar, ekspertinstitusjonar eller nasjonale kontaktpunkt for rydding av eksplosive krigsleivningar og, på frivillig grunnlag, teknisk informasjon om relevante typar av eksplosiv.
Dei høge konvensjonspartane kan rette oppmodingar om støtte underbygde av relevante opplysningar til Dei sameinte nasjonane, til andre relevante organ eller til andre statar. Oppmodingane kan rettast til generalsekretæren for Dei sameinte nasjonane, som skal oversende dei til alle høge konvensjonspartar og til relevante internasjonale organisasjonar og ikkje-statlege organisasjonar.
Når det vert retta oppmodingar til Dei sameinte nasjonane, kan generalsekretæren for Dei sameinte nasjonane, innanfor dei ressursane generalsekretæren har til rådvelde, ta dei steg som krevst for å vurdere situasjonen, og i samarbeid med den oppmodande høge konvensjonsparten og andre høge konvensjonspartar med ansvar som fastsett i artikkel 3 ovanfor, kome med ei tilråding om korleis støtte best kan gjevast. Generalsekretæren kan òg gje dei høge konvensjonspartane rapport om slik vurdering og om kva type støtte som krevst, og om omfanget av slik støtte, medrekna mogleg støtte frå dei frivillige fonda som er oppretta innanfor FN-systemet.
Artikkel 9
Allmenne førebyggjande tiltak
I erkjenning av dei varierande situasjonane og føresetnadene vert kvar einskild av dei høge konvensjonspartane oppmoda til å gjere allmenne førebyggjande tiltak med sikte på å minimalisere førekomsten av eksplosive krigsleivningar, medrekna, men ikkje avgrensa til, dei som er nemnde i del 3 i det tekniske vedlegget.
Kvar høge konvensjonspart kan på frivillig grunnlag utveksle opplysningar om freistnader på å fremje og fastsetje tilrådde framgangsmåtar med omsyn til nr. 1 i denne artikkelen.
Artikkel 10
Samråd mellom dei høge konvensjonspartane
Dei høge konvensjonspartane pliktar å samrå seg med kvarandre og samarbeide om alle spørsmål i samband med bruken av denne protokollen. Til dette føremålet skal det haldast ein konferanse for dei høge konvensjonspartane slik eit fleirtal, men ikkje mindre enn 18 høge konvensjonspartar, vert samde om.
Konferansen skal mellom anna
gjennomgå statusen for og bruken av denne protokollen,
vurdere saker som gjeld dei einskilde landa si gjennomføring av denne protokollen, medrekna den årlege rapporteringa eller oppdateringa frå kvart einskild land, og
førebu oppfølgingskonferansar .
Kostnadene i samband med konferansen for dei høge konvensjonspartane skal berast av dei høge konvensjonspartane og statar som ikkje er partar, men som deltek i konferansen, i samsvar med bidragsskalaen for Dei sameinte nasjonane og med naudsynte justeringar.
Artikkel 11
Etterleving
Kvar høge konvensjonspart skal påleggje dei væpna styrkane sine og relevante organ eller avdelingar å utferde høvelege instruksar og operasjonsprosedyrar og sørgje for at personellet får ei opplæring som er i samsvar med dei relevante føresegnene i denne protokollen.
Dei høge konvensjonspartane pliktar å samrå seg med kvarandre og samarbeide på bilateralt grunnlag, gjennom generalsekretæren for Dei sameinte nasjonane eller ved hjelp av eigna internasjonale prosedyrar, for å løyse eventuelle problem med omsyn til tolkinga og bruken av føresegnene i denne protokollen.
Teknisk vedlegg
Dette tekniske vedlegget inneheld tilrådde framgangsmåtar for å nå måla i artikkel 4, 5 og 9 i denne protokollen. Dette tekniske vedlegget skal gjennomførast av dei høge konvensjonspartane på frivillig grunnlag.
1. Registrering, lagring og frigjeving av opplysningar om udetonerte eksplosiv og leivde eksplosiv
Registrering av opplysningar: Når det gjeld eksplosiv som kan ha vorte udetonerte eksplosiv, bør ein stat søkje å registrere desse opplysningane så nøyaktig som råd:
område som har vore målet for eksplosiva,
omtrentleg tal på eksplosiv som er bruka i dei områda som er nemnde i i),
type av og eigenskapar til eksplosiv som er bruka i dei områda som er nemnde i i), og
omtrentleg posisjon til kjende og sannsynlege udetonerte eksplosiv.
Når ein stat må leive eksplosiv under ein operasjon, bør han gjere sitt beste for at dei leivde eksplosiva vert leivd på ein sikker og forsvarleg måte, og registrere desse opplysningane om eksplosiva:
posisjon til leivde eksplosiv,
omtrentleg tal på leivde eksplosiv på kvar einskild stad, og
typar av leivde eksplosiv på kvar einskild stad.
Lagring av opplysningar: Når ein stat har registrert opplysningar i samsvar med bokstav a), bør desse lagrast på ein slik måte at dei kan finnast att og frigjevast i samsvar med bokstav c).
Frigjeving av opplysningar: Opplysningar som er registrerte og lagra av ein stat i samsvar med bokstav a) og b), bør, samtidig som det skal takast omsyn til tryggingsinteressene og pliktene til den staten som gjev opplysningane, frigjevast i samsvar med desse føresegnene:
Innhald:
Når det gjeld udetonerte eksplosiv, bør dei frigjevne opplysningane innehalde nærare opplysningar om:
omtrentleg posisjon til kjende og sannsynlege udetonerte eksplosiv,
typar av og omtrentleg tal på eksplosiv som er bruka i dei områda som har vore målet for eksplosiva,
korleis eksplosiva kan identifiserast, medrekna farge, storleik, form og andre relevante kjenneteikn, og
korleis eksplosiva kan takast hand om på ein sikker måte.
Når det gjeld leivde eksplosiv, bør dei frigjevne opplysningane innehalde nærare opplysningar om:
posisjon til leivde eksplosiv,
omtrentleg tal på leivde eksplosiv på kvar einskild stad,
typar av leivde eksplosiv på kvar einskild stad,
korleis leivde eksplosiv kan identifiserast, medrekna farge, storleik og form,
type av emballasje og korleis dei leivde eksplosiva er pakka,
grad av klargjering for bruk,
posisjon og eigenskapar til eventuelle minefeller som ein kjenner til i området der det finst leivde eksplosiv.
Mottakar: Opplysningane bør frigjevast til den parten eller dei partane som har kontroll over det aktuelle området, og til dei personane eller institusjonane som den staten som frigjev opplysningane, finn det godtgjort deltek eller kjem til å delta i arbeidet med å rydde det aktuelle området for udetonerte eksplosiv eller leivde eksplosiv eller i arbeidet med å opplyse sivilfolket om risikoane som udetonerte eksplosiv eller leivde eksplosiv utgjer.
Mekanisme: Ein stat bør om mogleg gjere bruk av dei mekanismane som er fastsett internasjonalt eller lokalt for frigjeving av opplysningar, gjennom til dømes UNMAS, IMSMA og andre ekspertinstitusjonar, i den grad den staten som frigjev opplysningane, vurderer dette som føremålstenleg.
Tidspunkt: Opplysningane bør frigjevast så snart som mogleg, samtidig som det skal takast omsyn til faktorar som eventuelle pågåande militære og humanitære operasjonar i dei aktuelle områda, tilgangen til opplysningar og kor pålitelege dei er, og relevante tryggingsspørsmål.
2. Åtvaringar, risiko opplysning , merking, inngjerding og overvaking
Nøkkelomgrep
Åtvaringar er punktleg formidling av advarselsinformasjon til sivilfolket med det føremålet å minimalisere risikoane som eksplosive krigsleivningar utgjer på aktuelle territorium.
Risikoopplysning til sivilfolket bør bestå av risikoopplysningsprogram for å lette utveksling av opplysningar mellom aktuelle samfunn, sentrale styresmakter og humanitære organisasjonar slik at dei aktuelle samfunna vert opplyste om trugsmålet som eksplosive krigsleivningar utgjer. Risikoopplysningsprogram er vanlegvis ei langsiktig verksemd.
Tilrådde framgangsmåtar for åtvaringar og risikoopplysning
Alle åtvarings- og risikoopplysningsprogram bør om mogleg ta omsyn til gjeldande nasjonale og internasjonale standardar, mellom andre Dei internasjonale mineryddingsstandardane.
Det bør gjevast åtvaringar og risikoopplysning til det aktuelle sivilfolket, som omfattar sivile som bur i eller omkring område der det finst eksplosive krigsleivningar, og sivile som reiser gjennom slike område.
Åtvaringar bør gjevast så snart som mogleg, avhengig av samanhengen og kva opplysningar som ligg føre. Eit risikoopplysningsprogram bør avløyse eit åtvaringsprogram så snart det er mogleg. Dei aktuelle samfunna bør alltid få åtvaringar og risikoopplysning så tidleg som mogleg.
Partane i ein konflikt bør nytte seg av tredjepartar, til dømes internasjonale organisasjonar og ikkje-statlege organisasjonar, når dei ikkje sjølve har dei ressursane og den dugleiken som krevst for å drive effektiv risikoopplysning.
Partane i ein konflikt bør om mogleg sørgje for ekstra ressursar til åtvaringar og risikoopplysning. Dette kan mellom anna omfatte yting av logistikkstøtte, produksjon av risikoopplysningsmateriell, økonomisk støtte og allmenn kartografisk opplysning.
Merking, inngjerding og overvaking av eit område der det finst eksplosive krigsleivningar
Dersom det er mogleg på noko tidspunkt under eller etter ein konflikt der det finst eksplosive krigsleivningar, bør partane i konflikten, så snart det lèt seg gjere, og i størst mogleg grad, sørgje for at område der det finst eksplosive krigsleivningar vert merkte, inngjerda og overvaka, for å sikre ei effektiv utestenging av sivile, i samsvar med føresegnene nedanfor.
Ved merking av område som ein trur er farlege, bør det brukast varselskilt basert på merkingsmetodar som det aktuelle samfunnet kjenner til. Skilt og anna merking av grense mot farleg område bør så langt det er praktisk gjennomførleg, vere synlege, leselege, haldbare og motstandsdyktige mot miljøpåverknader, og dei bør tydeleg vise kva side av den merkte grensa som vert rekna som område der det finst eksplosive krigsleivningar, og kva side som vert rekna som sikker.
Det bør opprettast eit føremålstenleg apparat som skal ha ansvar for å overvake og vedlikehalde permanente og mellombelse merkingssystem, og som bør vere integrert i nasjonale og lokale risikoopplysningsprogram.
3. Allmenne førebyggjande tiltak
Statar som produserer eller skaffar eksplosiv, bør så langt det er mogleg og føremålstenleg, arbeide for å sikre at tiltaka som er nemnde nedanfor, vert gjennomførde og respekterte i heile levetida til eksplosiva.
Produksjon av våpen og ammunisjon
Produksjonsprosessane bør leggjast opp slik at våpen og ammunisjon vert mest mogleg pålitelege.
Produksjonsprosessane bør vere underlagde godkjende kvalitetskontrollar.
Under produksjonen av eksplosiv bør det brukast godkjende kvalitetssikringssstandardar som er internasjonalt godtekne.
Det bør gjennomførast godkjenningsprøvar der det vert prøvd med skarp ammunisjon under ulike tilhøve, eller ved hjelp av andre validerte prosedyrar.
Ved transaksjonar og overføring av eksplosiv bør det stillast høge krav til pålitelege produkt.
Forvaltning av våpen og ammunisjon
For å sikre at eksplosiv er så pålitelege som mogleg over lengre tid, vert statane oppmoda til å nytte tilrådde normer og framgangsmåtar med omsyn til lagring, transport, lagring i felt og handtering i samsvar med rettleiinga nedanfor.
Dersom det er naudsynt, bør eksplosiv lagrast i sikre lokale eller eigna containerar som vernar eksplosiva og komponentane deira, om naudsynt i ein kontrollert atmosfære.
Ein stat bør transportere eksplosiv til og frå produksjonsanlegg, lagringslokale og felten på ein måte som påfører eksplosiva minst mogleg skade.
Dersom det er naudsynt, bør ein stat gjere bruk av eigna containerar og kontrollerte omgjevnader ved oppbygging av lager og transport av eksplosiv.
Risikoen for eksplosjonar i lager bør minimaliserast ved hjelp av føremålstenlege lagringsrutinar.
Statane bør bruke eigna prosedyrar for loggføring, sporing og prøving av eksplosiv, som bør innehalde opplysningar om produksjonsdato for kvar serie, lot eller parti av eksplosiv, og opplysningar om kvar eksplosiva har vore, kva tilhøve dei har vore lagra under, og kva miljøfaktorar dei har vore utsette for.
Eksplosiv i lager bør med jamne mellomrom, dersom det er føremålstenleg, prøvast i form av skarpskyting for å sikre at våpen og ammunisjon fungerer som dei skal.
Lagra komponentar til eksplosiv bør, når det er føremålstenleg, prøvast i laboratorium for å sikre at våpen og ammunisjon fungerer som dei skal.
Dersom det er naudsynt, bør det gjerast føremålstenlege tiltak, mellom anna ei eventuell justering av den forventa brukstida til eksplosiva, som følgje av opplysningar ein har fått frå loggførings-, sporings- og prøvingsprosedyrar, for å sikre at dei lagra eksplosiva framleis er pålitelege.
Opplæring
Rett opplæring av alt personell som deltek i handtering, transport og bruk av eksplosiv, er ein viktig faktor for å sikre at eksplosiva fungerer slik det er meint. Statane bør derfor innføre og halde ved like eigna opplæringsprogram, for å sikre at personellet får forsvarleg opplæring i det våpenet og den ammunisjonen dei skal arbeide med.
Overføring
Ein stat som planlegg å overføre eksplosiv til ein annan stat som ikkje tidlegare har hatt denne typen eksplosiv, bør gjere sitt beste for å forsikre seg om at mottakarstaten er i stand til å lagre, halde ved like og bruke eksplosiva på rett måte.
Framtidig produksjon
Ein stat som planlegg å produsere eller skaffe seg eksplosiv, bør prøve å finne måtar å gjere desse eksplosiva meir pålitelege på, med det for auge å gjere dei så pålitelege som mogleg.
Protocol on Explosive Remnants of War
The High Contracting Parties,
Recognising the serious post-conflict humanitarian problems caused by explosive remnants of war,
Conscious of the need to conclude a Protocol on post-conflict remedial measures of a generic nature in order to minimise the risks and effects of explosive remnants of war,
And willing to address generic preventive measures, through voluntary best practices specified in a Technical Annex for improving the reliability of munitions, and therefore minimising the occurrence of explosive remnants of war,
Have agreed as follows:
Article 1
General provision and scope of application
In conformity with the Charter of the United Nations and of the rules of the international law of armed conflict applicable to them, High Contracting Parties agree to comply with the obligations specified in this Protocol, both individually and in co-operation with other High Contracting Parties, to minimise the risks and effects of explosive remnants of war in postconflict situations.
This Protocol shall apply to explosive remnants of war on the land territory including internal waters of High Contracting Parties.
This Protocol shall apply to situations resulting from conflicts referred to in Article 1, paragraphs 1 to 6, of the Convention, as amended on 21 December 2001.
Articles 3, 4, 5 and 8 of this Protocol apply to explosive remnants of war other than existing explosive remnants of war as defined in Article 2, paragraph 5 of this Protocol.
Article 2
Definitions
For the purpose of this Protocol,
Explosive ordnance means conventional munitions containing explosives, with the exception of mines, booby traps and other devices as defined in Protocol II of this Convention as amended on 3 May 1996.
Unexploded ordnance means explosive ordnance that has been primed, fused, armed, or otherwise prepared for use and used in an armed conflict. It may have been fired, dropped, launched or projected and should have exploded but failed to do so.
Abandoned explosive ordnance means explosive ordnance that has not been used during an armed conflict, that has been left behind or dumped by a party to an armed conflict, and which is no longer under control of the party that left it behind or dumped it. Abandoned explosive ordnance may or may not have been primed, fused, armed or otherwise prepared for use.
Explosive remnants of war means unexploded ordnance and abandoned explosive ordnance.
Existing explosive remnants of war means unexploded ordnance and abandoned explosive ordnance that existed prior to the entry into force of this Protocol for the High Contracting Party on whose territory it exists.
Article 3
Clearance, removal or destruction of explosive remnants of war
Each High Contracting Party and party to an armed conflict shall bear the responsibilities set out in this Article with respect to all explosive remnants of war in territory under its control. In cases where a user of explosive ordnance which has become explosive remnants of war, does not exercise control of the territory, the user shall, after the cessation of active hostilities, provide where feasible, inter alia technical, financial, material or human resources assistance, bilaterally or through a mutually agreed third party, including inter alia through the United Nations system or other relevant organisations, to facilitate the marking and clearance, removal or destruction of such explosive remnants of war.
After the cessation of active hostilities and as soon as feasible, each High Contracting Party and party to an armed conflict shall mark and clear, remove or destroy explosive remnants of war in affected territories under its control. Areas affected by explosive remnants of war which are assessed pursuant to paragraph 3 of this Article as posing a serious humanitarian risk shall be accorded priority status for clearance, removal or destruction.
After the cessation of active hostilities and as soon as feasible, each High Contracting Party and party to an armed conflict shall take the following measures in affected territories under its control, to reduce the risks posed by explosive remnants of war:
survey and assess the threat posed by explosive remnants of war;
assess and prioritise needs and practicability in terms of marking and clearance, removal or destruction;
mark and clear, remove or destroy explosive remnants of war;
take steps to mobilise resources to carry out these activities.
In conducting the above activities High Contracting Parties and parties to an armed conflict shall take into account international standards, including the International Mine Action Standards.
High Contracting Parties shall co-operate, where appropriate, both among themselves and with other states, relevant regional and international organisations and non-governmental organisations on the provision of inter alia technical, financial, material and human resources assistance including, in appropriate circumstances, the undertaking of joint operations necessary to fulfil the provisions of this Article.
Article 4
Recording, retaining and transmission of information
High Contracting Parties and parties to an armed conflict shall to the maximum extent possible and as far as practicable record and retain information on the use of explosive ordnance or abandonment of explosive ordnance, to facilitate the rapid marking and clearance, removal or destruction of explosive remnants of war, risk education and the provision of relevant information to the party in control of the territory and to civilian populations in that territory.
High Contracting Parties and parties to an armed conflict which have used or abandoned explosive ordnance which may have become explosive remnants of war shall, without delay after the cessation of active hostilities and as far as practicable, subject to these parties» legitimate security interests, make available such information to the party or parties in control of the affected area, bilaterally or through a mutually agreed third party including inter alia the United Nations or, upon request, to other relevant organisations which the party providing the information is satisfied are or will be undertaking risk education and the marking and clearance, removal or destruction of explosive remnants of war in the affected area.
In recording, retaining and transmitting such information, the High Contracting Parties should have regard to Part 1 of the Technical Annex.
Article 5
Other precautions for the protection of the civilian population, individual civilians and civilian objects from the risks and effects of explosive remnants of war
High Contracting Parties and parties to an armed conflict shall take all feasible precautions in the territory under their control affected by explosive remnants of war to protect the civilian population, individual civilians and civilian objects from the risks and effects of explosive remnants of war. Feasible precautions are those precautions which are practicable or practicably possible, taking into account all circumstances ruling at the time, including humanitarian and military considerations. These precautions may include warnings, risk education to the civilian population, marking, fencing and monitoring of territory affected by explosive remnants of war, as set out in Part 2 of the Technical Annex.
Article 6
Provisions for the protection of humanitarian missions and organisations from the effects of explosive remnants of war
Each High Contracting Party and party to an armed conflict shall:
Protect, as far as feasible, from the effects of explosive remnants of war, humanitarian missions and organisations that are or will be operating in the area under the control of the High Contracting Party or party to an armed conflict and with that party«s consent.
Upon request by such a humanitarian mission or organisation, provide, as far as feasible, information on the location of all explosive remnants of war that it is aware of in territory where the requesting humanitarian mission or organisation will operate or is operating.
The provisions of this Article are without prejudice to existing International Humanitarian Law or other international instruments as applicable or decisions by the Security Council of the United Nations which provide for a higher level of protection.
Article 7
Assistance with respect to existing explosive remnants of war
Each High Contracting Party has the right to seek and receive assistance, where appropriate, from other High Contracting Parties, from states non-party and relevant international organisations and institutions in dealing with the problems posed by existing explosive remnants of war.
Each High Contracting Party in a position to do so shall provide assistance in dealing with the problems posed by existing explosive remnants of war, as necessary and feasible. In so doing, High Contracting Parties shall also take into account the humanitarian objectives of this Protocol, as well as international standards including the International Mine Action Standards.
Article 8
Co-operation and assistance
Each High Contracting Party in a position to do so shall provide assistance for the marking and clearance, removal or destruction of explosive remnants of war, and for risk education to civilian populations and related activities inter alia through the United Nations system, other relevant international, regional or national organisations or institutions, the International Committee of the Red Cross, national Red Cross and Red Crescent societies and their International Federation, non-governmental organisations, or on a bilateral basis.
Each High Contracting Party in a position to do so shall provide assistance for the care and rehabilitation and social and economic reintegration of victims of explosive remnants of war. Such assistance may be provided inter alia through the United Nations system, relevant international, regional or national organisations or institutions, the International Committee of the Red Cross, national Red Cross and Red Crescent societies and their International Federation, non-governmental organisations, or on a bilateral basis.
Each High Contracting Party in a position to do so shall contribute to trust funds within the United Nations system, as well as other relevant trust funds, to facilitate the provision of assistance under this Protocol.
Each High Contracting Party shall have the right to participate in the fullest possible exchange of equipment, material and scientific and technological information other than weapons related technology, necessary for the implementation of this Protocol. High Contracting Parties undertake to facilitate such exchanges in accordance with national legislation and shall not impose undue restrictions on the provision of clearance equipment and related technological information for humanitarian purposes.
Each High Contracting Party undertakes to provide information to the relevant databases on mine action established within the United Nations system, especially information concerning various means and technologies of clearance of explosive remnants of war, lists of experts, expert agencies or national points of contact on clearance of explosive remnants of war and, on a voluntary basis, technical information on relevant types of explosive ordnance.
High Contracting Parties may submit requests for assistance substantiated by relevant information to the United Nations, to other appropriate bodies or to other states. These requests may be submitted to the Secretary-General of the United Nations, who shall transmit them to all High Contracting Parties and to relevant international organisations and non-governmental organisations.
In the case of requests to the United Nations, the Secretary-General of the United Nations, within the resources available to the Secretary-General of the United Nations, may take appropriate steps to assess the situation and in co-operation with the requesting High Contracting Party and other High Contracting Parties with responsibility as set out in Article 3 above, recommend the appropriate provision of assistance. The Secretary-General may also report to High Contracting Parties on any such assessment as well as on the type and scope of assistance required, including possible contributions from the trust funds established within the United Nations system.
Article 9
Generic preventive measures
Bearing in mind the different situations and capacities, each High Contracting Party is encouraged to take generic preventive measures aimed at minimising the occurrence of explosive remnants of war, including, but not limited to, those referred to in part 3 of the Technical Annex.
Each High Contracting Party may, on a voluntary basis, exchange information related to efforts to promote and establish best practices in respect of paragraph 1 of this Article.
Article 10
Consultations of High Contracting Parties
The High Contracting Parties undertake to consult and co-operate with each other on all issues related to the operation of this Protocol. For this purpose, a Conference of High Contracting Parties shall be held as agreed to by a majority, but no less than eighteen High Contracting Parties.
The work of the conferences of High Contracting Parties shall include:
review of the status and operation of this Protocol;
consideration of matters pertaining to national implementation of this Protocol, including national reporting or updating on an annual basis.
preparation for review conferences.
The costs of the Conference of High Contracting Parties shall be borne by the High Contracting Parties and States not parties participating in the Conference, in accordance with the United Nations scale of assessment adjusted appropriately.
Article 11
Compliance
Each High Contracting Party shall require that its armed forces and relevant agencies or departments issue appropriate instructions and operating procedures and that its personnel receive training consistent with the relevant provisions of this Protocol.
The High Contracting Parties undertake to consult each other and to co-operate with each other bilaterally, through the Secretary-General of the United Nations or through other appropriate international procedures, to resolve any problems that may arise with regard to the interpretation and application of the provisions of this Protocol.
Technical Annex
This Technical Annex contains suggested best practice for achieving the objectives contained in Articles 4, 5 and 9 of this Protocol. This Technical Annex will be implemented by High Contracting Parties on a voluntary basis.
1. Recording, storage and release of information for Unexploded Ordnance (UXO) and Abandoned Explosive Ordnance (AXO)
Recording of information: Regarding explosive ordnance which may have become UXO a State should endeavour to record the following information as accurately as possible:
the location of areas targeted using explosive ordnance;
the approximate number of explosive ordnance used in the areas under (i);
the type and nature of explosive ordnance used in areas under (i);
the general location of known and probable UXO;
Where a State has been obliged to abandon explosive ordnance in the course of operations, it should endeavour to leave AXO in a safe and secure manner and record information on this ordnance as follows:
the location of AXO;
the approximate amount of AXO at each specific site;
the types of AXO at each specific site.
Storage of information: Where a State has recorded information in accordance with paragraph (a), it should be stored in such a manner as to allow for its retrieval and subsequent release in accordance with paragraph (c).
Release of information: Information recorded and stored by a State in accordance with paragraphs (a) and (b) should, taking into account the security interests and other obligations of the State providing the information, be released in accordance with the following provisions:
Content:
On UXO the released information should contain details on:
the general location of known and probable UXO;
the types and approximate number of explosive ordnance used in the targeted areas;
the method of identifying the explosive ordnance including colour, size and shape and other relevant markings;
the method for safe disposal of the explosive ordnance.
On AXO the released information should contain details on:
the location of the AXO;
the approximate number of AXO at each specific site;
the types of AXO at each specific site;
the method of identifying the AXO, including colour, size and shape;
information on type and methods of packing for AXO;
state of readiness;
the location and nature of any booby traps known to be present in the area of AXO.
Recipient: The information should be released to the party or parties in control of the affected territory and to those persons or institutions that the releasing State is satisfied are, or will be, involved in UXO or AXO clearance in the affected area, in the education of the civilian population on the risks of UXO or AXO.
Mechanism: A State should, where feasible, make use of those mechanisms established internationally or locally for the release of information, such as through UNMAS, IMSMA, and other expert agencies, as considered appropriate by the releasing State.
Timing: The information should be released as soon as possible, taking into account such matters as any ongoing military and humanitarian operations in the affected areas, the availability and reliability of information and relevant security issues.
2. Warnings, risk education, marking, fencing and monitoring
Key terms
Warnings are the punctual provision of cautionary information to the civilian population, intended to minimise risks caused by explosive remnants of war in affected territories.
Risk education to the civilian population should consist of risk education programmes to facilitate information exchange between affected communities, government authorities and humanitarian organisations so that affected communities are informed about the threat from explosive remnants of war. Risk education programmes are usually a long term activity.
Best practice elements of warnings and risk education
All programmes of warnings and risk education should, where possible, take into account prevailing national and international standards, including the International Mine Action Standards.
Warnings and risk education should be provided to the affected civilian population which comprises civilians living in or around areas containing explosive remnants of war and civilians who transit such areas.
Warnings should be given, as soon as possible, depending on the context and the information available. A risk education programme should replace a warnings programme as soon as possible. Warnings and risk education always should be provided to the affected communities at the earliest possible time.
Parties to a conflict should employ third parties such as international organisations and non-governmental organisations when they do not have the resources and skills to deliver efficient risk education.
Parties to a conflict should, if possible, provide additional resources for warnings and risk education. Such items might include: provision of logistical support, production of risk education materials, financial support and general cartographic information.
Marking, fencing, and monitoring of an explosive remnants of war affected area.
When possible, at any time during the course of a conflict and thereafter, where explosive remnants of war exist the parties to a conflict should, at the earliest possible time and to the maximum extent possible, ensure that areas containing explosive remnants of war are marked, fenced and monitored so as to ensure the effective exclusion of civilians, in accordance with the following provisions.
Warning signs based on methods of marking recognised by the affected community should be utilised in the marking of suspected hazardous areas. Signs and other hazardous area boundary markers should as far as possible be visible, legible, durable and resistant to environmental effects and should clearly identify which side of the marked boundary is considered to be within the explosive remnants of war affected area and which side is considered to be safe.
An appropriate structure should be put in place with responsibility for the monitoring and maintenance of permanent and temporary marking systems, integrated with national and local risk education programmes.
3. Generic preventive measures
States producing or procuring explosive ordnance should to the extent possible and as appropriate endeavour to ensure that the following measures are implemented and respected during the life-cycle of explosive ordnance.
Munitions manufacturing management
Production processes should be designed to achieve the greatest reliability of munitions.
Production processes should be subject to certified quality control measures.
During the production of explosive ordnance, certified quality assurance standards that are internationally recognised should be applied.
Acceptance testing should be conducted through live-fire testing over a range of conditions or through other validated procedures.
High reliability standards should be required in the course of explosive ordnance transactions and transfers.
Munitions management
In order to ensure the best possible long-term reliability of explosive ordnance, States are encouraged to apply best practice norms and operating procedures with respect to its storage, transport, field storage, and handling in accordance with the following guidance.
Explosive ordnance, where necessary, should be stored in secure facilities or appropriate containers that protect the explosive ordnance and its components in a controlled atmosphere, if necessary.
A State should transport explosive ordnance to and from production facilities, storage facilities and the field in a manner that minimises damage to the explosive ordnance.
Appropriate containers and controlled environments, where necessary, should be used by a State when stockpiling and transporting explosive ordnance.
The risk of explosions in stockpiles should be minimised by the use of appropriate stockpile arrangements.
States should apply appropriate explosive ordnance logging, tracking and testing procedures, which should include information on the date of manufacture of each number, lot or batch of explosive ordnance, and information on where the explosive ordnance has been, under what conditions it has been stored, and to what environmental factors it has been exposed.
Periodically, stockpiled explosive ordnance should undergo, where appropriate, live-firing testing to ensure that munitions function as desired.
Sub-assemblies of stockpiled explosive ordnance should, where appropriate, undergo laboratory testing to ensure that munitions function as desired.
Where necessary, appropriate action, including adjustment to the expected shelflife of ordnance, should be taken as a result of information acquired by logging, tracking and testing procedures, in order to maintain the reliability of stockpiled explosive ordnance.
Training
The proper training of all personnel involved in the handling, transporting and use of explosive ordnance is an important factor in seeking to ensure its reliable operation as intended. States should therefore adopt and maintain suitable training programmes to ensure that personnel are properly trained with regard to the munitions with which they will be required to deal.
Transfer
A State planning to transfer explosive ordnance to another State that did not previously possess that type of explosive ordnance should endeavour to ensure that the receiving State has the capability to store, maintain and use that explosive ordnance correctly.
Future production
A State should examine ways and means of improving the reliability of explosive ordnance that it intends to produce or procure, with a view to achieving the highest possible reliability.