8 Nærmere omtale av ESAs programmer

Den viktigste grunnen for Norges engasjement i nasjonal og internasjonal romvirksomhet har vært hensynet til industriutvikling og teknologi. Det vil også i framtida være en sentral målsetting at de statlige bevilgningene til romvirksomhet skal utløse forskning og utvikling på viktige teknologiområder. Med bakgrunn i dette var Norges deklarasjoner under ministerrådsmøtet konsentrert om programmer som innebar gode industrielle muligheter for norske bedrifter.

I de senere årene har også hensynet til norske brukerinteresser blitt viktig for romvirksomheten. Dette hensynet er gjenspeilet i de norske deklarasjonene under ministerrådsmøtet gjennom den store satsingen på jordobservasjon og navigasjon. Satellittbaserte tjenester på disse områdene blir stadig viktigere for norske offentlige og private brukere. Deltakelse i programmene på disse områdene gir en mulighet til å få innflytelse over hvilke tjenester som vil være tilgjengelige for norske brukere.

De norske deklarasjonene er strengt prioritert ut fra industrielle og brukermessige hensyn. Dette innebærer at Norge valgte ikke å deklarere deltakelse i store programmer for blant annet utvikling av nye bæreraketter (VERTA og Ariane-5 CEP). Norge deltar med en minimumsandel i programmer som utviklingen av den internasjonale romstasjonen. Tabell 8.1 viser deklarerte norske forpliktelser ved ministerrådsmøtet i Berlin i desember 2005.

Teknologiutvikling og innovasjon

GSTP (General Support Technology Programme) ble etablert for å utvikle og kvalifisere kritiske teknologier for å dekke ESAs forventede behov, men er i senere faser i stadig større grad blitt markedstilpasset i henhold til industriens egne ønsker. Flere markedsnære prosjekter er basert på industriell medfinansiering. Programmet blir i stor grad koordinert med ESAs øvrige initiativ for innovasjon og nyskaping.

En økt norsk satsing i GSTP vil gjøre det mulig å videreutvikle ledende norsk teknologi mot kommersielle markeder og gjennomføre nødvendig kvalifisering av produktene for ESAs vitenskaps- eller anvendelsesprogrammer. Omfanget av deltakelsen vil være utslagsgivende for generelle og langsiktige teknologiutviklingsaktiviteter og utvikling av brukerteknologi knyttet til jordobservasjon og navigasjon. Programaktivitetene vil bidra til å forsterke effekten av nasjonale følgeprogrammer. Norge har deklarert deltakelse i videreføringen av GSTP med 24,0 mill. euro i perioden 2006-2011.

PRODEX (Programme de développement d’expériences scientifique), er et program som er opprettet for å gi mindre medlemsland bedre muligheter til å delta med eksperimenter på ESA-satellittene. I tillegg vil deltakelsen styrke den nasjonale forskningsbruken av informasjon fra disse satellittene. Mye av deltakelsen vil være direkte knyttet til utviklingen av nødvendig teknologi og nye metoder. Norge har deklarert deltakelse på 8,0 mill. euro i perioden 2006-2010.

Satellittkommunikasjon

ARTES (Advanced Research in Telecommunications Systems) gir bedrifter mulighet til å gjennomføre aktiviteter innen system-, teknologi- og utstyrsutvikling. Målet er å styrke konkurranseevnen til europeisk industri innen satellittkommunikasjon. Arbeidsprogrammet gjennomgås derfor hvert år i nært samarbeid med europeisk industri. Kontrakter som inngås med industrien er vanligvis basert på medfinansiering.

Norge har bedrifter som er ledende innen sine nisjer på det globale markedet for satellittkommunikasjon. Det er derfor viktig at norsk industri gis mulighet til å delta i ESA-prosjektene på linje med sine konkurrenter og at de dermed kan delta i samarbeidskonstellasjoner med de store europeiske rombedriftene. Norge har deklarert deltakelse i videreføringen av ARTES på 30,0 mill. euro i perioden 2006-2012.

Satellittnavigasjon

ESA samarbeider med EU om utviklingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. ESAs aktiviteter er organisert gjennom et GNSS (Global Navigation Satellite System) Support Programme, en Galileo utviklings- og valideringsfase (In-Orbit Validation, IOV) og et nytt program kalt GNSS Evolution Programme. I disse programmene gjennomføres utvikling av teknologi og systemelementer for infrastruktur på bakken og i rommet. Den nye tilslutningen til de to siste programmene vil bli besluttet i løpet av første halvår 2006, og Norge vil da forplikte seg til å delta.

Norge deltar i GNSS Support Programme for å sikre at ytelsen for navigasjonssystemene blir best mulig i norske interesseområder. Dette kan blant annet innebære behov for utplassering av referansestasjoner på Jan Mayen og Svalbard. Norge har deklarert deltakelse i videreføringen av GNSS Support Programme med 3,0 mill. euro i perioden 2006-2008.

Norges deltakelse i utvidelsen av IOV-fasen av Galileo vil gjøre det mulig for norske aktører å sikre seg viktige utviklingsoppgaver innen systemets rom- og bakkesegment. Norge vil deklarere deltakelse i utvidelsen av Galileo IOV-fasen med 6,2 mill. euro i perioden 2006-2009.

GNSS Evolution Programme er et støtteprogram for Galileo. Programmet vil bidra til videreutviklingen av neste generasjon av det europeiske navigasjonssystemet. Norge vil deklarere deltakelse i GNSS Evolution Programme med 7,2 mill. euro i perioden 2006-2010.

Jordobservasjonsprogrammer

Jordobservasjonsinformasjon er avgjørende for å få innsikt i hvordan jorda som system fungerer og for å etablere samfunnsviktige tjenester. Hittil har vår lave deltakelse i programmene gjort at vi bare har kunnet bruke informasjon fra satellittene, men vi har hatt mindre mulighet til å påvirke valg av nye prosjekter.

Deltakelse i oppstarten av GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security) vil sikre norske brukere tilgang på viktige data for å overvåke våre havområder i nord. Norge har deklarert deltakelse på fullt nasjonalinntektsnivå med 4,1 mill. euro i GMES i perioden 2006-2008.

Deltakelse i forlengelsen av det vitenskapelige rammeprogrammet EOEP (Earth Observation Envelope Programme) vil åpne nye muligheter for betjening av satellitter fra Svalbard og vil gi Norge en sterk stilling i utforskningen av de polare områdene og av globale miljøforandringer. I tillegg vil byggingen av nye satellitter gi norsk industri krevende teknologiske oppdrag. Norge har deklarert deltakelse på fullt nasjonalinntektsnivå med 30,7 mill. euro i EOEP i perioden 2008-2016.

Romstasjon og utforsking av verdensrommet

Deltakelse i den internasjonale romstasjonen (International Space Station, ISS) er en forpliktelse som er nedfelt i en egen flernasjonal avtale som Norge har tiltrådt. Deltakelse i bygging og drift er holdt på et tidligere fastsatt minimumsnivå. Norge har deklarert deltakelse med 2,4 mill. euro i perioden 2006-2008.

Det er ønskelig at Norge deltar i ELIPS-programmet (European Programme for Life and Physical Sciences and Applications in Space) for å sikre at norske eksperimenter vil kunne gjennomføres på ISS. Dette gjelder planteforsøk, materialteknologi og utforskning av den øvre atmosfæren. Norge har deklarert deltakelse i dette programmet på et minimumsnivå med 1,5 mill. euro i perioden 2006-2009.

ESAs program for utforskning av solsystemet, Aurora, blir videreført. En av de største milepælene i dette programmet er å utvikle en ny sonde som skal utforske overflaten på naboplaneten vår, Mars. Programmet har også som mål å undersøke mulighetene for å utforske andre deler av solsystemet vårt. Norge har deklarert deltakelse lavere enn et nasjonalinntektsnivå i Aurora Core Programme med 0,5 mill. euro i perioden 2006-2009 og i Aurora ExoMars med 1,0 mill. euro i perioden 2006-2013.

Romtransport

Norge deltar i ESAs romtransportprogram for å bidra til å sikre etablerte norske utviklings- og produksjonsaktiviteter. Utviklingen av nye bæreraketter sikrer også Europas uavhengighet av andre romnasjoners ressurser på dette området og garanterer Europa en uavhengig tilgang til rommet.

ARTA (Ariane-5 Research and Technology Accompaniment Programme) er et vedlikeholdsprogram som skal sikre påliteligheten og kvaliteten for bæreraketten Ariane-5. Norsk deltakelse er nødvendig for å videreføre og sikre de norske underleveransene til den operative Ariane-5. Norge har deklarert deltakelse lavere enn et nasjonalinntektsnivå i videreføringen av ARTA med 1,7 mill. euro i perioden 2006-2011.

FLPP (Future Launchers Preparatory Programme) skal bidra til å framskaffe systemkompetanse og nødvendig teknologi for framtidige bæreraketter. Gjennom norsk deltakelse sikres posisjonering og tilpasning av norskutviklet teknologi. Norske bedrifter får dermed videreført sitt engasjement innenfor dette segmentet. Norge har deklarert deltakelse lavere enn et nasjonalinntektsnivå i videreføringen av FLPP med 2,2 mill. euro i perioden 2006-2010.

Driften av oppskytingsbasen CSG Kourou i Fransk Guyana er tilknyttet den obligatoriske kontingenten og beregnes etter en skala basert på nasjonenes produksjonsandel til Ariane-rakettene og gjennomsnittlig netto nasjonalinntekt.