7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det nye regelverket vil føre til enkelte endringer i kravene for virksomhetene og for tilsynsmyndighetene.
Det er få nye tilsynsobjekter, men for noen av disse vil regelverket som det skal føres tilsyn med at etterleves, være noe mer omfattende.
En viktig endring er at primærprodusenter nå vil bli omfattet av hygieneregelverket. Den viktigste konsekvensen for primærprodusentene er økte krav i regelverket til dokumentasjon gjennom journalføring for alle aktiviteter som kan ha betydning for mattryggheten. Primærprodusentene gjennomfører allerede i dag en omfattende registrering av slike data gjennom ulike frivillige ordninger. De nye kravene vil derfor ikke medføre vesentlige økte byrder for disse virksomhetene.
For myndighetene medfører endringene at det på noen områder blir reduserte utgifter, mens det på andre områder blir til dels betydelige økninger.
Det nye regelverket forsterker kravene til myndighetenes kontroll og overvåking for å sikre hygienisk kvalitet og trygghet ved produksjon av skjell. Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vurdere gode løsninger for klassifisering og overvåking av skjell og hvordan kostnadene som følge av det nye regelverket kan fordeles. Kostnaden ved den økte kontrollen er med utgangspunkt i dagens antall lokaliteter og næringsstruktur anslått til om lag 20 mill. kroner årlig.
Det nye regelverket medfører økte utgifter knyttet til tilsyn med primærprodusenter, registrering av virksomheter, tilsyn med at virksomhetene innfører prosedyrer for egenkontroll basert på HACCP-prinsippene (Hazard Analysis and Critical Control Points), vurdering av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis og behov for kompetanseutvikling i forbindelse med tilsyn på nye tilsynsområder.
Det er anslått at Mattilsynets merkostnader, ut over kostnadene ved økt kontroll med produksjon av skjell, vil kunne ligge i størrelsesorden 10 mill. kroner årlig, men trolig noe høyere i startfasen på grunn av nødvendig kompetanseutvikling.
Regelverket innebærer på den annen side en mulighet for reduksjon i frekvens for tilsyn med virksomheter som skjærer ned ferskt kjøtt og fjørfekjøtt, noe som vil gi innsparing for Mattilsynet. Det nye regelverket legger videre til rette for at det kan utprøves nye måter å utøve kjøttkontroll på, som også kan medføre effektivisering. Slakterienes adgang til at de ansatte kan delta i kjøttkontrollen, vil etter næringens utsagn gi økonomisk gevinst for slakterinæringen.
Den generelle kontrollforordningen fastsetter minstesatser for hvor mye virksomhetene skal betale for offentlig kontroll med visse næringsmidler av animalsk opprinnelse og for grensekontroll av visse næringsmidler, biprodukter og fôrvarer av animalsk opprinnelse. Disse minstesatsene for gebyrer ligger på de fleste områder under de satsene som gjelder i dagens regelverk, men gebyrene for grensekontroll forventes å måtte økes som følge av kontrollforordningens krav. Den generelle kontrollforordningen fastsetter også en plikt til å innkreve gebyr fra virksomheter for oppfølgende tilsyn etter regelverksbrudd. Ut over dette fastsetter forordningen at det kan kreves inn gebyrer og avgifter for å finansiere offentlig tilsyn og kontroll. Den samlede andelen brukerfinansiering av Mattilsynet vil derfor fortsatt kunne fastsettes ut fra nasjonale prioriteringer.
Landbruks- og matdepartementet vil vurdere både kostnadsøkninger og innsparingsmuligheter for Mattilsynet som følge av det samlede nye regelverket. På bakgrunn av dette vil Landbruks- og matdepartementet fremme saken i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2008 og statsbudsjettet for 2009.