1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en stortingsproposisjon om det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene for 2000. Dette er en oppfølging av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Økt kapasitet har ført til at norske sykehus nå behandler flere pasienter enn noen gang tidligere. De første resultatene fra evalueringen av innsatsstyrt finansiering (ISF) viser at utstyr og personell utnyttes stadig mer effektivt i norske sykehus. Antall brudd på ventelistegarantien har gått ned, særlig i 1998.

I vedtatt statsbudsjett for 2000 er det lagt opp til 2 pst. vekst i pasientbehandlingen fra 1999 til 2000. Under Stortingets behandling ble det reist tvil om det økonomiske grunnlaget for denne målsettingen. Bakgrunnen var informasjon om at sykehusene og fylkeskommunene ville få store underskudd for 1999.

Et flertall i Sosialkomiteen la fram følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000):

«Komiteen mener at den store forskjellen det er i sykehuseiernes og statens oppfatning av det økonomiske grunnlaget for driften av sykehusene i år 2000, tilsier at Regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen og forslag til tiltak for å styrke driften. Det sies videre at: «En fornyet vurdering av hva som skal til for å oppfylle forutsetningen om 2 prosent vekst i pasientbehandlingen fra 1999-2000, kan ikke vente til Revidert nasjonalbudsjett».

I tråd med komiteinnstillingen fattet Stortinget i denne sammenheng følgende to vedtak:

XII

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av det faktiske kostnadsnivået for sykehusdriften og ut fra dette legge fram for Stortinget en vurdering av DRG-enhetsprisene sammenholdt med faktisk kostnad for sykehusdriften»

XIII

«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som gjør statens refusjoner i forbindelse med innsatsstyrt finansiering av sykehusene mer forutsigbare for sykehusene.»

Komiteen sier videre i Budsjettinnst. S. nr. 11 (1999-2000) at:

«Siden ISF-finansieringen er et partnerskap mellom staten og fylkeskommunene, mener komiteen at det er nødvendig med nær kontakt mellom partene, Kommunenes Sentralforbund og staten, før Regjeringen fremmer forslag om enhetsprisen og andre faktorer knyttet til ISF-ordningen».

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i fylkeskommunene, med påfølgende fare for alvorlig svekket helsetjenestetilbud, ønsker regjeringen allerede nå å fremme forslag for å bedre sykehusenes økonomi. Foreløpige tall tyder på at aktivitetsveksten for 1999 er blitt høyere enn det som er varslet Stortinget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Denne proposisjonen inneholder også forslag til tilleggsbevilgninger for sluttoppgjør 1999 for innsatsstyrt finansiering og konsekvenser for utbetalingene i 2000.

I det nåværende systemet for finansiering av sykehusene, blir fylkeskommunene tilført midler både gjennom rammetilskuddet og gjennom innsatsstyrt finansiering. Sykehusenes økonomi kan derfor ikke sees isolert fra fylkeskommunenes økonomi ellers. Gjennomgangen av den økonomiske utviklingen i fylkeskommunene er derfor et sentralt element i denne stortingsproposisjonen.

Stortingsproposisjonen konsentrerer seg om tre forhold:

• For det første en vurdering av fylkeskommunens og sykehusenes ressurssituasjon. Spørsmålet om behovet for tilleggsbevilgninger i 2000 for at forutsetningen om to prosent vekst i sykehusenes pasientbehandling skal realiseres.

• For det andre en vurdering av eksisterende finansieringssystem for sykehusene, med vekt på forutsigbarhet og grad av kostnadsdekning i refusjonene.

• For det tredje spørsmålet om hvordan styring i helsetjenesten utøves, og en vurdering av enkelttiltak som kan forbedre og støtte opp om styringskvaliteten.

Grunnlaget for deler av denne stortingsproposisjonen er lagt gjennom et nært samarbeid med en referansegruppe med deltakelse av representanter fra Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene sentralt, sykehusadministrasjonene samt Kommunal- og regionaldepartementet og Finansdepartementet. Hensikten har vært å komme fram til en felles beskrivelse av situasjonen, og dermed danne et grunnlag for regjeringens forslag til tiltak i denne proposisjonen. Kontakt med de sykehusfaglige forskningsmiljøene har vært et sentralt element i samarbeidet. Forskere fra Norges Handelshøyskole, Universitetet i Oslo og SINTEF Unimed NIS Helseforskning har kartlagt sykehusenes økonomiske situasjon.