3 Merknader til de enkelte artikler i overenskomsten

Artikkel 1 inneholder enkelte definisjoner. Rørledningen er definert som en rørledning som starter ved siste nedstrømsflens på norsk kontinentalsokkel opp til og inkludert en terminal på land ved kysten nær Dunkerque i Frankrike.

Etter Artikkel 2 skal den franske regjering ikke motsette seg legging og drift av rørledningen.

Artikkel 3 pålegger begge land å gi de nødvendige tillatelser på vanlige vilkår i den utstrekning dette kan kreves etter nasjonal lov, og uten at dette skal påvirke landenes suverenitet.

Artikkel 4 fastslår at rørledningens eier skal godkjennes av den norske regjering, eller at rørledningen skal eies og drives av den norske stat. Dersom godkjent eierselskap har sitt hovedsete i Norge skal det anses for å være hjemmehørende i Norge. Dette har særlig betydning for beskatningsretten. I et sidebrev godkjenner den norske næringsminister at det franske statskontrollerte gasselskapet Gaz de France kan eie en andel av terminalen på land i Frankrike. Kopi av brevet følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

Artikkel 5 inneholder bestemmelser om at tillatelser skal gjøres gjensidig tilgjengelige for de to regjeringer og om konsultasjonsplikt ved endringer i eller tilbakekallelse av tillatelser.

Artikkel 6 regulerer jurisdiksjonen over rørledningen. Rørledningen, hendelser knyttet til rørledningen og eierne av rørledningen er underlagt norsk lovgivning og jurisdiksjon med hensyn til sivil- og strafferettslig saksbehandling, verneting og tvangsfullbyrdelse. Dette gjelder ikke landterminalen og innretninger plassert oppstrøms for terminalen på fransk territorium, for så vidt annet ikke følger av avtalen. Rørledningseierne skal også underlegges norsk rett. Dette skal imidlertid ikke utelukke franske domstolers kompetanse på fransk kontinentalsokkel eller land- og sjøterritorium. Bestemmelsene i artikkel 6 skal ikke berøre noen av landenes suverenitet eller suverene rettigheter.

Etter Artikkel 7 kan den norske regjering gjøre enhver tilknytning av tilførselsrørledninger avhengig av sin godkjennelse. Den kan videre godta at rørledningen også kan frakte annen gass enn gass fra norsk kontinentalsokkel.

Etter Artikkel 8 skal alle tariffer fastsettes eller godkjennes av den norske regjering. Overføring og behandling av gass skal skje til rimelige forretningsmessige tariffer.

Artikkel 9 gjør rørledningens trasé til gjenstand for felles norsk/fransk godkjennelse. Miner o l. som befinner seg på fransk kontinentalsokkel og i sjøterritoriet skal fjernes av franske myndigheter.

Artikkel 10 gjelder sikkerhetsregler, oppstartstillatelser m v. Ved den endelige godkjennelsen av legging av rørledningen skal driftsselskapet påvise at rørledningen er i overensstemmelse med gjeldende forskrifter i Norge og Frankrike.

Tillatelse til driftsstart gis av norske myndigheter, dog etter konsultasjoner med franske myndigheter for den del av rørledningen som ligger på fransk territorium og kontinentalsokkel.

Tillatelse til driftsstart av terminalen gis av franske myndigheter etter konsultasjon med norske myndigheter. Tillatelsene baseres på de regler som gjelder på det tidspunkt tillatelsen ble gitt.

Norske myndigheter har rett til fiskal måling og å gi tillatelse til utforming og drift av målesystemene på land i Frankrike etter konsultasjon med franske myndigheter.

Artikkel 11 regulerer tilsyn med rørledningen og pålegg til eierne.

Norske myndigheter har tilsynsmyndighet for hele rørledningens lengde. Nedstrøms for det sted rørledningen krysser grensen til fransk kontinentalsokkel kan tilsyn også utføres av franske myndigheter. Oppstrøms for dette punktet kan franske myndigheter anmode om at tilsyn utføres og om deltakelse i tilsynet.

Norske myndigheter kan, for hele rørledningens lengde, gi de pålegg som er nødvendige for kontrollen med at tekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige bestemmelser for bygging, legging og drift av rørledningen og bestemmelser vedrørende måling gjennomføres.

Franske myndigheter har slik myndighet for den del av rørledningen og de anlegg som ligger på fransk land- og sjøterritorium og for terminalen. Hvert lands myndigheter skal konsultere det annet lands myndigheter før pålegg gis.

Et pålegg fra norske myndigheter av betydning for rørledningens sikkerhetsnivå, krever de franske myndigheters samtykke.

Nødstopp eller andre strakstiltak kan beordres av begge lands myndigheter, unntatt på terminalen og anlegg på fransk land- og sjøterritorium, hvor norske myndigheters stoppordre må være klarert med franske myndigheter. Ethvert tiltak skal umiddelbart meddeles den annen part.

De to lands kompetente myndigheter skal søke å oppnå enighet om fremgangsmåten ved inspeksjon og innsamling av opplysninger.

Artikkel 12gjelder hva som skal skje når en norsk tillatelse utløper, oppgis eller tilbakekalles. Norske myndigheter kan da, etter konsultasjon med franske myndigheter med sikte på felles forståelse om den fremtidige bruk, tildele ny tillatelse eller kreve statsovertakelse, eventuelt beslutte nedleggelse etter at det er konsultert om mulighetene for fortsatt drift. Norske myndigheter kan, dersom de finner det hensiktsmessig og med visse begrensninger, kreve hel eller delvis fjerning av rørledningen eller iverksettelse av andre tiltak. Fjerning av terminalen kan bare kreves med de franske myndigheters samtykke.

Artikkel 13omhandler ansvar for forurensningsskade. Slik skade skal erstattes etter de alminnelige lovregler, dog skal rørledningstillatelsen inneholde regler om erstatningsansvar og forsikring eller garantistillelse for skade som måtte skje på fransk territorium eller på fransk kontinentalsokkel.

Artikkel 14viser til at skattespørsmål skal løses på grunnlag av nasjonal lov og skatteavtalen mellom de to land, spesielt seksjon II i tilleggsprotokollen til denne avtalen som regulerer beskatningen av transport av gass gjennom rørledningen. Det er videre bestemt at seksjon II i tilleggsprotokollen skal ha samme varighet som selve rørledningsavtalen (70 år) i tilfelle opphevelse av skatteavtalen før rørledningsavtalens opphør. Den ordning som er avtalt innebærer norsk eksklusiv beskatningsrett av alle norske rettighetshavere som eier eller driver transport av gass i rørledningen, inklusive terminalen på land. I den utstrekning det er franske eierandeler i det selskap som eier eller driver terminalen på land i Frankrike har Frankrike eksklusiv rett til å beskatte disse franske selskapene. Det er imidlertid da satt som betingelse at disse franske selskapene ikke har interesser i terminalen gjennom virksomhet som de driver i Norge, f.eks. som norske rettighetshavere. I sistnevnte tilfelle blir det eksklusiv norsk beskatning.

Artikkel 15pålegger den franske stat å legge forholdene til rette for uhindret transitt av gass mellom høytrykks overføringsnett.

Artikkel 16oppretter en norsk/fransk felles kommisjon som skal overvåke gjennomføringen av avtalen, unntatt beskatningsspørsmål. Kommisjonen skal møtes på begjæring av en av partene, men minst en gang i året.

Tvister som ikke kan løses bilateralt, skal etter artikkel 17løses ved voldgift, dog ikke beskatningsspørsmål. Bestemmelsen foreskriver valget av de tre voldgiftsmedlemmene, at avgjørelser tas ved simpelt flertall, at avgjørelsen er bindende for partene og om fordelingen av utgiftene.

Etter artikkel 18skal avtalen godkjennes og godkjennelsesdokumentene utveksles snarest mulig. Avtalen skal tre i kraft en måned etter mottagelse av den siste underretning om at prosedyrene er fullført. Avtalen kan kun bringes til opphør ved enighet mellom partene, dog kan hver av partene bringe den til opphør ved ensidig oppsigelse etter 70 år.