6 Vurdering

Forordningene viderefører og forsterker et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne. Regelverket fastsetter et felles grunnlag for hygienisk produksjon og kontroll av næringsmidler gjennom hele matproduksjonskjeden, fra primærprodusent til forbruker, og felles regler om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.

Generelt er det nye regelverket mer målstyrt, mindre detaljert og lettere tilgjengelig for brukerne enn det regelverket som gjelder i dag. Dette gir økt fleksibilitet for virksomhetene til å velge hensiktsmessige løsninger for å oppfylle de målrettede kravene.

De nye forordningene om næringsmiddelhygiene og kontroll har vært forhandlet samlet som en pakke sammen med EUs matlovsforordning. Det har vært en langvarig prosess å få innlemmet forordningene i EØS-avtalen. Det har ikke vært mulig å få til samtidig ikrafttredelse i Norge og EU, i tråd med EØS-avtalens intensjon. Dette skyldes i det alt vesentlige at det ble nødvendig å utvide EØS-avtalens omfang for Islands del. Forsinkelsen har medført at det norske regelverket om næringsmiddelhygiene og kontroll har blitt stadig mer ulikt tilsvarende fellesskapsregelverk. Innlemmelse av de nye forordningene i EØS-avtalen fører til at Norge igjen vil få et EØS-basert regelverk som er harmonisert med gjeldende regelverk i EU-statene, og som dermed gjennomfører Fellesskapets reviderte regler. Dette er viktig for fortsatt å sikre norske forbrukere trygge næringsmidler, for å få et enklere og mer brukervennlig regelverk, og for å tilrettelegge for samhandel innen EØS-området, herunder eksport av norsk fisk og sjømat.

For å forberede nasjonal gjennomføring har Mattilsynet gjennomført høringer på vegne av de tre departementene som har konstitusjonelt ansvar etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Hovedforordningene var på høring i 2005. De øvrige rettsaktene har vært på høring fortløpende. Flertallet av høringsinstansene, herunder de større næringsorganisasjonene, har i all hovedsak vært positive til det nye regelverket. De har særlig vært positive til at det nye regelverket gir rom for mer faglig skjønn og større fleksibilitet, og samtidig tydeliggjør virksomhetenes eget ansvar for å etterleve regelverket.

Noen høringsinstanser har rettet søkelyset på bestemmelser i det nye regelverket som kan gi problemer for utøvelse av enkelte særskilte produksjonsformer. Flere av bekymringene kan ivaretas gjennom den fleksibiliteten som ligger til grunn i regelverket.

Enkelte særskilte produksjonsformer kan likevel tenkes å møte problemer etter det nye regelverket. Disse er imidlertid også problematiske i forhold til dagens regelverk. Det nye regelverket har ingen bestemmelser som forbyr noen produksjonsformer, men det fastsetter krav til under hvilke hygieniske forhold produksjon kan drives.