2 Utviklingen av fellesskapsregelverket
Siden 1964 er det utviklet et stadig mer omfattende fellesskapsregelverk om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes. Dette regelverket har oppstått for ulike typer næringsmidler til forskjellige tider ut fra ulike formål og behov, slik at det etter hvert ble behov for en full gjennomgang.
EUs matlovsforordning sprang ut av strategiene i Hvitboken om mattrygghet, som ble lagt frem av Europakommisjonen i 2000 etter flere matvareskandaler i Europa. Hvitboken inneholdt i tillegg en rekke andre forslag til tiltak, blant annet knyttet til utvikling av regelverk og gjennomføring av offentlig kontroll. Hovedformålet med strategiene er å sikre et høyt vernenivå for menneskers helse og forbrukerinteresser når det gjelder næringsmidler, samt å sikre at det indre marked fungerer effektivt.
Med utgangspunkt i matlovsforordningen har EU, til erstatning for det tidligere regelverket, utviklet et nytt enhetlig regelverk om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll basert på helkjedeprinsippet, fra fjord og jord til bord. De fire nye hovedforordningene om næringsmiddelhygiene og kontroll trådte i kraft i EU 1. januar 2006.
Fellesskapsregelverket på området videreutvikles fortløpende. Som forutsatt av Europaparlamentet og EUs Råd ved fastsettelsen, har Europakommisjonen satt i verk en revisjonsprosess av det nye regelverket basert på medlemsstatenes erfaringer. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.