4 Romvirksomhet og samfunnsnytte

De statlige bevilgningene til romvirksomheten er begrunnet i nytteverdi for samfunnet på flere områder. Romvirksomheten er kjennetegnet ved at teknologiutvikling, brukerinteresser og strategiske hensyn inngår i nær sagt alle prosjekter, og at ringvirkningene av virksomheten ofte viser seg på flere områder både innenfor og utenfor romvirksomheten. Nærings- og handelsdepartementet har hatt et spesielt fokus på industriutvikling knyttet til romvirksomheten, noe som har vært gjennomgående siden starten på 1960-tallet.

Industriinteresser og teknologi

ESAs programmer gir norsk industri oppdrag der bedriftene kan utvikle spissteknologi. På grunn av regelen om garantert industriretur får norsk industri utviklingsoppdrag i ESA krone for krone (fratrukket administrasjonskostnader) for Norges deltakelse i ESA-programmene.

Som et ledd i den kontinuerlige evalueringen av det norske ESA-bidraget, foretar Norsk Romsenter hvert år en omfattende undersøkelse blant bedriftene som mottar ESA-kontrakter. Disse under­søkelsene viser blant annet at hver krone Norge bidrar med i ESA utløser ytterligere industrikontrakter på 4,30 kroner på det kommersielle markedet. Romindustrien omsatte for 5,4 mrd. kroner i 2004 og hadde en eksportandel på over 80 prosent.

Romvirksomheten gir betydelige ringvirkninger for norsk høyteknologisk industri. Regjeringen mener derfor at vi må styrke satsingen på romvirksomhet. Norges nye forpliktelser ved ministerrådsmøtet i ESA er et viktig ledd i å gi norske bedrifter utviklingsmuligheter innenfor avanserte teknologinisjer. Flere av våre mest tradisjonsrike industrimiljøer, blant annet i Kongsberg og Horten, får mulighet til å videreutvikle seg gjennom kontraktene i ESA.

De norskproduserte, romrelaterte varene og tjenestene er nesten utelukkende svært avanserte teknologiprodukter. Norge har blant annet verdensledende industri innen mobil satellittkommunikasjon. Denne industrien drar aktivt nytte av mulighetene innsatsen i ESA gir. Målsettingen er å bruke ESA til å utvikle navigasjonsindustrien i samme retning.

Teknologi som opprinnelig har blitt utviklet for romfartsformål, har i mange tilfeller fått anvendelse for helt andre samfunnsnyttige formål. Utviklingen av romteleskopet Hubble ga leger nye og mer effektive metoder for diagnostisering av brystkreft, mens avanserte bildebehandlingsteknikker utviklet for satellittfoto har blitt brukt til å analysere ultralydbilder. Romteknologi har også gitt oss materialer med nye og bedre egenskaper, fra isolering som tåler høye temperaturer og til ripebestandige brilleglass. Norske bedrifter bruker sine erfaringer fra rommet innen flere områder, fra medisinsk avbildning til logistikksystemer i offshorevirksomheten. Slik skaper spissteknologi som utvikles i romvirksomheten positive ringvirkninger på andre samfunnsområder.

Brukerinteresser

Norge har et stort territorium og en spredt bosetting, noe som krever effektive infrastrukturløsninger for kommunikasjon, navigasjon og informasjonsinnhenting. Satellittbaserte løsninger er ofte mer kostnadseffektive og inneholder flere muligheter enn bakkebaserte alternativer.

Miljøovervåking, ressursforvaltning, suverenitetshevdelse, værvarsling, navigasjon, kringkasting, telekommunikasjon og nødvarsling er eksempler på bruksområdene til satellittene. Deltakelsen i ESAs programmer gir ikke bare Norge tilgang til informasjonen satellittene samler inn, men også innflytelse over valg av prosjekter og dermed hvilke data som skal måles. Norge er av de landene som har størst bruksnytte av satellittene som utvikles i ESA, grunnet vår lave befolkningstetthet, vårt store areal og nordlige beliggenhet.

Norge satser sterkt på å utvikle tjenester som tilfredsstiller de spesielle behovene vi har som maritim nasjon og som forvalter av store land- og havområder. En effektiv overvåkning av nordområdene, både med tanke på ressursforvaltning, miljøovervåkning og suverenitetshevdelse, er helt avhengig av informasjon fra jordobservasjonssatellitter (f. eks. satellittbilder). Dette gjelder blant annet kontroll og overvåkning av fiskeflåten som opererer i de havområdene der Norge har forvaltningsansvar.

Jordobservasjon er også avgjørende for å få innsikt i hvordan jorda som system fungerer og for å etablere samfunnsviktige tjenester. De fleste satellittene går i bane over polene og har derfor oftere passasje og dermed bedre dekning jo nærmere polene man kommer. Sammenliknet med andre befolkede områder, er Norge derfor i en enestående situasjon. Vår nordlige beliggenhet gir oss også et unikt utgangspunkt for kostnadseffektiv nedlesing av data fra satellittene siden de ofte passerer over vårt territorium. Dette fortrinnet er utnyttet til kommersiell tjenesteyting overfor de som eier og opererer satellittene.

Værvarslingen har også gjennomgått en revolusjon siden man fikk tilgang på satellittbilder. ESA og den europeiske mellomstatlige meteorologisatellittorganisasjonen EUMETSAT har utviklet en ny generasjon meteorologisatellitter som vil gi enda sikrere data om endringene i vær og klima, med spesiell nytte for værvarsling i norske interesseområder.

Norge har fra begynnelsen av 1980-tallet deltatt i et internasjonalt program hvor satellitter brukes for å overvåke nødfrekvensene for redningstjenesten, det såkalte COSPAS/SARSAT programmet. Siden Norge har et ansvar for sjøredning på store havområder utenfor norskekysten, er satellittbasert nødvarsling et meget viktig hjelpemiddel.

En aktiv deltakelse i satellittnavigasjonsprogrammet Galileo vil skape økt sikkerhet og effektivitet innen transportsektoren og vil gi helt nye muligheter innen sektorer som krever høy nøyaktighet innen sted- og tidfesting. Som deltaker i dette programmet vil Norge arbeide for at systemet skal levere viktige navigasjonstjenester over hele landet. Deltakelsen i utviklingsprogrammet for Galileo vil gi norsk industri betydelige utviklingsoppdrag.

I utviklingsfasen er Galileo et samarbeid mellom EU og ESA. I tillegg til at Norge deltar i Galileo gjennom ESAs programmer, tas det også sikte på å delta i utviklingsprogrammet på EU-siden. Norge har bedt om forhandlinger med EU om en samarbeidsavtale om Galileo. En slik avtale vil bli forelagt Stortinget.

Forskningsinteresser

ESAs vitenskapsprogram utvikler blant annet sonder som utforsker verdensrommet, og den norske deltakelsen i ESA sikrer at norske forskningsmiljøer kan delta i prosjekter der de har spesielle interesser og kompetanse, for eksempel innen utforskning av sola og det nære verdensrom. Deltakelsen i utviklingen og driften av den internasjonale romstasjonen (ISS) sikrer at norske eksperimenter vil kunne gjennomføres på ISS. Dette gjelder planteforsøk, materialteknologi og utforskning av den øvre atmosfæren. Norges fokus på og behov innen polar-, miljø- og havforskning understøttes i betydelig grad gjennom deltakelsen i ESAs jordobservasjonsprogrammer.

De norske polarområdene er unike og svært verdifulle i forskningssammenheng. Forskere fra hele verden bruker data fra polarområdene. I tillegg er det stor interesse for atmosfæriske fenomener som nordlys, hvor norske forskere lenge har vært blant de fremste i verden. Moderne nordlysforskning er helt avhengig av instrumenter som skytes opp fra Andøya og Ny-Ålesund. En inter­nasjonal samarbeidsavtale sikrer at et stort forskermiljø har tilgang til de norske fasilitetene.

Distriktsinteresser

Norge har en geografisk fordel når det gjelder nedlesing av satellittdata og oppskyting av raketter og ballonger som studerer nordlyset. Norge har etablert satellittstasjoner i Longyearbyen og i Tromsø, samt rakettskytefelt på Andøya og i Ny-Ålesund. Romvirksomheten bidrar til attraktive, høyteknologiske arbeidsplasser i distriktene. Samtidig er bruken av satellittbaserte tjenester spesielt nødvendige for virksomhet i distriktene og nordområdene, inklusiv petroleums- og fiskerivirksomhet. En styrket deltakelse i navigasjonsprogrammene kan dessuten innebære behov for en sensorstasjon på Jan Mayen. Norsk romfartspolitikk vil i årene som kommer gi viktige bidrag til regjeringens nordområdepolitikk generelt.